Etter måneder med dragkamp har seks stortingspartier inngått et bredt forlik om Havbruksmeldingen. Statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) beskriver det som et vendepunkt:

– Alt ligger til rette for norsk fiskeoppdrett, og gjør vi dette riktig nå så tror jeg vi kan sitte her om 20 år og klappe oss selv på skulderen, sa Sagebakken på Danske Banks sjømatseminar i Oslo tirsdag.

Les også: Her er det politiske forliket om Havbruksmeldingen

– Avhengig av en bærekraftig oppdrettsnæring
Forliket om Havbruksmeldingen mellom Ap, Sp, H, Frp, SV og Venstre setter rammene for en gradvis overgang fra dagens system.

– I Havbruksmeldingen har vi sett på hvordan vi skal klare å legge til rette rammevilkår som vil øke verdiskapningen og veksten i næringen, og klare det på en måte som også når målene vi har satt oss i Dyrevelferdsmeldingen, sa Sagebakken.

– Norge er avhengig av en god og bærekraftig oppdrettsnæring, og av arbeidsplassene og verdiskapningen den skaper langs hele kysten. Det vi nå har prøvd å løse gjennom forliket rundt Havbruksmeldingen er at vi trenger å se på endringer som gjør at vi kan øke veksten og verdiskapningen på en måte som gjør at vi tar bedre vare på miljøet rundt, fortsatte han.

– Rammevilkår må på plass
Høyres fiskeri- og havbrukspolitiske talsperson Olve Grotle mente at næringen må kvitte seg med dagens skatte- og avgiftssystem.

– Vi er nødt til å ha gode stabile rammevilkår i denne næringen, som i resten av norsk næring. Vi trenger et skatte- og avgiftssystem som funker, det har vi ikke i dag. Vi må ha en lavere lakseskatt, vi mener den må i alle fall ned til fem prosent. Vi må kvitte oss med dette prisråd-opplegget og med formueskatten på arbeidende kapital, sa Grotle.

Han advarte mot å bremse investeringstakten i det han beskriver som en usikker overgangsperiode:

– Vi er nødt til å vite mer, spesielt om lakselus. Vi er nødt til å jobbe knallhardt fremover uansett hvilken vei vi velger, og vi er nødt til å få fortgang i det. Det verste som nå kan skje er at det oppstår et vakuum og at det ikke skjer noen investeringer.

– Samme gamle problemene
– Utfordringene i næringen er de samme som de har vært i mange år, men de har blitt større. Miljøpåvirkningen er stor, spesielt knyttet til lakselus, og vi ser en dramatisk situasjon for villaksen, sa Sagebakken.

Han pekte også på at man har sett en positiv utvikling når det kommer til dødeligheten:

– Det var en liten nedgang i dødeligheten, fra 16,7 prosent til 15,4 prosent, ifølge Fiskehelserapporten. Hvis vi ser på PO1 og PO2 så har dødeligheten gått ned med over 30 prosent. Der har vi to aktører, Lerøy og Grieg, som har gjort investeringer i ulik teknologi som er veldig spennende.

– Tenker utelukkende miljø
Grotle uttrykte bekymring for synet til enkelte partier lenger til venstre:

– Mitt perspektiv er at dette er en fantastisk næring. Den bringer inn enorme inntekter for fylker og kommuner, og skaper næringsinntekt og arbeidsplasser langs hele kysten. Jeg føler at SV tenker veldig defensivt når det kommer til næringen, de tenker utelukkende miljø. Og lengre til venstre er ikke partiene begeistret for næringen i det hele tatt.

Arbeidet med ny regulering skal ferdigstilles i 2026. Inntil da videreføres dagens system, men suppleres med en ny miljøteknologiordning.

Les også: – Det verste her hadde vært om vi endte opp med tre forskjellige mindretall

Oppdrettsselskapet fra Ofoten fikk resultathopp etter at det ble en del av Cermaq-konsernet. Mye av det skyldes engangseffekter.

I 2024 overtok Cermaq aksjemajoriteten i Ballangen Sjøfarm. Selskapet ble dermed en del av Cermaq-konsernet. Som en konsekvens av dette har Ballangen Sjøfarm endret regnskapsperiode, slik at årsregnskapet er periodisert fra 31. mars 2024 til 31. mars 2025.

Nå foreligger 2025-regnskapet for selskapet. Det viser en omsetning på 368,7 millioner kroner og et driftsresultat 240 millioner. Det ga en driftsmargin på solide 65,1 prosent. Resultatet før skatt endte på 242,9 millioner kroner. Det er rekord.

