Even Tronstad Sagebakken (Ap), statssekretær for fiskeri- og havministeren. Her på HavExpo-konferansen i vår. Foto: Tina Totland Jenssen
Rensekrav har gjort oppdrettere usikre på om det faktisk blir en miljønøytral ordning.
I forslaget om ny miljøteknologiordning, som for tiden er på høring, er et av de foreslåtte tiltakene rensekrav. Dette har fått aktører i næringen til å spørre seg om ordningen faktisk blir teknologinøytral, slik som forventningene er.
Statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) understreker at det ikke er bestemt at det vil komme rensekrav.
– Det har ikke blitt innført noen rensekrav, men det er ett av flere mulige krav som er på høring for at ordningen skal ha minst mulig ekstra miljøpåvirkning, skriver han i en e-post til iLaks.
På spørsmålet om rensekrav kan medføre at enkelte typer teknologier blir utelukket, er han opptatt av å fremheve at man unngår ekstra miljøpåvirkning.
– Det er viktig at forslaget gir minst mulig ekstra miljøpåvirkning, sier statssekretæren og legger til:
– I tillegg kan slam fra oppdrettsanlegg være en nyttig ressurs.
Forslaget som er på høring har høringsfrist 20. mars. Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere endelig innretning av forslaget etter høringsfristen er utløpt.
– Vi håper at de som har gode innspill til høringen tar seg tid til å sende inn høringssvar. Det vil gjøre det lettere å få oversikt over den typen konsekvenser som du tar opp, avslutter Sagebakken.
Berggylt. Illustrasjonsfoto: Erling Lorentzen / HI
Redusert etterspørsel etter rensefisk gjør at Mowi avslutter produksjonen av yngel til berggylt ved anlegget på Stord. Driften vil avvikles i løpet av første halvdel av 2025.
Mowi har drevet rensefiskanlegg på Stord siden 2017, men besluttet i høst å avslutte produksjonen på Eldøyane.
Kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland bekrefter at leieavtalen er sagt opp, og at 18 ansatte berøres av nedleggelsen, skriver Stord24.
– Vi har god dialog med de ansatte og tillitsvalgte og vil forsøke å finne alternative jobber for alle i Mowi, sier Hjetland til lokalavisen.
Bakgrunnen for nedleggelsen er en generell nedgang i bruken av rensefisk til lusekontroll i oppdrettsnæringen. Mowi opplyser at produksjonen på Stord var dimensjonert for en langt høyere etterspørsel enn det som nå er nødvendig.
Fra denne laben jobber de med å bekjempe lakselusa. Blant annet forsker Virginie Comorge på lakselusens frontalfilament for å finne ut hva det består av, hvordan det utvikles og hvordan proteinene der påvirker laksens immunrespons. Foto: Tina Totland Jenssen
Lusa herjer i sjøen – uvitende om forskerteamet som jobber med å bekjempe den fra et høyteknologisenter i Bergen.
Inne på laben skrus lyset på. Svømmende luselarver og voksnere versjoner av dem kommer til syne. Her bor lusa i tomme Philadelphia- og iskrembokser.
– De har brukt millioner av år på å tilpasse seg et liv med laksen, bygge et passende immunsystem. De er svært flinke på det de er flinke på, sier Frank Nilsen, professor ved institutt for biovitenskap på Universitetet i Bergen (UiB), om de små skapningene.
Lusas liv på laben tilbringes i en oppbrukt kremost-boks. Foto: Tina Totland Jenssen
Rosende ord til tross: På Lakselussenteret handler det meste om å knekke lusa med kunnskap.
Som et anker På senteret jobber rundt 15 forskere for å finne lusas svake punkt. De dyrker og holder liv i lakselusstammer, og bidrar til å finne ut av ting som: Hvor lav salinitet tåler lusa? Er det ferskvann eller håndtering av fisken som i hovedsak fører til at lus faller av under behandling? Kan ulike tilsetningsstoffer i fôret (funksjonelt fôr) ha effekt på lusas suksess i merdene?
Postdoktor Virginie Comorge har på sin side rettet mikroskopet mot en utstikker fra lusas hode, kalt filamentet. Strukturen hjelper lusa med å feste seg i skinnet til laksen. Når den først har festet seg ved hjelp av filamentet, sitter den så og si bom fast.
– Det er nesten som et lite anker som lusa bruker for å feste seg med, forklarer Nilsen.
