Morten (82) er forbannet og oppgitt over treg saksbehandling hos Mattilsynet: – Det største hinderet til aktiv næringsutvikling

Siden 2015 har Gaia Salmon jobbet med å få etablert et landbasert oppdrettsanlegg for laks på Helgeland. Eier og styremedlem Morten Bjørkan mener treg saksbehandling ved Mattilsynets hovedkontor hindrer selskapet i å komme i gang, og han har flere ganger bedt fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik om hjelp.

– Jeg er ingen forhåpninger om noe hjelp fra han, men jeg ble så forbannet, at jeg sendte en ny henvendelse, sier Morten Bjørkan til iLaks om bakgrunnen for at han i september igjen tok kontakt med fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i forbindelse med en klagesak som har ligget nesten et år ved Mattilsynets hovedkontor.

Bjørkan har et fargerikt språk når han beskriver hvor lei han er av å vente på en avklaring rundt en klage fra Nova Sea, som det lokale Mattilsynet avviste og sendte til endelig behandling ved Mattilsynets hovedkontor. Men mer om det senere.

Også livet til Bjørkan har vært fargerikt så langt. Han har seilt på de sju hav, han har tatt over en slipp på Grønland og vært engasjert i dyrking av skjell for å nevne noe. Han jobbet på 70-tallet ved Jernverket, men ga seg etter sju år. I et portrettintervju med Rana Blad forklarer Bjørkan hvorfor han sluttet på Jernverket: – Det ble så jækla mye rutiner, jeg ble så lei! Og ifølge Rana Blad, rastløs som han var, så han seg om etter nye muligheter. Det endte med at han kjøpte Hemnes Mekaniske Verksted i 1981, som han i dag fortsatt er daglig leder ved. Eller som han sier til iLaks:

– Iallfall på papiret.

Ifølge Morten Bjørkan skal sønnen Even overta Hemnes Mekaniske Verksted. Sønnen er for øvrig også en av eierne i Gaia Salmon. Det samme er søsknene Bjarne og Anja. I tillegg har de fått SkaMik-sjef Geir Skarstad på eiersiden.

Nabooppdretter klaget
Det er nettopp den nevnte rastløsheten, som antakelig gjør at Morten Bjørkan ikke er spesielt fornøyd med saksbehandlingstiden hos Mattilsynet. La oss spole litt tilbake for å se hva som har skjedd fram til i dag.

I fjor sommer fikk Gaia Salmon klarsignal fra både Mattilsynet Helgeland og Fylkesmannen i Nordland til å produsere 7.200 tonn laks årlig på land på Galtneset i Træna. Vedtaket var etterlengtet fordi selskapet tidligere hadde fått avslag på å etablere seg i Leirfjord kommune etter mye frem og tilbake. Dette fordi anlegget som var søkt etablert der, var innenfor grensene av den nasjonale laksefjorden Vefsnfjorden.

Med tillatelsene på plass i Træna, trodde selskapet nå at et mangeårig slit endelig hadde gitt resultater, og at de kunne starte jakten på investorer. Men kort tid etter at tillatelsene var på plass, klaget Nova Sea på vedtaket fra Mattilsynet Helgeland. Nova Sea drifter sjølokaliteten Rensøya N utenfor Træna, som er cirka 3,8 kilometer fra der Gaia Salmon planlegger å etablere sitt anlegg. I et brev datert 19. januar i år, som iLaks har fått tilgang på, går det fram at Mattilsynet Helgeland avviste klagen, som deretter ble oversendt til Mattilsynets hovedkontor for endelig behandling. Nova Sea skal ifølge Mattilsynet ikke ha hatt innsigelser eller merknader under kommunale høringsrunder. En klage kom altså først da Mattilsynet Helgeland hadde fattet vedtak i saken vedrørende Gaia Salmon.

