Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson. Foto: Sjømatbedriftene
Sjømatbedriftene roser Stortinget for fornuftige grep i behandlingen av Havbruksmeldingen, og mener behandlingen representerer et viktig gjennomslag for næringen.
– Når det gjelder regjeringens opprinnelige forslag om fjerningen av selskapets MTB og innføringen av omsettbare lusekvoter, og at stortingsflertallet har vært tydelig på at dette må utredes grundigere og sendes tilbake for ny behandling, er en viktig seier for havbruksnæringen og Sjømatbedriftene, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i en pressemelding.
Stortinget har bedt regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen, inkludert regjeringens forslag, Havbruksutvalgets modell og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på høring, og det nye regelverket skal forankres i Stortinget før det eventuelt trer i kraft.
– Det aller viktigste er at beslutningsmakten ikke overlates til embetsverket alene, men at Stortinget sikrer demokratisk behandling og bred politisk forankring, sier Eriksson.
Ros til flere partier
Sjømatbedriftene er uenig i flere punkter i næringskomiteens innstilling, men roser likevel flere partier for konstruktive bidrag:
– FrP, Høyre, Sp, SV og Venstre har spilt en avgjørende rolle i å forbedre meldingen. Arbeiderpartiet på Stortinget fortjener også ros for å bidra til ansvarlige løsninger, sier Eriksson.
Viktig prinsipp: Lus skal ikke alene regulere næringen
Stortingsflertallet har vært tydelige på at lakselus alene ikke skal være reguleringsverktøy for fremtidens havbruk. Samtidig ber de om en grundig vurdering av en mulig opphevelse av selskaps-MTB, med vekt på konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering.
– Dette er et klokt og fremtidsrettet grep. Vi er også glade for at man slår fast at rammevilkårene må ivareta små og mellomstore aktører, og at systemet skal være strukturnøytralt, sier Eriksson.
Miljøfleksibilitet og teknologiutvikling
Eriksson trekker frem miljøfleksibilitetsordningen som et viktig område der Sjømatbedriftene har fått gjennomslag:
– Vi hadde ønsket oss mer, men er fornøyde med det vi oppfatter som en enighet om å få på plass en nasjonal ordning innen 2026. Dette er et viktig steg for hele næringen, sier han, og fortsetter:
– Dette innebærer at stortinget må komme med gode insentiver for en fremtidig ordning for at det skal kunne omfatte de øvrige produksjonsområdene som ikke er i rødt.
Samtidig vil Eriksson understreke viktigheten av at man kommer igang med en nullutslippsløsning i løpet av 2025, slik Stortinget har krevd. Sjømatbedriftene har jobbet i mange år for å få på plass en slik ordning og opplever at stortinget her har lyttet og at dette oppfattes som en seier, selv om det gjenstår en del vår man er i mål.
Visningstillatelser og utdanning
Sjømatbedriftene har arbeidet hardt for å sikre den videre eksistens av visning- og utdanningstillatelser, og er fornøyde med at Stortinget sikrer videreføring.
– Det er et tydelig gjennomslag for våre medlemsbedrifter, og det sikrer viktige arenaer for rekruttering og formidling av kunnskap ved at man opprettholder ordningene med sin nåværende begrunnelse, sier Eriksson.
Sjømatbedriftene er skuffet over at regjeringens forslag om avgift på dødfisk ble opprettholdt, til tross for forslag fra FrP og Høyre om å stanse dette.
– Om det skulle bli regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg har vi klare forventninger om at dette punktet blir omgjort. avslutter Eriksson.
Olve Grotle (H) i samtale med fiskeri - og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap). Foto: Kjartan Aa Berge
Høgre har sidan Havbruksmeldinga blei lagt fram i april, hatt fleire utspel. Alle desse har nå blitt ein del av forliket på Stortinget. Arbeidet med meldinga har òg gitt andre viktige og nødvendige avklaringar. Det har avhjelpt den usikre situasjonen regjeringa har ført havbruket opp i, men næringa hadde fortent langt betre rammevilkår.
Høgre var tidleg ute og konstaterte at Havbruksmeldinga ikkje gav ei breitt og godt nok kunnskapsgrunnlag til å fastsette det framtidige rammeverket, her medrekna regjeringa sitt forslag om lusekvoter. Vidare at dette, og ei rekke andre ting, måtte utgreiast meir.
Nye utgreiingar om framtidige rammeverk I forliket på Stortinget er det nå slått fast at både havbruksmeldinga sin modell, havbruksutvalet sin modell og dagens modell må utgreiast meir, før Stortinget kan gjere endeleg vedtak.
Dermed har det ikkje skjedd som mange frykta, at Stortinget skulle fastsett eit nytt rammeverk utan tilstrekkeleg kunnskap og på nokre veker før sommaren. Det er likevel uheldig at næringa i åra framover må leve med den uvissa dette utgreiingsarbeidet gir, men det ansvar må regjerings bere åleine.
Sterkare og grundigare kunnskapsgrunnlag om lakselusa Havbruksmeldinga slo fast at havbruksnæringa både har eit stor potensiale for berekraftig vekst, men at den òg har utfordringar med lakselus sin påverknad på villaksen.
