Filetering av laks. Bildet er ikke knyttet til saken. Illustrasjonsfoto: Tina Totland Jenssen
Satser på tre arter: Laks, torsk og sei.
Filetbedriften på Myre i Nordland har gått med tap hvert bidige år siden 2011. Fjoråret var intet unntak, med et underskudd på 7,6 millioner kroner. Selskapet har i flere år drevet for kreditorenes regning med negativ egenkapital.
For fem år siden fikk selskapet et næringslån på fem millioner kroner fra hjemkommunen. Det har så langt reddet driften.
I år håper selskapet å produsere over 9.000 tonn. Av det står laks for 88 prosent, to prosent oppdrettstorsk og resten er sei og torsk.
– Vi må ha flere bein å stå på. At vi fikk godkjenning for å produsere laks har vært redninga, men vi har ikke veldig god kontroll på råvaretilgangen. Derfor har vi søkt om å få leie konsesjoner for å produsere vårt eget råstoff. Vi håper også å få inn mer oppdrettstorsk, sier styreleder Eirik Sørdahl til Bladet Vesterålen.
Sørdahl sier han er nokså sikker på at Primex skal klare et overskudd på 10 millioner kroner i 2025, men at overskuddet på sikt bør ligge på 20-30 millioner kroner årlig, slik at det blir rom for reinvesteringer.
Det er 110 årsverk ved bedriften, og sykefraværet er lavt. I 2024 var det på 3,8 prosent. 80 prosent av arbeidstakerne ved Primex er ikke norske, men mange har bosatt seg i kommunen.
F.v. Ørjan Løvdahl, Frode Blakstad og Knut Idar Torgnes. Foto: Torghatten Aqua
Frode Blakstad går inn som arbeidende styreleder i Torghatten Aqua når konsernsjef Øyvind Løvdahl slutter utpå høstparten.
Øyvind Løvdahl, som har vært konsernsjef i Torghatten Aqua siden april 2023, har sagt opp stillingen sin. Sammen med familien flytter han fra Brønnøysund til Trondheim i løpet av høsten.
– Jeg har en veldig spennende jobb, og skulle gjerne vært lenger i Torghatten Aqua, men vi har bestemt oss for å flytte til Trondheim, hvor både samboeren min og jeg har fått nye jobber. Jeg takker for muligheten jeg har fått til å lede dette flotte selskapet. Det har vært en veldig fin tid, sier Løvdahl i en pressemelding.
Tilbake til bank
49-åringen som har nær 20 års erfaring fra bank, går tilbake til banken han startet karrieren, SpareBank 1 SMN. Over årsskiftet begynner han i en seniorrolle i næringslivsavdelingen ved hovedkontoret i Trondheim.
– Jeg er bankmann i skinn og sinn, og gleder meg til å vende tilbake dit. Samtidig har det vært en prosess å bestemme seg for å slutte i Torghatten Aqua. Det blir vemodig, sier Løvdahl.
Torghatten Aquas styreleder, Frode Blakstad, skryter av Løvdahl for jobben han har gjort som konsernsjef.
– Øyvind har rigget Torghatten Aqua for videre vekst og verdiskapning. Jeg vil takke for den store og verdifulle jobben han har lagt ned for oss, og ønsker ham lykke til med nytt bosted og nye jobbutfordringer når den tid kommer, sier Blakstad.
Plassjef Løvdahl vil stå i konsernsjefjobben til utover høsten. Han overlater da tømmene til nettopp Blakstad som går inn som arbeidende styreleder.
– Jeg har også en periode tidligere vært arbeidende styreleder, og ser frem til å komme tettere på driften igjen i tiden som kommer, sier Blakstad.
Økonomi- og finansdirektør Knut Idar Torgnes i Torghatten Aqua tar samtidig over som konstituert plassjef for hovedkontoret på Toft.
– Jeg er glad for at Knut Idar, som kjenner hverdagen på Toft veldig godt, har sagt ja til å gå inn som plassjef. Jeg er sikker på at blir en veldig god løsning. Så får vi etter hvert se hvordan vi organiserer oss mer permanent, sier Frode Blakstad.
Bakkafrost sin nordligste fôrsentral. Den ligger like ved Klaksvik på Færøyene. Foto: Kjartan Aa Berge
Oppdrettsselskapet jakter stadige driftsforbedringer for sin største utgiftspost.
I et anonymt hus på veien mellom Strond og Klaksvik på Færøyene ligger Bakkafrost sin fôringssentral for sin nordlige region. I vinter gjennomførte oppdrettsgiganten en omfattende oppgradering av sentralen.
