AKVA group-gründer høster nye erfaringer.
Jeg har i hele mitt liv jobbet med nyskapning og innovasjon. Tidligere har jeg jobbet 27 år i AKVA group, først som serviceingeniør, så som teknisk sjef og deretter i 22 år som øverste leder – fra et selskap med tre ansatte til å være et stort internasjonalt børsnotert konsern. Etter dette bygde jeg opp og ledet selskapet Green Mountain fra eneste ansatte til nå Norges ledende og et av Skandinavias ledende datasenterselskap. Selskapet leverer samfunns- og virksomhetskritisk infrastruktur alt fra offentlig virksomhet, bank, globale IT-aktører og globale industrikonsern. For to år siden valgte jeg på ny å komme tilbake til oppdrettsnæringen. Etter flere års utviklingsarbeid etablerte min bror, min far og jeg selskapet Aqua Robotics AS i 2017 – jeg gikk på ny inn i rollen for å utvikle et selskap fra «ingenting» annet enn en god ide, til å bli en viktig leverandør i oppdrettsbransjen.
Vår ambisjon er å sikre gode forhold for fisken (glad fisk) i merdene ved å sikre at nota alltid er ren – «alltid ren not». Vi har utviklet HALO-systemet, et robotisert system for å holde oppdrettsnota ren ved å børste hele nota flere ganger per dag, hele året. Fordelene er mange for våre kunder – og viktigst av alt for fisken. Å gå fra «høyenergi» rengjøring til «lavenergi» er en av de viktige fordelene – HALO-systemet bruker kun to prosent av energien per år i forhold til energien som benyttes for ordinær undervannsspyling – mer enn 30 tonn CO2 spares per merd hvert eneste år.
Innovasjon er krevende, dette er noe vi kan mye om, vi har gjort det mange ganger. Det er krevende teknisk, det krever mye kunnskap, det kreves fullt fokus, det kreves mye av teamet, det kreves lange dager, det kreves tid, tålmodighet og utholdenhet – i sum betyr alt dette at det også er krevende økonomisk. Husk å multiplisere kostnadsoverslaget med π (pi=3,14) eller mer – innovatører og nyskapere er alltid optimister. Det er ofte kun en hårsbredd mellom suksess og fiasko – evnen til utholdenhet er ikke sjelden den faktoren som til slutt blir avgjørende.
Nå i 2019 har vi HALO-systemet i stabil drift og vi sikrer «alltid ren not». Vegen for å komme i mål er som regel mer kronglete enn man tror, slik har det vært også denne gangen – men nå er vi endelig der! I 2017 trodde vi at vi var klar til lansering av HALO–systemet, etter hvert viste det seg at en del viktige forhold måtte løses før systemet var klart:
- Overgang til batteridrift med induktiv lading
Opprinnelig hadde vi energitilførsel til systemet via strømkabel, dette viste seg ikke å være egnet fordi det var utfordringer med at kabelen hektet seg fast i annet utstyr i nota (skjul mv.) og dermed hindret stabil drift. Vi besluttet at vi måtte bygge systemet om til å benytte batteridrift med kontaktløs lading (induksjon). Dette er ikke så trivielt som det kanskje høres ut, uansett dette ble gjort med suksess i løpet av fem måneder.
- Bort fra tau – bruk av bånd
Vi benyttet spesialtau som var beregnet på vinsjing, men det viste seg fort at tau ikke hadde nødvendig levetid. Flere tusen vinsjdrag per dag medfører stor tauslitasje – og, da vi økte tautykkelsen ble levetiden faktisk redusert!
Beslutningen om å bygge om til bruk av bånd var krevende, men nødvendig. Båndene rulles pent inn og ut på en spole – det blir tilnærmet ingen slitasje på båndene. Nye fire måneder gikk med før dette var på plass.
- Varme sommerdager
Som de fleste husker var fjorårets sommer svært varm, og vi har hatt noen svært varme dager også i sommer. I fjor førte dette til at både HALO-Roboten og ladestasjonen ble for varm innvendig og dermed stoppa hele systemet opp på varme dager. Vi ble nødt til å bygge om systemet slik at vi kunne bruke sjøen til å kjøle ned systemet – dette ble gjort ved å maskinere en del komponenter i sjøvannsbestandig aluminium i stedet for plastmaterialer. Vannkjøling ble en suksess og etter enda noen måneder var problemet løst.
- Børstetrykk mot not
Børstesystemet vi har bygd er basert på at rullende børster (børstevalser) skal presses mot nota på en slik måte at børstebustene går gjennom nota. Dette må til for at nota skal bli ren på begge sider (både innsida og utsida). Det tok en del tid før vi fant ut at trykket mot nota ikke var slik vi hadde beregnet og forutsatt. Feil i formelverket ble oppdaget – nottrykket var kun på 1/4 av det nødvendige. Dette ble løst etter mye testing, bygging av testtank, testrigg og en rekke utfordringer spesielt med å få vingesystemet som skaper trykket til å fungere etter hensikten.
Selv om vi måtte gjennomføre de endringene som beskrevet ovenfor, og flere andre, så fikk vi positive tilbakemeldinger fra våre brukere. Nøtene ble holdt rene, det var ikke nødvendig med spyling. «Dere må øke stabiliteten til systemet», «stå på», «fortsett arbeidet», «vi har tillit til dere» var tilbakemeldingene. Nå, etter to år med hardt arbeid og en rekke løste utfordringer har vi endelig fått stabil drift på HALO-robotene. Oppdrettsnøtene holdes rene hver dag, og det er godlyd å høre fra kundene.
Beskrivelsen av ovenfor er kanskje for detaljert for noen, og selv om dette gjelder oss – så tror likevel det er en nokså typisk beskrivelse av en innovasjon og nyskapingsprosess. Ting tar tid, det oppstår problemer og utfordringer underveis, disse må løses, måten en løser utfordringene på er avgjørende –viktig at det er seriøst og ryddig. Dette koster penger. Til slutt gjennom hardt arbeid og innsats over tid fra et godt og dedikert team så kommer man i mål… så er det bare resten som gjenstår!
