Stadig større servicebåter innen oppdrett skaper nye muligheter for maritim sektor

Nyheter
2287

Dette bekrefter også Inge Jarl Auestad som er daglig leder i Maritimt opplæringskontor.

– Går vi noen år tilbake var det liten, eller ingen, kontakt med havbruksnæringen. Vi har hatt kontakt med fôrbåtene, og etter hvert også brønnbåtsektoren, men det har den siste tiden kommet inn en ny mulighet innen maritim utdanning. Etter hvert som servicebåtene innen havbruksnæringen stadig blir større, har behovet for økt arbeidskraft fra marin sektor vokst, forteller Auestad til iLaks.

Behov for sertifisert mannskap
Han forklarer at for en tid tilbake var en god del av servicebåtene mindre fartøy under 14,99 meter, og lå derfor under grensen for sertifikat. Men nå som de blir større, kreves det i stadig større grad sertifisert mannskap for å drifte dem.

– De har kommet nye sertifikater på banen. Tidligere var det såkalte D5-sertifikat (dekksoffiser), men nå jobber sjøfartsdirektoratet både med å etablere D6 og D7. Dette er først og fremst på sertifikatnivå. Det er kanskje ikke på det området vi er størst. I utgangspunktet jobber vi på offiser-nivå, men det er store muligheter for å bli lærlinger innen havbruksnæringen, selv om det først og fremst dreier seg om matros og motormann.  Dette er nytt for oss, forteller Auestad.

For litt over ett år siden tok Inge Jarl Auestad (til høyre) over som daglig leder for Maritimt Opplæringskontor sør/vest, etter Øyvind Bårdsen. Foto: Maritimt Forum

Økende interesse for oppdrett innen marin sektor
I utgangspunktet har ikke disse elevene noe med lakseproduksjonen å gjøre, men han forteller at de opplever at de som kommer seg inn forbi oppdrett, også må være med på avlusninger og annen drift, ved siden av å drifte disse båtene.

– Skal man inn i havbruk, må være fleksible og bidra i alt som skjer. De får derfor også med seg viktig erfaring fra drift, forteller Auestad.

Han forteller videre at interessen for havbrukssektorene er markant økende.

– Havbruk er stadig mer foretrukket blant de unge. Sett bort i fra at vi i noen tid har hatt kontakt med fôr- og brønnbåt, var det for få år siden ingen av våre elver som etterspurte å få komme inn i oppdrettssektoren. Men nå er det flere som spesifikt ønsker seg dit. Samtidig har rederiene som produserer de mindre servicefartøyene, økt behov for denne arbeidskraften. I tillegg er det kjent at det er en næring med god økonomi, forklarer Auestad.

Unge, trofaste og dyktige
Han forteller også at man innen servicebåtsegmentet ikke lenger henter dem fra offshore, slik man tidligere gjorde.

– Vi ser at dette segmentet ønsker å få dem inn tidlig for å være med på å forme dem. Når man får inn lærlinger i oppdrettsnæringen på et tidlig tidspunkt, blir de ofte trofaste og veldig tidlig flinke i det de gjør, forteller Auestad.

Skipsfarten vokste seg i lang tid stadig større som følge av offshore, olje og gass. Behovet for utdannede personer innen maritim sektor har derfor vært stor. I dag er det nedgangstider olje- og gass-sektoren. Det har vært til bekymringer for rekrutteringen, men man finner nye bein å stå på.

– Rederiene innen offshore er fremdeles flinke til å ta inn læringer, selv om det er svarte tider for sektoren. De vil ikke gå i den fellen at de stopper å rekruttere, så for maritim utdannelse er det ikke like svart. Men det er klart at det tas inn færre til denne næringen nå enn tidligere år.  Vi ser derfor stadig oftere at man søker seg direkte inn mot havbruk, uten å gå veien om offshore. Det samme gjelder for øvrig også for ferjesektoren og kystflåten som sammen med havbruk utgjør trygge og stabile arbeidsplasser.

Et ekstra ben å stå på
Utover dette er det ingen av studieretningene som dreier seg spesifikt inn mot oppdrett.

– Det er den samme opplæringen og den same læreplanen vi bruker i offshore, havbruk og annen skipsfart forøvrig. Matrosen og motormannen gjør de samme oppgavene uavhengig av hvilket fartøy de jobber på. Så øsker vi selvsagt at flere også skal gå videre for å bli utdannet styrmenn og maskinister, siden det er der behovet er størst, men havbruksnæringen har nok mest behov for folk som stopper på matros, for å dekke inn det behovet de har for mannskap på servicefartøyene, forteller Auestad.

Ha mener derfor at havbruk har skapt et trygt ekstra ben å stå på.

– På den måten blir vi mindre sårbare for svingninger i de ulike sektorene, avslutter Auestad.