– Fra den fôrer vi nå ut 11 millioner fisk. Der sitter det fire personer til envher tid og fôrer fisken, forklarer Bjarni Larsen på klingende nordnorsk.
Kunstig intelligens Larsen, som har en master i fiskeri og havbruk fra Universitet i Tromsø, og tiltrådte 1. mai som sjef for hele Bakkafrost sin oppdrettsaktivitet på Færøyene.
– Vi bruker kunstig intelligens og bruker pelletsdetektor på alle den 190 merdene som vi har i vi har i sjøen på Færøyene.
At de satser på ny teknologi er ikke så rart. Fôr er både kostbart og viktig.
– I år vil vi bruke godt over én milliard danske kroner i fôr på Færøyene. Det er jo også den største kostnadsposten innenfor oppdrett hos oss, påpeker han.
– Hva bruker dere kunstig intelligens til?
– Det meste vi bruker den til er pelletdeteksjon. Vi ser på fôret og hvor mye fôr som kommer ned til kameraet. Og vi bruker det til å gjenkjenne adferd på fisken. Dette er noe vi holder på med å etablere og utvikle nå, sammen med leverandøren vår, svarer Larsen.
Bjarni Larsen er sjef for Bakkafrost sin oppdrettsvirksomhet på Færøyene. Her står han ombord på luse – og gjellebehandlingsfartøyet “Bakkafossur”. Foto: Kjartan Aa Berge
Vekstambisjoner
Oppdrettssjefen legger ikke skjul på at Bakkafrost har ønsker å vokse. I tillegg til stadige oppgraderinger på Færøyene, satser de også sterkt i Skottland.
– Vi har ganske store vekstambisjoner både på Færøyene og i Skottland. Godt samarbeid i teamet og mellom de forskjellige divisjonene vil være nøkkelen for suksess hos oss, sier han.
Larsen understreker at god organisering og tett dialog mellom de ulike organisasjonsenhetene er et suksesskriterium.
– Vi jobber veldig tett sammen, og det gjør at vi får en konkurransefordel sammenlignet med andre, sier han og utdyper:
– Vi har eksempelvis kjørt mange fôrforsøk sammen med Havsbrún for å optimalisere fôrsiden, og for å se på mulighetene for å optimalisere produksjonen av fiskemel. Og dette vil vi forhåpentligvis se igjen på fiskens prestasjoner.
Smolt og luseklipp Med sin utdanning fra Norge har Bjarni Larsen god oversikt over forskjellene mellom færøyisk og norske regulatoriske rammevilkår.
– Mye er likt. Men den største forskjellen vil nok være den MTB’en (maksimal tillatt biomasse) som man jobber utfra i Norge. På Færøyene blir vi regulert etter antall smolt som blir satt ut. Dermed har ikke vi det taket som man har i Norge, sier han.
Systemet på Færøyene reguleres etter et slags klippekortsystem.
– Klipp blir et straffepoeng. Du får to poeng for en medikamentell behandling. I tillegg vil du også få klipp dersom du overskrider lusegrensen, forklarer Larsen.
– Dersom du har fjorten klipp eller mer, vil du få redusert antall smolt til utsett i neste årgang. Er du mellom syv og tretten, får du lo til å ha samme antall fisk. Og er du under syv vil du kunne ha muligheten til å øke, legger han til.
Utsikt fra Bakkafrost sitt smoltanlegg på Strond. Innerst i fjorden, bak fartøyet “Martin”, ligger Klaksvik og den oppgraderte fôrsentralen. Foto: Kjartan Aa Berge
Årdal Aqua ligger på Årdal i Ryfylke. Foto: Årdal Aqua
Når Grieg Seafood kan kutte ned tiden fisken er i sjøanleggene fra rundt 20 måneder til godt under et år, halveres dødeligheten i merdene. Med det nye landbaserte anlegget Årdal Aqua i Hjelmeland kan oppdretteren få det til på alle anleggene sine i Rogaland.
Anlegget til 1,2 milliarder kroner har vært under bygging siden 2022, og skal fra juni 2025 levere 6000 tonn med laks i året. Mesteparten av fisken vil være såkalt «postsmolt» på over ett kilo, som Grieg Seafood setter i sine sjøanlegg i Ryfylke.
Når oppdretteren setter den store postsmolten i sjøanleggene sine istedenfor tradisjonell smolt på 100 gram, erfarer selskapet at dødeligheten i anleggene halveres.
