– Vi har planer om å bli energi-uavhengige i fremtiden. Det er absolutt veien å gå.

Nyheter
0

For det blotte øyet, er det lite som skulle tilsi at det faktisk er en storstilt smoltproduksjon her. Sommebrisen spiller i de grønne engene som går ned mot fjorden. Her ligger Biofish.

Ole Fredrik Skulstad er en eksentrisk gründer med lang fartstid i bransjen. Etter noen turbulente år for Biofish, ser han nå lyset i tunnelen. Han har vært med på driften her siden 2014, da med Green Salar, som gikk konkurs i 2016.

Skulstad fremstår langt fra en daglig leder som bare trekker i trådene, men sier selv han er en del av et team han har satt sammen på Ljones, en timinutters kjøretur fra Tørvikbygd i Hardanger.

Ikke bare driver han smoltproduksjon, men her pønsker han også ut nye løsninger som vil være på å forme bransjenormen i måten man driver smoltproduksjon og oppdrett. Mener han selv.

– Det er stor etterspørsel etter smolt, og vi har ambisjoner om å levere den flotteste fisken, sier bergenseren til iLaks.

Skulstad måler og kontrollerer fisk for en av kundene sine. foto Sindre Nordeide

Grønt skifte
Han er usikker på om det var det grønne skiftet, eller rett og slett mangel på midler, som har ført til at det har gått til slik det har.

– Om du skal skrive dette, skriv at det selvsagt er det grønne skiftet, sier han lattermildt.

– Det er vel litt slik at mangelen på likvide midler har gjort at vi har vært nødt til å tenke nytt. Ved å ta fullstendig kontroll på prosjektet, bygger vi et anlegg for fremtiden.

Han legger til at det er de naturlige forutsetningene i området som har vært avgjørende for fremskrittene. Det og en vellykket finansiering på 150 millioner kroner fra investorer.

– Eidesvatnet ligger øverst på eiendommen til Ljones. Her har vi et naturlig fall på tretti meter ned til fjorden, og elven renner rett forbi anlegget. Det gir en naturlig energibesparelse med tanke på å flytte vann og fisk til neste produksjonsavdeling. Det har vært med på å forme anlegget vi har, og holder på å bygge.

Max Oconner foran det siste av de orginale karene fra 1986. Her kommer det nye bygget for mellomfasen. foto Sindre Nordeide

Dyrevelferd
Klekkeriet til Biofish ligger i kjelleren på det nedlagte landbruksbygget, øverst på tomten. I samme bygg er også kontorer, verksted og andre fasiliteter. Et steinkast unna ligger første stasjon for fisken. Her blir de i tre måneder, før de sluses naturlig videre.

– Ved at det er et naturlig fall her så vil det minske skader og stress for laksen når de sluses.

Mellom første stasjon og det nye moderne bygget nederst mot fjorden, skal det straks komme et helt nytt bygg. Her skal mellomfasen for smolten være. Når bygget står klart, er Biofish et fullstendig RAS-anlegg.

Skulstad forteller også at han er unik ved at han har tegnet RAS-karene med en V-formet bunn.

– Det gjør at slam ikke setter seg fast i bunnen, som igjen skaper bedre sirkulasjon. Vi har en unik pumpe i bunnen som tømmes tre ganger per dag.

Dette har Biofish-teamet laget etter at de fire 1.700 kubikkmeter store karene sto ferdige.

– Vi har brukt Lecakuler som er sprøytet inn, hvor vi så har støpt gulvet. Så la vi en duk over som vi har sveiset på.

Han forteller at han har sett på muligheten for å lage et forbrenningsanlegg som brenner avfallet fra karene.

– Vi har planer om å bli energi-uavhengige i fremtiden. Det er absolutt veien å gå.

iLaks’ utsendte i bunnen av et av de V-formede RAS-karene. foto Sindre Nordeide

Full produksjon
Biofish har hele tiden hatt ambisjoner om å bygge det gamle gjennomstrømmingsanlegget om til RAS-anlegg, samtidig som de holder produksjonen i gang. De er snart i mål med neste steg, å fullføre bygget som skal huse smolt i mellomfasen.

– Det er siste verk, så er RAS-anlegget komplett, forteller Max Oconner, en av Skulstads mest betrodde arbeidere.

Han har jobbet for Biofish i flere år. Han er utdannet både rørlegger og elektriker, men sitter nå ved tegnebordet. Han tegner opp et nytt RAS-anlegg som er tiltenkt et større fremtidig prosjekt.

– Det som er unikt med oss er at alle som jobber her kjenner til hver eneste krinkelkrok. Vi har alle vært med å bygge det.

Max Oconner viser bilder av hvordan de bruker Lecakuler til å forme RAS-karene. foto Sindre Nordeide

Pådriver
Skulstad sier selv at han var pådriver ovenfor myndighetene da grensen på smolt gikk fra 250 gram per fisk, til et kilo i sin tid.

– Jeg leste studier på at jo større fisken var ved sjøsetting, desto større var overlevelsesraten. Det er jo naturlig å tenke at med mindre tid for fisken har i sjøen, så er sjansene for lus og andre negative faktorer mindre, sier han.

Han poengterer at ved å hele tiden se etter ny teknologi, så er selskapet hans blitt miljømessig enestående.

– Vi har også tatt i bruk et AFM glassfilter i anlegget vårt. Dette gjør at det blir minimalt, om noe, mikroplast i fisken vår.

Styreleder Tor Haldorsen og Max Oconner i Biofish. foto Sindre Nordeide