Islandske Laxey henter inn ytterligere 28 millioner euro i aksjeemisjon

Smoltanlegget og kontorene ligger innerst i innseilingen på Heimaey. Foto: Laxey

Kapitalen skal gå til videre bygging av fase to av det landbaserte anlegget i Vestmannaeyjar på Island. 

Det skriver selskapet i en pressemelding.

Beløpet tilsvarer rundt 330 millioner norske kroner. Dette er den andre delen av en større emisjonsrunde, og bringer den samlede egenkapitalinnhentingen i 2025 opp til 63 millioner euro, tilsvarende 745,5 millioner kroner.

Rundt halvparten av beløpet kommer fra nye investorer. Ifølge selskapet ble emisjonen kraftig overtegnet, noe som førte til at volumet ble utvidet utover opprinnelig plan.

1,5 milliarder kroner i egenkapital og gjeldsfinansiering
I mai meldte Laxey at selskapet hadde sikret seg 35 millioner euro i ny egenkapital.

Foto: Laxey

Les også: Laxey sikrer seg 1,5 milliarder kroner i egenkapital- og gjeldsfinansiering

Samtidig ble det inngått en langsiktig avtale med Arion Bank om både refinansiering av fase én og ny gjeldsfinansiering for den videre utbyggingen.

Totalt tilsvarte den samlede kapitaltilførselen i mai 130 millioner euro – rundt 1,5 milliarder kroner – fordelt på egenkapital og lånefinansiering.

Ifølge selskapet har institusjonelle og strategiske investorer vist stor tillit til Laxeys langsiktige vekstplaner. Familien til gründer Sigurjón Óskarsson beholdt også etter denne emisjonen sin posisjon som største aksjonær.

Pensjonsfondene inn på eiersiden
Blant nye aksjonærer finner man nå Islands tre største pensjonsfond: LSR (Statens pensjonsfond), LIVE (Handelens pensjonsfond) og Gildi. I tillegg deltok flere profilerte private investorer.

Etter emisjonen eier familien til gründer Sigurjón Óskarsson fortsatt 38 prosent av selskapet. Internasjonale investorer kontrollerer rundt 21 prosent, mens de islandske pensjonsfondene samlet sitter på omtrent 20 prosent av aksjene.

Les også: Nå svømmer den første Laxey-laksen i påveksttankene

Skal bygge nytt smoltanlegg
Kapitalinnhentingen skal blant annet finansiere et nytt smoltanlegg ved Viðlagafjara. Det nye anlegget får åtte lukkede kar på 1.100 kubikkmeter hver, og vil motta 100-grams smolt fra selskapets allerede eksisterende smoltanlegg. Målet er å sikre bedre biosikkerhet, effektiv drift og full kapasitetsutnyttelse, skriver selskapet.

Selskapet melder om god fremgang i produksjonen. Første generasjon rogn ble klekket i november 2023 og satt i vekstbasseng i november 2024.

Fisken har nå nådd en snittvekt på to kilo, og planlegges slaktet til høsten når fisken når fire til fem kilo.

Påvekstanlegget til Laxey i 2025. Foto: Laxey

Eget slakteri
Byggingen av Laxeys foredlingsanlegg er allerede i gang, og ventes å stå ferdig til bruk i løpet av høsten. Anlegget skal sikre at hele verdikjeden – fra rogn til ferdig produkt – er under selskapets egen kontroll.

Arbeidet med fase 2 av påvekstanlegget er også i gang, med ytterveggene på første kar allerede reist. Utvidelsen skal øke produksjonskapasiteten og styrke infrastrukturen i anlegget.

– Denne vellykkede kapitalinnhentingen viser tillit til vår visjon og gir oss mulighet til å utvikle selskapet videre på en ansvarlig og bærekraftig måte, sier styreleder Lárus Ásgeirsson i pressemeldingen.

Arion Bank var tilrettelegger for emisjonen, mens Mar Advisors fungerte som finansiell rådgiver.

