Når man driver med landbasert oppdrett, er det avgjørende å hente energi der man kan. Danske Skagen Salmon ser til grønne løsninger for å få bukt med anleggets enorme energibehov.

Til tross for at det kan ha flere fordeler har landbasert oppdrett en åpenbar Achilleshæl: Det krever energi, mye energi.

Tusenvis av liter med vann må pumpes inn i anlegget for å operere de resirkulerende vannsystemene (RAS). Vannet må kjøles ned på sommerhalvåret, og det må renses både på vei inn, og ut av anlegget.

Skagen Salmon bruker rundt 18 millioner kilowattimer årlig for å produsere 3.600 tonn laks, noe som tilsvarer seks kilowattimer per kilo fisk. Da gjelder det å finne smarte løsninger på energiproblemet for å holde produksjonskostnadene nede.

Les også: Skagen Salmon satser på landbasert: – Vi tror dette er fremtiden

Skal dekke 23 prosent av energien selv
En av hovedaksjonærene bak Skagen Salmon er danske Jens Petri Petersen, som selv har bakgrunn fra vindmølleindustrien. Det preger den grønne satsingen på anlegget, sier Mathilde Kongerslev, salgs- og markedsføringsansvarlig i selskapet.

– Bærekraftige initiativer er konstant under utvikling her på Skagen Salmon, det er en stor drivfaktor for oss, forteller Kongerslev.

Derfor har anlegget en egen vindmølle og solceller montert på taket av smoltavdelingen, noe som til sammen skal produsere rundt 4 millioner kilowattimer årlig når alt er ferdig.

– Foreløpig har vi bare solceller på smoltavdelingen, men når de er installert på resten av anlegget vil de til sammen produsere rundt to millioner kilowattimer strøm årlig.

– Vi har også egen vindmølle, og til sammen produserer det rundt fire millioner kilowattimer, eller 23 prosent av vårt totale energiforbruk, forklarer Kongerslev.

Resten av strømmen kjøpes inn med grønne sertifikater, noe som garanterer at den kommer fra fornybare kilder, opplyser hun.

Skal varme opp 900 husstander
En sentral del av bærekraftssatsningen handler også om å utnytte overskuddsvarmen fra anlegget, forteller Kongerslev.

Om sommeren må havvannet som pumpes inn i karene nedkjøles til rundt 12 grader – noe som genererer store mengder overskuddsvarme.

– Vi har inngått en avtale med Skagen Fjernvarmeforsyning om å levere overskuddsvarmen videre til oppvarming av boliger. Dette tilsvarer det årlige varmebehovet til rundt 900 husstander i Skagen, sier hun.

Per juni 2025 er arbeidet i gang med å legge rør under bakken fra anlegget til det lokale fjernvarmeverket som ligger et par hundre meter unna oppdrettsanlegget.

Biogass fra slam
Et annet tiltak er å utnytte slammet fra fiskeproduksjonen. Slammet sendes direkte over veien til det kommunale renseanlegget, hvor det brukes i produksjon av biogass.

– Slammet fra fisken blir samlet opp og går over til rensningsanlegget på andre siden av veien, der det blir gjort om til biogass. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan prosessen skjer, men vet at energien går tilbake til driften av anlegget der, sier Kongerslev.

Slammet vil produsere rundt 1,9 millioner kilowattimer med strøm årlig, noe som vil være nok til å varme opp 105 danske husstander, opplyser hun.

Les også: Kraftintensiv oppdrettsproduksjon: Så mye strøm brukte Atlantic Sapphire per kilo laks

Sjømathuset tilbakekaller Fiskemannen laks sin loin på 300 gram etter påvisning av listeria.

Det skriver Mattilsynet. Tilbakekallingen gjelder varer med holdbarhet til 18. juni. Det gjelder cirka 1.200 pakker som er produsert 10. og 11. juni.

Sjømathuset meldte selv lørdag at produktet ble tilbakekalt. Det blir solgt hos NorgesGruppens butikker, inkludert Meny, Kiwi, Spar, Joker, Bunnpris og CC mat.

