Overlevering av droner under transport 83. Foto: Lars Bugge Aarset/Fritt Ukraina
Oranisasjonen Fritt Ukraina leverer nå hundre droner til Third Assault Brigade. Leveransen har en samlet verdi på fem millioner kroner og har fått navnet “Operasjon Kvarv”. Halvparten er finansiert av Witzøe-familiens investeringselskap Kvarv.
Mottaker er Third Assault Brigade, en avdeling som opererer i Kharkiv-regionen nær frontlinjen i Ukraina. Halvparten av leveransen, en donasjon på 2,5 millioner, er gitt av Kvarv på Frøya. Den andre halvparten er samlet inn av ukrainske givere.
– Vi har flere gang gitt bidrag til Ukraina gjennom Peter Christian Frølich, Natalia og resten av de frivillige i Fritt Ukraina, sier Gustav Witzøe i en pressemelding.
– Så er det sånn at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt for å hjelpe, derav vår donasjon. Stå på Fritt Ukraina, legger Witzøe til.
– Vi setter stor pris på bidraget fra Witzøe, og alle de mange andre som bidrar til Ukrainas frihetskamp, sier Fritt Ukrainas generalsekretær Natalia Golis.
Deler av leveransen består også av termiske droner av typen Mavic 3T, som gir styrkene bedre kapasitet til å oppdage og følge fiendtlige bevegelser, også i mørket.
– Denne typen målrettet støtte har stor effekt direkte på fronten. Dronene vil bidra til bedre overvåkning, koordinering og beskyttelse av soldatene, sier Natalia Golis.
De første dronene fra Operasjon Kvarv ble overlevert som del av Fritt Ukrainas transport nummer 83 i juni.
I tillegg til dronene ble det samtidig levert fem kjøretøy, derav tre Mercedes Vito fra Eviny i Bergen. Fra Eviny kom også ti kraftige Eco-Flow kraftstasjoner. I tillegg bestod leveransen av uniformer til avdelingen i luftforsvaret som drifter F-16-flyene fra Norge.
Generalsekretær Natalia Golis under overrekkelsen av droner fra Kvarv. Foto: Lars Bugge Aarset/Fritt Ukraina
Bård Hjelmen peker på det høye partiet der det vil være tunnelinngang. Foto: Tina Totland Jenssen
Etter to og et halvt år med full stopp, er det igjen åpnet for nye søknader om landbasert oppdrett. For Norwegian Mountain Salmon (NMS) betyr det at planene om et fjellanlegg på Utsira nå kan realiseres.
– Det er svært positivt at søknadsstansen nå er opphevet. Selv om den har forsinket oss noe, har vi hele tiden arbeidet i den tro at myndighetene ønsker gode og bærekraftige løsninger velkommen – både for å bedre fiskehelse, miljøet i fjordene og for å sikre arbeidsplasser og skatteinntekter for Norge, sier administrerende direktør Bård Hjelmen i NMS til iLaks.
Han forteller at selskapet planlegger å sende inn konsesjonssøknad for anlegget i løpet av det kommende halvåret.
– Søknadsåpningen kommer på et viktig tidspunkt nå, slik at vi kan realisere planene på Utsira uten ytterligere utsettelser.
Forsinket planene – Lakseoppdrett er, utenom olje, Norges største eksportnæring. Vi har hele tiden trodd at myndighetene ønsker innovasjon som gjør næringen bedre. Det er positivt at regelverket nå er på plass slik at vi kan gå videre med våre store planer på Utsira, sier Hjelmen.
Søknadsstansen har hatt direkte konsekvenser for prosjektet:
– Ja, den medførte en viss forsinkelse i prosjektplanleggingen og kapitalinnhentingen. Vi har likevel brukt perioden til å styrke teknologivalgene våre og klargjøre anleggsdesign i tillit til at myndighetene vil støtte innovasjon som forbedrer næringen.
Her ser NMS for seg å legge et oppdrettsanlegg – inne i berget på Utsira. Illustrasjon: Norconsult
Nå mener Hjelmen at det er lettere å hente kapital:
– Absolutt. Et tydelig og stabilt regelverk er avgjørende for å kunne hente kapital og investere. Uten forutsigbarhet og velvillige myndigheter vil det være vanskeligere å tiltrekke seg investorer. Nå har vi et klart rammeverk som reduserer regulatorisk risiko.