Frank Nilsen er professor og leder for Lakselussenteret ved UiB. Virginie Comorge er postdoktor gjennom SEAS – et utvekslingsprogram finansiert av UiB og Marie Curie/EU Horizon 2020. Foto: Tina Totland Jenssen
Finner forskerne ut hvordan man hemmer utviklingen av eller funksjonen til filamentet, kan det være til hjelp i kampen mot lakselus.
Skrudde av gener – Ideen er å forstå hvordan filamentet dannes, hvilke gener som er involvert og hvilke proteiner det består av, sier Comorge. Filament-forskningen er en del av det FHF-finansierte prosjektet “SaliFilaVax”, der målet er å utvikle en DNA-vaksine mot lakselus. Comorge forklarer at de har gjort RNA-sekvensering for å finne ut hvilke gener som er uttrykt i filamentet, og valgt ut tre gener å se videre på. Sannsynligvis er genene de valgte ut, i hvert fall noen av dem, knyttet til funksjonen til platen foran på filamentet – som er viktig for at lusa skal kunne hekte seg på fisken.
– Etter å ha skrudd av genene så vi at det fremdeles var et filament der, men platen foran ble ødelagt og endret, sier hun.
En lakselus setter seg fast på lakseskjell ved hjelp av filamentet, som står ut av hodet på lusa. Fremst på filamentet er en plate som er viktig for festeevnen, og som forskerne ser at kan endres eller ødelegges ved å skru av enkelte gener. Foto: Lakselussenteret
– På sikt kan man finne ut hvilke av genene som har mest å si. Da øker forståelsen veldig, og man har bedre forutsetninger for å teste om platen kan blokkeres på et vis. Å finne ut hvordan man kan påvirke denne platen blir viktig, forklarer Nilsen.
– Et gigantisk velferdsproblem Håpet er at kunnskapen fra Comorges filament-forskning og resten av FHF-prosjektet kan brukes til å utvikle en vaksine mot lakselus. Senterleder Nilsen slår også et slag for medikamenter i lusekontrollen.
– Før var det mye medisiner, nå bruker man mye mer ikke-medikamentelle metoder. Konsekvensen av den endringen er ganske stor; vi har fått et gigantisk velferdsproblem. Jeg tenker at næringen trenger nye, gode medikamentelle metoder mot lus. Selvfølgelig vaksiner om mulig, men det vet man ikke hvor lang tid det kreves for å utvikle, sier Nilsen.
– Medikamenter vil være effektive så lenge de virker. Man vil få resistens, men det betyr ikke at vi trenger å legge hele medikamentbiten på hylla. Man får resistens med alle legemidler, men man slutter ikke med kreftbehandling bare fordi man vet at man får resistens, sier UiB-professor og senterleder Frank Nilsen. Foto: Tina Totland Jenssen
– Jeg mener at det må på plass. Det vil garantert forbedre velferden om vi har metoder som kan drepe lusa og ikke bare fjerne den. Vi må også bruke ikke-medikamentelle metoder for å få ned presset, men det er ikke bra for fiskevelferden i lengden å behandle fisken så mange ganger som vi gjør, fortsetter han.
Nilsen understreker at det viktigste i Lakselussenterets prosjekter er å forstå biologien bak, slik at de kan finne ut hva som virker mot lusa – om det så er en maskin eller et medikament.
– Basiskunnskapen fra forskningen vil man ha glede av i mange settinger, ikke kun i konteksten det forskes på. Virker det ikke på A, kan det virke på B. Det er viktig at man ikke bare tenker anvendt forskning, men at man bygger opp kunnskapsbasen. Kjenn din fiende godt. Da har man sjans til å vinne krigen, slår Nilsen fast.
– Det som Virginie forsker på nå burde noen ha gjort for lenge siden, egentlig. Men det er veldig interessante resultater, sier Frank Nilsen om kollegaens filament-forskning. Comorge utdannet seg innen molekylærbiologi i Frankrike, før hun kom til Norge for å studere lakselus. Foto: Tina Totland Jenssen
Lusa mot strømmen? Tidligere hadde Lakselussenteret flere industrielle og akademiske partnere. I dag er UiB eneste faste partner, og senteret er ikke direkte involvert i prosjekter der næringslivsaktører tester ut ny teknologi mot lusa. Det hender likevel at de bidrar med innsikt til slike prosjekter, forteller Nilsen.
– I næringen testes det for tiden en rekke nye teknologier mot lakselus. Blant annet strøm og lokkefeller med lys. Ser forskerne noe i lusas fysiologi som gjør det mer eller mindre sannsynlig at slike teknologier kan være effektive?
