Gjenåpningen for nye søknader om landbasert oppdrett gir et viktig signal til næringen, mener Salmon Evolution-sjef Trond Håkon Schaug-Pettersen.

– Prosessen har tatt unødvendig lang tid. Dette har vært etterlengtet, og gir etter vårt syn et viktig rammeverk for videre utvikling av næringen. Vi tror at satsing og videreutvikling av den landbaserte oppdrettsnæringen vil være avgjørende for at Norge fortsatt kan ha en betydelig oppdrettsnæring langs kysten, sier Schaug-Pettersen til iLaks.

Salmon Evolution har allerede nødvendige tillatelser på plass for utbyggingen på Indre Harøy. Derfor har ikke den langvarige stansen hatt direkte konsekvenser for deres virksomhet, men Schaug-Pettersen peker på hvor viktig det er for bransjen som helhet å få stabile rammer:

– Kapitalmarkedet er veldig opptatt av forutsigbare rammevilkår. Dette gjelder i særlig grad for landbasert oppdrett som krever store investeringer.

Les også: Norwegian Mountain Salmon: – Nå har vi et klart rammeverk som reduserer regulatorisk risiko

Forutsigbarhet og konkurransekraft
Mot slutten av første kvartal neste år planlegges første smoltutsett i fase to på Indre Harøy, og selskapet ligger godt an til å nå målet om en samlet produksjonskapasitet på 36.000 tonn laks i året, forteller Schaug-Pettersen.

– Vi er godt fornøyd med det nye regelverket og mener dette gir næringen den nødvendige forutsigbarheten fremover.

Satsing på landbasert er avgjørende for å videreutvikle Norges komparative fortrinn innen oppdrett, mener han.

– Norge har fantastiske muligheter innenfor landbasert gitt den enestående posisjonen man allerede har i konvensjonell oppdrett, med en verdensledende og svært effektiv verdikjede samt tilgang på høykompetent personell. Dette gir landbasert i Norge et unikt fortrinn i konkurranse med andre markeder som vi bør utnytte, sier Schaug-Pettersen.

Les også: Nye regler for landbasert oppdrett: – Positivt for bransjen

Støtter strengere krav
En av de viktigste endringene i det nye regelverket er kravet om desinfisering av inntaksvann. Det mener Salmon Evolution er en nødvendighet – ikke en utfordring.

– Vi støtter kravet om at alt inntaksvann til landbaserte akvakulturanlegg skal renses og desinfiseres. Dette er et viktig tiltak for å sikre god biosikkerhet og redusere risikoen for sykdomsutbrudd.

Selskapet har hatt gode erfaringer med vannbehandling og UV-desinfesering, forteller han.

– God vannkvalitet er oppskriften på god fiskevelferd. En av de store fordelene med å flytte laksen på land er at vi kan tilby et kontrollert og skreddersydd miljø – helt uten lakselus, sier Schaug-Pettersen.

Samtidig peker han på at fremtidig vekst også vil kreve innsats på flere fronter:

– Tilgang på strøm vil være en flaskehals fremover, så her må myndighetene på banen for å få opp kraftproduksjonen og få ned ventetider med tanke på tildeling av strøm, avslutter han.

Flere brikker må på plass for landbasert oppdrett.

– Vi rigger oss for oppstart, men det er noen faktorer vi ikke kan kontrollere. Det handler i stor grad om finansmarkedet og å få tilgang på nok strøm, sier Knut Eikeland, daglig leder i oppdrettsselskapet Bue Salmon, til Firda.

Fra den forsiktige start med pilotanlegget på Bulandet, er selskapet nå klar til å satse betydelig mer. Det nye anlegget på Lutelandet, i Fjaler kommune i Sunnfjord, vil ha en produksjonskapasitet på 50.000 tonn laks. Første byggetrinn er planlagt med en produksjon på 12.600 tonn.

