Det islandske selskapet Hampidjan Group, som eier Mørenot Aquaculture, har kjøpt 75 prosent av Kohinoor Ropes. Dette er en strategisk investering for å styrke deres posisjon som en ledende leverandør av teknologi til det globale akvakulturmarkedet.

Hampidjan Groups oppkjøp av Kohinoor Ropes beskrives i en pressemelding som en milepæl i selskapets historie og markerer en ny æra av vekst og innovasjon. Med denne strategiske investeringen er Hampidjan Group i stand til å tilby enda bedre løsninger og produkter til sine kunder, samtidig som de styrker sin konkurranseevne på globalt nivå.

Hjörtur Erlendsson, administrerende direktør i Hampidjan Group, uttaler at oppkjøpet av majoritetsandelen i Kohinoor Ropes vil styrke selskapets konkurranseevne.

Fortrinn
– Dette vil gi oss et fortrinn i årene som kommer, ettersom vi raskt kan realisere optimaliseringer som gir oss et konkurransefortrinn, sier han.

– Dette er en naturlig ekspansjon for konsernet for å sikre vår posisjon som en ledende leverandør av utstyr og teknologi til akvakulturmarkedet i Norge og internasjonalt, sier Thomas Myrvold, leder av Mørenot Aquaculture.

Videre forklarer han at Mørenot Aquaculture har fått eiere som er villige til å posisjonere seg som en ledende leverandør til akvakultur industrien. Oppkjøpet av Fiizk Protection i 2024 og nå Kohinoor, sikrer Mørenot Aquaculture tilgang til produksjon og teknologi tilrettelagt for dagens behov, samtidig som det åpner muligheter for videre utvikling av ny teknologi som markedet etterspør.

Strategisk samarbeid
Mørenot Aquaculture og Kohinoor Ropes har hatt et strategisk samarbeid over en lengre periode på tau og not, og har de siste årene også utviklet en komplett portefølje av HDPE-baserte nøter.

Denne satsningen viser selskapets forpliktelse til å være en pålitelig partner for sine kunder, samt vilje til å investere i fremtidens teknologi. Med et sterkt fokus på kundeorientering og kontinuerlig utvikling, er Hampidjan og Mørenot Aquaculture godt rustet til å møte stadig skiftende behov i markedet. 

Teknologiavdelingen til Mørenot Aquaculture jobber i dag tett med de øvrige selskapene i Hampidjan-gruppen og andre strategiske partnere med utvikling av nye løsninger som skal bidra til å løse viktige utfordringer i bransjen. Mørenot gjennomfører for tiden pilottester sammen med utvalgte kunder og jobber mot full kommersialisering av flere nye produkter i løpet av 2025 og 2026. 

Fleksible
Mørenot Aquaculture skal være tett på kundene via syv strategisk lokaliserte servicestasjoner og vil nå kunne tilby fleksible løsninger som møter alt fra akutte behov til strategiske innkjøp innenfor notsegmentet, og introduserer tre nivåer av leveranser på not.

– For hasteleveranser til kunder med akutte behov i Norge, er det kort leveringstid gjennom lokal produksjon på Vevang, mens kunder med noe mer fleksible tidsrammer har tilgang til konkurransedyktig produksjon i Europa. For langsiktige innkjøp og strategisk sourcing tilbys kostnadseffektiv produksjon fra India. Denne strategien styrker Mørenots posisjon som en ledende leverandør til akvakultursektoren, med økt kapasitet, avansert teknologi og løsninger tilpasset kundenes behov, sier Thomas Myrvold. 

– Mørenot Aquaculture har vært en av de ledende leverandørene av utstyr og tjenester til oppdrettsnæringen fra tidlig 70-tallet, og selskapet har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av oppdrettsnæringen. Denne posisjonen skal vi fortsatt ivareta fremover, sier Myrvold. 

Ny runde med pengeinnhenting for det landbaserte oppdrettsselskapet.

Andfjord Salmon skal hente inn mellom 600 til 650 millioner kroner i en emisjon, fremgår det av en børsmelding.

Pengene som skal hentes inn er skal benyttes i selskapets fase to i utbyggingen på Kvalnes. I tillegg opplyser selskapet at den nye likviditeten skal gå til optimalisering av fiskelogistikk for forbedret produksjonseffektive, samt til forberedelse til overholdelse av forventede forskriftsendringer og andre bedriftsformål.

