Rognkjeks etter fem måneder på lusejakt i merdene. Foto: Norsk Oppdrettsservice
Nå driver gründerne rensefiskprodusenten videre på egenhånd. I fjor pekte pilene nedover.
Flekkefjord-selskapet er kjent for sin produksjon av berggylt og rognkjeks. I fjor omsatte det for 77,1 millioner kroner. Det er 20,6 millioner lavere enn året før.
Driftsresultatet falt med 6,6 millioner kroner til 0,6 millioner. Dermed ble driftsmarginen på beskjedne 0,8 prosent. Året før var den på 7,4 prosent.
Først med kommersiell rognkjeks Lerøy har tidligere eid 51 prosent av rensefiskprodusenten. De kom på eiersiden i 2014.
Bakgrunnen for at Lerøy sin uttreden skal være børsselskapets satsing på dypdrift. Nå kontrolleres selskapet av Rune Vatland gjennom selskapene Ruland Holding og Fjord-Holding.
Det var Vatland, som sammen med Andreas Lindhom, etablerte Norsk Oppdrettsservice i 2011. Den gangen var etableringen den første kommersielle satsingen på rognkjeksoppdrett.
I tillegg til virksometen sin på Abelnes i Flekkefjord, har selskapet også en avdeling på Midsund, utenfor Molde.
Tok tilleggsutbytte
Egenkapitalen i selskapet var per 31. desember i fjor på 38,2 millioner kroner, og totalkapitalen var på 60 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed på 63,7 prosent.
I 2024 sysselsatte Norsk Oppdrettsservice sysselsatte 31 årsverk. Året før var det 35. Det fremgår av regnskapet at eierne tok et tilleggsutbytte på 14 millioner kroner i løpet av fjoråret.
iLaks har prøvd å få en kommentar fra styreleder og fungerende daglig leder Rune Vatland.
“FCS Vega” utrustes med et behandlingssystem som er optimalisert for høy kapasitet og fiskevelferd, utviklet av Fish Care Solutions egne fagfolk med lang erfaring fra tidligere oppdrag.
– Vi skal drive behandling mot lakselus, og vi vet jo det blir travelt når sesongen begynner, også med andre operasjoner kundene våre har, så det er viktig at behandlingene er effektive og det er tilstrekkelig med fagfolk under operasjon for å få et godt resultat, både for fisken og for oppdretters bemanning, sier partner Ole Christoffer Olsen i Fish Care Solutions i en pressemelding.
Fish Care Solutions har investert i en 44 meter lang, 12 meter bred mini PSV (supplyskip) med 3,5 meter dyptgående og hybrid fremdrift.
– Størrelsen har vi vurdert som optimal for behandlingene “FCS Vega” skal gjennomføre, sier Olsen.
Fartøyet rigges nå med et behandlingssystem for å bidra i lusebekjempelsen denne høsten.
Installasjon på Berg i Sømna Fartøyet er rigget for effektive operasjoner og bemannes med spesialister fra tidligere oppdrag.
– Hensikten er at det skal være effektivt, også i utførelsen av operasjonene. Det holder ikke at behandlingssystemet alene har høy kapasitet, sier Olsen.
– Vi er opptatte av kapasiteten fordi vi vet at når sesongen kommer er vi alle, vi og våre kunder, under et stort arbeidspress. Derfor ønsker vi å bidra til at sesongen ikke blir mer krevende enn den må. Og det vi gjør, behandling av laks mot lus, er en veldig krevende øvelse, og det krever mye fokus for å få til en vellykket operasjon – for oss, for oppdretter og for fisken.
Design av “FCS Vega” Foto: Fish Care Solutions
Fartøyet ligger nå til kai ved selskapets landbase på Berg i Sømna, etablert i samarbeid med lokale aktører. Her skal hoveddelen av installasjonen foregå.
– “FCS Vega” har forutsetninger som gjør at vi har mye frihet under installasjonen av behandlingssystemet. Og med egne fagfolk og et kompetent leverandørmiljø i området planlegger vi å være ferdig med utrustningen i slutten av august, forteller Olsen.
– Kompetent mannskap – Vi har med vår bakgrunn bistått kunder med ombygging og optimalisering av behandlingssystem og fartøy før. Men dette har alltid vært med de forutsetninger som eksisterte på fartøyene fra før av. Derfor gleder vi oss stort til å gjøre dette på egen kjøl nå med “FCS Vega”. Og vi får satt det opp fra scratch. Det, sammen med stor åpen dekksplass, gjør at vi får muligheten til å sette opp behandlingsanlegget ut fra hva som er best for fisken, i stedet for å tilpasse det til hva det er plass til på fartøyet.