Ny driftsavtale
Ballangen Sjøfarm eier oppdrettskonsesjoner på totalt 2.293 tonn, og selskapet har over lengre tid drevet samdrift med Cermaq, der partene driver oppdrett i fellesskap på lokaliteter i Ofotfjorden.

Samdriften har vært organisert i et indre selskap. Som en følge av at Cermaq ble hoveaksjonær i fjor ble det indre selskapet oppløst 31. desember, og fiskebeholdningen i sin helhet solgt til Cermaq.

“En ny driftsavtale med Cermaq Norway Salmon for levering av driftstjenester og utleie utleie av driftsmidler til havbruksvirksomheten i Cermaq, samt at selskapet mottar kompensasjon fra Cermaq Norway Salmon for bruk av selskapet sin MTB (maksimal tillatt biomasse). Denne kompensasjonen er nært tilknyttet til selskapets hovedaktivitet og inngår i posten annen driftsinntekt“, opplyser styret i sin årsberetning.

181,4 millioner kroner, altså nær halvparten av omsetningen, av den samlede driftsinntekten er inntektsført som “annen driftsintekt”.

Penger til lokal stiftelse
Per 31. mars i år hadde selskapet en egenkapital på 405,2 millioner kroner og en totalkapital på 597,4 millioner. Det ga en egenkapitalandel på 67,8 prosent.

Etter at Cermaq overtok aksjemajoriteten eier de 60 prosent av selskapet, mens Ballangen Utvikling, kontrollert av Stiftelsen Ballangen Utvikling, eier de øvrige 40 prosentene.

Selskapets styre har foreslått et utbytte på 40 millioner kroner eierne. Dermed vil det dryppe 16 millioner kroner til Stiftelsen Ballangen Utvikling.

Det er rettet en henvendelse til daglig leder Erik Sommerli for en kommentar til regnskapet.

ILA-rammede oppdrettere tømmer lokaliteter.

Den siste måneden har oppdrettere u Vesterålen blitt rammet av en rekke påvisninger av infeksiøs lakseanemi (ILA). Tre av lokalitetene, nærmere bestemt Skatleia, Stretarneset og Mikkelsøya, er eid og drevet av Egil Kristoffersen & Sønner.

Selskapet har så langt slaktet ut 400.000 fisk fra lokaliteten Skatleia. Fisken i lokalitetene som er rammet har gjennomgående lav snittvekt.

Les også: Ny ILA-påvisning hos Egil Kristoffersen & Sønner

– Den fisken var av en størrelse som det gikk an å slakte. Vi har to enheter igjen som vi skal få slakta ut i løpet av juni. Fisken fra lokaliteten Mikkelsøya blir destruert, sier Eva Kristoffersen, administrerende direktør i Egil Kristoffersen & Sønner, til Bladet Vesterålen.

– Men den aller største sosiale konsekvensen er at alle ansatte i slakteriet er fri for jobb ut resten av året. Nå har vi heldigvis klart å finne muligheter for arbeid til de aller fleste. Det er hos Primex, Alsvåg Lakseslakteri og i Astafjord, sier Kristoffersen videre.

Egil Kristoffersen & Sønner har sitt slakteri på Jennskaret i Bø kommune.

Vil selge videre til Langøylaks.

I dagene etter at Langhøylaks Holding 2 la inn bud på 1,77 kroner per aksje i BioFish Holding har flere storaksjonærer støvsugd markedet for aksjer, warrants og tegningsretter.

Odfjell Partners Holding og Odfjell Land ervervet 6. juni henholdsvis totalt 1.900.000 og 3.002.745 warrants i Biofish Holding. Odfjell Land og Odfjell Partners Holding er nærstående parter av primærinsider og kapitalforvalter Kjetil Grønskag.

Les også: Takstmannen lastet opp med BioFish-aksjer – før taksten var skrevet

Etter denne transaksjonen eier Odfjell Land og Odfjell Partners Holding totalt 16.169.479 aksjer og 7.507.853 tegningsretter i Biofish.

Odfjell Land har forhåndsakseptert oppkjøpsbudet fra Langøylaks, og forhåndsakseptene omfatter også aksjer og warrants som Odfjell Land og Odfjell Partners Holding har sikret seg etter at tilbudet ble kunngjort.

Innsidekjøpene har ikke rikket aksjekursen i BioFish, som fortsatt vaker rundt 1,70 kroner – syv øre under budet fra Langøylaks Holding 2.

Å opprettholde mattryggheten er noe av det viktigste man gjør når man produserer spiseklar mat. Da gjelder det å ha rutinene på plass.

– Det å klare å være effektiv mens man samtidig skal produsere trygg mat er en balansegang. Det er akkurat som om du skal lage mat på kjøkkenet ditt hjemme. Hvis det er veldig rotete og du ikke har tilstrekkelige rutiner, så bruker du også mer tid på å lage maten. Men hvis det er rent og ryddig så klarer du å jobbe mer effektivt, det samme er det på en fabrikk, forteller Odd Medhus.