Dette har Høgre sagt seg samd i. Men vi har òg tatt til orde for at det er nødvendig med meir kunnskap om lakselusa si faktiske og relative påverknad på villaksen, og at eit slikt arbeid må gjerast av eit bredt samansett utval av forskarar og fagfolk.
Dette utspelet fekk enorm respons, både frå næringa, ulike fag- og forskarmiljø, og er nå blitt ein del av forliket. Stortinget gir derfor nå regjeringa i oppdrag å gjennomføre eit slikt arbeid, og har fastsett ei viktig og omfattande kravsliste.
Dialog og samspel. Nytt Fiskeri- og havbruksdirektoratet For å skape betre dialog og samspel, har Høgre òg tatt til orde for at det bør opprettast eit fast utval der relevante aktørar får næringa, HI, Fiskeridirektoratet og andre kan delta. Regjeringa blir nå bedt om å vurdere dette, og vi har vist til fiskeria og Fagleg utval for ressursforsking (FUR) som ein døme til inspirasjon.
I forliket frå Stortinget er det nå lagt opp til at Fiskeridirektoratet skal det overordna ansvaret for koordinering av havbruksforvaltninga. Vidare at dette kan samlast i eit Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndigheit til lokalitetsavklaringar og -tildelingar m.m. Alt dette for å få ei betre og raskare behandling av havbrukssaker.
Faktisk og målbar miljøpåverknad I havbruksutvalet blei det tatt til orde for ei meir individuell vurdering av miljøpåverkinga, og dette har blitt godt mottatt i næringa. I forliket heiter det derfor nå at framtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåverknad og vere innretta med individuelle insentiv for havbruksselskapa, òg for å nå fastsette målsetting om betre fiskevelferd og redusert dødelegheit.
Miljøteknologiordning. Null og lågutslepp for å få tilbake nedtrekk Solberg-regjeringa si miljøteknologiordning blei ikkje behandla av Støreregjeringa i det heile. Heller ikkje Miljøfleksordninga som Stortinget vedtok i fjor vår etter initiativ frå Høgre har blitt følgt opp skikkeleg. I forliket blir det nå tatt tak i dette. Det blir både gjort vedtak om null- og lågutsleppsordningar for å få tilbake nedtrekt kapasitet, samt ei generell ordning som skal gjelde for heile landet.
Når det gjeld dette temaet, kunne eg gjerne tenkt meg at vi var i stand til både å vere meir offensive og få ting realisert raskare, men dette er først og fremst noko regjeringa må få på plass.
Nullvisjonen, HMS og artsavgrensinga Då Havbruksmeldinga kom i april, etterlyste Høgre ei satsing på HMS og nullvisjonen om at ingen skal omkomme på sjøen. Nå vil Stortinget fastsette at dette tema skal vere med i arbeidet framover, herunder og i dei utgreiingane som skal gjerast.
Havbruksmeldinga inneheld mange andre tema, og det er òg gjort gode vedtak om Havbruksfondet, at arts-avgrensinga i konsesjonar ikkje skal fjernast og at det skal satsast på auke produksjon av lågtrofisk akvakultur.
Havbruket treng betre og meir stabile rammevilkår Det er Støre-regjeringa som har lagt fram Havbruksmeldinga, og den stilte fleire spørsmål enn den gav svar på. Stortinget har nå behandla meldinga, og etter mitt syn gjort fleire viktige avklaringar og positive vedtak.
Eg skulle likevel gjerne at sett at vi kunne ha gjort meir. For Havbruksnæringa hadde fortent å få meir stabile, langsiktige og gode rammevilkår enn det Støreregjeringa har gitt ei av dei viktigaste næringane dei siste snart 4 åra, og det Stortinget har vore i stand til å gi i meldinga.
Nye produkter skal løfte salget til 100 millioner kroner. Kristian Hjertvik, daglig leder i Meox. (Foto: Steve Hernes)
Tror nye produkt tar av.
Med en rekordomsetning i fjor og at Jaras Gruppen nå har fullt eierskap i utstyrsprodusent Meox, sikter Namsos-selskapet mot nye høyder. Med nær 40 millioner kroner i omsetning i fjor ligger årets budsjett på 48 millioner kroner.
– Med det første halvåret snart bak oss vil jeg si vi ligger spot on til å nå det og kanskje litt over. Vi har også en del nye produkter i år som vi har veldig trua på, sier daglig leder Kristian Hjertvik til iLaks. Målet er å doble det, minst.
– Vi har jo en vekstrategi, så målet vårt er å nå 100 millioner kroner i løpet av fem år. Da må vi nok ha større lokaler enn det vi har i dag. Å etablere oss med produksjon i utlandet står ikke på strategiplanen. Vi produserer på Spillum, sier han.
– Men strategiplanen er jo under revidering nå, så det skal ikke utelukkes. Det må være et marked der. Erfaringene våre fra Chile viser at det er enklere å ha en importør enn å ha egne ansatte. Det kreves mer oppfølging hos oss her, sier Hjertvik.
