Andfjord Salmon Group har solgt havneområdet på selskapets Kvalnes-område på Andøya.
Havneeiendommen er nå utskilt fra Andfjord Salmon, og alle relevante avtaler knyttet til salg og tilbakeleie er undertegnet. Den landbaserte oppdrettere bekrefter videre mottak av 400 millioner kroner i brutto transaksjonsproveny.
Med dette har Asset Buyout Partners (ABP) overtatt eierskapet til havneeiendommen, som vil bli leid tilbake til Andfjord Salmon på en 80-års kontrakt med 7,5 prosent rente, justert for KPI.
– Vi er glade for å fullføre denne transaksjonen med ABP. Sale-leaseback-avtalen er en integrert del av vår totale finansieringspakke for Kvalnes-området, hvor lakseproduksjonen skal gjenopptas i september i år, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon.
William W. Wittusen, administrerende direktør i ABP, er tilfreds med avtalen.
– Vi er glade for å fullføre avtalen om å kjøpe Andfjord Salmons havneanlegg på Andøya. Havneanlegget er forretningskritisk for Andfjord Salmon og vil ytterligere bidra til å diversifisere ABPs portefølje når det gjelder geografi, eiendelstype og leietakereksponering. Transaksjonen er et resultat av vårt langsiktige fokus på den norske oppdrettsindustrien og øker ABPs tilstedeværelse i Nord-Norge, som er en strategisk region for ABP fremover.
Arctic Securities fungerte som finansiell rådgiver og Advokatfirmaet Schjødt fungerte som juridisk rådgiver for Andfjord Salmon.
Nordlaks slaktet 49.607 tonn laks i 2024. Det er cirka 2.700 tonn mer enn året før.
– Fjorårets sommer gav oss høye temperaturer og mye lus i sjøen. Dette har vi likevel håndtert på en god måte, blant annet ved bruk av skånsomme avlusningsmetoder som luselaser og luseskjørt. I tillegg er all fisk vaksinert mot vintersår, som vi ser gir oss en enda friskere og sunnere laks, sier konserndirektør Eirik Welde i Nordlaks i en pressemelding.
Driftsinntektene i 2024 var totalt i konsernet på 5,5 milliarder, som er rekordhøyt.
Valuta
– Dette skyldes blant annet en høy laksepris, som igjen skyldes en svak norsk krone, særlig mot euro. Salgsinntekter for 2024 inneholder også gevinst fra salget av brønnbåten «Bjørg Pauline», sier Welde.
Årsresultatet i konsernet endte på litt over en milliard kroner. Skattekostnaden på 463 millioner er ned sammenlignet med året før, men det skyldes i all hovedsak engangseffekter på verdsettelse av beholdning ved innføring av grunnreteskatt i 2023.
Nordlaks-kasser på terminal i Padborg. Arkivfoto: Aslak Berge
Investeringer
Nordlaks har store investeringsplaner i årene som kommer. Et nytt slakteri, «pre-rigor» filetfabrikk og administrasjonsbygg på Børøya ved Stokmarknes ble påbegynt i 2024, og skal etter plan ferdigstilles i 2027. Det bygges også ut smoltanlegg, hvor anlegget i Nusfjord vil starte produksjon i 2025. I tillegg leveres det semi lukkede anlegget «Hydra» i løpet av 2025, samt mange andre prosjekter. Nordlaks bruker overskudd fra drift til å finansiere disse investeringene, samt bankfinansiering.
– Nordlaks bruker en del av overskuddet til å støtte prosjekter, foreninger og organisasjoner i de områdene vi har aktivitet. I 2024 ble det gitt bidrag til 117 ulike prosjekter med tilsammen 3,2 millioner kroner. I tillegg har vi delt ut en betydelig mengde laks i sponsormidler, sier Welde.
2025 kan bli et nytt rekordår for pukkellaksen. Miljødirektoratet har satt inn tiltak i 63 norske elver for å bekjempe den uønskede arten. Foto: Malin Solheim Høstmark/Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark sier det er for tidlig å vite hvor mye pukkellaks som kommer til Norge i år, men de utelukker ikke at 2025 kan bli et nytt rekordår – slik som i 2023.
