– De som har ting på stell bør få automatisk vekst selv om området er i rød sone

Nyheter
641

Sjømatbedriftene krever både vekst og 100 prosent utnyttelsesgrad for «gode lokaliteter» i rød sone.

I et høringssvar i forbindelse med regjeringens forslag til endring av akvakulturloven, skriver Sjømatbedriftene at det må etableres en tydelig og gjennomgående praktisering av unntaksbestemmelsen som er nedfelt i produksjonsområdeforskriften, og minner om at lus er den eneste indikator for miljøpåvirkning i trafikklyssystemet.

– Det må fortsatt være slik at det er kun luseindikatoren som skal benyttes for å vurdere nødvendigheten av å foreta nedtrekk basert på hensynet til miljø, og intet annet. De som har ting på stell bør få automatisk vekst selv om området er i rød sone, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson.

Belønne
Sjømatbedriftene utdyper at de mener departementet må legge til rette for de som har gjort hjemmeleksen sin. Og at man i motsatt tilfelle benytter eksisterende hjemler ved å foreta en effektiv nedjustering på de enkeltlokaliteter som over tid sliter med å holde seg innenfor lusegrensa, og som ikke viser vilje til å sette inn tiltak.

– Dette vil ha en større effekt enn å drive kollektiv avstraffelse gjennom likt nedtrekk for alle. De aktørene som fyller vilkårene i unntaksbestemmelsen bør automatisk få tilbud om å kjøpe vekst, samt utnytte 100 prosent av sin totale MTB, sier Eriksson og fortsetter:

– En slik praksis vil også ivareta prinsippet om at forurenser skal betale. Et prinsipp som jeg registrerer at regjeringen også legger til grunn i sin politikk. Dette prinsippet må også gjelder for havbrukssektoren, slår Eriksson fast.

Kan bli flere rettsaker
Lovforslaget fra Nærings- og fiskeridepartementet innebærer at det i loven gjøres endringer som tydeliggjør hjemmelsgrunnlaget for å justere ned produksjonskapasiteten til akvakultur i områder der den samlede påvirkningen fra produksjonen gjør at driften ikke lenger er miljømessig forsvarlig. Departementet argumenterer med at den foreslåtte lovendringen vil kunne bidra til å redusere lovtolkningsspørsmålene, øke legitimiteten til trafikklyssystemet og redusere incentivene til å ta ut søksmål.

Sjømatbedriftene deler ikke departementets syn på dette. En av deres innvendinger mot lovforslaget er at det ikke inneholder noen vurdering av rimelige rettsikkerhetsgarantier for oppdretterne. Lovforslaget, slik de oppfatter det, inneholder ingen reelle rettslige virkemidler for å prøve spørsmålet om en vedtatt reduksjon er nødvendig.

– Spørsmålet om hensiktsmessige rettsikkerhetsgarantier mener jeg er et helt sentralt tema ved et lovendringsforslag som dette. Det burde vært utredet av departementet før forslaget ble sendt på høring, og det burde vært gitt en høringsfrist som gjorde det mulig å vurdere endringene på en forsvarlig måte. Etter vårt syn bidrar lovforslaget å komplisere den rettslige situasjonen og øke muligheten for rettsaker, avslutter Eriksson