– For at man skal få lus til å gå i en felle, må man nærmest få den til å gå mot strømmen, sier Frank Nilsen. På lakselussenteret bor det også fisk. Disse er infisert av lakselus ved halefinnene. Foto: Tina Totland Jenssen
– Man kan helt sikkert drepe lus med strøm. Spørsmålet er hvor effektivt man får gjort dette ute i sjøen. Jeg er litt skeptisk til det. Ideen med strømgjerde er å kverke lusa idet den passerer gjerdet. Larvene er svært små, 0,7 millimeter, så det spørs hvor tette masker man må ha for at dette skal ha en praktisk betydning, sier Nilsen.
Rogalandsfirmaene Harbor og Blue Lice satser på henholdsvis strømteknologi mot lus og perlesnormaneter, og en lusefelle som baserer seg på at lusa tiltrekkes av lys og deretter fanges opp av et innsug. Begge selskapene har rapportert om gode resultater. Nilsen er imidlertid skeptisk til ideen om å tiltrekke seg lus.
– For det første må man lage noe som er mer tiltrekkende enn hundretusener av laks som svømmer rundt i et anlegg. For det andre er ikke luselarvene interessert i å bruke mer energi enn høyst nødvendig, og svømmer ikke aktivt motstrøms for å nå et mål. De svømmer strategisk oppover og nedover i vannsøylen. Når fisken svømmer forbi sender den ut trykkbølger som tiltrekker lusa. Om den er svært nær, det kan være snakk om få centimeter, vil lusa respondere med en rask svømmebevegelse for å kunne komme helt innpå og smake på fisken. En viktig del av luselarvens biologi er evnen til å vente til en passende vert er nær nok til at de greier å infisere dem, forklarer Nilsen.
– Så for at man skal få lus til å gå i en felle, må man nærmest få den til å gå mot strømmen.
Lerøy Midt sitt kontor på Hitra. Foto: Steve Hernes.
Investeringene ventes å gi økt avkastning.
Lerøy Seafood Group ventes å rapportere et driftsresultat før biomassejusteringer på 715 millioner kroner i fjerde kvartal 2024, mot 765 millioner kroner i samme periode året før. Det viser gjennomsnittet av ti estimater innhentet av Infront for TDN Direkt.
Ni av analytikerne har kjøpsanbefaling på aksjen, mens en anbefaler hold. Gjennomsnittlig kursmål er 62,20 kroner, varierende mellom 57 og 70 kroner.
Lerøy legger frem kvartalsrapporten fredag 28. februar.
På årsbasis venter analytikerne et driftsresultat før verdijusteringer av biomasse på 2.876 millioner kroner for 2024. For inneværende år ventes dette å øke kraftig – til 4.678 millioner kroner.
Analytikerne venter et utbytte på 2,34 kroner for regnskapsåret 2024. Dette ventes å øke til 2,64 kroner for 2025.
Oda Djupvik er analytiker hos Pareto Securities. Foto: Linked In
– En operasjonell EBIT på tre millioner kroner er godt under forventningene, sier Pareto Securities-analytiker Oda Djupvik til iLaks.
Biologiske forbedringer fortsetter i vest Det svake driftsresultatet skyldes hovedsakelig høye kostnader i region Midt etter høyt lusetrykk, i tillegg til høyere kostnader enn forventet innen Sale & Processing.
– Men selv om resultatet var skuffende, ser vi lyspunkter. Forbedringene i region Vest begynner å vise igjen og regionen leverte bedre marginer enn vårt estimat i fjerde kvartal. De gjentok dessuten volumveiledningen på 29.000-31.000 tonn i 2025, bemerker analytikeren.
Djupvik forventer at kostnadsnivået til oppdrettsselskapet på kort sikt vil fortsette på det nivået som ble rapportert i fjerde kvartal.
– Kostnadene forventes å holde seg på nivå med Q4 inn i Q1. I tillegg forventer vi å ta en mer forsiktig holdning til kostnader generelt. I sum vil dette senke vårt estimat for i år med syv til ti prosent, opplyser hun.
Oppstartskostnader – igjen Djupvik får følge av Carnegie-analytiker Henrik Longva Knutsen.
Henrik Longva Knutsen. Foto: Carnegie
– Missen mot konsensus i kvartalet skyldes primært et svakt salgs- og prosesserings-segment, som nok en gang har vært preget av start-up kostnader, skriver han i en SMS.
Men analytikeren er fornøyd med det han ser for region Vest.
