– Kan ikke utelukke et nytt rekordår for pukkellaks

2025 kan bli et nytt rekordår for pukkellaksen. Miljødirektoratet har satt inn tiltak i 63 norske elver for å bekjempe den uønskede arten. Foto: Malin Solheim Høstmark/Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark sier det er for tidlig å vite hvor mye pukkellaks som kommer til Norge i år, men de utelukker ikke at 2025 kan bli et nytt rekordår – slik som i 2023.

– Vi har registrert at pukkellaksen er på vei inn i mange fjorder, særlig i Troms, men de har også dukket opp i Finnmark, sier fiskeforvalter Eirik Frøiland, til iLaks.

Les også: Nå koker det av pukkellaks i fjordene i nord

– Ingen vet hvor mye som kommer
2023 ble et rekordår for pukkellaks, og det ble registrert over 481.000 individer i norske elver. Hvor mange pukkellaks som faktisk vil komme til Norge i år, er det ingen som vet.

– Det finnes ingen overvåkning ute i havet som kan gi oss en indikasjon på dette. Vi kan slettes ikke utelukke at vi kan se et nytt rekordår for pukkellaks, slik vi så i 2023. Men det vil vi ikke vite før kanskje slutten av juli, sier Frøiland.

Her er fiskeforvalter Eirik Frøiland med en pukkellaks fanget på manuelt vis. I fremtiden kan denne arten bli ledet inn i en felle ved hjelp av kunstig intelligens. Foto: Lars Åke Andersen / Statsforfvalteren i Troms og Finnmark.

Han forklarer at pukkellaksen har en fast, toårig livssyklus:

– Pukkellaksen lever i to år, og alle av dem dør etter de har gytt. Det betyr at den laksen som er gytemoden i parttallsår aldri vil blande gener med de som gyter i oddetallsår.

Det er pukkellaksen som gyter i oddetallsår som ser ut til å dominere i norske elver:

– Pukkellaksen som gyter i oddetallsår ser ut til å ha lykkes bedre med å danne store bestander i vårt miljø. Laksen som blir født i oddetallsår er også mer dominant i sitt naturlige miljø, så dette er ikke uvanlig, men det finnes også eksempler der partallsbestanden er større, presiserer han.

Statlig innsats i over 60 elver
Frøiland forteller at hovedtiltaket for å hindre pukkellaksen i å spre seg i norske elver er fiskefeller som plasseres ved elvemunningene. Her sorteres all fisk i fangstbur.

– Dette suppleres med blant annet garn, noter og harpunfangst, men fiskefellene er vårt viktigste tiltak.

Laksefellen i Berlevåg bruker kunstig intelligens til å sortere laksetypene. Vanlig laks slipper gjennom, mens pukkellaks blir destruert. Huawei Norge

I flere elver samarbeider Statsforvalteren med lokale fiskerforeninger for å forsøke å stoppe oppgangen. Men foreløpig er det for mye vann i elvene til å sette ut fiskefeller, opplyser Frøiland.

I år setter Miljødirektoratet inn tiltak i 63 elver – mer enn dobbelt så mange som i 2023. I 53 av disse vil det bli brukt fiskefeller. I tillegg planlegges bruk av noter og sortering i fisketrapper.

– De fleste statlig finansierte fellene var effektive under pukkellaksinvasjonen i 2023, og lokale frivillige stoppet opp mot hundre prosent av pukkellaksen i mange av elvene, sa direktør Hilde Singsaas tidligere denne måneden.

I Reisaelva i Nordreisa bygges det nå en 100 meter bred flyteristfelle, etter at nær 10.000 pukkellaks svømte opp elva i 2023. Det blir også testet ut bruken av kunstig intelligens for automatisk artsgjenkjenning i tre elver.

Miljødirektoratet advarer likevel om at naturlige forhold, som flom og snøsmelting, kan hindre både montering og effektiv drift av fellene.

iLaks har tidligere skrevet om en fisker i Nordreisa som dro inn 21 pukkellaks på under to timer. Ifølge Facebook-siden «Pukkellaks i Troms og Finnmark» er det også tatt fisk flere steder på Kvaløya de siste dagene.

Dette kartet viser en oversikt over hvor det er satt opp fiskefeller i elvene i Nord-Norge i 2025. Det er også satt inn tiltak i tre elver i Nord-Trøndelag. Grafikk: Miljødirektoratet.