«Su Hai No. 1» klar for drift – skal produsere 8.000 tonn laks i året

Det kinesiske oppdrettsskipet «Su Hai No. 1» skal operere i Gulehavet og produsere laks i lukkede, AI-styrte kamre, uten behov for fast lokalitet.

Det skriver det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

Fartøyet ble overlevert 26. juni ved en havn i Nansha i Guangdong-provinsen sør i Kina, ifølge den statlige skipsbyggeren China State Shipbuilding Corporation (CSSC).

Skipet opereres av Joint Venture-selskapet Jiangsu Lianshen Marine Technology, og er ifølge Xinhua et stort steg i Kinas satsing på moderne, havbasert akvakultur.

Prøvetur i Sørkinahavet
iLaks omtalte tidligere i år at «Su Hai No. 1» ble sjøsatt fra verftet Guangzhou Huangpu Wenchong utenfor Shanghai i april, før den ble sendt ut på prøvetur i Sørkinahavet.

Les også: 130.000-tonner sjøsatt i Kina. Den skal oppdrette laks i Gulehavet

Skipet har siden gjennomgått omfattende testing og forberedelser før det nå er ferdigstilt og klar for oppstart av kommersiell drift i Gulehavet til høsten.

Fartøyet markerer en viktig milepæl i Kinas strategi for å bygge opp en egen lakseproduksjon, i takt med et raskt voksende innenlands konsum. Over 80 prosent av laksen som spises i Kina er i dag importert – i stor grad fra Norge.

Ambisjonen er nå å redusere importbehovet gjennom høyteknologiske offshore- og landbaserte løsninger, med «Su Hai No. 1» som et signalprosjekt.

Foto: Jiangsu Lianshen Marine Technology

Kan flyttes ved behov
Det 132.000 tonn tunge skipet er 249,8 meter langt og 45 meter bredt. Ombord er det 15 lukkede oppdrettskamre med et samlet vannvolum på 83.000 kubikkmeter. Anlegget skal kunne produsere opptil 8.000 tonn laks årlig.

I stedet for tradisjonelle merder i sjø, foregår oppdretten i isolerte og AI-styrte kamre der vannstrøm, oksygen, lys, fôring og avfallsbehandling kontrolleres kontinuerlig.

Et av de lukkede oppdrettskamrene: Foto: Jiangsu Lianshen Marine Technology.

Xinhua skriver at skipet kan flytte seg ved behov – for eksempel ved tyfoner eller algeoppblomstring. Dette skal også gjøre det mulig å følge optimale vanntemperaturer gjennom året.

Planen er at fartøyet skal operere i kaldtvannsområder i Gulehavet, ifølge nyhetsbyrået.

Les også: Kina leder an: Norsk laks tar nye jafs
«Su Hai No. 1» har ikke bare oppdrettsanlegg, men også eget foredlingsanlegg om bord. Laksen kan dermed slaktes og prosesseres direkte på skipet, med levering til kinesiske markeder innen 24 timer, ifølge CSSC.

Fartøyet har fire hovedgeneratorer på 2.800 kilowatt hver, en marsjfart på 10,3 knop og rekkevidde på 20.000 nautiske mil.

Skipet kan oppholde seg til havs i opptil 90 dager, og har plass til et mannskap på 50 personer.

CSSC uttaler til Xinhua at skipet representerer et stort steg i retning av å redusere Kinas avhengighet av importert laks. Med helårlig drift og mulighet for jevn produksjon og levering, mener de også at risiko knyttet til prisvolatilitet i markedet reduseres betydelig.

Endelig grønt lys fra staten, men utfordringene står fortsatt i kø for håpefulle landbaserte oppdrettere

Illustrasjon: Baring Farsund

Å sørge for at anleggene ligger på land – ikke i sjø – er bare ett av hindrene.

I forrige uke kom meldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet. Etter to og et halvt års pause åpnes det igjen for søknader om konsesjon for landbaserte oppdrettsanlegg. Nå blir det krav om desinfisering av inntaksvann og et klarere skille mellom anlegg på land og i sjø, opplyste departementet.