Når fartøyet er ferdig utrustet, går det rett ut i høysesong.
– Vi er så heldige å ha et veldig kompetent mannskap som har jobbet her med akkurat disse operasjonene, og denne systemløsningen i mange år. Vi trener også på deler av operasjonene underveis i utrustningen slik at vi får en kjapp overgang til operasjoner.
– Planen er at fartøyet skal operere i spot langs kysten, men vi har også noen avtaler med gode kunder om å bistå med behandling når det trengs, sier Olsen.
Advokat Torbjørn Gjelsvik er overrasket over hvordan departementet har valgt å forsøke å løse spørsmålet om hva som er sjødrift og hva som skal være oppdrett på land.
Tirsdag kom meldingen fra staten hvor det igjen, etter tre års pause, åpnes for søknader om fiskeoppdrett på land. I pressemeldingen vektlegger Nærings- og fiskeridepartementet blant annet at det blir “krav om desinfisering av inntaksvann og et klarere skille mellom anlegg på land og i sjø”.
Bakgrunnen for at departementet stoppet søknadsprosesser for nye landbaserte anlegg var særlig knyttet til den såkalte Losna-saken. Her ble oppstartselskapet Losna Seafood tildelt en konsesjon, som deretter ble trukket tilbake grunnet uklarhet om anlegget lå på land eller i sjø. Losna Seafood saksøkte staten – og vant – høsten 2022. Dermed fikk oppdrettsselskapet tilbake konsesjonen.
Flere anlegg
Primus motor i Losna Seafood, oljeservicegründer Geir Nordahl-Pedersen, har siden søkt om to nye anlegg etter samme design som anlegget på øyen Losna i Solund kommune, helt vest i gamle Sogn og Fjordane fylke.
Staten valgte i sin tur å stoppe nye søknader til en fikk på plass et klarere regelverk for slike konsesjonstildelinger.
Torbjørn Gjelsvik
På land eller i sjø
Men er regelverket som nå har kommet på plass tilstrekkelig?
Haavind-advokat Torbjørn Gjelsvik er ikke overbevist om det.
– Jeg er overrasket over hvordan departementet har valgt å forsøke å løse spørsmålet om hva som er sjødrift og hva som skal være oppdrett på land. Dette gjelder særlig etter som det ble innført stans i muligheten for å søke tillatelser for oppdrett på land som følge av Losna Seafood-saken, som staten tapte. Her var jo nettopp spørsmålet om den tiltenkte produksjonen var på land eller i sjø, hvor Losna skulle drive oppdrett i flytende merder plassert i et utskutt basseng hvor bassenget var plassert på land, men under havoverflaten, sier han til iLaks.
– En skulle da kunne forvente at for eksempel den problemstillingen var klart løst i den nye forskriften, men det er den ikke, mener han.
Mange tolkninger
– Ordlyden i forskriften er følgende: “Det kan kun gis tillatelse til akvakultur på land dersom anlegget ligger på fast grunn eller utfylte masser på område som normalt ikke er dekket av vann”.
– Den viktigste kilden til forståelse av en lov eller forskrift er ordlyden selv, og den ordlyd som her er valgt kan jo åpne opp for mange tolkninger. Hva er for eksempel “anlegget”? Er det alt som trengs for å drive oppdrett, eller kun karene eller nøtene slik det var tiltenkt brukt i Losna-saken. Og det skal ligge på “fast grunn”. Tja, hva betyr det? Kan en ha flytene innretninger i et basseng, kan en lage betongkar på fast grunn på skjær i sjøen? spør Gjelsvik.
Utfordringer
– Og siste del av den nye forskriften, “utfylte masser på område som normalt ikke er dekket av vann”, gjelder det kun alternativet hvor det er “utfylte masser” eller også alternativet “anlegget ligger på fast grunn”? fortsetter han.
– Selve ordlyden kan derfor åpne opp for flere tolkninger, hvilket gjør det uklart for de som skal søke hva de egentlig kan søke om. Det er uheldig selv om intensjonene nok har vært gode, men vi får håpe at ordlyden gir mindre utfordringer i praksis, sier Torbjørn Gjelsvik videre.
Men selskapets omsetning og driftsresultat falt i fjor.