Farlig for økosystem og villfisk
Pukkellaksen hører naturlig hjemme i Stillehavet, men ble introdusert til Kolahalvøya i Russland på 1960-tallet. Derfra har den spredt seg til norske elver, spesielt i Troms og Finnmark, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Arten gyter i august, og både hanner og hunner dør etter gyting. Arten vurderes som høyrisiko på Artsdatabankens liste over fremmede arter.

NINA påpeker at de største utfordringene med pukkellaks er knyttet til konkurranse med lokal laks, sjøørret og sjørøye. Pukkellaksen kan fortrenge disse artene i gyteområder, forstyrre adferd, og spre sykdommer. Når store mengder pukkellaks dør etter gyting, kan det føre til næringsoverskudd i elvene, forråtnelse og forstyrrelser i hele økosystemet.

Pukkellaksen kan også spre sykdommer til oppdrettsfisk i anlegg i sjø.

Slik differensierer Bakkafrost laksen sin fra konkurrentene

Konsernsjef Regin Jacobsen ombord på "Bakkafossur". Foto: Kjartan Aa Berge

Det børsnoterte oppdrettsselskapet har utviklet en komplett og kompakt verdikjede i øyriket i vest.

Sommervinden blåser lett, og skydekket skifter raskt på Færøyene. Ved oppdrettslokaliteten Argir like øst for Tórshavn ligger Bakkafrost sitt flaggskip «Bakkafossur». Om bord står konsernsjef Regin Jacobsen og forteller om hvordan selskapet, som er notert på Oslo Børs, driver virksomheten sin på øysamfunnet.

– Det som skiller oss fra Norge er at færøyisk laks er annerledes. Vi produserer jo bare tre prosent av verdens laks, sier han til iLaks.

Lang verdikjede
Et særlig trekk med Bakkafrost sin virksomhet på Færøyene er at det er korte avstander mellom de ulike leddene i verdikjeden. Kritisk infrastruktur er knyttet tett sammen. De har kort vei til alt fra klekking, settefisk, produksjon og distribusjon.

– Vi forsøker å fokusere på vår lange verdikjede. Der vi har sporbarhet og styrer veldig nøye hva som er en Bakkafrost-laks, forklarer Jacobsen.

Ifølge konsernsjefen er smak en viktig måte å skille seg ut på.

– Smak er noe du får i fôrblandingen. Det får vi til ved å bruke råvarer som vi får rundt Færøyene. Og så produserer vi fiskemel og olje, utdyper han.

Bakkafrost sin fôrfabrikk Havsbrún holder til i Fuglafjørður. Foto: Kjartan Aa Berge

Hemmelig blanding
På Færøyene har de hatt lange tradisjoner med å selektere ut smaker.

– Når vi velger og blander ut vår hemmelige fôrblanding, får vi en smak på fisken som er helt unik, sier han og legger til:

– Våre færøyiske råvarer gjør laksen vår annerledes.

Jacobsen fremhever også en annen viktig egenskap med fôrblandingen:

– Med en høy andel marine råvarer, som er lokalt sourcet, får vi høyere omega 3-andel, vitamin E og selen. Og dette er jo veldig positivt for folkehelsen.

Smoltanlegget på Strond, like nord for Klaksvik. Foto: Kjartan Aa Berge

Laksens hjemland
Bakkafrost sin toppsjef legger ikke skjul å at dette også gjør det enklere å markedsføre fisken.

– Dette med opprinnelse og storytelling gjør at du kan bruke det i merkevarebyggingen. Brandet vårt heter jo «Heimland». Det er hjemlandet til den atlantiske laksen, påpeker Jacobsen.

Han utdyper:

– Laksen søker ut i nord-atlanteren, i havet rundt Færøyene, der den vokser seg stor. Og så går den tilbake til elvene i Canada, Island, Norge og Sibir. Men det er rundt Færøyene den vokser seg stor.

Bakkafrost sitt hovedkontor og distribusjonssenter på Glyvrar. Foto: Kjartan Aa Berge

Passer på naturen
I Norge har oppdrett møtt økende motstand. Regin Jacobsen har fått med seg dette. Han ser også at det forskjeller mellom urbane strøk og kysten.

– I Oslo har man nok med alt. Men på landet og ute ved kysten vet man at man må leve av naturen. Riktignok har det et visst miljøavtrykk. Og dette skal vi selvsagt ha fokus på å minimere, og gjøre så fornuftig som mulig, sier han.