– Vi har siden 2019 testet ut postsmolt på ulike størrelser. Erfaringen vår viser at når fisken som settes ut i sjøen er rundt kiloet, går dødeligheten i sjøanleggene ned til rundt ti prosent. Det er et betydelig steg i riktig retning. Med Årdal Aqua får vi nok stor postsmolt til alle anleggene våre i Rogaland, og vi tror da at vi får samme effekt på all fisken vår, sier Nina Willumsen Grieg, konsernsjef i Grieg Seafood, i en pressemelding.
Ifølge Havforskningsinstituttet ligger dødeligheten i alle oppdrettsanleggene i Ryfylke i snitt på rundt 20 prosent.
WWW.NEGATIVE.NO
Bedre lusekontroll uten lusebehandling Grieg Seafood Rogaland erfarer også at stor postsmolt forbedrer lusekontrollen betydelig. De siste årene har rundt 60 prosent av fisken til selskapet ikke hatt behov for lusebehandling overhodet, på grunn av bruk av stor postsmolt sammen med andre forebyggende tiltak.
– God lusekontroll er viktig både for å unngå påvirkning på villaksen og for å sikre god fiskehelse- og velferd. Vestlandet er et av de mest krevende norske områdene å produsere laks i, blant annet på grunn av lusepresset. Når vi bruker stor postsmolt sammen med andre forebyggende tiltak, ser vi imidlertid at over halvparten av fisken ikke trenger lusebehandling fordi den slaktes ut før lusepresset blir for stort, uttaler Willumsen Grieg.
Årdal Aqua vil skape 25 arbeidsplasser i Hjelmeland.
Nina Willumsen Grieg, konsernsjef i Grieg Seafood.
– Det er veldig kjekt at vi får enda flere lokale arbeidsplasser i Hjelmeland. Det betyr mye for distriktet, sier Nils Viga, daglig leder i Årdal Aqua. Anlegget er lokalisert i nærheten av post-smolt-anlegget Tytlandsvik Aqua, som også leverer 6.000 tonn med post-smolt i året, samt smoltanlegget Fister Smolt.
– Alle de tre anleggene har resirkuleringsteknologi, og vi får nå et kompetansemiljø på landbasert oppdrett som er unikt i Norge. Dette vil være med å utvikle havbruket i Norge fra Hjelmeland, uttaler Viga.
Tester landbasert matfisk Årdal Aqua vil også produsere noe matfisk på land. I 2026 vil 1.000 tonn landbasert laks på fem kilo slaktes ut.
– Vi vil se om vi får til å produsere landbasert laks på en bærekraftig måte, som også fungerer økonomisk. Det blir veldig spennende, sier Viga.
Slammet fra Årdal Aqua vil i første omgang gå til biogass og gjødsel. Selskapet utforsker ulike sirkulærøkonomiske måter å bruke slammet på.
Både Viga og Willumsen Grieg er enig i at postsmolt er en av flere løsninger på utfordringene som havbruksnæringen står overfor. Oppdrettsteknologien er i tråd med retningen Stortinget pekte ut gjennom forliket basert på havbruksmeldingen i juni.
– I fremtidens havbruk må vi få til vekst med lavere miljøavtrykk og bedre fiskevelferd. Ny teknologi og nye oppdrettsmetoder vil bli viktig. Vi er overbevist om at postsmolt er en slik fremtidsløsning, basert på de resultatene vi har så langt, sier Willumsen Grieg.
Årdal Aqua har mulighet til å utvide anlegget til 15.000 tonn. Selskapet er eid av Omfar, Grieg Seafood Rogaland og Vest Havbruk.
Andfjord Salmon Group har solgt havneområdet på selskapets Kvalnes-område på Andøya.
Havneeiendommen er nå utskilt fra Andfjord Salmon, og alle relevante avtaler knyttet til salg og tilbakeleie er undertegnet. Den landbaserte oppdrettere bekrefter videre mottak av 400 millioner kroner i brutto transaksjonsproveny.
Med dette har Asset Buyout Partners (ABP) overtatt eierskapet til havneeiendommen, som vil bli leid tilbake til Andfjord Salmon på en 80-års kontrakt med 7,5 prosent rente, justert for KPI.
– Vi er glade for å fullføre denne transaksjonen med ABP. Sale-leaseback-avtalen er en integrert del av vår totale finansieringspakke for Kvalnes-området, hvor lakseproduksjonen skal gjenopptas i september i år, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon.
William W. Wittusen, administrerende direktør i ABP, er tilfreds med avtalen.