I klagen, som altså ble avvist av Mattilsynet Helgeland, har Nova Sea anført tre ting. Nova Sea mener det ikke er samsvar mellom oppgitt dybde for vannavløp og vanninntak i søknad, kart og risikovurdering, og at Mattilsynet Helgeland derfor ikke har tatt med de riktige opplysningene i deres vurdering. Videre anfører Nova Sea at Mattilsynet har fremsatt krav om at hvis avstanden til Rensøya N blir mindre enn fem kilometer, så må avløpsvannet desinfiseres eller anlegget må regelmessig brakklegges. Dette betyr igjen at selv med en avstand på mindre enn fem kilometer så kan avløpsvann fra anlegget slippes rett i sjø, kun med en utfiltrering av organisk materiale, ifølge Nova Sea. Med den teknologien som er tilgjengelig for tiden er det nesten umulig å sikre tilstrekkelig desinfisering av utløpsvannet fra et Gaia Salmons anlegg, mener Nova Sea. Til sist har Nova Sea anført at det i risikovurderingen knyttet til smittefare ikke er tatt inn viktige vurderinger knyttet til smittefare for omkringliggende anlegg.

iLaks har forsøkt å få en kommentar om klagen fra Nova Sea, men har så langt ikke fått svar.

Saken fortsetter under bildet.

Støtte av tidligere ordfører
Men det var i forbindelse med at klagesaken ble oversendt sentralt, at Morten Bjørkan og Gaia Salmon virkelig ble frustrert. I mars i år fikk selskapet beskjed fra det lokale Mattilsynet på Helgeland, som da hadde vært i kontakt med hovedkontoret, at det kunne ta opptil et år før saken er behandlet. Grunnen: Lite ressurser på kontoret.

Det fikk Morten Bjørkan til å reagere, som den 26. mars kontaktet Nærings- og fiskeridepartementet i håp om å få hjelp. Han ba departementet om å «pushe på» Mattilsynet sentralt, og mente at et ekstra år med saksbehandling var uheldig for selskapet, og ville gjøre det vanskelig å skaffe investorer. Også daværende ordfører Per Pedersen (KrF), som under årets kommunevalg måtte overlate ordførerkjedet til Jan Helge Andersen (Ap), ba i begynnelsen av april i et brev til departementet om fortgang i prosessen. Pedersen mente det var uforståelig at det var et års behandlingstid på klagesaker.

«Det er trist hvis dette skal ende med at Gaia Salmon trekker seg fra arbeidet som følge av sendrektighet i et statlig tilsynsorgan», skriver Pedersen i sitt brev til departementet.

«Vi har bare for få hender og for mange oppgaver»
Etter dette var det kontakt mellom departementet og Mattilsynets hovedkontor, viser dokumenter som iLaks har fått tilgang på. I en e-post fra departementet til Mattilsynet, spurte førstnevnte den 8. april om det har vært dialog mellom Gaia Salmon og Mattilsynet om saksbehandlingstiden, og om Mattilsynet finner grunn og rom til å prioritere saken til Gaia Salmon, gitt hvor viktig den angivelig er for næringsutvikling på Træna. 10. april purret departementet på svar. Samme dag svarte rådgiver og jurist ved Mattilsynets hovedkontor, Solveig Bjørnerud Khan, at de har forståelse for at Gaia Salmon er i en vanskelig situasjon. Hun skriver videre at Mattilsynet nøye vurderer rekkefølgen på prioriteringen av sakene, men legger til:

«…vi har bare for få hender og for mange oppgaver til å få gjort sakene unna raskere enn vi gjør», skriver Khan.

Ifølge Khan var det på dette tidspunktet fire saker på listen som liknet på Gaia Salmon sin, der nabooppdretter har klaget på godkjenning og tillatelser noen andre har fått. I tillegg lå det ifølge Khan fire saker der klager var naturvern-og miljøvernorganisasjoner.

Mener Mattilsynet er næringsfiendtlig
Deretter gikk det et brev fra Mattilsynet til Gaia Salmon den 16. april, der det ble opplyst om at et svar på klagesaken kunne forventes innen 1. september. Selv om den antatte saksbehandlingstiden altså ble redusert, var ikke Bjørkan fornøyd, som i et brev datert 24. april til fiskeri- og havbruksavdelingen i departementet retten sterk skyts mot Mattilsynet.

I brevet skriver Bjørkan at det er stort forvaltningsproblem at ikke det lokale Mattilsynet, som avviste klagen, ikke kan ta en endelig avgjørelse.

«Slik forvaltningen fremstår i dag så er Mattilsynet det største hinderet til aktiv næringsutvikling», skriver Bjørkan, som mener det hele fremstår som direkte næringsfiendtlig.

«Det er med undring at vi opplever at sentralt Mattilsyn skal inn å detaljstyre lokalt Mattilsyn og går inn og overprøver den lokale kompetanse», heter det videre i brevet.