– Nettopp dette er jo noe som vi som lever ute i naturen vet. At vi skal passe på den, presiserer Jacobsen.

Slik han har lært oppdretterne langs norskekysten å kjenne, ser han mange likhetstrekk med Færøyene.

– Jeg tror at tankegangen er ganske lik, der vi vet at vi lever av og sammen med naturen, avslutter han.

Båter på rekke og rad i Fuglafjørður, like ved fôrfabrikken til Havsbrún. Foto: Kjartan Aa Berge

Ocein refinansierer – og vil satse i ROV-markedet

F.v. Martin Hoem fra Sparebank 1 Nordmøre og Thomas Aas i Ocein. Foto: Ocein

Havbruksteknologiselskapet Ocein har fullført en omfattende finansieringsrunde på 34 millioner kroner bestående av egenkapital fra eksisterende investorer, tilskudd og lån fra Innovasjon Norge, samt lån fra Sparebank 1 Nordmøre.

Emisjonen møtte betydelig interesse fra selskapets nåværende aksjonærer, hvor etterspørselen oversteg antallet tilgjengelige aksjer. Alle eksisterende eiere valgte å øke sine eierandeler. Selskapet vil også kanalisere alt driftsoverskudd direkte inn i produktutviklingsprogrammet.

Ved årsskiftet hadde Ocein en bokført egenkapital på syv millioner kroner og en gjeld til kredittinstitusjoner på 35,7 millioner kroner.

Les også: – Vi har hatt en ordentlig fin snuoperasjon

Teknologisk utvikling
Den nye kapitalen legger grunnlaget for lansering av flere innovative produkter gjennom 2025. Porteføljen inkluderer to avanserte notvaskersystemer, autonome teknologiløsninger og neste generasjons ROV-utstyr. Satsingen styrker Oceins ledende markedsposisjon innen notvaskteknologi, samtidig som selskapet etablerer seg som en betydelig aktør innen ROV-systemer for havbruk, fremgår det av en pressemelding.

Thomas Aas, daglig leder i Ocein, understreker betydningen av finansieringen:

– Havbruksindustrien står overfor fundamental teknologisk utvikling, og denne finansieringen posisjonerer oss til å levere løsninger som adresserer både dagens og morgendagens markedsbehov. Den sterke responsen fra våre investorer med betydelig etterspørsel etter å få delta i kapitaforhøyelsen reflekterer tilliten til vår strategiske retning.

Finansieringspakken består blant annet av støtte fra Innovasjon Norges bioøkonomiordning, samt lån under Vekstgarantiordningen – et samarbeid mellom Innovasjon Norge og Det europeiske investeringsfondet (EIF).

– Ocein utvikler løsninger med høy innovasjonsgrad, betydelig miljøeffekt, som igjen gir bedret fiskehelse. Derfor er det helt naturlig at vi bidrar til dette prosjektet gjennom våre ordninger, sier Amund Bjerkholt, Innovasjon Norge.

Vekstbane
Sparebank 1 Nordmøre har vært Oceins bankpartner siden selskapets etablering og utgjør en sentral del av finansieringsløsningen.

– Vi har fulgt selskapet siden oppstarten og anser dem som en nøkkelaktør i en næring med sterk vekstbane. Det er motiverende å støtte virksomheter som kombinerer langsiktig visjon med solid fagkompetanse, uttaler Martin Hoem fra Sparebank 1 Nordmøre.

Med sin etablerte posisjon som markedsleder innen notvasketeknologi, identifiserer Ocein nå betydelige vekstmuligheter innen ROV-segmentet.

– Markedslederskap medfører ansvar for kontinuerlig innovasjon. Våre ambisjoner strekker seg mot å definere neste generasjons standarder for både notvask- og ROV-teknologi. Siden teknologiutviklingen accelererer, sikrer vi vår posisjon i fronten, forklarer Thomas Aas.

40 år med norsk laksesushi

Foto: Prosjekt Japan

I 2025 markeres 40-årsjubileet for det norske lakseeventyret, en historie som startet med en dristig sushi-idé og gjorde norsk laks til en global favoritt.

Sushi i Asia og kan spores helt tilbake til 400 år før Kristus. I Japan ble tradisjonen med å spise rå fisk stadig mer utbredt på 1800-tallet, men rå laks var det ingen som spiste.

