Napier leverer skreddersøm for storkunden Mowi.

Den knallgule skipssiden gjør Napier-båtene lett gjenkjennelige. Og ingen av dem er større enn nybygget “Tauroa”.

– De blir større og større, sier Napier-sjef Kjetil Tufteland idet han tar imot iLaks på broen til den flunkende nye bløggebåten.

– Vi har en til båt som blir sjøsatt i neste uke og som kommer over nyttår, sier han, og legger til at også denne bygges ved Sefine Shipyard i Tyrkia.

– De tidlige båtene var bygget på spekulasjon. Denne er bygget på kontrakt i henhold til kundens spesifikasjoner.

Verdens største
Og kundens spesifikasjoner gjør “Tauroa” til verdens største bløggebåt. Den skal gå på kontrakt for Mowis slakteri på Jøsnøya. Den skal hente fisk fra oppdrettsmerdene i Midt-Norge, avlive fisken, kjøle den ned og frakte den til slakteri- og pakkeanlegget. Herfra distribueres hel eller foredlet laks til kunder i alle verdenshjørner.

Om bord er det rikelig av programvare i høyteknologiske innretninger og monitorer.

– Vi har en del “bløggebåt-neder” i selskapet, som har bygget systemet i samarbeid med MMC. Vi kan nullstille båten på to timer, forklarer Tufteland.

– Det er mye å holde styr på. Den skal holdes bein under lasting. En skal ha likt antall fisk i tankene. Den skal være drikkevannsren hver dag. Vi har tatt kjøling noen steg videre, sier han.

Bømlo-rederiet Napier har lenge ledet utviklingen av bløggebåter. Det hele begynte med “Tauranga”, som fikk kontrakt med Mowis slakteri på Hjelmeland. Det var en ombygget bløggebåt, bygget i 2001, som den første med skyveskott.

– Det er 17 år siden. Da var jeg selv maskinist om bord. Vi brukte 7-8 timer på å losse båten, sier Tufteland.

Lavest kostnader
“Tauroa”, som torsdag ligger fortøyd ved Bradbenken i Bergen, har helt andre dimensjoner.

– Båten laster 200 tonn i timen. Den har 48 linjer med Baader, som tar 14-15 fisk per minutt per linje, forteller Tufteland.

Oppe på broen har Tufteland fått besøk av kunden Mowis toppsjef, Ivan Vindheim. På spørsmål om hvorfor Mowi satser på bløggebåter, er Vindheim forbilledlig klar:

– Det er rett og slett for da får en til syvende og sist de laveste slaktekostnadene – hvis du hensyntar svinn på slakteriet.

Mowi har høstet erfaringer over tid.

– Alt begynte i Canada egentlig. Så begynte vi i Region Sør og så til Jøsnøya. Det har rett og slett blitt utviklet internt i 20 år. Når en summerer opp, er det det som gir best lønnsomhet. I tillegg er det det som gir best biologi, fiskehelse og smittekontroll, sier Vindheim.

– Det har vært en lang reise, legger han til. – Den viktigste gevinst er å sikre verdiene i tillegg til å oppnå best biosikkerhet og fiskevelferd, selvsagt.

Skala
Nå tar Napier et lang steg videre med den 70 meter lange og 15 meter brede “Tauroa”.

– Hva koster båten?

– Altfor mye. Jeg har ikke så lyst til å snakke om det, sier Tufteland.

– Den koster, humrer Ivan Vindheim. – En viktig del er skala. Spesielt når alt blir bare dyrere og dyrere.

Det er 12 mann om bord. De deler et stilsikkert kjøkken, gaming rom, treningsrom, stue og oppholdsrom – med en rekke store wide screen-skjermer. Tuftelands kone har tatt seg av utvikling av design.

– Det kan være store aldersforskjeller om bord. Noen liker å se “Norge rundt”, mens andre vil se “Ex on the beach”, sier Tufteland.

Nullstilt
Dette er den femte båten til rederiet. Inne i båtens buk kan bløggemaskinene håndtere om lag 700 fisk i minuttet. 15 fisk på 48 linjer. Etter avliving sendes fisken videre til store utblødningstanker.

– De blør uti ti minutter. Så blir fisken nullstilt og går i et mye renere vann, forklarer Tufteland.

Så går fisken videre på sin ferd gjennom fabrikken – i et nettverk med kilometre av rør og tanker inne i fartøyet.

– Du avliver, blør ut og kjøler. Fisken bløgges mens en laster, sier Tufteland, før han viser en egen avdeling som sorterer ut rensefisk som deretter avlives.

Opp og ned trappene om bord tråler ansatte i Napier, leverandører og kunder, samt kontakter fra bank og forsikring. Det er mange skuelystne.

Men snart begynner den egentlige jobben, oppdraget for Mowi Jøsnøya på Hitra.