I brevet trekker Bjørkan også fram det tidligere omtalte avslaget i Leifjord kommune, som et eksempel på at Mattilsynet sentralt er næringsfiendtlig.

«Dette skapte også store forsinkelser og kostnader for vårt prosjekt. Vi håper at departementet kan hjelpe oss med å få fortgang i saken, da økt lakseproduksjon er en ønsket politisk retning, men det ser ikke ut til at denne strategien er delt av Mattilsynet sentralt, da de ser ut til å være det største hinderet til aktiv næringsutvikling», skriver Bjørkan avslutningsvis i brevet.

9. mai svarte departementet følgende på henvendelsen fra Gaia Salmon:

«Vi anbefaler Gaia Salmon AS å gå i dialog om prioritering med Mattilsynets hovedkontor. Alle argumenter om hvorfor dette er presserende, bør fremføres for Mattilsynet, som har helhetsbildet av sakene de skal behandle og prioritere. Vi anser Mattilsynet som best egnet til å prioritere egne saker, siden de kjenner helhetsbildet best. Departementet ser samtidig at prioriteringen kan ha uheldige utslag for Gaia Salmon AS. Vi vil generelt følge opp saksbehandlingstid i klagesaker ved vår styring av Mattilsynet, ettersom lang saksbehandlingstid er en uønsket situasjon.»

Avgjøres snart
23. september skrev Bjørkan en ny e-post til departementet, der han igjen ba fiskeri- og sjømatministeren om hjelp. Kommunikasjonssjef i Nærings- og fiskeridepartementet, Martine Røiseland, skriver i en e-post til iLaks at svaret Bjørkan fikk i mai fra departementet fortsatt gjelder, men at han vil få svar også på den nye henvendelsen.

Dagen etter, den 24. september, sendte Mattilsynets hovedkontor en e-post til Bjørkan. Her skriver de at det er forsinkelse i klagesaksbehandlingen på grunn av ferieavvikling, og at en annen hastesak går foran i prioriteringen. Mattilsynet understreker imidlertid at også klagesaken vedrørende etablering på Træna er prioritert.

I en e-post til iLaks opplyser Mattilsynet om at et svar på klagen kan være nært forestående.

– Vi har stor forståelse for at klager opplever at saksbehandlingstiden er for lang. Mattilsynets hovedkontor har svært mange og krevende klagesaker, og begrensete ressurser. Vi må derfor prioritere de sakene som haster mest først. Denne saken er imidlertid prioritert fra vår side, og vi er nå godt i gang med saksbehandlingen. Vi forventer å kunne gi et svar om ikke så lenge, skriver Bjarne Bjørshol, seniorrådgiver, seksjon fiskehelse og fiskevelferd ved Mattilsynets hovedkontor.

Røiseland skriver at også departementet har blitt orientert om at Mattilsynet prioriterer saken til Gaia Salmon.

170 millioner kroner
Morten Bjørkan sier til iLaks at hvis klagen ikke blir tatt til følge, vil selskapet gå i gang med jobben med å skaffe penger til anlegget, som er beregnet til å koste rundt 170 millioner kroner.

– Vi har vært i kontakt med en danske, som gjerne vil inn i prosjektet, men vi må se på hva vi må ofre med ulike investorer, sier Bjørkan til iLaks, og understreker at det ikke er snakk om lokale investorer.

Han sier også den lokale banken har vært skeptisk til å støtte prosjektet.

– Banken her er jo redd for å støtte landbaserte prosjekter da de ser mange har tapt mye penger på det.

Ifølge Bjørkan er Gaia Salmons anlegg billigere sammenliknet med andre anlegg med tilsvarende produksjonsvolum.

– Vi vil bygge det litt annerledes, som gjør det forholdsvis rimelig. Rammene er i galvanisert stål, og karene, som er 100 ganger 10 meter, er i aluminium. Det er er fire gjennomstrømmingskar i hver etasje, totalt tre etasjer, forklarer Bjørkan, som hevder de ligger under sjøbaserte kostnader i sine kalkyler.

– Men hvorfor skal nettopp dere lykkes med å tjene penger på landbasert oppdrett av laks?

– Det er ikke en garanti for noe, men vi prøver å gjøre så godt vi kan, avslutter Bjørkan.