Men biomassehoppet kaster lange skygger over prisdannelsen til andre halvår.

– Denne uken har det gått greit. Det har vært balanse mellom tilbud og etterspørsel. Eksportørene har kommet seg gjennom uken uten å tape penger, sier en eksportør til iLaks.

– Noen snakker om et par kroner opp på 2-5 kilo. 5+ er stabilt. Det er mye storfisk tilgjengelig. Det tetter seg igjen, det gapet på vektstørrelsene.

Mindre differanse
Han ramser deretter opp følgende priser, til oppdretter, for den kommende uke:

• 2-3 kg 78 kroner
• 3-4 kg 84-85 kroner
• 4-5 kg 87-88 kroner
• 5-6 kg 90-92 kroner
• 6+ kg 95 kroner

– Du får ikke mer enn et par kroner i differanse mellom størrelsene. Og det er jo det som er vanlig. Og så har det sikkert vært slaktet litt mindre denne uken her.

Han har merket seg hoppet i biomassen, som iLaks rapporterte torsdag. Der fremgikk det at den stående laksebiomassen ved utgangen av januar var 894.551 tonn, sammenlignet med 824.030 tonn samme måned i 2024. Det gir en oppgang på hele 8,6 prosent på årsbasis.

– Biologien er betydelig bedre i år enn i fjor. Det er fantastisk tilvekst i sjøen, sier han.

Økt biomasse
En oppdretter bekrefter bildet med stigende laksepriser for den kommende uke.

– Det er imponerende priser, hensyntatt 30 prosent økning i fôrsalget og økt biomasse. Det er ikke noe problem med etterspørselen, men det kan bli en del supply, medgir han.

– Det har vært en uke der det har vært mulig å få igjen bidrag. Slik det skal være. Med en tiltakende tøffhet mot sluttuke, sier en eksportør.

Også han ser økte priser.

Få kontrakter
– Det er en til to kroner, men det er utrolig at prisene ikke er høyere. En har vært forsiktige med kontraktsinngåelser, det er mer spotfisk i markedet, og det bidratt til den ubalansen vi har sett i de første to månedene.

– Vi ser ikke mer enn en krone, sier en annen innkjøper. – Vi har gått ut med stabile priser sammenlignet med sist uke.

Han lister deretter opp følgende priser til oppdretter: – 83, 85, 89 og 93 kroner på 3-4, 4-5, 5-6 og 6+.

– Denne uken har ikke gått helt som en hadde trodd, og en sitter igjen med en del fisk nå på slutten. Risikoen for neste uke føles større enn for denne uken, mener han.

Den tidligere NATO-toppen og statsministeren – nå fersk finansminister – ble raskt stilt til veggs om grunnrenteskatten.

I starten av februar stod statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for månedens nasjonalpolitiske snakkis, med god hjelp fra sin gamle sjef og ski-kamerat Jens Stoltenberg (Ap). Da Støre presenterte sin ferdiglagte, nye regjeringskabal foran slottet, ble det klart at Stoltenberg er Norges nye finansminister.

Han fikk knapt en uke i finansminister-stolen, før Linda Hofstad Helleland (H) ville vite hva han mener om den mye omdiskuterte grunnrenteskatten på havbruk.

Svekket mulighetene for vekst
– Regjeringens innføring av grunnrenteskatt på havbruk har ikke bare svekket oppdrettsnæringen, men også hele verdikjeden, særlig leverandørindustrien. Dette har ført til stans i investeringer og svekket mulighetene for vekst i en av Norges viktigste eksportnæringer, skriver Helleland i et spørsmål til Stoltenberg datert 13. februar, og spør:

– Mener finansministeren i lys av dette at havbruksnæringen er egnet for grunnrenteskatt, og at den har en riktig innretning?

Les også: Ber Jens Stoltenberg om å fjerne normprisrådet: – Jeg håper dette kan få flertall så snart som mulig

Nå har hun fått svar. Stoltenberg innleder med å påpeke at havbruk er en av de mest lønnsomme næringene i Norge – med tillatelse til å utnytte felles naturressurser som har gitt opphav til noen av landets største private formuer. Videre skriver han at grunnrenten i havbruksnæringen, ifølge en SSB-rapport, er beregnet til om lag 20 milliarder kroner årlig i perioden 2017-2022, med en topp på 28 milliarder kroner i 2022.

Regjeringen forventet et proveny fra grunnrenteskatten for 2023 med 3,5 milliarder kroner, men skal ha fått inn 868 millioner kroner i inntekter fra skatten.

