Offshoreoppdrett byr på enorme muligheter – men også stor risiko. Blár mener havbruk til havs må utvikles med samme sikkerhetskultur som olje- og gassnæringen.
– En viktig ting å huske på er at man skal operere i de vanskelige forholdene man finner ute til havs, sier teknologidirektør i Blár, Tord Ludvigsen, til iLaks.
– Det er dårlig vær, høye bølger og krevende operasjonelle forhold. Man skal kunne ta ut fisk, frakte den, behandle den. Vi ønsker alle å ha helårsdrift, men det vil være spesielt vanskelig i vintermånedene. Man må ha respekt for naturkreftene, fortsetter han.
– Må testes med fisk i anlegget
Blár er et norsk teknologiselskap som utvikler løsninger for havbruk til havs og står bak Octopus-designet – en oppjekkbar plattform med nedtrekkbare merder.
Ludvigsen mener det er avgjørende at konseptene testes under realistiske forhold – med fisk i anlegget – før de tas langt til havs.
Teknologidirektør i Blár, Tord Ludvigsen. Foto: Blár– Man burde startet på en lavere signifikant bølgehøyde (HS) og gradvis skalert oppover. For eksempel begynne i et fjordbasseng med HS på seks meter, så til kystsiden med HS på åtte, og deretter videre ut til HS opp mot 14.
Han advarer mot at ensidig teknologiutvikling kan i verste fall føre til systemisk svikt.
– La oss si at man lager veldig mange av samme typen enhet i et område. Det kan gå fint i noen år, men så kommer en 50-årsstorm. Da kan man risikere en katastrofal systemsvikt i alle anleggene.
Ensidighet i teknologiutviklingen kan bli en hemsko for hele næringen, mener Ludvigsen.
– Vi tenker at det er en fare med dagens melding for at man kun tilrettelegger for de store aktørene, mens man glemmer teknologisk mangfold. Det er viktig at man har et parallelt løp i teknologiutviklingen, slik at man kommer raskere i mål med velfungerende konsepter, sier han.
Les også: SalMar: – Havbruk til havs vil være umulig dersom staten tilbyr det verste av begge verdener
Lærdommer fra Nordsjøen
Dag Øyvind Meling, administrerende direktør og medgründer i Blár, har lang fartstid fra olje- og gassnæringen – blant annet som direktør i National Oilwell Varco Norge. Han mener havbruk til havs må lære av offshore-industrien.
– Ved å gradvis oppskalere vil man ha bedre kontroll når man kommer helt offshore, og er mer klar over utfordringene der ute. Det handler ikke bare om fisk og utstyr, men også om folkene som skal jobbe der. Det er samme tilnærming man har hatt i offshore olje og gass, og det kan vi lære mye av.
Dag Øyvind Meling, daglig leder i Blár. Foto: Leif Kjetil Skjæveland)Meling peker på at trinnvis testing gir bedre beslutningsgrunnlag.
– Denne måten å teste på gjør at man får verifisert konseptet i full skala opp mot en gradvis oppjustering av produksjonsvolumet. Hvis disse enhetene skal opp i en størrelse på kanskje 30.000 tonn, så er det snakk om store masser.
Han advarer mot å bare tenke på ting som kan gå galt. Man må også tenke på hva man gjør når det går galt.
– Systematisk risiko handler om å definere de kritiske forholdene og risikofaktorene. For eksempel samler noen konsepter all biomassen i én enhet, men da risikerer man at hele operasjonen faller hvis noe går galt. Hvis man derimot separerer produksjonen og skaper en segregert struktur, så splitter man risikoen.
– Autonomi må være utgangspunktet
Meling mener det er på tide å stille samme krav til sikkerhet og autonomi i havbruk som i olje og gass.
– De av oss som kommer fra Nordsjøen vet dette med autonomi i driften – å ikke ha folk involvert i hovedprosessene. I Nordsjøen ville man aldri tillatt noen å gå fra en rigg og ned i havbassenget, med mindre det er noe helt spesielt. Hvorfor skal det være helt spesielle regler for oppdrett, når det drives i samme farvann?
Han mener forskriften må legge til rette for automatisert og fjernstyrt drift.
– Man må designe hele infrastrukturen og den daglige driften slik at det i utgangspunktet aldri er mennesker involvert i den direkte håndteringen av utstyret.