Idéen om laks som sushi skulle komme fra et kaldt land langt nord over 150 år senere. Idéen la også grunnlaget for en enorm vekst i den norske lakseeksporten. I dag eksporterer Norge laks til 113 land. I 2024 utgjorde lakseeksporten nesten 1,3 millioner tonn til en verdi av 123 milliarder kroner, skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.

40 år siden Prosjekt Japan
I 1985 reiste fiskeriminister Thor Listau og hans delegasjon til Japan for å sondere terrenget for norsk sjømat. Målet var å doble den norske sjømateksporten til Japan, som på den tiden måtte importere stadig mer sjømat på grunn av overfiske i eget farvann. Med til historien hører også at det var manko på japanernes foretrukne sushitopping – tunfisk.

Det skulle ta ti år med strev før norsk laks fikk innpass på det japanske sushi-markedet. Senere, da sushibølgen begynte å skylle over land etter land rundt om i verden, ble den norske laksen med på reisen.

Bjørn Erik Olsen. Foto: Norges sjømatråd

Bjørn Eirik Olsen var en av de som ble ansatt i Prosjekt Japan på 80-tallet. Han var ansvarlig for markedsanalyse og strategi, og var overbevist om at norsk laks passet ypperlig som sushitopping. Det var ikke japanerne.

– Fargen var feil, konsistensen var feil, lukten var feil, utseendet på fisken var feil og til og med laksens hodeform var feil. I tillegg var japanerne livredde for parasitter i fisken, forteller han.

De ansatte i Prosjekt Japan var nær ved å gi opp flere ganger i løpet av årene som gikk. Laksen ble ikke solgt, og i 1991 gikk Fiskeoppdretternes salgslag (FOS) konkurs. Et lakseberg på 30.000 tonn frossen laks ble liggende på lager i Norge, noe som ødela prisene på den løpende produksjonen. Nå var det om å gjøre å få solgt unna overskuddet.

Gjennombruddet
Bjørn Eirik Olsen plukker ut én særskilt hendelse han mener var en viktig utløsende faktor for den kommende suksessen: Gjennom relasjonsbygging fikk de et stort japansk selskap til å ta imot noen tonn av den frosne laksen.

– Avtalen var at selskapet skulle få kjøpe 5.000 tonn laks til en rimelig penge. Til gjengjeld skulle kjeden markedsføre den som sushifisk i supermarkedene, sier Olsen.

Og da var det noe som skjedde. Det at store supermarkeder kunne gå god for den norske laksen, fikk folk til å begynne å kjøpe den og bruke den som sushitopping.

I 1995, året etter at han hadde avsluttet sitt engasjement i Prosjekt Japan, var Olsen tilbake i Japan. Mens han slentret gatelangs i Tokyo fikk han øye på en plastikkutstilling med norsk laksesushi i et restaurantvindu. Han husker det frydefulle øyeblikket som om det var i går.

– For det var først da det gikk opp for meg at vi endelig hadde lyktes, forteller Olsen.

Foto: Norges sjømatråd

Den globale sushibølgen
På 1990-tallet begynte sushi så smått å spre seg utenfor Japans genser, først til USA og deretter til resten av verden.

– Når japanske kokker dro ut i verden med sine sushi-kunster, var det mye lettere å få tak i fersk norsk laks enn japansk fersk fisk, takket være god distribusjon, forteller Sjømatrådets utsending i Japan, Johan Kvalheim.

På begynnelsen av 2000-tallet var den globale sushibølgen et faktum.

Norsk laks var blitt en selvfølgelig del av sushi-menyene på restauranter i land i øst og vest, nord og sør, også her hjemme. 20 år etter at Norge fikk sin første sushirestaurant ble de første sushi-bitene solgt over disk i butikk. Det ble laget sushi hjemme på kjøkkenet, bestilt sushi på døren og butikkjeden Deli de Luca droppet pølsene til fordel for sushi. Bare i perioden 2010-2013 steg Norges sushi-konsum med 95 prosent.

Rundt 30 prosent av den norske laksen går til rått konsum som sushi og nigiri. Dersom man lager en lang rekke nigiri av ett års produksjon av dette, ville rekken strekke seg sju ganger til månen eller 67 ganger rundt jorden.

Nå koker det av pukkellaks i fjordene i nord

Pukkellaks har seilet opp til å være den dominerende laksearten i Nord-Norge i oddetallsår, når den kommer til elvene for å gyte. Foto: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet

Blir det ny fangstrekord i år?