Bakgrunnen for pausen var det sistnevnte. Problemstillingen om omsøkte oppdrettsanlegg i vannkanten faktisk var i sjø eller på land ble satt på spissen i den såkalte Losna-saken. Her inndro staten konsesjonen til Losna Seafood med den begrunnelse at anlegget angivelig ikke var fullstendig landbasert. Selskapet saksøkte staten – og vant. Staten måtte levere konsesjonen tilbake, men bevilget seg deretter en lang tenkepause for å tydeliggjøre regelverket på dette punktet. Nå er dette altså oppdatert.

Hvorvidt regelverket faktisk har blitt tydeligere på akkurat dette punktet er imidlertid gjenstand for diskusjon, noe blant annet Haavind-advokat Torbjørn Gjelsvik har belyst i en kronikk.

Aslak Berge. Foto: Olaf Skjærvik

1,2 millioner tonn
Bunken av omsøkte prosjekter er høy allerede. En oversikt utarbeidet av iLaks viser at det per idag foreligger søknader om å etablere 57 matfiskanlegg på land i Norge. Disse har en samlet produksjonskapasitet på over 1,2 millioner tonn laks.

Det er et stort volum. Til sammenligning produserte Norge 1,5 millioner tonn laks i sjø i 2024.

Men det er atskillig flere utfordringer for søkerne enn å avklare hvorvidt anleggene ligger på land eller i sjø.

En viktig problemstilling er areal, særlig passende industritomter ved sjøen. Torghatten Aqua er blant dem som har måttet kjempe lenge mot forvaltningens mange krav for å godkjenne arealbruk. Foreløpig er byggeaktiviteten av oppdrettsanlegg i strandsonen begrenset. Men støynivået lokalt og regionalt kan stige raskt i takt med fremlagte byggeplaner.

Energi
En annen og minst like viktig faktor er tilgang på strøm. Både tilgjengelighet og konkurransedyktig innkjøpspris. Landbasert lakseoppdrett er energiintensiv industri. Vannet skal renses, tempereres og pumpes gjennom kilometervis av rør og kar. Fisken skal være sunn og frisk – og ha god kondis og tekstur.

Etter at Norge koblet seg på det europeiske kraftmarkedet kan ikke industrien alltid nyte godt av rabatterte strømpriser – eller ubegrensede volumer. Bue Salmons planer på 50.000 tonns anlegget på Lutelandet er avhengig av strømforsyning fra BKK (lokalt) og Statkraft (nasjonalt). Bue er ikke alene om denne utfordringen. Det gjelder særlig omsøkte anlegg i Nord-Norge, hvor elektrifiseringen av oljeraffineriet på Melkøya legger beslag på store kraftressurser.

Både areal og strøm er avgjørende for produksjonskapasitet. Produksjonskapasitet er i sin tur en sentral betingelse for verdsettelse av anleggene. Og dette er et grunnleggende premiss for finansiering. Enten fremmedkapital eller egenkapital.

I diskusjonen om finansiering er det også slik at prosjektene konkurrerer om finansiering med aktører utenfor landets grenser. Pengene går til de beste prosjektene. Et tosifret antall land har allerede lagt til rette for landbasert oppdrett av laks. Noen av disse, ikke minst Island, kan skilte med rikelig areal og billig energi. Mens Norge nyter et komparativt fortrinn for egnede lokaliteter for sjøbasert oppdrett har vi ikke et konkurransefortrinn med anlegg på norsk jord.

Snittvekt
Og så var det laksemarkedet da.

2025 har gitt en halvering av lakseprisen. Det har skjedd på et halvt år. Nå ligger spotprisen under selvkost for de fleste oppdrettere i sjø – og definitvt under selvkost for oppdrettere på land.

