Debatten rundt hvor vidt fisken føler smerte har blitt heftig debattert på iLaks de siste dagene. Problemstillingen kom opp i kjølvannet av bildene med lusespist laks fra Måsøval Fiskeoppdrett og Lerøy Midt. Selskapene har begge fått varsel om biomassereduksjon og er anmeldt av både Mattilsynet og dyrevernsorganisasjonen NOAH for brudd på dyrevelferdsloven.
Lakseforsker Jan Arne Gjøvik hevder at vi må skille mellom landbruksdyr og havbruksdyr for å unngå det han kaller for dobbeltkommunikasjon til markedet. Denne dobbeltkommunikasjonen går på at man på den ene siden ønsker å avlive fisk humant, mens man på den andre siden tvinges til å mene at fisk tilhører en annen moralsk kategori enn varmblodige dyr, fordi man på mange områder behandler fisk annerledes enn landbrukets husdyr.
Dette får Mattilsynet til å reagere.
Les også: Lus og smertefølelse hos fisk
Dyrevelferdsloven gjelder for all fisk
– Det Gjøvik påpeker er ikke riktig. Dyrevelferdsloven gjelder for all fisk – både oppdretts- og villfisk. Loven sier at all fisk skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Vi har et ekstra ansvar for dyr og fisk vi holder i varetekt, mener Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet.
Videre påpeker hun at det ikke kan stilles samme krav til presisjon og skånsomhet ved avliving i jakt-, fiske- eller fangstsituasjon som ved avliving av dyr i eller fra dyrehold.
Les også: – Selvfølgelig føler fisk smerte
– Det bør likevel benyttes metoder som så langt mulig ivaretar hensynet til dyrevelferd, sier Wilmann.
Hun mener det er trist at enkelte personer i oppdrettsnæringen mener at fisk ikke har samme verdi som andre produksjonsdyr.
Les også: Misforståelser om fiskesmerte
Baserer seg på de faglige vurderingene
– Det norske regelverket er formet slik at fisk har samme verdi som andre pattedyr, uavhengig av den verdien den kunne ha for oss. En rekke vitenskapelige institusjoner både nasjonalt og internasjonalt har påpekt at fisk føler frykt og smerter. Vi baserer vårt arbeid på faglig vurdering av disse vitenskapelige funnene, forteller Wilmann.
Samtidig er det en forskjell mellom dyr som holdes i fangenskap og ville dyr og fisk.
– Loven stiller strengere krav til dyr som holdes i fangenskap siden de er fratatt alle friheter og er avhengig av oss mennesker gjennom hele livsfasen. Ville dyr og fisk lever fritt meste parten av livet og er kun påvirket i forbindelse fangst og avliving. Du skal derfor ikke utsette dyr for større negativ påvirkning enn nødvendig. Vi er opptatt av at fangsten skal foregå mest mulig skånsomt og at det blir utviklet og brukt redskap som i større grad ivaretar fiskevelferden. Det gjelder også for fritidsfiskere, understreker Wilmann.
Les også: Er Dyrevernalliansens agenda vegetarianisme?
Vi har ansvar for dyrevelferden
Avslutningsvis understreker hun samtidig at vi aldri må glemme at det er forskjell på dyr og mennesker og at dyr ikke har de samme følelsene og tankene som oss mennesker.
– Derfor er det viktig at vi ivaretar dyrenes naturlige adferd på best mulig måte. Det betyr at vi alle har ansvar for god dyrevelferd og respekt for dyr uansett den nytte den kan ha for oss. Det gjelder også fisk.
