Salget skrumpet inn for Wilsgård Fiskeoppdrett: Eierne tar ut 100 millioner kroner i utbytte

Wilsgård Fiskeoppdrett sitt anlegg i Torsken. Foto: Google Street View

Det store uttaket må trolig sees i sammenheng med omorganisering av virksomheten.

I april ble det kjent at SalMar overtok Wilsgård. Årsregnskapet til Wilsgård Fiskeoppdrett, som er eid av Wilsgård, viser at Torsken-selskapet omsatte for 391,9 millioner kroner. Året før var omsetningen 72,8 millioner høyere. Selv om driftsresultatet endte på beskjedne 23 millioner kroner, er dette en betydelig forbedring fra året før.

En viktig årsak til utviklingen er også at Wilsgård Fiskeoppdrett er blitt omorganisert.

“Nedgangen i omsetningen har sin forklaring i at en vesentlig del av virksomheten er fisjonert ut i 2023”, forklarer styret i sin årsberetning.

Utleid oppdrett
Mesteparten av omsetningen til selskapet i fjor er relatert til salg av varer og tjenester,  samt utleie til oppdrettsvirksomheten i Wilsgård Farming.

Salgsinntektene fra slakteriet hadde en nedgang på 15,4 prosent i fjor.

“Skyldes i hovedsak nedgang i ekstern slakting og naturlige variasjoner i slakting av konsernets egen fisk”, opplyser styret.

Stort utbytte
Den 31. desember i fjor hadde selskapet en kontantbeholdning på 151,5 millioner kroner og en egenkapital på 215,7 millioner kroner. Egenkapitalandelen var på 40,7 prosent.

Styret i selskapet har foreslått å betale ut et utbytte på 100 milloner kroner. Året før tok ikke eierne ut noe.

Ved årsskiftet var det holdingselskapet Wilsgård som eide alle aksjene i oppdrettsselskapet. Dette selskapet var i sin tur eid av Fredd-Jarle Wilsgårds selskap Frewi med 25 prosent, Wilsgård Sea Service med 37,5 prosent, samt SalMar med de øvrige aksjene. Bak Wilsgård Sea Service stod Kristian Paulsen Wilsgård og Vidkun Wilsgård.

Det er rettet en henvendelse til daglig leder Fredd-Jarle Wilsgård for en kommentar til regnskapet.

Wilsgård Fiskeoppdrett 2024 2023 Endring
Omsetning 391,9 464,7 – 15,7 %
EBIT 23,0 5,3 334,0 %
Resultat før skatt 24,0 -26,8 – 189,6  %
Driftsmargin 5,9 % 1,1 %
Alle tall i millioner kroner

 

Fikk et omsetningsfall på over 300 millioner kroner. Men Star Seafood styrket likevel marginene

Daglig leder Hildegunn Fure Osmundsvåg, Star Seafood. Foto: Kjartan Aa Berge

Måløyeksportøren trosset fallende omsetning og økte inntjeningen.

Star Seafood omsatte for 1.941 millioner kroner i fjor. Det er 339,8 millioner lavere enn omsetningsrekorden fra 2023. Samtidig klarte eksportøren å jekke opp driftsresultatet sitt til 28,7 millioner, noe som er en økning på 4,4 prosent. Dermed oppnådde de en driftsmargin på 1,5 prosent.

Daglig leder Hildegunn Fure Omsundssvåg er tilfreds med det selskapet oppnådde i fjor.

– Vi er fornøyde med resultatet for 2024, spesielt Q4 ble et meget godt kvartal for Star Seafood, skriver hun i en SMS til iLaks.

Bygger videre
Star Seafood har vokst hurtig, og i fjor annonserte selskapet en taktskifte. Omsundsvåg ser  lyst på utviklingen fremover.

– Vi er heldige som har et dyktig og ungt salgsteam som står på hver uke og som tenker langsiktig for hvordan vi gjør salget, sier hun og skyter inn:

– I tillegg ser vi at ved at våre faste leverandører er med oss ut i markedet og ser verdien av et godt partnerskap kommer dette til nytte for alle parter. Dette med flere prosjekter bygger vi videre på i 2025. 