De fleste landbaserte oppdrettere har, frivillig eller ufrivillig, produsert fisk med nokså lav snittvekt. Fokus har vært rask tilvekst og “turnover” på kapitalen. Senest idag har Salmon Evolution lagt frem sine slaktetall for andre kvartal, hvor snittvekten på fisken var beskjedne 2,9 kilo. For småfisk er prisene lavere og kostnadene per kilo høyere. Ifølge estimater fra Fearnley Securities er da også markedsleder Salmon Evolution i rute til å tape penger på EBITDA-nivå i andre kvartal.

Med produksjonskostnader på land mellom 70 og 90 kroner kiloet betinger landbasert lakseoppdrett et prisnivå som vi så i perioden 2022-2024. At lakseprisen vil holde seg i det sjiktet, og helst enda høyere, er ikke åpenbart. Særlig ikke om de mange oppdrettsprosjektene på Island, i Kina, Japan, USA, Spania, Frankrike, Canada, Kasakhstan, Belgia, Polen, Chile, Vietnam, Abu Dhabi, Tyskland, Russland, Danmark og Sveits får luft under vingene.

Atlantic Sapphires Bluehouse ligger i Homestead, Florida. Foto: Google Earth

– Fullt utstatt anlegg og en god biomassesammensetning

Illustrasjonsbilde: Inngangspartiet til Salmon Evolution sitt anlegg på Indre Harøy. Foto: Kjartan Aa Berge

Ny toppnotering for Salmon Evolutions laksebiomasse.

Salmon Evolution slaktet 1.232 tonn laks med totalprisrealisering på 72 kroner/kg i årets andre kvartal. I en driftsoppdatering tirsdag morgen kunngjør selskapet fortsatt forbedring i driftsytelsen med underliggende biomasseproduksjon på over 1.700 tonn i løpet av kvartalet.

Netto biomassevekst i andre kvartal var på 1.604 tonn etter forebyggende stans i fôring i forbindelse med sprengningsaktiviteter for vanninntaksrør i fase 2, noe som reduserte biomasseveksten med omtrent 100 tonn.

Salmon Evolution melder om fullt utsatt anlegg med en stående biomasse på 3.043 tonn per andre kvartal, i samsvar med driftsratemålet både i volum og antall individer. Videre rapporteres rekordhøy produksjon mot slutten av andre kvartal.

– Salmon Evolution fortsetter å oppleve stabil drift på tvers av anlegget og går inn i tredje kvartal med et fullt utstatt anlegg og en god biomassesammensetning, noe som lover godt for fortsatt positiv utvikling i operasjonelle KPI-er og slaktevekter i løpet av de kommende kvartalene, sier administrerende direktør i Salmon Evolution, Trond Håkon Schaug-Pettersen.

– Vi forventer bedre av Mattilsynet

Even Søfteland. Foto: Trine Forsland

Når et Statlig organ som Mattilsynet går ut med en ingress som sier: «Det er registrert et høyt smittepress av lakselus på utvandrende laks i Hardanger og moderat smittepress i Rogaland», så må en stille seg spørsmålet: Burde Mattilsynet sjekket litt flere kilder før de henger ut næringen i spesielt ett geografisk område?

Når Mattilsynet går ut som de gjør i saken må en stille seg spørsmålet; Hvorfor? Ikke kan noen gjøre noe med funnene, ikke har de sjekket andre kilder til kunnskap, og ikke legger de frem helhetlig kunnskap fra forskningen de viser til. I stedet tar de en posisjon som ikke gir en dekkende eller nøktern beskrivelse.

Videre skriver Mattilsynet: «Forskerne fant også mye lakselus på sjøørreten, og konkluderer med at lakselus vil ha stor negativ effekt på sjøørret i mange områder.» Dette er en type sitat som er mye brukt over år i tilknytning til NALO-overvåkingen, og bruken av utsagnet viser at Mattilsynet, dessverre ikke kan ha satt seg inn i annen kunnskap om blant annet sjøørret enn det de får fra egne, statlige forskere. 

