70 kystordførere ber Vedum stanse forslaget om økt verdifastsettelse på oppdrettskonsesjoner

– Vi advarer mot å vedta ny politikk.

Det går fram av en henvendelse fra organisasjonen nettverk for fjord- og kystkommuner, NFKK, til finansministeren. Organisasjonen er tverrpolitisk og har 70 kystkommuner fra Nordkapp til Lindesnes som medlemmer.

NFKK sier i sin uttalelse til finansministeren at en bærekraftig utvikling av naturbaserte næringer, som lakseoppdrett, er særlig avhengig av tilrettelegging og aksept i mange perifere lokalsamfunn og vertskommunene på kysten.

– Hele forslaget om ny verdifastsettelse på oppdrettskonsesjoner, beheftes med mye usikkerhet om konsekvenser og likebehandling. Dermed må dette utredes nærmere, sier Ole L. Haugen, styreleder i NFKK.

I budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV støttes forslaget om å likestille oppdrettskonsesjoner gitt før og etter 1998. Samtidig har formueskatten generelt blitt skjerpet. Skattesatsen øker til 0,95 prosent på formuer over 17 millioner og til 1,1 prosent på formuer over 20 millioner kroner. Videre blir verdisettingen på aksjer økt fra 50-75 prosent, og skattesatsen på utbytte blir økt.

– Den foreslåtte endringen kommer på en tid hvor lønnsomheten i næringen er svekket med økte produksjonskostnader og innføring av andre særskatter, sier Haugen i følge NFKK.

Ordfører Aina Nilsen i Hadsel kommune sier i en kommentar til vol.no at hun helhjertet har støttet et lignende uttalelsen fra Vesterålen interkommunale politiske råd.

– Lokalt vil dette slå svært negativt ut for Nordlaks, som er en svært viktig hjørnesteinsbedrift i Hadsel. Det vil også slå forskjellig ut for bedriftene i Vesterålen og Nordland, noe som er svært uheldig, understreker Nilsen i følge avisa.

Ordføreren i Bø ble landskjent i sin kamp mot formuesskatt og lokket med lavere skatt i Vesterålskommunen, der Ola Braansas meldte flyting. Han støtter kravet fra NFKK melder   VOL.

– Det neste som kommer er formuesskatt på kvoter og hvitfisk. Dette er en trussel mot kysten, og jeg er da redd for at flere lokale vurderer å selge eller flytte til utlandet. Dette er ikke god distriktspolitikk, sier Høyre-ordføreren Sture Pedersen.

Immateriell eiendel
Oppdrettskonsesjoner er å betrakte som immaterielle eiendeler eller immaterielle rettigheter. Slike finnes det mange andre typer av innen næringslivet og på private hender. Ofte kan det også knyttes store merverdier til dette, uten at det er bokført og/eller blir skattlagt.

Dersom man nå skal innføre et nytt og eget prinsipp for oppdrettskonsesjoner, så må det primært skje samtidig med at andre immaterielle verdier underlegges samme behandling.

– Det er på ingen måte gitt at verdien på en konsesjon er lik verdiene på den andre, ref. ulike budstørrelser, alt etter geografisk tilhørighet, eller m.a.o. produksjonsområde. Herav må det også understrekes risikoen for fallende verdi ift. sist kjente auksjonsrunde som følge av nedtrekk i produksjonsrettighetene jamfør rød sone, sier Haugen.

I Hurdalsplattformen påpekes nettopp viktigheten av havbruksnæringen innen både matproduksjon verdiskaping, og det skrives: Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter.

Det gjøres også et poeng av at det skal stimuleres til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft.

– Da må havbruksnæringen ha rammer til å utvikles. Vi advarer derfor mot å vedta ny politikk på begrenset kunnskapsgrunnlag, avslutter Ole L. Haugen, styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner i sin uttalelse.