Doblet utbyttet
Ved årsskiftet hadde selskapet en egenkapital på 44 millioner kroner og en totalkapital på 234,2 millioner, noe som ga en egenkapitalandel på 18,8 prosent. Styret har foreslått et utbytte til eierne på 21,8 millioner kroner. Året før betalte selskapet ut ti millioner kroner i utbytte.

Eksportselskapet sysselsatte 15 årsverk i fjor. Største eiere er Star Seafood Holding med 75 prosent og Brothers med 14 prosent. I tillegg har Fjord Marin Invest, Skibenes & Søn og Gamma Finans mindre akjesposter.

Star Seafood 2024 2023 Endring
Omsetning 1.941,0 2.280,8 – 14,9 %
EBIT 28,7 27,5 4,4 %
Resultat før skatt 28,0 25,5 9,8 %
Driftsmargin 1,5 % 1,2 %
Alle tall i millioner kroner

 

Høye salgsvolumer, men prisfallet dro ned eksporten i mai

Mowi Terminal Gardermoen. Foto: Mats Mørk

Norge eksporterte sjømat for 13,6 milliarder kroner i mai. Det er en nedgang på 267 millioner kroner, eller to prosent, sammenlignet med mai i fjor.

Etter ti strake måneder med vekst i sjømateksporten, ble det en nedgang i sjømateksporten i mai måned.

– Økt lakseproduksjon i Norge og globalt gir lavere pris og en litt lavere totalverdi for mai. Dette er hovedårsaken til nedgangen i eksportverdien for norsk sjømat i mai måned. Reduserte volum for klippfisk, sammen med en noe styrket krone mot amerikanske dollar, bidro også til nedgangen, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.

De største markedene for norsk sjømateksport i mai var USA, Polen og Storbritannia. Det ble eksportert sjømat til totalt 106 land i mai. Dette er like mange som i mai i fjor.

USA største vekstmarked
– Det store bildet er likevel at norsk sjømat fortsatt gjør det godt i en urolig verden. Til tross for Trump-toll på ti prosent i hele mai, var det USA, som for femte måned på rad, hadde størst verdivekst, sier Chramer.

Totalt eksporterte Norge sjømat for 1,4 milliarder kroner til USA i mai. Det er en økning på 386 millioner kroner, eller 40 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

– I tillegg til laks, gjør snøkrabben det bra i USA. Totalt sett var det rekordhøy eksport av snøkrabbe i mai, med en eksportverdi på 221 millioner kroner, hvor 59 prosent gikk til USA. I år har ny regulering ført til en lengre sesong og høye landinger også i april og mai, sier Chramer.

Dette var de tre største artene målt i verdi som ble eksportert til USA i mai:

  1. Laks: 983 millioner kroner (+32 %)
  2. Snøkrabbe: 129 millioner kroner (+351 %)
  3. Ørret:109 millioner kroner (+19 %)

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 72 milliarder kroner. Det er en verdivekst på 3,6 milliarder kroner, eller fem prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

  • De største markedene for norsk sjømateksport hittil i år var USA (7,7 mrd), Polen (6,4 mrd) og Danmark (4,6 mrd)
  • De største vekstmarkedene for norsk sjømateksport hittil i år var USA (+2,4 mrd), Kina (+1 mrd) og Storbritannia (+0,8 mrd)
  • De tre største artene eksportert hittil i år var laks (48,8 mrd), torsk (5,8 mrd) og ørret (2,9 mrd)

Lakseeksporten ned en prosent
Norge eksporterte 112 846 tonn laks til en verdi av 9,8 milliarder kroner i mai. Verdien falt med 145 millioner kroner, eller en prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er en vekst i volum på 38 prosent. Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i mai. USA og Kina var de største vekstmarkedene for laks i mai. USA og Kina hadde begge en verdivekst på 241 millioner kroner i mai.

Eksportvolumet til USA endte på 7 019 tonn, noe som er 63 prosent høyere enn samme måned i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 8 273 tonn, noe som er økning på 181 prosent fra mai i fjor.

