I de gamle lokalene til Sleneset Trelast på Lurøy på Helgeland har Larssen startet sin egen oppdrettsvirksomhet. Ikke uventet, møtte han raskt utfordringer i arbeidet.
– Rognkjeksen har som kjent et ekstra moment å ta hensyn til som vi ikke har på andre kjente fiskearter i oppdrett, den krever areal/sugeplass. Det er derfor en utfordring å få høy tetthet i karene, det må være tilstrekkelig areal samtidig som karhydraulikken og selvrensingen er god, karet må også være enkelt å røkte, sier Larssen til iLaks.
Kjørte fra Skodje
– Tidligere i sommer tok jeg en ringerunde til kar- produsenter og sendte mail med skisser på mulige løsninger. En dag ringte Geir Vidhammer fra A-Plast til meg, han tok utfordringen og ønsket å komme på besøk så vi fikk tegnet å diskutert mulige utforminger. Geir kom kjørende med bil fra Skodje, som ligger øst for Ålesund(!) en onsdag i september, vi satt utover ettermiddag kveld å tegnet å diskuterte. På denne tiden hadde vi funnet en utforming vi begge hadde tro på og vi avtalte å lage en prototype i størrelsesforholdet 1:3.
Det er nybråttsarbeid den unge gründeren bedriver.
Les også: Populær rognkjeks-gründer
– To uker senere var prototypen ferdig og ankommet Sleneset, jeg installerte karet i Solvær og gjorde flere tester for å se hva som fungerte best med tanke på karhydraulikk og selvrensing. Å bygge Norges første topp moderne landanlegg tilpasset rognkjeks på resirk på under ett år er tidkrevende, så testingen koste jeg meg med de to påfølgende helgene, beretter han.
Gjennombrudd
– Når jeg hadde fått «optimale» forhold i karet, gikk veien videre til Nordland Rensefisk på Lovund for å teste det med fisk. Første dagen så det mørkt ut, det så ikke ut til at fisken ønsket å være på innsiden av senterrøret! Men, rognkjeksen brukte natten på å bli kjent med sine nye omgivelser, og på dag to satt fisken både på karveggen og på hver side av senterrøret, det var suksess!
Larssen tror fremtiden vil gi enda bedre løsninger.
– Med dette karet kan man øke tettheten med opptil 45 prosent kontra et ordinært kar, og 22 prosent i forhold til det vi i dag kaller «smultring/raceway- kar». Dette er et stort steg i riktig retning, men det tar nok ikke lang tid før man finner løsninger som er enda bedre, det gleder jeg meg til, sier Larssen entusiastisk.
