På Veterinærinstituttet sine nettsider vedrørende et prosjekt om termisk avlusning som nå pågår, og som er delfinansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF), og ledet av Randi Nygård Grøntvedt fra Veterinærinstituttet, kan man lese følgende:
«Termisk avlusning er en av mange nye ikke-medikamentelle metoder som er under utvikling. Nye metoder mot lus må ha en god nok effekt og må ikke medføre dårlig velferd hos fisk. Et prosjekt som ledes av Veterinærinstituttet i samarbeid med flere oppdrettsselskap og Ocea AS skal nå dokumentere fiskevelferd og effekt mot lus ved bruk av denne nye metoden.»
«I en internasjonal studie fra 1981 ble det av Elliot med flere vist at laksefisk er i stand til å tåle 30 – 34 C for en kortere periode. En antar at lakselusas øvre toleransegrense ligger på lignende nivå, men lusas størrelse gjør at den tåler slike temperaturer dårligere enn laks. Dette støttes både av Brunsvik og medarbeidere ved Gildeskål forskningsstasjon i et arbeid fra 1996 initiert av Trond Helge Skogland, og av Oceas egne funn. Kolbjørn Tvedt i Micromann oppdaget sammen med Ocea effekten av temperert vann mot lus, og de har videre samarbeidet om utviklingen av maskinen «Thermolicer»».
Nå vet jeg ikke hvem som har skrevet dette. Men som oppfinner av metoden med termisk avlusning kan jeg nesten ikke tro det jeg leser. Jeg blir både forbauset og opprørt over at Veterinærinstituttet kan være så useriøse. Det virker som om de forsøker å unngå å nevne resultatene fra Gildeskål Forsøksstasjon, samt forsøker å omgå fakta ved å bruke høyst uklare formuleringer.
For det første: Det skrives at termisk avlusning er en ny metode, og under utvikling. Det er den absolutt ikke. Metoden ble utviklet på Gildeskål Forsøksstasjon på midten/slutten av 1990-tallet. Resultatene fra en rekke omfattende forsøk tilknyttet to større prosjekt er beskrevet i to rapporter som Veterinærinstituttet og Ocea har. Både avlusningseffekter og velferd hos fisk er undersøkt og beskrevet i rapportene. Hvorfor henviser ikke Veterinærinstituttet til disse rapportene og angir resultater fra dem på sine nettsider? Man må jo stille spørsmål ved om Veterinærinstituttet bevisst forsøker å skjule forskningen som allerede er gjort på og med metoden. Også på FHF sine nettsider er det gitt en beskrivelse av metoden og prosjektet, men heller ikke her er rapportene fra Gildeskål Forsøksstasjon oppgitt under referanser. Blant annet så kjenner Olav Breck fra Marine Harvest, og som inngår i ressursgruppen for lakselus i FHF, både til metoden og resultatene fra Gildeskål Forsøksstasjon siden jeg hadde kontakt med han om dette da han jobbet i Hydro Seafood. Også andre personer i Hydro Seafood var informert om metoden.
For det andre: Hypotesen bak forsøkene på Gildeskål Forsøksstasjon var at siden lakselus var en mye mindre organisme enn laks så ville den trolig tåle en midlertidig og moderat oppvarming mye dårligere enn laks. Forsøkene ble derfor initiert for å undersøke denne hypotesen. At lakselus tålte oppvarmingen dårligere enn laks var derfor ikke noe vi tilfeldigvis oppdaget underveis, men det var dette som var utgangspunktet for forsøkene, og avlusningsmetoden. Dette er også nevnt i en av rapportene fra Gildeskål Forsøksstasjon.
For det tredje: Hvorfor blir Kolbjørn Tvedt og Ocea blandet inn i oppfinnelsen av avlusningsmetoden? Jeg har i flere leserinnlegg etterspurt hvem det er fra deres side som er oppfinner av den, dvs hvem det var som rengjorde disse karene med varmt vann og kom på ideen om den. Men jeg har ennå ikke fått svar. Så inntil videre har vi den situasjonen at Tvedt har konstruert en maskin til Ocea som skal anvendes til termisk avlusning uten at de kan eller vil redegjøre for hvem det er som er oppfinner av avlusningsmetoden. Jeg synes at Veterinærinstituttet bør være så pass seriøse at de må dokumentere og navngi hvem denne angivelige oppfinneren er når de på sine nettsider, via en merkelig bemerkning om Oceas egne funn, skriver at Tvedt og Ocea oppdaget sammen effekten av temperert vann mot lus.
For det fjerde: Hva har Elliot med oppfinnelsen av termisk avlusning å gjøre? At fisk og andre marine organismer har øvre toleransegrenser med hensyn til temperatur for overlevelse er vel ikke akkurat noen nyhet. Men ut fra dette å avlede at eksponering av laks med lus for temperert vann kan brukes som avlusningsmetode er et langt sprang. Hvorfor kom ikke Elliot (og alle som samarbeidet med han, eller som har lest rapporten hans) på metoden med termisk avlusning? At Elliot bringes inn her virker både påfallende og søkt.
Den omgåelsen og tåkeleggingen av fakta som Veterinærinstituttet holder på med i denne saken kan neppe ha noen annen hensikt ennå å rettferdiggjøre samarbeidet med Ocea. Om Veterinærinstituttet ønsker å fremstå som en seriøs forskningsinstitusjon bør de i det minste være klar og etterrettelig i det de presenterer på sine nettsider.