– Vi har registrert at pukkellaksen er på vei inn i mange fjorder, særlig i Troms, men de har også dukket opp i Finnmark, sier fiskeforvalter Eirik Frøiland, til iLaks.
– Ingen vet hvor mye som kommer 2023 ble et rekordår for pukkellaks, og det ble registrert over 481.000 individer i norske elver. Hvor mange pukkellaks som faktisk vil komme til Norge i år, er det ingen som vet.
– Det finnes ingen overvåkning ute i havet som kan gi oss en indikasjon på dette. Vi kan slettes ikke utelukke at vi kan se et nytt rekordår for pukkellaks, slik vi så i 2023. Men det vil vi ikke vite før kanskje slutten av juli, sier Frøiland.
Her er fiskeforvalter Eirik Frøiland med en pukkellaks fanget på manuelt vis. I fremtiden kan denne arten bli ledet inn i en felle ved hjelp av kunstig intelligens. Foto: Lars Åke Andersen / Statsforfvalteren i Troms og Finnmark.
Han forklarer at pukkellaksen har en fast, toårig livssyklus:
– Pukkellaksen lever i to år, og alle av dem dør etter de har gytt. Det betyr at den laksen som er gytemoden i parttallsår aldri vil blande gener med de som gyter i oddetallsår.
Det er pukkellaksen som gyter i oddetallsår som ser ut til å dominere i norske elver:
– Pukkellaksen som gyter i oddetallsår ser ut til å ha lykkes bedre med å danne store bestander i vårt miljø. Laksen som blir født i oddetallsår er også mer dominant i sitt naturlige miljø, så dette er ikke uvanlig, men det finnes også eksempler der partallsbestanden er større, presiserer han.
Statlig innsats i over 60 elver Frøiland forteller at hovedtiltaket for å hindre pukkellaksen i å spre seg i norske elver er fiskefeller som plasseres ved elvemunningene. Her sorteres all fisk i fangstbur.
– Dette suppleres med blant annet garn, noter og harpunfangst, men fiskefellene er vårt viktigste tiltak.
Laksefellen i Berlevåg bruker kunstig intelligens til å sortere laksetypene. Vanlig laks slipper gjennom, mens pukkellaks blir destruert. Huawei Norge
I flere elver samarbeider Statsforvalteren med lokale fiskerforeninger for å forsøke å stoppe oppgangen. Men foreløpig er det for mye vann i elvene til å sette ut fiskefeller, opplyser Frøiland.
I år setter Miljødirektoratet inn tiltak i 63 elver – mer enn dobbelt så mange som i 2023. I 53 av disse vil det bli brukt fiskefeller. I tillegg planlegges bruk av noter og sortering i fisketrapper.
– De fleste statlig finansierte fellene var effektive under pukkellaksinvasjonen i 2023, og lokale frivillige stoppet opp mot hundre prosent av pukkellaksen i mange av elvene, sa direktør Hilde Singsaas tidligere denne måneden.
I Reisaelva i Nordreisa bygges det nå en 100 meter bred flyteristfelle, etter at nær 10.000 pukkellaks svømte opp elva i 2023. Det blir også testet ut bruken av kunstig intelligens for automatisk artsgjenkjenning i tre elver.
Miljødirektoratet advarer likevel om at naturlige forhold, som flom og snøsmelting, kan hindre både montering og effektiv drift av fellene.
iLaks har tidligere skrevet om en fisker i Nordreisa som dro inn 21 pukkellaks på under to timer. Ifølge Facebook-siden «Pukkellaks i Troms og Finnmark» er det også tatt fisk flere steder på Kvaløya de siste dagene.
Dette kartet viser en oversikt over hvor det er satt opp fiskefeller i elvene i Nord-Norge i 2025. Det er også satt inn tiltak i tre elver i Nord-Trøndelag. Grafikk: Miljødirektoratet.
Farlig for økosystem og villfisk Pukkellaksen hører naturlig hjemme i Stillehavet, men ble introdusert til Kolahalvøya i Russland på 1960-tallet. Derfra har den spredt seg til norske elver, spesielt i Troms og Finnmark, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Arten gyter i august, og både hanner og hunner dør etter gyting. Arten vurderes som høyrisiko på Artsdatabankens liste over fremmede arter.