Tydelige krav
Han beskriver det nye regelverket som tydelig og gjennomførbart:
– Overordnet opplever vi det nye regelverket som rimelig klart. Kravene er tydelige på filtrering og UV-dosering. Det er litt usikkerhet om hva som ligger i at Veterinærinstituttet kan godkjenne alternative metoder som gir lik eller bedre effekt.
NMS har allerede inkludert krav om desinfisering i sine planer:
– Det gir en litt høyere investeringskostnad og økt strømforbruk i drift, men utgjør kun fortsatt en liten andel av produksjonskostnaden. Fordelene – lavere risiko for parasitter og sykdom, samt enklere salg av postsmolt – veier tungt.
Han forteller at alle pågående prosjekter er tilpasset de nye kravene, og at bare mindre tekniske justeringer har vært nødvendig.
Skal Norge bli en global leder innen landbasert oppdrett, mener Hjelmen at disse punktene må være på plass:
Forutsigbarhet og stabile rammevilkår – så investorer og industrien vet hva som gjelder i årene fremover.
Fokus på grønn energi – tilgang på fornybar strøm vil senke driftskostnader og CO₂-fotavtrykk.
Forskning og kompetanseutvikling – videreutvikle oppdrettsteknologi, vannutnyttelse og biomassekontroll.
Samarbeid mellom myndigheter, akademia og næring – for å sikre godkjenning, faglige retningslinjer og raske beslutningsprosesser.
Gigante: Viktig avklaring Administrerende direktør i Gigante Salmon, Kjell Lorentsen, er også godt fornøyd med at søknadsprosessen nå har startet opp igjen.
– Saksbehandlingsstoppen har tatt to og et halvt år, så det er veldig bra at det har startet opp igjen, sier han.
Lorentsen forteller at selv om de nye reglene fra regjeringen ikke vil ha tilbakevirkende kraft, så imøtekommer Gigante Salmon de oppdaterte kravene på anlegget på Lille Indre Rosøy i Helgeland.
– Krav om å behandle inntaksvann var forventet, men det er bra at de legger til rette for å søke om dispensasjon, hvis det skulle være nødvendig. Det er også veldig positivt at de har kommet med en avklaring for hva som defineres som landbasert og sjøbasert, avslutter Lorentsen.
Slakteriet til Kaldvik (tidligere Ice Fish Farm) i Djupivogur på østkysten av Island. FOTO: Ice Fish Farm
Etter flere måneder med uro og anklager i kjølvannet av en omstridt transaksjon, har Kaldvik nå avholdt en ekstraordinær generalforsamling for å behandle krav om granskning. Det ble et tydelig nei.
Møtet ble avholdt fredag 4. juli, og 83,34 prosent av aksjene var representert.
Ifølge en børsmelding stemte 76,32 prosent av de fremmøtte aksjonærene imot forslaget om å åpne en gransking, mens 23,68 prosent stemte for.
Mindretallet har likevel anledning til å be tingretten om å sette i gang en gransking, dersom dette gjøres innen én måned.
Trakk seg i protest Bakgrunnen for møtet er en konflikt som har preget selskapet siden i vinter.
– Jeg anmodet selskapets styre om å informere markedet om grunnen til at jeg fratrer vervet som styremedlem. Anmodningen ble ikke etterkommet, uttaler Adalsteinn Ingólfsson, som har sittet i Kaldvík-styret siden 2022. Foto: Sent
Styremedlem Aðalsteinn Ingólfsson trakk seg i januar i protest mot det han kalte en “unormal” handel, hvor Kaldvik besluttet å kjøpe opp selskaper tilknyttet hovedaksjonæren Heimstø for 190 millioner kroner.
Store deler av kjøpet ble gjort opp i Kaldvik-aksjer utstedt til det Ingólfsson mente var en for lav kurs.
Vant kontroversielt styrevalg Konflikten kulminerte tidligere i år med et ekstraordinært styrevalg, der Renate Larsen ble valgt inn som nytt styremedlem – stikk i strid med ønskene fra en aksjonærgruppe som ønsket endringer i styresammensetningen.
Kaldvik er notert på Euronext Growth og har Heimstø, kontrollert av Måsøval-familien, som største aksjonær med 55,29 prosent av aksjene.