Skal bidra til salgsvekst Selskapets nyvinning er en Meox Multiflex. En ROV med avtagbare skids som monteres under maskinen. Den har de såpass stor tro på at de forventer at den kommer til å utgjøre en firedel av selskapets omsetning.
– Multiflex-navnet kommer av at det er et multiverktøy. Kan brukes på not både på sjø og land, men også på andre konstruksjoner som kaianlegg, offshore-installasjoner og ikke minst på skipsskrog, sier han.
– Skrogvasking var egentlig en av hovedgrunnene til at Jaras Gruppen gikk inn som medeier for to år siden. Skrogvasking kommer for fullt. Det blir større krav fra myndigheter verden over om å gjennomføre slik vask. Ikke minst for å hindre uheldig spredning av arter, men ikke minst gevinsten en får ved lavere drivstoffbruk, mener Hjertvik.
– Dette er nok min baby, sier utvikler Sigurd Ytterdahl. (Foto: Steve Hernes)
Så langt er det gått et par av denne til Andfjord Salmon, men det er også solgt en til en underleverandør til det franske forsvaret. En er sendt til Chile der importøren er i gang med å starte opp salg der nede. Med en prislapp på i underkant av én million kroner finnes det også helt andre muligheter her, forteller han.
– Hadde jeg vært fri og frank, hadde kjøpt meg en Ford Transit, investert i en slik vasker og reist langs norskekysten og vasket fergeskrog. Her er det mange som kan skape sin egen arbeidsplass, og få en god butikk, smiler Hjertvik.
Meox’ Petter Smart En annen nyvinning er en inspeksjons-ROV som har fått navnet Vision. Her har Sigurd Ytterdahl vært selskapets Petter Smart. Han har vært med i Meox og sju år og med det den som har lengst fartstid av de ansatte.
– Denne er en svært robust ROV med mulighet for vaskeverktøy og gripeklo. Ja, egentlig muligheter for det aller meste, forklarer han og omtaler det som sin baby.
– Den er bygd for å være så enkel som mulig å arbeide med. Kan vel kalle det min baby fordi jeg har brukt ganske mye tid på denne. Har nok helt sikkert brukt et års tid til ferdig produkt, sier Ytterdahl.
Den ble ferdigstilt og klar for markedet i februar, og siden da har det gått ut fem eksemplarer av denne, og som skal bidra til at Meox skal nå sitt hårete mål om 100 millioner kroner i omsetning innen fem år.
- Etter to år som medeier har vi fått økt trua på selskapet, sier daglig leder Kristian Hjertvik. (Foto: Steve Hernes)
Åpner for nye partnere.
I slutten av mai overtok Jaras Gruppen alle aksjene i Namsos-selskapet Meox. Da kjøpte de ut gründeren Odd Ivar Mork sin eierandel på 40 prosent. Jaras overtok 60 prosent i 2023, og etter det ble Kristian Hjertvik ny leder for selskapet.
– Etter to år som medeier har vi fortsatt stor tro på videreutvikling og mer vekst i selskapet. Vi ønsker nå å videreutvikle oss det enda mer, gjøre selskapet mer robust og mer lønnsomt, sier Hjertvik til iLaks.
Det er hans kone og svoger som eier Jaras Gruppen.
Og lønnsomt er selskapet. I fjor fikk det et resultat på drøyt 9,7 millioner kroner før skatt av en omsetning på nær 39,5 millioner, som er en økning på fem millioner kroner. Eierne tok et utbytte på 1.750.000 kroner.
Hverken kjøper eller selger vil si noe om selve prisen. Gründer og selger Odd Ivar Mork forteller til iLaks at det var en fin deal, og at han nå står i sin 51-fots seilbåt «Catara» for å gjøre klar til en to år lang jordomseiling sammen med sin kone.
Mer trykk på salg – Ved å eie 100 prosent av selskapet kan vi styre selskapet i den retningen vi ønsker. Så får vi se om vi får med andre på laget. Det kan være andre samarbeidspartnere som kan tilføre Meox nye impulser og muligheter, sier Kristian Hjertvik.
– Har dere noen i kikkerten på så måte?
– Det har vel vært noen friere opp gjennom tidene, og vi vil alltid være åpne for nye samarbeidspartnere. Vi har fortsatt en del kapasitet på produksjonssiden. Som daglig leder ønsker jeg å ta selskap i en retning der enda mer trykk på salget, sier han.
– Produktene våre har solgt seg godt selv på renommé og godt kjennskap i markedet. Men jeg er trygg på at vi kan guffe dette selskapet ganske mye mer opp om vi hadde vært mer aktive ute i markedet, mener Hjertvik.
Per i dag er han oppført som både daglig leder og salgsleder, eller potet som han velger å omtale seg selv som. Han skulle gjerne hatt flere med på laget.
– Et par selgere som er litt fremme i skoene. Noen som kjenner markedet og kundene som kunne trengt våre produkter. Men slike vokser dessverre ikke på trær, medgir han.
Fjorårets økning i omsetningen skyldes ifølge Hjertvik særlig økt salg i Chile og at de vant en del større prosjekt på hjemmemarkedet. Landbasert utgjorde en god del av forskjellen.