NINA påpeker at de største utfordringene med pukkellaks er knyttet til konkurranse med lokal laks, sjøørret og sjørøye. Pukkellaksen kan fortrenge disse artene i gyteområder, forstyrre adferd, og spre sykdommer. Når store mengder pukkellaks dør etter gyting, kan det føre til næringsoverskudd i elvene, forråtnelse og forstyrrelser i hele økosystemet.
Pukkellaksen kan også spre sykdommer til oppdrettsfisk i anlegg i sjø.
Konsernsjef Regin Jacobsen ombord på "Bakkafossur". Foto: Kjartan Aa Berge
Det børsnoterte oppdrettsselskapet har utviklet en komplett og kompakt verdikjede i øyriket i vest.
Sommervinden blåser lett, og skydekket skifter raskt på Færøyene. Ved oppdrettslokaliteten Argir like øst for Tórshavn ligger Bakkafrost sitt flaggskip «Bakkafossur». Om bord står konsernsjef Regin Jacobsen og forteller om hvordan selskapet, som er notert på Oslo Børs, driver virksomheten sin på øysamfunnet.
– Det som skiller oss fra Norge er at færøyisk laks er annerledes. Vi produserer jo bare tre prosent av verdens laks, sier han til iLaks.
Lang verdikjede Et særlig trekk med Bakkafrost sin virksomhet på Færøyene er at det er korte avstander mellom de ulike leddene i verdikjeden. Kritisk infrastruktur er knyttet tett sammen. De har kort vei til alt fra klekking, settefisk, produksjon og distribusjon.
– Vi forsøker å fokusere på vår lange verdikjede. Der vi har sporbarhet og styrer veldig nøye hva som er en Bakkafrost-laks, forklarer Jacobsen.
Ifølge konsernsjefen er smak en viktig måte å skille seg ut på.
– Smak er noe du får i fôrblandingen. Det får vi til ved å bruke råvarer som vi får rundt Færøyene. Og så produserer vi fiskemel og olje, utdyper han.
Bakkafrost sin fôrfabrikk Havsbrún holder til i Fuglafjørður. Foto: Kjartan Aa Berge
Hemmelig blanding På Færøyene har de hatt lange tradisjoner med å selektere ut smaker.
– Når vi velger og blander ut vår hemmelige fôrblanding, får vi en smak på fisken som er helt unik, sier han og legger til:
– Våre færøyiske råvarer gjør laksen vår annerledes.
Jacobsen fremhever også en annen viktig egenskap med fôrblandingen:
– Med en høy andel marine råvarer, som er lokalt sourcet, får vi høyere omega 3-andel, vitamin E og selen. Og dette er jo veldig positivt for folkehelsen.
Smoltanlegget på Strond, like nord for Klaksvik. Foto: Kjartan Aa Berge
Laksens hjemland Bakkafrost sin toppsjef legger ikke skjul å at dette også gjør det enklere å markedsføre fisken.
– Dette med opprinnelse og storytelling gjør at du kan bruke det i merkevarebyggingen. Brandet vårt heter jo «Heimland». Det er hjemlandet til den atlantiske laksen, påpeker Jacobsen.
Han utdyper:
– Laksen søker ut i nord-atlanteren, i havet rundt Færøyene, der den vokser seg stor. Og så går den tilbake til elvene i Canada, Island, Norge og Sibir. Men det er rundt Færøyene den vokser seg stor.
Bakkafrost sitt hovedkontor og distribusjonssenter på Glyvrar. Foto: Kjartan Aa Berge
Passer på naturen I Norge har oppdrett møtt økende motstand. Regin Jacobsen har fått med seg dette. Han ser også at det forskjeller mellom urbane strøk og kysten.
– I Oslo har man nok med alt. Men på landet og ute ved kysten vet man at man må leve av naturen. Riktignok har det et visst miljøavtrykk. Og dette skal vi selvsagt ha fokus på å minimere, og gjøre så fornuftig som mulig, sier han.
– Nettopp dette er jo noe som vi som lever ute i naturen vet. At vi skal passe på den, presiserer Jacobsen.
