– Vi har over 300 kar hvor vi tester ulikt fôr

Nyheter
818

På BioMar sin fôrutprøvingsenhet i Hirtshals gjennomføres et 30-talls ulike forsøk årlig, for å finne fremtidens fiskefôr.

Midt i Nordsøen Forskningspark, mellom Hirtshals største turistattraksjon, Nordsøen Oceanarium, og det landbaserte oppdrettsanlegget til Danish Salmon, ligger BioMars fôrutprøvingsenhet i Danmark. En av de største privateide i Europa. Som de aller fleste av byggene i den lille danske byen er det et lavt bygg, areal har de nok av her helt nord i Nordjylland.

Miguel Martin, manager ved fôrutprøvingsenheten, forteller at de her i Hirtshals gjennomfører et 30-talls ulike forsøk årlig. Dette gjøres i over 300 kar, i 14 ulike RAS-systemer.

Martin står foran et kar og ser på laks som svømmer rundt og rundt nede i et av de 30 karene hvor de for øyeblikket gjennomføres fôrforsøk på laks. Over karet henger et rødt nett for å sikre at fisken ikke hopper ut. Over der igjen, en svart boks med et samlebånd med fôr. Det beveger seg veldig sakte. Hva slags fôr, det vet ikke engang Martin.

– Vi som jobber her skal ikke vite det heller, for å unngå at vi gir noe av fôret en fordel av noe slag, fordi vi av en eller annen grunn vil at det skal prestere bedre, sier han.

Miguel Martin er manager ved BioMar sin fôrutprøvingsenhet i Hirtshals. FOTO: Andreas Witzøe

Kjører testene
Langs veggen i rommet ligger en rekke poser med pellets. Fire, wind, cloud og lightning, er bare noen av kodeordene som står skrevet på de ulike posene.

– Jeg liker når de ansatte gir fôret kodeord på denne måten. Det gjør det lettere å skille, sier Martin.

Før forsøkene kommer til Martin i Hirtshals er det en rekke forskere som jobber frem hva som faktisk skal testes, og hvordan.

– De starter med en produktcase. De finner et behov i markedet, og ser at vi må forbedre dette i vårt fôr. La oss ta en hypotetisk sak. Noe som ikke gir mening. Vi vil ha grønne pellets istedenfor brune, fordi markedet vil ha grønne pellets. Da starter forskerne å planlegge og designe et eksperiment for å forbedre fargen på våre pellets, og gjør dem grønne, forklarer Martin.

– Så bestemmer de seg for hva de skal gjøre og hvordan. Deretter sendes oppgaven om å gjøre forsøket til meg. Jeg skal kjøre en test med disse karakteristikkene, med så og så mange kar og i denne typen vann, kan være retningslinjene jeg mottar.

Poser med pellets på BioMar sin fôrutprøvingsenhet i Hirtshals. FOTO: Andreas Witzøe

Håper alltid på det beste
Takket være plasseringen ved Nordsjøen har fôrutprøvingsenheten tilgang til saltvann, noe som også gjør den ideell for prøver på saltvannsfisk. Pelletene kommer i store poser fra teknologisenteret i fôrfabrikken til BioMar i Brande.

– Vi håper alltid at våre forsøk skal ha gode utfall, men det er ikke alltid sånn. Vi kan finne ut at grønn var ikke den fargen man ønsket, men sånn er forskning. Noen gang treffer man, andre ganger ikke, sier Martin.

Fôrutprøvingsenhet har avdelinger optimalisert for ulike fiskestørrelser, fiskearter og formål, og alle systemene kan manipuleres for å tilfredsstille en rekke forhåndsdefinerte prøveforhold. I RAS-systemene kan Martin kontrollere mange ulike parametre. Oksygen, temperatur, lys, PH, alkalitet, nitrogenforbindelser, nitritt og nitrat.

– Hovedmålet er å levere data med god kvalitet. Forskerne gir oss retningslinjer til forsøkene, så gjør vi alt som trengs for å gjennomføre dem. Vi skaffer fisken, vi skaffer nødvendig utstyr og materialer, og vi legger til rette slik at forholdene for forsøket blir rett. Temperatur, oksygenmetting i vannet, om det skal være saltvann, ferskvann eller brakkvann og så videre, forklarer Martin videre.

BioMar har akkurat satt fisk i sine nye RAS-tanker. FOTO: BioMar

Tester avføring
Ved utgangen av rommet står en rekke avføringsprøver plassert på et bord. Den aller vanligste måten å samle inn resultater fra et forsøk på er å teste nettopp avføring.

– For vi vet sammensetningen i fôret og når du analyserer avføringen kan man se på forskjellen i hva som går inn, og hva kommer ut. Du kan se hva fisken faktisk fordøyer. Det er mye informasjon i det. Det høres enkelt ut, men man kan finne ut mange små ting, sier Martin.

– Men noen ganger kan forsøket være for noe spesifikt, så da måler vi den parameteren spesifikt. Man kan også analysere organer, vev og også vannet, avhengig av hva forskerne vil ha.

Monitorering av fisk er også noe de må gjøre.

– Mesteparten av tiden, for å se om forsøket er suksessfullt eller ikke, analysere vi prøver. Men vi monitorerer også fiskens atferd for å se om den har det bra. Skal man ha en god test, så må man ha frisk fisk. Med mindre testen er om syk fisk. Men de aller fleste testene vi gjør er med frisk fisk, avslutter Martin.