Krevende siste kvartal.

Måsøval offentliggjør tirsdag morgen sine foreløpige resultater for fjerde kvartal 2024. Konsernet rapporterer et slaktevolum på 5.802 tonn, inkludert 1.076 tonn høstet på kommersielle samlokaliseringsavtaler. Det gir et helårs slaktevolum i 2024 på 25.058 tonn for konsernet inkludert høsting på kommersiell samlokalisering.

Kvartalet endte med en operasjonell EBIT på tre millioner kroner, eller 0,7 kroner per kilo, i kvartalet. Region midt rapporterer negative marginer på -3,3 kroner. Et strålende resultat i første halvår og et ekstraordinært høyt lakselustrykk andre halvår. Region vest mer enn doblet marginene – fra 8,2 kroner per kilo samme kvartal i 2023 til 17,6 kroner per kilo Q4 2024.

– Region midt er under det som bør forventes av denne regionen, mens Q4 var nok en milepæl i forbedring for region vest, kommenterer konsernsjef Helge Kvalvik.

Salg og foredling rapporterte et negativt resultat på 13,7 millioner kroner.

– Det negative resultatet reflekterer integrasjonskostnadene ved å etablere en heleid og kontrollert salgsavdeling og og økte kostnader ved vårt nye slakteri, TL52, sier Kvalvik.

Resultat før skatt endte på -11,7 millioner kroner i kvartalet.

– På årsbasis avslutter Q4 2024 med en operasjonell EBIT per kilo gjennom verdikjeden på 16,3 kroner mot 19,2 kroner i 2023. 2024 var nok et viktig år i vår vekst som selskap. Siden 2017 har vi klart å øke slaktevolumet hvert eneste år. Dessuten var 2024 viktig for å optimalisere verdien vår kjede og å legge til slaktekapasitet og heleid salgsavdeling. Ser vi inn i 2025, forventer konsernet å øke volumene ytterligere med en guiding på 29.000-31.000 tonn.

Nordlaks mener at det er viktig å utnytte næringens naturgitte fortrinn.

Ørretoppdretter Erik Osland etterlyser en diskusjon om god drift, lønnsomhet og konkurransekraft i lys av Havbruksmeldingen. Han har advart mot at det politiske utfallet av meldingen ikke må skape en situasjon der det blir politisk ukorrekt å drive med åpne merder.

Nordlaks har vært tidlig ute med skjermingsteknologi, som eksempelvis luseskjørt og bruk av utviklingskonsesjoner, for å holde lakselusen ute. Selskapet har merket seg at regjeringen i dyrevelferdsmeldingen fremhever at det viktigste forebyggende tiltaket mot lusesmitte vil være å skille laksen fra lakselusen.

– Det er vi til en viss grad enige i, men det må skje på en måte som ikke tar bort våre naturgitte fortrinn ved å tvinge hele næringen over i lukkede anlegg, sier markeds- og kommunikasjonsleder Heidi Torkildson Ryste til iLaks.

Unngå avlusing av sårbar fisk
Nordlaks opplever at den teknologiske utviklingen beveger seg hurtig, samtidig som det er et mangfold av metoder for å kontrollere lakselus på en velferdsmessig forsvarlig måte.

– Det er etter vår mening lite fornuftig å låse seg for sterkt til én teknologi alene, og det er viktig å huske på at fullt lukkede anlegg i sjø introduserer ny risiko for fisk og folk, sier hun.

Etter hennes og Nordlaks sin oppfatning er det viktigste dyrevelferdstiltaket å unngå avlusing av sårbar fisk.

– Det viktigste, slik vi ser det for å bedre fiskevelferd, er at fisk som er sårbar ikke avluses,  påpeker markeds- og kommunikasjonssjefen.

Rullerende MTB
Som en konsekvens av dette er påpeker hun at det er behov for klare kriterier for når man ikke skal avluse.

– Det må settes tydelige avbruddskriterier for når fisk ikke bør avluses mer, sier Torkildson Ryste.

– Vi mener også at det mest effektive og enkleste tiltaket, som også forsvarer kost/nytte, er å innføre et system med rullerende MTB (maksimal tillatt biomasse), legger hun til.

Les også: – Viktig at vi i næringen ikke tåkelegger og problematiserer situasjonen

Erik Osland etterlyser en diskusjon om god drift, lønnsomhet og konkurransekraft i lys av Havbruksmeldingen.