Slik han har lært oppdretterne langs norskekysten å kjenne, ser han mange likhetstrekk med Færøyene.
– Jeg tror at tankegangen er ganske lik, der vi vet at vi lever av og sammen med naturen, avslutter han.
Båter på rekke og rad i Fuglafjørður, like ved fôrfabrikken til Havsbrún. Foto: Kjartan Aa Berge
F.v. Martin Hoem fra Sparebank 1 Nordmøre og Thomas Aas i Ocein. Foto: Ocein
Havbruksteknologiselskapet Ocein har fullført en omfattende finansieringsrunde på 34 millioner kroner bestående av egenkapital fra eksisterende investorer, tilskudd og lån fra Innovasjon Norge, samt lån fra Sparebank 1 Nordmøre.
Emisjonen møtte betydelig interesse fra selskapets nåværende aksjonærer, hvor etterspørselen oversteg antallet tilgjengelige aksjer. Alle eksisterende eiere valgte å øke sine eierandeler. Selskapet vil også kanalisere alt driftsoverskudd direkte inn i produktutviklingsprogrammet.
Ved årsskiftet hadde Ocein en bokført egenkapital på syv millioner kroner og en gjeld til kredittinstitusjoner på 35,7 millioner kroner.
Teknologisk utvikling
Den nye kapitalen legger grunnlaget for lansering av flere innovative produkter gjennom 2025. Porteføljen inkluderer to avanserte notvaskersystemer, autonome teknologiløsninger og neste generasjons ROV-utstyr. Satsingen styrker Oceins ledende markedsposisjon innen notvaskteknologi, samtidig som selskapet etablerer seg som en betydelig aktør innen ROV-systemer for havbruk, fremgår det av en pressemelding.
Thomas Aas, daglig leder i Ocein, understreker betydningen av finansieringen:
– Havbruksindustrien står overfor fundamental teknologisk utvikling, og denne finansieringen posisjonerer oss til å levere løsninger som adresserer både dagens og morgendagens markedsbehov. Den sterke responsen fra våre investorer med betydelig etterspørsel etter å få delta i kapitaforhøyelsen reflekterer tilliten til vår strategiske retning.
Finansieringspakken består blant annet av støtte fra Innovasjon Norges bioøkonomiordning, samt lån under Vekstgarantiordningen – et samarbeid mellom Innovasjon Norge og Det europeiske investeringsfondet (EIF).
– Ocein utvikler løsninger med høy innovasjonsgrad, betydelig miljøeffekt, som igjen gir bedret fiskehelse. Derfor er det helt naturlig at vi bidrar til dette prosjektet gjennom våre ordninger, sier Amund Bjerkholt, Innovasjon Norge.
Vekstbane
Sparebank 1 Nordmøre har vært Oceins bankpartner siden selskapets etablering og utgjør en sentral del av finansieringsløsningen.
– Vi har fulgt selskapet siden oppstarten og anser dem som en nøkkelaktør i en næring med sterk vekstbane. Det er motiverende å støtte virksomheter som kombinerer langsiktig visjon med solid fagkompetanse, uttaler Martin Hoem fra Sparebank 1 Nordmøre.
Med sin etablerte posisjon som markedsleder innen notvasketeknologi, identifiserer Ocein nå betydelige vekstmuligheter innen ROV-segmentet.
– Markedslederskap medfører ansvar for kontinuerlig innovasjon. Våre ambisjoner strekker seg mot å definere neste generasjons standarder for både notvask- og ROV-teknologi. Siden teknologiutviklingen accelererer, sikrer vi vår posisjon i fronten, forklarer Thomas Aas.
I 2025 markeres 40-årsjubileet for det norske lakseeventyret, en historie som startet med en dristig sushi-idé og gjorde norsk laks til en global favoritt.
Sushi i Asia og kan spores helt tilbake til 400 år før Kristus. I Japan ble tradisjonen med å spise rå fisk stadig mer utbredt på 1800-tallet, men rå laks var det ingen som spiste.
