Forsinkelser og ugunstig valutakursutvikling gjorde at verftet svekket inntjeningen.

Arbeidsbåtprodusenten i Mjosundet på Nordmøre omsatte for 406,2 millioner kroner i fjor. Det er 21 millioner kroner mindre enn året før. Verftet fikk et driftsresultat på 1,3 millioner kroner, noe som er 4,1 millioner lavere enn i 2023. Driftsmarginen endte på marginale 0,3 prosent.

Daglig leder Kåre Sletta medgir at det ikke gikk helt slik de hadde håpet.

– Det var et trasig år. Det var mye trøbbel med batteri. Og så var det en euro som ødela for oss, forteller han til iLaks.

Måtte få unna
Utfordringene med batteriene var blant annet knyttet til at de måtte vente lenge på leveransene.

– Dermed ble det en opphopning av båter, og vi fikk kø. Da gikk timeforbruket kraftig opp, sier Sletta og utdyper:

– Når det bli kø, setter du på mye folk for å få unna ting.

Ifølge den daglige lederen har ikke verftet de samme utfordringene i år.

– Det går betraktelig bedre nå, opplyser han.

Konsernbidrag
Ved årsskiftet hadde verftet en egenkapital på 32,8 millioner kroner og en totalkapital 70,9 millioner. Det ga en egenkapitalandel på 46,3 prosent.

Ved utgangen av året hadde virksomheten banksikrede garantistillelser på 312,5 millioner kroner. Året før var disse på 266,3 millioner kroner.

Verftet, som eies av Sletta-familien via morselskapet Sletta, sysselsatte 38 årsverk i fjor. Styret i Sletta Verft har foreslått et konsernbidrag på to millioner kroner.

Les også: Sletta Verft navigerer i et omskiftelig marked: Vi har ordrer frem til starten av neste år

Etter et rekordår i 2023, falt både inntektene og resultatene for Akvafuture i 2024. Omsetningen ble mer enn halvert og endte på 226,7 millioner kroner, mot 498,2 millioner kroner året før.

Driftsresultatet (EBIT) falt fra 125,6 til 60,8 millioner kroner, mens resultat før skatt ble 52,6 millioner kroner, ned fra 108,9 millioner kroner.

Likevel steg driftsmarginen svakt, fra 25,2 til 26,8 prosent.

Reduksjonen i inntekter og resultat skyldes i hovedsak lavere slaktevolum. I fjor slaktet selskapet ut fisk fra alle sine tre lokaliteter, noe som ga et ekstraordinært høyt årsresultat.

Les også: Akvafuture: – Vi er svært godt fornøyd med å levere 84 millioner på bunnlinjen

Akvafuture driver oppdrett av det de kaller miljølaks på tre lokaliteter på Sør-Helgeland i Nordland. Her forvalter 30 ansatte totalt 30 flytende, lukkede “Akvapods”-merder.

Daglig leder Thomas Myrholt har tidligere uttrykt frustrasjon over at selskapets lukkede teknologi ikke får forlenget sine særtillatelser. I 2024 sto et av anleggene fortsatt ubrukt.

Selskapet har fortsatt ambisjoner om å utvide med et fjerde anlegg, men har møtt motbør fra Fiskeridirektoratet og Statsforvalteren i Nordland i behandlingen av lokalitetssøknaden på Mindland i Alstahaug kommune.

Ved utgangen av 2024 hadde Akvafuture en egenkapital på 352 millioner kroner, noe som gir en egenkapitalandel på 54 prosent.

De største aksjonærene er Saturn Invest (53,8 prosent), Tananger Holding (26 prosent) og BFK Invest (6,2 prosent). Til sammen representerer de 95,89 prosent av aksjekapitalen i selskapet.

Det er utbetalt et ordinært utbytte på ti millioner kroner.

iLaks har forsøkt å få en kommentar fra daglig leder Thomas Myrholt, men har foreløpig ikke lyktes.

Les også: – Å få etablert lusefri produksjon på denne lokaliteten kan bidra til å forbedre situasjonen i hele området

Oppdretteren opplevde et fall i resultat før skatt på over 60 millioner kroner.

Det lille oppdrettsselskapet på Finnøy, like nord for Stavanger, er kjent for sine voldsomme marginer. Fjoråret viste seg å være et avvik. Da omsatte selskapet for 123,6 millioner kroner. Det er 22,2 millioner kroner lavere enn i 2023.

Driftsresultatet ble hele 63,6 millioner kroner lavere enn året før. Dermed ble det en mer “normal” driftsmargin på 39,2 prosent. Resultatet før skatt endte på 47,4 millioner kroner.

To utbytter
Virksomheten hadde per 31. desember en egenkapital på 98,2 millioner kroner og en totalkapital på 285,8 millioner. De ga en egenkapitalandel på 34,4 prosent. Ved årsskiftet hadde selskapet balanseførte konsesjonsverdier på 29,3 millioner kroner.

