Arnøy Laks fikk kjempebot etter at 59.000 fisk døde: – Vi vil det samme som Mattilsynet

Håvard Høgstad. FOTO: Arnøy Laks.

Oppdrettsselskapet klaget på vedtaket om gebyr. Nå har klagesaksenheten gjort sin endelige vurdering.

Mattilsynets klagesaksenhet har opprettholdt et regionalt vedtak om overtredelsesgebyr. Dermed må oppdretteren punge ut med 1.449.201 kroner.

Bakgrunnen for saken var at Arnøy Laks i løpet av desember 2022 og januar 2023 opplevde forøket dødelighet i en merd på lokaliteten sin Skognes. 59.000 fisk skal ha dødd.

– Vi vil det samme som Mattilsynet. Vi setter fisken i fokus og er opptatt av at fisken ikke skal lide noe overlast, sier daglig leder Håvard Høgstad hos Arnøy Laks til iLaks.

Vintersår og uvær
Han og Arnøy Laks har i forbindelse med klagesaken påpekt at Mattilsynets fremstilling av hendelsesforløpet står i sterk kontrast med hvordan de selv opplevde det som hendte.

– Dette var i januar i 2023, der næringen slet med store vintersårutfordringer. Da fikk vi en uværshendelse med påfølgende sår. Og så eksploderte det, sier Høgstad.

Den daglige lederen forteller at Mattilsynet besøkte lokaliteten da det stod på. Et av tiltakene var at all fisk ble tatt ut fra en av de andre merdene.

– Det var en drastisk avgjørelse å ta ut fisk, på to kilo, midt i produksjonen, på grunn av store sårutfordringer, sier han.

Tett og konstruktiv dialog
Håvard Høgstad forteller at de er opptatt av å ha nær og konstruktiv dialog med fiskevelferdsmyndighetene.

– Fiskehelsetjenesten var på ukentlig oppfølgning. Og vi rapporterte på velferdsparametrene til Mattilsynet hele veien. Vårt inntrykk var at det var en tett og god dialog med Mattilsynet, og følte at vi gjorde adekvate tiltak, sier han.

Den merden som Mattilsynet har bøtelagt for, var en annen enn den som ble utslaktet. Merden som ble omhandlet av overtredelsesgebyret hadde en superiorandel på 98 prosent etter endt produksjon.

To måneder etter at situasjonen var normalisert sendte Mattilsynet varsel om overtredelsesgebyr.

– Det var ingenting i prosessen som vi hadde med Mattilsynet og det som pågikk da som tilsa, slik vi oppfattet det, at det skulle ende ut i noe gebyr. Så vi ble rett og slett overrasket, både over gebyret og gebyrets størrelse, forklarer Høgstad.

Mattilsynets maksimalgebyr i slike saker er 1.672.155 kroner, eller 15 G. Arnøy Laks sitt gebyr var på 13 G.

Har forståelse
Som en følge av dette valgte Arnøy Laks å klage på vedtaket. Men det førte altså ikke frem.

– Denne saken er ikke representativ for vår måte å drive på. Vi føler at man i liten grad har tatt våre innspill til vurdering i klagesaksbehandlingen. Men nå er vi der, sier Høgstad.

Han understreker at de ikke ønsker å lage noen større diskusjon om det som har skjedd.

– Vi forstår, i den situasjonen som næringen har vært i, at Mattilsynet har måttet ta frem kraftigere virkemidler for å sette rammer for hvordan næringen skal drive oppdrett. Det har vi full forståelse og full respekt for. Vi har alltid hatt fiskevelferd i fokus i vår produksjon, og det skal vi også ha i fortsettelsen – i god og konstruktiv dialog med Mattilsynet.

Klagesaksenheten mener at Arnøy Laks kunne ha gjort mer for å avverge situasjonen.

«I denne saken ble det tidlig oppdaget høy dødelighet, denne høye dødeligheten burde i seg selv føre til umiddelbar iverksetting av tiltak. I tillegg ble det observert sår og situasjonen er av fiskehelsepersonell beskrevet som uoversiktlig», fremgår det av Mattilsynets brev til Arnøy Laks.

Ny ILA-påvisning hos Egil Kristoffersen & Sønner

Grafikk: Barentswatch

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 19635 Skatleia i Bø kommune i Nordland.

Lokaliteten eies og driftes av Egil Kristoffersen & Sønner, opplyser Mattilsynet.

Det har blitt tatt ut prøver av fisk på lokaliteten ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert 16. mai ga grunnlag for mistanke om ILA.

