Sørsmolt kjører sitt eget løp i smoltproduksjon. – Man må la naturen gå sin gang, selv om det tar lenger tid, mener daglig leder Stein Helge Skjelde.

Mens store deler av oppdrettsnæringen investerer tungt i RAS-anlegg, hurtigvoksende postsmolt og kunstig oppvarming, har det lille smoltanlegget i Kragerø en litt annerledes strategi.

For Sørsmolt handler det ikke om å presse frem vekst i rekordfart, men om å bygge robust fisk gjennom tålmodighet og naturnære forhold.

– Vi har smolten lenge i ferskvann og i kalde temperaturer. Det er i ferskvann immunforsvaret til fisken bygger seg opp, sånn at den skal være robust når den puttes i sjøen. Det tar lenger tid, men fisken vår har vist lavere dødelighet i sjø sammenlignet med annen fisk, sier Skjelde til iLaks.

Les også: Sørsmolt satser stort på saktevoksende smolt

– Vokser raskere i sjø
Sørsmolt har som filosofi å etterligne villaksens naturlige oppvekst. Det betyr lav tetthet, lave temperaturer og lang tid i ferskvann. Smolten som sendes fra anlegget er ofte 16 til 24 måneder gammel og veier mellom 120 og 150 gram.

– Det er kanskje en litt gammeldags måte å gjøre det på, men jeg mener det er en god måte, sier Skjelde.

I tillegg til bedre fiskehelse og vekst, hevder 53-åringen at metoden hans gir lavere strømforbruk og mer effektiv drift:

– Vi bruker ikke energi på å varme opp eller kjøle ned vannet. Alt vi gjør, gjør vi med naturlig temperaturregulering. Det holder kostnadene nede og gir samtidig et mer naturlig vekstmiljø.

Selv om smolten til Sørsmolt kan være liten ved utsett, vokser den hurtig i sjøen, hevder Skjelde.

– En annen produsent har kanskje postsmolt på 700 gram, og etter ti måneder er den på rundt fem kilo. Vår smolt er 55 gram og når samme vekt på like lang tid. Jo lenger fisken er i ferskvann, dess hurtigere vokser den.

Skjelde står fjellstøtt i valget sitt.

– Det er mange veier til Rom, men jeg har den beste, spøker han.

Ser tilbake
Skjelde har lang fartstid i oppdrettsnæringen. Han mener at man har mye å lære av oppdretterne på 80- og 90-tallet.

– På 80- og 90-tallet eksisterte ikke nullåringer, man satt ut fisk på våren og ventet til neste vår. I enkelte anlegg fikk du ikke alltid solgt all fisken, og da beholdt man fisken i et år til. Oppe i Skogstadvatnet satt de ut to-åringer med snittvekt på 180 gram. Den brukte åtte måneder på å nå seks kilo.

Skjelde hevder også at erfaringene med avlusning viser hvor viktig biologisk kvalitet er:

– Vi har levert smolt til avlusning fire ganger, og da døde rundt 3,5 tonn. En annen produsent leverte nullåringer som var «kokt frem» til 180 gram. Da døde 40 tonn i løpet av fire avlusninger.

Les også: – Bærekraftige initiativer er en stor drivfaktor for oss

Kritisk til dagens utvikling
Skjelde er kritisk til dagens laksenæring, som han mener fokuserer for mye på hurtig vekst, i stedet for robust laks med lav dødelighet. Selv om han er positiv til nye løsninger, mener han at man må legge fokuset på fiskens biologi.

– Alle snakker om ny teknologi, men så glemmer de biologien. Det er helt galt. Jeg er selvsagt for nye teknologiske løsninger, men biologien må komme først.

Han mener også at bransjen trenger strengere reguleringer for å sikre bedre fiskevelferd:

– Hvis myndighetene ønsker en mer bærekraftig næring med bedre fiskevelferd, så må de sette strengere krav. Det er det eneste oppdretterne forstår. Sett en dødelighetsgrense på fem prosent, går man over det så får man nedtrekk. Punktum finale.

Skjelde er en av oppdretterne som er positiv til mange av forslagene i den foreslåtte Havbruksmeldingen.

– Jeg synes at en avgift på dødfisk er en veldig god idé, det samme gjelder lusekvoter. Det tror jeg vil funke.

