Postsmoltanlegget har vært i drift i åtte måneder nå. De 90.000 laks som står i Ecomerden ved Eide i Solund er fôret opp til 1.055 gram. Fisken ble satt ut 12. oktober, og var da 90 gram. Tilveksten, på 80 tonn, er kommet ved bruk av i underkant av 90 fôrsekker, forteller Kjetil Sundal, prosjektansvarlig lukket merd ved Sulefisk, til iLaks.
– Vi har hatt veldig lav dødelighet. Vi har hatt lus, men det er under ti prosent av det vi ser på åpne anlegg, sier Sundal videre.
Sjøsprøyt
De ansatte ved Sulefisk har to teorier på hvordan lakselus har kommet seg inn i det lukkede anlegget; Enten ved at sjøsprøyt slår over anlegget eller gjennom pumpene som henter vann fra 27 meters dyp.
– Trenden med null lus holdt seg helt frem til de første høststormene kom i slutten av november. Fastsittende lus har vi knapt nok sett, sier Sundal.
Problemet med sjøsprøyt kan eventuelt stoppes gjennom et overbygg. Men daglig leder Michael Niesar tror ikke dette er årsaken til at lakselus har funnet veien inn i merden.
– Jeg mener lus ikke kommer inn med sjøsprøyt. Hvorfor? Vi ser bare større lus. Det er ikke så mye vind som gir sjøsprøyt over. Jeg mener det er ganske sikkert at lus kommer med pumpevann. En del av dette er skottelus, som trives godt med jevn og høy salinitet og beveger seg derfor gjerne dypere i vannsøylen. På 27 meter er det høyere saltinnhold, forklarer han.
Ekstremt effektiv
– Vi ligger på 0,8 i fôrfaktor, sier Ecomerden-gründer Jan Erik Kyrkjebø.
Det betyr at fisken legger på seg 100 gram i vekt ved inntak av 80 gram fôr. Det er ekstremt effektivt. En del av forklaringen er muligheten for å optimalisere fôringen ved tilførsel av oksygen som stimulerer fiskens appetitt.
Ecomerden har fire pumpeinntak, og dobbel sikring mot rømming – med not og duk.
– Nå er den nesten som en vanlig merd å røkte. Ikke noe hokus pokus . Jeg har ikke noen problemer med Ecomerden. Den er utprøvd. Den fungerer. Det er en fantastisk teknologi, sier Niesar. 
Selv om driften ikke er fullstendig knirkefri, er han godt fornøyd.
– Dette er detaljer. Vi er glade i prinsippet.
Stabil
Det trekker en frisk bris inn fra sør, da iLaks besøker lokaliteten. Sjøen er opprørt, men Ecomerden ligger helt stabilt. Den er robust, ikke minst grunnet solide fortøyninger.
– Vi har hatt noen stormer, men den er stabil. Den ligger som en kai, sier Niesar, som legger til at han kan tenke seg å prøve Ecomerden på mer eksponerte lokaliteter enn denne.
– Merden har en reserveoppdrift på 75 tonn. Den er innredet med 20 blindskott, forklarer Kyrkjebø.
Overkill
Merden vibrerer, knapt merkbart. De lyder en stille murring.
– Nå går pumpene, sier han.
– Nå har vi nesten en overkill sikring mot rømming. Vi må ha en større enhet for å oppnå lavere produksjonskost per enhet. Det er ingenting som tyder på at vi ikke kan ha en million fisk i en sånn merd.
– Når kommer den neste versjonen v Ecomerden?
– Vi er ferdige med produksjonstegningene. Den er på 15.000 kubikk, denne er på 5.000 kubikk. Da kan den ta en hel MTB på en merd.
– Nå har vi god dokumentasjon på dødelighet og tilvekst. Den ligger på samme tilvekst som en åpen merd – på mindre fôr. Alt fôret samles opp. Den fordelen har den her. Det er en fordel at en da kan optimalisere fôringen. En kan gi så mye fôr som fisken kan ta unna. En kan også gi mer oksygen for å øke appetitten til fisken, sier Kyrkjebø, og legger til: – Det er en fantastisk fin fisk.
Den sølvblanke laksen hopper ustanselig og mange er hyppig oppe og napper etter luft.
– Fisken er litt for aktiv, medgir Niesar.
Årsaken er sesongmessig innsig av glassmaneter, som driver inn på vågen, presses ned i vannmassene – og går inn i Ecomerdens pumpeinntak på 27 meters dyp.
– Det er samme prinsipp som driver inn lus. Det er en lokalitetsutfordring, sier Niesar. – Maneter er det største biologiske problem i denne merden for tiden.
Våravlusing
– Det er ofte en multifaktoriell årsak som plager fisken. Fiskehelse og –biologi er ofte mer kompleks enn det ser ut. Du får ett momentopptak av fisken i dag og fanger kanskje opp en faktor som kan stresse fisken. Kronisk stress fører til sykdom, men fiskens respons tar tid. Og faren ved å konkludere feil er stor fordi vi glemmer ting og vi er for lite obs på tidsaksen om hva gikk galt for kanskje seks til ti uker siden. Når det er to eller flere faktorer i kombinasjon blir det enda verre. Derfor kan utprøving av lukket merdteknologi være et biologisk sjansespill. Teknologien har man under kontroll, men ikke helt miljøet rundt seg. Mange som uttaler seg ukritisk positivt forveksler kanskje lukkede merder med RAS (resirkuleringsanlegg – red. anm.) og tror vi har full kontroll på miljøet, men slik er det ikke.
Et fortrinn for tilveksten i anlegget er oksygenstyring. Men her er det også mye å lære.
– Ingen vet hva som er optimalt. Det er 80 prosent som minimum i utløpet i vårt settefiskanlegg. Vi har hatt det på 80 prosent her, men da gikk fisken med høy pustefrekvens. Det var ikke nok. Etter det har vi justert det til 90 prosent. Det er mye ny kunnskap. Ikke bare om denne teknologien, men også om biologi. Men spennende er det, og dermed veldig gøy å være pionér.
Luseproblemet er marginalt.
– Vi har ikke avlust denne en eneste gang. Vi har satt ut 2.500 rognkjeks. Det var et tiltak vi måtte gjøre for å slippe våravlusning. Mattilsynet ville ha våravlusning, men vi fikk fritak. Vi har ikke behandlet den med medisin, sier Niesar, og legger til at lusemengden er mellom to og ti prosent av det som kommer av lusepåslag i en åpen merd i samme strøm.
– Med et slikt tiltak klarer vi det. Da har vi kontroll på lusen.
Slam
Ecomerden er også rigget for å samle opp slam, fra fôr og fiskeekskrementer, som i teorien kunne blitt brukt til gjødsel.
– Vi har utslippstillatelse for en MTB. Vi separerer ut partikler. Vi pumper det opp med en slange hver dag. Vi kan ta ut 90 prosent av alle partikler fra en dag i løpet av tre-fire minutter. Men det er ingen som henter det. De må vaske det for å få ut salt. Det er ingen som vil ha salt i gjødselet. Spørsmålet er om det ikke er bedre å slippe det ut et trygt sted i havet. En må uansett bruke energi for håndtering av slammet med å rense det, tørke det og hvis det regner er det fare at mesteparten av det går tilbake i sjøen, påpeker Niesar.
Samtidig er han klar på at dette slammet kan være en ressurs.
– Fosfôr er knapphet. Hvis en kan tilvirke det billig er det veldig bra.
