Etter måneder med dragkamp har seks stortingspartier inngått et bredt forlik om Havbruksmeldingen. Statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) beskriver det som et vendepunkt:
– Alt ligger til rette for norsk fiskeoppdrett, og gjør vi dette riktig nå så tror jeg vi kan sitte her om 20 år og klappe oss selv på skulderen, sa Sagebakken på Danske Banks sjømatseminar i Oslo tirsdag.
Les også: Her er det politiske forliket om Havbruksmeldingen
– Avhengig av en bærekraftig oppdrettsnæring
Forliket om Havbruksmeldingen mellom Ap, Sp, H, Frp, SV og Venstre setter rammene for en gradvis overgang fra dagens system.
– I Havbruksmeldingen har vi sett på hvordan vi skal klare å legge til rette rammevilkår som vil øke verdiskapningen og veksten i næringen, og klare det på en måte som også når målene vi har satt oss i Dyrevelferdsmeldingen, sa Sagebakken.
– Norge er avhengig av en god og bærekraftig oppdrettsnæring, og av arbeidsplassene og verdiskapningen den skaper langs hele kysten. Det vi nå har prøvd å løse gjennom forliket rundt Havbruksmeldingen er at vi trenger å se på endringer som gjør at vi kan øke veksten og verdiskapningen på en måte som gjør at vi tar bedre vare på miljøet rundt, fortsatte han.
– Rammevilkår må på plass
Høyres fiskeri- og havbrukspolitiske talsperson Olve Grotle mente at næringen må kvitte seg med dagens skatte- og avgiftssystem.
– Vi er nødt til å ha gode stabile rammevilkår i denne næringen, som i resten av norsk næring. Vi trenger et skatte- og avgiftssystem som funker, det har vi ikke i dag. Vi må ha en lavere lakseskatt, vi mener den må i alle fall ned til fem prosent. Vi må kvitte oss med dette prisråd-opplegget og med formueskatten på arbeidende kapital, sa Grotle.
Han advarte mot å bremse investeringstakten i det han beskriver som en usikker overgangsperiode:
– Vi er nødt til å vite mer, spesielt om lakselus. Vi er nødt til å jobbe knallhardt fremover uansett hvilken vei vi velger, og vi er nødt til å få fortgang i det. Det verste som nå kan skje er at det oppstår et vakuum og at det ikke skjer noen investeringer.
– Samme gamle problemene
– Utfordringene i næringen er de samme som de har vært i mange år, men de har blitt større. Miljøpåvirkningen er stor, spesielt knyttet til lakselus, og vi ser en dramatisk situasjon for villaksen, sa Sagebakken.
Han pekte også på at man har sett en positiv utvikling når det kommer til dødeligheten:
– Det var en liten nedgang i dødeligheten, fra 16,7 prosent til 15,4 prosent, ifølge Fiskehelserapporten. Hvis vi ser på PO1 og PO2 så har dødeligheten gått ned med over 30 prosent. Der har vi to aktører, Lerøy og Grieg, som har gjort investeringer i ulik teknologi som er veldig spennende.
– Tenker utelukkende miljø
Grotle uttrykte bekymring for synet til enkelte partier lenger til venstre:
– Mitt perspektiv er at dette er en fantastisk næring. Den bringer inn enorme inntekter for fylker og kommuner, og skaper næringsinntekt og arbeidsplasser langs hele kysten. Jeg føler at SV tenker veldig defensivt når det kommer til næringen, de tenker utelukkende miljø. Og lengre til venstre er ikke partiene begeistret for næringen i det hele tatt.
Arbeidet med ny regulering skal ferdigstilles i 2026. Inntil da videreføres dagens system, men suppleres med en ny miljøteknologiordning.
Les også: – Det verste her hadde vært om vi endte opp med tre forskjellige mindretall