Lakse- og ørrettraderen, som har base på Bønes i Bergen, omsatte for 527,1 millioner kroner i fjor. Året før var omsetningen på 617,7 millioner kroner. Dermed fikk selskapet et fall i salgsinntektene på 90,6 millioner kroner.
Driftsresultatet endte på 8,2 millioner kroner. Det ga en en driftsmargin på 1,6 prosent. Men takket være netto finansinntekter på 12,5 millioner kroner oppnådde selskapet et resultat før skatt på 20,7 millioner kroner. Det er 18,6 millioner kroner bedre enn i 2023.
Mest salg i Norge
385,2 millioner kroner, eller 73,1 prosent, av omsetningen til selskapet kommer fra fiskesalg i Norge. Det øvrige går til Europa.
“Markedet har i perioden vært godt til tross for biologiske utfordringer på sjøsiden, men utviklingen i perioden har vært preget av både økninger og nedgang i prisene. Volumet har omtrent vært uendret. Utsiktene for 2025 er blandet. Prisene har gått ned på grunn av økt tilførsel, men en forventer en moderat tilbudsvekst i 2025, noe som kan bidra til mer stabile priser”, skriver styret i sin årsberetning.
Inter Sea, som i fjor sysselsatte tre årsverk, eies av Hans Inge Nilsen, Eirik Sælemyr Haugland og Wiggo Straus via ulike selskaper. Nilsen er største aksjonær.
Finansportefølje
Ved årsskiftet hadde selskapet egenkapital på 121,7 millioner kroner. Det representerer en egenkapitalandel på 69,8 prosent. Selskapet hadde på samme tidspunkt plassert 42,2 millioner kroner i markedsbaserte aksjer og hadde en kontantbeholdning på 10,2 millioner.
I tillegg til markedsbaserte aksjer, eier selskapet 50 prosent av eiendomsselskapene Bønnes 123 og Real Estates Holding.
Eierne tok ut 16 millioner kroner i tilleggsutbytte i 2023. Styret har ikke foreslått å utbetale utbytte i år.
iLaks har forsøkt å få en kommentar fra daglig leder Hans Inge Nilsen.
Nofir gjenvinner blant annet nøter, tauverk, luseskjørt, presenninger og rensefiskskjul. Foto: Nofir
Mer og mer plastutstyr fra oppdrettsnæringen blir nå gjenvunnet og brukt på nytt. – Det er stadig nye bruksområder for gjenbruksplast, mener Nofir.
Nofir har i 17 år samlet og hentet brukte redskaper fra servicestasjoner og avfallsanlegg over hele kysten. Fiskeri- og oppdrettsnæringen har jobbet hardt og målrettet for at stadig mer plast fra næringen finner veien tilbake inn i kretsløpet, forteller selskapet.
– Vi ser en stor økning i hvor mye plast fra oppdrettsnæringen som nå blir gjenvunnet. Det beviser at det fremdeles finnes store mengder med redskap som ikke finner veien tilbake inn i verdikjeden, sier Erlend Ingebrigtsen, kommunikasjonsleder i Nofir, til iLaks.
Han forteller at det tidligere rådet flere myter og misforståelser om hvilket utstyr som kan, eller ikke kan, gjenvinnes.
– Derfor har vi gjort mye målrettet arbeid for å opplyse om arbeidet vi gjør og hvilke redskaper og materialer som lar seg gjenvinne. Vi har sett at næringen har respondert godt på dette og sender nå mer utstyr til gjenvinning.
– Over 80 prosent materialgjenvinning Nofir tar inn både nøter, tauverk, luseskjørt, presenninger og rensefiskskjul. En stor utfordring er at materialene ofte er satt sammen av ulike plasttyper eller blandet med metall.
Kommunikasjonsleder i Nofir, Erlend Ingebrigtsen. Foto: Nofir
– Hvis du tar en note for eksempel, så er mye av den laget av nylon, som er lett å gjenvinne. Men den kan ha kobbertråder som løper gjennom deler av den, eller så kan bunnringen være laget av andre typer plast. Det er for komplisert å fjerne dette i de aller fleste tilfeller, og da må hele noten kasseres og gjenvinnes på et annet vis.
Likevel er resultatene gode. Ifølge Ingebrigtsen er materialgjenvinningsgraden på oppdrettsnøter nå over 80 prosent.