Egil Kristoffersen & Sønner varslet Mattilsynet 16. mai om mistanke om ILA.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 2. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokalitet Skatleia.

-“Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse”, fremgår det av Mattilsynets melding.

Ifølge tilsynet må det Mattilsynet forventes at restriksjonssonen har en utstrekning på cirka  10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Kallerud går fra VAQ til ny direktørjobb i Heidenreich

Anders Kallerud, Heidenreich.

Skal fronte ny satsing.

Etter sterk vekst innen VVS og VA (vann og avløp), retter Heidenreich nå blikket mot nye segmenter og tar sikte på å erobre markedsandeler innen havbruk (AQ) og industri. Selskapet har mål om å bli en betydelig aktør også her.

– Resultatene i VVS og VA bekrefter at kundene liker vår strategi om å være en rendyrket teknisk rørgrossist. Nå satser vi også på havbruk og industri. Dette er etter positiv feedback og etterspørsel fra våre gode kunder. Nå er tiden inne for å vokse videre – og havbruk og industri er neste naturlige steg, sier administrerende direktør Roger Lunde i en pressemelding.

Roger Lunde, adm. direktør i Heidenreich

Erfaren
Som et ledd i den strategiske satsingen på havbruk og industri, ansetter Heidenreich Anders Kallerud i den nye stillingen som Salgs-, Markeds- og Kategoridirektør.
Kallerud har solid og bred erfaring fra sektoren, og kommer til Heidenreich fra stillingen som CCO (Chief Commercial Officer) hos VAQ. Han har tidligere vært åtte år som Divisjonsdirektør hos BD for Havbruk og Oil & Gas, i tillegg til erfaring fra industri- og stålrørsbransjen hos Avestad Sheffield og Itochu, samt Telenor Satellite Services.

Kallerud starter i sin nye jobb 1. august.

– Med Anders Kallerud får vi en salgsorientert og erfaren industrimann, som vil være en dynamisk og drivende kraft for å utvikle vår strategi om å bli en ledende teknisk grossist innenfor industri og havbruk, sier Roger Lunde.

Nettverk
Påtroppende salgs- markeds og kategoridirektør Kallerud ser frem til å ta fatt på oppgaven:

Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med oppgaven. Dette er et fantastisk viktig og spennende fagområde. Heidenreich har lang og god historie i Norge, og vi har alle forutsetninger for å lykkes. Strategien og fokus innen industri og AQ skal videreutvikles med konsepter, produkter og teknisk kompetanse. Vi har et nasjonalt nettverk med kompetente og hyggelige medarbeidere, som gleder seg til denne utviklingen, sier Anders Kallerud. 

Lunde understreker at selskapet er i medvind, til tross for et tøffere marked.

Teamet vårt jobber målrettet og godt sammen. Fremgangen vi har sett i VVS og VA er et tydelig signal på at vi har en offensiv og kundeorientert organisasjon. Nå tar vi med oss den samme energien inn i havbruk og industri, sier han videre.

 

Tiden har ikke stått stille i 20 år

To postsmolt fanget med trål i Nordfjord

Eldre data vil ikke forbedre dagens lakselusmodeller.

iLaks kritiserer Holst Styringsgruppen for Trafikklyssystemet for å ikke inkludere eldre tråldatasett i utviklingen av de modellene som brukes for å estimere lusepåslag på utvandrende postsmolt av laks.

Selv om kritikken fra Holst var rettet mot Styringsgruppen, velger vi å svare på den siden det er HI som utvikler og utfører trålingen.

Viktig endring
Utviklingen har ikke stått stille de siste 20 årene.

En svært viktig endring er at tellingene og rapporteringen av lakselus fra aktive oppdrettsanlegg i 2012 ble betydelig forbedret. Data før dette er svært grove i forhold til dagens.

Dagens løsning for «smolttrålingen» er heller ikke den samme som Holst utviklet da han var ansatt på Havforskningsinstituttet.

Vi har endret noe på selve trålen, innført nye prøvetakingsprosedyrer og sertifiserer alle som teller lus. Og ikke minst sporer vi en andel av fisken tilbake til hjemelv. Oss bekjent, kan ikke dette gjøres på eldre data.

Vi har samlet mye data etter at metoden for å telle og rapportere lus ble forbedret i 2012, og mye mer enn det som er tilgjengelig fra før 2012. Frem til 2016 var trålinnsatsen begrenset til 2-3 fjorder, fra 2017 tråler vi fire sammenhengende uker i 5-6 fjorder hvert eneste år – fra Boknafjorden til Altafjorden.

