Utbruddene og mistankene om infeksiøs lakseanemi (ILA) i Nordland og Troms bekymrer både Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

– Vi ser alvorlig på at det er så mange utbrudd på en plass, sier Geir Arne Ystmark, regionleder i avdeling nord i Mattilsynet.

Torfinn Moldal, fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet, forteller at sykdommen kan ha spredt seg mellom loakalitetene i området.

– Det er en alvorlig situasjon i Vesterålen nå, med flere rammede lokaliteter i et relativt lite område. På flere av dem er det påvist samme virusvariant, noe som tyder på smittespredning mellom lokalitetene, sier han til iLaks.

Les også: Holmøy Havbruk har fått påvist ILA i Sortland

Fem bekreftede utbrudd
Egil Kristoffersen & Sønner har hatt påvisninger ved lokalitetene Skatleia og Mikkelsøya i Bø kommune, og har begynt utslakting og destruering av fisk.

Nordlaks Havbruk fikk 6. juni stadfestet ILA ved lokaliteten Dragnes i Hadsel kommune.

Holmøy Havbruk fikk påvist smitte på lokaliteten Stretarneset i Hadsel i mai, og 13. juni ble sykdommen påvist ved lokaliteten Holand i Sortland kommune.

Den siste påvisningen i Sortland medfører at en tredje restriksjonssone vil bli etablert i regionen, forteller Moldal.

I tillegg er det meldt om mistanke ved flere lokaliteter i regionen.

– Lokalitetene ligger relativt nærme hverandre og vi vet at to av dem har en felles landbase. Det har også blitt flyttet fisk mellom to av lokalitetene i området. Men vi vet ikke akkurat hvordan viruset ble introdusert i området, sier Moldal.

Mistanke på Senja
I Troms er det mistanke om ILA ved SalMar Oppdrett sin lokalitet Trettevik i Senja kommune. Mistanken ble meldt 10. juni og prøver er sendt til Veterinærinstituttet for analyse.

– Smitten har nok vært i området i en tid, noe som betyr at det kan være flere lokaliteter som kan ha smitte, enn de som vi har oppdaget frem til nå, sier Moldal.

Med fem bekreftede tilfeller i Vesterålen, samt mistanke i Bø og Senja, er det totalt syv bekreftede utbrudd, eller mistanker om utbrudd i Nordland og Troms. I tillegg er det to utbrudd i Finnmark som ble bekreftet i mars, opplyser Moldal.

Veterinærinstituttet rapporterer også om tre påviste tilfeller lenger sør, på Nord-Møre og i Trøndelag.

Roser oppdretterne
Mattilsynet har etablert to restriksjonssoner i Vesterålen og det ventes at en tredje vil bli opprettet på Holand i Sortland.

– Nå er det opprettet to restriksjonssoner i Vesterålen og det vil bli opprettet en tredje etter påvisningen av smitte på lokaliteten på Holand i Sortland. Det medfører at det vil være regemessig overvåkning av lokalitetene i området, noe som er viktig for å oppdage smitte tidlig, sier Moldal.

Han roser oppdretterne i området for å ha handlet raskt for å bekjempe ytterligere spredning av viruset.

– De ulike selskapene har handlet raskt og tømt lokalitetene med utslakt eller destruksjon. Det tenker jeg er en god ting for å hindre videre smittespredning.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom som rammer laks og er meldepliktig til Mattilsynet. Sykdommen kan føre til stor skade på fisken og krever omfattende tiltak for å hindre smittespredning.

Les også: ILA påvist hos Nordlaks

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 45032 Ytterflesa i Nærøysund kommune i Trøndelag fylke.

Ifølge Mattilsynet er det Salmar Oppdrett som driver med matfiskproduksjon av laks på lokaliteten.

Det har blitt tatt ut prøver på lokaliteten ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert 27. mai ga grunnlag for mistanke om ILA.

Salmar Oppdrett varslet Mattilsynet 27. mai om mistanke om ILA.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 13. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA. En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Det er påvist om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 45010 Holand i Sortland kommune i Nordland fylke.

Holmøy Havbruk og Nordland fylkeskommune driver med matfiskproduksjon av laks på lokaliteten, følge Mattilsynet.

Holmøy Havbruk varslet Mattilsynet 28. mai om mistanke om ILA. Mistanken var basert på kliniske funn.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 13. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA. En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokalitet 17077 Trettevik i Senja kommune i Troms fylke.

Mattilsynet opplyser at Lokaliteten drives av Salmar Oppdrett.

Salmar Oppdrett varslet Mattilsynet 10. juni om mistanke om ILA på Trettevik. Mistanken er basert på kliniske funn.

Mattilsynet sikrer uttak av prøver som sendes til Veterinærinstituttet for eventuell bekreftelse av diagnosen.

