Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 34277 Mikkelsøya i Bø kommune.

Lokaliteten eies og driftes av Egil Kristoffersen & Sønner, opplyser Mattilsynet.

Det har blitt tatt ut prøver på lokalitetene ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert 16. mai ga grunnlag for mistanke om ILA.

Oppdrettsselskapet varslet Mattilsynet 16. mai om mistanke om ILA.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 28. mai på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Ifølge Mattilsynet vil det innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokalitet Mikkelsøya.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Mattilsynet har fått varsel om mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved oppdrettslokaliteten Ytterflesa i Nærøysund kommune i Trøndelag.

Lokaliteten drives av SalMar Oppdrett, som varslet Mattilsynet 27. mai etter at det ble påvist mulige sykdomstegn under en rutinemessig prøvetaking.

Prøvesvarene ga grunnlag for mistanke om ILA, og Mattilsynet opplyser at det nå vil gjennomføres en inspeksjon for å ta ut nye prøver til videre analyse hos Veterinærinstituttet.

Mistanken er basert på prøvesvar datert 27. mai, heter det i en pressemelding fra Mattilsynet.

For å forhindre potensiell smittespredning er lokaliteten nå ilagt restriksjoner. Dette innebærer blant annet forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse. Dersom mistanken blir bekreftet, kan Mattilsynet pålegge full eller delvis tømming av anlegget.

I tillegg vil det i så fall bli opprettet en restriksjonssone rundt lokaliteten, bestående av en vernesone og en overvåkingssone. Slik soneføring medfører blant annet begrensninger i trafikk og aktivitet i havområdene rundt.

Ifølge Mattilsynet vil restriksjonssonen får en utstrekning på mellom 10 og 20 kilometer, avhengig av strømforhold og avstand til nærliggende lokaliteter.

Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i området, og aktører som driver med fiskeoppdrett, til å vise aktsomhet for å hindre eventuell smittespredning.

Les også: ILA-utbrudd bekreftet på Nord-Møre

FiiZKs toppsjef tror leverandørselskapet har kommet styrket ut av en vanskelig periode. Nå er de klare for å konkurrere om nye muligheter.

For to år siden gjennomgikk FiiZK en krise. Flere uheldige omstendigheter gjorde at utstyrsleverandøren var i ferd med å bukke under. Deler av konsernet ble slått konkurs.

Løsningen ble en betydelig omstrukturering og nye eiere. Jan Erik Kvingedal ble ansatt som administrerende direktør for det nye FiiZK-konsernet.

– Jeg føler at vi har klart å ta lærdom av den bumpy roaden som vi har hatt, og tatt inn det som noe positivt. Ikke minst har den erfaringen vi har fått lagt grunnlaget for vårt nye oppgraderte lukkede merdkonsept, Protectus, sier han til iLaks.

Nye eiere og samarbeidspartnere
En sentral brikke i den nye eierstrukturen har vært det børsnoterte selskapet Nekkar sin inntreden. De har bidratt med både teknisk kompetanse og finansiering.

– I tillegg har vi også fått samarbeidet med noen av selskapene i Nekkar-sfæren. Det har vært positivt, sier direktøren.

Ifølge Kvingedal har de nye medeierne hatt en viktig rolle i det nye selskapsoppsettet.

– De er jo vant med havkonstruksjoner, og kom inn med god kompetanse på den siden. Jeg føler at også det har bidratt til å gjøre oss sterkere, forteller han.

Ser muligheter fremover
Nå bereder FiiZK grunnen for å bli en viktig leverandør inn mot de store endringene som ventes å komme i kjølvannet av Havbruksmeldingen.

– Overordnet for oss er at innretningen på meldingen er positiv, selv om det er en del elementer i meldingen som er oppdretterrelatert, sier Kvingedal.

FiiZK-sjefen ser store muligheter.

– Vi ser det som et faktum at det blir sterkere reguleringer på lus, samt mål om mindre dødelighet, rømming og tapt fisk. Da føler vi at vi har et produkt som imøtekommer det, sier han.

Selv om han erkjenner at det fortsatt vil ta tid før den foreslåtte tiltakene vil kunne gi effekt, håper Kvingedal at næringsaktørene inntar en offensiv rolle.

– Vi mener at miljøfleksordningen kan være en god start, både for oss som utvikler teknologi, og for kundene, påpeker han.

Viktig å komme i gang
Han er overbevist om at det er viktig at næringen kommer i gang tidlig med å bruke ny teknologi.

– Dermed må forslaget som kom 20. desember (i fjor), der oppdretterne som har fått nedtrukket kapasitet kan få lov å bruke denne i nullutslippsløsninger, vedtas nå, sier han.

Samtidig tror han at det er et godt trekk at denne utvides, slik at oppdretterne i tillegg kan kjøpe vekst i gule soner, og får mulighet til å kjøpe ytterligere vekst i grønne soner ved å benytte seg av nullutslipps- og lavutslippsteknologi.

– Det vil kunne skape en start for det skiftet vi skal gjøre, og at teknologibruken kommer opp i fart til det nye regimet trer i kraft om noen år, fremhever Kvingedal.