Bømlo-rederiet håver inn på bløggebåter.

Det hele begynte med “Tauranga”, som fikk kontrakt med Marine Harvest, nå Mowi, sitt slakteri på Hjelmeland, like utenfor Stavanger. Det var en ombygget brønnbåt, bygget i 2001, som den første med skyveskott.

Nå har Napier helt andre dimensjoner. Lønnsomt er det også.

Fornøyd
– Selskapet hadde i 2024 en omsetning på 204 millioner kroner, med en EBITDA på 105 millioner kroner. Dette tilsvarer en EBITDA-margin på 51 prosent, noe som reflekterer en solid lønnsomhet og effektiv drift gjennom året. Selv om vi stadig er på jakt etter forbedringer, er vi svært fornøyd med tallene, sier Napier-topp Kjetil Tufteland til iLaks.

Les også: Verdens største bløggebåt på visitt i Bergen: – Laster 200 tonn i timen

Napier er et pionérselskap innen bløggebåt-kategorien, og fikk nylig overlevert sitt siste tilskudd til stammen, 70 meter lange “Tauroa”. I tillegg kommer båtene med de karakteristiske navnene “Tauranga”, “Taupo”, “Taumar”, “Tauriko”, “Taupiri” og “Taupiki”.

– Utsiktene for 2025 er svært gode. Selskapet har langsiktige kontrakter som sikrer stabil inntekt, og både omsetning og EBITDA forventes å øke ytterligere i løpet av året. I juni ble den nye båten “Tauroa” levert, og den vil umiddelbart settes inn på en langtidskontrakt for Mowi, noe som bidrar til ytterligere styrking av inntektsgrunnlaget, forteller Tufteland.

Laveste kostnader
Napier er heleid av Napier Holding. Dette er i sin tur eid av 85,6 prosent eid av West Coast Holdco.

Laksekjempen Mowi er Napiers største kunde. Mowis toppsjef, Ivan Vindheim, var klar i talen da har nylig forklarerte hvorfor Mowi satser på bløggebåter:

– Det er rett og slett for da får en til syvende og sist de laveste slaktekostnadene – hvis du hensyntar svinn på slakteriet, sa Vindheim.

Denne smolten fra Kragerø får bruke lang tid på å vokse i ferskvann, men daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde, mener ventetiden er verdt det.

– Dette fører til en robust laks som har vist svært god tilvekst i hav, har god helse og lav dødelighet, sier han.

På en gammel gård og ørretfarm på Kjølebrønd i Kragerø kommune produserer Skjelde og tre andre ansatte rundt to millioner smolt årlig, basert på gamle prinsipper.

Les også: – Bærekraftige initiativer er en stor drivfaktor for oss

– Bedre tilvekst i sjø
Mens brorparten av settefiskprodusenter satser på rask vekst og hurtig utsett i sjø, går Sørsmolt motstrøms når det kommer til smoltproduksjon. Sakte, men sikkert, er nøkkelordene her, forklarer Skjelde.

Ved å holde lave temperaturer og lav tetthet i karene skal Sørsmolt etterligne laksens naturlige oppvekstforhold. Dette fører til at smolten vokser sakte, og når en lavere snittvekt når den er leveringsklar.

– Når vi leverer smolten vil den ligge på rundt 120 til 150 gram, når den er mellom 16 til 24 måneder gammel. Hadde den blitt produsert i et RAS-anlegg, ville den vært fire ganger så stor.

Til gjengjeld vokser den såkalte “gammelsmolten” hurtigere, og har et bedre immunsystem enn annen settefisk, hevder Skjelde:

– Det folk ikke forstår er at i løpet av ti måneder i sjø tar fisken min igjen den større smolten. Den har mye bedre tilvekst, og har opparbeidet seg et bedre immunsystem etter all tiden i ferskvann.

– Alt er naturlig
Gjennomstrømmingsanlegget ligger strategisk plassert i Kjølebrønd-vassdraget, og henter vannet sitt fra innsjøen Mørlandstjenna like ved.

– Inntaksrørene ligger langt ute på innsjøen der. Vi kan senke inntakene til den dybden vi ønsker, og dermed variere temperaturen på vannet vi tar inn i anlegget. Vi varmer ikke opp, eller kjøler ned vannet. Alt her er naturlig.