– Region Midt er svak som følge av mye lusebehandling gjennom høsten, men Måsøval viser at de har klart å få ned kostnadene i region Vest. Det er positivt. Utover det holder selskapet kortene tett til brystet, oppsummerer Knutsen.
Måsøval offentliggjør tirsdag morgen sine foreløpige resultater for fjerde kvartal 2024. Konsernet rapporterer et slaktevolum på 5.802 tonn, inkludert 1.076 tonn høstet på kommersielle samlokaliseringsavtaler. Det gir et helårs slaktevolum i 2024 på 25.058 tonn for konsernet inkludert høsting på kommersiell samlokalisering.
Kvartalet endte med en operasjonell EBIT på tre millioner kroner, eller 0,7 kroner per kilo, i kvartalet. Region midt rapporterer negative marginer på -3,3 kroner. Et strålende resultat i første halvår og et ekstraordinært høyt lakselustrykk andre halvår. Region vest mer enn doblet marginene – fra 8,2 kroner per kilo samme kvartal i 2023 til 17,6 kroner per kilo Q4 2024.
Reflekterer
– Region midt er under det som bør forventes av denne regionen, mens Q4 var nok en milepæl i forbedring for region vest, kommenterer konsernsjef Helge Kvalvik.
Salg og foredling rapporterte et negativt resultat på 13,7 millioner kroner.
– Det negative resultatet reflekterer integrasjonskostnadene ved å etablere en heleid og kontrollert salgsavdeling og og økte kostnader ved vårt nye slakteri, TL52, sier Kvalvik.
Måsøvals lakseslakteri på Ulvan på Hitra. FOTO: Mowi
Vekst
Resultat før skatt endte på -11,7 millioner kroner i kvartalet.
– På årsbasis avslutter Q4 2024 med en operasjonell EBIT per kilo gjennom verdikjeden på 16,3 kroner mot 19,2 kroner i 2023. 2024 var nok et viktig år i vår vekst som selskap. Siden 2017 har vi klart å øke slaktevolumet hvert eneste år. Dessuten var 2024 viktig for å optimalisere verdien vår kjede og å legge til slaktekapasitet og heleid salgsavdeling. Ser vi inn i 2025, forventer konsernet å øke volumene ytterligere med en guiding på 29.000-31.000 tonn.
Styret i Måsøval har foreløpig ikke lovet noe utbytte for regnskapsåret 2024 til aksjonærene.
Nordlaks har vært tidlig ute med skjermingsteknologi, som eksempelvis luseskjørt og bruk av utviklingskonsesjoner, for å holde lakselusen ute. Selskapet har merket seg at regjeringen i dyrevelferdsmeldingen fremhever at det viktigste forebyggende tiltaket mot lusesmitte vil være å skille laksen fra lakselusen.
– Det er vi til en viss grad enige i, men det må skje på en måte som ikke tar bort våre naturgitte fortrinn ved å tvinge hele næringen over i lukkede anlegg, sier markeds- og kommunikasjonsleder Heidi Torkildson Ryste til iLaks.
Unngå avlusing av sårbar fisk Nordlaks opplever at den teknologiske utviklingen beveger seg hurtig, samtidig som det er et mangfold av metoder for å kontrollere lakselus på en velferdsmessig forsvarlig måte.
– Det er etter vår mening lite fornuftig å låse seg for sterkt til én teknologi alene, og det er viktig å huske på at fullt lukkede anlegg i sjø introduserer ny risiko for fisk og folk, sier hun.
Etter hennes og Nordlaks sin oppfatning er det viktigste dyrevelferdstiltaket å unngå avlusing av sårbar fisk.
– Det viktigste, slik vi ser det for å bedre fiskevelferd, er at fisk som er sårbar ikke avluses, påpeker markeds- og kommunikasjonssjefen.
Rullerende MTB
Som en konsekvens av dette er påpeker hun at det er behov for klare kriterier for når man ikke skal avluse.
– Det må settes tydelige avbruddskriterier for når fisk ikke bør avluses mer, sier Torkildson Ryste.
– Vi mener også at det mest effektive og enkleste tiltaket, som også forsvarer kost/nytte, er å innføre et system med rullerende MTB (maksimal tillatt biomasse), legger hun til.
RISIKOFYLT ARBEID: Dykking i havbruk er risikofylt og krever forsvarlig bemanning. FOTO: Mateusz Nurzynski
– Dykking i lukkede merder bør unngås der det er mulig, og der det ikke kan unngås, må man sørge for tilstrekkelig bemanning i tilfelle nødsituasjoner, sier seksjonsleder Rosmari Johnsen i Arbeidstilsynet.
