Oppdrettsselskapet fra Dyrvik på Frøya hadde et resultat før skatt på 212,2 millioner kroner i 2024.

«Det er styrets oppfatning at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat», heter det i årsberetningen.

Selskapet har tre matfisk-konsesjoner for oppdrett av laks og ørret på Frøya i Trøndelag med en samlet maksimal tillatt biomasse (MTB) på 3.440 tonn.

Les også: Gåsø kjøper en tredjedel av Erviks Laks og Ørret

Redusert utbytte – økt egenkapital
Ifølge selskapets årsregnskap var driftsinntektene i 2024 på 504,8 millioner kroner, opp fra 488,8 millioner året før.

Driftsresultatet ble 202,5 millioner kroner, mot 224,7 millioner i 2023, mens resultat før skatt endte på 212,2 millioner kroner. Årsresultatet er på 141 millioner, omtrent på samme nivå som i 2023.

Styret har vedtatt å ta ut 85 millioner kroner i utbytte – langt lavere enn fjorårets utbetaling på 240,5 millioner kroner. I tillegg er det gitt 10,5 millioner i konsernbidrag.

Egenkapitalen er styrket og utgjorde ved årsskiftet 390 millioner kroner, opp fra 344 millioner året før. Samtidig har selskapet en betydelig kontantbeholdning på 83,7 millioner kroner.

Høyt investeringsnivå og stabile rammevilkår
Blant eiendelene utgjør investeringer i konsesjoner og patenter 142,7 millioner kroner.

«Styret anser det som viktig å videreføre dagens drift i selskapet og opprettholde arbeidsplasser i distriktene», skriver selskapet i årsberetningen.

De peker også på at «framtidig inntjening vil i stor grad være avhengig av prisutvikling på laks og oppdrettsfisk, samt kostnadsnivå og etterspørsel i markedet».

Selskapet er heleid av familien Ervik og hadde 18 ansatte i 2024.

iLaks har forsøkt å kontakte Ervik Laks og Ørret for en kommentar.

Solid, men moderat vekst
Mens topplinjen og lønnskostnadene har økt – sistnevnte med mer enn fem millioner kroner – har også investeringene økt, blant annet i skip og flytende installasjoner som har vokst fra 12 til 36 millioner kroner.

Selskapet konkluderer med at «forutsetningene for fortsatt drift er til stede», og ser ingen vesentlige usikkerhetsmomenter for kommende regnskapsår.

Men årsresultatet for 2024 var ikke tilfredsstillende.

Hardangeroppdretteren noterte seg for et resultat før skatt på 69,3 millioner kroner – en nedgang på 61,4 prosent fra 2023. Lingalaks solgte 12.076 tonn laks i 2024. Fisken ble hentet fra selskapets 10,6 konsesjoner, som er fordelt på lokaliteter i Kvam, Kvinnherad, Radøy, Karmøy og Bømlo.

– Svakere enn ønsket produksjon i første halvår preger resultatet. Det vil si vi kom i slakting etter nedgangen i prisene. Bra produksjon andre halvår, men svake priser, kommenterer styreleder Erlend Haugarvoll til iLaks.

Ikke fornøyd
“Selskapet hadde gode produksjonstall i 2024, med særlig god produksjon i andre halvår. Mye av slaktevolumet var i andre halvår, der prisene var lavere enn i første halvår. Det resulterte i lønnsomhet på et nivå som en ikke er helt fornøyd med. Selskapet slaktet mer laks i 2024 enn i 2023. Driftsresultatet er påvirket av lavere gjennomsnittlig prisoppnåelse og høyere produksjonskostnader, særlig høyere fôrpris og økning i andre driftskostnader”, fremgår det av styrets årsberetning.

“Produksjonsvilkårene på Vestlandet er gode for produksjon av laks, og selskapet har god kvalitet og størrelse på laks som blir produsert, og lav dødelighet satt opp mot landsgjennomsnittet”.

