Den canadiske utstyrsleverandøren Poseidon har planen klar for å håndtere utfordringene som oppdretterne ser stadig mer av: Alger, maneter og lus.

Rundt 1,9 millioner laks døde som følge av vårens algeoppblomstring i Nord-Norge, basert på informasjon fra oppdretterne i området. Seks år tidligere, i 2019, var det enda verre. Da døde syv millioner laks av algeangrep i samme region.

Før det må en tilbake til overgangen mellom 80- og 90-tallet, da Sør- og Vestlandet ble rammet av flere store giftige algeoppblomstringer. Verst var det forsommeren 1988, da 75 oppdrettsanlegg, på flukt fra giftalger, ble slept inn i fjordarmer i Hordaland, som omtalt i boken “Goldfinger – Historien om Mowi”.

I andre produksjonsland er algeproblemet vesentlig større enn i Norge. I hvert fall har det vært det historisk. Mest kjent er kanskje storoppblomstringen i Chile våren 2016. Da gikk 25 millioner fisk tapt i såkalt Red Tide.

Luft flytter vann
En som har jobbet mye med denne problemstillingen er Jamie Gaskill. Han var i Stolt Sea Farm Canada da Marit Solberg hentet ham til Mowi. Her ble han, som første og eneste utlending, regiondirektør i Mowi Sør. Han har også ledet Mowi Canada. Jamie Gaskill snakker fortsatt “litt norsk” etter sine tre år i Norge. Nå jobber leder han utstyrsleverandøren Poseidon Ocean Systems, i Campbell River på Vancouver Island.

– Poseidon startet i 2015 av en tidligere kollega, Matt Clark. Han forlot Mowi før meg, for å starte sitt eget selskap. De begynte å selge merder og fortøyninger, som han hadde drevet med internt i Mowi. Lavt oksygennivå og algeoppblomstring – Mowi har lang historie med å bruke skjørt, luft og oksygenering. Poseidon begynte å gjøre en god del slikt arbeid. Ikke bare for Mowi, men også Cermaq og Grieg, forteller Gaskill.

Metoden er airation – å bruke luft for å flytte vann.

– Tidligere ble det brukt kompressorer. De var ikke designet for oppdrett. De har høyt trykk, for å drive boremaskiner og verktøy. Vi flytter vann med en blower. I et smoltanlegg flyttes vann med lavt trykk, null til tre bar, mens verktøy bruker høyt trykk, syv pluss bar. Men i midten er no man’s land. Du trenger flow, ikke så høyt trykk. De utviklet en kompressor, kalt Flowpressor, som flytter mye vann med lavt trykk – med lav energi.

Flowpressoren drives av dieselmotor eller landstrøm. Utstyret bygges på en flåte ved merdene, nesten som legoklosser.

– Dette handler om det faktum at havet blir verre og verre. Over alt. Hele tiden. Til forskjellige grader. Så hva skal en gjøre for å vippe forholdene over til fiskens fordel, og gi oppdretteren økt grad av kontroll? spør Gaskill.

Strategisk
iLaks treffer ham på Marineholmen i Bergen, sammen med Arild Heggland, salgssjefen til samarbeidspartneren i Norge, Fjord Miljø.

– Vi gjør mye i Chile. Vi gjorde en strategisk beslutning i 2021 om å satse i Chile, så det er vårt største eksportmarked nå. Vi arbeider i New Zealand, i Tasmania. Og vi har nå bygget vår 100. Flowpressor.

Markedsmulighetene, basert på biologiske og klimatiske utfordringer, finnes i alle lakseproduserende regioner globalt.

– Forholdene blir verre og verre. Fiskevelferd er en økende bekymring i offentligheten, også i Norge. Vintersår, maneter, patogener. Vi ser trendene. Med fiskeoppdrett får en mye gratis fra naturen – temperaturer og vannstrømmer – men en får også utfordringer. Lus, maneter, alger, lavt oksygen. Det gir høy dødelighet og lav produktivitet. Dette er et fire milliard dollar problem.

En av driverne er klimaendringer.