Geir Tore Martinsen og Frank Fagerheim har vært med å produsere alle notvaskerne. (Foto: Steve Hernes)
Tidligere hadde selskapet en avdeling i Chile, men den er nå erstattet med en importør for salg og service. Dette er en modell som passer Meox godt. Meox har også en salgsagent i Spania. Salget i Spania gikk noe ned i 2024.
– Det skyldes primært kapasiteten vi hadde i produksjonen her. I fjor solgte vi vanvittig med notvaskere. Samtidig hadde vi et par mann på utviklingsarbeid, forklarer han.
Han har laget nær 40 notvaskere Ute i produksjonslokalene står fire notvaskere av typen Axuda RAY N7S, to av dem er nå klargjort og skal sendes til Chile i løpet av de neste ukene mens de to andre blir på lager frem til de får sine eiere.
To av de som produserer disse er Frank Fagerheim og Geir Tore Martinsen. Sistnevnte har vært her et par år og omtaler seg litt som en altmuligmann.
– Hovedsakelig er det nok det elektriske som er mitt hovedfelt. Det går i strømforsyninger og sensorflasker, men er med på det aller meste av produksjonen, sier han.
Fagerheim har litt lengre fartstid og jobber med det mekaniske.
– På en slik notvasker er det en rekke kabler, slanger og elektrisk som skal plasseres korrekt slik at vasken går optimalt rundt nota, og legger til at om to mann jobber utelukkende med en slik, vil det ta knapt et par uker å ferdigstille den fra a til å, sier han.
– Den vi står ved her er en sju-skivers notvasker. Denne har vi bygd nær 40 av de siste årene, og jeg har vært med på alle sammen, sier han rimelig stolt.
Oppdrettsanlegg i Hardanger. Foto: Tina Totland Jenssen
Avtalen gjengis i sin helhet.
Avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre om Meld. St. 24 (2024-2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden.
Partiene er enige om følgende grunnlag for avtalen:
Norge skal ha en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring, som skaper verdier for kystsamfunn, nasjonal økonomi og global matforsyning slik meldingen peker på. Dette innebærer at politikken skal bygge opp under en konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring.
I lys av vurderingene fra FN og FAO skal Norge legge til rette for økt produksjon innenfor kunnskapsbaserte miljøkrav. Akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø. Påvirkningen fra lakselus må reduseres til et nivå i tråd med målsettingen som er omtalt i meldinga.
Partiene har hatt gode og konstruktive samtaler i arbeidet med behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) om fremtidig regulering av havbruksnæringen. Partiene anerkjenner og har respekt for hverandres primærstandpunkter, og er enige om at disse kan komme til uttrykk i komiteens innstilling.
Med hensyn til aktivitet i lokalsamfunn langs hele kysten, havbruksnæringens utvikling, fiskevelferd og miljøhensyn har alle partier vist vilje til å strekke seg for å oppnå en enighet om en balansert og fremtidsrettet retning for reguleringen av næringen.
Partiene er enige om å ikke fremme alternative flertall i forslag eller merknader som utfordrer enigheten i denne avtalen.
Der det er nødvendig med romertallsvedtak, i henhold til denne avtalen, vil disse partiene stå sammen om dem i innstilling og avstemning
Partiene slutter seg til Meld. St. 24 (2024–2025) med følgende prinsipper og endringer:
Mål og retning for havbruksnæringen
Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, også for å nå fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet.
Modellen i Meld. St. 24, Havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk skal utredes før Stortinget fatter endelig vedtak.
Overgang til nytt system
Overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk forankret.
Dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt, men med insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykk i form av miljøteknologiordning.
Det skal utredes en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av kvoter basert på selskaps-MTB. Konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering ved eventuell oppheving av MTB må utredes før endelig beslutning.
Det nye reguleringssystemet skal legge til rette for rammevilkår som også ivaretar de små og mellomstore aktørene, og være strukturnøytralt.
Hensynet bak særtillatelser skal videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan disse kan inkluderes i ny innretning.
Systemet skal utredes og høres i tråd med utredningsinstruksen, og fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026 før innføring.
Ny regulering skal tre i kraft i løpet av 2–4 år.
Miljøteknologiordning
Det er viktig for partene at det innenfor dagens system stimuleres til teknologiutvikling for å bidra til omstillingen i et fremtidig nytt system.
Stortinget støtter etableringen av en teknologinøytral miljøteknologiordning der nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp av lakselus. Ordningen skal tre i kraft høsten 2025.
Ordningen skal så raskt som mulig utvides til også å omfatte lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet, og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.
Stortinget ber regjeringen om å utvide ordningen, hvis hensiktsmessig, til en generell ordning i tråd med regjeringens forslag og Stortingets enstemmige anmodningsvedtak 606 i 2024.
Forvaltning og areal
Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.
Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ha ansvaret for kunnskapsbygging og regulering av lakseluspåvirkning.
Det støttes at statlige planretningslinjer utvikles til også å dekke kystnære sjøarealer og at mer av vilkårene for etablering og drift fastsettes i forskrift og ikke i tillatelsesvilkår, for å bidra til mer samordnet og effektiv arealforvaltning. Kommunene er planmyndighet.