Medhus er daglig leder for CFT Solutions, som eier foredlingsanlegget Skagerak Processing i Hirtshals. Vi har slått av en prat på kontoret hans, men nå skal han ta oss med inn på “kjøkkenet”.

Les også: Lakseforedling i Hirtshals: – Vi ligger veldig strategisk plassert

Hårnett og håndvask
Før vi kan gå inn i selve produksjonsområdet er det mye som må gjøres: Smykker og ringer må tas av, sammen med yttersko. Hårnett (og skjeggnett for undertegnede) må puttes på, sammen med en hvit frakk og et par vernesko.

På vei inn i anlegget blir vi møtt med et sperrekors. For å kunne passere må man plassere hendene inn i en boks som automatisk sprayer dem med håndsprit. Bak sperringen står en rad med vasker, som man aktiverer med kneet.

Etter en grundig håndvask (og nok en dæsj med håndsprit), går man over en maskin som børster av skoene dine, og desinfiserer hendene dine en tredje og siste gang før man får passere. Etter å ha tatt på et par hansker og noen ørepropper får vi endelig gå inn i produksjonen.

– Handler om rutiner
– Mattrygghet er noe vi har veldig høyt fokus på her. Det er en kultur som er viktig å ivareta, alt handler om rutiner. Jeg har aldri vært på en fabrikk som har vært renere enn denne, sier Medhus inne i produksjonsområdet.

Foredling av laks er en grisete affære. Langs hele produksjonslinjen renner slam, fiskerester og avfallsvann ned på gulvet, eller ned i slukene. Derfor er det spesielt viktig at hele anlegget blir grundig vasket etter hver produksjonsdag, forteller han.

– Laks er en matvare man skal være spesielt forsiktig med, ettersom man ofte spiser det uten å varmebehandle det først.

Han peker blant annet på Listeriabakterien, som kan finnes overalt i miljøet, og som kan forårsake infeksjonssykdommen listeriose hos mennesker med svekket immunsystem, gravide og barn.

– Laksen kan bli smittet i sjøen, og ta med seg bakterier inn på fabrikken, eller så kan den kontamineres når den går gjennom et anlegg som ikke er skikkelig rent. I verste fall så kan bakterien ende opp i sluttprodukter som kaldrøkt laks, eller sushi og lignende.

Et nytt EU-reglement, som trer i kraft i juli 2026, vil stramme inn reglene for forekomsten av listeria i spiseklare matvarer og holde matvareprodusentene mer ansvarlige for utbrudd. Medhus forteller at de er godt rustet for å opprettholde de strengere kravene.

– Det gjør at lakseindustrien nå vil bli tvunget til å ha strengere kontroller på fabrikkene sine. Vi er ikke bekymret, ettersom mye av produksjonen vår går til USA, der de allerede har en nulltoleranse for Listeria i laks, sier Medhus.

Les også: Milarex: Fordobling av listeria i fersk norsk laks

– Handler om tillit
Medhus mener det hjelper fint lite med en flott ny fabrikk, hvis ikke skikkelige rutiner er på plass.

– Hvis du flytter fra en gammel fabrikk til en ny en, kan man tro at tidligere problemer med Listeria og lignende forsvinner. Men hvis rutinene og kulturen på arbeidsplassen fremdeles er de samme, så hjelper det ikke. Det hjelper ikke å bygge et nytt kjøkken, hvis du fremdeles har det like rotete.

Fabrikksjef Henrik Pedersen kommer med et konkret eksempel på hvor lett matvarene kan bli kontaminerte:

– En gang skulle vi produsere sushi til en kunde, og vi hadde en god produksjon, men sluttproduktet hadde blitt kontaminert. Vi kunne ikke forstå hva som hadde skjedd! Men så sjekket vi kameraene. Det viste seg at en person tok på en kasse som stod på gulvet, og deretter på produksjonslinja, uten å vaske hendene. Det var alt som skulle til.

Til syvende og sist ønsker produsentene være sikre på at laksen deres blir håndtert på en sikker og forsvarlig måte, sier Medhus.

– Som i alle andre næringer så er det noen i lakseindustrien som er veldig gode på mattrygghet, og noen som ikke er det. Noen kommer alltid til å prøve å ta snarveier, eller utfordre ting mer enn andre. Det gjør vi ikke her, vi skal være noen man kan stole på til å produsere trygg mat. Det handler om hvem man har lyst til å levere fisken sin til.