Idéen om laks som sushi skulle komme fra et kaldt land langt nord over 150 år senere. Idéen la også grunnlaget for en enorm vekst i den norske lakseeksporten. I dag eksporterer Norge laks til 113 land. I 2024 utgjorde lakseeksporten nesten 1,3 millioner tonn til en verdi av 123 milliarder kroner, skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.
40 år siden Prosjekt Japan I 1985 reiste fiskeriminister Thor Listau og hans delegasjon til Japan for å sondere terrenget for norsk sjømat. Målet var å doble den norske sjømateksporten til Japan, som på den tiden måtte importere stadig mer sjømat på grunn av overfiske i eget farvann. Med til historien hører også at det var manko på japanernes foretrukne sushitopping – tunfisk.
Det skulle ta ti år med strev før norsk laks fikk innpass på det japanske sushi-markedet. Senere, da sushibølgen begynte å skylle over land etter land rundt om i verden, ble den norske laksen med på reisen.
Bjørn Erik Olsen. Foto: Norges sjømatråd
Bjørn Eirik Olsen var en av de som ble ansatt i Prosjekt Japan på 80-tallet. Han var ansvarlig for markedsanalyse og strategi, og var overbevist om at norsk laks passet ypperlig som sushitopping. Det var ikke japanerne.
– Fargen var feil, konsistensen var feil, lukten var feil, utseendet på fisken var feil og til og med laksens hodeform var feil. I tillegg var japanerne livredde for parasitter i fisken, forteller han.
De ansatte i Prosjekt Japan var nær ved å gi opp flere ganger i løpet av årene som gikk. Laksen ble ikke solgt, og i 1991 gikk Fiskeoppdretternes salgslag (FOS) konkurs. Et lakseberg på 30.000 tonn frossen laks ble liggende på lager i Norge, noe som ødela prisene på den løpende produksjonen. Nå var det om å gjøre å få solgt unna overskuddet.
Gjennombruddet Bjørn Eirik Olsen plukker ut én særskilt hendelse han mener var en viktig utløsende faktor for den kommende suksessen: Gjennom relasjonsbygging fikk de et stort japansk selskap til å ta imot noen tonn av den frosne laksen.
– Avtalen var at selskapet skulle få kjøpe 5.000 tonn laks til en rimelig penge. Til gjengjeld skulle kjeden markedsføre den som sushifisk i supermarkedene, sier Olsen.
Og da var det noe som skjedde. Det at store supermarkeder kunne gå god for den norske laksen, fikk folk til å begynne å kjøpe den og bruke den som sushitopping.
I 1995, året etter at han hadde avsluttet sitt engasjement i Prosjekt Japan, var Olsen tilbake i Japan. Mens han slentret gatelangs i Tokyo fikk han øye på en plastikkutstilling med norsk laksesushi i et restaurantvindu. Han husker det frydefulle øyeblikket som om det var i går.
– For det var først da det gikk opp for meg at vi endelig hadde lyktes, forteller Olsen.
Foto: Norges sjømatråd
Den globale sushibølgen På 1990-tallet begynte sushi så smått å spre seg utenfor Japans genser, først til USA og deretter til resten av verden.
– Når japanske kokker dro ut i verden med sine sushi-kunster, var det mye lettere å få tak i fersk norsk laks enn japansk fersk fisk, takket være god distribusjon, forteller Sjømatrådets utsending i Japan, Johan Kvalheim.
På begynnelsen av 2000-tallet var den globale sushibølgen et faktum.
Norsk laks var blitt en selvfølgelig del av sushi-menyene på restauranter i land i øst og vest, nord og sør, også her hjemme. 20 år etter at Norge fikk sin første sushirestaurant ble de første sushi-bitene solgt over disk i butikk. Det ble laget sushi hjemme på kjøkkenet, bestilt sushi på døren og butikkjeden Deli de Luca droppet pølsene til fordel for sushi. Bare i perioden 2010-2013 steg Norges sushi-konsum med 95 prosent.
Rundt 30 prosent av den norske laksen går til rått konsum som sushi og nigiri. Dersom man lager en lang rekke nigiri av ett års produksjon av dette, ville rekken strekke seg sju ganger til månen eller 67 ganger rundt jorden.