– Bare se på Nord-Norge som ifjor, som så sommertemperaturen gå fra 13 til 17 grader, påpeker Gaskill.

Smolt yield
– Jeg mener yield per smolt er det viktigste tallet i oppdrett som ingen snakker om. Globalt gjennomsnitt er 3,5 kilo per fisk. Potensialet er høyere – minst fem kilo eller mer. Det er den ultimate mål på velferd, fordi det fanger både tilvekst og overlevelse i ett tall, sier den gamle Mowi-toppen.

– Vi ser generelt at yielden har holdt seg jevn, men smoltstørrelsen har økt. Oppdretterne investerer i smoltstørrelse for å dekke effekten av miljøet. Det er et spill på geografi. Og Færøyene har de beste betingelsene.

Poseidon har utviklet det de kaller et integrert Life Support System.

– Det trengs ikke mye yield-gevinst for å betale for teknologien. Vi har også våre egne merder, Trident, men det er ikke nødvendig for Life Support Systemet. Det vil fungere på alle merder.

– Dype skjørt ble utviklet i British Columbia for 25 år siden for å håndtere alger. Så begynte Norge med kortere skjørt for å håndtere lus. Men 6-8 meters skjørt gjør ikke jobben. Du får fortsatt lus. Men du kan bruke det skjørtet mot maneter, alger, mot en hel del ting. Men du gir da opp en del som naturen har gitt deg gratis, nemlig vannstrøm gjennom merden. Så vi bruker luft for å erstatte volum og skape turnover. Og du får gratis oksygen også for du flytter vannet, fortsetter han.

Strøm
Poseidon bruker både luft og oksygenering – med eller uten skjørt.

– Når folk snakker om RAS, landbasert og lukkede anlegg… sjømerder er ikke døde ennå. Det er mye du kan gjøre, mener han.

– Vi er 40 ansatte i Canada, 25 i Chile, og regner med en omsetning 16 millioner (canadiske) dollar i år. Vi gjorde en emisjon i 2024, på 20 millioner amerikanske dollar, for å investere i vekst. Vår viktigste investor er Ecosystem Integrity i San Fransisco.

Han legger ikke skjul på at Poseidon-systemet trenger energi.

– Du må ha dieselgenerator hvis du ikke har landstrøm. 75 prosent av verdens oppdrettsanlegg er fortsatt off the grid. Hvis fisken får 300 gram økt vekt – hva vil det si for prisoppnåelse, inntjening, fiskevelferd, energiutnyttelse? spør han ledende.

– Men tilbake til algene. Hvordan ville dere håndtere en slik giftig algeoppblomstring som vi har sett i Nord-Norge i år?

– Det første er å innse at det er et problem. Nå var det nylig en algeoppblomstring, og så var det en i 2019. Sannsynligvis er det en viss algeoppblomstring hvert år. Men de dreper ikke like mye fisk. Algene er forskjellige, noen er giftige. De dreper ikke fisken, men de skaper stress og de får gjelleskader. Og det går uten at du ser det, hvis du ikke har en plan for skadelig algemonitorering, sier Gaskill.

– Noen steder er algeproblemene kroniske, som i British Columbia. Her går 100 prosent av staben gjennom algeopplæring og blir sertifiserte hvert eneste år. Chile også. Der kommer det opp over alt. Skottland det samme. De har en “biologisk suppe” hver sommer.

Sammenheng
– Hvis en ser at problemene er i området, et nivå som kan skade fisken, kan en bruke skjørt, hvis ikke vannstrømmen er for sterk, og luft eller oksygnering, sier han videre.

– Samme region (Nord-Norge) er rammet av ILA nå. Kanskje har det en sammenheng? Er immunforsvaret til fisken presset? spør Arild Heggland retorisk.

– Stress akkumuleres i fisken. Det bare bygger seg opp, sier Gaskill. – I min karriere har jeg hatt ansvaret for over 100 millioner laks. Og jeg har sett noen millioner dø på min vakt. Det er ingen mer hjelpeløs følelse enn å se fisken dø når du ikke har det rette verktøyet til å håndtere det hvis noe ille skjer.

