Budet med et eventuelt salg av BioFish Holding er ran på høylys dag, og kjøper ser her ut til å gjøre århundrets røverkjøp. Flere aksjonærer, da fortrinnsvis små, er sjokkert av styrets avgjørelse om å selge anlegget for den lave prisen, og noen har og kontaktet oss for om mulig å komme over ti prosent eierskap.
Med en kurs på tre kroner per aksje så hadde kjøper fått en kraftig rabatt, samt at mange av de aksjonærene som har vært med i lengre tid kunne fått penger igjen etter selskapets tidligere kriseemisjon, hvor kursen og var diktert av de store eierene (les: styret). Det er en hårfin balanse å jobbe for det beste for alle aksjonærene, når fort det økonomiske bildet for eierne i styret blir førende for selskapets sine valg.
BioFish har åtte ulike RAS hvor den siste avdelingen nok var ferdig og utprøvd i 2024, cirka 480 kubikkmeter. Overhalla-konseptet med en RAS med fire kar er levert av Overhalla Betongbygg, som og har levert den større produksjonshallen.
Les også: Bunnfiske i BioFish?
Det er en kjent sak at det tar litt tid med innkjøring/tweeking og twerking samt den biologiske produksjonstiden, før en avdeling er velfungerende i en effektiv produksjonsplan og anlegg satt sammen av flere avhengige avdelinger. Anlegget er timet for ulike størrelser i de ulike avdelingene, og med de rette støttesystemene på plass så har anlegget gode produksjonsforhold for mye høyere produksjon enn hva selger her har lagt til grunn. BioFish sitt anlegg burde slik det fremstår i dag ha en kapasitet på cirka 1.500-1.600 tonn, som er signifikant over det som Pareto/BioFish med konsulent har lagt til grunn for verdsettingen.
I tillegg så var det planlagt en større tank mellom de to betonghallene fra OverhallaBetongbygg, for å kunne oppnå en totalproduksjon på 2.200 tonn som selskapet har tillatelse på og tidligere flagget at de skulle få opp.
Det kan se ut som om at en har lagt til grunn guidingen selskapet har hatt for produksjonen i 2025 for å finne produksjonskapasiteten til anlegget, da på 1.100 tonn.
Med å produsere fisken etter en riktig valgt størrelse, med riktige leveringstidspunkt og avtaler gjennom året, så skal anlegget klare å produsere 1.500-1.600 tonn slik anlegget bør være i dag.
Der er mange brukte former for å beregne verdien på et slikt anlegg, alt fra 400.000 til 600.000 kroner per produsert tonn, byggekost, multippel i forhold til regnskapsresultat, byggekost per kubikkmeter produksjonsvolum, videre verdi av produksjonstillatelse, ekspansjonsmuligheter, tomteverdi og lignende.
Med 400.000 per tonn, så er lowcase 400.000*1.500=600 millioner kroner. Teknisk verdi fra eldre takst viser 640 millioner kroner, mens styret med de store eierene selger selskapet for cirka 300 millioner kroner inklusiv gjeld. I lowcase så har en ikke tatt med utvidingspotensiale eller tillatelsesvolum, så verdien er et minimum for slik anlegget bør fremstå i dag. Budet som ligger på anlegget, er langt under byggekost.
Her har nok styret med hjelpere gjort en dårlig jobb i å presentere anlegget rett, og derav kommet frem med en for lav produksjonskapasitet som de har presentert til mulige kjøpere. Anlegget blir da fort for lite for mange av de aktuelle kjøperne, og dermed fort ikke av interesse.
Forstå det den som kan, men jeg venter nok på å bli tvangsinnløst om budet ikke kommer opp. Dette er simpelthen et ran av de mindre aksjonærene, hvor de større aksjonærene med styret ser ut til å ha hatt en langsiktig game plan med det spillet som har utspilt seg, med stråselskap, kursutvikling og flytting av eierposter.
Slik går det fort når rent finansielle interesser, uten hjerte for anlegget, selskapet, ansatte, driften og med begrenset kunnskap innen fagfeltet får leke seg med en biologisk produksjonsfabrikk.