Sammen med at vi kan bestemme hjemelv til fisken som brukes for å utvikle og kalibrere modellene, gir dette et vesentlig bedre og sikrere datagrunnlag enn det vi hadde tidligere. Alle data fra toktene fra 2012 er fritt tilgjengelig på nmdc.no, inkludert hvor og når det er trålt, sammen med andre data som fiskestørrelse og antall lus i ulike stadier.

Dataene fra analysene om hvor villsmolten hører hjemme (hjemelv) finnes også her. En rask opptelling viser at det er tilgjengelig 62 datasett. Sporingen til hjemelv startet senere, og er innført for fullt fra 2018.

To hovedgrunner
Når vi ikke bruker data fra før 2012 er det derfor to hovedgrunner. Den viktigste er at vi ikke har gode data på antall lus, antall fisk og temperatur fra oppdrettsanleggene før dette. Vi kan derfor ikke sammenligne observasjoner av hvor mye lus det er på trålfanget laks med hvor mye lus det er i fjorden. Å koble kjennskap om hvor fisken kommer fra gir i tillegg informasjon som betydelig reduserer usikkerheten i observasjonene.

Eldre data kan sikkert brukes til andre formål, men for å utvikle eller kalibrere modeller har vi betydelig mer omfattende og bedre data tilgjengelig.

Lukrativt år for Sjømatkompaniets eiere

Tore Hovland, daglig leder Sjømatkompaniet. Foto: Sjømatkompaniet.

Selskapet firedoblet resultatet sitt før skatt.

Ålesund-eksportøren har slått seg opp i markedet for produskjonsfisk, også kalt “prodfisk”. Dette er fisk med sår, deformasjoner og feil, som må feilrettes i Norge før den kan eksporteres. I fjor var det rekordmengder av “prodfisk” i markedet.

Sjømatkompaniet omsatte i fjor for 756,2 millioner kroner og oppnådde et driftsresultat på 40,6 millioner kroner. Driftsmarginen ble dermed på seks prosent.

Satser på egenproduksjon og innfrysing
Konsernresultatet før skatt endte på 40,6 millioner kroner. Det er en økning på 30,3 millioner kroner sammenlignet med 2023-resultatet. Konsernet firedoblet dermed resultatet sitt før skatt.

“Det er betydelig økning fra fjoråret, hvor oppstartskostnader i Boreas belastet konsernresultatet. I tillegg har driften i Sjømatkompaniet gitt bedre marginer i 2024 enn fjoråret”, skriver styret i årsberetningen.

I tillegg til morselskapet Sjømatkompaniet innbefatter konsernet datterselskapene Boreas Seafood, Poseidon Frozen og Poseidon Frozen Eiendom.

Sjømatkompaniet eier også 57,9 prosent av Fisketorget Delikatesse og 33,3 prosent av Vest Restaurant i Ålesund. Konsernet sysselsatte 69 årsverk i fjor.

Heftig lederlønn
Ved årsskiftet hadde Sjømatkompaniet-konsernet en egenkapital på 60,2 millioner og en totalkapital på 277,7 millioner. Egenkapitalandelen var på 21,7 prosent. Ved utløpet av fjoråret hadde konsernet en kontantbeholdning på 69,4 millioner kroner.

Styret i konsernets morselskap har foreslått et utbytte til eierne på ti millioner kroner.

Sjømatkompaniet eies av Fredrik Friberg og Tore Hovland med henholdsvis 70 og 30 prosent av aksjene. Tore Hovland er daglig leder. Ifølge årsregnskapet har Hovland mottatt lønn og andre ytelser, inkludert fri bil, på cirka syv millioner kroner.

Det er rettet en henvendelse til Tore Hovland for en kommentar til regnskapet.

Sjømatkompaniet (*) 2024 2023 Endring
Omsetning 756,2 716,9 5,5 %
EBIT 45,5 16,0 184,4 %
Resultat før skatt 40,6 10,3 294,2 %
Driftsmargin 6,0 % 2,2 %
Alle tall i millioner kroner

(*) Konserntall

Oppkjøpsbud på BioFish – og styret gir sin støtte

BioFish' anlegg. Foto: Aslak Berge

Eierne av Langøylaks byr på smoltprodusenten i Tørvikbygd.