I et NRK-program i 2017 ble det lagt frem at Granvinsvassdraget, indre Hardangerfjord, mer eller mindre måtte være dødt. Det var bare observert to sjøørret i elven så langt det året. Heldigvis var det satt i gang en målrettet overvåking i dette og flere andre vassdrag ved bruk av kamerateknologi. Registreringene i 2017 viste at det gikk opp mer enn 4.000 – fire tusen – sjøørret i Granvinsvassdraget det året. Slik fortsatte det i noen år +/- 4.000 sjøørret + mer laks enn i glansperioden på 60/70/80-tallet. I 2021 skjedde det noe. Våren og sommeren var tørr. Det året gikk det opp mer enn 9.000 – ni tusen – sjøørret i Granvinsvassdraget. I årene etter har tallet lagt mellom ca. 7.500 og 8.500 sjøørret. Antallet laks lå lenge stabilt for så å gå ned de siste årene. Akkurat det bekymrer oss.

Mundheimselva litt lenger ute i fjorden har også vært kameraovervåket siden 2017. Elven er en one-night-stand-elv, der små grupper med sjøørret går opp i elven og gyter, for så å svømme ut igjen i fjorden. Elven er en av de beste yngelelvene i Vestland fylke.

Elver som Guddal, Omvikedal, Uskedal, Gaular, Nausta mfl. har hatt en flott utvikling i antall sjøørret over flere år. Men ikke nok med det. Vekt og lengde på fisken har gått jevnt og trutt oppover år for år.

Hardangerfjorden har over år blitt beskrevet av forskere og forvaltere som «et helvete på jord» hva angår lakselus. Mattilsynet sin uttale om NALO-overvåkingen er således intet unntak. På et tidspunkt må noen i Mattilsynet stille seg spørsmålet: Hvordan kan sjøørreten både øke i antall, lengde og vekt i et område som år etter år er beskyldt for å nærmest utradere både lokale lakse- og sjøørretstammer?

Når vi leser de foreløpige resultatene fra årets NALO-overvåking, så kan vi si oss enige i at smolten gikk ekstra tidlig i år. Således bommet NALO-trålingen i alle produksjonsområdene på Vestlandet. Var det dette Mattilsynet burde startet sin pressemelding med – å beskrive usikkerheten som ligger i tallmaterialet? 

Vi forventer bedre av Mattilsynet enn det som er lagt frem om NALO-overvåkingen denne uken.

 

Mattilsynet: Fortsatt høyt lusepress på utvandrende laks

Foto: Havforskningsinstituttet

Det er registrert et høyt smittepress av lakselus på utvandrende laks i Hardanger og moderat smittepress i Rogaland.

Det viser foreløpige resultater fra overvåking av lakselus på vill laksefisk for området Sørlandet til og med Trøndelag, ifølge en pressemelding fra Mattilsynet.

Havforskningsinstituttet gjennomfører overvåkningen på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet.

I Sognefjorden og Romsdalsfjorden ble det fanget for lite laksesmolt til at man kan vurdere effekten av lakselus på utvandrende villaks.

Forskerne fant også mye lakselus på sjøørreten, og konkluderer med at lakselus vil ha stor negativ effekt på sjøørret i mange områder.

Endelig rapport fra årets overvåkning kommer i løpet av høsten og vil omfatte hele landet.

Les også: Pukkellaksfella i Tana klar for å stoppe storinvasjon

– Avgjørende for norsk oppdrett

Trond Håkon Schaug-Pettersen, administrerende direktør hos Salmon Evolution. Foto: Kjartan Aa Berge

Gjenåpningen for nye søknader om landbasert oppdrett gir et viktig signal til næringen, mener Salmon Evolution-sjef Trond Håkon Schaug-Pettersen.

Prosessen har tatt unødvendig lang tid. Dette har vært etterlengtet, og gir etter vårt syn et viktig rammeverk for videre utvikling av næringen. Vi tror at satsing og videreutvikling av den landbaserte oppdrettsnæringen vil være avgjørende for at Norge fortsatt kan ha en betydelig oppdrettsnæring langs kysten, sier Schaug-Pettersen til iLaks.

