Nå mener duoen det er på tide at alger løftes frem på linje med andre anerkjente fôringredienser.
Nederlandske Corbion er et over hundre år gammelt selskap, og springer ut av sukkerraffinering. Hovedproduktet er mikroalgelipider for fôrmarkedet. Corbion produserer mange produkter fra sukker, og AlgaPrime er flaggskipproduktet for fiskefôrmarkedet.
– Vårt største algeprodukt er AlgaPrime, et omega-3-rikt produkt, sier Marc den Hartog til iLaks. Han er Executive Vice President of Innovation Platforms i Corbion, og er basert i Amsterdam.
– For et par år siden ble jeg engasjert i lakseoppdrett. Ved siden av AlgaPrime har vi også diverse fôringredienser innen fjærfeproduksjon.
350.000 tonn
Corbion er hoffleverandør av algeråstoff til fôrprodusenten BioMar.
– BioMar har produsert cirka 350.000 tonn fôr over de siste to årene som inneholder AlgaPrime. Norge er det største markedet for det, men vi er også inne i Skottland, Chile, og andre markeder. Vi ser god aksept på adoptering av alger som fôringrediens. Vi er også inne i kjæledyr og fjærfe, men den store muligheten ligger i laks. Og det er også derfor vi går inn i dette segmentet. Vi er en industriskala-produsent. Vi er ikke bare her for å lage industri bygget på fermentering, men bygge industri i stor skala.
Produksjonen skjer i en særegen prosess.
– Vi starter med mikroalger som er et naturlig råstoff, og plasserer dem i store tanker for fermentering, hvor vi fôrer dem med rørsukker. Hvorfor? fordi det er et råstoff som er tilgjengelig, det er ikke genmanipulert, og er på linje med andre produkter i Corbion som er store sukkerkonsumenter, forteller den Hartog. – Algene konsumerer sukkeret og konverterer det inn i biomasse og omega-3-rik olje. Fra der tørker vi det, til et pulver, og frakter det i big bags inn til fôrfabrikkene.
Industriell skala
Prosessen er ikke ulik naturens egen.
– Det interessante med algene er, det er ikke unikt, i naturen blir dette konsumert av plankton og krill som spises av ansjos som igjen blir konsumert av villaks. Vi hopper bare over trinnene for å finne omega-3 i naturen, og fôrer det direkte til laksen. Vi har produsert AlgaPrime i industriell skala siden 2016.
– Jeg kommer fra industrien for vegetabilske oljer, og det var nærliggende for meg å jobbe med oljer og fettsyrer. Det er noe jeg er vant med. Dette er ganske rett frem: Du må lage en jacuzzi til algene, du må blåse inn mye luft. Algene tar sukkermolekylene og bruker dem som drivstoff til å bygge cellestrukturer, med lipider som største komponent, fortsetter den Hartog.
På det viset konverterer de sukker inn til fett, ikke ulikt hva folk gjør hvert bidige år i desember.
Glimrende resultater
BioMar er storfornøyde med det de ser av algeproteinet.
– Vi bruker det i oppskrifter med mange andre råstoff, og vi ser glimrende resultater fra AlgaPrime, sier Erik Gracey, bærekraftanalytiker i storkunden BioMar.
Blant kundene som har tatt i bruk algeråstoffet i fiskefôr er blant annet Lerøy Seafood Group og Kvarøy Fiskeoppdrett.
– Dette er et svar på knapphet av omega-3 fra fiskeolje. Vi mener alger gir en ny matkilde til laks uten å legge press på livet i havet. Men vi er ikke her for å erstatte fiskeolje, presiserer han.
Prispremie
Corbion ser ingen praktiske begrensninger på produksjonen. Sukker er ingen reell mangelvare.
– Algeråstoffet handles med en prispremie relativt til fiskeolje. Hvor stor er denne?
– Vi kom inn i oppdrett for tre år siden med storskala produksjon Det var et bevisst valg for å gjøre AlgaPrime konkurransedyktig med hensyn til pris. Gapet mellom fiskeolje og AlgaPrime blir mindre. Vi tror vi kan ytterligere redusere det gapet, slik at flere kan bruke dette råstoffet, sier den Hartog.
– AlgaPrime er ikke en gimmick. Når en kunde ønsker dette produktet, bruker vi det fra en til fem prosent innblanding i fôret. Hvis det ikke var tilgjengelig i den skala vil det ikke være aktuelt for BioMar, sier Gracey.
