Pengene skal akselerere utrullingen av selskapets autonome rengjøringsrobot, som kombinerer automatisert notvask med AI-basert inspeksjon. 

Kapitalrunden ble ledet av tyske Hatch Blue gjennom deres Blue Revolution Fund, med sterk deltakelse fra eksisterende aksjonærer, herunder Grieg Kapital, Momentum, Artec Holding og Frøy Kapital.

– Remora Robotics kombinerer teknologi, fiskevelferd og operasjonell effektivitet på en måte som direkte svarer på behovene til oppdretterne – og styrker bærekraften i næringen. Vi er svært glade for å samarbeide med Remora-teamet og støtte veksten deres i det norske laksemarkedet og internasjonalt, sier Georg Baunach, daglig leder og Managing Partner i Hatch Blue, i en pressemelding. 

I løpet av det siste året har Remora oppnådd et kommersielt gjennombrudd, med installasjoner hos  flere av verdens ledende havbruksselskaper. Etterspørselen er økende, og store deler av selskapets produksjonskapasitet for de neste seks månedene er allerede utsolgt. Fremover er fokuset å levere høy servicekvalitet og langsiktig kundeverdi gjennom Remora-plattformen. 

– Vi har vært med på Remoras reise siden 2023, og det de nå leverer til markedet bekrefter både visjonen deres og evnen til å gjennomføre. Teknologien skaper betydelig verdi for Remoras kunder. Derfor øker vi nå vår investering, sier Thomas Grieg fra Grieg Kapital, som også trer inn i styret til Remora Robotics.

Autonom notvask bidrar til god fiskehelse ved å holde nøtene rene, noe som gir bedre forhold for gjellehelse og reduserer stressnivået hos fisken. Samtidig reduseres de biologiske risikoene forbundet med tradisjonell høytrykkspyling og omfattende  fartøysaktivitet rundt merdene. Resultatet er bedre fiskevelferd, økt biosikkerhet, lavere dødelighet og mer bærekraftig produksjon. 

På Aqua Nor i august vil Remora lansere neste steg – en ny programvareplattform for kontinuerlig overvåking av merder, inkludert AI-drevet inspeksjon av notens integritet. 

– Vi er utrolig stolte av det teamet har fått til så langt, og det er svært motiverende å se den sterke responsen i markedet. Denne kapitalen gir oss muligheten til å videreutvikle plattformen og skape enda mer verdi for kundene våre. Det er spennende tider for Remora – og vi er bare i starten, sier  Svein Erik Gregersen, daglig leder i Remora Robotics. 

DnB Carnegie var finansiell rådgiver i transaksjonen, med juridisk bistand fra Advokatfirmaet Schjødt.

SalMar og Museene i Sør-Trøndelag er enige om en intensjonsavtale som gjør at verdens nest største oppdretter bidrar med et “betydelig økonomisk bidrag” for å få realisert et nasjonalt museum for havbruk.

– I SalMar har vi et postulat som sier at «Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går». I overført betydning så må vi forstå hvor vi kommer fra, for å vite hvor vi er i dag og hvor vi skal. Vi som selskap kommer alltid til å rette fokuset fremover, men næringen trenger også noen til å ta vare på historien og da er det fint at vi kan være med å bidra til at Norge får på plass en nasjonal historieforteller for det som har blitt en av landets viktigste næringer, sier Frode Arntsen, konsernsjef i SalMar, i en pressemelding.

– Vårt økonomiske bidrag forutsetter at også andre aktører i og rundt næringen blir med på sin del – i tillegg til fylkeskommunalt nivå, så herved er utfordringen gitt. Når skogbruk, fiskeri og olje/gass har sine egne nasjonale museer, så må også vi som havbruksnæring kunne få det til.  

Museumsdirektør Jørgen Fjeldvær er fornøyd med avtalen.

– Vi synes det er flott at en så stor aktør som SalMar ønsker å være med på laget for å realisere et nasjonalt museum for havbruk, sier Fjeldvær.

– Denne avtalen er den første i en rekke med flere, og vi vil at mange små og store aktører fra hele kysten blir med, slik at vi får på plass en nasjonal historieforteller som kan fortelle historien, men også utfordre samtiden og prege framtiden. 

Fjeldvær mener at det haster med å få realisert museumsplanene.

– Hver uke blir vi som havbruksnasjon litt fattigere, når gjenstander går tapt, bilder falmer og primærkilder dør. Det haster å få realisert et nasjonalt museum som kan jobbe dedikert med dette på heltid og på en troverdig, uavhengig måte i et langsiktig perspektiv. Staten, som også har betydelige inntekter fra havbruk, vil være viktig for nettopp å sikre museet uavhengighet og forutsigbarhet inn i fremtiden.

