– Vår landbaserte teknologi har utviklet seg i RASende fart

Nyheter
818

Men nå tror Heidi Kyvik, salgsdirektør akvakultur i Krüger Kaldnes Norge, at utviklingen er i ferd med å avta. Til det beste for både alle parter. 

Langs Drammenselva, helt på enden av en av Drammens mest ærverdige bygninger, Aass Bryggeri, ligger salgskontorene til teknologibedriften Krüger Kaldnes. Hos bedriften, som i all hovedsak har vannbehandling som tema, har akvakultur vært et sterkt voksende markedsområde. I dag står det for omtrent 75 prosent av bedriftens omsetning.

Krüger Kaldnes er i dag den største leverandøren innen RAS-teknologi og Turnkey-anlegg i Norge. Det hele startet med design og implementering av det første systemet i 2007. Og det første anlegg ble levert i et prosjekt sammen med Mowi (den gang Marine harvest) i 2009 på Dalsfjord.

– Det går så utrolig fort i denne bransjen. Det er ingenting som har stått stille. Kundene vi har vil ha det beste, og de er opplyste i forhold til endringer. Og de er veldig flinke selv til å investere i nyutvikling, sier Heidi Kyvik, salgsdirektør akvakultur i Krüger Kaldnes Norge.

Risikabelt å drive utvikling
– Det er en krevende situasjon, men også veldig spennende. Det kommer stadig opp nye problemstillinger som man ikke har fått belyst før nå, fordi teknologien og driften av anleggene er såpass ferskt, sier Kyvik.

Hun tror et eller annet tidspunkt så må utviklingen stabilisere seg. Og det er tegn i tiden til at det er iferd med å skje.

– Hensikten er ikke at ting bare skal endre seg og endre seg, det er kostbart både for oss og for kunden. Det er alltid en risiko å drive med utvikling i prosjekter, og ikke et sted vi ønsker å være som teknologibedrift. Når vi nå etterhvert klarer å lage noe som fungerer optimalt hver gang så vil det bli lettere å finne og levere systemer som kan standardiseres slik at risikobildet blir lavere for alle parter, sier Kyvik.

Salgssjefen tror mye av utviklingen fremover vil dreie seg om andre ting enn den har gjort frem til nå.

– Jeg tror utviklingen blir mer på styringssystemer og innhenting av data. Så kan man heller drive med finutvikling på det som har verdi for kunden. Veldig typisk sånn som vi ser det dreier det seg da om innhenting av data for å få mer ut av anlegget, sier hun.

Deler av salgsteamet hos Krüger Kaldnes. FOTO: Andreas Witzøe

Har vært tøft
I dag jobber Krüger Kaldnes med flere prosjekter på land. Osland Settefisk 2, for SalMar på FollafossSjøtroll for Lerøy på Fitjar og for Mowi på Sandøra. I tillegg kan Kyvik fortelle at Krüger Kaldnes for tiden prosjekterer to anlegg som ikke er kommet ut i media enda.

Forskjellen på anleggene fra den spede begynnelsen i 2009, til i dag er enorm.

– Det har gått fra å være relativt anlegg med enkle systemer, til å i dag være en relativt høyteknologisk industri. Både på materialkvalitet og på valg av systemer, sier Kyvik.

Men Krüger Kaldnes har ikke tjent seg rike på utviklingen.

– Det er tøft å drive med utvikling. Slev med store investeringer og anlegg til flere hundre millioner, så må jeg vel si at vi tjener ikke de store pengene. Men samtidig så er det sånn at vi ser på dette som en utviklingsfase fremdeles. Når man tenker historisk sett på teknologiske leveranser så trenger du en god del år før du kan begynne å stabilisere og standardisere. Det er først når du begynner å standardisere produkter du kan begynne å tjene penger, sier Kyvik.

Standardisering er på vei
Og nettopp standardisering er ikke langt unna.

– Vårt søsterselskap i Veolia i Danmark har laget en ferdig modul, RAS2020 kaller de det. Det er det som leveres i Fredrikstad hos Fredrikstad Seafoods. Det er et standardkonsept som er ferdig designet. Den kjøper man som en enhet, og så setter man eventuelt sammen flere. Dette er selvfølgelig tenkt på utenlandske prosjekter, sier Kyvik, og forteller at de også er klare til å gå ut i markedet med et tilsvarende konsept.

– Vi har en gruppe i Norge nå hvor vi har jobbet med store moduler både når det gjelder matfisk og stor postsmolt. Så det er noe vi går ut i markedet med nå, forteller hun.

Mange har vært skeptiske til landbasert oppdrett i Norge, men ifølge Kyvik har det vært interesse blant utenlandske investorgrupper for å ha en slags pilot, eller startskudd i Norge.

– Det er klart at for en utenlandsk investorgruppe er interessen av å være nært markedet stor, men vi ser også at det er interesse for å ha en rolig start i Norge hvor vi har kompetansen. Vi har en interessant gruppe som vi jobber med nå, som absolutt ser det som en fordel for videre utvikling med tanke på verdensomspennende produksjon, sier hun.

Lavere, men mer realistisk etterspørsel
Krüger Kaldnes mer fremdeles høy etterspørsel i markedet, men den er lavere i dag enn den var for fem år siden.

– De som kommer til oss i Norge i dag er prosjekter som realiseres. For fem seks år siden så kunne vi fort vekk jobbe med 10-12 forskjellige prosjekter i måneden. Hvor alle var like viktige, alle hadde like dårlig tid og alle skulle bygge. Og så endte det med at vi realiserte et eller to i året. Nå ser vi at det er færre henvendelser, anleggene er større og de som kommer, de skal bygge, sier Kyvik.

Selv om det snakkes mye, er det verre med gjennomføringen, ifølge Kyvik.

– Det skjer fremdeles ikke mye selv om det er mye aktivitet i markedet. Men vi ser at det kommer flere og flere gode konsepter, sier hun.

Hopper på en karusell
– I utlandet ser vi nå det vi så i Norge i starten. At det er en del som hiver seg på en karusell. Det er veldig mange som vil være med da det er mye penger i fisk. Men det vil nok roe seg ned. De aktørene som tenker større er de jeg tror kommer til å ta størst plass, mens alle de som vil produsere tusen tonn for hurtig profitt tror jeg det blir veldig få av, sier Kyvik.

Og hun ser allerede en utvikling i den retning i markedet.

– Vi ser det nesten allerede nå at det peiler seg ut noen aktører. De tenker satellitter rundt om i verden med mange store anlegg spredt rundt. Det er sånn at jo større du bygger jo mer får du ut av hver kvadratmeter. Det er en stordriftfordel her, især på landbasert har dette en stor effekt, forklarer Kyvik.

For Krüger Kaldnes er neste steg nå å etablere seg som en stor aktør i verden. Men der møter de større utfordringer enn de gjør i samarbeid med norske aktører.

– Fordelen i Norge er at kunden også er kompetent. I utlandet er det helt motsatt. Der er det store investorgrupper som går inn og investerer i et ferdig konsept, og da må du ha et ufattelige solid team for å levere. Da kan du ikke forvente at kunden tar ansvar utover det å betale for det de kjøper, og det er en stor forskjell, sier Kyvik.