Forventningene til hvilke tiltak og løsninger som presenteres i Havbruksmeldingen er høye. Fremskrittspartiets næringspolitiker Sivert Bjørnstad håper at meldingen gir startskuddet til en ny kurs, som kan skape mer vekst og mindre byråkrati for havbruksnæringen. Oppdretter Sondre Eide mener en må være lønnsomt å investere i nullutslippsløsninger.

Erik Osland er tredje generasjons eier av Osland Havbruk, som holder til i Høyanger på sørsiden av Sognefjorden. Selv om han er helt enig i fokuset på bærekraft, understreker han at man ikke må glemme at en sunn og veldrevet næring også skal være lønnsom.

– Målsettingen med Havbruksmeldingen må også være å legge til rette for mer effektiv og lønnsom drift, sier han til iLaks.

Les også: – Da sikrer det også lønnsom sysselsetting og aktivitet langs kysten

Må ikke tvinges inn
Ørretoppdretteren er kjent med å være tidlig ute med å satse på lukkede merdløsninger. Høsten 2022 opplevde han et havari i Sognefjorden, like før merden skulle fylles med fisk. Dette har han tapt et tresifret millionbeløp på. Heldigvis ble det ikke tap av fisk eller skade på personell etter det som skjedde.

Med den dramatiske hendelsen i Sognefjorden friskt i minne mener han det er viktig at man har en edruelig tilnærming, når man skal stake ut en ny kurs for næringen.

– Drifter du godt med åpne merder, kan ikke Havbruksmeldingen medføre at man skal tvinges inn i nye usikker driftsform bare for å tilfredsstille politikere og forvaltning, sier Osland, og utdyper:

– Alt kan bli feil dersom nye tiltak blir innrettet slik at god lønnsom drift med dagens modell med åpne merder blir politisk ukorrekt, og man blir tvunget inn i nye usikre teknologiske løsninger. Da blir resultatet fort enda mer usikker dyrevelferd og lav lønnsomhet.

Dynamisk drift
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) påpekte nylig at siste trafikklysrapportering viste at det bare var tre områder som var farget grønt. Dette bekymrer Osland.

– Fiskeriministeren peker på noe svært urovekkende, og det er at det nesten ikke er igjen grønne produksjonsområder langs kysten, sier han.

Han tror at veien ut av dette uføret ikke dreier seg om tvang.

– De foreslåtte tiltakene i Havbruksmeldingen bør heller legge til rette for dynamisk drift, der det blir mindre byråkratisk å legge om til en driftsform som forbedrer dagens utfordring på de forskjellige lokalitetene og produksjonsområdene, mener oppdretteren.

Bred tilslutning
Osland mener det er avgjørende at det legges til rette for langsiktige og stabile rammevilkår. Han er derfor enig med oppdretterkollega Sondre Eide i at det er svært viktig at politikken i kjølvannet av Havbruksmeldingen får bred politisk ryggdekning.

– Eide har et viktig poeng i at Havbruksmeldingen må innrettes slik at den får bred politisk tilslutning i Stortinget. Det vil gi et tydelig signal til næringen om at ny driftsform og investering kan være langsiktig, sier han.

– Dette vil gi større sjanser for at målsettingene kan nås, og ikke minst gi lønnsom drift, tror Osland.

Lakseprisene har stabilisert seg på et noe lavere nivå denne vinteren enn hva tilfellet var ifjor. Billigere produkter åpner for bygging av nye markeder og varestrømmer.

Danskene har nært halvert importen av norsk laks i år. Ifjor på denne tiden hadde Danmark importert 12.048 tonn laks fra Norge. Så langt i 2025 har de nøyd seg med om lag halvparten av dette, nærmere bestemt 6.268 tonn.

Det viser eksportstatistikk fra Norges sjømatråd.

Samtidig har Kina til en viss grad dekket opp for danskene. Kina har handlet inn 7.999 tonn flybåren fersk laks – opp fra 5.106 tonn i 2024. Det representerer en vekst på astronomiske 56,7 prosent. Kina er nå Norges sjette største laksekunde.

Foredlings- og transittlandet Nederland er også store på flyfrakt av fersk laks til Asia, over Schipol-flyplassen utenfor Amsterdam. Nederland har så langt i år importert 10.432 tonn, og passerer med det både Danmark og Frankrike på eksportstatistikken.

Foredlingsgiganten Polen er fortsatt klart største kjøper av norsk laks, selv om importvolumene har falt til dels betydelig i år. Polen har handlet inn 11.963 tonn, som en en nedgang fra 14.306 tonn i samme periode i 2024.

Totalt sett har Norge eksportert 161.080 tonn laks, omregnet til rund vekt, i løpet av de første syv ukene av 2025. Det er en oppgang fra 157.395 tonn i samme periode i 2024.