Torgrim Rørtveit er konsernsjef i NOFI. Han har hengt med på laget siden 90-tallet. Foto: Torgrim Rath Olsen for Nord24
Industrikonsernet i Troms har lagt til rette for et taktskifte.
Fra hovedkontoret i Eidskjosen på Kvaløya har industrikonsernet NOFI utviklet og levert tjenester og produkter rettet mot det maritime markedet i en årrekke. I fjor omsatte konsernet for 459,7 millioner kroner. Det er en økning på 50,4 millioner kroner fra året før.
Driftsresultatet ble på 40,1 millioner kroner, driftsmarginen endte på 8,7 prosent. Administrerende direktør Torgrim Rørtveit er tilfreds.
– Vi er godt fornøyd med 2024. Det ble jo et et veldig bra år, både på topplinjen og bunnlinjen, sier han til iLaks.
Flere bein
NOFI har levert mye til havbruksnæringen, selv om oljevern har lenge vært det viktigste markedet. I 2023 bidro havbruk mest til inntektene, mens det var oljevern som dro lasset i fjor.
– For oljevern hadde vi et veldig dårlig år i 2023, mens vi hadde et normalt godt år i fjor, sier Rørtveit.
– Strategien er jo å vokse innenfor de ulike områdene som vi satser på. Spesielt på havbrukssiden, sier han.
Lederskifte på gang
Konsernet hadde ved årsskiftet en egenkapital på 140,5 millioner kroner og en totalkapital på 371,6 millioner. Egenkapitalandel var på 37,8 prosent.
NOFI kontrolleres av Rørtveit-familien. I fjor sysselsatte konsernet 135 årsverk.
Styret har foreslått å betal ut et utbytte til eierne på 15,5 millioner kroner.
Slakteriet i Instefjord i Sogn. Foto: Trine Forsland
Lakseprisen synker igjen.
– Det er copy paste for hele år. Veldig krevende uke med fallende priser. Volumene er bra. Og jeg tror vi nærmer oss det som blir årslaveste. Det er rett og slett for mye fisk tilgjengelig, sier en innkjøper til iLaks.
– Det er så krevende å være i markedet uten å ha en pris som motiverer til å kjøpe. Jeg blir overrasket om vi ikke ser 50-tallet. Det var plassert ganske mye fisk i markedet i går. Vi tar ikke posisjoner i markedet før vi ser det går.
Fakta
iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.
Billigere ute
Flere uavhengige kilder gjentar et markedsbilde preget av lavere priser.
– Prisene er under press, sier en eksportør, før han lister opp følgende laksepriser til oppdretter i Nord-Norge: 3-4 kg 57 kroner, 4-5 kg 59 kroner og 5-6 kg 60 kroner.
– En krone høyere i sør. Men det er noen som kjøper billigere ute i markedet. De betaler 5,30 euro. Og da går jeg i null.
Prisen svekkes av en kombinasjon av dempet etterspørsel og fortsatt høyt utbud.
– Det er stillere ute i Europa. Det er bra mye fisk. Markedet roer seg med fellesferie. Fra midten av juli og utover er det ferietid i Europa, men vi roer ikke ned i Norge. 6+ på Europa får du ikke særlig mer enn 61-62 kroner, men i flymarkedet kan du nok få litt mer, sier han.
Makt
– Også filetbedrifter i Norge tar ned produksjonen de neste 5-6 ukene. Det har vi fått beskjed om. Kundene sitter med all makt, det er vel det som er svaret. Vi vet det kommer til å bli noen krevende noen uker. Vi er avhengig av at en del inn på frys, legger han til.
– Vi ser 56, 57 og 58 kroner på tre til seks kilo – og 60 kroner på 6+, sier en trader. – Det er mye fisk hos de store. Og det virker helt ærlig som de har mer enn de er komfortable med – og de dumper det. Og det må de bare få lov til.
– Jeg synes det er dårlig marked og blir litt oppgitt og lei av det. Hvis man er så heldig å gjøre seg en margin en uke, så er det tapt og vel så det uken etter, sier han.
