Skjelde: – Fisken er jo halvdau

Nyheter
0

Stein Helge Skjelde i Sørsmolt har lenge vært en ledende aktør i debatten rundt smoltproduksjon, dyrevelferd og bærekraft. Han stiller seg undrende til mangelen på spørsmål rundt dødeligheten oppdrettsnæringen står overfor. 

I en fersk rapport utført av Mort-Monitor prosjektet ved Veterinærinstituttet, viser det at rundt 20 prosent av laksen som dør, er grunnet avlusing. Her er det gjort studie hvor tallene stammer fra merder på 82 lokaliteter i Norge. Studien viser også at den totale dødeligheten på laks- og ørretoppdrett lå på 15,5 prosent i 2021.

Stein Helge Skjelde på sin side, mener at det er for mange løse faktorer og ubesvarte spørsmål som ikke er tatt hensyn til i studien. Han undrer blant annet på vekt på fisken når den ble satt ut og hvor mye den legger på seg over en gitt periode.

Han har ved flere anledninger uttalt at problemene vi står ovenfor med fiskedød, er at vi har beveget oss for langt bort fra naturen. Han mener at vi ved å følge biorytmene, som er livsrytmen til fisken basert på innvirkning av ytre faktor, og epigenetikk, som er de nedarvede genene som først kommer til uttrykk når de får påvirkning fra ytre faktorer, først da vil man få et  bedre og levedyktig produkt.

I motsetning til mange aktører, driver Skjelde og Sørsmolt med gjennomstrømningsanlegg. Her strømmer vann direkte inn i anlegget, med sin naturlige temperatur, fra elver og ferskvann. Her opplever smolten de naturlige endringene, som gjør den mer robust og levedyktig til livet i sjø.

RAS på sin side, har en jevn temperatur på 13-15 grader, hvor Skjelde mener at fisken ikke oppnår de samme biorytmene, og da ikke klarer livet i merdene.

– Mye av fisken man ser det står skrevet om, er ikke levedyktig nok når den blir satt i sjøen, sier han bestemt.

– Laksen sitt naturlige habitat, etter smoltifiseringen, som skjer i kalde norske elver, er havet rundt Grønnland og områdene der. Fisken skal takle påkjenningene fra havet på en naturlig måte. Noen ganger bruker fisken opp til fem år før den er klar til å vandre ut av de næringsfattige elvene. Laks som har gått gjennom en mer naturlig smoltifisering, er mer enn robust nok til å takle livet i havet.

Førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ida Beitnes Johansen, publiserte i 2020 en studie som konkluderer med nøyaktig hva Skjelde har påstått i en årrekke, at hurtigvoksende smolt blir mindre levedyktige etter sjøsettingen, hvor da hjertesprekk ble sett på som hovedproblemet. Studien ble gjort i samarbeid med Ellingsen Seafood.

Lus
Skjelde sier at mye av problematikken rundt lus også muligens kan knyttes til hvilke type smolt som er satt ut. Eller at det hvert fall bør undersøkes mer nøye.

– Vi har tall fra lokaliteter som ligger i nærheten av hverandre, hvor da laksen som kommer fra RAS-anlegg blir angrepet i større grad enn smolt som kommer fra gjennomstrømningsanlegg, sier han.

Han etterlyser en utredning på fiskedøden blant alle aktørene i næringen, hvor dødeligheten har lagt nokså stabilt de siste ti årene. Han mener at det er for ubegripelig at ingen har tatt tak i dette.

– Alle får lus, men det fremkommer tydelig hvilke laks som må avluses flere ganger.  Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved det? Jeg mener at det er fordi fisken ikke oppnår det samme slimlaget når den ikke får det naturlig kalde vannet, som den da får fra tiden i et gjennomstrømningsanleggene.

– En annen ting er at fisken heller ikke er motstandsdyktig, eller karakteriseres som tapere som vi sier på fagspråket. Hadde det vært snakk om så stor dødelighet hos et fjøsdyr, så hadde det blitt gjort en utredning for lenge siden.

Bløggebåter
Skjelde sier at han ofte blir kontaktet av aktører i bransjen som stiller seg undrende til den stadig økende tilstedeværelsen til bløggebåter rundt oppdrettsanleggene.

– Det har aldri vært slik før, at de ligger der i ukesvis. Hvorfor er det ikke flere som stiller spørsmål ved dette?

Han mener at mye av grunnen er at fisken som er satt ut rett og slett ikke tåler overgangen etter sjøsetting, hvor da fisken ikke tar til seg næring eller har problemer med hjertesprekk. Og da må nødslaktes.

– Fisken er jo halvdau når den blir hentet opp av bløggebåtene. Er dette dyrevelferd? undrer han.

– Vi har null hjertesprekk på fisken vi leverer. Det er rart at man ikke ser de tydelige tegnene.

Han etterspør også en registrering av vekten på fisken som hentet opp til slakting, om den viser at fisken har oppnådd forventet vekt eller som det ofte skjer, at de skylder på biologiske utfordringer.

– Er dette tall som kan være av interesse? Selvsagt, poengterer han.

Færøyene 
En studie gjort av Kirstin Eliasen og Trôndur J. Kragesteen på oppdrettsfisken på Færøyene, viser en klar sammenheng mellom dødelighet og vekten på smolten ved utsett. Smolten har ved utsett de siste to årene hatt en snittvekt på cirka 380 gram. Disse tallene ble publisert på Lusekonferansen i Trondheim tidligere i år.

I perioden fra 2010 til 2021 har snittvekten på død laks gått fra 650 gram, til nesten 3,4 kilo i snitt. Et tall som tilsier at dødeligheten har økt i takt med størrelsen på fisken ved utsett. I perioden hvor det var lavest dødelighet var også snittvekten ved utsett drastisk lavere.

Ser man dødeligheten på Færøyene, så har tallet i samme periode gått fra 5,8 prosent til drastiske 15 prosent.

– Om man ikke ser dette, da er man blind, sier han.

Skjelde mener at det har med at fisken kommer fra for gode forhold i RAS-anleggene, hvor den spiser god når den blir satt ut, men så stopper det opp; fisken takler ikke påkjenningene av å leve i sjøen.

Graf over vekten ved sjøsetting av smolt på Færøyene, fra 1993 til 2021. Illustrasjon

– Studien viser at smolten har blitt større med årene, men samtidig har dødeligheten skutt i været. De har kun RAS-anlegg på Færøyene, kan det ha en sammenheng?

– Fisken som blir nødslaktet her hjemme er ikke større enn tre kilo. Hvorfor oppnår de ikke forventet vekst? spør han avslutningsvis.

Dødelighet etter sjøsetting på Færøyene.