– Vi er glade for å fullføre avtalen om å kjøpe Andfjord Salmons havneanlegg på Andøya. Havneanlegget er forretningskritisk for Andfjord Salmon og vil ytterligere bidra til å diversifisere ABPs portefølje når det gjelder geografi, eiendelstype og leietakereksponering. Transaksjonen er et resultat av vårt langsiktige fokus på den norske oppdrettsindustrien og øker ABPs tilstedeværelse i Nord-Norge, som er en strategisk region for ABP fremover.
Arctic Securities fungerte som finansiell rådgiver og Advokatfirmaet Schjødt fungerte som juridisk rådgiver for Andfjord Salmon.
Nordlaks slaktet 49.607 tonn laks i 2024. Det er cirka 2.700 tonn mer enn året før.
– Fjorårets sommer gav oss høye temperaturer og mye lus i sjøen. Dette har vi likevel håndtert på en god måte, blant annet ved bruk av skånsomme avlusningsmetoder som luselaser og luseskjørt. I tillegg er all fisk vaksinert mot vintersår, som vi ser gir oss en enda friskere og sunnere laks, sier konserndirektør Eirik Welde i Nordlaks i en pressemelding.
Driftsinntektene i 2024 var totalt i konsernet på 5,5 milliarder, som er rekordhøyt.
Valuta
– Dette skyldes blant annet en høy laksepris, som igjen skyldes en svak norsk krone, særlig mot euro. Salgsinntekter for 2024 inneholder også gevinst fra salget av brønnbåten «Bjørg Pauline», sier Welde.
Årsresultatet i konsernet endte på litt over en milliard kroner. Skattekostnaden på 463 millioner er ned sammenlignet med året før, men det skyldes i all hovedsak engangseffekter på verdsettelse av beholdning ved innføring av grunnreteskatt i 2023.
Nordlaks-kasser på terminal i Padborg. Arkivfoto: Aslak Berge
Investeringer
Nordlaks har store investeringsplaner i årene som kommer. Et nytt slakteri, «pre-rigor» filetfabrikk og administrasjonsbygg på Børøya ved Stokmarknes ble påbegynt i 2024, og skal etter plan ferdigstilles i 2027. Det bygges også ut smoltanlegg, hvor anlegget i Nusfjord vil starte produksjon i 2025. I tillegg leveres det semi lukkede anlegget «Hydra» i løpet av 2025, samt mange andre prosjekter. Nordlaks bruker overskudd fra drift til å finansiere disse investeringene, samt bankfinansiering.
– Nordlaks bruker en del av overskuddet til å støtte prosjekter, foreninger og organisasjoner i de områdene vi har aktivitet. I 2024 ble det gitt bidrag til 117 ulike prosjekter med tilsammen 3,2 millioner kroner. I tillegg har vi delt ut en betydelig mengde laks i sponsormidler, sier Welde.
Østerbø Solutions har tilsett Kathrine Molvik som operasjonell leiar (COO). Ho tiltrer 1. august, og blir ein sentral del av leiargruppa.
Molvik kjem frå stillinga som Senior Vice President Technical i Norwegian Electric Systems (NES), der ho har vore divisjonsleiar teknisk for fire avdelingar. Ho har solid bakgrunn som industrirørlegger, rør- og sveiseingeniør, og har ein Executive Master of Management med spesialisering i strategisk leiing og styrekompetanse. I tillegg har ho over ti års erfaring som dagleg leiar og eigar av eige selskap.
Kathrine Molvik
– Vi er svært glade for at Kathrine har takka ja til å bli ein del av Østerbø-laget. Ho har ein unik kombinasjon av teknisk tyngde, strategisk blikk og gode leiareigenskapar. Med henne på laget styrkar vi organisasjonen for vidare vekst og utvikling, seier administrerande direktør Ketil Tømmernes i et melding.
Molvik sitt hovudfokus blir å styrke system, struktur og kvalitet i organisasjonen, og dermed sikre rammeverket rundt dei litande løysingane.
– Eg ser fram til å bli ein del av Østerbø og til å samarbeide tett med dyktige kollegaer for å vidareutvikle struktur, kvalitet og engasjement. Østerbø er ein spennande og framtidsretta aktør med stort potensial, seier Kathrine Molvik.
Kathrine Molvik bur i Alver og kjenner Østerbø Solutions godt frå tidlegare kundeforhold og samarbeid.