– Det handler mye om at man tar mer bevisste materialvalg, ved å for eksempel velge nøter laget av nylon og at redskapsprodusentene som vi samarbeider tett med vet hva vi trenger i andre deler av verdikjeden for å kunne gjenvinne disse materialene.
Gjenvunnet plast kan brukes i nytt oppdrettsutstyr, eller bli oppsirkulert og brukt til produkter som containernett og ballfangernett i idrettsanlegg.
– En av de kuleste nyvinningene er kanskje Econyl, som er en ny type nylon. Med det kan man ta et redskap fra hverandre og gjøre det om til nytt nylon som kan brukes i alt fra klær fra Norrøna eller Gucci, til bilinteriør for BMW eller Jaguar. Teppene våre på kontoret i Bodø er laget av Econyl, sier Ingebrigtsen.
Lager plastgranulat av gamle merder
Et annet prosjekt som jobber med å forlenge levetiden og gjenbruke plast i havbruksnæringen, er det statlig støttede SirkAQ-prosjektet. Bak står aktører som ScaleAQ, Hallingplast, SINTEF og OsloMet, og prosjektet er nå i sitt tredje år.
Prosjektleder i SirkAQ, Hanne Digre. Foto: ScaleAQ.
– SirkAQ jobber med alt innenfor sirkulærøkonomi, gjenbruk, levetidsforlengelse og bruk av resirkulerbart materiale i utstyr til havbruk. I tillegg jobber vi med sporbarhet og miljødokumentasjon gjennom hele verdikjeden, sier prosjektleder Hanne Digre, til iLaks.
Gjennom prosjektet har ScaleAQ etablert et mottak for brukt oppdrettsutstyr som for eksempel merder. Plast som ikke kan direkte gjenbrukes, kvernes opp og brukes i nye produkter.
– Vi tar imot blant annet brukte merder. Da går vi gjennom hver enkelt komponent for å se om merden for eksempel kan direkte gjenbrukes, eller om vi må kverne det opp til plastflakes. Vi samarbeider med Hallingplast som bruker denne plasten til å lage plastgranulat som kan brukes til å produsere nye produkter, som for eksempel flytekrager, gangbaner eller fôrslanger.
Sikter på å bli 81 prosent sirkulær Havbruksnæringen har anslagsvis opptil 192.000 tonn plast i omløp, og mellom 16.000 og 29.000 tonn blir årlig til avfall, ifølge SirkAQ.
En rapport fra Systemiq og Handelens Miljøfond anslår at fiskeri- og oppdrettsnæringen kan bli 81 prosent sirkulær innen 2040. I dag er den ifølge Nofir cirka 35 prosent.
– Det er ingen tvil om at gjenvinning er det neste store skiftet i oppdrettsnæringen. Det er stadig nye bruksområder for gjenbruksplast, og vi gjenvinner stadig mer. Man tenker mer på gjenvinningsaspektet gjennom hele produktets levetid, sier Ingebrigtsen.
Han peker på at næringen er langt foran andre plastintensive bransjer – mye takket være tette bånd mellom produsent, oppdretter og gjenvinner.
– I dag er næringen rundt 35 prosent sirkulær, og sikter mot 81 prosent innen 2040. Det innebærer at alt må komme innenfor denne sirkulærøkonomien.
Her ser NMS for seg å legge et oppdrettsanlegg - inne i berget på Utsira. Illustrasjon: Norconsult
Regjeringen innfører nye og tydeligere regler for landbasert fiskeoppdrett. Nå blir det krav om desinfisering av inntaksvann og et klarere skille mellom anlegg på land og i sjø.
Nærings- og fiskeridepartementet har i dag fastsatt endring av laksetildelingsforskriften og akvabiosikkerhetsforskriften. Endringene innebærer en presisering av vilkår for plassering av anlegg, slik at grensen mellom hva som anses å være på land og i sjø blir tydeligere.
Det innføres krav om desinfeksjon av inntaksvann for anlegg på land for å begrense risiko for spredning av smittestoff via vann.
– Vil effektivisere tildelingsprosessen – Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig utvikling av fiskeoppdrett på land. Det har skjedd en stor teknologisk utvikling siden dagens regelverk for fiskeoppdrett på land ble innført. Derfor har det vært nødvendig med endringer. Et tydeligere skille mellom fiskeoppdrett på land og i sjø vil gi mer forutsigbare rammebetingelser for næring og forvaltning, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Tydelige krav i forskrifter om etablering og drift av anlegg på land vil også effektivisere tildelingsprosessen og redusere sannsynligheten for forskjellsbehandling av aktører.
