Yersiniose er i ferd med å bli et alvorlig problem for laksenæringen. Nå deltar 20
settefiskanlegg i et forskningsprosjekt på bruk av miljø-DNA for å overvåke bakterien.
Det melder forskningsskribent Ingebjørg Hestvik i en pressemelding til iLaks. Sykdommen er også kjent som rødmunnsyke, og kan føre til betydelige tap med en dødelighet på opp mot 30 prosent.
– Ved å bruke miljø-DNA kan vi få et bilde av smittetrykket i vannet. Slik kan vi følge hele fiskegruppen i stedet for å teste enkelte individer, sier Hans-Arne Berg Frantzen, som er masterstudent ved Nord Universitet og ansatt i ACD Pharma.
– 2023 var et toppår for yersiniose, med det høyeste antall utbrudd siden 2012. Alt tyder på at 2024 vil bli enda verre, fortsetter han.
Bryter ut når fisken blir stresset
Selv om yersiniose er en ferskvannsbakterie som trives best ved forholdsvis høye temperaturer, opplever oppdrettere at sykdommen kan bryte ut hos laksen etter at den er satt ut i sjø. Noe av årsaken kan være at bakterien ligger latent i fisken fra smoltfasen, og bryter ut når fisken opplever stress og miljøskifte.
– Problemet oppstår gjerne i fasen når fisken flyttes fra ferskvann til sjø. Ved flytting blir fisken stresset, og fisk som er bærere av bakterien vil kunne utvikle sykdommen. Spesielt om dette skjer om sommeren, sier førsteamanuensis Hetron M. Munang’andu ved Nord Universitet.
Hetron M. Munang’andu ved Nord universitet. Prosjektet er et samarbeid mellom universitetet, og bioteknologiselskapene ACD Pharmaog Patogen. Foto: Hans-Arne Berg Frantzen
Et annet kritisk punkt er når fisken skal avluses. Veterinærinstituttet har nylig påvist at laks med latent infeksjon av yersiniose kan skille ut store mengder bakterier når de utsettes for termisk avlusning. Bakterien blir oppkonsentrert i behandlingskammeret, og fisken blir utsatt for både stress og fysiske skader.
En rekke risikofaktorer
– Avlusing innebærer en stor risiko. Men det avhenger mye av hva som har skjedd før
avlusningen, sier Frantzen.
Fisken utsettes for en rekke risikofaktorer før den kommer i sjøen, som sortering, flytting, vaksinering og transport. Også biofiltre i anlegget kan utgjøre en risiko, ettersom det kan huse bakterier som skilles ut av infisert fisk.
– Sykdomsrisikoen kan håndteres med forskjellige tiltak, og vi vil se på ulike framgangsmåter. Så langt ser vi at miljø-DNA virker lovende. Så blir spørsmålet hvordan vi skal håndtere det i det praktiske liv, sier Frantzen.
Tester vaksinert fisk
Laboratorieselskapet PatoGen er samarbeidspartner i prosjektet. Salgssjef Stian Lernes sier de er glade for å kunne bidra til det de mener er viktig forskning:
– Miljø-DNA er en metode der man finner genetisk materiale som organismer skiller ut i miljøet gjennom urin, avføring og hudceller. Ved å samle prøver fra omgivelsene og konsentrere materialet ved hjelp av filtre kan man analysere DNA-et for å overvåke tilstedeværelsen av bestemte organismer, som for eksempel bakterier, forklarer Lernes.
Mikroorganismer som bakterier vil kunne oppdages med vannprøver, uten at man trenger å stresse eller avlive fisken.
– En ting jeg vil teste er om vaksinert fisk fortsetter å slippe ut bakterier når den blir stresset. Det kan ha stor betydning om oppdretter setter sammen fisk fra flere smoltgrupper, for eksempel en gruppe som er vaksinert og en som ikke er vaksinert, sier Frantzen. Illustrasjonsfoto: Kjartan Aa Berge– Vi må bli bedre på biosikkerhet, og vi må bli bedre fort. Vi har en situasjon med stadig mer lakselus. I dag er halvparten av alle injeksjonsvaksiner mot yersinia – en god indikasjon på at det er et økende problem, sier Frantzen.
Ikke-dødelig diagnostikk
Arbeidet til Frantzen vil være den første studien som bruker miljø-DNA for å identifisere kritiske smittepunkter. Han trekker også fram vaksinering og bruk av bakteriofager (verts-spesifikke virus som angriper bakterien) som viktige våpen mot sykdommen.
– Yersinia ruckeri (et annet navn på yersiniose, journ.anm) er en sykdom som passerer litt under radaren for de fleste. Men det er en sykdom som gir redusert fiskevelferd og økt dødelighet for laks i oppdrett. Det er også et godt eksempel på at samarbeid mellom Nord Universitet og næringen bidrar til å øke kompetansen til begge. En fin bonus av prosjektet er at vi får validert en tidsbesparende, ikke-dødelig diagnostikk, sier Øyvind Kileng, seniorforsker i ACD Pharma.
Forskerne er svært fornøyde med at så mange som 20 settefiskanlegg deltar i prosjektet.
– Vi ved Nord universitet er veldig glade for å kunne bidra til å løse problemer i næringen. Både gjennom utdanning og gjennom å ta i bruk ny teknologi, sier Munang’Andu.