Det meldes nå om pukkellaksfangster i så å si hele Troms. Ifølge Facebook-siden «Pukkellaks i Troms og Finnmark» er det også tatt fisk flere steder på Kvaløya de siste dagene.

Like før helga dro Morten Bergland fra Sørstraumen i Nordreisa 21 pukkellaks på under to timer. Snittvekten var rundt to kilo.

– Det er fin matfisk. Jeg har skåret filet, og røykt en del. Et parti skal brukes til grilling. Pukkelen er ikke så feit som vanlig laks, og holder seg greit i halvt år i fryseren hvis man vakuumerer den, sier Bergland til Nordlys.

I et mobilopptak gjort i Storvika i Reisafjorden anslår Dag Henning Henrikse at det kan ha vært flere hundre laks i flaket han filmet.

Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og gyter derfor bare i annethvert år, nemlig oddetallsår. Dette skyldes at pukkellaksen dør etter gyting.

Forrige invasjon av pukkellaks i Norge var i 2023. Da ble et fanget eller observert over 481.000 fisk ifølge NINA.

Pukkellaks-hunnen er hakket mer anonym enn hannen. Begge er helt svarte inni munnen – et avslørende tegn for arten. (NB: Fisken på bildet er avlivet.) Foto: Per Tommy Fjeldheim /HI

– Det er mange veier til Rom, men min er den beste

Daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde. Foto: Mats Mørk

Sørsmolt kjører sitt eget løp i smoltproduksjon. – Man må la naturen gå sin gang, selv om det tar lenger tid, mener daglig leder Stein Helge Skjelde.

Mens store deler av oppdrettsnæringen investerer tungt i RAS-anlegg, hurtigvoksende postsmolt og kunstig oppvarming, har det lille smoltanlegget i Kragerø en litt annerledes strategi.

For Sørsmolt handler det ikke om å presse frem vekst i rekordfart, men om å bygge robust fisk gjennom tålmodighet og naturnære forhold.

– Vi har smolten lenge i ferskvann og i kalde temperaturer. Det er i ferskvann immunforsvaret til fisken bygger seg opp, sånn at den skal være robust når den puttes i sjøen. Det tar lenger tid, men fisken vår har vist lavere dødelighet i sjø sammenlignet med annen fisk, sier Skjelde til iLaks.

Smolten fra Kragerø bruker lenger tid på å vokse opp, og blir satt ut med en lavere snittvekt enn det som er vanlig for annen settefisk. Foto: Mats Mørk

Les også: Sørsmolt satser stort på saktevoksende smolt

– Vokser raskere i sjø
Sørsmolt har som filosofi å etterligne villaksens naturlige oppvekst. Det betyr lav tetthet, lave temperaturer og lang tid i ferskvann. Smolten som sendes fra anlegget er ofte 16 til 24 måneder gammel og veier mellom 120 og 150 gram.

– Det er kanskje en litt gammeldags måte å gjøre det på, men jeg mener det er en god måte, sier Skjelde.

I tillegg til bedre fiskehelse og vekst, hevder 53-åringen at metoden hans gir lavere strømforbruk og mer effektiv drift:

– Vi bruker ikke energi på å varme opp eller kjøle ned vannet. Alt vi gjør, gjør vi med naturlig temperaturregulering. Det holder kostnadene nede og gir samtidig et mer naturlig vekstmiljø.

Selv om smolten til Sørsmolt kan være liten ved utsett, vokser den hurtig i sjøen, hevder Skjelde.

– En annen produsent har kanskje postsmolt på 700 gram, og etter ti måneder er den på rundt fem kilo. Vår smolt er 55 gram og når samme vekt på like lang tid. Jo lenger fisken er i ferskvann, dess hurtigere vokser den.

Skjelde står fjellstøtt i valget sitt.

– Det er mange veier til Rom, men jeg har den beste, spøker han.

Kjølebrønd-anlegget var opprinnelig en gammel gård og ørretfarm. Foto: Mats Mørk

Ser tilbake
Skjelde har lang fartstid i oppdrettsnæringen. Han mener at man har mye å lære av oppdretterne på 80- og 90-tallet.