Les også: Bue Salmon har fått konsesjon for 50.000 tonn i Fjaler

Lakseoppdrett på land er energiintensiv industri, og til det trenger en mye strøm. Kraft blir tildelt på et regionalt nivå og på et statlig nivå. På det regionale er det BKK som står for tildeling, og på det statlige er det Statkraft.

BKK kan tildele opp til 4,99 megawatt, men alt over er det Statnett som må handtere.

– Vi har et veldig godt samarbeid med BKK, og om vi får all kraften vi kan fra dem, er det mulighet til å starte produksjon på det første byggetrinnet. Men hos Statnett står vi i kø, og vi vet per nå ikke hvor mye strøm vi vil få derifra, eller om vi i det hele tatt vil få mer strøm. Det blir veldig avgjørende for oss, sier Eikeland til avisen.

Strøm, og dermed produksjonskapasitet, er avgjørende for verdsettelse og finansiering av selskapet. Bue Salmon har engasjert DNB for å forberede finansieringen. Fra før har selskapet drøyt 80 aksjonærer, herunder den lokale milliardær Tom Eide Knutsen.

Etter et sterkt 2023 viser årsregnskapet for 2024 at både inntekter og lønnsomhet har falt for Austevoll-oppdretteren. Resultatet før skatt endte på 50 millioner kroner.

Oppdretteren omsatte for 312,6 millioner kroner i 2024, ned fra 439,9 millioner året før. Driftsresultatet ble 44,7 millioner kroner, ned fra 86,3 millioner i 2023. Driftsmarginen falt fra 19,6 til 14,3 prosent.

Resultat før skatt endte på 50,1 millioner kroner, mot 93,5 millioner året før.

Rødt lys
Selskapet produserer laks i produksjonsområde tre og fire, begge disse områdene fikk rødt lys i trafikklysmodellen i fjor. Langøylaks fikk produskjonsløyvene sine redusert med seks prosent i august 2024 og i desember 2022.

«Disse nedtrekkene førte til lavere produksjon, redusert inntjening, svekket investeringsvilje, redusert konkurransekraft og tap av arbeidsplasser både lokalt og i hele verdikjeden,» lyder det i årsberetningen.

Regnskapet viser at også driftskostnadene har falt – fra 353 millioner til 267 millioner kroner.

Selskapet har samtidig beholdt en egenkapitalandel på 58 prosent, og disponerer ved utgangen av året 55,3 millioner kroner i egenkapital.

«Markedsutviklingen for oppdrettslaks er positiv, og selskapet har en sunn økonomisk og finansiell stilling,» skriver selskapet i årsberetningen.

Daglig leder i Langøylaks, Karsten Inge Møgster, sier at han ikke ønsker å kommentere resultatet overfor iLaks.

Les mer: Langøylaks forlenger akseptperiode nok en gang, men avviser økt bud på BioFish

Ti millioner i utbytte
Langøylaks eies av familiene Møgster og Bjånesøy på Austevoll. Det ble tatt ut et ordinært utbytte på ti millioner kroner i 2024, mot hele 100 millioner kroner året før.

Gjennom holdingselskapet Langøylaks Holding 2 har eierne av Langøylaks lagt inn bud på samtlige aksjer i den børsnoterte smoltleverandøren BioFish Holding.

Tilbudet på 1,77 kroner per aksje og 0,47 kroner per warrant har vært gjenstand for kontrovers, med protester fra flere minoritetsaksjonærer. Langøylaks har per 1. juli sikret seg over 81 prosent av aksjene i BioFish, og har forlenget akseptperioden ytterligere – men avviser å øke tilbudet.

Merker fallet i lakseprisene.

Våren 2023 kjøpte den nederlandske fiskeforedleren Visscher Seafood tradingaktiviteten til NRS ifra SalMar. Eksportselskapet fikk navnet Norwegian Seafood, og har etablert seg som en betydelig aktør i eksport av norsk laks.