En slik omlegging, med statlige planretningslinjer og at mer fastsettes i forskrift, skal bidra til raskere og mer enhetlig behandling av lokalitetssøknader. Tilgangen på tilstrekkelig areal er en viktig forutsetning for utvikling og vekst i næringen.
Havbruksfondet skal videreføres og videreutvikles for å sikre og opprettholde forutsigbare og stabile inntekter til vertskommuner og lokalsamfunn.
Kunnskapsgrunnlag, datagrunnlag og teknologi
Det skal utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og fortsatt skal det være åpenhet om metoder og modeller.
Regjeringen bes styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning. Kostnadene knyttet til innsamling av et godt datagrunnlag kan være høye, og regjeringen bes vurdere mulighetene for å styrke dette gjennom å samordne med og anvende data fra private aktører langs kysten.
Erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av eventuelt ny regulering, blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mm, forsterkes.
Det skal satses på bedre overvåkning av lakselus, utslipp og fiskevelferd gjennom bruk av ny teknologi og tilgjengelige data, herunder automatisk overføring av relevante data fra oppdretter til tilsynsmyndighet.
Andre enighetspunkt
Fiskevelferd
Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsetningen satt i Dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet ned mot 5%.
Slam
Regjeringen skal i løpet av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.
Lavtrofisk
Stortinget ber regjeringen legge til rett for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.
Arter
Artsbegrensing i akvakulturtillatelser skal bestå.
Regjeringen (Ap) har sammen med Høyre, Sp, Frp, SV og Venstre kommet til enighet om å utsette oppdrettsendringer i påvente av nye utredninger.
Systemendringer skal eventuelt fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026, med mål om innføring i løpet av 2–4 år, skriver E24.
– Overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk
forankret, står det i avtalen.
I avtalen ber partiene også regjeringen «iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i Dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet ned mot fem prosent».
Jo Kristian Kvernland og festivalsjef Svein Bjørge som peker på bilde av Lemmy.
Det er snart 20 år siden det legendariske rockebandet Motörhead spilte på Steinkjerfestivalen – og festivalen fikk beskjed om å skaffe strippere i fem dager. Det lot seg ikke gjøre, for samtidig ble Aqua Nor arrangert.
Steinkjerfestivalen feirer 20-årsjubileum i år, og i den forbindelse har forfatter Jo Kristian Kvernland gitt ut boken «Historien om Steinkjerfestivalen». Der kommer det fram at Lemmy Kilmister og hans bandkolleger i Motörhead krevde strippere da de besøkte byen i 2007, men at det ikke var mulig å skaffe til veie da alle var opptatt på en havbruksmesse i Trondheim de samme dagene.
Kvernland jobber til daglig i kommunikasjonsbyrået PKOM og har jobbet tett på havbruksbransjen i mange år. Han forteller han lo godt da han fikk høre historien. «Historien om Steinkjerfestivalen» er hans fjerde bok.
– Jeg har selv vært til stede på havbruksmessen flere ganger, og må innrømme jeg brøt sammen i latter da festivalsjef Svein Bjørge fortalte meg historien, sier Kvernland.
Festivalsjefen selv bekrefter historien, og sier han aldri har hørt lignende på sine 20 år som festivalsjef. Lemmy & co var her i nesten en hel uke. Det var litt av en opplevelse for både festivalsjefen og byens innbyggere. Ettersom bandet ikke hadde noen konserter i dagene før festivalen, valgte de å bruke fritiden sin på Steinkjer og ble boende i fem dager i byen. På rideren hadde bandet masse øl, alle slags varianter av brennevin, seks kinderegg, tolv timer video fra 2. verdenskrig og en håndfull strippere. Det siste var ikke så enkelt å oppdrive i bygdenes by.
– Da var jeg tydelig, damer må dere fikse selv og strippeklubb finnes ikke på Steinkjer. Dagen etter ringte manageren deres fra London. Han fortalte at dette måtte vi bare fikse og spurte «How many strip joints are there in town?», legger Bjørge til med en god latter.
– Han ante jo ikke hva Steinkjer var. Jeg svarte «None». Det ble helt stille i andre enden, før han nesten kom igjennom telefonen: «NONE?!». Endskapen var at jeg måtte ringe et agentbyrå i Oslo som formidlet strippere. De var positive og svarte at det ikke var noe problem, når ønsker dere stripperne? Jeg ga dem datoene. «Sorry, glem det», var svaret. Det fantes ikke strippere å oppdrive. Ikke i Norge og ikke i Sverige. Hele Skandinavia var støvsugd for strippere, fordi det var havbruksmesse i Trondheim. Og det meste var private strippeseanser på hotellrommene til nyrike oppdrettsmillionærer, forteller Bjørge.
Da ringte festivalsjefen i desperasjon til den lokale MC-klubben Mamas Boys.
– De kjenner vel noen strippere, tenkte jeg. De tilbød oss Berit fra Bogen (bydel i Steinkjer, red. anm.), en husmor på 40, som kunne strippe for en flaske whisky. Det var vel ikke akkurat det Lemmy og gutta så for seg, så da ble det ikke strippere, ler festivalsjefen.