– På 80- og 90-tallet eksisterte ikke nullåringer, man satt ut fisk på våren og ventet til neste vår. I enkelte anlegg fikk du ikke alltid solgt all fisken, og da beholdt man fisken i et år til. Oppe i Skogstadvatnet satt de ut to-åringer med snittvekt på 180 gram. Den brukte åtte måneder på å nå seks kilo.

Skjelde hevder også at erfaringene med avlusning viser hvor viktig biologisk kvalitet er:

– Vi har levert smolt til avlusning fire ganger, og da døde rundt 3,5 tonn. En annen produsent leverte nullåringer som var «kokt frem» til 180 gram. Da døde 40 tonn i løpet av fire avlusninger.

Inntaksvannet blir ikke varmet opp eller nedkjølt. I stedet reguleres temperaturen ved å senke eller heve inntakene i vannsøylen. Foto: Mats Mørk

Les også: – Bærekraftige initiativer er en stor drivfaktor for oss

Kritisk til dagens utvikling
Skjelde er kritisk til dagens laksenæring, som han mener fokuserer for mye på hurtig vekst, i stedet for robust laks med lav dødelighet. Selv om han er positiv til nye løsninger, mener han at man må legge fokuset på fiskens biologi.

– Alle snakker om ny teknologi, men så glemmer de biologien. Det er helt galt. Jeg er selvsagt for nye teknologiske løsninger, men biologien må komme først.

Han mener også at bransjen trenger strengere reguleringer for å sikre bedre fiskevelferd:

– Hvis myndighetene ønsker en mer bærekraftig næring med bedre fiskevelferd, så må de sette strengere krav. Det er det eneste oppdretterne forstår. Sett en dødelighetsgrense på fem prosent, går man over det så får man nedtrekk. Punktum finale.

Skjelde er en av oppdretterne som er positiv til mange av forslagene i den foreslåtte Havbruksmeldingen.

– Jeg synes at en avgift på dødfisk er en veldig god idé, det samme gjelder lusekvoter. Det tror jeg vil funke.

Kruttsterke marginer for Napier

Napier-sjef Kjetil Tufteland. Foto. Aslak Berge

Bømlo-rederiet håver inn på bløggebåter.

Det hele begynte med “Tauranga”, som fikk kontrakt med Marine Harvest, nå Mowi, sitt slakteri på Hjelmeland, like utenfor Stavanger. Det var en ombygget brønnbåt, bygget i 2001, som den første med skyveskott.

Nå har Napier helt andre dimensjoner. Lønnsomt er det også.

Fornøyd
– Selskapet hadde i 2024 en omsetning på 204 millioner kroner, med en EBITDA på 105 millioner kroner. Dette tilsvarer en EBITDA-margin på 51 prosent, noe som reflekterer en solid lønnsomhet og effektiv drift gjennom året. Selv om vi stadig er på jakt etter forbedringer, er vi svært fornøyd med tallene, sier Napier-topp Kjetil Tufteland til iLaks.

Her bløgges fisken om bord på “Tauroa”. Foto: Aslak Berge

Les også: Verdens største bløggebåt på visitt i Bergen: – Laster 200 tonn i timen

Napier er et pionérselskap innen bløggebåt-kategorien, og fikk nylig overlevert sitt siste tilskudd til stammen, 70 meter lange “Tauroa”. I tillegg kommer båtene med de karakteristiske navnene “Tauranga”, “Taupo”, “Taumar”, “Tauriko”, “Taupiri” og “Taupiki”.

– Utsiktene for 2025 er svært gode. Selskapet har langsiktige kontrakter som sikrer stabil inntekt, og både omsetning og EBITDA forventes å øke ytterligere i løpet av året. I juni ble den nye båten “Tauroa” levert, og den vil umiddelbart settes inn på en langtidskontrakt for Mowi, noe som bidrar til ytterligere styrking av inntektsgrunnlaget, forteller Tufteland.

Laveste kostnader
Napier er heleid av Napier Holding. Dette er i sin tur eid av 85,6 prosent eid av West Coast Holdco.

Laksekjempen Mowi er Napiers største kunde. Mowis toppsjef, Ivan Vindheim, var klar i talen da har nylig forklarerte hvorfor Mowi satser på bløggebåter:

– Det er rett og slett for da får en til syvende og sist de laveste slaktekostnadene – hvis du hensyntar svinn på slakteriet, sa Vindheim.