– Norge har en lang kystlinje. Noen steder har fantastiske forhold og vil aldri trenge noen ting. Noen har en utfordring. Noen har en utfordring noen ganger i året. Noen har flere utfordringer flere ganger i året. Naturen vil bare fortsette å kaste curve balls, spår Gaskill.

Havsbrún investerer i en ny produksjonslinje, samt nye kai- og tankfasiliteter.

En tråler glir rolig inn til kaien ved Havsbrúns fabrikk i Fuglafjørður, nord på Færøyene. Der skal den levere 2.300 tonn med kolmule. Fisken er fanget i havområdet nordvest for øygruppen.

Kolmulen, som skal males opp til fiskemel, er en viktig ingrediens i fiskefôret som fabrikken produserer. Havsbrún er eid av Bakkafrost og er hoffleverandør for oppdrettsselskapets lakseproduksjon.

Odd Eliasen er toppsjef hos Havsbrún, og er også en del av toppledelsen i Bakkafrost. Han er vokst opp i Fuglafjørður, og har lang tid på fabrikken.

– Neste år blir Havsbrún 60 år. I neste uke har jeg jobbet her i 37 år, forteller han til iLaks.

Les også: Slik differensierer Bakkafrost laksen sin fra konkurrentene

Snaut 800 millioner norske kroner
Under Eliasens ledelse er fabrikken i ferd med å gjennomføre sitt største løft.

– Situasjonen nå er at vi gjør den største enkeltinvesteringen noensinne. Den kommer til å ligge på en halv milliard danske kroner, opplyser han.

Med et bytteforhold mot norske kroner på 1,6 skulle tilsier det en investering på nærmere 800 millioner kroner.

Havsbrún har reist en ny 42 meter høy bygning, der de i disse dager skal begynne å installere maskiner. Den skal huse en ny produksjonslinje for fôr ved fabrikken.

– Da får vi én linje til, linje tre, som skal kunne klare å produsere 130.000 tonn mer, opplyser han.

Dermed kan de samlet sett produsere 275.000 tonn med fiskefôr i Fuglafjørður.

Eliasen legger til:

– Og i tillegg til selve bygget, har vi også tatt høyde for at alt man setter inn i bygningen skal man kunne bygge en fjerde linje. Og den blir jo mye billigere, siden man har gjort alt i forkant.

– Jeg antar at denne investeringen bare blir på 20 til 25 prosent av den investeringen man gjør nå, konstaterer han.

Ny kai og mange tuneller
I den nye bygningsmassen har vil de sikre seg mye fleksibilitet.

– Først og fremst har vi sikret muligheten til å lagre mye mel. Vi har bygget ut tankkapasiteten med to nye tanker. Og i den nye fôravdelingen som vi bygger vil vi få 27 nye siloer. Det betyr at vi bygger ut og bygger fleksibilitet. Dermed vil vi også få muligheter for å kunne bruke andre råvarer enn dem vi bruker i dag, sier Eliasen fornøyd.

Kolmulen kan fiskes på færøysk territorium i alle årets 12 måneder. Men hovedsesongen er fra november til januar, samt fra april og ut i juni måned.

– Vi ligger midt i Atlanteren med sine fordeler og ulemper. Kolmulen kan fiskes på færøysk territorium i alle årets 12 måneder, forklarer han.

– 80 prosent av fiskemelet til fôret vårt er fra kolmule. Og det har det vært i mange år, og ser ut til å fungere veldig godt for laksen vår. Og vi får gode KPI-er, altså lav fôrfaktor og høy vekst fra foret vårt. Så det fungerer godt, slår fabrikksjefen fast.

Les også: Herfra fôrer Bakkafrost 11 millioner fisk – godt hjulpet av kunstig intelligens

Stor lokal verdiskapning
I tillegg bygges det en ny kai på 10.000 kvadratmeter. Der har de planer om å bygge en lagerhall for fôr.