Salmon Evolution har allerede nødvendige tillatelser på plass for utbyggingen på Indre Harøy. Derfor har ikke den langvarige stansen hatt direkte konsekvenser for deres virksomhet, men Schaug-Pettersen peker på hvor viktig det er for bransjen som helhet å få stabile rammer:

– Kapitalmarkedet er veldig opptatt av forutsigbare rammevilkår. Dette gjelder i særlig grad for landbasert oppdrett som krever store investeringer.

Les også: Norwegian Mountain Salmon: – Nå har vi et klart rammeverk som reduserer regulatorisk risiko

Forutsigbarhet og konkurransekraft
Mot slutten av første kvartal neste år planlegges første smoltutsett i fase to på Indre Harøy, og selskapet ligger godt an til å nå målet om en samlet produksjonskapasitet på 36.000 tonn laks i året, forteller Schaug-Pettersen.

– Vår utbygging på Indre Harøy går som planlagt, og vi har allerede alle nødvendige tillatelser og lisenser på plass for samtlige byggetrinn. Vi er godt i rute for å realisere våre vekstambisjoner, sier Salmon Evolution-sjef Trond Håkon Schaug-Pettersen. Foto: Salmon Evolution

– Vi er godt fornøyd med det nye regelverket og mener dette gir næringen den nødvendige forutsigbarheten fremover.

Satsing på landbasert er avgjørende for å videreutvikle Norges komparative fortrinn innen oppdrett, mener han.

– Norge har fantastiske muligheter innenfor landbasert gitt den enestående posisjonen man allerede har i konvensjonell oppdrett, med en verdensledende og svært effektiv verdikjede samt tilgang på høykompetent personell. Dette gir landbasert i Norge et unikt fortrinn i konkurranse med andre markeder som vi bør utnytte, sier Schaug-Pettersen.

Les også: Nye regler for landbasert oppdrett: – Positivt for bransjen

Støtter strengere krav
En av de viktigste endringene i det nye regelverket er kravet om desinfisering av inntaksvann. Det mener Salmon Evolution er en nødvendighet – ikke en utfordring.

– Vi støtter kravet om at alt inntaksvann til landbaserte akvakulturanlegg skal renses og desinfiseres. Dette er et viktig tiltak for å sikre god biosikkerhet og redusere risikoen for sykdomsutbrudd.

Selskapet har hatt gode erfaringer med vannbehandling og UV-desinfesering, forteller han.

– God vannkvalitet er oppskriften på god fiskevelferd. En av de store fordelene med å flytte laksen på land er at vi kan tilby et kontrollert og skreddersydd miljø – helt uten lakselus, sier Schaug-Pettersen.

Samtidig peker han på at fremtidig vekst også vil kreve innsats på flere fronter:

– Tilgang på strøm vil være en flaskehals fremover, så her må myndighetene på banen for å få opp kraftproduksjonen og få ned ventetider med tanke på tildeling av strøm, avslutter han.

Strøm og finansiering er flaskehalser for storsatsing på Lutelandet

Knut Eikeland, Bue Salmon. Foto: Kjartan Aa Berge

Flere brikker må på plass for landbasert oppdrett.

– Vi rigger oss for oppstart, men det er noen faktorer vi ikke kan kontrollere. Det handler i stor grad om finansmarkedet og å få tilgang på nok strøm, sier Knut Eikeland, daglig leder i oppdrettsselskapet Bue Salmon, til Firda.

Fra den forsiktige start med pilotanlegget på Bulandet, er selskapet nå klar til å satse betydelig mer. Det nye anlegget på Lutelandet, i Fjaler kommune i Sunnfjord, vil ha en produksjonskapasitet på 50.000 tonn laks. Første byggetrinn er planlagt med en produksjon på 12.600 tonn.

Les også: Bue Salmon har fått konsesjon for 50.000 tonn i Fjaler

Lakseoppdrett på land er energiintensiv industri, og til det trenger en mye strøm. Kraft blir tildelt på et regionalt nivå og på et statlig nivå. På det regionale er det BKK som står for tildeling, og på det statlige er det Statkraft.