– Første fisk om bord blir mandag kveld, sier Kjetil Tufteland.

Den tidligere konkursrammede verftet har kommet godt i gang med nytt navn og nye eiere.

Sommeren 2023 måtte Grovfjord Mek. Verksted melde oppbud. Men dagen etter konkursen ble det kjent at verftsdriften ble videreført i Grovfjord Mek. Verksted 2.0. Kort tid etter oppstart ble det kjent at nabo-oppdretteren Northern Lights Salmon ble storaksjonær i verftet via sitt holdingselskap.

I sitt første hele driftsår i ny drakt omsatte verftet for 147,5 millioner kroner i fjor. Driftsresultatet ble på 17,6 millioner kroner og driftsmarginen ble 11,9 prosent.

– Dette resultatet er det beste vi noen gang har hatt. Vi har hatt gode prosjekter på nybygg. Og så har vi unyttet kapasiteten vår med vedlikeholdsprosjekter som har gitt greie marginer, forklarer sier daglig leder Bård Meek-Hansen til iLaks.

Trygg suksess
Nybyggene de gjorde var kjent teknologi. Det ga både trygghet og lønnsomhet.

– Nybyggprosjektene våre har vær rene dieselmekaniske båter. Det var kjent teknologi, gode tegninger og skrog som vi hadde bygget før, sier verftssjefen.

– Dere har kjørt trygt og sikkert?

– Ja, vi var avhengig av det for komme i gang igjen. Så nå fokuserer vi på oppdrett, svarer han.

Men verftssjefen utelukker ikke at de kan utvide markedet etterhvert.

– Vi vil ikke utelukke muligheten for å utvikle nye fartøystyper. Men det vil avhenge av markedet, påpeker Bård Meek-Hansen.

Bygger egenkapital
Ved årsskiftet i 2023 hadde selskapet en egenkapital på 3,6 millioner kroner. Den 31. desember fjor var denne vokst til 16,3 millioner kroner, noe som ga en egenkapitalandel på 38,2 prosent.

Grovfjord Mek. Verksted, som sysselsatte 27 årsverk i fjor, eies av Northern Lights Holding med 64,5 prosent og Grovgaarden med 35,5 prosent. Bård Meek-Hansen er en av to eiere i Grovgaarden.

Selskapet har en langsiktig konserngjeld med Northern Lights Holding på fem millioner krone. Dette er et avdragsfritt fem-årig ansvarlig lån, uten sikkerhet, som løper rentefritt frem til 31. desember 2026.

Les også: Grovfjord Mek. Verksted 2.0 har levert ny oppdrettskatamaran

– Det er åpenbart en relevant opplysning, mener styreleder Torbjørn Gjelsvik.

Finansiering har stått sentralt i en årrekke i utviklingen av smoltanlegget til BioFish. I dette arbeidet engasjerte selskapet en uavhengig takstmann til å gjøre en verdivurdering. Valget falt på bergenseren Rune Løseth, som driver firmaet A1 Takst.

Løseth hadde sammen med daværende daglig leder i BioFish, Ole Fredrik Skulstad, befaring ved anlegget i Tørvikbygd i Hardanger 14. september 2023.

Takstdokumentet var ferdig utarbeidet 10. oktober samme år.

Tre metoder
“Det legges til grunn flere verdsettelsesmetoder ved verdifastsettelsen av anlegget. En av disse er verdi på produksjonslinjen for 2.200 tonn/år. I denne beregningen er det lagt til grunn at anlegget er ferdigstilt ved utløp av Q2 2023. Deretter tar det naturligvis noe tid å bygge biomasse i hele anlegget og få driften og produksjonen i «steady-state». Det er i verdiberegningen lagt til grunn et gjennomsnitt av alle budsjetterte inntekter og utgifter for perioden 2023-2025, dvs 3 fulle driftsår, inntil man er kommet i «steady-state».

En annen er byggekostnad/gjenanskaffelsesverdi for tilsvarende anlegg. Det er her foretatt en direkte sammenligning med 3 tilsvarende anlegg som alle er bygget i samme periode.

Og en tredje metode er en sammenligning med tilsvarende produksjonskapasitet i sjø, hvor konsesjonene tradisjonelt har vært priset til rundt 200 millioner for 780 t SBM. I tillegg til kostnaden for selve konsesjonen tilkommer ca. 100 mill. i anleggskostnader pr. konsesjon,” skriver Løseth i taksten.

Byggekostnad
Han legger ikke skjul på at BioFish-anlegget er kostnadseffektivt bygget.