Listeria finnes naturlig i miljøet, og kan i sjeldne tilfeller forekomme i råvarer innen matproduksjonen. Bakteriene kan vokse ved lave temperaturer, og i matvarer med lang holdbarhet kan det vokse et høyt antall bakterier som også overlever frysing.

“For de aller fleste er lave nivåer av bakterien ufarlige, men for enkelte risikogrupper som eldre, personer med nedsatt immunforsvar og gravide, kan bakterien føre til sykdom dersom produktet spises uten varmebehandling”, skriver Mattilsynet.

Engelsviken Canning har lange tradisjoner for bearbeide sjømatprodukter.

Det familieeide konsernet, som feiret 150-årsjubileum i 2017, er kjent for sin røykelaks, under merkevaren «Troll Salmon». I tillegg produserer og selger selskapet håndpillede reker og kreps, samt ansjosfileter.

I fjor omsatte konsernet for 358,4 millioner kroner. Dermed fikk de et omsetningsfall på 37,1 millioner kroner fra året før. Men virksomheten økte likevel driftsresultatet til fire millioner kroner, slik av driftsmarginen økte et lite knepp, til 1,1 prosent.

Nye kontrakter
“Konsernet posisjon som ledende aktør innen sitt produksjonsområde ble ytterligere konsolidert i 2024 og inngikk nye leveringskontrakter med effekt også i 2025”, opplyser styret i sin årsberetning.

Det fremgår av årsberetningen at resultatutviklingen i år har vært lavere enn forventet, men de fortviler ikke.

“Selskapet forventer et tilfredsstillende resultat i 2025”, kommenterer styret.

Ingen utbytte
Konsernets egenkapital var ved årsskiftet på 31,6 millioner kroner og totaltkapitalen var på 67,8 millioner. Egenkapitalandelen ble på 46,6 prosent.

Engelsviken-konsernet hadde 20 ansatte i fjor. Selskapet holder til i Engelsviken, like ved Fredrikstad, og har også et kontor og produksjon i Skagen i Danmark. Lokalene i Engelsviken er leid av Engelsviken Eiendom, som også er eid av familien Andersen.

Styret i Engelsviken Canning har ikke foreslått utbetaling av utbytte til eierne.

Det er rettet en henvendelse til daglig leder Lars Sigvart Gran Andersen.

(*) konserntall

Austevoll-oppdretter Kobbevik og Furuholmen merker effekten av røde trafikklys.

Selskapet har syv konsesjoner, bokført til totalt 120,6 millioner kroner. Konsesjonene ligger på Vestlandet, fordelt mellom produksjonsområde 3 og 4. Etter henholdsvis to og røde trafikklys i produksjonsområde 3 og 4, med der tilhørende produksjonsnedtrekk på seks prosent per gang, er total maksimal tillatt biomasse for selskapet fra innføring av trafikklyssystemet senket fra 5.460 tonn til 4.700 tonn.

Kobbevik og Furuholmen Oppdrett var et heleid datterselskap av Br Birkeland Farming. I 2024 ble det gjennomført en omvendt fusjon mellom de to selskapene, der Kobbevik og Furuholmen var overtakende selskap. Dette har ikke endret eierstrukturen i selskapet, hvor 55,2 prosent av aksjene er eid av børsnoterte Austevoll Seafood.

Fikk mer for fisken
“Det ble slaktet 8.855 tonn i 2024, en oppgang fra 7.416 tonn i 2023. Selskapet selger hele sin produksjon i spotmarkedet. Selskapet har hatt en høyere prisoppnåelse på slaktet volum i 2024 sammenlignet med 2023. Høyere kostnader forklarer selskapets nedgang i driftsresultat”, fremgår det av årsberetningen.

Selskapets driftskostnader utgjorde i 2024 658,1 millioner kroner mot 544,3 millioner kroner i 2023. Det holdt til en operasjonell kontantstrøm på 189,7 millioner kroner i fjor.