Dykking er blant de mest risikofylte bransjene å jobbe i, og dykking i lukkede merder er spesielt farlig.
Høsten 2024 mistet en ung mann livet under arbeidsdykking i en lukket merde.
Mange velger minstekravet til bemanning I regelverket er det detaljerte krav om bemanning ved dykkeoperasjoner. Hovedkravet er at bemanningen må stå i forhold til de oppgaver som skal utføres og de farer som dykkeren kan utsettes for. Det betyr at bemanningen skal kunne håndtere nødsituasjoner som kan oppstå.
– Vi i Arbeidstilsynet erfarer at svært mange velger det absolutte minstekravet, uten å vurdere hva som reelt er forsvarlig bemanning. Det er kun i helt enkle dykkeroperasjoner at minimumsbemanning på fire personer er tilstrekkelig, sier Rosmari Johnsen i en pressemelding.
Må bemanne for å kunne håndtere en nødsituasjon – Tiden mellom bevissthetstap og død trenger ikke å være lenger enn 2,5 minutter. Tidstap påvirker direkte sannsynligheten for overlevelse ved en dykkerulykke.
Manglende beredskap går igjen som en sentral årsak for ulykker i dykking.
– Det kan være at beredskapsdykker ikke er klar for øyeblikkelig assistanse, men det kan også være mangler ved kommunikasjonsutstyr, manglende reservepustegass eller utstyr som ikke fungerer, forklarer Johnsen.
Tilstrekkelig bemanning ved dykkeoperasjoner er etter Arbeidstilsynets vurdering av kritisk betydning for at et dykkerteam i en nødsituasjon skal være i stand til å redde en dykker som er i nød.
– Det vil derfor være misvisende å beregne bemanningen ut ifra den planlagte arbeidsoperasjonen alene, og utelate vurderingen av tilstrekkelig bemanning ved en nødsituasjon, understreker seksjonslederen.
Mangelfull kartlegging, risikovurdering og beredskap – I vår gjennomgang av dykkerulykker, ser vi at hendelser har oppstått som følge av manglende kartlegging, og manglende eller utilstrekkelig vurdering av risiko i forkant av de arbeidsoperasjonene som skal utføres. Vi ser at det ikke er gjort nødvendige vurderinger av omkringliggende forhold som kan påvirke arbeidsoperasjonen som skal utføres, og at dykkelaget som er involvert ikke har vært godt nok bemannet, eller har hatt nødvendige kvalifikasjoner, til å utføre oppdraget.
– Arbeidstilsynet oppfordrer både dykkevirksomheter og oppdragsgivere å ta på alvor sitt ansvar for å bedre sikkerheten ved arbeidsdykking gjennom å samarbeide om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier seksjonsleder Rosmari Johnsen.
På fem år har verftet dermed femdoblet omsetningen.
– Bømlo Skipsservice har hatt et fantastisk år i 2024. I forhold til omsetningsrekorden i 2023, som var på cirka 139 millioner kroner, vil vi i 2024 ha en omsetning på over 260 millioner kroner. En vekst på over 120 millioner kroner, eller 86 prosent, på et år, sier verftsdirektør Sveinung Vestbø til iLaks.
Ikke-reviderte tall viser en omsetning på 263 millioner kroner, EBITDA på 14 millioner kroner og et resultat før skatt på 3,7 millioner kroner.
– Kombinasjon av store investeringer til et moderne og effektiv verft og svært dyktige ansatte har resultert i at Bømlo Skipsservice har blitt et anerkjent verft. Noe som igjen viser seg i den store kundemassen vi har opparbeidet oss. Og nye kunder kommer stadig til, sier han.
– Arbeidskulturen vi har i Bømlo Skipsservice med å levere kvalitet og effektivitet til alle våre kunder er alltid i fokus hos våre ansatte. Vi er et serviceverft, og da må en også være tilgjengelig for våre kunder når de de har behov.
Onsdag denne uken blir hans siste arbeidsdag på Bømlo Skipsservice.
– Jeg begynner som administrerende direktør hos Tersan Havyard 1. mars, sier han, men legger raskt til: – Bedriftskulturen i Bømlo Skipsservice er sterk, og fremtiden til verftet er positiv. Veksten de siste årene har ikke vært personavhengig, men av det sterke felleskapet i bedriften.