– Dette holder produksjonskostnadene nede, og fører til et mye lavere strømforbruk. Det handler om bærekraft, forklarer Skjelde.

Hele anlegget er konstruert på en slik måte at en person kan drive mesteparten av produksjonen på egenhånd, hvis det skulle være nødvendig, forteller han.

Les også: Sørsmolt økte fortjenesten med nesten fire millioner kroner

– Pirkearbeid
Klekkeriet består av ti klekkeskap med 16 skuffer. Her blir det foretatt klekking tre ganger i året. Klekkeskapene er tomme når iLaks besøker anlegget, men om en måned vil anlegget motta 1,5 millioner rogn fra Tveitvågen Bergen, som vil klekke i løpet av to måneder.

– Når eggene klekker, detter yngelen ned i bunnen av skuffene, og ligger på disse knappene. Det er fordi den ikke er svømmedyktig ennå. Så må du selvsagt inspisere dem og plukke ut død yngel med pinsett. Det er et skikkelig pirkearbeid, smiler Skjelde.

Startfôringsavdelingen består av 14 kar på 18 kubikk og 20 kar på fire kubikk. I tillegg har Sørsmolt bygget en ny avdeling som rommer 14 nye kar, men disse er ennå ikke tatt i bruk.

Smolten vokser til en størrelse på to til fire gram, før de flyttes videre til en avdeling med større kar. Ved en snittvekt på cirka 15 gram blir smolten deretter flyttet til vekstavdelingen ved hjelp av rør lagt under bakken.

Opptil to år gammel
I veksthallen yrer det av liv. Rundt 600.000 smolt svømmer rundt i låven til den gamle Kjølebrøndgården, fordelt på fire kar.

Smolten forblir i vekstavdelingen i et par måneder frem til den når en vekt på 30 til 50 gram. Deretter sorteres smolten etter størrelse og blir pumpet ned til den siste delen av anlegget.

Nede ved sjøen ligger fem store kar på 600 kubikk. Etter rundt et og et halvt til to år har smolten vokst til en størrelse på opptil 150 gram, og er endelig klar for å settes ut i sjø.

Smolten blir så pumpet gjennom et rør ut i den nærliggende Kjølebrøndskilen, der en brønnbåt kan hente den og frakte den videre til et settefiskanlegg.

Nå er dette knyttet spenning til nyanskaffelsen “Victoria Lady” sine bidrag fremover.

Rederiet på Smøla, som har spesialisert seg på avlusingsoperasjoner, halverte omsetningen sin i fjor, sammenlignet med året før. De omsatte for 44,1 millioner kroner. Driftsresultatet endte på minus 11 millioner kroner. Det er 21,2 millioner kroner svakere enn i 2023.

Storinvestering
“Selskapet har brukt betydelige ressurser på kompetansebygging og å posisjoner seg for videre vekst”, skriver styret i sin årsberetning.

Det fremgår av regnskapet at virksomheten investerte 160 millioner i fjor. Mesteparten av dette gikk til brønnbåten «Viktoria Lady», som Eines kjøpte fra det britiske rederiet Ocean Farm Services. Brønnbåten gikk rett inn i en to-årsavtale med Frøy.

I tillegg til “Victoria Lady” drifter Eines fartøyene “Smøla Våg” og “Lautus”, samt avluserflåten “Viking Sea”.

Lokale eiere
Ved årsskiftet hadde selskapet en egenkapital på 48,6 millioner kroner og en totalkapital på 236,5 millioner kroner. Det ga en egenkapitalandel på 20,5 prosent. Året før var den på 31,5 prosent.

Rederiet kontrolleres av Nekton, som eier 77,5 prosent av aksjene. I fjor sysselsatte selskapet 28 årsverk.

iLaks har vært i kontakt med daglig leder Jan Eirik Nordset.

Når man driver med landbasert oppdrett, er det avgjørende å hente energi der man kan. Danske Skagen Salmon ser til grønne løsninger for å få bukt med anleggets enorme energibehov.

Til tross for at det kan ha flere fordeler har landbasert oppdrett en åpenbar Achilleshæl: Det krever energi, mye energi.