“Tauroa” på tur gjennom Karmsund på vei til Bømlo. Foto. Morten Vika

Sørsmolt satser stort på saktevoksende smolt

I disse karene har smolten en gjenomsnittsvekt på cirka 30 til 50 gram. Foto: Mats Mørk

Denne smolten fra Kragerø får bruke lang tid på å vokse i ferskvann, men daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde, mener ventetiden er verdt det.

– Dette fører til en robust laks som har vist svært god tilvekst i hav, har god helse og lav dødelighet, sier han.

På en gammel gård og ørretfarm på Kjølebrønd i Kragerø kommune produserer Skjelde og tre andre ansatte rundt to millioner smolt årlig, basert på gamle prinsipper.

Les også: – Bærekraftige initiativer er en stor drivfaktor for oss

– Bedre tilvekst i sjø
Mens brorparten av settefiskprodusenter satser på rask vekst og hurtig utsett i sjø, går Sørsmolt motstrøms når det kommer til smoltproduksjon. Sakte, men sikkert, er nøkkelordene her, forklarer Skjelde.

Ved å holde lave temperaturer og lav tetthet i karene skal Sørsmolt etterligne laksens naturlige oppvekstforhold. Dette fører til at smolten vokser sakte, og når en lavere snittvekt når den er leveringsklar.

– Når vi leverer smolten vil den ligge på rundt 120 til 150 gram, når den er mellom 16 til 24 måneder gammel. Hadde den blitt produsert i et RAS-anlegg, ville den vært fire ganger så stor.

Daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde. Foto: Mats Mørk

Til gjengjeld vokser den såkalte “gammelsmolten” hurtigere, og har et bedre immunsystem enn annen settefisk, hevder Skjelde:

– Det folk ikke forstår er at i løpet av ti måneder i sjø tar fisken min igjen den større smolten. Den har mye bedre tilvekst, og har opparbeidet seg et bedre immunsystem etter all tiden i ferskvann.

– Alt er naturlig
Gjennomstrømmingsanlegget ligger strategisk plassert i Kjølebrønd-vassdraget, og henter vannet sitt fra innsjøen Mørlandstjenna like ved.

– Inntaksrørene ligger langt ute på innsjøen der. Vi kan senke inntakene til den dybden vi ønsker, og dermed variere temperaturen på vannet vi tar inn i anlegget. Vi varmer ikke opp, eller kjøler ned vannet. Alt her er naturlig.

– Dette holder produksjonskostnadene nede, og fører til et mye lavere strømforbruk. Det handler om bærekraft, forklarer Skjelde.

Hele anlegget er konstruert på en slik måte at en person kan drive mesteparten av produksjonen på egenhånd, hvis det skulle være nødvendig, forteller han.

Startfôringsavdelingen består av 38 kar fordelt på tre bygninger. Foto: Mats Mørk

Les også: Sørsmolt økte fortjenesten med nesten fire millioner kroner

Pirkearbeid
Klekkeriet består av ti klekkeskap med 16 skuffer. Her blir det foretatt klekking tre ganger i året. Klekkeskapene er tomme når iLaks besøker anlegget, men om en måned vil anlegget motta 1,5 millioner rogn fra Tveitvågen Bergen, som vil klekke i løpet av to måneder.

– Når eggene klekker, detter yngelen ned i bunnen av skuffene, og ligger på disse knappene. Det er fordi den ikke er svømmedyktig ennå. Så må du selvsagt inspisere dem og plukke ut død yngel med pinsett. Det er et skikkelig pirkearbeid, smiler Skjelde.

Startfôringsavdelingen består av 14 kar på 18 kubikk og 20 kar på fire kubikk. I tillegg har Sørsmolt bygget en ny avdeling som rommer 14 nye kar, men disse er ennå ikke tatt i bruk.

Smolten vokser til en størrelse på to til fire gram, før de flyttes videre til en avdeling med større kar. Ved en snittvekt på cirka 15 gram blir smolten deretter flyttet til vekstavdelingen ved hjelp av rør lagt under bakken.

Klekkeskapene i klekkeriet. Foto: Mats Mørk

Opptil to år gammel
I veksthallen yrer det av liv. Rundt 600.000 smolt svømmer rundt i låven til den gamle Kjølebrøndgården, fordelt på fire kar.

Smolten forblir i vekstavdelingen i et par måneder frem til den når en vekt på 30 til 50 gram. Deretter sorteres smolten etter størrelse og blir pumpet ned til den siste delen av anlegget.

