Slik skal Lerøy knekke lusegåten

Nyheter
465

– Neste år vil vi produsere 6-7 millioner rognkjeks, sier administrerende direktør i Lerøy,  Henning Beltestad til Sysla.

– Bedre utgangspunkt
Sjømatselskapet har oppdrett av rognkjeks i settefiskanlegg langs hele kysten.

– Slik som næringen jobber nå, er jeg overbevist om vi løser luseutfordringen.

Han tror ikke løsningen er langt unna.

– Fra neste år produserer vi selv all rognkjeks vi trenger. Det vil være viktig for oss. De fjerner ikke 100 prosent av problemet, men vi får et mye bedre utgangspunkt enn vi noen gang har hatt, sier Beltestad, til nyhetsstedet.

Laks i rør
Tidligere i sommer begynte Lerøy å teste ut en lukket merd der fisken skal svømme i rør med strøm. Målet er å bedre fiskehelsen og redusere rømningsrisikoen.

– Nå har vi sluppet 160.000 fisk oppi, og der skal de stå til fisken 600-1000 gram, sier Beltestad.

Til høsten kommer svaret på hvordan fisken har vokst i merden.

– Det er en enorm teknologiutvikling i næringen. Mange gode prosjekter er på gang, og det forskes mye, sier konsernsjefen.

Lavere laksepriser
I fjor hadde Lerøy rekordresultat i kvartal etter kvartal. Også årsresultatet ble rekordhøyt. Men i år har veksten stoppet opp.

– At resultatet sank i første kvartal har sammenheng med lakseprisene, som var lavere enn på samme tid i fjor. Det skal litt til å hele tiden ha nye rekordresultater, sier Beltestad.

Russland og Kina
Markedsbetingelser når det gjelder eksport er Lerøys største utfordring, mener han.

– Vi er utestengt fra sentrale markeder som Kina og Russland. Russland var ett av de største markedene for laks og ørret, og Kina har etablert seg som ett av de største markedene for laks.

Men samtidig vokser andre markeder, som det norske og i EU.

– Litt av utfordringen fremover blir å klare å holde en produksjonsvekst i takt med etterspørselen, sier Beltestad.
Han mener det er viktig at sjømatnæringen blir prioritert fremover.

– Jeg håper at politikere og myndigheter ser det enorme potensialet næringen har. Det kan til tider være et ensporet fokus på noen utfordringer, ofte ser man ikke totaliteten i det sjømatnæringen står for. Hva den betyr for leverandørindustri og sysselsetting, sier Beltestad.

Fisk i familien
Tanja Hoel i The Seafood Innovation Cluster mener sjømatnæringen har vært for usynlig. Det er Beltestad enig i.

– Vi har ikke vært flinke nok til å gjøre oss synlige, heller ikke til å gjøre oss interessante nok for dem som utdanner seg.

Selv har han jobbet i Lerøy i 22 år, og var aldri i tvil om at han skulle jobbe med fisk.

– Min far var havforsker og bestefar fisker, så interessen var der tidlig, sier han.

Flytteplaner
Lenge hadde Lerøy planer om å bygge nytt hovedkontor i Sandviken. Men tomten ble nylig solgt, og nå er planen å leie lokaler i stedet.

– Det er tøffe tider innen næringseiendom, så i stedet for å bygge selv og leie ut deler av lokalet, har vi funnet ut at det er best å leie.

I dag er hovedkontoret på Bontelabo, like bortenfor Bryggen i Bergen. Hvor Lerøy skal flytte er åpent.

– Vi får se hvilke alternativer som dukker opp, sier Beltestad.