Kina er trapper opp sine oppdrettsambisjoner offshore med “Guoxin 2-1”, et 150.000 tonns “smart oppdrettsfartøy”, som for tiden er under bygging i havnebyen Qingdao. Oppdrettsskipet, utviklet av Guoxin China Shipbuilding Qingdao Marine Technology, forventes å være i drift i løpet av 2025.

“Guoxin 2-1” måler 245 meter i lengde og 45 meter i bredde, og er det største akvakulturfartøyet som noen gang er bygget. Det rommer 15 tanker, hver større enn to standard svømmebassenger. Fartøyet er en oppgradert versjon av “Guoxin 1”, verdens første storskala oppdrettsskip, som har vært i drift siden 2022.

Les også: Kina sjøsatte 250 meter langt tankskip, som skal fylles med oppdrettsfisk

Forbedret
“Guoxin 1” har fungert som et “proof of concept”, etter å ha seilt 14.000 nautiske mil over Gulehavet, Øst-Kinahavet og Sør-Kinahavet siden sjøsettingen. Fartøyet har produsert 2.700 tonn av den lokale fiskearten yellow croaker, ved å utnytte evnen til å navigere i forskjellige farvann for å matche optimale temperaturforhold for fiskeoppdrett, rapporterer  avisen Bastille Post Global.

Med utgangspunkt i denne erfaringen introduserer “Guoxin 2-1″ et forbedret leveringssystem for fiskeyngel.

– Mens vi har beholdt heisemetoden, har vi brukt en sideinngangsmetode som gjør at fiskeyngel kan transporteres direkte inn i oppdrettstankene gjennom nye skrogåpninger,” sier Tian Neidong, prosjektdirektør ved Guoxin China Shipbuilding Qingdao Marine Technology. – Dette øker effektiviteten betydelig og reduserer skadefrekvensen.

Fartøyet er utstyrt med et integrert kontrollsystem, med mer enn 2.000 sensorer som overvåker vanntemperatur, kvalitet og oksygennivåer i sanntid. Data overføres til både skipets overvåkingsrom ombord og et landbasert kontrollsenter, noe som muliggjør fjernstyring og operasjonelle justeringer.

Høy tetthet
Fisketettheten i “Guoxin 2-1” sine lukkede tanker er rapportert å være fire til seks ganger høyere enn tradisjonelle merder, mens akvakultursyklusen er redusert med 30 prosent. Selskapet hevder også at fartøyet øker fiskens overlevelsesrater og veksteffektivitet, og forbedrer det totale produksjonsutbyttet.

Guoxin sine flytende farmer er en del av Kinas bredere strategi for å industrialisere offshore akvakultur, med planer om å bygge 50 slike fartøy i løpet av de neste fem årene. Modellen har vakt internasjonal oppmerksomhet, spesielt fra europeiske firmaer som utforsker tankbasert lakseoppdrett, som et alternativ til landbaserte resirkulerende akvakultursystemer (RAS) og tradisjonelt kystnært oppdrett.

“Guoxin 2-1” forventes å bli levert i slutten av 2025, med flere fartøyer, inkludert de som er designet for kaldtvannsarter som atlantisk laks, som for tiden er under utvikling.

Politiet har aksjonært mot Seløy Sjøfarm, etter anmeldelse fra Mattilsynet.

Det var onsdag morgen politiet slo til. Flere politibiler og en politibåt var engasjert i aksjonen som rettet seg mot en av Seløy Sjøfarms lokaliteter, skriver Helgelands Blad.

– Politiet kan bekrefte at vi på bakgrunn av en anmeldelse fra Mattilsynet knyttet til mistanke om feilrapportering av fiskehelse, gjennomførte en aksjon på et fiskeoppdrettsanlegg på Helgeland, skriver politiadvokat In Hangås i en epost til avisen.

– Politiet har i forbindelse med aksjonen tatt en rekke beslag og har gjennomført en rekke avhør, skriver Hangås og legger til at etterforskningen er i en innledende fase.

Daglig leder i Seløy Sjøfarm, Jan Erik Jakobsen, har etterspurt dokumentasjon og opplysninger knyttet til rapporteringsgrunnlaget, men vil ikke kommentere saken utover dette.

Oppdrettsselskapet drifter fire lokaliteter. Tre av dem er i samdrift med Salmo Innovation.

Daglig leder i Salmo Innovation, Bjørn-Inge Rikardsen, bekrefter at han har vært avhørt og har status som vitne i saken.