Det er i denne stolen den unge krepsefiskeren fra Nøtterøy en dag vil sitte

Møt den ambisiøse matros-lærlingen på «Ronja Herøy».

Jan-Henrik Larsen Hübner (20) har nå lagt ut på sin aller siste tur som matros-lærling ombord på «Ronja Herøy». Nå er det snart tilbake på skolebenken. Det ser han ikke akkurat frem til. Savnet etter båten, mannskapet og ikke minst brønnbåtnæringa blir stor.

– Nå kjennes det ganske leit ut å slutte. Tida har gått så raskt at det nesten er litt skummelt. Med en så trivelig gjeng har tida bare rast av gårde. Det har nesten gått for fort syns jeg, sier han til iLaks. Men målet der fremme ser han helt klart for seg.

– Nå skal jeg tilbake til Vestfold og Bakketeigen. Der blir det nautikk på fagskolen de neste to årene. Jeg skal bli styrmann, slår lærlingen fast, på en umiskjennelig nøtterøydialekt. Det er ikke mange på brønnbåter med det målføret.

– Ja, det har jeg fått høre mange ganger. Nesten hver gang vi kommer til et oppdrettsanlegg, så er det noen som lurer på hva en fra Nøtterøy gjør her.

– Så da regner jeg med det kommer en form for forklaring på det?

– Tja, det har seg rett og slett slik at jeg nærmest er oppvokst på en liten fiskebåt. Pappa var krepsefisker i Oslofjorden, og jeg var alltid med. Da ble jeg veldig interessert i de større båtene som seilte inn og ut av fjorden, forteller den ivrige matrosen.

Interessen ble ikke mindre etter at han mønstret på skoleskipet «Gann» i 2020.

– Da vi seilte langs kysten nordover, la jeg merke til alle brønnbåtene, og det første møtet med oppdrettsanlegg. Dette var jo noe helt nytt for en østlending.

– Spør du en fra Nøtterøy om hva en brønnbåt er, tror de fleste det handler om oljeboring og sånt. De skjønner ingenting. Da bestemte jeg meg. Det er en sånn båt jeg vil bli styrmann på, og søkte da om læreplass i Sølvtrans, forteller Hübner.

Det har han ikke angret et sekund på. Så langt har han rukket og vært innom sju forskjellige båter. De fleste var langt mindre enn den han er på nå.

Les også: Det ringes i bjella for ett år på sjøen med «Ronja Herøy»

Fikk nesten sjokk
– Da søsterskipet «Ronja Borøy», som er like stor som denne, ankom Myklebust Verft, stod han på kaia for å ta den i nærmere øyesyn.

– Jeg fikk nesten litt sjokk da jeg så den ligge der. Den var jo så stor, og lurte på om det i det hele tatt gikk an å legge til en merd med denne. Det kan jo ikke gå tenkte jeg, men det gjorde det så absolutt, smiler han.

Siden har det blitt utallige turer langs kysten. Fra Flekkefjord i sør til Tromsø i nord, men ikke minst turer et godt stykke utaskjærs.

– Har fått seilt både til Shetland og Skottland, men også mye til Island. Ekstra spenning ble det, da vi var der under jordskjelvet og vulkanutbruddet.

– Vi lå på hotell og sov da vi ble vekket klokka to på natta. Da dro vi ned til båten «Ronja Strand» mens det raste fra seg, sier Larsen Hübner.

– Hva er det som gjør at du vil jobbe akkurat på en brønnbåt?

– Syns brønnbåtene er spesielt fine, og vi seiler ganske nært kysten. Da slipper jeg jo de store bølgene offshore, smiler han.

– Det er en veldig fin natur og flotte mennesker å jobbe med. Dagene oppleves veldig variert. Her er det ikke bare matrosene som maler og vasker dekk og sånt, selv om det er en del av det. Her blir det lasting og lossing, taking av vannprøver og mye annet, sier Hübner fornøyd.

Hjem til kreps, RIB og skolebenk
Når han snart mønstrer av for siste gang, er det hjem til Nøtterøy, kreps og langt mindre båter.

– Det blir rett hjem og i jobb for faderenl, Rune Hübner. Krepsefisket ble så lite lønnsomt at vi for noen år siden startet opp med rib-turer og fjordtaxi. Vi har fire båter i drift, så det er kanskje mer jobb med det enn her ombord, ler han.

– Krepsefisket får bli på fritiden. Bestandene går fortsatt bare nedover i Oslofjorden. Nå er det jo torskeforbud også. Har knapt lov å fiske noe annet enn litt makrell, et par kreps eller hummer, og en og annen krabbe. Så det er ikke noe å satse på som yrke, sier matros-lærlingen, som forteller at faderen langt fra er skuffet over at han ikke overtar den gamle sjarken «Bjerkøysund».

– Nei, han syns det er veldig artig at jeg har gått for brønnbåtnæringa. Han startet jo selv opp med nye ting når krepsen forsvant, sier Hübner den yngre.

Nå venter et par år på skolebenken. Det er bare noe en må igjennom for å kunne nå sitt langsiktig mål, selv om det kan bli litt kjedelig for matrosen.

– Det kan det nok bli, ja. Det er lite ute praksis, men de har jo en god simulator da, så det blir jo litt seiling og navigering med den. Det blir to harde år, men det er bare å bite tenne sammen og gjennomføre.

–  Jeg ønsker meg tilbake til Sølvtrans som kadett. Etter noen år vil jeg selv være skipper ombord her, konkluderer en målbevisst Jan-Henrik Larsen Hübner.