Tetting av budsjettsprekker, næringsutvikling, bygging av sykehjem og sparing til uforutsette avgifter og trangere tider. Landets havbrukskommuner har ulike planer for bruk av midlene fra Havbruksfondet.
Denne uken betalte Fiskeridirektoratet ut 2,7 milliarder kroner fra Havbruksfondet til kommuner og fylkeskommuner.
Havbruksfondet består av 80 prosent av det staten har tjent på å selge vekst i oppdrettstillatelser til selskap som oppfyller en rekke miljømessige krav. Dette har foregått gjennom både søknad og auksjon.
iLaks har har tatt en liten gjennomgang av forskjellige lokalaviser for å se hva pengene skal brukes til. Fullstendig utbetalingsliste for kommunene finner du her.
103 millioner kroner
Aller mest får Frøya i Trøndelag med nesten 103 millioner kroner – dette takket være SalMar. Nabokommunen Hitra får 61,5 millioner kroner, skriver lokalavisen Hitra-Frøya.
De symbolske sjekkene ble tirsdag overrakt ordførerne i kommunene av stortingsrepresentant André Skjelstad (V).
– Dette beløpet viser hvor betydningsfult det er å legge til rette for næringa. Dette får dere for det gode arbeidet kommunen har gjort, og ikke minst for det arbeidet næringa har gjort og fått til av resultat, sa Skjelstad.
Formannskapet i Hitra kommune mener pengene bør brukes til noe som gir varige verdier, og vedtok seks prinsipper for bruken av pengene, skriver Hitra-Frøya.
Trøndelag mest
Trøndelag fikk mest fra Havbruksfondet.
Flatanger kommune fikk 35 millioner kroner, og rådmann Rune Strøm anbefaler at 20 millioner skal gå til å redusere låneopptak på investeringer, skriver Namdalsavisa.
Nærøy kommune fikk 67 millioner kroner, og alt er inntil videre gått inn på disposisjonskontoen.
– Vi har bra med investeringsplaner, og vi satser i stor grad på sjøfinansiering. Da vil vi bruke av havbruksmillionene. Men vi har altså ingen planer om å bruke av dem på ordinær drift, sier rådmann Helge Thorsen til Namdalsavisa.
Også rådmann Roy Harald Ottesen i Vikna, som fikk 43 millioner kroner, sier pengene skal brukes til investeringer og ikke på drift. Derfor settes pengene også inn på disposisjonsfondet.
– Kan kommunen unngå å ta opp 40 millioner i lån ved heller å bruke av egne midler, vil det redusere årlige driftsutgifter med millionbeløp, sier han.
Kakefester
Brønnøy kommune i Nordland fikk 18 millioner kroner, og lokalavisen skriver at oppdretterne kom til rådhuset med kake.
– Dette er en bra dag for Brønnøy kommune og en bra dag for oppdretterne som holder på lokalt, sier Arnfinn Torgnes i Havbrukssenteret til Brønnøysunds Avis.
Torgnes mener kommunen bør fortsette å vektlegge næringen.
– Når man tenker på olje tenker man satsing på penger. Det samme gjør man når det gjelder havbruk. De pengene oppdretterne bidrar med for å øke produksjonen til næringen, kommer de kommunene som legger til rette for oppdrett til gode. Det gjør næringen til en lovende inntektskilde for kommunen. og forhåpentligvis noe som Brønnøy kommune vil satse videre på i framtiden.
Ordfører i Brønnøy, Johnny Hanssen (Ap) sier pengene er «kjærkomne midler».
– Vi ønsker å ha frihet til å drive næringsutvikling og legge til rette for at veksten fortsetter lokalt. Nå ser vi at det er overforbruk på enkelte områder, og det er rett og slett behov for flere tjenester i kommunen. Laksepengene kommer godt med for å holde tjenestenivået oppe på et godt nivå.
-Det viser at nitid jobbing opp mot både departement og regjering gjør at kommunene får sin andel av veksten og verdiene som skapes ute i lokalsamfunnene, fortsetter Hanssen.
Det var Rødøy med 30 millioner kroner og Dønna med 24 millioner kroner som fikk mest av kommunene på Helgeland. Dønna kommune vedtok tirsdag at fem millioner kroner av disse skal inn på et utviklingsfond, skriver Helgelands Blad.
En annen plass det var kakefest var på rådhuset til Austevoll kommune i Hordaland. Kommunen har 21 aktive oppdrettskonsesjoner, og fikk 39 millioner kroner, skriver Marsteinen.
– Dette er et eksempel på en ordning som fungerer i praksis, sa ordfører Morten Storebø (H) under et møte med representanter fra Troland Lakseoppdrett, Lerøy Sjøtroll og Austevoll Melaks.
Nytt sykehjem
Mest i Rogaland fikk Finnøy kommune med drøyt 45,8 millioner kroner, skriver Stavanger Aftenblad.
– Visst er det stort, sa en glad ordfører Henrik Halleland (KrF) da han fikk «sjekken» overrakt fra stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H).
Halleland sier de kommer til å drive en ansvarlig budsjettpolitikk i kommunen.
– Vi har riktignok planer om å bygge et nytt sykehjem på Judaberg, sier Halleland.
Ut av ROBEK
Askvoll kommune fikk 18 millioner kroner fra Havbruksfondet, og tre av disse skal brukes til å tette en budsjettsprekk, skriver Firda.
– Vi skal være glade for at dette skjer sammen med den overraskende utbetalingen fra Havbruksfondet. Det var ikke meningen å bruke av de pengene, men det viser seg at det er i praksis det vi gjør her, sa rådmann Håkon Loftheim under et kommunestyremøte.
Steigen kommune som huser Cermaq fikk 31,5 millioner kroner. Pengene skal brukes til å få kommunen uten av den økonomiske svartelisten ROBEK.
– Sett dem på fond
Konserndirektør næring i Sparebank 1 SMN , Vegard Helland, er klar på hvordan kommunene bør forvalte pengene fra Havbruksfondet.
– Jeg mener det ligger i navnet hva pengene bør brukes til: sett dem på fond og bruk avkastninga til næringsutvikling, sier han til Namdalsavisa.
Han skjønner godt kommunene lar seg friste til å få budsjetter i balanse og investere i kommunale bygg, men mener det er kortsiktig tenking.
– Kommunene bør se til hvordan staten bruker oljepengene til å bygge opp oljefondet og bruke av avkastningen, sier han.