Styret har foreslått å betale ut et utbytte til eierne på 26 millioner kroner. Dette kommer på toppen av tilleggsutbyttet på 26 millioner kroner, som eierne tok ut i fjor.

Lave lønnskostnader
Oppdrettsselskapet har Mowi som hovedaksjonær. De har en aksjepost på 45 prosent. Nåden-familien på Finnøy eier også 45 prosent, fordelt på to aksjeposter, mens Gro Helen Flesjå eier de siste ti prosentene.

Selskapet har ikke oppført at de hadde noen årsverk i fjor og lønnskostnaden er på kun 57.150 kroner.

iLaks har prøvd å komme i kontakt med daglig leder Ketil Nåden for en kommentar.

Familiebedriften i Austevoll sikret seg både økt omsetning og økt lønnsomhet.

Servicebåtrederiet har sin base i Torangsvåg i Austevoll. Derfra driver selskapet fartøyene “Seiholm”, “Seines”, “Seifjord”, “Seiskjer og “Seiboen”.

I fjor økte virksomheten omsetningen sin med 32,7 millioner kroner til 114,8 millioner. I 2022 omsatte selskapet på 67,9 millioner kroner. Det betyr at de nesten har doblet omsetningen på tre år.

Driftsresultatet endte ble på 15,6 millioner kroner, nærmere en dobling fra 2023. Driftsmarginen endte på 13,6 prosent.

Selskapet hadde ved årsskiftet en egenkapital på 55,3 millioner kroner og en totalkapital på 154,1 millioner. Det ga en egenkapitalandel på 35,9 prosent.

Styret har foreslått et utbytte på åtte millioner kroner.

Br. Bakke eier datterselskapene Seivik og Norhav, som driver med henholdsvis service- og vedlikeholdsoppdrag til oppdrettsnæringen og utleie av næringseiendom.

Selskapet, som sysselsatte 49 årsverk i fjor, eies av Bakke-familien via morselskapet Br. Bakke Holding. Familiebedriften ble grunnlagt i 1995 av Hans Bakke, da han sammen med foreldrene kjøpte båten “Seihav”. I 2000 ble brødrene Tore, Arne og Edvard også en del av selskapet.

iLaks har vært i kontakt med daglig leder Arne Bakke. Han hadde ingen en kommentar til regnskapet.

Pelagia trapper opp satsingen på slamhåndtering i havbruket og har sikret avtaler tilsvarende 10.000 tonn slam. – Slam kan gå fra å være en miljøutfordring til å bli en verdikomponent i en sirkulær næring, sier COO Knut Antonsen.

– Slam er i utgangspunktet et avfallsprodukt, men det inneholder både energi og næringsstoffer som gir betydelig potensial for ressursutnyttelse. Vårt overordnede mål er å etablere en sirkulær modell der slammet ikke bare håndteres, men foredles til produkter som aktivt bidrar tilbake i verdikjeden, forteller Antonsen til iLaks.

Etter overtakelsen av Fjord Solutions tidligere i år, har Pelagia økt kapasiteten og styrket sin posisjon innen slam fra både landbasert og sjøbasert oppdrett. Nå melder selskapet at volumene skyter i været.

– Takket være et målrettet fokus og systematisk arbeid har slamvolumene økt betydelig det siste året. Spesielt det siste halvåret har vi hatt høy aktivitet, med sterk innsats både kommersielt og operasjonelt for å skalere opp volumene. Fra noen hundre tonn i 2024 har vi nå signert slamavtaler som til sammen utgjør rundt 10.000 tonn, sier Antonsen.

– Dette viser at markedet er i ferd med å modnes, og at vår satsing treffer et reelt behov i næringen, legger han til.

Les også: Pelagia styrker satsing på slamløsninger med nytt oppkjøp

– Fra slam til fôr, tilbake til fisk
Pelagia satser tungt på at slam ikke bare skal håndteres, men inngå som en ressurs i havbruksnæringens kretsløp.

– På denne måten kan energiutnyttelse av slam redusere bruken av fossile energikilder og CO₂-kvotepliktige utslipp, samtidig som den styrker bærekraften i havbrukets egen ressursstrøm. Målet er å skape en mest mulig lukket og effektiv kretsgang – fra slam til fôr, tilbake til fisk, sier Antonsen.

Pelagia samler inn slam fra både landbaserte og sjøbaserte oppdrettsanlegg. På land brukes en egen bilflåte for transport og mellomlagring, mens til sjøs benyttes godkjente slambåter. Selskapet planlegger nå å bygge opp en mer omfattende logistikkstruktur til sjøs, i takt med at etterspørselen øker, forteller han.

– Styrket av Fjord Solutions-oppkjøp
En viktig komponent i den sjøbaserte løsningen er BioCollector-systemet, utviklet av Fjord Solutions – som nå er en del av Pelagia. Systemet installeres uten inngrep i hovednota og samler opp slam separat fra dødfisk. Slammet pumpes deretter skånsomt videre til lagring og transport, forklarer Antonsen.

