– Vi bruker biologien og lar fisken selv styre fôringen

Nyheter
770

Med kombinasjonen gammel sonarteknologi og et nyutviklet dataprogram ønsker daglig leder i CageEye, Bendik S. Søvegjarto, å hjelpe røktere og ta ut vekstpotensialet til fisken uten at en eneste pellets går til spille.

– Informasjonen ligger der og fisken viser det, så i motsetning til pelletsdeteksjon som ser på biproduktet, løser vi fôringen ved å analysere adferd til fisken direkte, sier Søvegjarto.

Sammen med kollega og salgssjef i CageEye, Ole Fretheim, sitter Søvegjarto og studerer fôringsdata fra en av mange kommersielle merder hvor de har satt ut sensoren. En vesentlig del av arbeidet de gjør er å samle inn data og studere den, slik at de kan gi ut igjen best mulig beslutningsgrunnlag for fôringer i fremtiden.

– Dette er et bilde over de siste 24 timene. Det blå viser fôringsprofilen. Her i starten har de fôrt 40 gram per tonn per minutt, en ganske lav intensitet. Den grønne grafen viser hvor mye fisk det er under fôrsprederen i antall fisk per kubikkmeter, sier Fretheim.

På grafen er det tydelig at fisken strømmer til for å spise. De ser også at det er lagt inn et lite ekstra måltid på slutten av fôringen.

– De avsluttet fôringen, men adferden til fisken viste at den fortsatt hadde lyst på mer mat, den kommer opp igjen mot fôrsprederen. Da ser røkteren at han kan legge inn et ekstra måltid, sier Fretheim.

Ole Fretheim og Bendik Søvegjarto diskuterer data fra en fôringsgraf. FOTO: Andreas Witzøe

Ekko fra svømmeblærene
– Det er dette vi mener med at vi går rett på fisken og lar den bestemme fôringen. Vi vil fôre hver eneste fisk og bruke hver eneste pellets og det gjør vi med å se på adferdsmønsteret til fisken, sier Søvegjarto. 

Inn på kontoret kommer produksjonsansvarlig Niklas Johansson. Han har med seg sensoren, eller svingeren, som CageEye kaller den. Det er en svart sylinder som er i underkant av en halv meter lang, festet i et tau.

I bruk settes svingeren så dypt som mulig under fôringsområdet. Faktisk kan den stå under merden også. Der sender den signal oppover og lytter på ekko av svømmeblærene til fisken. I retur produsere svingeren data CageEye presenterer i et ekkogram som viser hvor i merden biomassen befinner seg. Det er på denne måten de kontinuerlig kan overvåke hvordan fisken oppfører seg.

– Vi ser på hele fôringsområdet. Ved bruk av kamera har du et veldig snevert bilde. Med dataen vi får ut kjører vi analyser på fiskens adferd og gir anbefalinger til røkteren for å optimalisere fôring, sier Søvegjarto.

– Det vi ser er en fortløpende oversikt over hele merden, så det er interessant i forbindelse med fôringen, men man kan også lære om adferden og hvordan den endres med tanke på andre tiltak man gjør, sier Fretheim, og sikter til ulike tiltak som ekstra lys eller innsats mot lus.

Ole Fretheim og Bendik Søvegjarto. FOTO: Andreas Witzøe

Ønsker ikke å danke ut kamera
Selv om de ønsker å gjøre kamera overflødig når det kommer til fôringen ønsker de ikke å danke ut bruk av kamera i oppdrettsmerder.

– Kamera vil man ha bruk for uansett, men vi håper vårt system blir mer og mer primærverktøyet i fôringen og at kamera blir mer en støtte, sier Fretheim.

– Det er mange ting et kamera er bra til som vårt system ikke er godt til. For eksempel å se på individer. Men det er også mye optiske systemer brukes til i dag som optiske systemer ikke er egnet til i det hele tatt. For eksempel å få oversikt over hele merden, sier Søvegjarto.

Han forteller at CageEye er veldig fokuserte på det de gjør, og at de ønsker å bruke systemet til det det er egnet til, og ikke alt mulig annet.

– Du kommer lengst med å være fokusert på å gjør én ting, og overlate andre ting til andre og heller samarbeide med dem. Vi har fisken i fokus på det vi gjør, og ønsker å se på de parametre som påvirker adferden til biomassen, sier Søvegjarto.

FOTO: Andreas Witzøe