Selskapets største aksjonær, Jeronimo Martins Agro-Alimentar, har forhåndtstegnet seg for 225 millioner kroner i emisjonen, mens canadiske High Liner har tegnet seg for aksjer til en verdi av om lag 111 millioner kroner. I tillegg har Jan Heggelund tegnet seg for aksjer til 25 millioner kroner.

Selskapet har engasjert ABG Sundal Collier, Arctic Securities og Sparebanken1 Markets til å bistå i kapitalinnhentingen.

Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten Olderfjord i Hammerfest kommune i Finnmark fylke.

Det er Cermaq Norway Salmon som driver med oppdrett av laks på lokaliteten, melder Mattilsynet. Denne mistanken kommer dagen etter at det var opplyst om ILA-mistanke på nabolokaliteten Storholmen.

Cermaq varslet Mattilsynet 26. februar om funn forenelig med ILA på fisk ved lokalitet 10790 Olderfjord.

Mistanken er basert på positive analyseresultater (PCR) etter prøvetaking av fisk ved lokaliteten.

Mattilsynet planlegger snarlig inspeksjon i anlegget for å ta ut oppfølgende prøver som sendes til Veterinærinstituttet for en eventuell stadfesting av sykdommen ILA.

For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Dersom mistanken blir bekreftet kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten. Ved en bekreftelse av mistanken vil det om kort tid opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og vil medføre restriksjoner blant annet på trafikk i området omkring lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra antall lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 km fra lokaliteter med ILA.

Det er mistanke om bakteriell nyresyke (BKD) ved Tranøya i Ørland kommune i Trøndelag fylke.

Mowi driver med stamfiskproduksjon av laks på lokaliteten, opplyser Mattilsynet.

Mowi varslet Mattilsynet 25. februar om mistanke om BKD.

Bakgrunnen for mistanken er prøver tatt ut ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar 25. februar ga grunnlag for mistanke om BKD på én fisk.

Mattilsynet vil sikre uttak av prøver som sendes til Veterinærinstituttet for eventuell verifisering og stadfesting av diagnosen.

“Anlegg i området må være særlig oppmerksomme på BKD ved alle helsekontroller. Det er viktig å forebygge videre spredning mellom anlegg eller til villfisk gjennom fisk, utstyr og båter”, oppfordrer tilsynet og legger til:

“Utstyr, båter og mannskap skal ikke deles mellom flere akvakulturanlegg. Dersom dette likevel ikke kan unngås skal det være rutiner for rengjøring og desinfeksjon”.

Cato Lyngøy mener at næringen står ved et tidsskille.

Havbruksmeldingen skal etter planen offentliggjøres i vår. Forventningene til at denne skal danne grunnlaget for nye stabile rammevilkår for næringen er høye. Sondre forventer at det kommer på en kraftig og sterk ordning som gjør det lønnsomt å investere i nullutslipp, mens Erik Osland har etterlyst diskusjon om god drift, lønnsomhet og konkurransekraft.

«Egget»-gründer Cato Lyngøy har merket seg utspillene til Eide og Osland. Han mener at meldingen må markere et tidsskille for næringen.

– Havbruksmeldingen må være så tydelig på at det blir et før og etter, uttaler Lyngøy til iLaks.

Les også: Statssekretær om miljøteknologi-rensekrav: – Det er viktig at forslaget gir minst mulig ekstra miljøpåvirkning

Lyngøy og selskapet Ovum er i designfasen for «Egget» i fullskala, men har opplevd at markedet den senere tiden har vært svært krevende for nyvinningen. Han legger til grunn at det er fiskevelferden som må være det bærende for næringen fremover.

– Nå er det laksens tur og insentivene som det varsles om må prioritere laksens velferd, påpeker han.

Cato Lyngøy har lang fartstid i næringen. Etter hans oppfatning har utviklingen i næringen gått feil vei.

– Det er merkevaren Norsk Laks som står på spill, sier han og legger til:

– Derfor hviler det et stort ansvar på politikerne.

«Egget»-grunderen har kjent på kroppen hvordan det er å jobbe med å utvikle nye tekniske løsninger for havbruksnæringen. Nylig måtte Ovums datterselskap Herde kompositt på Ølve, der Lyngøy var styreleder, gå til skifteretten og 60 personer mistet jobben.

Les også: – Da sikrer vi også lønnsom sysselsetting og aktivitet langs kysten