2019 er blitt utropt til «Villaksens år». Det ser ikke ut til å komme den til gode.
Villaksen har til og med fått sin egen hjemmeside, villaks2019.no. Og her står det følgende:
«Lakse-organisasjonene for Atlanterhavet (NASCO) og Stillehavet (NPAFC) har vedtatt at 2019 skal være det internasjonale året for laksen. Dette skal foregå gjennom å fremme internasjonalt samarbeid om forvaltning og forskning. Miljødirektoratet ønsket en større satsing også nasjonalt, og har derfor gitt Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver økonomisk støtte til å ta initiativ og koordinere aktiviteter i løpet av Villaksens år i Norge. Villaksens år i Norge skal ha fokus den fantastiske villaksen og dens rolle i nordmenns liv. Både fiskere og folk som aldri har tatt i en fisk er målgruppen for villaksens år, og vi håper å nå flest mulig av Norges befolkning gjennom en rekke arrangement i hele landet.»
Sårbar bestand
Det er såvisst en fantastisk ressurs. Laksen er vakker, myteomspunnet, sterk og sølvblank. Godt smaker den også.
Et overveldende flertall av verdens villaks finner en i Stillehavet. Her er biomassen både stor og sterk, ikke minst siden over en tredjedel av den avles frem i klekkerier. Eller rømming, som vi sier her hjemme.
Men bestanden i Europa har vært i tilbakegang de siste tiårene. Som en funksjon av dette, har mange valgt å legge bort fluestengene. Fiskeriet preges av forgubbing. 60.000 mennesker ventes å løse avgift for retten til å fiske anadrom laksefisk i år.
Det er for lite.
Rekruttering
For tiltakene som duoen Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Norske Lakseelver har mottatt økonomisk støtte for hjelper ikke villaksen, men derimot fiskere og elveeiere.
På kalenderen til villaks2019.no er de planlagte aktiviteter kunngjort. Her kan en registrere at det er en særlig tyngde på fluebinderkurs, kurs i fluekasting, kurs i fluefiske, sjøørretfiske, kombinert lakse- og ørretfiske, casting og bruk av fluefiskestang og fluebindekveld.
En kan, uten å ta munnen for full, hevde at det i overveiende grad er rekruttering av nye fiskere og økt fakturering for elveeierne som synes å være det primære fokus her. Så kan en, på den annen side, bemerke at det muligens ikke er i villaksens interesse med flere fluefiskere langs elvebreddene, når gytemoden storlaks til sommeren vender hjem for å formere seg. Ja, en kan vel sågar si at fiske på en sårbar ressurs er en del av problemet, når villaksbestanden har gått tilbake de siste tiårene.
Finansiere
Så kan en også lufte problemstillingen om det egentlig bør være statens oppgave å finansiere rekruttering til NJFF og elveeierne i Norske Lakseelver. Kanskje staten heller burde finansiere organisasjoner og aktiviteter som legger til rette for å styrke laksebestanden.
Ikke minst i år, i villaksens år.