– Og så blir det slik at vi får disse 300 meter med ny kai, der eksportbåtene kan ligge på det ene siden og lokalbåtene på den andre. I tillegg kan vi ha en privat kai til råvarer og ingredienser som kommer inn, opplyser Eliasen.

Han bemerker:

– Derfor tror vi på at logistikken mellom disse to avdelingene er temmelig optimal. Ihvertfall på det området som vi er på. Og vi tror også at vi vil være ganske konkurransedyktige på dette i fremtiden.

Massene til det nye kaianlegget er hentet fra tuneller som er gravd ut bak kaianlegget i Fuglafjørður. Her har blant annet Havsbrún lagerhaller der de kan oppbevare inntil 40.000 tonn fiskemel. Naboen Bergfrost har egen kjøletunell i fjellet.

– Det er gjort en beregning på hva som blir generert på denne kaien. Og da kom man frem til at det omsettes for 5,5 milliarder danske kroner i året, rundt på kaien her, opplyser Havsbrún-lederen.

Høyt marint innhold
Havsbrún produserer et fiskefôr med høy andel marint innhold, sammenlignet andre produsenter. Selv om dette er ansett for å være en relativt dyrt, er det en viktig ingrediens i Bakkafrost merkevare. Ifølge nyansatt analytiker Henrik Longva Knutsen hos Pareto Securities, er ikke dette så overraskende.

– Det at de ligger der de ligger, gjør at de har en unik posisjon på den måten at alle fiskerne som går ut herfra kan spare drivstoff og tid ved å levere fisk her, heller enn å levere til Norge, sier han.

– Og når Bakkafrost står klare til å kjøpe, så har du en edge der, i tillegg til at de har en egen fôrproduksjon. Det er det jo ikke så veldig mange som har. Der er kun Mowi. Men Mowi må jo kjøpe inn fiskemel og fiskeolje, mens du her produserer det selv, påpeker Knutsen.

Han har merket seg at Bakkafrost har klart oppnå lavere fôrkonverteringsrate og dødelighet.

– Men så spørs det hvor mye som ligger igjen i et eventuelt prispremium fordi man benytter mer marint råstoff. Det er litt vanskelig å si hva som kan tilegnes den ene eller den andre delen av det. Men bildet er vel at du har en noe høyere pris og du har bygget et brand på det, oppsummerer Pareto-analytikeren.

Forskere ved Nofima har sjekket hva karbondioksid i vannet har å si for utvikling av nyrestein hos regnbueørret i oppdrett. Det er en soleklar sammenheng, viser forskningen.

Kort sagt viser resultatet at jo høyere konsentrasjon av karbondioksid (CO2) det er i vann på settefiskstadiet, jo høyere andel av fisken får sykdommen nyrestein (også kalt nefrokalsinose). Det er også en klar sammenheng mellom konsentrasjon av karbondioksid og hvor alvorlig lidelsen blir. 

I settefiskstadiet oppdrettes regnbueørret (og laks) i kar i ferskvann på land. Hvis tettheten av fisk er høy og vannutskiftingen lav, blir karbondioksidnivået høyt. Når fisken puster, tar den opp oksygen over gjellene og skiller ut karbondioksid. I praksis er det derfor alltid noe karbondioksid i vannet i et oppdrettskar. 

Det er viktig å holde konsentrasjonen så lavt at det ikke skader fisken, og Nofima har forskning som gir svar, fremgår det av en pressemelding.

Nyrestein
Nefrokalsinose er en raskt økende nyresykdom hos laksefisk i oppdrett. Nyrene skal rense blodet, og er et av fiskens største bloddannende- og immunologiske organer. Når smolten settes ut i sjø med defekte nyrer, håndterer den utfordringene i sjø dårligere, selv om konsentrasjonen av karbondioksid der er svært lav.

− Det er usikkert hvor smertefullt det er, og når det blir virkelig alvor. Fisken kan se kjempebra ut på utsiden, men ha helt ødelagte nyrer, sier veterinær Kirsti Hjelde i Nofima. Hun har vært med på å videreutvikle røntgendiagnostikk som gjør at man kan avdekke nyrestein på levende fisk på karkanten.

