Det regjeringen foreslår i Havbruksmeldingen kan føre til at verdier for milliarder av kroner forsvinner, advarer tidligere statssekretær og næringspolitisk leder i Sjømat Norge, Peder Egseth.
Egseth, som nå er partner i PR-byrået Tinde Advise, kommer med krass kritikk av regjeringens forslag til ny havbrukspolitikk. Han mener forslaget vil skape stor usikkerhet og potensielt påføre havbruksnæringen betydelige tap.
Les også: Her er hovedpunktene i den nye Havbruksmeldingen
Kritisk til lusekvoter og tap av konsesjoner
– Det regjeringen foreslår i havbruksmeldingen er blant annet å inndra MTB-tillatelsene og erstatte dem med et system for lusekvoter som ingen vet hva er, hvordan vil se ut, eller hvordan skal fungere. Tillatelser som er kjøpt for milliarder av kroner skriver regjeringen rett ut at næringen må «finne seg i» at kan forsvinne, sier Egseth til iLaks.
– Det er en uholdbar behandling av Norges viktigste næring og minner litt om Trumps behandling av Equinors havvindprosjekt i New York, fortsetter han.
Equinors havvindprosjekt Empire Wind utenfor New York ble midlertidig stanset av Trump-administrasjonen i april. Stansen truet tusenvis av arbeidsplasser og påførte Equinor store økonomiske tap, men etter omfattende dialog med amerikanske myndigheter – og med støtte fra blant andre Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre – ble stoppordren hevet. Equinor har nå fått grønt lys til å gjenoppta utbyggingen.
Han viser til at det i fjor ble kjøpt tillatelser for cirka 5,4 milliarder kroner, og rundt 18 milliarder kroner siden 2018.
– Dagens konsesjoner er også evigvarende, mens regjeringen diskuterer i Havbruksmeldingen om lusekvotene skal være tidsbegrenset, noe som også er en forringelse av verdiene som man har opparbeidet seg, eller kjøpt fra staten til markedspris. I bunn og grunn vil en tidsbegrenset lusekvote som selges på auksjon være enda en grunnrenteskatt på havbruksnæringen, sier Egseth.
Økt politisk risiko for næringen
– Jeg mener konsekvensene for selskapene er at de kan risikere å tape store verdier og at den politiske usikkerheten øker. Dette kommer på toppen av at regjeringen foreslo en lakseskatt på over 50 prosent, med tilbakevirkende kraft, en dobling av produksjonsavgiften og en økt arbeidsgiveravgift. De har også doblet eierbeskatningen, noe som rammer havbruksnæringen som har et sterkt innslag av norsk, privat eierskap.
– Summen av dette er at det nå blir stilt spørsmål ved om Norge er et trygt land å investere i, både for norske og utenlandske entreprenører og investorer.
Etterlyser bedre konsekvensutredning
– Jeg mener at man må ha et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn det som er presentert i Havbruksmeldingen, og man trenger bedre konsekvensutredning av regjeringens forslag. Jeg støtter fullt ut Fiskeridirektoratets vurdering om at dette vil kunne få store og potensielt utilsiktede konsekvenser for akvakulturnæringen og forvaltningen.
Som en del av vurderingsgrunnlaget til Havbruksmeldingen avla Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet rapporten «Lakselusregulering – Svar på oppdrag om å utrede virkemidler for lakselusregulering» 1. april.
I rapporten skrev Fiskeridirektoratet at de «ikke har et tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne gi en forsvarlig anbefaling.» Det mener Egseth burde vært en oppvekker for regjeringen.
– Selv Næring- og Fiskeridepartementets fremste eksperter på området, Fiskeridirektoratet, advarer mot at endringene vil kunne få store og potensielt utilsiktede konsekvenser, og hevder at de ikke har et tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne gi forsvarlig anbefaling. Det er store ord, og noe jeg mener burde ha ført til at alarmklokkene ringte i departementet, forteller Egseth.
Truer norske eierskap og investeringer
– Summen av de politiske forslagene som har kommet de siste årene har økt den politiske risikoen med å drive næring i Norge, inndratt sårt tiltrengt investeringskapital og gjort det vanskeligere å være norsk eier i Norge. Havbruk er en kapitalintensiv næring med høy biologisk risiko og man må kunne forvente at den behandles på en mer forsvarlig og forutsigbar måte.
Egseth frykter for at endringene kan føre til at færre investorer tør å satse på norsk havbruk.
– Vi kommer alltid til å ha kystnært havbruk i Norge. Spørsmålet er om veksten i næringen nå kommer til å skje i utlandet, der det er mer konkurransedyktige regulatoriske forhold, eller om den vil skje her hjemme. Jeg mener at vi må ha like konkurransevilkår her hjemme som ute, både for å kunne eie bedrifter, men også for å drive havbruk i Norge, avslutter han.
Kritikken vokser
Under Stortingets høring tidligere i mai kom det krass kritikk fra næringen. Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Holmøy Eriksson, mente at forslagene var for dårlig utredet og at endringene vil skape usikkerhet og verdifall.
Næringspolitisk leder i Næringsforeningene i Norge, Tom-Christer Nilsen, mente at konsekvensene for tillatelser, leverandørindustri og havbruksfondet ikke var tilstrekkelig vurdert, og kalte meldingen «ikke en gang halvferdig.»
Kritikken er også delvis blitt tatt til etterretning av regjeringspartiene, som har varslet videre utredning og at prosessen må sikre forutsigbarhet for næringen.
Les også: – Det er mye bra i meldingen. Utfordringen er at det er mange punkter som ikke er klare ennå