– Det kan ikke sees uten filosofien som oppdretterne har. BioMar er flinke til å finne nye dietter til laksen, supplerer den Hartog.
Funksjonelt
– Den viktigste energikilde i fôret er vegetabilsk olje. Vi ser på alger som et funksjonelt råstoff med en energi bonus, fortsetter Gracey.
– Har dere kjørt blindtester på smak?
– Vi har har produsert en null FIFO-fisk, og servert konseptfisk med høyt innhold av alger – og den smakte deilig, sier Gracey.
Han avviser at fish-eat-fish-problemstillingen eller at laksen skal være vegetarianer er noe tema for dem.
– Målet til AlgaPrime er ikke å erstatte 100 prosent av fiskeoljen – det er et supplement. BioMar har ikke et syn på om laksen skal være vegetarianer eller ikke. Vårt mål er å produsere robust og sunn fisk, som ender opp som et foretrukket sjømatprodukt for kundene våre.
– Gitt en vesentlig økt fremtidig etterspørsel; kan dere skalere opp produksjonen?
– Generelt tar capex-planer 12 måneder. Vi har allerede muligheter for å tilby det til det norske markedet, om ikke hele markedet, sier den Hartog, og lar det skinne gjennom at de har betydelig ledig kapasitet.
Blant sukkerplantasjer i Brasil
– Den store industriskalafabrikken vår ligger i Brasil, noen få timer fra Sao Paolo. Den ligger midt inne blant sukkerplantasjer. Vi er i et område som ikke er tilknyttet diskusjonen om avskoging, som soya, som produseres lengre nord.
Fabrikken og sukkerplantasjene ligger da også langt unna regnskogen i Amazonas.
– Det samme gjelder diskusjonen om genmanipulering. Algearten vi bruker er helt uten genmanipulering. Vi har ingenting å skjule. Vi vil vise hvordan vi produserer dette, sier den Hartog.
Corbion omsetter for om lag en milliard euro årlig, er notert på Amsterdam-børsen og eier «omtrent et dusin fabrikker».
– Vi er listet i Nederland, men vi opererer globalt. Jeg vil si vi er et mellomstort selskap, med nær 2.000 mennesker ansatt. Vi er store nok til at en ikke trenger å bestille sine egne blyanter, men små nok til å være fleksible.
Redskap
Han er lei av å se alger bli plassert i en bås for ikke-industrialiserte fôringredienser.
– Noe jeg er overrasket over; jeg ser i intervjuer om «novel ingredisener» hvor de sier det blir interessant å se hvordan de vil skalere opp. Vi har solgt millioner av kilo etter tre år. Sammen med BioMar har vi et samarbeid i fiskefôr, vi selger produkter til supermarkeder i statene. La oss slutte å kalle det «novel», og heller kalle det et av de nye redskapene i verktøykassen. Alger har bevist det, ikke bare for laks. Men det kan også hjelpe laksen på flere vis, herunder også å tilby pigmenter.
– Er Corbion et biotechselskap?
– I dette tilfellet er det mer industriell fermenterings scale up, hvor vi vil utvikle det til sitt nye potensial. Som selskap bruker vi moderne bioteknologi i andre segmenter, men i denne sammenheng er det mer å oppskalere naturen i en ny industriell setting.
Det ruller en innovasjonsbølge over lakseoppdrettsektoren. Høye laksepriser, som en funksjon av produksjonsfrys, gir incentiver til å tenke nytt – finansiert av historisk høy kontantstrøm. Som stadig påpekt under den pågående North Atlantic Seafood Conference, er Norge i så måte ansett som en techonology hub. En viktig del av innovasjonen skjer i fiskefôr.
– Generelt tror jeg fôrsektoren har et felles mål om å øke andelen råvarer fra lavere trofiske arter, og råvarer som ikke konkurrerer med humankonsum fôrkilder, ved blant annet bakterier, insekter og alger. BioMar og Corbion har vist at dette kan være en suksess med AlgaPrime, men søket vil fortsette. Insekter er en spennende utvikling, men slik jeg forstår produseres det globalt kun 6.000 tonn insektfôr, og det er ikke nok for en betydelig rolle i foreløpig, sier Gracey.
– Hvordan vil dere vurdere algeråstoff relativt til for eksempel krill?
– Det er ganske forskjellige råstoff, jeg føler det er feil å sammenligne den. Begge hentes fra lavere trofiske råmaterialer, men de har så forskjellige egenskaper at jeg føler det er feil å sammenligne dem, avslutter Gracey.