Det har lenge vært antatt at karbondioksid har effekt på utvikling av nefrokalsinose, og en generell anbefaling til oppdrettere er å ha under 15 milligram karbondioksid per liter vann i settefiskanlegg, men anbefalingen har ikke vært godt nok dokumentert. Nå viser Nofimas forskning at 13 mg CO2/l vann gjør at fem prosent av regnbueørreten utvikler nyresten. Når fisken ble oppdrettet i vann med 26 mg CO2/l, utviklet mer enn 40 prosent av fisken nyresten.

– Våre resultater viser at CO2-verdier på 13 mg/liter og over øker risikoen for nefrokalsinose hos regnbueørret, sier Ingrid Lein i Nofima.

– Omfanget og alvorlighetsgraden av nyrestein stiger jevnt når konsentrasjonen av CO2 øker. Lein er nøye med å presisere at hun ikke tror karbondioksid er eneste årsak til nefrokalsinose hos regnbueørret, men at det åpenbart er en svært viktig årsaksfaktor.

− For laks vet vi at bildet er mer sammensatt, men det er all grunn til å tro at karbondioksid er en viktig del av årsaksbildet også hos laks, sier hun.

Metoden er nøkkelen til mer kunnskap
Bak de konkrete resultatene fra forskningen ligger det metodeutvikling som startet i regi av CtrlAQUA (et SFI – senter for forskningsdrevet innovasjon) for noen år siden. Nofima har nå videreutviklet metoden gjennom forsøk ved forskningsstasjonen på Sunndalsøra.

− Vi har nå et modellsystem hvor vi klarer å indusere nyrestein hos regnbueørret og måle effekten på fisken. Med dette oppsettet blir det lettere å undersøke andre risikofaktorer, interaksjoner og tiltak mot nyrestein hos oppdrettsfisk, forteller André Meriac i Nofima.

Han håper oppdrettsnæringen vil grave dypere i årsakene til nefrokalsinose, og er klar til å bistå med å avklare årsaker og bidra til friskere oppdrettslaks i kommersielle anlegg.

Røntgen måler effekten
For å måle effekten av ulike behandlinger, bruker Nofima røntgen på levende fisk i stor skala. Med røntgen kan forskerne se nyresteinene, som er krystaller i nyrene. Tidligere har diagnostikken vært begrenset til uttak av vevsprøver og avliving av fisken for å studere nyret. 

− Med røntgen slipper vi å skade fisken. I dette forsøket tok vi røntgenbilde av alle individene før de ble satt i sjø, og vil ta nye røntgenbilder ved avslutning av forsøket for å se hvordan behandling i settefiskstadiet har påvirket hvordan fisken klarte seg i sjø, sier Hjelde. 

Forskningen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), og er et samarbeid mellom Nofima og flere industriaktører i oppdrettsnæringen.

Krill Science Hub lanseres med fagfellevurderte og publiserte studier om det antarktiske økosystemet, og gjør viktig vitenskap tilgjengelig for et bredere publikum.

Aker Qrill Company lanserer i dag Krill Science Hub, verdens første omfattende digitale plattform dedikert til forskning på antarktisk krill og økosystemet rundt. Dette fremgår i en pressemelding fra selskapet.

Initiativet gjør 20 år med fagfellevurdert vitenskapelig litteratur tilgjengelig for forskere, beslutningstakere og allmennheten gjennom én samlet og kuratert ressurs.

Fagfellevurdert antarktisk forskning
Antarktis og dets økosystem er blant de viktigste områdene på jorda. Inntil nå har det ikke eksistert noen sentralisert plattform for å samle den spredte, men betydningsfulle forskningen på dette viktige økosystemet. Krill Science Hub dekker dette behovet ved systematisk å samle og presentere fagfellevurderte studier fra 2005–2025, med fokus på  krillbiomasse, økosystem og påvirkning fra fiskeri.

«Ved å samle fagfellevurdert antarktisk forskning i et tilgjengelig format dekker man et viktig behov innen polarvitenskap. Initiativer som dette vil være til stor nytte både for forskningsmiljøer og for allmennheten, nettopp ved å gjøre to tiår med grundig økosystemforskning lett tilgjengelig for dem som trenger det mest», sier Bjørn Krafft, professor ved Havforskningsinstituttet.

