Opptur for lakseprisen – etter nedturen sist fredag.

– Prisene har gått opp litt denne uken her. De store [oppdretterne] sitter på løsning og svar. De har kanskje tatt ned volumene. Jeg vet ikke, sier en trader til iLaks.

– Prisene har gått opp 3-4 kroner – over hele linjen egentlig. Det vi hører, (til oppdretter) i sør, er: 64 kroner på 3-4, 65 kroner på 4-5 og 66 kroner på 5-6.

I tillegg har valutautviklingen bidratt positivt.

– Valutaen har hjulpet oss. Euroen ligger på 11,77. Den lå under 11,50 på det laveste. Det utgjør litt det også. Det er fortsatt fornuftige priser. Vi bygger helt sikkert marked med de prisene, sier han.

Oppgang
Flere aktører kjenner seg igjen i en oppgang på 3-4 kroner.

– Ja, det er det. Men det kommer an på hva en betalte sist fredag. Det var en del som betalte mye sist, og da er det kanskje bare to kroner [oppgang], sier en innkjøper.

– Vi ser priser på 3-4 på 62-63 kroner, 4-5 på 63-64 kroner og 64-65 kroner på 5-6, legger han til.

– Så er jeg litt usikker storfisken, en del av de store har en del av den. Og dermed kan det bli vanskelig å få rett pris. For de store går ut med lav pris på Asia med storfisken. Og så blir det kamp om prisen der.

Generasjonsskifte
Han ser flere drivere bak prisløftet.

– Det er vel litt mindre fisk hos en del. Og så har du kommet til et generasjonsskifte, ikke det voldsomme press på 5+. Og så har noen begynt på ferieavvikling, resonnerer han.

– Og så har en begynt på andre halvår. Kjøperne har mindre kontrakter og er dermed mer aktive i spotmarkedet.

Prisleiet, rundt midten av 60-tallet, bekreftes av flere andre markedsaktører.

– Ja, det ligger der omkring på 3-6 kilo. Storfisken er noe høyere, sier en trader.

Tilsynet har gjennomført systemrevisjon hos oppdrettsselskapet. I tillegg til avvikene er det også avdekket to forbedringspunkter.

Det fremgår av revisjonsrapporten at Cermaq har forbedringspunkt knyttet til planer og tiltak for å nå overordnede mål, samt til tilhørende konkrete og evaluerbare delmål.

Videre har Mattilsynet påpekt forbedringsmuligheter knyttet til systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Avvikene er relatert til risikovurdering, planer og tiltak, samt avvikshåndtering.

Risikoredusering og lusetiltak
Det første avviket som Mattilsynet avdekket beskriver at Cermaq har mangler knyttet til hvordan planer og tiltak utarbeides for å redusere risikoforholdene.

Mattilsynet mener at det uklart hvordan selskapet prioriterer og iverksetter tiltak for å redusere kartlagte risikoforhold og ivareta god fiskehelse og -velferd. De mener også at det er uklart hvordan tiltak kommuniseres ut, og hvor godt de gjenspeiles i prosedyrer.

Gjentagende hendelser knyttet til fiskehelse og -velferd, som selskapet hadde tilstrekkelig kunnskap til å kunne forebygge, kan tyde på at fiskehelse- og velferdshensyn ikke er gitt nødvendig prioritet, påpekes det.

Mattilsynet har følgende eksempler på observasjoner som underbygger avviket:

• Cermaq hadde et høyt antall luseoverskridelser høsten 2024. En av årsakene skal ha vært forsinket iverksetting av tiltak.
• Oppdrettsselskapet har utvidet sin behandlingskapasitet med én ny brønnbåt, og økt antall luselasere, men har ikke dokumentere hvilke konkrete endringer som er innført for å sikre raskere respons og iverksetting av tiltak.

Synliggjøring av læring
Avvik nummer to var knyttet nettopp mot avvikshåndtering.

“Selskapet kan ikke vise hvordan avvik benyttes systematisk i selskapets forbedringsarbeid, inkludert rotårsaksanalyser og læring på tvers”, grunngir tilsynet.

Som eksempler har Mattilsynet trukket frem følgende forhold:

• Analysene bærer preg av å være beskrivelser av hendelsesforløpet, fremfor en vurdering av årsaksforhold.
• Rotårsak velges blant ulike samlekategorier («Nivå»), som for eksempel «Infeksjonssykdommer/sopp/parasitter» eller «Miljø». Det er uklart hvordan denne inndelingen muliggjør riktig identifisering, aggregering og trendanalyse av de ulike årsakene.
• Cermaq har hatt flere tilnærmet like hendelser i 2024-2025. Det fremkommer ikke hvordan avvikene er blitt systematisk behandlet for kontinuerlig forbedring.
• Generasjonsevalueringer har ikke ført til nødvendige forbedringstiltak for kommende utsett, selv om rotårsak fremstår som identifisert (Ytre Koven G22-G24).