Den 400 meter lange pukkellaksfella ved Seida i Tana er nå ferdig montert og i drift. Arbeidet ble forsinket grunnet mye vann i elva. En atlantisk laks på rundt tre kilo var første fisk som gikk i fella, og den ble sendt videre opp i elva for å formere seg. Foto: Joacim Henriksen
Den 400 meter lange fella som skal stoppe pukkellaksen i Europas største lakseelv, er nå klar. For to år siden kom rundt 170.000 pukkellaks til Tana.
– Vi måtte utsette arbeidet en uke på grunn av mye vann i Tanaelva. Nå er pukkellaksfella i denne viktige lakseelva på plass. Vi håper den klarer å stoppe pukkellaksen effektivt, samtidig som lokale fiskearter som villaks, sjøørret og sjørøye slipper uskadet forbi, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet, i en pressemelding.
Den første fisken som gikk i fella 4. juli var en atlantisk laks på rundt tre kilo, som ble sendt videre opp i elva for å formere seg.
Noe pukkellaks rakk å passere Overvåking i Polmak ved grensen til Finland har vist at anslagsvis noen tusen pukkellaks rakk å komme seg opp i elva, før fella ved Seida 30 kilometer lenger ned kom i drift. Sammenliknet med pukkellaksinvasjonen i 2023, er dette et lite antall. Mengden pukkellaks som vandrer opp i Tanaelva forventes å øke kraftig i første halvdel av juli. Rundt 170.000 pukkellaks klarte å komme seg opp i Tanaelva for to år siden.
– Vi legger stor vekt på å ikke skade de lokale fiskeartene under arbeidet med å stoppe pukkellaksen i Tanaelva. Vi har nå satt sammen de store enhetene som til sammen utgjør pukkellaksfella, og gått over for å sørge for at det ikke finnes skarpe kanter og ujevnheter som kan skade fisken, sier prosjektleder Roar Sandodden i Veterinærinstituttet.
Hardtarbeidende personell under krevende arbeidsforhold Sandodden og Veterinærinstituttet har bygget pukkellaksfella i Tana på oppdrag fra Miljødirektoratet. De har ansatt 21 snekkere, gårdbrukere, mekanikere og andre fagfolk for å drifte prosjektet.
– Flinke og hardtarbeidende praktikere har vært avgjørende for god framdrift i arbeidet med å bygge pukkellaksfella i Tana. Fangstbur og løsninger for å sikre fri passering både oppover og nedover i elva for lokale fiskearter er store og tunge konstruksjoner. Det har krevd nøye planlegging og testing før de transporteres ut og monteres i sperregjerdet. Vi har fått veldig god hjelp til å optimalisere de ulike tekniske løsningene, sier Sandodden.
Han har også latt seg imponere av hvor godt arbeidsfolket samarbeider.
– Vi hører fire språk under arbeidet, norsk, finsk, samisk og engelsk, og det later til at dette ikke hindrer god dialog og flyt i arbeidet, sier Sandodden.
Oversikt over Sletta Verft i Mjosundet. Verftet ligger i Aure kommune, nær fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. Dronefoto: Sletta Verft
Forsinkelser og ugunstig valutakursutvikling gjorde at verftet svekket inntjeningen.
Arbeidsbåtprodusenten i Mjosundet på Nordmøre omsatte for 406,2 millioner kroner i fjor. Det er 21 millioner kroner mindre enn året før. Verftet fikk et driftsresultat på 1,3 millioner kroner, noe som er 4,1 millioner lavere enn i 2023. Driftsmarginen endte på marginale 0,3 prosent.
Daglig leder Kåre Sletta medgir at det ikke gikk helt slik de hadde håpet.
– Det var et trasig år. Det var mye trøbbel med batteri. Og så var det en euro som ødela for oss, forteller han til iLaks.
Måtte få unna
Utfordringene med batteriene var blant annet knyttet til at de måtte vente lenge på leveransene.
– Dermed ble det en opphopning av båter, og vi fikk kø. Da gikk timeforbruket kraftig opp, sier Sletta og utdyper:
– Når det bli kø, setter du på mye folk for å få unna ting.
Ifølge den daglige lederen har ikke verftet de samme utfordringene i år.
– Det går betraktelig bedre nå, opplyser han.
Konsernbidrag
Ved årsskiftet hadde verftet en egenkapital på 32,8 millioner kroner og en totalkapital 70,9 millioner. Det ga en egenkapitalandel på 46,3 prosent.