For å forhindre eventuell smittespredning er lokaliteten pålagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Dersom diagnosen blir bekreftet kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten.-Dersom diagnosen blir bekreftet vil det om kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA, informerer tilsynet,

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Ocein har snudd minus til pluss i løpet av et år. Nå skal de bygge egenkapital og vokse videre.

Det Kristiansund-baserte teknologiselskapet er kjent for sin notvasker Stealth Cleaner og ROV. I fjor omsatte selskapet for 99,5 millioner kroner. Det er en økning på 10,8 millioner kroner fra 2023.

Driftsresultatet endte på 6,3 millioner kroner, noe som er en forbedring på 9,2 millioner sammenlignet med året før. Thomas Aas startet som daglig leder 11. mars i år. Han er glad for det de har oppnådd.

– Vi når vår budsjetterte omsetning på rundt hundre millioner kroner. Og vi har hatt en ordentlig fin snuoperasjon. Så vi er ok fornøyd. Nå skal vi vokse videre, sier han til iLaks.

Selskapets egenkapital var ved årsskiftet på beskjedne syv millioner kroner, mens totalkapitalen var på 60,3 millioner kroner. Dermed ble egenkapitalandelen på 11,6 prosent. Selv om dette ikke er mye, er det nesten det dobbelte av andelen året før. Da var andelen på 6,4 prosent.

I fjor sysselsatte selskapet, som blant annet har Mowi, Abyss og Frøy på kundelisten, 23,9 årsverk.

Ocein eies av Oceans Innovations Group, som kontrolleres av Abyss-sjef Victor Jan Jensen.

På FNs havkonferanse i Nice offentliggjorde Aker QRILL Company og Aker BioMarine det pågående arbeidet og ambisjoner om å etablere et av verdens største marine verneområder som vil dekke 70 prosent av den antarktiske halvøy.

Dette representerer et sjeldent tilfelle der en industri frivillig går inn for reguleringer som direkte påvirker egen virksomhet, og det foreslåtte verneområdet vil beskytte nesten 70 prosent av den antarktiske halvøy.

Det skriver Aker QRILL Company i en pressemelding.

Les også: Fisker kun en brøkdel av krillressursene

Vil verne 455.957 kvadratkilometer
Selskapene forplikter seg til å lede arbeidet for nye verneområder og å samarbeide med involverte nasjoner for å oppnå enighet om et 455.957 kvadratkilometer stort marint verneområde rundt den antarktiske halvøy under høstens møte i Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR).

En vedtakelse av forslaget vil gjøre at nesten 70 prosent av området ved den antarktiske halvøy vernes, og utgjør et betydelig bidrag til FNs mål om å verne 30 prosent av havet innen 2030.

– Dette handler om å ta ansvar for fremtiden til Antarktis, sier Matts Johansen, styreleder i Aker QRILL Company og konsernsjef i Aker BioMarine.

– Vi tror at vitenskapsbasert forvaltning og reell dialog mellom nasjoner kan føre til framgang. Industrien er klar til å handle, selv når det betyr å stenge store fiskefelt som har direkte innvirkning på vår egen virksomhet. Det er nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning av Antarktis på lang sikt, fortsetter han.

Møtte kinesiske myndigheter
Industriens tilnærming har inkludert direkte diplomatisk dialog med sentrale aktører.

I april og mai møtte representanter fra Aker QRILL Company kinesiske myndigheter, forskere og industriledere for å diskutere forslaget om verneområdet, og viste at konstruktiv dialog er mulig – uavhengig av den større geopolitiske situasjonen.

– Vi mener at Kina er en nøkkelaktør vi må søke samarbeid med, og også en nasjon med store mengder vitenskapelige data om Antarktis. Som industri lytter vi til Kina, men vi utfordrer også Kina – og vi har hatt svært givende samtaler i Beijing og Qingdao som vi ønsker å bygge videre på, sier Johansen.

Utgjør mindre enn én prosent
Krill, et lite krepsdyr, blir blant annet brukt som råstoff i laksefôr. Krillfiskeriet opererer under det føre-var-baserte forvaltningssystemet etablert av CCAMLR i 1981. Dagens fangst utgjør mindre enn én prosent av den estimerte krillbiomassen på 63 millioner tonn i området rundt den antarktiske halvøy, og fangstgrensene har vært uendret siden 1991.

Siden 2019 har industrien også vist sin vilje til bevaring ved frivillig å stenge 74.000 kvadratkilometer rundt sårbare pingvinkolonier.

– Krillfisket i Antarktis har alltid hatt bevaring som førsteprioritet. Nå er vi klare til å ta neste steg – å jobbe for permanent vern av viktige områder, samtidig som vi sikrer bærekraftige, vitenskapsbaserte kvoter der fisket fortsetter, avslutter Johansen.

Møtet i CCAMLR representerer en avgjørende mulighet for å fremme både bevaring og bærekraftig bruk av havområdene i Antarktis – og med industriens støtte kan det gi det nødvendige løftet for å oppnå konsensus blant de 27 medlemslandene i kommisjonen.