Nordeas bransjeeksperter tror at storsamfunnet ønsker en ærlig og gjennomsiktig kommunikasjon om utfordringene.

Når banker formidler finansiering til oppdrettsbransjen, er de selv pålagt å rapportere på bærekraftsmål. Noen av kravene er knyttet til den såkalte EU-taksonomien, som gjør finansiering av bærekraftige løsninger rimeligere enn andre.

Nordeas analytiker Herman Aleksander Dahl og leder for låneengasjementer innenfor sjømat, Wenche Svoren, skjønner utsagnene om at næringen har utfordringer med omdømmet.

– Med de dødelighetstallene man ser, og med bildene av vintersår, er det lett å bli skeptiker, sier Dahl til iLaks.

Biologi og gjennomsiktighet
Wenche Svoren tror at oppdretterne kan gjøre mer for å sikre transparens, og formidle hvordan det går.

– Vi i banken er ekstremt opptatt av å få frem dette med bærekraft. Og vi bruker mye tid på å diskutere bærekraft med kundene våre. Dette er jo et viktig parameter for finansiering, sier hun.

Svoren tror at bransjen har alt å vinne på å være ærlig med hvordan det går. Når man jobber med levende fisk, betyr det at man aldri kan utelukke utfordringer.

– Man må bli enige om hvilke nøkkeltall som man må akseptere. Det er jo en næring som driver med biologi, der det aldri vil være 100 prosent overlevelse, sier Svoren og legger til:

– Det er viktig å få til en god diskusjon med fagmiljø og næringen om hvilken dødelighet man kan leve med.

Bærekraftsranking versus dødelighet
Riktignok har mange oppdrettsselskaper gjort seg bemerket på forskjellige kåringer for bærekraft. Dahl vet at mange jobber hardt og investerer mye i å møte storsamfunnets forventninger og krav. Men han er ikke sikker på at det alltid er tilstrekkelig.

– Det er fantastisk at man scorer høyt på bærekraftsrankinger som den mest bærekraftige proteinkilden. Men det hjelper ikke når folk hører at 16-17 prosent av fisken dør, og man ser bilder av fisk med sår, påpeker han.

Summen av det hele blir et paradoks.

– Man sliter litt med license to operate, i politisk forstand. Vi merker at folk er blitt mer skeptiske til oppdrettslaks de fem siste årene, oppsummerer Dahl.

Les også: – De får på mange måter, for andre gang, en skuffelse fra norske politikere

Henter 400 millioner kroner i frisk kapital.

Selv om alle pågående arbeidsoppgaver på Kvalnes holder seg i rute, viser oppdaterte prognoser nå at de endelige byggekostnadene vil overstige de opprinnelige prognosene. I dialog med hovedentreprenøren Hæhre er de totale CAPEX for nåværende og fremtidige byggefaser oppjustert med 500 millioner kroner, hvorav 400 millioner kroner er relatert til pågående byggearbeider.

Kostnadsøkningene er hovedsakelig relatert til betongproduksjon, ytterligere mobilisering av arbeidskraft og utstyr, designjusteringer og ugunstige værpåvirkninger, opplyser den landbaserte lakseoppdretteren.

De ekstra CAPEX-ene er fordelt på flere faser: 40 prosent til fase 1, 45 prosent til fase 2A og 2B, og 15 prosent til fremtidige fase 4 og 5. Selskapet har valgt å forhåndslaste utvalgte investeringer for å bevare langsiktig utviklingsmomentum og generere fremtidig effektivitet.

Når Kvalnes-anlegget er fullskalert, forventes det at det vil produsere 48.100 tonn. CAPEX er nå estimert til 115 kroner/kg.

For å finansiere deler av den oppdaterte CAPEX for Kvalnes-anlegget, har Andfjord Salmon i dag sikret seg en egenkapitalinnsprøytning på 400 millioner kroner gjennom utstedelse av 10,9 millioner nye aksjer til visse eksisterende aksjonærer, inkludert Jerónimo Martins Agro-Alimentar, selskapets største aksjonær. Tegningskursen per ny aksje i emisjonen er 36,80 kroner.

Kapitalinnhentingen ble gjennomført som en direkte rettet emisjon, besluttet av styret, i henhold til fullmakt gitt av selskapets ordinære generalforsamling 29. april. Styret har vurdert strukturen på egenkapitalutvidelsen i lys av relevante likebehandlingsforpliktelser og retningslinjer, og mener at evnen til å effektivt sikre den nødvendige tilleggskapitalen til gjeldende markedspris uten rabatt og uten prosjekt- eller produksjonsinnblanding er i selskapets og alle dets aksjonærers felles interesse.

Arctic Securities, DNB Carnegie, Nordea og SpareBank 1 Markets er utnevnt som finansielle rådgivere for Andfjord Salmon i forbindelse med aksjeemisjonen.

For å støtte produksjonsøkningen ytterligere vurderer selskapet ytterligere arbeidskapital gjennom finansiering av en potensiell ny obligasjonsemisjon. Selskapet har utnevnt Arctic Securities, Nordea og SpareBank 1 Markets til å utforske en slik potensiell emisjon, og rentemøter forventes å starte 30. mai.