I mai var gjennomsnittsprisen for en kilo fersk hel laks på 75,78 kroner, et prisfall på 35 prosent fra samme måned i fjor. I fjor i samme måned var gjennomsnittsprisen 116,68 per kilo, som var den tredje høyeste snittprisen registrert for en måned. Prisfallet på 40,88 mot samme måned året før, er det største fallet som noensinne er registrert.

– Rekordstort eksportvolum for mai måned, som følge av bedre produksjonsforhold har ført til rekordstor svekkelse av lakseprisen i år sammenlignet med fjoråret, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

– Mesteparten av volumveksten har gått ut som fersk hel laks. I mai økte eksporten av fersk hel laks med 53 prosent. For filet var det en volumvekst på 21 prosent til 7 147 tonn, mens eksporten av fersk filet gikk tilbake med to prosent, sier Aandahl.

– God tilgang på stor hel laks, endrede konkurranseforhold og økt etterspørsel har ført til en vridning i vareflyten fra Europa til oversjøiske markeder. Målt i verdi gikk 67 prosent av laksen til Europa. I fjor var andelen 71 prosent. 21 prosent av laksen gikk til Asia, opp fra 19 prosent, mens 11 prosent gikk til Nord-Amerika, opp fra åtte prosent, sier Aandahl.

Økt markedsandel for norsk laks i Kina
Norge eksporterte 8 273 tonn laks til Kina for en verdi av 241 millioner kroner i mai. Volumet økte med 181 prosent til 8 273 tonn. Hittil i år har Norge eksportert 33 870 tonn laks til Kina til en verdi av 3,2 milliarder kroner. Verdien av lakseeksporten til Kina har økte med 58 prosent hittil i år, mens volumet har økt med 123 prosent. Prisnedgangen var på 29 prosent. Eksporten av fersk hel laks var spesielt sterk med 7 890 tonn, noe som utgjør en vekst på 210 prosent.

Laksekategorien i Kina er i sterk vekst. Nyeste tall for import er fra april viser at importen av laks til Kina har vokst med 33 prosent, og for fersk laks var veksten 38 prosent. April var en spesielt sterk måned med en importvekst på hele 47 prosent.

– Konkurransedyktige priser er en viktig drivkraft til veksten, sammen med en underliggende vekst spesielt i nye fremvoksende digitale salgskanaler. På toppen av det har Norges markedsandeler økt betydelig de siste månedene. I april var Norges markedsandel 67 prosent. Vi må rundt 15 år tilbake i tid for å finne tilsvarende høye markedsandeler for norsk laks i Kina, sier Sjømatrådets utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

Veksttrenden for laks fortsetter i USA
Norge eksporterte 7 019 tonn laks til USA for en verdi av 241 millioner kroner i mai. Hittil i år har Norge eksportert 36 000 tonn laks til USA til en verdi av 5,4 milliarder kroner. Verdien av lakseeksporten til USA har økte med 40 prosent hittil i år, mens volumet har økt med 56 prosent.

– I et marked som er relativt stabilt, er det gledelig å se at norsk laks sin veksttrend fortsetter, sier Sjømatrådets påtroppende utsending i USA, Karine Rød Haraldsson.

– Siste tilgjengelige data for importen til USA er fra første kvartal og viser at norsk laks sin importandel øker fra 17 prosent til 23 prosent. Legger vi til laksen som kommer via EU kan vi nok legge på 5 prosentpoeng, sier Haraldsson.

Ørreten øker til EU
Norge eksporterte 7 305 tonn ørret til en verdi av 589 millioner kroner i mai. Verdien økte med 10 millioner kroner, eller to prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er en vekst i volum på 35 prosent. USA, Ukraina og Thailand var de største markedene for ørret i mai.

Polen hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 30 millioner kroner, eller 219 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 606 tonn, noe som er 339 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– Ørreten har nytt godt av de samme gode produksjonsforholdene som laks, og relativt sett økte volumet likt mellom artene. En svekket pris sammenlignet med fjoråret, og en relativt lav pris for ørreten sammenlignet med laksen, har gjort den mer attraktivt for bearbeiding. Samtidig fungerer EU som mellomlager for eksport av ørret videre østover. Derfor går andelen av ørreteksporten til EU opp fra 17 prosent i mai i fjor til 23 prosent i mai i år, sier Paul T. Aandahl.