2025 kan bli et nytt rekordår for pukkellaksen. Miljødirektoratet har satt inn tiltak i 63 norske elver for å bekjempe den uønskede arten. Foto: Malin Solheim Høstmark/Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark sier det er for tidlig å vite hvor mye pukkellaks som kommer til Norge i år, men de utelukker ikke at 2025 kan bli et nytt rekordår – slik som i 2023.
– Vi har registrert at pukkellaksen er på vei inn i mange fjorder, særlig i Troms, men de har også dukket opp i Finnmark, sier fiskeforvalter Eirik Frøiland, til iLaks.
– Ingen vet hvor mye som kommer 2023 ble et rekordår for pukkellaks, og det ble registrert over 481.000 individer i norske elver. Hvor mange pukkellaks som faktisk vil komme til Norge i år, er det ingen som vet.
– Det finnes ingen overvåkning ute i havet som kan gi oss en indikasjon på dette. Vi kan slettes ikke utelukke at vi kan se et nytt rekordår for pukkellaks, slik vi så i 2023. Men det vil vi ikke vite før kanskje slutten av juli, sier Frøiland.
Her er fiskeforvalter Eirik Frøiland med en pukkellaks fanget på manuelt vis. I fremtiden kan denne arten bli ledet inn i en felle ved hjelp av kunstig intelligens. Foto: Lars Åke Andersen / Statsforfvalteren i Troms og Finnmark.
Han forklarer at pukkellaksen har en fast, toårig livssyklus:
– Pukkellaksen lever i to år, og alle av dem dør etter de har gytt. Det betyr at den laksen som er gytemoden i parttallsår aldri vil blande gener med de som gyter i oddetallsår.
Det er pukkellaksen som gyter i oddetallsår som ser ut til å dominere i norske elver:
– Pukkellaksen som gyter i oddetallsår ser ut til å ha lykkes bedre med å danne store bestander i vårt miljø. Laksen som blir født i oddetallsår er også mer dominant i sitt naturlige miljø, så dette er ikke uvanlig, men det finnes også eksempler der partallsbestanden er større, presiserer han.
Statlig innsats i over 60 elver Frøiland forteller at hovedtiltaket for å hindre pukkellaksen i å spre seg i norske elver er fiskefeller som plasseres ved elvemunningene. Her sorteres all fisk i fangstbur.
– Dette suppleres med blant annet garn, noter og harpunfangst, men fiskefellene er vårt viktigste tiltak.
Laksefellen i Berlevåg bruker kunstig intelligens til å sortere laksetypene. Vanlig laks slipper gjennom, mens pukkellaks blir destruert. Huawei Norge
I flere elver samarbeider Statsforvalteren med lokale fiskerforeninger for å forsøke å stoppe oppgangen. Men foreløpig er det for mye vann i elvene til å sette ut fiskefeller, opplyser Frøiland.
I år setter Miljødirektoratet inn tiltak i 63 elver – mer enn dobbelt så mange som i 2023. I 53 av disse vil det bli brukt fiskefeller. I tillegg planlegges bruk av noter og sortering i fisketrapper.
– De fleste statlig finansierte fellene var effektive under pukkellaksinvasjonen i 2023, og lokale frivillige stoppet opp mot hundre prosent av pukkellaksen i mange av elvene, sa direktør Hilde Singsaas tidligere denne måneden.
I Reisaelva i Nordreisa bygges det nå en 100 meter bred flyteristfelle, etter at nær 10.000 pukkellaks svømte opp elva i 2023. Det blir også testet ut bruken av kunstig intelligens for automatisk artsgjenkjenning i tre elver.
Miljødirektoratet advarer likevel om at naturlige forhold, som flom og snøsmelting, kan hindre både montering og effektiv drift av fellene.
iLaks har tidligere skrevet om en fisker i Nordreisa som dro inn 21 pukkellaks på under to timer. Ifølge Facebook-siden «Pukkellaks i Troms og Finnmark» er det også tatt fisk flere steder på Kvaløya de siste dagene.
Dette kartet viser en oversikt over hvor det er satt opp fiskefeller i elvene i Nord-Norge i 2025. Det er også satt inn tiltak i tre elver i Nord-Trøndelag. Grafikk: Miljødirektoratet.
Farlig for økosystem og villfisk Pukkellaksen hører naturlig hjemme i Stillehavet, men ble introdusert til Kolahalvøya i Russland på 1960-tallet. Derfra har den spredt seg til norske elver, spesielt i Troms og Finnmark, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Arten gyter i august, og både hanner og hunner dør etter gyting. Arten vurderes som høyrisiko på Artsdatabankens liste over fremmede arter.