“Nedenfor viser vi hva sammenlignbare smoltanlegg er bygget for i Norge:
Wenberg Innovation Park (ferdig 2022) har bygget 1.000 tonn produksjonskapasitet til 600 mill dvs Capex cost på 600.000 kr/tonn produksjonskapasitet
Salten Smolt sitt nye smoltanlegg (ferdig 2022) har bygget 1.200 tonn produksjonskapasitet til 600 mill, dvs Capex cost på 500.000,- kr/ tonn produksjonskapasitet
Ænes Inkubator (ferdig 2023) bygger 3.000 tonn produksjonskapasitet til 800 mill, dvs. Capex cost på 267.000,- kr/tonn produksjonskapasitet.
Ved større innkjøp vil enhetsprisen naturlig bli noe lavere. Dette forklarer mye av forskjellen i byggekostnad for Wenberg Innovation Park og Salten Smolt på den ene siden og Enes Inkubator på den andre siden,” resonnerer Løseth.

Han påpeker at det er flere grunner til at BioFish-anlegget er så vidt billig.

“Bio Fish sitt prosjekt på 2.200 tonn til ca 250 mill, dvs en Capex cost på ca 114.000,- kr/tonn produksjonskapasitet er derfor spesielt. Dette skyldes flere forhold;
– BioFish kjøpte et gammelt anlegg fra et konkursbo med fisk i tankene. Salg av fisken dekket i all hovedsak kjøpesummen. Dette anlegget var basert på gjennomstrømningsteknologi som man siden har bygget om til RAS. At BioFish overtok et gammelt men tross alt operativt anlegg, gjorde at tomtekost, tilrettelegging og mye av infrastrukturen allerede var på plass. Initialkostnaden ble derfor lavere enn hos andre som det er naturlig å sammenligne seg med.

“Smart og kostnadseffektivt”
BioFish har langt på vei utviklet og bygget sin egen vannbehandlingsteknologi
– Alle innkjøp hvor det er mulig er foretatt direkte fra produsenter både innenlands og utenlands, og har da unngått fordyrende mellomledd som grossister og norske forhandlere.
– BioFish har selv stått for prosjektering, prosjektstyring og bygging av anlegget.
– BioFish har således bygget både smart og kostnadseffektivt. BioFish sin utbygging hadde under vanlige omstendigheter hatt en bygge kostnad som låg et sted mellom Wenberg Innovation Park/Salten Smolt og Ænes Inkubator. Og det er en slik kostnad som vil gi en god indikator på anleggets verdi, dvs hva hadde det kostet for andre å føre opp et tilsvarende anlegg på en tilsvarende tomt. Men siden BioFish sitt anlegg ligger i samme geografiske område, og dermed også samme pris-/kostnadsområde som Ænes Inkubator, har vi i takstsammenheng valgt å legge oss i nedre sjiktet, dvs på omtrent samme capex kr/tonn produksjonskapasitet som for Ænes Inkubator. Vi har lagt til grunn 285.000 kr/tonn produksjonskapasitet,” heter det i taksten.

Rune Løseth konkluderer med en antatt markedsverdi på 640 millioner kroner for anlegget. Fordelt på 112 millioner BioFish-aksjer gir det en verdi per aksje på 5,71 kroner.

Det var hele fire ganger høyere enn aksjekursen på takseringstidspunktet.

Les også: BioFish-styreleder avviser kritikken: – Underlig at ikke noen andre har kommet på banen med et betydelig høyere bud

Denne uken lanserte Langøylaks Holding 2 et bud på 1,77 kroner per aksje.

Rune Løseth har tydelige meninger om dette budet.

– Jeg synes det er veldig lavt i forhold den verdivurderingen jeg har gjort. Så jeg mener det er rart. Det er så billig at det er under byggekost. Jeg tenker det, men jeg er jo bare takstmann. Jeg har jo skrevet en takst og den har jo bankene lagt til grunn, sier Rune Løseth til iLaks.

Innbruddspris
– Jeg synes den er veldig lav den prisen. Det er noen som får det til innbruddspris og det er litt trist.

– Har du erfaring med denne type verdsettelser?

– Nei, jeg har verdivurdert foredling av laks, Inka nede i Os. Og så var det et annet anlegg som jeg ikke husker navnet på. Men jeg har gjort denne taksten to ganger for dem. Jeg har brukt biomasse, det skal i teorien være riktig ut i fra de tallene jeg har fått opplyst.

– Hvilke typer taksering har du arbeidet med før?  

– Jeg er takstingeniør, og i utgangspunktet er det bygg og biomasse. Det er tall jeg har fått fra eierne blant annet.

– Du fremhever pris på konsesjoner i sjø i taksten. Er det relevant her?

– Nei, det er det ikke. Det er bare for å vise tallene som var i sjø. Så det har ingenting med dette landanlegget å gjøre.

– Eide du aksjer da taksten ble skrevet?