I sitt første hele driftsår passerte omsetningen 3,1 milliarder kroner. Driftsresultatet landet på 19,7 millioner kroner, noe som ga en driftsmargin – uendret fra 2023 – på 0,6 prosent.

Resultat før skatt ble 21,9 millioner kroner.

Prissvekkelse
“Etterspørselen etter selskapets produkter har vært jevn, og volumene har for vår del vært litt økende. En veldig stor del av omsetningen er eksport, og en svekket krone hjelper også”, heter det i årsberetningen.

Snaue 2,7 milliarder kroner av selskapets fiskesalg gikk til det europeiske markedet.

“Vi anser at markedsutviklingen vil være positiv på volum, men ser en svekkelse i pris utover året sammenlignet med de siste årene. Dette vil svekke omsetningsverdien i forhold til tidligere forventning.”

“Vi har også fått en tollsituasjon med USA som skaper usikkerhet. Det er tidlig å si hvordan dette vil utvikle seg, men det vil påsvirke prisene, og kanskje spesielt produksjonsleddet om det blir vedvarende”, fremgår det av årsberetningen.

Ingen ekstern gjeld
Norwegian Seafood hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital 42,6 millioner kroner av en totalbalanse på 424,5 millioner kroner.

“Selskapet har ingen ekstern gjeld, kun til morselskapet på 19,975 millioner kroner per 31.12.2024”, fremgår det av notene i regnskapet.

Kristiansand-baserte Norwegian Seafood er 85 prosent eid av Visscher Seafood. Det resterende, henholdsvis ti og fem prosent av aksjene, er eid av NRS-veteranene Stein og Gunnar Martinsen.

iLaks har sendt en henvendelse til selskapet for en kommentar til årsresultatet.

Florø-selskapet Skaar Norway fortsetter veksten, og rapporterer en salgsøkning på over 50 prosent i 2024.

Selskapet hadde en omsetning på 791,4 millioner kroner i 2024 – opp fra 521,5 millioner kroner året før. Resultatet før skatt steg til 12,8 millioner kroner, fra 9,8 millioner året før.

Årsresultatet ble på 10 millioner kroner.

Les også: Økte salgsinntekter, men Fluctus tapte penger i fjor

Driftsresultatet endte på 12,5 millioner kroner, noe som gir en driftsmargin på 1,6 prosent. Det er en liten bedring fra 1,5 prosent året før.

«Inntjeningen har vært god og selskapets finansielle stilling er solid. Selskapet forventer positiv utvikling også i 2025, og har styrket sin posisjon i sentrale eksportmarkeder», lyder det i årsberetningen.

Netto kontantstrøm fra driften bidro til at kontantbeholdningen økte til 27,6 millioner kroner ved årsskiftet. Selskapet har ingen langsiktig gjeld og en egenkapital på 28,9 millioner kroner.

Styret har vedtatt et utbytte på ti millioner kroner – en dobling fra i fjor. Skaar Norway er fortsatt 80 prosent eid av Skaar-familien gjennom Pekat Invest. Daglig leder Trond Hjortland eier de resterende 20 prosentene.

Skaar Norway eier 27,2 prosent av oppdrettsselskapet Svanøy Havbruk.

iLaks har forsøkt å kontakte Trond Hjortland for en kommentar.

Les også: Salgshopp og styrket bunnlinje for Skaar Norway

Mager fangst i 2024.

Utstyrsleverandøren fra Kolbeinsvik i Austevoll noterte seg for et løft i omsetningen, på 17,7 prosent, fra 2023 til 2024. Av selskapets salg, på 159,3 millioner kroner, var 139,6 millioner kroner i Norge.

Men inntjeningen var mager.

Historisk
Et driftsresultat på 0,7 millioner kroner ga et fall på 64,2 prosent fra 2023. Resultat før skatt endte på -1,3 millioner kroner. Det er første gang i selskapets historie at Fluctus går med underskudd.

