Bendik Fyhn Terjesen, Innovation Manager i Cermaq Global, mener varierende vekst på postsmolten etter utsett i sjø kan skyldes CO2 i RAS-anlegget.
Det var under årets Pathos Forum i Ålesund at Terjesen snakket om postsmolt og RAS-anlegg.
Først trakk han frem fordeler ved postsmoltproduksjon: Økt overlevelse hos fisken, reduserte lusekostnader på grunn av kortere eksponering i sjø, bruk av færre lokaliteter og økt slaktevolum.
– Med stor og varierende størrelse på settefisken kan man «bygge bro» over perioder hvor fisken ikke kan settes ut, og dermed kan oppdretteren bedre utnytte MTB, sa Terjesen.
Men Terjesen var rask med å understreke at det ikke bare er fordeler med postsmolt.
– Bildet er mer nyansert, og kanskje er det lurest å fortsette med den nydelige lille krabaten, sa Terjesen.
Varierende vekst
Han sa at erfaringene viste at det var varierende vekst etter sjøutsett med postsmolt.
– I noen tilfeller er det bedre, andre ganger likt, mens noen ganger er det dårlige tilvekst etter sjøutsett, sa Terjesen, og mente det kunne være flere årsaker til den varierende veksten.
– Manglende sjøvannstoleranse hos postsmolten, høy kondisjonsfaktor i RAS-fasen kan gi mindre fôrinntak-stimuli en stund etter utsett, og dårlig vannkvalitet i RAS-anlegget kan være noen grunner, sa Terjesen.
– Bytt ut vannet i karene oftere, oppfordret Terjesen.
Vil ha økt fokus på CO2 i RAS
Men spesielt trakk han fram at det måtte bli økt fokus på CO2 i alle landbaserte anlegg, inkludert RAS.
– Er høy CO2 i RAS årsaken til varierende suksess med postsmolt? Nye resultater, fra to uavhengige forskningsinstitusjoner viser at all CO2 virker negativt inn på vekst hos laksen, sa Terjesen.
Han sa også at forbedret partikkelhåndtering stod sentralt i RAS.
– Dårlig partikkelhåndtering har resultert i mange negative hendelser. Utvikling av strømningsmodeller for hele anlegget, ikke bare i fiskekarene, kan hjelpe til å avdekke problemområder. Dette er noe RAS-leverandørene bør kunne dokumentere.
Han mente det og var viktig at oppdrettere respekterer de de grensene anlegget har når det kommer til fôring, og at man belaster ut fra produksjonsplanen.
– Ikke fôr over grensen, sa Terjesen, og la til avslutningsvis:
– Selv ikke verdens beste RAS-anlegg klarer mer enn hva det er dimensjonert for.