Plattformen lanseres med 50 fagfellevurderte artikler fra ledende akademiske tidsskrifter, der hver presenteres med sammendrag og nøkkelfunn for å gjøre forskningen mer tilgjengelig for ulike målgrupper. Denne tilnærmingen gjenspeiler plattformens ambisjoner om å opprettholde høy akademisk standard, samtidig som kompleks forskning blir forståelig for publikum.

Uavhengig plattform
Krill Science Hub drives som en uavhengig plattform som vil kontinuerlig utvikles, og den vil være åpen for innspill og forslag til nye studier og publikasjoner. Initiativet er i tråd med et større mål om å demokratisere tilgangen til vitenskapelig forskning og byggebro mellom akademiske funn og den offentlige samtalen.

«Antarktis spiller en grunnleggende rolle i de globale havsystemene, men adgangen til helhetlig forskning på krill og økosystemet rundt har vært. fragmentert og utilgjengeligl», sier Pål Skogrand, VP Policy and Impact i Aker QRILL Company.

«Krill Science Hub representerer flere tiår med grundig antarktisk forskning samlet og tilgjengelig på ett sted.»

Smoltprodusenten opprettholdt inntjeningen, takket være gode finansinntekter.

Ilsvåg Holding sitter på konsesjoner, eiendommer og fisk. Søsterselskapet Ilsvåg Fisk er et rent salgsselskap. Fra sitt vel seksti år gamle gjennomstrømningsanlegg ved Skigelstrandsvegen i Ilsvågen, noen kilometer vest for Sandeid, leverer de smolt.

Ilsvåg Holding omsatte for 37,2 millioner kroner i fjor. Det er en økning på én million kroner. Søsterselskapet økte på sin side omsetningen med 1,2 millioner kroner til 37,9 millioner.

Mens inntjeningen i Ilsvåg Fisk var relativt beskjeden, resultat før skatt var på 0,9 millioner kroner, klarte Ilsvåg Holding et resultat før skatt på 9,9 millioner kroner. Holdings resultat var på samme nivå som i 2023.

Riktignok ble driftsresultatet halvert, sammenlignet med året før. Driftsmarginen endte på 12,9 prosent. Men netto finansinntekter på fire millioner kroner sikret resultatet i fjor.

Ilsvåg Holding og Ilsvåg Fisk har egenkapitalandeler på henholdsvis 80,7 og 55,9 prosent.

Ifjor sysselsatte Ilsvåg Holding ti årsverk, mens Ilsvåg Fisk ikke hadde ansatte.

Begge selskapene eies brødrene Ove og Roald Kaldheim, med en halvdel hver, via deres respektive holdingselskaper. Ifjor tok de to eierne ut et tilleggsutbytte på 0,8 millioner kroner fra Ilsvåg Holding.

iLaks har rettet en henvendelse til styreleder Ove Kaldheim for en kommentar.

Ragna Heggebø er ansatt som ny seniorrådgiver. Hun vil tiltre stillingen 1. august. 

Ragna kommer til INAQ fra stillingen som Global R&D Manger i Grieg Seafood, og har  tidligere arbeidet med forskning og utvikling innenfor akvakultur i både offentlig og privat  sektor. Ragna Heggebø er veterinærutdannet ved Norges Veterinærhøgskole (nå NMBU) og  har doktorgrad fra samme sted innenfor veterinær patologi.

Hun har tidligere arbeidet med sykdomsdiagnostikk, forskning og laboratorieledelse ved Veterinærinstituttet. Hun har også vært engasjert i fôrutvikling gjennom flere år hos EWOS Innovation (nå Cargill), og har hatt stillingen som Group Manager Feed and Fish Performance i Mowi. 

– Jeg har fulgt med i INAQ sin aktivitet og utvikling over år, og arbeidsmåten og den tverrfaglige tilnærmingen til oppdragene finner jeg veldig interessant, sier Ragna Heggebø i en pressemelding.

