Etter vannkraftutbyggingen i Altaelva på 80-tallet har det gått jevnt utforbakke med villaksen i Sautso. Sautso ligger lengst opp mot demningen, og det er naturlig at laksen som gyter på dette valdet får endrede forhold til det verre. Andre vald lengre nede i elva kan oppleve det motsatte. Det er akkurat det som skjer i Alta. Dessverre var det Sautso, verdens kanskje mest kjente laksevald som ble ødelagt.
Rista i Sautso stanser all vandring av laks, enten den er vill eller rømt fra et oppdrettsanlegg. Forskjellen på disse to er at den ville laksen stopper på fødestedet sitt som ligger nedenfor rista. Oppdrettslaksen derimot vet ikke hvor den ble født, og leter dermed etter denne plassen. Slik vil den hele tiden lengre opp, og blir til slutt stående å stange mot denne rista. Slik samles stort sett all oppdrettslaks i Altaelva akkurat der.
I et slikt lys er det jo ikke merkelig at all fisken en får når en fisker akkurat der er oppdrettslaks? Tar en i tillegg med at Sautsolaksen på det nærmeste er utrydda, så faller jo lyset enda klarere inn. Dermed kan en godt si at jo høyere prosentmessig innslag av oppdrettslaks en får under utfiskingen, jo dårligere står det til med villaksen. Akkurat dette viser også forskningen. Det går dårligere og dårligere med Sautsolaksen. Når det er slik at verdens største og antatt kraftigste villaksegener ikke klarer å håndtere konsekvensene av vannkraftutbyggingen, kan en da forvente at oppdrettslaksen og dens gener skal klare det? Åpenbart ikke, og det tror jeg selv de som fiska oppdrettslaks i Sautso meget godt vet. Å hevde at det er oppdrettsnæringa som ødelegger Sautsolaksen faller i tillegg på sin egen urimelighet.
Det er åpenbart riktig å fiske ut oppdrettslaksen, og at den mest effektive måten å gjøre det på er å fiske nettopp bak rista i Sautso. Lengre nede finnes det jo ikke oppdrettslaks av betydning. Drivtellinger i Sautso etter prøve/uttaksfiske har tidligere vist at fiskerne tar ut det meste. I 2010 var det igjen en eneste oppdrettshunn og noen få små hanner etter at uttaksfisket i Sautso var unnagjort.
Om det er 10 000 lakser som får gyte i Altaelva etter at sportsfiskerne har tatt sitt, så er innslaget oppdrettslaks i elva likevel svært langt under tiltaksgrensene som er satt. Når en i tillegg vet at ikke engang villakseyngelen i Sautso overlever, så er det ikke mye igjen av trusselen fra de få oppdrettslaksene som har overlevd til gyting.
Dette er altså fakta i saken, og ingen bagatellisering om noen skulle tro det. Avslutningsvis er det viktig at alle parter holder tunga rett i munnen, og ikke faller for slike lettvinte påstander som i den senere tid er fremkommet. Vi som til dagen jobber i og for oppdrettsnæringa står på hele tiden for å unngå rømminger, og vi forventer faktisk av forskningsmiljøene og oss selv at vi sammen skal klare dette. I mellomtiden har vi påtatt oss ansvaret for å rydde i elvene, men for at vi skal få gjort dette arbeidet på en skikkelig og effektiv måte, så trenger vi fakta om innslaget av oppdrettslaks, og ikke misledende oppslag som vi så i NRK Nordnytt siste uka.