Skatt
“Ved utgangen av 2024 utgjør skatt på grunnrentepliktig aktivitet 49,5 millioner kroner, til sammenligning utgjorde grunnrenteskatt inkludert implementeringseffekt 113,2 millioner kroner i 2023. I tillegg kommer betalt produksjonsavgift på 8,3 millioner kroner, denne var 5,2 millioner kroner i 2023”, skriver styret videre.

Selskapet har satt av 50,8 millioner kroner i utbytte og 80,1 millioner kroner i konsernbidrag. Kontantbeholdningen var ved årsskiftet komfortable 279,3 millioner kroner.

Den bokførte egenkapital var da på 552,5 millioner kroner av en totalbalanse på 1.046,1 millioner kroner.

Utbruddene og mistankene om infeksiøs lakseanemi (ILA) i Nordland og Troms bekymrer både Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

– Vi ser alvorlig på at det er så mange utbrudd på en plass, sier Geir Arne Ystmark, regionleder i avdeling nord i Mattilsynet.

Torfinn Moldal, fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet, forteller at sykdommen kan ha spredt seg mellom loakalitetene i området.

– Det er en alvorlig situasjon i Vesterålen nå, med flere rammede lokaliteter i et relativt lite område. På flere av dem er det påvist samme virusvariant, noe som tyder på smittespredning mellom lokalitetene, sier han til iLaks.

Les også: Holmøy Havbruk har fått påvist ILA i Sortland

Fem bekreftede utbrudd
Egil Kristoffersen & Sønner har hatt påvisninger ved lokalitetene Skatleia og Mikkelsøya i Bø kommune, og har begynt utslakting og destruering av fisk.

Nordlaks Havbruk fikk 6. juni stadfestet ILA ved lokaliteten Dragnes i Hadsel kommune.

Holmøy Havbruk fikk påvist smitte på lokaliteten Stretarneset i Hadsel i mai, og 13. juni ble sykdommen påvist ved lokaliteten Holand i Sortland kommune.

Den siste påvisningen i Sortland medfører at en tredje restriksjonssone vil bli etablert i regionen, forteller Moldal.

I tillegg er det meldt om mistanke ved flere lokaliteter i regionen.

– Lokalitetene ligger relativt nærme hverandre og vi vet at to av dem har en felles landbase. Det har også blitt flyttet fisk mellom to av lokalitetene i området. Men vi vet ikke akkurat hvordan viruset ble introdusert i området, sier Moldal.

Mistanke på Senja
I Troms er det mistanke om ILA ved SalMar Oppdrett sin lokalitet Trettevik i Senja kommune. Mistanken ble meldt 10. juni og prøver er sendt til Veterinærinstituttet for analyse.

– Smitten har nok vært i området i en tid, noe som betyr at det kan være flere lokaliteter som kan ha smitte, enn de som vi har oppdaget frem til nå, sier Moldal.

Med fem bekreftede tilfeller i Vesterålen, samt mistanke i Bø og Senja, er det totalt syv bekreftede utbrudd, eller mistanker om utbrudd i Nordland og Troms. I tillegg er det to utbrudd i Finnmark som ble bekreftet i mars, opplyser Moldal.

Veterinærinstituttet rapporterer også om tre påviste tilfeller lenger sør, på Nord-Møre og i Trøndelag.

Roser oppdretterne
Mattilsynet har etablert to restriksjonssoner i Vesterålen og det ventes at en tredje vil bli opprettet på Holand i Sortland.

– Nå er det opprettet to restriksjonssoner i Vesterålen og det vil bli opprettet en tredje etter påvisningen av smitte på lokaliteten på Holand i Sortland. Det medfører at det vil være regemessig overvåkning av lokalitetene i området, noe som er viktig for å oppdage smitte tidlig, sier Moldal.

Han roser oppdretterne i området for å ha handlet raskt for å bekjempe ytterligere spredning av viruset.

– De ulike selskapene har handlet raskt og tømt lokalitetene med utslakt eller destruksjon. Det tenker jeg er en god ting for å hindre videre smittespredning.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom som rammer laks og er meldepliktig til Mattilsynet. Sykdommen kan føre til stor skade på fisken og krever omfattende tiltak for å hindre smittespredning.

Les også: ILA påvist hos Nordlaks