Produksjonsfisk
Bakgrunnen for Mattilsynets systemrevisjoner er at det i fjor døde 57,8 millioner laks i norske oppdrettsanlegg. Av det totale antallet slaktet laks i fjor ble 17,5 prosent nedklassifisert til produksjonsfisk. Dette er en økning på 12,3 prosentpoeng siden målingen startet i 2018. Produksjonsfisk er fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil.

Mattilsynet mener at det er rimelig å anta at fisk som blir klassifisert som produksjonsfisk har hatt dårlig velferd. Behandling og sykdom er to bakenforliggende årsaker til velferdsutfordringer og et høyt antall produksjonsfisk.

Revisjon av oppdrettsselskapene på systemnivå er ett av verktøyene Mattilsynet benytter for å påse at regelverket etterleves i havbruksnæringen. Etter planen skal 12 selskap revideres i løpet  i år.

Cermaqs kommunikasjonssjef Astrid Vik Aam sier dette om revisjonen:

– Mattilsynets systemrevisjon var nyttig og konstruktiv, og er et godt verktøy inn i vårt videre forbedringsarbeid med styringssystem og internkontroll. Vi fikk mange gode spørsmål og innspill som vi tar til etterretning. Vi har notert oss konkrete momenter vi skal løfte oss ytterligere på og jobbe systematisk videre med. Fiskehelse og fiskevelferd er står alltid sentralt i våre beslutninger, og revisjoner er en god måte å få verifisert hva vi allerede gjør bra, og hvilke områder vi kan bli bedre på. Det er viktig både for fisken, for oss og for kundene våre.

Driftsresultatet svingte fra minus til pluss og ble tresifret positivt i millioner kroner.

I fjor høst ble det kjent at det danske investeringsselskapet Novo Holdings kjøpte aksjemajoriteten i Stingray Marine Solutions. Fjorårets regnskapstall kan gi en pekepinn på hvorfor. Luselaserselskapet økte nemlig omsetningen sin med hele 469,1 millioner kroner til 831 millioner.

I tillegg forbedret selskapet driftsresultatet sitt med 125,6 millioner kroner, sammenlignet med 2023. Driftsresultatet ble på 112,7 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 13,6 prosent. Daglig leder John Arne Breivik legger ikke skjul på at han er fornøyd.

– Stingray har etter ti år med kommersiell drift kommet opp i en kritisk masse, med over 2.000 noder i sjøen, som bidrar til at vi nå også kan tjene penger og investere hardt videre i utvklingen av hele tjenestespekteret og bygging av en robust organisasjon for fremtiden, uttaler han til iLaks.

Nær dobling av solgte enheter
“Selskapet fortsetter sin sterke vekst og økte produksjon fra 400 enheter i 2023 til 740 enheter i 2024. Året har vært preget av skalering, rekruttering og økt markedsaksept”, skriver styret i sin årsberetning.

Selskapets egenkapital var ved årsskiftet å 128,8 millioner kroner, mens totalkapitalen vart på 594,6 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed på 21,7 prosent. Året før var den på 15,4 prosent.

Breivik påpeker:

– Fjoråret var på mange måter et taktskifte for oss etter mange år med hardt arbeid og målrettet videreutvikling av Fiskens Helsestasjon med luselaser. Vi opplever at flere større aktører i næringen nå for alvor omfavner vår løsning, siden den er skånsom for fisken og gir både bedre fiskevelferd og redusert uønsket dødelighet i sjøfasen.

Ansatte reinvesterte
I forbindelse med at Novo Holdings ble ny aksjonær i selskapet med nær 80 prosents eierandel, fikk de ansatte anledning til å reinvestere.

“Av 90 ansatte med eierskap i Stingray, reinvesterte 80 ansatte 50 prosent og sitter samlet med rundt 20% av eierskapet”, opplyser styret.

I 2024 hadde Stingray sysselsatt 177 årsverk.

– Alt i alt kan vi dermed si oss godt fornøyde med 2024, men jobber samtidig knallhardt for sterk vekst også i årene som kommer. Dette får vi til med snart 250 flinke og dedikerte kolleger i Team Stingray. Det er bare å ønske både kolleger og alle våre oppdrettspartnere en riktig god sommer, oppsummerer John Arne Breivik entusiastisk.