Ved utgangen av året hadde virksomheten banksikrede garantistillelser på 312,5 millioner kroner. Året før var disse på 266,3 millioner kroner.
Verftet, som eies av Sletta-familien via morselskapet Sletta, sysselsatte 38 årsverk i fjor. Styret i Sletta Verft har foreslått et konsernbidrag på to millioner kroner.
Akvafuture driver oppdrett i sjø i lukkede “Akvapods”-merder. Foto: Akvafuture
Etter et rekordår i 2023, falt både inntektene og resultatene for Akvafuture i 2024. Omsetningen ble mer enn halvert og endte på 226,7 millioner kroner, mot 498,2 millioner kroner året før.
Driftsresultatet (EBIT) falt fra 125,6 til 60,8 millioner kroner, mens resultat før skatt ble 52,6 millioner kroner, ned fra 108,9 millioner kroner.
Likevel steg driftsmarginen svakt, fra 25,2 til 26,8 prosent.
Reduksjonen i inntekter og resultat skyldes i hovedsak lavere slaktevolum. I fjor slaktet selskapet ut fisk fra alle sine tre lokaliteter, noe som ga et ekstraordinært høyt årsresultat.
Akvafuture driver oppdrett av det de kaller miljølaks på tre lokaliteter på Sør-Helgeland i Nordland. Her forvalter 30 ansatte totalt 30 flytende, lukkede “Akvapods”-merder.
Daglig leder Thomas Myrholt har tidligere uttrykt frustrasjon over at selskapets lukkede teknologi ikke får forlenget sine særtillatelser. I 2024 sto et av anleggene fortsatt ubrukt.
Selskapet har fortsatt ambisjoner om å utvide med et fjerde anlegg, men har møtt motbør fra Fiskeridirektoratet og Statsforvalteren i Nordland i behandlingen av lokalitetssøknaden på Mindland i Alstahaug kommune.
Ved utgangen av 2024 hadde Akvafuture en egenkapital på 352 millioner kroner, noe som gir en egenkapitalandel på 54 prosent.
De største aksjonærene er Saturn Invest (53,8 prosent), Tananger Holding (26 prosent) og BFK Invest (6,2 prosent). Til sammen representerer de 95,89 prosent av aksjekapitalen i selskapet.
Det er utbetalt et ordinært utbytte på ti millioner kroner.
iLaks har forsøkt å få en kommentar fra daglig leder Thomas Myrholt, men har foreløpig ikke lyktes.
Finnøy Fisk holder til på Finnøy. Her er kommunesenteret Judaberg. Foto: Aslak Berge
Oppdretteren opplevde et fall i resultat før skatt på over 60 millioner kroner.
Det lille oppdrettsselskapet på Finnøy, like nord for Stavanger, er kjent for sine voldsomme marginer. Fjoråret viste seg å være et avvik. Da omsatte selskapet for 123,6 millioner kroner. Det er 22,2 millioner kroner lavere enn i 2023.
Driftsresultatet ble hele 63,6 millioner kroner lavere enn året før. Dermed ble det en mer “normal” driftsmargin på 39,2 prosent. Resultatet før skatt endte på 47,4 millioner kroner.
To utbytter
Virksomheten hadde per 31. desember en egenkapital på 98,2 millioner kroner og en totalkapital på 285,8 millioner. De ga en egenkapitalandel på 34,4 prosent. Ved årsskiftet hadde selskapet balanseførte konsesjonsverdier på 29,3 millioner kroner.
Styret har foreslått å betale ut et utbytte til eierne på 26 millioner kroner. Dette kommer på toppen av tilleggsutbyttet på 26 millioner kroner, som eierne tok ut i fjor.
Lave lønnskostnader
Oppdrettsselskapet har Mowi som hovedaksjonær. De har en aksjepost på 45 prosent. Nåden-familien på Finnøy eier også 45 prosent, fordelt på to aksjeposter, mens Gro Helen Flesjå eier de siste ti prosentene.
Selskapet har ikke oppført at de hadde noen årsverk i fjor og lønnskostnaden er på kun 57.150 kroner.
iLaks har prøvd å komme i kontakt med daglig leder Ketil Nåden for en kommentar.