Pukkellaks har seilet opp til å være den dominerende laksearten i Nord-Norge i oddetallsår, når den kommer til elvene for å gyte. Foto: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet
Blir det ny fangstrekord i år?
Det meldes nå om pukkellaksfangster i så å si hele Troms. Ifølge Facebook-siden «Pukkellaks i Troms og Finnmark» er det også tatt fisk flere steder på Kvaløya de siste dagene.
Like før helga dro Morten Bergland fra Sørstraumen i Nordreisa 21 pukkellaks på under to timer. Snittvekten var rundt to kilo.
– Det er fin matfisk. Jeg har skåret filet, og røykt en del. Et parti skal brukes til grilling. Pukkelen er ikke så feit som vanlig laks, og holder seg greit i halvt år i fryseren hvis man vakuumerer den, sier Bergland til Nordlys.
I et mobilopptak gjort i Storvika i Reisafjorden anslår Dag Henning Henrikse at det kan ha vært flere hundre laks i flaket han filmet.
Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og gyter derfor bare i annethvert år, nemlig oddetallsår. Dette skyldes at pukkellaksen dør etter gyting.
Forrige invasjon av pukkellaks i Norge var i 2023. Da ble et fanget eller observert over 481.000 fisk ifølge NINA.
Pukkellaks-hunnen er hakket mer anonym enn hannen. Begge er helt svarte inni munnen – et avslørende tegn for arten. (NB: Fisken på bildet er avlivet.) Foto: Per Tommy Fjeldheim /HI
Daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde. Foto: Mats Mørk
Sørsmolt kjører sitt eget løp i smoltproduksjon. – Man må la naturen gå sin gang, selv om det tar lenger tid, mener daglig leder Stein Helge Skjelde.
Mens store deler av oppdrettsnæringen investerer tungt i RAS-anlegg, hurtigvoksende postsmolt og kunstig oppvarming, har det lille smoltanlegget i Kragerø en litt annerledes strategi.
For Sørsmolt handler det ikke om å presse frem vekst i rekordfart, men om å bygge robust fisk gjennom tålmodighet og naturnære forhold.
– Vi har smolten lenge i ferskvann og i kalde temperaturer. Det er i ferskvann immunforsvaret til fisken bygger seg opp, sånn at den skal være robust når den puttes i sjøen. Det tar lenger tid, men fisken vår har vist lavere dødelighet i sjø sammenlignet med annen fisk, sier Skjelde til iLaks.
Smolten fra Kragerø bruker lenger tid på å vokse opp, og blir satt ut med en lavere snittvekt enn det som er vanlig for annen settefisk. Foto: Mats Mørk
– Vokser raskere i sjø Sørsmolt har som filosofi å etterligne villaksens naturlige oppvekst. Det betyr lav tetthet, lave temperaturer og lang tid i ferskvann. Smolten som sendes fra anlegget er ofte 16 til 24 måneder gammel og veier mellom 120 og 150 gram.
– Det er kanskje en litt gammeldags måte å gjøre det på, men jeg mener det er en god måte, sier Skjelde.
I tillegg til bedre fiskehelse og vekst, hevder 53-åringen at metoden hans gir lavere strømforbruk og mer effektiv drift:
– Vi bruker ikke energi på å varme opp eller kjøle ned vannet. Alt vi gjør, gjør vi med naturlig temperaturregulering. Det holder kostnadene nede og gir samtidig et mer naturlig vekstmiljø.
Selv om smolten til Sørsmolt kan være liten ved utsett, vokser den hurtig i sjøen, hevder Skjelde.
– En annen produsent har kanskje postsmolt på 700 gram, og etter ti måneder er den på rundt fem kilo. Vår smolt er 55 gram og når samme vekt på like lang tid. Jo lenger fisken er i ferskvann, dess hurtigere vokser den.
Skjelde står fjellstøtt i valget sitt.
– Det er mange veier til Rom, men jeg har den beste, spøker han.
Kjølebrønd-anlegget var opprinnelig en gammel gård og ørretfarm. Foto: Mats Mørk
Ser tilbake Skjelde har lang fartstid i oppdrettsnæringen. Han mener at man har mye å lære av oppdretterne på 80- og 90-tallet.