– Resultatmessig ble 2024 preget av en begrenset IB på ordrereserven, spesielt innenfor flåtesegmentet som først tok seg opp helt mot slutten av året. I tillegg tok vi en del ekstraordinære kostnader på 2024, sier daglig leder Harald Lien til iLaks.

– Men det er flere ting som er viktig for oss, utover resultatet, når vi oppsummerer året. Fire nye ansatte ble en del av teamet vårt, blant annet innenfor vannfôring og HMS/QA. I tillegg hadde vi mange flinke ungdommer innom på kortere engasjement – det er viktig for oss å bidra til å løfte frem yrkesfag. Produktmessig uthevet våre motoriserte spredere seg og oppleves nå som markedsledende, sier han videre.

Ved årsskiftet hadde Fluctus 19,1 millioner kroner i bokført egenkapital. I balansen er det ført opp 51,2 millioner kroner i total gjeld, hvorav 33,8 millioner er banklån og driftskreditt. Selskapet har pantsatt eiendommer, utstyr, varelager og kundefordringer for totalt 68 millioner kroner.

Tvist
I år som i fjor fremgår det av årsrapporten at selskapet har en rettstvist gående med en av sine kunder.

“Selskapet har en utestående kundefordring per 31.12.2024 på 1,43 millioner kroner, som ikke er betalet ved avgivelse av årsregnskapet. Fordringen gjelder siste del av en anleggsleveranse hvor det er oppstått en rettstvist med kjøperen. Kjøper har i stevning varslet heving av kjøpekontrakten og krevd erstatning etter rettens skjønn, på grunn av påståtte mangler ved leveransen og diverse følgekostnader. Erstatningskravet er p.t. ikke konkretisert av kjøper. Fluctus har gjennom sin advokat på det sterkeste bestridt at det foreligger grunnlag for heving eller andre krav mot selskapet som leverandør”, fremgår det av notene i regnskapet.

Det er ikke satt av utbytte etter årsoppgjøret. Fluctus har 27 ansatte, og er eid av mange av de ansatte i selskapet.

Oranisasjonen Fritt Ukraina leverer nå hundre droner til Third Assault Brigade. Leveransen har en samlet verdi på fem millioner kroner og har fått navnet “Operasjon Kvarv”. Halvparten er finansiert av Witzøe-familiens investeringselskap Kvarv.

Mottaker er Third Assault Brigade, en avdeling som opererer i Kharkiv-regionen nær frontlinjen i Ukraina. Halvparten av leveransen, en donasjon på 2,5 millioner, er gitt av Kvarv på Frøya. Den andre halvparten er samlet inn av ukrainske givere.

– Vi har flere gang gitt bidrag til Ukraina gjennom Peter Christian Frølich, Natalia og resten av de frivillige i Fritt Ukraina, sier Gustav Witzøe i en pressemelding.

– Så er det sånn at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt for å hjelpe, derav vår donasjon. Stå på Fritt Ukraina, legger Witzøe til.

– Vi setter stor pris på bidraget fra Witzøe, og alle de mange andre som bidrar til Ukrainas frihetskamp, sier Fritt Ukrainas generalsekretær Natalia Golis.

Deler av leveransen består også av termiske droner av typen Mavic 3T, som gir styrkene bedre kapasitet til å oppdage og følge fiendtlige bevegelser, også i mørket.

– Denne typen målrettet støtte har stor effekt direkte på fronten. Dronene vil bidra til bedre overvåkning, koordinering og beskyttelse av soldatene, sier Natalia Golis.

De første dronene fra Operasjon Kvarv ble overlevert som del av Fritt Ukrainas transport nummer 83 i juni.

I tillegg til dronene ble det samtidig levert fem kjøretøy, derav tre Mercedes Vito fra Eviny i Bergen. Fra Eviny kom også ti kraftige Eco-Flow kraftstasjoner. I tillegg bestod leveransen av uniformer til avdelingen i luftforsvaret som drifter F-16-flyene fra Norge.