I likhet med mange andre har Lingalaks merket effekten av inflaterte kostnader.

“Produksjonskostnadene i Lingalaks har vært økende de siste årene som følge av vesentlige prisøkninger på sentrale innsatsfaktorer. Både admistrasjonen og styret har tett oppfølging og fokus på tiltak for å holde produksjonskostnadene nede.”

Utbytte
Styret har satt av et ordinært utbytte på 42 millioner kroner og et tilleggsutbytte på 298,1 millioner kroner. Det store utbyttet er knyttet til en omorganisering av den legale strukturen i konsernet, opplyses det.

Lingalaks er heleid av familien Haugarvoll.

Selskapet hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 409,8 millioner kroner av en totalbalanse på 1.440,3 millioner kroner.

iLaks har kontaktet Lingalaks for en kommentar til årsregnskapet.

Nytt underskudd for Øygarden-oppdretteren.

Blom Fiskeoppdrett noterte seg for et salgsløft, fra 480,6 millioner kroner til 667 millioner kroner, fra 2023 til 2024. Men resultatet ble på ny gjort opp med negativt fortegn. Resultat før skatt endte på -47,8 millioner kroner.

“Styret er ikke fornøyd med årets resultat. Biologiske utfordringer med perlesnormanet, vintersår og ILA, samt lite slaktefisk i første halvår, har gitt høye produksjonskostnader og tap på driften”, skriver styret i sin årsberetning.

Kun ørret
Samlet kontantstrøm for operasjonelle aktiviteter var på -104 millioner kroner. De samlede investeringene var på 39 millioner kroner.

“Selskapet har lagt om til 100 prosent ørretproduksjon i 2024 grunnet utfordringene med laks i området, og ser en fin utvikling i produktivitet i Q424 og Q125. Selskapet jobber også med kostnadskutt og rasjonaliseringer for å forbedre driften.”

Styret påpeker at det er en del offentlige reguleringer som begrenser selskapets produksjon, som nedtrekket av konsesjonsvolum på totalt 18 prosent i produksjonsområde 4, der Blom har all sin produksjon.

“Myndighetenes innføring av grunnrente på produksjon i sjø er også en betydelig offentlig regulering som vil påvirke selskapets kontantstrøm, inntjening og investerings- og utbyttekapasitet fremover når selskapet kommer i grunnrenteposisjon”, skriver styret.

Bokført egenkapital var 189,1 millioner kroner ved årsskiftet. Totalbalansen beløp seg til 727,4 millioner kroner.

Likviditet
“Vi har en god dialog med vår bankforbindelse og våre eiere, slik at vi har tilstrekkelig likviditet til den løpende driften”.

Oppdrettslokalitetene ligger i Alver, Austrheim, Masfjorden, Kinn og Øygarden kommuner.

Selskapet solgte i desember 2024 selskapets 50 prosents andel av ThermoService, som eier og driver slaktebåtene “Hordabas” og “Hordafjell”. Blom eier også 25 prosent av rederiet Hordalaks Holding, som eier og driver et brønnbåtrederi gjennom de 100 prosent skipseiende datterselskapene Hordlaks og Horda Pioneer.

Det er ikke satt av utbytte etter regnskapsåret. Blom Fiskeoppdrett er 66 prosent eid av Blom Gruppen og 34 prosent av Coast Seafood.

iLaks har kontaktet daglig leder Øyvind Blom for en kommentar til årsregnskapet.

Atlantic Sapphire rapporterer driftsmessig fremgang.

Florida-oppdretter Atlantic Sapphire slaktet et totalt volum på 1.167 tonn sløyd laks i løpet av andre kvartal. Det var en volummessig nedgang fra første kvartal, som ga 1.319 tonn laks.

I samme periode oppnådde selskapet en netto biomasseøkning på 1.697 tonn (levende vekt). Stående biomasse ved utgangen av perioden var 3.235 tonn – opp fra 2.997 tonn i første kvartal.