Les også: Spurte Vedum om avviket i grunnrenteskatteprovenyet etter første skatteår: – Veldig skuffende

Naturlig usikkerhet
Grunnrenteskatten på havbruk ble innført i mai 2023, med en skattesats på 25 prosent etter at Venstre og Pasientfokus inngikk forlik med regjeringen. Skatten har møtt mye motstand fra næringen, og flere leverandører har gått over ende som følge av lavere investeringsvilje fra oppdrettsselskapene. Investeringsviljen har siden begynt å ta seg opp igjen.

Les også: Investeringsbudsjettene begynner å øke igjen. Og de virkelig store pengene ligger i landbasert oppdrett

Stoltenberg uttrykker forståelse for at skatten har ført til uro i næringen.

– At det kan oppleves noe usikkerhet ved innføring av nye skatter, er ikke unaturlig, svarer han, og fortsetter:

– Aktiviteten i havbruksnæringen ser ut til å ha tatt seg opp igjen, med nye investeringer og oppkjøp. Flere store oppdrettsselskaper har vist til rekordresultater i 2023 og 2024. Høye priser i auksjonen av nye oppdrettstillatelser sommeren 2024 viser også at oppdrettsselskapene fortsatt ønsker å utvikle denne næringen videre.

Trekker frem tradisjonen
Stoltenberg mener imidlertid at “den norske modellen”, der fellesskapet får en andel av overskuddet fra bruk av felles naturressurser, har vært vellykket.

– Grunnrenteskatt på petroleum har vært avgjørende for oppbyggingen av Statens pensjonsfond. Grunnrenteskatt har også gjort det mulig å omfordele mer av overskuddet fra vannkraftnæringen. Ved å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen med virkning fra 2023 og på vindkraft på land fra 2024, har vi videreført denne tradisjonen, hvor det er mulig å skape arbeidsplasser og tjene penger, samtidig som lokalsamfunn og felleskapet får en del av verdiene, skriver Stoltenberg.

Den ferske finansministeren forsvarer med andre ord grunnrenteskatt på havbruk, men svarer ikke direkte på om han mener at skatten har en god innretning.

Les også: – Med innføringen av grunnrenteskatten og normprisen har vi gjort et nybrottsarbeid

Spenningen til hva som kommer i Havbruksmeldingen stiger.  

Forventningene til hvilke tiltak og løsninger som presenteres i Havbruksmeldingen er høye.  Fremskrittspartiets næringspolitiker Sivert Bjørnstad håper at meldingen gir startskuddet til en ny kurs, som kan skape mer vekst og mindre byråkrati for havbruksnæringen.

Oppdretter Sondre Eide mener en sentral pillar i en ny og langsiktig politikk må være at det er lønnsomt å investere i nullutslippsløsninger.

– Jeg håper partiene legger bort markeringer og spill, og sørger for en kraftig og sterk ordning som gjør det lønnsømt å investere i nullutslipp. Dette er en forutsetning for videre vekst i næringen, sier han til iLaks.

Les også: Eides månelanding: – Hvis vi kan få til dette i sjø – hvorfor skal vi gjøre det på land?

Bra for villaksen
Men selv om Eide oppfordrer til å legge bort politiske partiføringer, er han enig med Bjørnstad om to ting.

– Jeg er også helt enig med Sivert Bjørnstad i behovet for bærekraftig vekst og mindre byråkrati. Prinsippet må være at du kan produsere så mye du vil, men ikke forurense så mye du vil, sier han.

Det som har kommet av informasjon om miljøfleksibilitetsordningen gjør Eide optimistisk. Han opplever at det har kommet indikasjoner som peker i retning av at det blir mulig med stor vekst for aktører som produserer uten lus, samtidig som slamoppsamling og andre objektive kriterier blir oppfylt.

– Dette er svært gode signaler, og en ordning som vil stimulere til massiv innovasjon og vekst for både oppdrettsnæringen og leverandørindustrien, samtidig som situasjonen for villaksen og fiskevelferden vil bli bedre, mener Eide.

Les også: Eide lanserer Watermoon 2.0 – med fire nye anlegg

Krysser fingrene
Vestlandsoppdretteren er spent på hva som kommer i Havbruksmeldingen. Han er optimist.

– ­Nå kommer det positive signaler fra svært mange partier på Stortinget, og da er det ekstra viktig at vi i næringen ikke tåkelegger og problematiserer situasjonen, understreker han og legger til:

– Det vi trenger for å vokse kraftig, er sterke insentiver for å løse luse- og dyrevelferdsproblemene. Da må vi bytte ut åpne merder med lukkede nullutslippsteknologier som faktisk løser utfordringene.

Nå krysser Eide fingrene for at stortingspolitikerne i kjølvannet av Havbruksmeldingen kan enes om en bred og stabil politisk plattform for næringen.

– Dersom regjeringen leverer i Havbruksmeldingen, håper jeg det blir et bredt flertall på Stortinget for en forutsigbar og framtidsrettet politikk, avslutter han.