Å sørge for at anleggene ligger på land – ikke i sjø – er bare ett av hindrene.
I forrige uke kom meldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet. Etter to og et halvt års pause åpnes det igjen for søknader om konsesjon for landbaserte oppdrettsanlegg. Nå blir det krav om desinfisering av inntaksvann og et klarere skille mellom anlegg på land og i sjø, opplyste departementet.
Bakgrunnen for pausen var det sistnevnte. Problemstillingen om omsøkte oppdrettsanlegg i vannkanten faktisk var i sjø eller på land ble satt på spissen i den såkalte Losna-saken. Her inndro staten konsesjonen til Losna Seafood med den begrunnelse at anlegget angivelig ikke var fullstendig landbasert. Selskapet saksøkte staten – og vant. Staten måtte levere konsesjonen tilbake, men bevilget seg deretter en lang tenkepause for å tydeliggjøre regelverket på dette punktet. Nå er dette altså oppdatert.
Hvorvidt regelverket faktisk har blitt tydeligere på akkurat dette punktet er imidlertid gjenstand for diskusjon, noe blant annet Haavind-advokat Torbjørn Gjelsvik har belyst i en kronikk.
Aslak Berge. Foto: Olaf Skjærvik1,2 millioner tonn
Bunken av omsøkte prosjekter er høy allerede. En oversikt utarbeidet av iLaks viser at det per idag foreligger søknader om å etablere 57 matfiskanlegg på land i Norge. Disse har en samlet produksjonskapasitet på over 1,2 millioner tonn laks.
Det er et stort volum. Til sammenligning produserte Norge 1,5 millioner tonn laks i sjø i 2024.
Men det er atskillig flere utfordringer for søkerne enn å avklare hvorvidt anleggene ligger på land eller i sjø.
En viktig problemstilling er areal, særlig passende industritomter ved sjøen. Torghatten Aqua er blant dem som har måttet kjempe lenge mot forvaltningens mange krav for å godkjenne arealbruk. Foreløpig er byggeaktiviteten av oppdrettsanlegg i strandsonen begrenset. Men støynivået lokalt og regionalt kan stige raskt i takt med fremlagte byggeplaner.
Energi
En annen og minst like viktig faktor er tilgang på strøm. Både tilgjengelighet og konkurransedyktig innkjøpspris. Landbasert lakseoppdrett er energiintensiv industri. Vannet skal renses, tempereres og pumpes gjennom kilometervis av rør og kar. Fisken skal være sunn og frisk – og ha god kondis og tekstur.
Etter at Norge koblet seg på det europeiske kraftmarkedet kan ikke industrien alltid nyte godt av rabatterte strømpriser – eller ubegrensede volumer. Bue Salmons planer på 50.000 tonns anlegget på Lutelandet er avhengig av strømforsyning fra BKK (lokalt) og Statkraft (nasjonalt). Bue er ikke alene om denne utfordringen. Det gjelder særlig omsøkte anlegg i Nord-Norge, hvor elektrifiseringen av oljeraffineriet på Melkøya legger beslag på store kraftressurser.
Både areal og strøm er avgjørende for produksjonskapasitet. Produksjonskapasitet er i sin tur en sentral betingelse for verdsettelse av anleggene. Og dette er et grunnleggende premiss for finansiering. Enten fremmedkapital eller egenkapital.
I diskusjonen om finansiering er det også slik at prosjektene konkurrerer om finansiering med aktører utenfor landets grenser. Pengene går til de beste prosjektene. Et tosifret antall land har allerede lagt til rette for landbasert oppdrett av laks. Noen av disse, ikke minst Island, kan skilte med rikelig areal og billig energi. Mens Norge nyter et komparativt fortrinn for egnede lokaliteter for sjøbasert oppdrett har vi ikke et konkurransefortrinn med anlegg på norsk jord.
Snittvekt
Og så var det laksemarkedet da.
2025 har gitt en halvering av lakseprisen. Det har skjedd på et halvt år. Nå ligger spotprisen under selvkost for de fleste oppdrettere i sjø – og definitvt under selvkost for oppdrettere på land.
De fleste landbaserte oppdrettere har, frivillig eller ufrivillig, produsert fisk med nokså lav snittvekt. Fokus har vært rask tilvekst og “turnover” på kapitalen. Senest idag har Salmon Evolution lagt frem sine slaktetall for andre kvartal, hvor snittvekten på fisken var beskjedne 2,9 kilo. For småfisk er prisene lavere og kostnadene per kilo høyere. Ifølge estimater fra Fearnley Securities er da også markedsleder Salmon Evolution i rute til å tape penger på EBITDA-nivå i andre kvartal.
Med produksjonskostnader på land mellom 70 og 90 kroner kiloet betinger landbasert lakseoppdrett et prisnivå som vi så i perioden 2022-2024. At lakseprisen vil holde seg i det sjiktet, og helst enda høyere, er ikke åpenbart. Særlig ikke om de mange oppdrettsprosjektene på Island, i Kina, Japan, USA, Spania, Frankrike, Canada, Kasakhstan, Belgia, Polen, Chile, Vietnam, Abu Dhabi, Tyskland, Russland, Danmark og Sveits får luft under vingene.
Atlantic Sapphires Bluehouse ligger i Homestead, Florida. Foto: Google Earth