Tusenvis av liter med vann må pumpes inn i anlegget for å operere de resirkulerende vannsystemene (RAS). Vannet må kjøles ned på sommerhalvåret, og det må renses både på vei inn, og ut av anlegget.

Skagen Salmon bruker rundt 18 millioner kilowattimer årlig for å produsere 3.600 tonn laks, noe som tilsvarer seks kilowattimer per kilo fisk. Da gjelder det å finne smarte løsninger på energiproblemet for å holde produksjonskostnadene nede.

Les også: Skagen Salmon satser på landbasert: – Vi tror dette er fremtiden

Skal dekke 23 prosent av energien selv
En av hovedaksjonærene bak Skagen Salmon er danske Jens Petri Petersen, som selv har bakgrunn fra vindmølleindustrien. Det preger den grønne satsingen på anlegget, sier Mathilde Kongerslev, salgs- og markedsføringsansvarlig i selskapet.

– Bærekraftige initiativer er konstant under utvikling her på Skagen Salmon, det er en stor drivfaktor for oss, forteller Kongerslev.

Derfor har anlegget en egen vindmølle og solceller montert på taket av smoltavdelingen, noe som til sammen skal produsere rundt 4 millioner kilowattimer årlig når alt er ferdig.

– Foreløpig har vi bare solceller på smoltavdelingen, men når de er installert på resten av anlegget vil de til sammen produsere rundt to millioner kilowattimer strøm årlig.

– Vi har også egen vindmølle, og til sammen produserer det rundt fire millioner kilowattimer, eller 23 prosent av vårt totale energiforbruk, forklarer Kongerslev.

Resten av strømmen kjøpes inn med grønne sertifikater, noe som garanterer at den kommer fra fornybare kilder, opplyser hun.

Skal varme opp 900 husstander
En sentral del av bærekraftssatsningen handler også om å utnytte overskuddsvarmen fra anlegget, forteller Kongerslev.

Om sommeren må havvannet som pumpes inn i karene nedkjøles til rundt 12 grader – noe som genererer store mengder overskuddsvarme.

– Vi har inngått en avtale med Skagen Fjernvarmeforsyning om å levere overskuddsvarmen videre til oppvarming av boliger. Dette tilsvarer det årlige varmebehovet til rundt 900 husstander i Skagen, sier hun.

Per juni 2025 er arbeidet i gang med å legge rør under bakken fra anlegget til det lokale fjernvarmeverket som ligger et par hundre meter unna oppdrettsanlegget.

Biogass fra slam
Et annet tiltak er å utnytte slammet fra fiskeproduksjonen. Slammet sendes direkte over veien til det kommunale renseanlegget, hvor det brukes i produksjon av biogass.

– Slammet fra fisken blir samlet opp og går over til rensningsanlegget på andre siden av veien, der det blir gjort om til biogass. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan prosessen skjer, men vet at energien går tilbake til driften av anlegget der, sier Kongerslev.

Slammet vil produsere rundt 1,9 millioner kilowattimer med strøm årlig, noe som vil være nok til å varme opp 105 danske husstander, opplyser hun.

Les også: Kraftintensiv oppdrettsproduksjon: Så mye strøm brukte Atlantic Sapphire per kilo laks

Sjømathuset tilbakekaller Fiskemannen laks sin loin på 300 gram etter påvisning av listeria.

Det skriver Mattilsynet. Tilbakekallingen gjelder varer med holdbarhet til 18. juni. Det gjelder cirka 1.200 pakker som er produsert 10. og 11. juni.

Sjømathuset meldte selv lørdag at produktet ble tilbakekalt. Det blir solgt hos NorgesGruppens butikker, inkludert Meny, Kiwi, Spar, Joker, Bunnpris og CC mat.

Listeria finnes naturlig i miljøet, og kan i sjeldne tilfeller forekomme i råvarer innen matproduksjonen. Bakteriene kan vokse ved lave temperaturer, og i matvarer med lang holdbarhet kan det vokse et høyt antall bakterier som også overlever frysing.

“For de aller fleste er lave nivåer av bakterien ufarlige, men for enkelte risikogrupper som eldre, personer med nedsatt immunforsvar og gravide, kan bakterien føre til sykdom dersom produktet spises uten varmebehandling”, skriver Mattilsynet.