– Når viljen ikke er tilstede, blir alt vanskelig

Jens Christian Holst. Foto: Privat

I sitt motsvar til meg her på iLaks i går argumenterer forskerne Karin Kroon
Boxaspen og Ørjan Karlsen ved Havforskningsinstituttet for at de eldre datasettene ikke kan tas inn i trafikklysmodellen.

Les også: Tiden har ikke stått stille i 20 år

Personlig vil jeg, og mange forskere med meg, kalle det de beskriver dataplukking eller «cherry picking», det vil si å plukke data som støtter en ønsket konklusjon i en studie.

Slik jeg kjenner de eldre dataene vet jeg at HI’s og de andre institusjonenes dyktige modellører relativt enkelt kan inkludere de i en oppdatert trafikklysmodell.

Forutsatt at viljen er til stede.

Les også: – Trafikklysmodellen må rekalibreres før havbruksmeldingens forslag voteres over

Igjen mener jeg at politikerne må kreve at denne inkluderingen gjøres før de stemmer over det som baseres på trafikklysmodellen i havbruksmeldingen. Legg betalingen på
bordet og be de som dokumenterer seg kompetent om å ta jobben med å oppdatere modellen.

Her avslutter jeg debatten fra min side og ser frem til villaksens bidrag i sommer. Min prediksjon er mange store glis i lakseelvene, både i røde, gule og grønne områder.

Fikk varsel om bot etter at dødfisk ble pumpet i sjøen: – Uhell som var vanskelig å forutse

Lokaliteten Enkeltstein. Bilde: Barentswatch

Grunnen skal være at skal feil bruk eller montering av Lift-Up.

Fiskeridirektoratet har gitt et forhåndsvarsel til Grovfjord-oppdretteren Northern Lights Salmon om at de skal ilegges et overtredelsesgebyr på 237.240 kroner. Bakgrunnen for varselet er at Northern Lights Salmon, ved lokaliteten Enkeltstein, pumpet ut anslagsvis 200 kilo antatt dødfisk i sjøen.

Årsaken skal ha vært feil bruk eller montering av lift-up. Daglig leder Marianne Bendiksen bekrefter hendelsen.

– Dette gjelder en hendelse fra 2023, hvor dødfisk fra oss, med en feiltakelse, dessverre havnet i sjøen, skriver hun i en e-post til iLaks.

Manglet risikovurdering
Ifølge Fiskeridirektoratet medførte denne situasjonen risiko for at levende fisk gikk i sjøen.

– Vi meldte inn saken og har siden samarbeidet tett med Fiskeridirektoratet rundt håndtering og iverksettelse av tiltak internt for å hindre lignende uhell i fremtiden, forklarer Bendiksen.

Direktoratet mener dessuten at Northern Lights Salmon hadde manglende og mangelfull risikovurdering av ekstrautstyr som brukes i og på merd, som utgjør en kjent rømmingsrisiko. De mener også at det var mangler i internkontrollen i form av risikoreduserende tiltak og planer.

Marianne Bendiksen er daglig leder for Northern Lights Salmon og Trollvika Drift. Foto: Privat

God dialog
Gjennom selskapet Trollvika Drift har Northern Lights Salmon samdrift med Sørrollnesfisk. Bendiksen har også rolle som daglig leder i Trollvika Drift.

– Samdriften har god dialog med Fiskeridirektoratet vedrørende saken, og vi mener dette var et uhell som var vanskelig for oss å forutse, og vi har sendt et notat til direktoratet som fremmer vårt syn. Nå avventer vi videre behandling i saken, opplyser hun.

Northern Lights Salmon produserer matfisk og har fire kommersielle tillatelser for produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Produksjonen foregår på lokalitetene Svartskjær (kapasitet 5.400 tonn), Trollvika (kapasitet 5.900 tonn), Enkeltstein (kapasitet 5.900 tonn) og Ystevika (kapasitet 4.500 tonn).