– Krav om rensing av inntaksvann er nødvendig for å redusere risiko for spredning av smittestoffer til sjøanleggene, og for å sørge for god biosikkerhet i anleggene på land. Dette vil være gunstig både for eksisterende aktører i sjø i nær geografisk tilknytning til det aktuelle landanlegg, samt det marine miljøet, sier Næss.
Fakta
Om endringene
Endringen i laksetildelingsforskriften innebærer en presisering av vilkår for plassering av anlegg, for å tydeliggjøre grensen mellom hva som anses å være på land og i sjø. Endringen gjelder uavhengig av livsstadium.
Endringen i biosikkerhetsforskriften innebærer en innføring av krav om desinfeksjon av inntaksvann for akvakulturanlegg på land for å begrense risiko for spredning av smittestoff via vann.
Eksisterende anlegg, som allerede har fått tillatelse til akvakultur på land, vil ikke omfattes av de foreslåtte rensekravene, med mindre de skal foreta vesentlige endringer. Hva som skal regnes som en vesentlig endring vil presiseres i en veileder utarbeidet av Mattilsynet. Rensekravet gjelder all produksjon av fisk i akvakulturanlegg på land, uavhengig av art og livsstadium.
Etter høringen har det blitt presisert at rensekravet for ferskvann kun skal gjelde anlegg som henter ferskvann fra kilder som har oppvandrende anadrom fisk eller annen aktivitet som kan medføre smitterisiko.
Den midlertidige stansen i behandling av søknader om tillatelse til akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret oppheves.
Mottok nesten 50 høringsinnspill Forslaget til nytt regelverk har vært på høring og departementet mottok nærmere 50 høringsinnspill. Det kom inn flere gode innspill som departementet har gjennomgått grundig, og det er foretatt justeringer i lys av innspillene.
Det nye regelverket gjelder kun nye anlegg. Eksisterende anlegg, som allerede har fått tillatelse til akvakultur på land, vil ikke omfattes av de foreslåtte rensekravene, med mindre de skal foreta vesentlige endringer. Hva som skal regnes som en vesentlig endring vil presiseres i en veileder utarbeidet av Mattilsynet.
Full stans i 2022
20. desember 2022 ble det innført en midlertidig stans i muligheten til å søke om tillatelser til akvakultur på land for laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for stansen var at utviklingen av landbasert akvakultur av matfisk viste at det var behov for en innstramming av hva som skal anses som «akvakultur på land» etter laksetildelingsforskriften.
Dette for å hindre at det gis vederlagsfrie tillatelser til akvakultur på land til anlegg som i realiteten påvirker andre oppdrettsanlegg som om de hadde vært tradisjonelle åpne merdanlegg i sjø.
I tillegg har akvakulturanlegg på land uten vannbehandling tilnærmet like stor risiko for smitte- og miljøpåvirkning på omkringliggende anlegg i sjø som tradisjonelle åpne merdanlegg.
Litt av Samba Marins flåte i Bjørnafjorden. Foto: Aslak Berge
Selskapet klarte å øke både omsetning og resultater i fjor.
Servicebåtrederiet har sin hovedbase på Lepsøy ved Bjørnafjorden vest for Os. Derfra opererer de 11 servicefartøy.
I fjor økte de omsetningen sin med 34 millioner kroner til 206,9 millioner kroner. Driftsresultatet gikk opp med 15,6 millioner kroner, og endte på 54,7 millioner. Driftsmarginen ble på 26,4 prosent.
Lange kontrakter og fleksible båter
Omtrent 80 prosent av virksomheten er innrettet mot havbruksnæringen, der de er godt posisjonert.
“Det har tilkommet flere langsiktige kontrakter som bidrar til redusert risiko. Selskapet har fleksible båter som lett kan flyttes mellom havbruk, olje/gass og anlegg ved behov”, skriver styret i årsberetningen sin.
Samba Marin kontrolleres av Bjørn Anders Brimholm og Eirik Haugland, via deres holdingselskaper. I fjor sysselsatte selskapet 59 årsverk.
God finansiell stilling
Per 31. desember 2024 hadde rederiet en egenkapital på 104,2 millioner kroner og totalkapital var på 493,3 millioner. Egenkapitalandelen var dermed på 21,1 prosent.
Rederiet hadde i fjor netto finanskostnader på 24,1 millioner kroner og en langsiktig gjeld ved årsskiftet på 300,2 millioner.
