Slik håndterer Grieg Seafood dødelige alger i Canada

Nyheter
962

Og nå ser selskapet på hvordan de kan overføre og tilpasse systemene til norske forhold.

– I Canada oppstår skadelige alger jevnlig i vannet rundt anleggene våre, inkludert algen som rammet Nord-Norge nylig. Noe av utfordringen i Canada har også vært å skille harmløse alger fra skadelige alger, som kan være vanskelig for det blotte øyet å se. Vi har stor sympati med de rammede oppdretterne, for vi vet akkurat hva de går gjennom, sier Kristina Furnes, kommunikasjonssjef i Grieg Seafood til iLaks.

Grieg har på samtlige av sine anlegg i British Columbia (BC), Canada, installert et system for å overvåke og å unngå skade fra alger på sine lokaliteter.

– Vi har samlet inn data om skadelige alger i årevis og har utviklet et omfattende system med sensorer i anleggene som overvåker relevante miljøparametre, og bruker nå en dataplattform og satellittbilder fra NASA som en del av overvåkningen, sier Furnes.

Luftsystem for å hente dypere vann
Dersom skadelige alger blir identifisert, kan det settes inn flere tiltak.

Kristina Furnes. FOTO: Ada Lea

– Vi stopper fôringen, og i tillegg er hver merd utstyrt med luftsystemer som gir en oppstrøm av dypere rent vann, som skal holde algene ute fra merden, sier Furnes.

Systemet er fremdeles under utvikling, men Grieg mener at de begynner å se effekter.

– I fjor hadde vi mindre dødelighet av skadelige alger enn det vi tror vi ville hatt uten systemet. Vi unngår også å sulte fisken unødig når røkteren får forsikring om at alger ikke er giftige. I 2018 reduserte vi antall sultedøgn med 41 prosent på anleggene våre i Esperanza-området, der skadelige alger kan være en utfordring, sier Furnes.

Slipper å vente dagesvis på analyser
Alle anleggene til Grieg i BC har digitale mikroskop som kommuniserer med en database for å identifisere algetype, og om den er skadelig for fisken.

– Tidligere måtte røkterne sende vannprøver til analyse, som tok flere dager. Nå kan de selv legge data fra vannprøvene inn i systemet, og slik få identifisert om algene er skadelige. Vi har også ansatt egne algeeksperter som bistår røkterne, og har opparbeidet et bibliotek av ulike typer alger som vi kan bruke i identifikasjonsarbeidet. Vi jobber nå med å ta i bruk mer maskinlæring i overvåkningen, sier Furnes.

– Dette er en del av vår digitaliseringsstrategi der vi har latt oss inspirere av landbruket som jo har kommet lengre enn havbruksnæringen på digitalisering. Hensikten er å gi røkteren flere fakta om hva som skjer i nå-tid i merden, og slik et bedre og mer presist beslutningsgrunnlag, slik at vedkommende kan ta gode avgjørelser i hverdagen, legger hun til.

Norge
Furnes understreker at de ikke vet i hvilken grad systemet hadde fungert under den nylige algehendelsen i Norge, særlig siden det skjedde så raskt. Men Grieg har begynt jobben med å finne en løsning på utfordringen med skadelige alger.

– Vi ser nå også på hvordan vi kan overføre dette til Norge og tilpasse systemene til norske forhold. Vi har svært flinke algeeksperter i selskapet, og har tro på å videreutvikle bruk av stordata og maskinlæring i dette arbeidet, sier Furnes.

Per tirsdag 18. juni har Fiskeridirektoratet fremdeles til gode å komme opp med endelig tall for laksedøden etter algeoppblomstringen i Nordland og Troms, nesten to uker etter siste rapporterte algedødelighet. Foreløpige tall på dødelighet fra direktoratet er 8,2 millioner individer, med en totalvekt på 13.432 tonn.