I dag går slammet hovedsakelig til produksjon av biogass eller forbrenning. Parallelt tester Pelagia ut flere alternative nedstrømsløsninger.

– Et konkret eksempel er bruk av slam som råstoff til biobrensel, som kan benyttes i produksjon av fiskemel – en sentral ingrediens i fôr til oppdrettsfisk. Pelagia er i dag en ledende produsent av fiskemel, og har dermed både mulighet og insentiv til å knytte slamverdikjeden tettere inn i egen virksomhet, sier Antonsen.

Les også: Pelagia kjøper alle aksjene i Blue Ocean Technology

– Store volumer er avgjørende
Pelagia understreker at stabile og store volumer er avgjørende for å bygge opp en lønnsom verdikjede til sjøs. Høye transportkostnader og utfordringer med saltinnhold i sjøslam gjør det krevende å utvikle effektive løsninger uten koordinering og stordrift.

– For å utvikle en komplett og lønnsom verdikjede for slamhåndtering til sjøs, er det avgjørende med store og stabile slamvolumer. Uten tilstrekkelig mengde slam blir både transport og behandling kostbart og lite skalerbart, sier Antonsen.

– I dette landskapet tar Pelagia en etterspurt rolle som en solid aktør med langsiktig horisont, bred teknologisk plattform og økonomiske muskler til å stå løpet ut. Vi tar en større del av verdikjeden i et fragmentert marked preget av mange små aktører som ofte kun ser deler av bildet. For å realisere potensialet i sjøbasert slamhåndtering trengs det mer enn teknologi, det kreves koordinering, skalering og en industriell tilnærming. Her ønsker vi å gå foran, legger han til.

Ifølge Antonsen er håndteringen av slam en viktig del av havbruksnæringens grønne omstilling.

– Fremtidens havbruk krever at vi tar ansvar for hele verdikjeden – også for reststrømmene. En strukturert og dokumentert slamhåndtering er avgjørende for å redusere utslipp, møte strengere miljøkrav og hente ut verdier av det vi i dag ofte slipper rett i sjøen.

SalMar oppdrett varslet Mattilsynet 3. juli om mistanke om ILA. Mistanken er basert på resultat av PCR-analyser gjennomført etter prøvetaking på lokaliteten.

Mattilsynet vil snarlig sikre uttak av prøver som sendes til Veterinærinstituttet for eventuell bekreftelse av diagnosen.

For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse, opplyser Mattilsynet.

Dersom diagnosen blir bekreftet, kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten.

Dersom diagnosen blir bekreftet, vil det om kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10–20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Finefish fikk fyr på både salget og driften.

Senhøsten 2023 fikk fiskeforedlingsbedriften Finefish i Sandsham på Sunnmøre på plass sin nye produksjonslinje for håndtering av laks.

I sitt første hele driftsår eksploderte både omsetning og inntjening. Bedriften økte omsetningen økte med hele 418,1 millioner kroner og endte på 643,2 millioner. Det er nær en tredobling.

Driftsresultatet ble på 36,6 millioner kroner, mens driftsmarginen ble 5,7 prosent. Resultat før skatt økte med 595,6 prosent til 31,3 millioner kroner.

Fortsatt ferskinger
Daglig leder Sivert Sande legger ikke skjul på at han er fornøyd med hvordan det har gått.

– Vi er fornøyd, selv om vi fortsatt er ferskinger innenfor laks, sier han til iLaks.

Sande understreker at de fremdeles tar i mot hvitfisk også.

– Det er jo litt synd at det har forsvunnet litt da, men når det kommer båter til oss, så tar vi imot. Men det er dessverre lave volum, bemerker han.

Kjekt med stabilitet
Erfaringen med laksen er uansett positiv. De har lyktes med stabil drift.

– Sammenlignet med hvitfisk kan du med laks ha mye mer forutsigbarhet og stabilitet. Og så blir det mer helårsdrift på fabrikken når vi gjør det på denne måten. Det er jo flott, slår Sande fast.

Han forteller at helårsdrift er noe de veldig gjerne vil ha. Dette lyktes de til gagns med i fjor.

– Og spesielt er det godt for de ansatte, at de vet at de har jobb. Det er fryktelig kjekt, avslutter han.

10 millioner i utbytte
452,1 millioner kroner av omsetningen til Finefish, 70,6 prosent av den omsatte fisken, gikk til gikk til norske kunder, mens 26,3 prosent av fisken ble solgt til Europa.

Fiskeforedlingsbedriften hadde en egenkapital på 37,7 millioner kroner og en totalkapital på 184,5 millioner ved utgangen av 2024. Egenkapitalandelen var på 20,4 prosent.

Selskapet, som kontrolleres 50/50 av Ole Sande og Gjermund Magne Bringsvor, sysselsatte 32 årsverk i fjor.

Eierne har tatt ut et tilleggsutbytte på ti millioner kroner.