– Spesielt blant amerikanske kunder handler det om tillit, hvis de vet at de kan stole på deg så vil de komme tilbake. Mens i Europa handler det mer om kroner og ører, avslutter Pedersen.

Les også: Skagen Salmon satser på landbasert: – Vi tror dette er fremtiden

Erling Sande (Sp) er godt fornøyd med forliket om den fremtidige havbrukspolitikken.

Næringskomitéen hadde ansvaret for komme lose Havbruksmeldingen, som Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) la frem før påske, gjennom Stortinget. Den 5. juni ble det kjent at det var inngått et forlik mellom Ap, Sp, FRP, SV, V og H.

Næringskomitéens leder Erling Sande (Sp) er glad for at det ble et bredt forlik.

– Jeg håper at vi har klart å balansere ulike hensyn, og både sikret vekst i næringen på bærekraftige premisser, og adressert viktige miljøutfordringer som vi kan jobbe med videre, sier han til iLaks.

Gode miljøløsninger
Senterpartipolitikeren trekker særlig frem at de har klart å bli enige om rundere ordlyd som kan virke samlende.

– Konklusjonene er ikke like bastante som det Regjeringen hadde. Vi har en åpning for at ny kunnskap kan lede til andre løsninger, understreker han.

Sande legger til:

– Og så har vi samtidig lagt tungt inn miljøaspektet og næringens miljøavtrykk. Jeg opplever også at næringen er bevisst dette, og de har fått på plass gode mekanismer for at dem som ønsker å starte arbeide med nye miljøløsninger.

Les også: Mener at det gikk som forventet: – Ikke mulig å gjøre noe vedtak om noe nytt regime

– Det verste
Lederen for næringskomitéen understreker viktigheten av at de seks partiene klarte å enes om en felles politisk plattform.

– Det er viktig for næringen. For på vei inn i endring må man ha noe å styre etter. Og noe av det verste her hadde vært om vi endte opp med tre forskjellige mindretall som pekte i ulike retninger, sier han.

Erling Sande er derfor glad for utfallet.

– Nå har vi samlet oss i en bred allianse, der vi sier noe om kursen fremover, retningen, og samtidig har vi prøvd å lytte til næringen, på den måten at det ligger mer fleksibilitet inne, avslutter komitélederen.

Ifølge Olve Grotle (H) var det særlig ett tema som mange ville vite mer om. Det krever kunnskapsutvikling.

Det endte med et bredt forlik om Havbruksmeldingen på Stortinget i forrige uke. Høyres fiskeri- og havbrukspolitiske talsperson, Olve Grotle, mener at det gikk som forventet.

– Det gikk slik jeg tenkte at det måtte gå, og at det ikke var mulig å gjøre noe vedtak om noe nytt regime. Det var ikke tilstrekkelig utredet for det, sier han til iLaks.

Les også: – Havbruksmeldinga. Viktige Høgre-gjennomslag

Sikre utvikling på kort sikt
I forbindelse med prosessen med havbruksmeldingen har det også vært knyttet store forventninger til håndteringen av miljøteknologiordningen. Grotle påpeker at det var viktig for ham og Høyre å sikre at utviklingen i havbruket ikke stopper opp.

– Det viktige er at dette ikke stopper opp, i påvente av at en eventuell ny ordning kommer om et år. Det har vi gjort alt det vi kan for å påskynde, slik at det ligger incentiver til å starte nå, sier han og legger til:

– For det må være slik at uansett hvilket system man kan komme til å velge i fremtiden, må dette bli belønnet i det lange løp.

Grotle tror at veien videre innebærer en mosaikk av nye teknologiske løsninger.

– Alle er enige om at man må få en næring er mer miljøvennlig, og som har bedre kontroll på luseutfordringene. Det betyr at noen må gå i lukket (merd), noen må gå i semilukket eller nedsenkbare. Det er et vell av null- og lavutslippsløsninger.

Faktisk og relativ villakspåvirkning
Ifølge Høyrepolitikeren var det særlig ett tema som skilte seg ut i forbindelse med høringsuttalselse i forkant av næringskomitéens behandling av Havbruksmeldingen. Det var havbrukets påvirkning på villaksen.

– Faktisk har mer enn halvparten av de skriftlige innspillene bedt om å få vite mer om lakselusa, og både den faktiske og relative påvirkningen på villaksen, og hvilke andre utfordringer villaksen har, opplyser Grotle.

Han mener at behovet for å berede grunnen for mer kunnskapsutvikling derfor var det eneste man hadde anledning til å gjøre.

– Dermed måtte vi lande på det eneste forsvarlige, som hensyntar det Havbruksutvalget har foreslått i NOU’en, Havbruksmeldingens modell, og et forbedret eksisterende rammeverk, forklarer han.