Museene i Sør-Trøndelag, et av landets største konsoliderte museer, skal etablere et nasjonalt museum for havbruk – Norsk Havbruksmuseum. I en innledende fase vil det viktigste arbeidet, i tillegg til å etablere en kompetent og solid organisasjon, være å bygge opp en relevant samling, bestående av gjenstander, foto/film, opptak, arkiv og modeller. Samlingen må være representativ både geografisk og i tid. Det vil gjøres i tett samarbeid med lokale og regionale museer og andre relevante aktører. MiST har allerede en solid havbrukssamling som gir et godt utgangspunkt for dette arbeidet fremover.

NHM skal også være til støtte for de mange visningsanleggene langs kysten. Realiseringen av NHM forutsetter et spleiselag mellom staten, fylkeskommune, aktører i og rundt næringen og Museene i Sør-Trøndelag. Det er naturlig at næringen bidrar i en oppstartsfase, samtidig som det offentlige sikrer det langsiktige og uavhengige perspektivet. Slik løses oppgaven best – i felleskap. 

Driva Aquaculture, og datterselskapet Frya oppdrett, mottok 9. juli stamfisktillatelser for fjellørret på henholdsvis Sjølseng på Sunndalsøra og Frya i Gudbrandsdalen. Dette er et stort steg for selskapet i arbeidet med å bygge opp matfiskproduksjon av fjellørret på Frya.

Selskapet har fra før tillatelse for 6.000 tonn MTB for matfisk, samt en settefisktillatelse, på Frya. Stamfisk tillatelsene skal da levere rogn til denne produksjonen.

Stamfisktillatelsen på Frya er på 100 tonn MTB, og med en varighet på 15 år. Mens tillatelsen på Sjølseng er på fem tonn, og med en varighet på fem år. Selskapet har siden 2018 samarbeidet med NOFIMA på Sunndalsøra for å bygge opp en avlskjerne for for avlsprogrammet, som har fått navnet Driva Aquaculture-stammen. Driva Aquaculture-stammen bygger på åtte hurtigvoksende ørretstammer, som også vokser seg store i vill tilstand, fra forskjellige steder i Norge. Disse er et godt utgangspunkt for å bygge opp en genetikk som er godt egnet for produksjon i RAS-systemer, skriver selskapet i en pressemelding.

“Etter så mange år er det med stor glede at styret i selskapet konstaterer at i løpet av det nærmeste året kan starte prosessen med å bygge opp avlsfamilier, i tett samarbeid med fagekspertisen ved NOFIMA. Målet med avlsprogrammet er å avle fram en ørret som er spesielt godt tilpasset oppdrett i RAS-systemer, som det eneste avlsprogrammet med kun dette fokus. På sikt forventes det å kunne etablere et sykdomsfritt segment for avlsfisken, som igjen åpner dører for salg og eksport av rogn”, heter det i meldingen.

For prosjektet på Frya som helhet, jobbes det nå med en forprosjektfase, som forventes å gå inn i en prosjekteringsfase i løpet av tredje kvartal 2025. Målet for byggestart er i løpet av tredje kvartal 2026. Dette forutsetter at prosjektering og ytterligere kapitalinnhenting lykkes bra utover høsten og vinteren.

Mann i 50-årene er varetektsfengslet.

En mann fra Nordmøre er tiltalt i en omfattende bedragerisak, skriver TV 2.

Ifølge tiltalen skal mannen i 50-årene ha fått utbetalt et lån på 1,2 millioner kroner fra Witzøe, gjennom firmaet Kvarv.

Dette skal ha skjedd over en toårs periode. Pengene skulle tilbakebetales ved hjelp av forsikringspenger som den nå tiltalte mannen ventet på, går det fram av tiltalen som er tatt ut av statsadvokat Magne Nyborg i Møre og Romsdal.

Mannen som er tiltalt nekter straffskyld. Han ble pågrepet av politiet i januar 2024, og er varetektsfengslet.

Gustav Witzøe er gründer, styreleder og største eier i oppdrettsgiganten SalMar. Han er også en av landets rikeste personer.

I fengslingskjennelsen fra Frostating lagmannsrett kommer det fram at påtalemyndigheten mente det var viktig med fortsatt fengsling på grunn av fare for bevisforspillelse.

– Politiets etterforskning så langt har ikke avdekket at dette er korrekt. Fallhøyden hans anses å være stor og det anses sannsynlig at han ved løslatelse vil ta kontakt med vitner i saken og søke å bygge opp dette bildet på nytt og forsøke å overtale de fornærmede til å tro på ham, begrunnet politiadvokaten til TV 2.

I tillegg til å ha svindlet Witzøe, skal mannen også være tiltalt for ytterligere tre tilfeller av grovt bedrageri.