Å lage vaksiner krever mye arbeid, mye tid og ikke minst: strenge krav til hygiene og nøyaktighet.

– Overskrides et vist antell bakterier  inne på det renrommet, så går alarmen og tiltak må gjennomføres. Alt er under overvåkning 24 timer i døgnet, forteller Lill Aarseth, location lead på Pharmaq sitt produksjonsanlegg på Kløfta utenfor Oslo.

Hun er kledd topp til tå i beskyttende utstyr: Engangskjeledress, hårnett, vernesko, selv sokkene er nye. Men det er ikke nok for å kunne gå inn på produksjonsrommene eller renrommet hun peker på gjennom et vindu. Der inne er kravene for utstyr ennå strengere.

På Kløfta-anlegget handler alt om biosikkerhet. Det som produseres her er svært skjørt, og kan forårsake potensiell skade hvis det slippes ut i miljøet. På Kløfta produseres det nemlig virus.

Les også: – Uten våre vaksiner ville det ikke vært oppdrett i Norge

For å kunne lage en virusvaksine, må man først dyrke viruset som man skal bygge opp immunitet mot. Det er en komplisert og treg prosess.

– I vaksineproduksjon er virus en veldig viktig råvare. Viruset dyrkes i fiskeceller som vokser veldig sakte. Fra vi tar opp fiskecellene fra nitrogentankene de lagres på, til den første batchen med ferdig virus er produsert, så kan det ta mer enn seks måneder for de mest saktevoksende cellene våre. Så det er veldig mye planlegging som skal til for å få denne kabalen til å gå opp, forteller Aarseth.

Les også: – Mattrygghet handler om rutiner og arbeidskultur

– Viktig å ha kontroll
Renrommene er helt sterile, og det er kun de som er opplært og har en jobb å gjøre som får være der inne. Rommene har glatte overflater som er enkle å vaske, og voktes med argusøyne.

– Det viktigste er å ikke ta med seg noe uønsket inn og at vi har kontroll på råvarene, og ikke minst menneskene, som skal inn dit.

Alt utstyret som skal fraktes inn må desinfiseres før det for komme inn i produksjonsområdet. For å komme inn på renrommene må det gå gjennom spesialiserte sluser som bruker gass til å drepe alle uønskede bakterier som kan ha sneket seg med.

– Vi er en såkalt «single use site», noe som betyr at vi bruker mye engangsutstyr. Det er for at vi skal kunne sikre at det er sterilt, og at vi kan bytte raskt mellom produksjonen av forskjellige virus mest mulig effektivt, sier Aarseth.

Selv om anlegget produserer fiskevirus, er reglene akkurat de samme som om man skulle produsert humane virus, forklarer hun.

– Vi forholder oss til EUs GMP-retningslinjer, som er det samme regelverket som man bruker når man produserer legemidler til mennesker.

Les også: På Færøyene bruker ikke Mowi brønnbåt: – Dette fungerer veldig bra

Strenge sikkerhetskrav
Fabrikken er delt inn i to hovedavdelinger: celleenheten og virusenheten. I celleenheten starter prosessen med at små mengder celler, hentet fra frosne ampuller lagret i nitrogentanker, dyrkes opp og skaleres gradvis opp til store cellefabrikker.

Etter at cellene ekspandert i tilstrekkelig antall, noe som kan ta opp til 12 uker, er de klare for å benyttes til virusproduksjon.  Cellene infiseres med ønskede viruset, før det høstes og filtreres.

Deretter tilsettes formaldehyd, som inaktiverer viruset ved å drepe det – en avgjørende prosess for å sikre at vaksinen ikke gir sykdom, men fortsatt gir immunrespons.

Det ferdige produktet, som nå er en virusbase til fiskevaksiner, fylles deretter på en pose. Etter at analyser har bekreftet at viruset er dødt sendes posene til Pharmaqs anlegg i Overhalla. Der inngår det i produksjonen av vaksiner som brukes på oppdrettslaks over hele verden.

Anlegget driver en aseptisk produksjon, som betyr at alt som produseres er sterilt og ikke kan sluttsteriliseres.

I alt produserte Pharmaq 2,3 milliarder virusdoser på Kløfta i fjor, noe som resulterte i rundt 1,5 milliarder virusvaksiner, som produseres på Pharmaqs fabrikk på Overhalla i Nord-Trøndelag.

– Vi må være veldig nøye med hvordan vi jobber helt fra starten av produksjonen. Det stiller veldig strenge krav til rommene og utstyret, i tillegg til de som jobber her, avslutter Aarseth.