– Jeg ser fram til å bli en  del av selskapets dedikerte team, og håper å bidra med min kompetanse i prosjekter for å hjelpe bedrifter å realisere ideersom bringer sjømatnæringen videre. INAQ sin styrke ligger i å sette sammen gode prosjektteam med interne ressurser, men også ved å trekke på eksterne krefter der det er naturlig. Både norske og internasjonale kunder kommer til selskapet med strategiske problemstillinger, og jeg ser frem til å samarbeide med ulike fagmiljøer og ekspertiseområder for å løse kundens behov. 

– Vi er svært glade over å få Ragna med på laget, sier Nina Santi, daglig leder i INAQ. – Hennes kompetanse, innen fiskehelse, fôrutvikling og forskning, sammen med lang erfaring fra næringen, både innenfor sentral leverandørindustri og fra de største oppdrettsaktørene, er svært etterspurt hos INAQ sine kunder. Ragna er også klar til å ta på seg styreverv og vi regner med at hennes profil er aktuell for en rekke selskap i sjømatsektoren. Med ansettelsen vil INAQ også få en fysisk tilstedeværelse i Bergen. Vi har et godt tilfang av kunder i regionen, og setter pris på muligheten til å være mer tilstede lokalt. 

INAQ leverer rådgivingstjenester til sjømatselskaper og tilstøtende virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. INAQ assisterer bedriftene med strategisk  utvikling og lederstøtte og bistår eiere og investorer ved transaksjoner innenfor sektoren, hvor  teknologivurderinger står sentralt. 

Hendelsen inntraff i forbindelse med en avlusningsmanøver.

I januar døde 21.870 laks i forbindelse med avlusing med Salmosan av en merd på Emilsen  Fisk sin lokalitet Harbakholmen. Fisken skulle samtidig flyttes til lokaliteten Kvaløya.

Dødeligheten oppstod som følge av trengning før lasting til behandligsfartøyet. Etter hendelsen avlivet oppdrettsselskapet ytterligere 2.466 fisk, og det har dessuten vært en etterdødelighet på Kvaløya på 12.660 individer.

Som følge av dette har Mattilsynet varslet et overtredelsesgebyr på 868.196 kroner til Emilsen Fisk.

Tar den på alvor
Konsernsjef Roy Emilsen bekrefter hendelsen.

– Selskapet tar hendelsen på alvor og ønsker å understreke at fiskehelse og fiskevelferd er en høy prioritet i selskapet, uttaler han i en pressemelding.

Han påpeker at oppdrettsselskapet har lang erfaring med håndtering av fisk med dokumentert god fiskevelferd.

– I dette tilfellet gikk det galt. Tiltak er iverksatt internt for å forebygge slike hendelser i fremtiden, sier Emilsen.

Uhell vil forekomme
Roy Emilsen mener at årsaken til hendelsen er sammensatt, og det inntraff flere komplikasjoner. Det medførte at operasjonen ble betydelig lenger enn planlagt.

– Mattilsynet vurderer at hendelsen ikke var gjort med forsett, noe vi er enig i. Uhell vil dessverre forekomme fra tid til annen i de fleste husdyrhold. Vårt fokus fremover er å arbeide målrettet med å forebygge og redusere konsekvens, understreker konsernsjefen.

Hensikten med ovetredelsesgebyr er å forebygge gjentakelse i fremtiden.

– I dette tilfellet oppsto det en uforutsett og komplisert situasjon som resulterte i en hendelse med betydelige konsekvenser for både fisken og selskapet, påpeker han.

Feil virkemiddelbruk?
Konsernsjefen stiller likevel spørsmål om et overtredelsesgebyr er et hensiktsmessig virkemiddel i en slik sak.

– Vi kan derfor ikke se den store preventive effekten av overtredelsesgebyr, sier han og legger til:

– Vi mener derfor at bruk av overtredelsesgebyr som virkemiddel ikke er ikke i denne saken. Vi har ikke tatt stilling til om vi kommer til å påklage vedtaket.