BKK kan tildele opp til 4,99 megawatt, men alt over er det Statnett som må handtere.

– Vi har et veldig godt samarbeid med BKK, og om vi får all kraften vi kan fra dem, er det mulighet til å starte produksjon på det første byggetrinnet. Men hos Statnett står vi i kø, og vi vet per nå ikke hvor mye strøm vi vil få derifra, eller om vi i det hele tatt vil få mer strøm. Det blir veldig avgjørende for oss, sier Eikeland til avisen.

Strøm, og dermed produksjonskapasitet, er avgjørende for verdsettelse og finansiering av selskapet. Bue Salmon har engasjert DNB for å forberede finansieringen. Fra før har selskapet drøyt 80 aksjonærer, herunder den lokale milliardær Tom Eide Knutsen.

På denne industritomten på Lutelandet vil Bue Salmon føre opp det nye oppdrettsanlegget. Foto: Bue Salmon

 

Resultatfall for Langøylaks

Daglig leder i Langøylaks Karsten Inge Møgster. FOTO: Coast Seafood

Etter et sterkt 2023 viser årsregnskapet for 2024 at både inntekter og lønnsomhet har falt for Austevoll-oppdretteren. Resultatet før skatt endte på 50 millioner kroner.

Oppdretteren omsatte for 312,6 millioner kroner i 2024, ned fra 439,9 millioner året før. Driftsresultatet ble 44,7 millioner kroner, ned fra 86,3 millioner i 2023. Driftsmarginen falt fra 19,6 til 14,3 prosent.

Resultat før skatt endte på 50,1 millioner kroner, mot 93,5 millioner året før.

Rødt lys
Selskapet produserer laks i produksjonsområde tre og fire, begge disse områdene fikk rødt lys i trafikklysmodellen i fjor. Langøylaks fikk produskjonsløyvene sine redusert med seks prosent i august 2024 og i desember 2022.

«Disse nedtrekkene førte til lavere produksjon, redusert inntjening, svekket investeringsvilje, redusert konkurransekraft og tap av arbeidsplasser både lokalt og i hele verdikjeden,» lyder det i årsberetningen.

Regnskapet viser at også driftskostnadene har falt – fra 353 millioner til 267 millioner kroner.

Selskapet har samtidig beholdt en egenkapitalandel på 58 prosent, og disponerer ved utgangen av året 55,3 millioner kroner i egenkapital.

«Markedsutviklingen for oppdrettslaks er positiv, og selskapet har en sunn økonomisk og finansiell stilling,» skriver selskapet i årsberetningen.

Daglig leder i Langøylaks, Karsten Inge Møgster, sier at han ikke ønsker å kommentere resultatet overfor iLaks.

Les mer: Langøylaks forlenger akseptperiode nok en gang, men avviser økt bud på BioFish

Ti millioner i utbytte
Langøylaks eies av familiene Møgster og Bjånesøy på Austevoll. Det ble tatt ut et ordinært utbytte på ti millioner kroner i 2024, mot hele 100 millioner kroner året før.

Gjennom holdingselskapet Langøylaks Holding 2 har eierne av Langøylaks lagt inn bud på samtlige aksjer i den børsnoterte smoltleverandøren BioFish Holding.

Tilbudet på 1,77 kroner per aksje og 0,47 kroner per warrant har vært gjenstand for kontrovers, med protester fra flere minoritetsaksjonærer. Langøylaks har per 1. juli sikret seg over 81 prosent av aksjene i BioFish, og har forlenget akseptperioden ytterligere – men avviser å øke tilbudet.

Langøylaks 2024 2023 Endring
Omsetning 312,6 439,9 -28,9 %
EBIT 44,7 50,1 -10,8 %
Resultat før skatt 50,1 93,5 -46,4 %
Driftsmargin 14,3 % 19,6 %
Alle tall i millioner kroner