Styret i den Hardanger-baserte settefiskleverandøren Biofish Holding anbefaler det frivillige budet fra Langøylaks Holding 2 om å kjøpe alle utestående aksjer og warrants i selskapet for 1,77 kroner per aksje og 0,47 kroner per warrant.

Det fremgår av en melding mandag.

Langøylaks Holding 2 er morselskapet til Austevoll-oppdretter Langøylaks.

– Etter en omfattende evaluering av BioFish er Langøylaks overbevist om at dette partnerskapet representerer en utmerket strategisk match. Vi ser et sterkt potensial for gjensidig vekst, med betydelige synergier på tvers av både produksjon og ekspertise. Dette samarbeidet vil styrke begge selskapene og skape spennende muligheter fremover, sier Johannes Møgster, administrerende direktør i Langøylaks.

Fôrlager hos BioFish Holding. Foto: Aslak Berge

Styret og ledelsen enstemmig anbefaler og støtter tilbudet. 52,42 prosent av aksjonærene har gitt forhåndsaksept og har forpliktet seg til å akseptere tilbudet.

– Styret har gjennomført en grundig strategisk gjennomgang som har involvert diskusjoner med et bredt spekter av interessenter og har vurdert ulike tilbud fra strategiske og finansielle aktører. Styret er overbevist om at tilbudsprisen representerer en rettferdig refleksjon av dagens verdier og tro på at Langøylaks vil være gode eiere og partnere for BioFish. Vi anbefaler enstemmig at aksjonærene aksepterer det foreslåtte tilbudet, sier styreleder Thorbjørn Gjelsvik.

Budet, som skal gjøres opp kontant, representerer et totalt vederlag til aksjonærene i Biofish på rundt 230 millioner kroner, som fordeles på totalt 111.978.666 aksjer og 67.521.334 warrants.

Budet er ti øre over siste omsetningskurs i BioFish. Tilbyder har sikret tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre transaksjonen, og tilbudet er ikke underlagt noen finansieringsbetingelser.

Aksjekurs siste fem år for BioFish Holding. Kilde: Infront

Risiko i ny havbruksreform: Hvem rammes mest?

Tony Chen i samtale med kronpris Haakon Magnus. Foto: Anne-Kristine Øen, Norges sjømatråd

Det er ganske tydelig at den nye havbruksmeldingen, hvis den blir gjennomført slik den står i dag, vil føre til reelle endringer i hvordan næringen blir styrt framover.

Målet er å oppnå bedre biologiske resultater med mindre påvirkning på villaksen. Men hva dette i praksis vil bety for den enkelte aktøren er fortsatt uklart, spesielt for mindre produsenter, selskaper med regionalt fokus og de som planlegger langsiktige investeringer.

Som Dag Sletmo påpekte i iLaks forrige uke: “Det er mye bra i meldingen. Utfordringen er at det er mange punkter som ikke er klare ennå, slik at utfallsrommet blir så enormt stort.”

“Det veldig lett å tegne noen bilder som kan se veldig skumle ut for Vestlandet,” sa han videre.

Hvem er mest utsatt?
For å bidra til en mer faktabasert diskusjon har vi i Manolin gjennomført to analyser:

  • En nasjonal kartlegging av selskapers strukturelle eksponering, basert på plassering i produksjonsområde
  • Simuleringer av mulige utfall, ved bruk av de to reguleringsmodellene som omtales i meldingen: ROC-metoden og VPS-metoden

Vi så på hvordan biomassen til hvert selskap er fordelt på produksjonssoner, med fokus på strukturell eksponering og ikke på biologisk ytelse. Tabellen under viser hvilke selskaper som har størst andel av biomassen sin i røde eller gule soner, og som derfor er mest utsatt for mulige reduksjoner.

Tallene sier ikke noe om hvor godt det enkelte selskapet presterer på lakselus, men viser hvor stor andel av biomassen deres som ligger i soner som kan bli rammet av reduksjon.

Bolaks: Hva skjer i praksis?
For å forstå hva det nye regelverket kan bety i praksis, samarbeidet Bolaks med Manolin for å modellere utfallet basert på egne tillatelser, lokalitetsstruktur og selskapets egne resultater på lakselus.

Dette ga innsikt i:

  • En estimert konvertert laksegrense for Bolaks, basert på forutsetningene i ROC- og VPS-modellen
  • Hvor mye av Bolaks’ totale biomasse som måtte justeres, avhengig av soneplassering og modellforutsetningene
  • Simuleringer av hvordan ulike kombinasjoner av lokaliteter og biomasse vil prestere under de nye terskelverdiene

“Denne analysen gir oss et viktig utgangspunkt,” sier Samuel Anderson, ESG- og markedsdirektør i Bolaks.