– Jeg har en en bitteliten aksjepost, som jeg kjøpte etter jeg hadde vært der. Men det har ingen påvirkning i min portefølje. Jeg kjøpte for 450.000 kroner. Det spiller ingen rolle. Jeg tjener jo selvfølgelig mer når kursen går. Men det påvirker ingenting i min portefølje. Jeg er ikke inhabil sånn, tenker jeg, mener Løseth.

Inhabil
29. september 2023, vel to uker etter befaring, var Løseth oppført med 480.000 aksjer i BioFish. Aksjekjøpet ble gjort på kurser rundt 1,20 kroner.

– Jeg holder ikke noe skjult for å si det sånn. Jeg har taksert det to ganger. Men jeg er ikke inhabil av den grunn. Jeg påvirker ingenting. Det er jo 11 millioner aksjer. Jeg har jo bare et par prosent, ikke det en gang. Jeg ingen påvirkningskraft over hode, sier han.

Rune Løseth er oppført privat med 0,43 prosent av aksjene i BioFish Holding. Det gjør ham til selskapets 33. største eier.

På spørsmål om det var problematisk at takstmannen eide aksjer i BioFish da han skrev taksten for selskapet, svarer daværende daglig leder Ole Fredrik Skulstad:

– Nei, jeg tror han ble aksjonær senere. Uansett så har han en ubetydelig post.

Les også: – Røverkjøp og ran på høylys dag

Løseth eide privat 480.000 aksjer i slutten av september 2023. Og han er fortsatt aksjonær i BioFish.

– Taksten er uhildet, og jeg kan ikke se noe problematisk her. Ser av taksten at han har hatt befaring 14.9., sier Ole Fredrik Skulstad.

Luftige
Advokat og styreleder Torbjørn Gjelsvik mener taksten fremstår som irrelevant.

– Styret i Biofish Holding er kjent med at det var avholdt en takst på anlegget, først i august 2022 og senere i oktober 2023, hvor eneste forskjell er at takstverdien av en uforklarlig grunn er gått opp fra 580 millioner til 640 millioner kroner, kommenterer Gjelsvik.

– Det var selskapets tidligere administrasjon som innhentet takstene, og styret har ikke brukt noe tid på de. Takstene bygger nok på endel forutsetninger som er rimelig luftige, inkludert enkle budsjett som nok ikke mange med erfaring fra bygging og drift av settefiskanlegg vil kunne gå god for. Takstene fremstår derfor som rimelig irrelevant ved en vurdering av markedsverdi på Biofish. Vi er forøvrig ikke kjent med at takstmannen også var aksjonær.

– Kan du utdype hvorfor det er problematisk at takstmannen har eierinteresser i anlegget?

– Formålet med en takst vil normalt være at en bank, investorer eller andre får en uavhengig og kvalifisert vurdering på hva det takserte har av verdi. Det vil da være relevant om den som utfører taksten også har en egen økonomisk interesse av om det som er taksert har for eksempel en større verdi enn det markedet trodde var rett. Vi har ikke foretatt noen selvstendig vurdering i dette tilfelle om hvilken betydning takstmannens aksjeinnehav hadde for hans vurdering, men det er åpenbart en relevant opplysning, understreker Torbjørn Gjelsvik.

Innsidere shopper flere aksjer – under budkurs.

BioFish’ nest største aksjonær, Odfjell Partners Holding, har økt sin posisjon i den børsnoterte smoltprodusenten. Investeringsselskapet kjøpte 4. juni totalt 807.509 aksjer i Biofish Holding til en kurs på 1,70 kroner per aksje. I tillegg har Odfjell Land ervervet totalt 205.108 tegningsretter. Odfjell Land og Odfjell Partners Holding er nærstående parter til primærinsider Kjetil Grønskag.

Etter denne transaksjonen eier Odfjell Land og Odfjell Partners Holding totalt 16.169.479 aksjer og 2.605.108 tegningsretter i Biofish Holding.

Odfjell Land har forhåndsakseptert tilbudet fra Langøylaks, og forhåndsakseptene omfatter også aksjene og tegningsrettene som Odfjell Land og Odfjell Partners Holding ervervet etter at tilbudet ble kunngjort, fremgår det av en børsmelding.

Samtidig har Refsnes Holding, som eier BioFish’ tredje største aksjonær, Stoksund, kjøpt 500.000 aksjer i BioFish Holding. Aksjene ble kjøpt på kurs 1,70 kroner. Stoksund, som representerer 10,38 prosent av BioFish-aksjene (på fullt utvannet basis), har forhåndsakseptert tilbudet på 1,77 kroner per aksje fra Langøylaks Holding 2. Også Refsnes Holding har forhåndsakseptert tilbudet fra Langøylaks.

Torsdag morgen er det fortsatt selgerinteresse på 1,70 kroner i BioFish.