Napier-sjef Kjetil Tufteland poserer på dekket til flunkende nye "Tauroa". Foto: Aslak Berge
Napier leverer skreddersøm for storkunden Mowi.
Den knallgule skipssiden gjør Napier-båtene lett gjenkjennelige. Og ingen av dem er større enn nybygget “Tauroa”.
– De blir større og større, sier Napier-sjef Kjetil Tufteland idet han tar imot iLaks på broen til den flunkende nye bløggebåten.
– Vi har en til båt som blir sjøsatt i neste uke og som kommer over nyttår, sier han, og legger til at også denne bygges ved Sefine Shipyard i Tyrkia.
– De tidlige båtene var bygget på spekulasjon. Denne er bygget på kontrakt i henhold til kundens spesifikasjoner.
Verdens største
Og kundens spesifikasjoner gjør “Tauroa” til verdens største bløggebåt. Den skal gå på kontrakt for Mowis slakteri på Jøsnøya. Den skal hente fisk fra oppdrettsmerdene i Midt-Norge, avlive fisken, kjøle den ned og frakte den til slakteri- og pakkeanlegget. Herfra distribueres hel eller foredlet laks til kunder i alle verdenshjørner.
Om bord er det rikelig av programvare i høyteknologiske innretninger og monitorer.
– Vi har en del “bløggebåt-neder” i selskapet, som har bygget systemet i samarbeid med MMC. Vi kan nullstille båten på to timer, forklarer Tufteland.
Napier-sjef Kjetil Tufteland. Foto. Aslak Berge
– Det er mye å holde styr på. Den skal holdes bein under lasting. En skal ha likt antall fisk i tankene. Den skal være drikkevannsren hver dag. Vi har tatt kjøling noen steg videre, sier han.
Bømlo-rederiet Napier har lenge ledet utviklingen av bløggebåter. Det hele begynte med “Tauranga”, som fikk kontrakt med Mowis slakteri på Hjelmeland. Det var en ombygget bløggebåt, bygget i 2001, som den første med skyveskott.
– Det er 17 år siden. Da var jeg selv maskinist om bord. Vi brukte 7-8 timer på å losse båten, sier Tufteland.
Lavest kostnader
“Tauroa”, som torsdag ligger fortøyd ved Bradbenken i Bergen, har helt andre dimensjoner.
– Båten laster 200 tonn i timen. Den har 48 linjer med Baader, som tar 14-15 fisk per minutt per linje, forteller Tufteland.
Oppe på broen har Tufteland fått besøk av kunden Mowis toppsjef, Ivan Vindheim. På spørsmål om hvorfor Mowi satser på bløggebåter, er Vindheim forbilledlig klar:
– Det er rett og slett for da får en til syvende og sist de laveste slaktekostnadene – hvis du hensyntar svinn på slakteriet.
Mowi har høstet erfaringer over tid.
– Alt begynte i Canada egentlig. Så begynte vi i Region Sør og så til Jøsnøya. Det har rett og slett blitt utviklet internt i 20 år. Når en summerer opp, er det det som gir best lønnsomhet. I tillegg er det det som gir best biologi, fiskehelse og smittekontroll, sier Vindheim.
– Det har vært en lang reise, legger han til. – Den viktigste gevinst er å sikre verdiene i tillegg til å oppnå best biosikkerhet og fiskevelferd, selvsagt.
Kjetil Tufteland og Ivan Vindheim
Skala
Nå tar Napier et lang steg videre med den 70 meter lange og 15 meter brede “Tauroa”.
– Hva koster båten?
– Altfor mye. Jeg har ikke så lyst til å snakke om det, sier Tufteland.
– Den koster, humrer Ivan Vindheim. – En viktig del er skala. Spesielt når alt blir bare dyrere og dyrere.
Det er 12 mann om bord. De deler et stilsikkert kjøkken, gaming rom, treningsrom, stue og oppholdsrom – med en rekke store wide screen-skjermer. Tuftelands kone har tatt seg av utvikling av design.
– Det kan være store aldersforskjeller om bord. Noen liker å se “Norge rundt”, mens andre vil se “Ex on the beach”, sier Tufteland.
Her avlives fisken om bord.
Nullstilt
Dette er den femte båten til rederiet. Inne i båtens buk kan bløggemaskinene håndtere om lag 700 fisk i minuttet. 15 fisk på 48 linjer. Etter avliving sendes fisken videre til store utblødningstanker.
– De blør uti ti minutter. Så blir fisken nullstilt og går i et mye renere vann, forklarer Tufteland.
Så går fisken videre på sin ferd gjennom fabrikken – i et nettverk med kilometre av rør og tanker inne i fartøyet.
– Du avliver, blør ut og kjøler. Fisken bløgges mens en laster, sier Tufteland, før han viser en egen avdeling som sorterer ut rensefisk som deretter avlives.
Opp og ned trappene om bord tråler ansatte i Napier, leverandører og kunder, samt kontakter fra bank og forsikring. Det er mange skuelystne.
Men snart begynner den egentlige jobben, oppdraget for Mowi Jøsnøya på Hitra.
– Første fisk om bord blir mandag kveld, sier Kjetil Tufteland.
