25.000 dør av antibiotikaresistens årlig

Nyheter
557

Antibiotikaresistens har de siste ti-tjue årene seilt opp som en av de største helseutfordringene i vår tid.
Bare i EU/EØS-området døde anslagsvis 25.000 personer av antibiotikaresistens årlig, melder NTB.

Mandag overleverte et ekspertutvalg anbefalinger til helseminister Bent Høie (H) og representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet om hva myndighetene bør gjøre for å bekjempe resistensproblematikken, som utfordrer både landbruket, fiskerisektoren og miljø og helse.

Å hindre at folk, dyr og fisk blir syke, er en av åtte hovedanbefalinger fra utvalget. I dette spiller økt bruk av vaksine en viktig rolle, mener utvalgsleder Martin Steinbakk.

– I dag blir for eksempel eldre og syke anbefalt å ta den årlige influensavaksinen, mens helsepersonell i liten grad tar det. Hvis flere vaksinerer seg, så vil færre bli syke, og det vil redusere antallet som går til legen og ber om antibiotika, sier Steinbakk.

Mer bruk av vaksiner i dyrebesetninger og i havbruksnæringen må til av samme grunn.

I Norge går 85 prosent av antibiotikumet som brukes, til mennesker. Norge ligger langt lavere enn mange andre land, men utvalget mener myndighetene må jobbe for å få forbruket enda lavere.

– Jeg vil også oppfordre hver og en av oss til å stole på legen og akseptere det hvis han eller hun mener vi ikke trenger antibiotika. Mange leger opplever et for stort press om å skrive ut antibiotika i dag, sier helseminister Bent Høie til NTB.

Når det gjelder antibiotikaresistens i landbruket er, mener utvalget at situasjonen er god sammenlignet med mange andre land. Utvalgsmedlemmene bekymrer seg imidlertid for fjørfebransjen (kylling og kalkun).

– Norsk fjærfekjøtt er ofte kontaminert med E.coli-bakterie som er resistent mot enkelte typer bredspektret antibiotika. Foreløpig er det ikke påvist at de resistente bakteriene i fjærfekjøttet kan gi sykdom, men de kan øke risikoen for infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier, advares det mot i rapporten.

Utvalget sier også det er viktig at strukturendringer i norsk husdyrproduksjon utredes nøye for å hindre at endringene fører til at infeksjonssykdommer og antibiotikaresistens øker.

På den annen side bruker norsk fiskeoppdrett bruker ekstremt lite antibiotika. I 2013 brukte norske oppdrettere drøyt 900 kilo antibiotika, mens Norge totalt brukte 6,2 tonn. Fiskeoppdrett er betydelig større enn kjøttproduksjonen i Norge.