“I løpet av andre kvartal var driftsytelsen og den biologiske situasjonen tilfredsstillende. Realisert gjennomsnittlig slaktevekt i kvartalet var 3,1 kg”, skriver selskapet i en trading oppdatering.

Til sammenligning var slaktevekten i første kvartal 2,6 kg, mens den i store deler av 2024 lå mellom 1,4 og 1,5 kg.

Den realiserte salgsprisen i kvartalet var 9,27 dollar (93,62 kroner) per kg – opp fra 8,30 dollar (83,83 kroner) i første kvartal.

Det kinesiske oppdrettsskipet «Su Hai No. 1» skal operere i Gulehavet og produsere laks i lukkede, AI-styrte kamre, uten behov for fast lokalitet.

Det skriver det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

Fartøyet ble overlevert 26. juni ved en havn i Nansha i Guangdong-provinsen sør i Kina, ifølge den statlige skipsbyggeren China State Shipbuilding Corporation (CSSC).

Skipet opereres av Joint Venture-selskapet Jiangsu Lianshen Marine Technology, og er ifølge Xinhua et stort steg i Kinas satsing på moderne, havbasert akvakultur.

Prøvetur i Sørkinahavet
iLaks omtalte tidligere i år at «Su Hai No. 1» ble sjøsatt fra verftet Guangzhou Huangpu Wenchong utenfor Shanghai i april, før den ble sendt ut på prøvetur i Sørkinahavet.

Les også: 130.000-tonner sjøsatt i Kina. Den skal oppdrette laks i Gulehavet

Skipet har siden gjennomgått omfattende testing og forberedelser før det nå er ferdigstilt og klar for oppstart av kommersiell drift i Gulehavet til høsten.

Fartøyet markerer en viktig milepæl i Kinas strategi for å bygge opp en egen lakseproduksjon, i takt med et raskt voksende innenlands konsum. Over 80 prosent av laksen som spises i Kina er i dag importert – i stor grad fra Norge.

Ambisjonen er nå å redusere importbehovet gjennom høyteknologiske offshore- og landbaserte løsninger, med «Su Hai No. 1» som et signalprosjekt.

Kan flyttes ved behov
Det 132.000 tonn tunge skipet er 249,8 meter langt og 45 meter bredt. Ombord er det 15 lukkede oppdrettskamre med et samlet vannvolum på 83.000 kubikkmeter. Anlegget skal kunne produsere opptil 8.000 tonn laks årlig.

I stedet for tradisjonelle merder i sjø, foregår oppdretten i isolerte og AI-styrte kamre der vannstrøm, oksygen, lys, fôring og avfallsbehandling kontrolleres kontinuerlig.

Xinhua skriver at skipet kan flytte seg ved behov – for eksempel ved tyfoner eller algeoppblomstring. Dette skal også gjøre det mulig å følge optimale vanntemperaturer gjennom året.

Planen er at fartøyet skal operere i kaldtvannsområder i Gulehavet, ifølge nyhetsbyrået.

Les også: Kina leder an: Norsk laks tar nye jafs
«Su Hai No. 1» har ikke bare oppdrettsanlegg, men også eget foredlingsanlegg om bord. Laksen kan dermed slaktes og prosesseres direkte på skipet, med levering til kinesiske markeder innen 24 timer, ifølge CSSC.

Fartøyet har fire hovedgeneratorer på 2.800 kilowatt hver, en marsjfart på 10,3 knop og rekkevidde på 20.000 nautiske mil.

Skipet kan oppholde seg til havs i opptil 90 dager, og har plass til et mannskap på 50 personer.

CSSC uttaler til Xinhua at skipet representerer et stort steg i retning av å redusere Kinas avhengighet av importert laks. Med helårlig drift og mulighet for jevn produksjon og levering, mener de også at risiko knyttet til prisvolatilitet i markedet reduseres betydelig.