“Tauroa” fortøyd ved Bradbenken i Bergen Foto: Aslak Berge
BioFish' produksjonshall for postsmolt på Ljones. Foto: Aslak Berge
– Det er åpenbart en relevant opplysning, mener styreleder Torbjørn Gjelsvik.
Finansiering har stått sentralt i en årrekke i utviklingen av smoltanlegget til BioFish. I dette arbeidet engasjerte selskapet en uavhengig takstmann til å gjøre en verdivurdering. Valget falt på bergenseren Rune Løseth, som driver firmaet A1 Takst.
Løseth hadde sammen med daværende daglig leder i BioFish, Ole Fredrik Skulstad, befaring ved anlegget i Tørvikbygd i Hardanger 14. september 2023.
Takstdokumentet var ferdig utarbeidet 10. oktober samme år.
Tre metoder
“Det legges til grunn flere verdsettelsesmetoder ved verdifastsettelsen av anlegget. En av disse er verdi på produksjonslinjen for 2.200 tonn/år. I denne beregningen er det lagt til grunn at anlegget er ferdigstilt ved utløp av Q2 2023. Deretter tar det naturligvis noe tid å bygge biomasse i hele anlegget og få driften og produksjonen i «steady-state». Det er i verdiberegningen lagt til grunn et gjennomsnitt av alle budsjetterte inntekter og utgifter for perioden 2023-2025, dvs 3 fulle driftsår, inntil man er kommet i «steady-state».
En annen er byggekostnad/gjenanskaffelsesverdi for tilsvarende anlegg. Det er her foretatt en direkte sammenligning med 3 tilsvarende anlegg som alle er bygget i samme periode.
Og en tredje metode er en sammenligning med tilsvarende produksjonskapasitet i sjø, hvor konsesjonene tradisjonelt har vært priset til rundt 200 millioner for 780 t SBM. I tillegg til kostnaden for selve konsesjonen tilkommer ca. 100 mill. i anleggskostnader pr. konsesjon,” skriver Løseth i taksten.
Byggekostnad
Han legger ikke skjul på at BioFish-anlegget er kostnadseffektivt bygget.
Takstmann Rune Løseth. Foto: A1 Takst
“Nedenfor viser vi hva sammenlignbare smoltanlegg er bygget for i Norge:
Wenberg Innovation Park (ferdig 2022) har bygget 1.000 tonn produksjonskapasitet til 600 mill dvs Capex cost på 600.000 kr/tonn produksjonskapasitet
Salten Smolt sitt nye smoltanlegg (ferdig 2022) har bygget 1.200 tonn produksjonskapasitet til 600 mill, dvs Capex cost på 500.000,- kr/ tonn produksjonskapasitet
Ænes Inkubator (ferdig 2023) bygger 3.000 tonn produksjonskapasitet til 800 mill, dvs. Capex cost på 267.000,- kr/tonn produksjonskapasitet.
Ved større innkjøp vil enhetsprisen naturlig bli noe lavere. Dette forklarer mye av forskjellen i byggekostnad for Wenberg Innovation Park og Salten Smolt på den ene siden og Enes Inkubator på den andre siden,” resonnerer Løseth.
Han påpeker at det er flere grunner til at BioFish-anlegget er så vidt billig.
“Bio Fish sitt prosjekt på 2.200 tonn til ca 250 mill, dvs en Capex cost på ca 114.000,- kr/tonn produksjonskapasitet er derfor spesielt. Dette skyldes flere forhold;
– BioFish kjøpte et gammelt anlegg fra et konkursbo med fisk i tankene. Salg av fisken dekket i all hovedsak kjøpesummen. Dette anlegget var basert på gjennomstrømningsteknologi som man siden har bygget om til RAS. At BioFish overtok et gammelt men tross alt operativt anlegg, gjorde at tomtekost, tilrettelegging og mye av infrastrukturen allerede var på plass. Initialkostnaden ble derfor lavere enn hos andre som det er naturlig å sammenligne seg med.
Betongkarene hos BioFish i Hardanger er laget av Overhalla Betongbygg. Foto: Aslak Berge
“Smart og kostnadseffektivt”
BioFish har langt på vei utviklet og bygget sin egen vannbehandlingsteknologi
– Alle innkjøp hvor det er mulig er foretatt direkte fra produsenter både innenlands og utenlands, og har da unngått fordyrende mellomledd som grossister og norske forhandlere.
– BioFish har selv stått for prosjektering, prosjektstyring og bygging av anlegget.
– BioFish har således bygget både smart og kostnadseffektivt. BioFish sin utbygging hadde under vanlige omstendigheter hatt en bygge kostnad som låg et sted mellom Wenberg Innovation Park/Salten Smolt og Ænes Inkubator. Og det er en slik kostnad som vil gi en god indikator på anleggets verdi, dvs hva hadde det kostet for andre å føre opp et tilsvarende anlegg på en tilsvarende tomt. Men siden BioFish sitt anlegg ligger i samme geografiske område, og dermed også samme pris-/kostnadsområde som Ænes Inkubator, har vi i takstsammenheng valgt å legge oss i nedre sjiktet, dvs på omtrent samme capex kr/tonn produksjonskapasitet som for Ænes Inkubator. Vi har lagt til grunn 285.000 kr/tonn produksjonskapasitet,” heter det i taksten.