Bunnfiske i BioFish?

Foto: BioFish

Motstand mot oppkjøpsbud.

Mandag morgen ble det kjent at Langøylaks Holding 2, eierselskapet til Langøylaks, byr 1,77 øre per aksje i settefiskprodusenten BioFish Holding. Aksjonærer som representerer totalt 52,4 prosent av aksjene (fullt utvannet) har gitt forhåndsaksepter der de har forpliktet seg til å akseptere tilbudet. Blant disse er storeierne Awilco, Odfjell Land, Stoksund og BioFish Aquafarm.

Budet representerer et totalt vederlag til aksjonærene i BioFish på rundt 230 millioner kroner.

Handles under budet
BioFish’ bokførte egenkapital var 193,7 millioner ved utgangen av første kvartal. Selskapet hadde da 84,9 millioner kroner i gjeld. Kontantbeholdningen var 21 millioner kroner ved utgangen av mars.

Fra taket på ny BioFish-avdeling. Foto: BioFish

Mandag ettermiddag ble det kjent at eiendoms- og investeringsselskapet Odfjell Land har kjøpt 504.793 BioFish-aksjer på kurs 1,70 kroner. Det er identisk med sist omsatte aksjekurs etter lunsj tirsdag.

Intensjonen til Langøylaks Holding 2 er å få hånd om alle aksjene i BioFish.

Men budpremien, på magre ti øre over siste aksjehandel før helgen, har avgitt motstand fra flere aksjonærer.

iLaks har vært i kontakt med flere av dem, men de ønsker foreløpig ikke å kommentere budprosessen.

– No comments fra oss på den, sier Ole-Eirik Lerøy, som gjennom investeringsselskapet Profond eier snaut to prosent av aksjene i BioFish.

Rabatt
BioFish’ anlegg, i Tørvikbygd i Hardanger, har konsesjon fra Vestland fylkeskommune og godkjenning fra Mattilsynet for å produsere opptil fem millioner fisk. Konsesjonen er etter forurensingsloven dimensjonert for 2.200 tonn smolt.

En takst fra oktober 2023, utarbeidet av A1-Takst i Bergen, har beregnet en antatt markedsverdi på anlegget på 640 millioner kroner.

20 største eiere i BioFish Holding:

Name No. of shares % of top 20 % of total Country Type
AWILCO AS 15,281,946 18.10% 13.65% NO COMP
ODFJELL LAND AS 13,464,686 15.95% 12.02% NO COMP
STOKSUND AS 10,141,000 12.01% 9.06% NO COMP
BIOFISH AQUAFARM AS 9,931,410 11.76% 8.87% NO COMP
OLE F INVEST AS 3,488,491 4.13% 3.12% NO COMP
HELGØ INVEST AS 3,305,000 3.91% 2.95% NO COMP
YME FISH AS 3,200,000 3.79% 2.86% NO COMP
UBS SWITZERLAND AG 2,840,696 3.36% 2.54% DK NOM
JARAS INVEST AS 2,780,319 3.29% 2.48% NO COMP
NORDNET LIVSFORSIKRING AS 2,629,632 3.11% 2.35% NO COMP
OLE FREDRIK SKULSTAD 2,304,582 2.73% 2.06% NO PHY
ASTEROIDEBAKKEN AS 2,233,996 2.65% 2.00% NO COMP
PROFOND AS 2,190,088 2.59% 1.96% NO COMP
YME HOLDING AS 2,000,000 2.37% 1.79% NO COMP
TRAPESA AS 1,853,765 2.20% 1.66% NO COMP
MILLENNIUM FALCON AS 1,744,665 2.07% 1.56% NO COMP
NORDNET BANK AB 1,555,336 1.84% 1.39% SE NOM
TIGERSTADEN MARINE AS 1,437,000 1.70% 1.28% NO COMP
MTB EIENDOMSUTVIKLING AS 1,042,643 1.23% 0.93% NO COMP
LEXCORP AS 1,000,000 1.18% 0.89% NO COMP

Moen Marin henter ny konsernsjef fra egne rekker

Lars Ivar Elvertrø, ny CEO i Moen Marin. Foto: Fossbakk Foto

Lars Ivar Elvertrø tiltrer som ny CEO i selskapet. Han har vært en del av Moen Marin siden 2019, og har de siste fire årene hatt rollen som Salg & Markedsdirektør.