Nede ved sjøen ligger fem store kar på 600 kubikk. Etter rundt et og et halvt til to år har smolten vokst til en størrelse på opptil 150 gram, og er endelig klar for å settes ut i sjø.

Smolten blir så pumpet gjennom et rør ut i den nærliggende Kjølebrøndskilen, der en brønnbåt kan hente den og frakte den videre til et settefiskanlegg.

Veksthallen på Sørsmolt rommer fire kar på 385 kubikkmeter. Foto: Mats Mørk

Havbruk til havs: Regelverksendringer som kan utløse investeringer, men realisering krever fortsatt politisk vilje 

Anlegget består av en fôrplattform, designet av offshore-selskapet Sevan SSP, og et antall merder som er koblet til plattformen via en umbilical-kabel. Kun fôrbøyen er synlig i overflaten under normal drift, forteller Hylin. Foto: Subfarm

Norge står på flere terskler til en ny æra for havbruksnæringen. Med Nærings- og fiskeridepartementets  ferske høringsforslag om endringer i laksetildelingsforskriften, legges det nå til rette for at havbruk til havs  kan utvikles i industriell skala. Dette er et nødvendig og etterlengtet steg for å realisere potensialet i våre  enorme havområder – men det er fortsatt et stykke vei igjen før næringen kan trykke på den store grønne  investeringsknappen. 

Les også: Ny høring om offshore-oppdrett åpner for å tildele større produksjonsområder til havs

Fra enkeltlokaliteter til industriell storskala utvikling
Kjernen i forslaget innebærer et paradigmeskifte: I stedet for å tildele enkeltlokaliteter, skal det nå gis  “områdetilsagn” – en eksklusiv rett og plikt til å utarbeide en helhetlig områdeplan for utbygging, drift og  avvikling av havbruk til havs. Dette gir aktørene forutsigbarhet og mulighet til å planlegge og investere i  nødvendig infrastruktur, samtidig som myndighetene får et styringsverktøy for å sikre biosikkerhet, miljø og  HMS fra første dag. Modellen er inspirert av petroleumssektoren, med krav til kompetanse, finansiell styrke  og prosjektstyring på linje med det vi kjenner fra offshore-industrien.

Thomas Andreassen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette.

Investeringsvilje forutsetter politisk gjennomføringskraft
Det er ingen tvil om at forslaget kan utløse betydelige investeringer. Men det krever at myndighetene følger  opp med reell fremdrift og tydelig etableringsønske. Aktørene får nå ansvar for å utvikle områdeplaner og  gjennomføre omfattende konsekvensutredninger, men uten at myndighetene leverer på tidsfrister,  veiledning og godkjenning, vil usikkerheten vedvare. Det er avgjørende at staten viser at dette ikke bare er  en skrivebordsøvelse, men et reelt industriløft. Samspill mellom næring og myndigheter vil fortsatt være  viktig for å lykkes. 

Grunnrenteskatt – en joker for investeringsklimaet
Et sentralt apropos er spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk til havs. Høringsnotatet berører naturlig  nok ikke dette direkte, men usikkerheten rundt skatteregimet er en betydelig bremsekloss for  investeringsviljen. Dersom havbruk til havs skal bli en realitet, må myndighetene avklare om – og eventuelt  hvordan – grunnrenteskatt skal innføres for denne delen av næringen. Uten forutsigbare rammevilkår vil  selv de beste regelverksendringer ikke være nok til å utløse kapital og innovasjon. 

Veien videre – samspill og kompetanse
Forslaget legger opp til tett dialog mellom aktører og myndigheter, og stiller strenge krav til kompetanse,  styringssystemer og finansiell kapasitet. Dette vil sette ytterligere krav til profesjonalisering i næringen og  bidra til at kun de mest seriøse aktørene får slippe til. Samtidig må det utvikles veiledere og rutiner som  sikrer effektiv saksbehandling og fremdrift, slik at ikke byråkratiske flaskehalser stopper utviklingen. Mange  har ventet i årevis, og er utålmodige med å komme i gang. 

Endringene i laksetildelingsforskriften er et viktig steg mot å realisere havbruk til havs som ny og viktig  industri for Norge og som gir økt norsk tilstedeværelse i våre havområder. For å utløse investeringene og  innovasjonen som trengs, må myndighetene vise handlekraft og forutsigbarhet – både i regelverksutvikling,  saksbehandling og ikke minst i avklaringen av skatteregimet.