Fiskeridirektoratet har onsdag sendt Reset vedtak om delvis avslag på to av ti omsøkte tillatelser, og vil gå videre med behandling av søknaden oppad begrenset til åtte.
Reset søkte i november 2017 om ti utviklingstillatelser for en prosjektperiode på tolv år (sjøfase på seks år) for å utvikle et konsept bestående av et lukket RAS-anlegg, som består av en sirkulær flytende rammestruktur i stål, driftsplattform og 18 merder. Senteret i anlegget skal romme «fôrsiloer, vannbehandlings- og slamoppsamlingssystemer samt øvrige nødvendige fasiliteter».
Vurderes som én enhet
I sitt brev onsdag, som for øvrig er adressert til Merdslippen i Bergen, skriver Fiskeridirektoratet at anlegget til Reset er en integrert enhet, og derfor skiller seg fra konsepter som består av flere like produksjonsenheter som kan fungere adskilt.
«Etter Fiskeridirektoratets vurdering er det nærliggende å sidestille det omsøkte konseptet med «én produksjonsenhet». Også det skisserte driftsregimet forutsetter at anlegget driftes som en enhet, med kontinuerlig drift og utsett av flere generasjoner. Fiskeridirektoratet vurderer at konseptet må vurderes samlet som én enhet», heter det i vedtaksbrevet.
Ikke behov for produksjon i alle merder samtidig
Ifølge søknaden til selskapet vil den maksimalt stående biomassen av laks ved full produksjon i anlegget være cirka 7.040 tonn. Fiskeridirektoratet mener at utprøving av konseptet i «kommersiell skala» ikke innebærer at det må tildeles så stor biomasse at konstruksjonen kan testes med maksimal kapasitet.
Ifølge Reset vil det planlagte produksjonsregime få en maksimal fisketetthet på cirka 56 kg/m3. Fiskeridirektoratet mener Reset sitt anlegg kan defineres som en lukket produksjonsenhet, og dette innebærer at grensen for fisketetthet på 25 kg/m3 pr. produksjonsenhet ikke gjelder for dette anlegget.
«I et RAS-anlegg vil man, i større grad enn i åpne anlegg i sjø og gjennomstrømningsanlegg, ha kontroll på parametere av betydning for vannkvaliteten. Dette kan tale for at det vil være forsvarlig med en høyere fisketetthet enn i åpne anlegg», skriver direktoratet, og viser til at disse anleggene vil i kommersiell drift sannsynligvis være avhengig av en høy fisketetthet for at driften skal kunne være lønnsom.
Fiskeridirektoratet mener det kan være hensiktsmessig å få testet ut om det omsøkte konseptet er egnet for den biomassen anlegget skal ha i kommersiell drift, som kan tale for en tildeling av opp mot 7.040 tonn MTB.
«Etter Fiskeridirektoratets vurdering vil det imidlertid ikke være behov for produksjon/høy fisketetthet i samtlige merder samtidig for å prøve ut om konseptet egner seg for en høy fiksetetthet.»
Fordi sjøfasen skal vare i seks år av totalt den 12 år lange prosjektperioden, skriver direktoratet:
«Fiskeridirektoratet antar at det først vil være helt mot slutten av prosjektperioden at biomassen eventuelt vil være bygget opp til det anlegget er dimensjonert for. Etter Fiskeridirektoratets vurdering taler dette for at biomassen i anlegget kan begrenses noe uten at dette går ut over den teknologiske uttestingen i den dominerende delen av prosjektperiode.»
1,5 milliarder kroner
Prosjektet har en investeringskostnad på på nærmere 1,5 milliarder kroner, og er oppjustert fra den opprinnelige søknaden, hvor kostnaden var satt til 965 millioner kroner.
Ifølge Reset er de nye postene som har kommet til i det andre budsjettet «…poster som burde vært med i den opprinnelige investeringskostnaden, men som grunnet en hektisk innspurt i søknadsprosessen ikke kom med. Investeringskostnaden, som lå til grunn for budsjettet, var rett og slett ikke godt nok gjennomarbeidet/kvalitetssikret.»
Fiskeridirektoratet stiller seg kritisk til at det i det nye budsjettet er lagt til noen kostnadselementer som ikke er tilknyttet teknologiutviklingen i prosjektet, og skriver «…eksempel innredning av kontorer, lugarer, treningsrom, spiserom, lagerrom bad og felles oppholdsrom. Videre vurderer Fiskeridirektoratet at for eksempel solenergianlegg har lite å gjøre med det akvakulturtekniske», men legger samtidig til at det dette er mindre kostnadsposter som er av liten betydning for den totale investeringssummen.
Fiskeridirektoratet mener at det omsøkte prosjektet har en høy vanskelighetsgrad og at det er snakk svært betydelige investeringer.
«Fiskeridirektoratet har foretatt en helhetsvurdering hvor det særlig er lagt vekt på at de tekniske elementene i konseptet henger tett sammen med den biomassen anlegget designes for og at det skal gis en tilstrekkelig økonomisk risikoavlastning til at prosjektet kan gjennomføres. Etter Fiskeridirektoratets vurdering vil en tildeling av åtte utviklingstillatelser være tilstrekkelig for en teknisk utprøving av konseptet, samtidig som dette vil gi en tilstrekkelig økonomisk risikoavlastning til prosjektet», heter det avslutningsvis.
Vedtaket kan påklages.