Med solid erfaring innen teknisk salg og markedsutvikling, tar han nå steget videre og overtar ledelsen i Norges ledende leverandør av arbeidsbåter til havbruksnæringen.

– Jeg er stolt og ydmyk over tilliten, og ser frem til å videreutvikle Moen Marin sammen med alle de dyktige medarbeiderne våre. Vi har et sterkt fundament å bygge videre på, og vi skal fortsette å levere innovative og bærekraftige løsninger til havbruksnæringen nasjonalt og globalt, sier Elvertrø i en pressemelding.

Moen Marin er en del av ScaleAQ-konsernet, lokalisert både i Trondheim og Rørvik. Selskapet spesialiserer seg på utvikling og produksjon av arbeids og servicefartøy til oppdrettsnæringen både inn- og utland. Moen Marin er markedsledende innenfor sine segmenter, med særlig fokus på lav og nullutslipp-løsninger. 

For å styrke selskapets evne til videre vekst er det også nå i samme prosess gjort endringer i selskapets ledergruppe. Moen Marin leverer fartøy som stadig øker i både størrelser, teknologinivå og kompleksitet. Dette krever et kontinuerlig fokus på forbedringsområder og evne til å øke kvaliteten i alle ledd av samhandling, både internt, mot underleverandører og kunde. Den nye ledergruppen i Moen Marin vil i tillegg til Elvertrø bestå av CFO – Ivar Ustad, CTO – Tor Erik Aarlot og COO Kai Karstensen. En utlysning av stilling som CCO for å erstatte Lars Ivar Elvertrø vil bli gjort i løpet av kort tid.

Kai Karstensen trer inn i en nyopprettet rolle som Chief Operating Officer, og vil ha overordnet ansvar for Prosjekt og Ettermarked i selskapet. Karstensen har lang og bred erfaring fra maritim sektor, både kommersielt og operasjonelt. Før han startet i ScaleAQ i 2018, jobbet han internasjonalt i over 20 år, med særlig styrke innen samhandling med verft, leverandører og kunder.

Ledergruppen i selskapet har med dette en samlet bred internasjonal erfaring og kompetanse innenfor skipsbygging, drift, finans og markedsutvikling.

Videre går Mariell Ulla Toven fra Moen Marin, hvor hun har vært Direktør Forretningsutvikling, over til ScaleAQ Group hvor hun vil bidra til en styrkning av forretningsutvikling i alle divisjoner i konsernet.

2024 ble et svært godt år for Moen Marin, med en inntektsøkning på hele 344 millioner kroner fra året før – til totalt 986 millioner. Selskapet er verdens største leverandører av arbeids- og servicefartøy, og har spesialisert seg innen el og hybride fremdriftsløsninger. Noe særlig har fått gjennomslag blant oppdrettere som ønsker redusert drivstofforbruk og lavere utslipp – kombinert med en stillegående og komfortabel arbeidsplattform for mannskapet.

– Lars Ivar kjenner både markedet og organisasjonen godt, og har vist sterk forståelse for både kundebehov og teknologiutvikling. Han går inn i rollen med stor faglig tyngde og gjennomføringskraft. Moen Marin står svært sterkt i markedet, og med Lars Ivar Elvertrø som CEO er selskapet godt rustet for videre vekst, sier Audun Sivertsen Fjeldvær, CEO i ScaleAQ Group.

Kai Karstensen, Audun Sivertsen Fjeldvær og Lars Ivar Elvertrø. Foto: FossbakkFoto

 

Trollvika Drift fikk snudd pilene oppover igjen

FOTO: Trollvika Drift

Grovfjord-selskapet oppnådde vekst i både omsetning og resultat.