“Selskapets finansielle stilling er god, og styret vurderer selskapets likviditet som tilfredsstillende”, opplyses det.
Styret i Samba Marin har foreslått å utbetale et konsernbidrag på ti millioner kroner.
(O.f.v): Julie Gulla-Pettersen Head of People Operations, Thomas Brevik Interim CEO og CFO, Astrid Dale Bolstad Dale VP Services
(N.f.v): Bjørnar Kvalsnes EVP Product & Technology, Per Alfred Holte CCO. Foto: Maritech
Det globale programvareselskapet Maritech offentliggjør i dag årsresultatet for 2024. – Nok et solid år hvor vi leverer på plan, sier konstituert CEO Thomas Brevik i en pressemelding.
Selskapet har opplevd en stabil vekst på 13 prosent i omsetning og en EBITDA-margin på 19,5 prosent (opp fra 16 prosent i 2023).
– Vi har opplevd nok et år med høy aktivitet i våre strategiske markeder, både fra nye og eksisterende kunder. Vi har konvertert store deler av kundebasen vår til Maritech Cloud og har prosjekter med noen av våre største og mest strategiske kunder. Bruken av våre skyløsninger påvirker våre kunders prestasjoner og marginer positivt, noe som motiverer oss til å fortsette investeringene og levere enda mer verdi til våre kunder, sier Brevik.
Han fremhever oppmerksomheten selskapet har mottatt for satsingen innen logistikk:
– Vi investerer mer i utvikling enn vi noen gang har gjort, og opplever stor interesse for våre skyløsninger fra logistikkmarkedet. Vi har styrket laget for å håndtere den økende etterspørselen, og har flere nyansatte på vei inn – det er gledelig å se at vi tiltrekker oss så dyktige folk her i regionen.
CCO Per Alfred Holte legger vekt på selskapets prestasjoner så langt i 2025:
– Vi fortsetter den positive trenden fra 2024. Vi opplever stadig økende interesse for våre løsninger globalt, og vi har landet flere nye kontrakter. Med store pågående strategiske prosjekter både innen sjømat og logistikk, har vi allerede en ordrebok som strekker seg godt ut i 2026.
Eidesvik Laks er heleid av Eidesvik Seafarm. Morselskapet er Eidesvik Havfiske, som eies av familien Eidesvik. Her en av Eidesvik Laks' lokaliteter i Ryfylke. Foto: Salmon Group
Selskapet forbedret resultat og omsetning målt i kroner, men fikk lavere driftsmargin.
Oppdretteren som styres fra Bømlo driver oppdrettsvirksomheten sin i Stavanger kommune. I fjor omsatte bedriften for 411,3 millioner kroner. Det er en økning på 55,6 millioner kroner sammenlignet med 2023. I fjor slaktet selskapet 4.922 tonn laks i sløyd vekt.
“For Eidesvik Laks er det i all hovedsak volum som er i all hovedsak volum som er utslagsgivende for økning i omsetning”, opplyser styret i sin årsberetning.
Usikkerhet i år Driftsresultatet endte på 104 millioner kroner, mens driftsmarginen ble 25,3 prosent. Selv om omsetningen var høyere enn året før, ble driftsmarginen noe svakere. Det fremgår av årsberetningen at selv om styret er optimistiske på lang sikt, kan inneværende år bli svakere inntjeningsmessig.
“Markedsutsiktene for 2025 er noe usikre med tanke på pris, dette på grunn av høyere produksjon i Norge og globalt, og usikkerhet rundt tollsatser”, skriver styret.
iLaks har sendt en henvendelse til daglig leder Lars Magne Eidesvik for en kommentar til regnskapet.
Konsernbidrag
Oppdrettsselskapet hadde ved årsskiftet en egenkapital på 243,7 millioner kroner og en totalkapital på 568,5 millioner. Egenkapitalandelen var på 25,3 prosent. I fjor sysselsatte virksomheten 11 årsverk.
Eidesvik Laks, som drifter 4,53 konsesjoner på fire lokaliteter, er en del av det familieeide Eidesvik-konsernet, der Eidesvik Havfiske er morselskap. Konsernet eier forøvrig 18,4 prosent av lakseslakteriet Hardanger Seafood.
Styret i Eidesvik Laks har foreslått å utbetale et konsernbidrag på 25,3 millioner kroner på grunnlag fjorårsresultatet.
