Under Sjømatdagene på Hell, ble et utvalg fikeripolitiske talspersoner fra forskjellige partier, inklusiv Fiskeriminister Per Sandberg, spurt om hva som ville være viktige saker for Norsk fiskerinæringen i valgåret 2017.
Ikke overraskende var produksjonsregulerende tiltak i oppdrettsnæringen,
Og stor er vi og større skal vi bli.
Nå er det dog en gang slik at de store verdiskapningene vi har i fiskerinæringen, først er reelle verdier når våre varer er solgt og betalt. Til det trenger vi alle de markedene vi har og kan få. Sikker markedsadgang er derfor helt essensielt for at dette skal bli en suksess.
Overraskende var ikke markedsadgang fra våre fremste fiskeripolitikere nevnt med ett ord.
I en politisk verden der proteksjonisme har kommet opp som hett tema, ikke minst fra USA nye president, trusler om å skrote handelsavtaler, hjemlig diskusjon om Norges EØS-avtale, våre utfordringer mot lukkede markeder (Russland), handelsregulerende tiltak (Kina) etc, etc, så burde våre politikere fremfor noen ha dette høyt på sin agenda.
Det er ikke lenge siden oppdrettsnæringen virkelig fikk lide for «dumpingsbeskyldninger» både i USA og ikke minst EU (vårt største marked).
Sikker markedsadgang er helt avgjørende for om vi som liten nasjon, og global gigant på fiskerier, skal lykkes og ha videre vekst.
Krav om gode handelsavtaler laterale og bilaterale er noe som må skapes politisk. Er de på plass, så skal vi som markedsaktører sørge for at vår suksessnæring skal forbli en suksessnæring.
Derfor: Hvorfor hadde ikke en eneste av politikerene på Laksedagene dette som et viktig politisk tema? Regner man med at dette er noe næringen selv skal ordne? Eller er man så naiv at man tror «det ordner seg nok».
Jeg bare spør.