“Selv om det fortsatt er tidlig, hjelper det oss å se hvilke tilpasninger som kan bli nødvendige. Det handler ikke bare om risiko, det handler også om å være forberedt.”

Veien videre krever klarhet
Når så mye fortsatt er uklart, er det viktig å forstå hvordan ulike scenarier kan utvikle seg, både for å kunne forberede seg og bidra konstruktivt i det videre arbeidet.

Fjerningen av MTB-tillatelser kan få store konsekvenser, noe mange allerede har påpekt. Det kan gjøre det vanskeligere å verdsette selskapene, noe som igjen kan svekke investeringsviljen og påvirke tilgangen på kapital, spesielt for selskaper med eksterne eiere og langsiktige planer.

Noen selskaper må kanskje investere i ny teknologi, mens andre må vurdere lokalitetsstruktur eller finansiering på nytt. Jo bedre næringen forstår hvor endringene faktisk kan treffe, jo bedre er den rustet til å møte dem med fakta i stedet for antakelser.

Fra usikkerhet til informerte beslutninger
Havbruksmeldingen legger opp til et nytt rammeverk for bærekraftig forvaltning. Men når kompleksiteten øker og utfallet kan variere, trengs det mer enn gode intensjoner. Det trengs åpenhet, grundige analyser og verktøy som gir næringen innsikt i hva som faktisk står på spill.

Nasjonale eksponeringsanalyser og selskapsmodelleringer, som samarbeidet med Bolaks, fjerner ikke usikkerheten. Men de kan bidra til å redusere den, og legge grunnlaget for mer kunnskapsbaserte beslutninger.

Som Dag Sletmo sa: “Utfallsrommet blir så enormt stort.”

Å forstå disse variasjonene er første steg videre og et viktig grunnlag for en bedre og mer konstruktiv diskusjon.

Hun er ansatt som ny CEO i Litus Akva  

Tone Tomassen ansatt som ny CEO i Litus Akva

Tone Tomassen går fra teknologi til fisk.

Styret i Litus Akva har ansatt Tone Tomassen som ny CEO i selskapet. Hun kommer fra rollen som Chief Commercial Officer i Axess Technologies – et teknologidrevet selskap som tilbyr avanserte løfteløsninger og tjenester til energisektoren globalt. Tomassen har mer enn 25 års erfaring fra ulike teknologibedrifter, hvor hun har hatt sentrale roller innen kommersielt arbeid og ledelse.

– Tone vil bringe med seg kompetanse og kunnskap i vår videre utvikling av Litus Akva, sier styrets leder Odd Magne Rødseth, i en pressemelding.

– Hennes omfattende erfaring fra bedrifter som leverer krevende teknologiprosjekter innen energibransjen, er nyttig for oss i prosjektering og levering av landbaserte oppdrettsanlegg, sier han videre.

– Litus Akva er et spennende selskap, som har utviklet seg fra en gründerbedrift til en aktør med kapasitet for større prosjekter, sier Tomassen.

– Jeg ser et betydelig vekstpotensiale og gleder meg til å bidra til videreutviklingen av selskapets fremtidsrettede og bærekraftige teknologi. Det er motiverende å kunne spille en rolle i et selskap og en næring som både bidrar til matproduksjon og miljøansvar. Jeg ser frem til å ta fatt på oppgavene sammen med teamet i Litus Akva.

Tone Tomassen starter i stilling 1. sepmteber. Dagens leder, Jan Fossberg, vil fortsette frem til da, og bistå i en overgangsfase.

 

ILA påvist hos SalMar i Åfjord

Grafikk: Barentswatch

Mistanken ble meldt til Mattilsynet 28. april.

Den aktuelle lokaliteten hvor det er påvist infeksiøs lakseanemi er 10398 Seiskjæra i Åfjord kommune i Trøndelag, opplyser Mattilsynet. Salmar Oppdrett driver med matfiskproduksjon av laks på lokaliteten.

Det har blitt tatt ut prøver av fisk ved lokaliteten ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert den 28. april danner grunnlag for mistanke om ILA.

Salmar Oppdrett varslet Mattilsynet den 25. april om ILA-mistanke ved lokaliteten.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 30. mai på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

– Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA, skriver tilsynet på sine nettsider.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokalitet Seiskjæra.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold, vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 til 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.