Oppdrettsselskapet fra Dyrvik på Frøya hadde et resultat før skatt på 212,2 millioner kroner i 2024.

«Det er styrets oppfatning at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat», heter det i årsberetningen.

Selskapet har tre matfisk-konsesjoner for oppdrett av laks og ørret på Frøya i Trøndelag med en samlet maksimal tillatt biomasse (MTB) på 3.440 tonn.

Les også: Gåsø kjøper en tredjedel av Erviks Laks og Ørret

Redusert utbytte – økt egenkapital
Ifølge selskapets årsregnskap var driftsinntektene i 2024 på 504,8 millioner kroner, opp fra 488,8 millioner året før.

Driftsresultatet ble 202,5 millioner kroner, mot 224,7 millioner i 2023, mens resultat før skatt endte på 212,2 millioner kroner. Årsresultatet er på 141 millioner, omtrent på samme nivå som i 2023.

Styret har vedtatt å ta ut 85 millioner kroner i utbytte – langt lavere enn fjorårets utbetaling på 240,5 millioner kroner. I tillegg er det gitt 10,5 millioner i konsernbidrag.

Egenkapitalen er styrket og utgjorde ved årsskiftet 390 millioner kroner, opp fra 344 millioner året før. Samtidig har selskapet en betydelig kontantbeholdning på 83,7 millioner kroner.

Høyt investeringsnivå og stabile rammevilkår
Blant eiendelene utgjør investeringer i konsesjoner og patenter 142,7 millioner kroner.

«Styret anser det som viktig å videreføre dagens drift i selskapet og opprettholde arbeidsplasser i distriktene», skriver selskapet i årsberetningen.

De peker også på at «framtidig inntjening vil i stor grad være avhengig av prisutvikling på laks og oppdrettsfisk, samt kostnadsnivå og etterspørsel i markedet».

Selskapet er heleid av familien Ervik og hadde 18 ansatte i 2024.

iLaks har forsøkt å kontakte Ervik Laks og Ørret for en kommentar.

Solid, men moderat vekst
Mens topplinjen og lønnskostnadene har økt – sistnevnte med mer enn fem millioner kroner – har også investeringene økt, blant annet i skip og flytende installasjoner som har vokst fra 12 til 36 millioner kroner.

Selskapet konkluderer med at «forutsetningene for fortsatt drift er til stede», og ser ingen vesentlige usikkerhetsmomenter for kommende regnskapsår.

Men årsresultatet for 2024 var ikke tilfredsstillende.

Hardangeroppdretteren noterte seg for et resultat før skatt på 69,3 millioner kroner – en nedgang på 61,4 prosent fra 2023. Lingalaks solgte 12.076 tonn laks i 2024. Fisken ble hentet fra selskapets 10,6 konsesjoner, som er fordelt på lokaliteter i Kvam, Kvinnherad, Radøy, Karmøy og Bømlo.

– Svakere enn ønsket produksjon i første halvår preger resultatet. Det vil si vi kom i slakting etter nedgangen i prisene. Bra produksjon andre halvår, men svake priser, kommenterer styreleder Erlend Haugarvoll til iLaks.

Ikke fornøyd
“Selskapet hadde gode produksjonstall i 2024, med særlig god produksjon i andre halvår. Mye av slaktevolumet var i andre halvår, der prisene var lavere enn i første halvår. Det resulterte i lønnsomhet på et nivå som en ikke er helt fornøyd med. Selskapet slaktet mer laks i 2024 enn i 2023. Driftsresultatet er påvirket av lavere gjennomsnittlig prisoppnåelse og høyere produksjonskostnader, særlig høyere fôrpris og økning i andre driftskostnader”, fremgår det av styrets årsberetning.

“Produksjonsvilkårene på Vestlandet er gode for produksjon av laks, og selskapet har god kvalitet og størrelse på laks som blir produsert, og lav dødelighet satt opp mot landsgjennomsnittet”.

I likhet med mange andre har Lingalaks merket effekten av inflaterte kostnader.

“Produksjonskostnadene i Lingalaks har vært økende de siste årene som følge av vesentlige prisøkninger på sentrale innsatsfaktorer. Både admistrasjonen og styret har tett oppfølging og fokus på tiltak for å holde produksjonskostnadene nede.”

Utbytte
Styret har satt av et ordinært utbytte på 42 millioner kroner og et tilleggsutbytte på 298,1 millioner kroner. Det store utbyttet er knyttet til en omorganisering av den legale strukturen i konsernet, opplyses det.

Lingalaks er heleid av familien Haugarvoll.

Selskapet hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 409,8 millioner kroner av en totalbalanse på 1.440,3 millioner kroner.

iLaks har kontaktet Lingalaks for en kommentar til årsregnskapet.