Rune Løseth konkluderer med en antatt markedsverdi på 640 millioner kroner for anlegget. Fordelt på 112 millioner BioFish-aksjer gir det en verdi per aksje på 5,71 kroner.
Det var hele fire ganger høyere enn aksjekursen på takseringstidspunktet.
Denne uken lanserte Langøylaks Holding 2 et bud på 1,77 kroner per aksje.
Aksjekurs BioFish Holding siste to år. Kilde: Infront
Rune Løseth har tydelige meninger om dette budet.
– Jeg synes det er veldig lavt i forhold den verdivurderingen jeg har gjort. Så jeg mener det er rart. Det er så billig at det er under byggekost. Jeg tenker det, men jeg er jo bare takstmann. Jeg har jo skrevet en takst og den har jo bankene lagt til grunn, sier Rune Løseth til iLaks.
Innbruddspris
– Jeg synes den er veldig lav den prisen. Det er noen som får det til innbruddspris og det er litt trist.
– Har du erfaring med denne type verdsettelser?
– Nei, jeg har verdivurdert foredling av laks, Inka nede i Os. Og så var det et annet anlegg som jeg ikke husker navnet på. Men jeg har gjort denne taksten to ganger for dem. Jeg har brukt biomasse, det skal i teorien være riktig ut i fra de tallene jeg har fått opplyst.
– Hvilke typer taksering har du arbeidet med før?
– Jeg er takstingeniør, og i utgangspunktet er det bygg og biomasse. Det er tall jeg har fått fra eierne blant annet.
– Du fremhever pris på konsesjoner i sjø i taksten. Er det relevant her?
– Nei, det er det ikke. Det er bare for å vise tallene som var i sjø. Så det har ingenting med dette landanlegget å gjøre.
Aksjonærer i BioFish. Kilde: Infront
– Eide du aksjer da taksten ble skrevet?
– Jeg har en en bitteliten aksjepost, som jeg kjøpte etter jeg hadde vært der. Men det har ingen påvirkning i min portefølje. Jeg kjøpte for 450.000 kroner. Det spiller ingen rolle. Jeg tjener jo selvfølgelig mer når kursen går. Men det påvirker ingenting i min portefølje. Jeg er ikke inhabil sånn, tenker jeg, mener Løseth.
Inhabil
29. september 2023, vel to uker etter befaring, var Løseth oppført med 480.000 aksjer i BioFish. Aksjekjøpet ble gjort på kurser rundt 1,20 kroner.
– Jeg holder ikke noe skjult for å si det sånn. Jeg har taksert det to ganger. Men jeg er ikke inhabil av den grunn. Jeg påvirker ingenting. Det er jo 11 millioner aksjer. Jeg har jo bare et par prosent, ikke det en gang. Jeg ingen påvirkningskraft over hode, sier han.
Rune Løseth er oppført privat med 0,43 prosent av aksjene i BioFish Holding. Det gjør ham til selskapets 33. største eier.
På spørsmål om det var problematisk at takstmannen eide aksjer i BioFish da han skrev taksten for selskapet, svarer daværende daglig leder Ole Fredrik Skulstad:
– Nei, jeg tror han ble aksjonær senere. Uansett så har han en ubetydelig post.
Løseth eide privat 480.000 aksjer i slutten av september 2023. Og han er fortsatt aksjonær i BioFish.
– Taksten er uhildet, og jeg kan ikke se noe problematisk her. Ser av taksten at han har hatt befaring 14.9., sier Ole Fredrik Skulstad.
Luftige
Advokat og styreleder Torbjørn Gjelsvik mener taksten fremstår som irrelevant.
– Styret i Biofish Holding er kjent med at det var avholdt en takst på anlegget, først i august 2022 og senere i oktober 2023, hvor eneste forskjell er at takstverdien av en uforklarlig grunn er gått opp fra 580 millioner til 640 millioner kroner, kommenterer Gjelsvik.
Torbjørn Gjelsvik
– Det var selskapets tidligere administrasjon som innhentet takstene, og styret har ikke brukt noe tid på de. Takstene bygger nok på endel forutsetninger som er rimelig luftige, inkludert enkle budsjett som nok ikke mange med erfaring fra bygging og drift av settefiskanlegg vil kunne gå god for. Takstene fremstår derfor som rimelig irrelevant ved en vurdering av markedsverdi på Biofish. Vi er forøvrig ikke kjent med at takstmannen også var aksjonær.
– Kan du utdype hvorfor det er problematisk at takstmannen har eierinteresser i anlegget?
– Formålet med en takst vil normalt være at en bank, investorer eller andre får en uavhengig og kvalifisert vurdering på hva det takserte har av verdi. Det vil da være relevant om den som utfører taksten også har en egen økonomisk interesse av om det som er taksert har for eksempel en større verdi enn det markedet trodde var rett. Vi har ikke foretatt noen selvstendig vurdering i dette tilfelle om hvilken betydning takstmannens aksjeinnehav hadde for hans vurdering, men det er åpenbart en relevant opplysning, understreker Torbjørn Gjelsvik.
