Den siste uken har flere medier påstått at Mattilsynet legger seg paddeflat for kritikk fra oppdrettsnæringen. At vi knebler egne ansatte. Stemmer det?
I Mattilsynet følger vi «Etiske retningslinjer for statstjenesten», som sier at statsansatte har den samme grunnleggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger. Dette gjelder også for ytringer som har direkte tilknytning til virksomheten den statsansatte arbeider i.
Retningslinjene er tydelig på at av hensyn til samfunnets behov for innsyn og for å sikre en åpen og informert debatt, er det viktig at statsansatte gis mulighet til å formidle et kritisk og kompetent perspektiv i det offentlige ordskiftet.
Dette er prinsipper som også gjelder for oss i Mattilsynet. Og: Det er dette som er blant våre interne rutiner. Våre rutiner tilsier at en meningsbrytning på nasjonalt nivå ivaretas av hovedkontoret. Når Klassekampen påstår at vi ilegger ansatte munnkurv, står dette for deres regning. Nå overskygger debatten om munnkurv en langt viktigere diskusjon: Utfordringer i oppdrettsnæringen.
Hva har Mattilsynet egentlig sagt?
Bakgrunnen for påstandene om munnkurv, er at en av våre dyktige inspektører har snakket om nettopp utfordringer i oppdrettsnæringen til sin egen lokalavis, Tidens Krav. Anledningen var et foredrag på et lokalt museum.
Svarene i intervjuet var ikke et forsøk på å slå alarm om oppdrettsnæringen på vegne av Mattilsynet. Tidens Krav refererte ikke til dette som et utspill fra Mattilsynet, slik det kunne forstås da bransjenettstedet iLaks.no brukte sitater fra intervjuet. Dét perspektivet synes vi har forsvunnet i debatten som startet i media i etterkant av foredraget. Dette ble til noe som det ikke var ment å være.
Når en ansatt i Mattilsynet uttaler seg som privatperson, kan noen selvsagt bli usikre på hva Mattilsynet faktisk mener. Er dette en uttalelse fra privatpersonen eller fra Mattilsynet? Vi skjønner det. Men vi tror likevel Sjømat Norge og Sjømatbedriftene er klar over hvilke standpunkter Mattilsynet har.
Vi valgte likevel å tydeliggjøre roller og standpunkt til iLaks.no, der vi pekte på at det er politikerne – og ikke Mattilsynet – som bestemmer hvilket risikonivå som skal legges til grunn for vekst i oppdrettsnæringen. Det er disse rammene vi har fått i forvaltningen vår. Regjeringen har lagt til grunn at veksten i oppdrettsnæringen skal være bærekraftig.
Er noen i tvil om hva vi mener?
Vår forvaltning er kunnskapsbasert. Vi skjuler ikke hva vi mener – og vurderingene våre styres ikke av andre. Politikere, næring og befolkning, skal vite hva Mattilsynet mener. Hva vi mener, kommer blant annet fram i årsrapporten vår. Der skriver vi at velferden hos fisk er svekket, at dødeligheten er for høy og at oppdrettsnæringen har utfordringer med fiskehelsen.
Rollen vår
At Mattilsynets ståsted i ulike faglige spørsmål diskuteres, skulle bare mangle. Det er helt nødvendig for samfunnet. I en så stor organisasjon som Mattilsynet vil det også alltid være forskjellige meninger. Det tror jeg alle kan ha forståelse for.
Mattilsynet fører tilsyn etter regelverket som til enhver tid gjelder. Våre inspektører legger ikke personlige holdninger til grunn og de holder seg innenfor de politiske føringene som gjelder.
Blir den viktigste debatten overskygget?
Alle statsansatte må balansere sin grunnleggende ytringsfrihet med lojalitet til arbeidsgiver, og dette er et av dilemmaene en tilsynsansatt står i. Ytringsfrihet for egne meninger, lojalitet til rammene.
Lojalitet til rammene våre betyr ikke at ansatte bringes til taushet. Det blir altfor enkelt å påstå. Når medier fortolker svarene de får, eller ikke får, fra oss som et resultat av munnkurv, bidrar dette kanskje til å kneble en viktigere debatt? For hva betyr egentlig det vi skriver i årsrapporten vår? Jo, sykdoms- og velferdssituasjonene i oppdrettsnæringen er fortsatt utfordrende. Vi blir derfor overrasket når næringen angriper en inspektør som peker på utfordringer, fremfor å diskutere de faktiske utfordringene.