Trollvika Drift, som har sin base i Grovfjord, betjener samdriften til de familieeide oppdrettsselskapene Northern Lights Salmon og Sørrollnesfisk. I fjor omsatte serviceselskaper for 174,8 millioner kroner. Dermed økte omsetningen med 14,6 millioner kroner fra året før.

Driftsresultatet steg med 7,4 millioner kroner til 22,2 millioner, og driftsmarginen ble på 12,7 prosent. Året før var marginen på 9,2 prosent. Da opplevde selskapet at omsetningen økte, mens inntjeningen ble redusert.

“Håndteringsfri laks” 
I løpet av fjoråret har Trollvika Drift videreutviklet satsingen sin på det de har kalt “Håndteringsfri laks”. Som ledd i dette konseptet har de tatt i bruk ulike teknologiske løsninger, blant annet Opticage, Stingray luselaser, Probotic vaskerobot, Aquabyte og not-i-not-løsning.

“Målet med disse tiltakene er å unngå manuell lusetelling, unngå mekanisk avlusing, gi fisken gode levevilkår, optimalisere overlevelsen i sjøfasen, avdekke fiskens biometri og forutsi slaktevekt. I 2024 har vi lyktes godt med dette”, skriver styret i sin årsberetning til regnskapet.

Solid egenkapital
Ved årsskiftet hadde Trollvika Drift en kontantbeholdning på 53 millioner kroner og en egenkapital på 89,8 millioner. Egenkapitalandelen var på 52,4 prosent.

Selskapet, som sysselsatte 38 årsverk i fjor, eies av Balteskard-familiens Northern Lights Holding og Sørrollnesfisk-eier Kurth Olsen & Sønner. De innehar henholdsvis 57,1 og 42,9 prosent av aksjene.

iLaks har innhentet en kommentar til årsregnskapet fra daglig leder Marianne Bendiksen, som også er daglig leder for Northern Lights Salmon i Grovfjord:

– Vi er godt fornøyd med driften og resultatet for 2024, skriver hun i en SMS.

Trollvika Drift 2024 2023 Endring
Omsetning 174,8 160,2 9,1 %
EBIT 22,2 14,8 50,0 %
Resultat før skatt 24,2 15,2 59,2 %
Driftsmargin 12,7 % 9,2 %
Alle tall i millioner kroner

 

Formidabel resultatvekst for Finnsnes Dykk & Anleggsservice

"FDA Niklas". Foto: Kari Nøstbakken

Servicebåtselskapet fortsatte den gode utviklingen sin i fjor.

Omsetningen økte med 40,7 millioner kroner til 223,2 millioner, mens driftsresultatet doblet seg, og endte på 60,3 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 27 prosent.

“Økningen i resultatgraden skyldes økt omsetning med høyere marginer, samt gevinst ved salg av to båter”, skriver styret i sin årsberetning.

Ved årsskiftet hadde Finnsnes Dykk & Anleggsservice, som sysselsatte 49 årsverk i fjor, en egenkapital på 105,7 millioner kroner. Totalkapitalen var på 402,4 millioner kroner, slik at egenkapitalandelen ble 26,3 prosent ved utgangen av fjoråret.

Det fremgår av årsberetningen at rederiet får levert tre nye fartøy i år. Det er “Yngve”, “FDA Niklas” og “FDA Emilie”. “Yngve” er blitt levert fra Moen Marin, mens “FDA Niklas” kom fra Fitjar Mek. Verksted i april.

På bakgrunn av resultatene har styret har foreslått å betale ut 1,5 millioner kroner til eieren.

Keneth Larsen eier Finnsnes Dykk & Anleggsservice gjennom et eget holdingselskap. Larsen overlot daglig leder-jobben til Jan Tore Fjellstad 1. juni. Keneth Larsen har fortsatt i rollen som styreleder for rederiet.

Det er rettet en henvendelse til Larsen for en kommentar til regnskapet.

Finnsnes Dykk & Anleggsservice 2024 2023 Endring
Omsetning 223,2 182,5 22,3 %
EBIT 60,3 16,0 113,1 %
Resultat før skatt 45,0 10,3 115,3 %
Driftsmargin 27,0 % 15,5 %
Alle tall i millioner kroner