NINA påpeker at de største utfordringene med pukkellaks er knyttet til konkurranse med lokal laks, sjøørret og sjørøye. Pukkellaksen kan fortrenge disse artene i gyteområder, forstyrre adferd, og spre sykdommer. Når store mengder pukkellaks dør etter gyting, kan det føre til næringsoverskudd i elvene, forråtnelse og forstyrrelser i hele økosystemet.
Pukkellaksen kan også spre sykdommer til oppdrettsfisk i anlegg i sjø.
Konsernsjef Regin Jacobsen ombord på "Bakkafossur". Foto: Kjartan Aa Berge
Det børsnoterte oppdrettsselskapet har utviklet en komplett og kompakt verdikjede i øyriket i vest.
Sommervinden blåser lett, og skydekket skifter raskt på Færøyene. Ved oppdrettslokaliteten Argir like øst for Tórshavn ligger Bakkafrost sitt flaggskip «Bakkafossur». Om bord står konsernsjef Regin Jacobsen og forteller om hvordan selskapet, som er notert på Oslo Børs, driver virksomheten sin på øysamfunnet.
– Det som skiller oss fra Norge er at færøyisk laks er annerledes. Vi produserer jo bare tre prosent av verdens laks, sier han til iLaks.
Lang verdikjede Et særlig trekk med Bakkafrost sin virksomhet på Færøyene er at det er korte avstander mellom de ulike leddene i verdikjeden. Kritisk infrastruktur er knyttet tett sammen. De har kort vei til alt fra klekking, settefisk, produksjon og distribusjon.
– Vi forsøker å fokusere på vår lange verdikjede. Der vi har sporbarhet og styrer veldig nøye hva som er en Bakkafrost-laks, forklarer Jacobsen.
Ifølge konsernsjefen er smak en viktig måte å skille seg ut på.
– Smak er noe du får i fôrblandingen. Det får vi til ved å bruke råvarer som vi får rundt Færøyene. Og så produserer vi fiskemel og olje, utdyper han.
Bakkafrost sin fôrfabrikk Havsbrún holder til i Fuglafjørður. Foto: Kjartan Aa Berge
Hemmelig blanding På Færøyene har de hatt lange tradisjoner med å selektere ut smaker.
– Når vi velger og blander ut vår hemmelige fôrblanding, får vi en smak på fisken som er helt unik, sier han og legger til:
– Våre færøyiske råvarer gjør laksen vår annerledes.
Jacobsen fremhever også en annen viktig egenskap med fôrblandingen:
– Med en høy andel marine råvarer, som er lokalt sourcet, får vi høyere omega 3-andel, vitamin E og selen. Og dette er jo veldig positivt for folkehelsen.
Smoltanlegget på Strond, like nord for Klaksvik. Foto: Kjartan Aa Berge
Laksens hjemland Bakkafrost sin toppsjef legger ikke skjul å at dette også gjør det enklere å markedsføre fisken.
– Dette med opprinnelse og storytelling gjør at du kan bruke det i merkevarebyggingen. Brandet vårt heter jo «Heimland». Det er hjemlandet til den atlantiske laksen, påpeker Jacobsen.
Han bemerker:
– Laksen søker ut i nord-atlanteren, i havet rundt Færøyene, der den vokser seg stor. Og så går den tilbake til elvene i Canada, Island, Norge og Sibir. Men det er rundt Færøyene den vokser seg stor.
Bakkafrost sitt hovedkontor og distribusjonssenter på Glyvrar. Foto: Kjartan Aa Berge
Passer på naturen I Norge har oppdrett møtt økende motstand. Regin Jacobsen har fått med seg dette. Han ser også at det forskjeller mellom urbane strøk og kysten.
– I Oslo har man nok med alt. Men på landet og ute ved kysten vet man at man må leve av naturen. Riktignok har det et visst miljøavtrykk. Og dette skal vi selvsagt ha fokus på å minimere, og gjøre så fornuftig som mulig, sier han.
– Nettopp dette er jo noe som vi som lever ute i naturen vet. At vi skal passe på den, presiserer Jacobsen.
Slik han har lært oppdretterne langs norskekysten å kjenne, ser han mange likhetstrekk med Færøyene.
– Jeg tror at tankegangen er ganske lik, der vi vet at vi lever av og sammen med naturen, avslutter han.
Båter på rekke og rad i Fuglafjørður, like ved fôrfabrikken til Havsbrún. Foto: Kjartan Aa Berge