– På 80- og 90-tallet eksisterte ikke nullåringer, man satt ut fisk på våren og ventet til neste vår. I enkelte anlegg fikk du ikke alltid solgt all fisken, og da beholdt man fisken i et år til. Oppe i Skogstadvatnet satt de ut to-åringer med snittvekt på 180 gram. Den brukte åtte måneder på å nå seks kilo.
Skjelde hevder også at erfaringene med avlusning viser hvor viktig biologisk kvalitet er:
– Vi har levert smolt til avlusning fire ganger, og da døde rundt 3,5 tonn. En annen produsent leverte nullåringer som var «kokt frem» til 180 gram. Da døde 40 tonn i løpet av fire avlusninger.
Inntaksvannet blir ikke varmet opp eller nedkjølt. I stedet reguleres temperaturen ved å senke eller heve inntakene i vannsøylen. Foto: Mats Mørk
Kritisk til dagens utvikling Skjelde er kritisk til dagens laksenæring, som han mener fokuserer for mye på hurtig vekst, i stedet for robust laks med lav dødelighet. Selv om han er positiv til nye løsninger, mener han at man må legge fokuset på fiskens biologi.
– Alle snakker om ny teknologi, men så glemmer de biologien. Det er helt galt. Jeg er selvsagt for nye teknologiske løsninger, men biologien må komme først.
Han mener også at bransjen trenger strengere reguleringer for å sikre bedre fiskevelferd:
– Hvis myndighetene ønsker en mer bærekraftig næring med bedre fiskevelferd, så må de sette strengere krav. Det er det eneste oppdretterne forstår. Sett en dødelighetsgrense på fem prosent, går man over det så får man nedtrekk. Punktum finale.
Skjelde er en av oppdretterne som er positiv til mange av forslagene i den foreslåtte Havbruksmeldingen.
– Jeg synes at en avgift på dødfisk er en veldig god idé, det samme gjelder lusekvoter. Det tror jeg vil funke.
Det hele begynte med “Tauranga”, som fikk kontrakt med Marine Harvest, nå Mowi, sitt slakteri på Hjelmeland, like utenfor Stavanger. Det var en ombygget brønnbåt, bygget i 2001, som den første med skyveskott.
Nå har Napier helt andre dimensjoner. Lønnsomt er det også.
Fornøyd
– Selskapet hadde i 2024 en omsetning på 204 millioner kroner, med en EBITDA på 105 millioner kroner. Dette tilsvarer en EBITDA-margin på 51 prosent, noe som reflekterer en solid lønnsomhet og effektiv drift gjennom året. Selv om vi stadig er på jakt etter forbedringer, er vi svært fornøyd med tallene, sier Napier-topp Kjetil Tufteland til iLaks.
Her bløgges fisken om bord på “Tauroa”. Foto: Aslak Berge
Napier er et pionérselskap innen bløggebåt-kategorien, og fikk nylig overlevert sitt siste tilskudd til stammen, 70 meter lange “Tauroa”. I tillegg kommer båtene med de karakteristiske navnene “Tauranga”, “Taupo”, “Taumar”, “Tauriko”, “Taupiri” og “Taupiki”.
– Utsiktene for 2025 er svært gode. Selskapet har langsiktige kontrakter som sikrer stabil inntekt, og både omsetning og EBITDA forventes å øke ytterligere i løpet av året. I juni ble den nye båten “Tauroa” levert, og den vil umiddelbart settes inn på en langtidskontrakt for Mowi, noe som bidrar til ytterligere styrking av inntektsgrunnlaget, forteller Tufteland.
Laveste kostnader
Napier er heleid av Napier Holding. Dette er i sin tur eid av 85,6 prosent eid av West Coast Holdco.
Laksekjempen Mowi er Napiers største kunde. Mowis toppsjef, Ivan Vindheim, var klar i talen da har nylig forklarerte hvorfor Mowi satser på bløggebåter:
– Det er rett og slett for da får en til syvende og sist de laveste slaktekostnadene – hvis du hensyntar svinn på slakteriet, sa Vindheim.
“Tauroa” på tur gjennom Karmsund på vei til Bømlo. Foto. Morten Vika