Andfjord Salmon Group har solgt havneområdet på selskapets Kvalnes-område på Andøya. 

Havneeiendommen er nå utskilt fra Andfjord Salmon, og alle relevante avtaler knyttet til salg og tilbakeleie er undertegnet. Den landbaserte oppdrettere bekrefter videre mottak av 400 millioner kroner i brutto transaksjonsproveny.

Med dette har Asset Buyout Partners (ABP) overtatt eierskapet til havneeiendommen, som vil bli leid tilbake til Andfjord Salmon på en 80-års kontrakt med 7,5 prosent rente, justert for KPI.

Les også: Andfjord Salmon laster opp med enda mer gjeld – sikrer obligasjonslån til 750 millioner kroner

– Vi er glade for å fullføre denne transaksjonen med ABP. Sale-leaseback-avtalen er en integrert del av vår totale finansieringspakke for Kvalnes-området, hvor lakseproduksjonen skal gjenopptas i september i år, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon.

William W. Wittusen, administrerende direktør i ABP, er tilfreds med avtalen.

– Vi er glade for å fullføre avtalen om å kjøpe Andfjord Salmons havneanlegg på Andøya. Havneanlegget er forretningskritisk for Andfjord Salmon og vil ytterligere bidra til å diversifisere ABPs portefølje når det gjelder geografi, eiendelstype og leietakereksponering. Transaksjonen er et resultat av vårt langsiktige fokus på den norske oppdrettsindustrien og øker ABPs tilstedeværelse i Nord-Norge, som er en strategisk region for ABP fremover.

Arctic Securities fungerte som finansiell rådgiver og Advokatfirmaet Schjødt fungerte som juridisk rådgiver for Andfjord Salmon.

Østerbø Solutions har tilsett Kathrine Molvik som operasjonell leiar (COO). Ho tiltrer 1. august, og blir ein sentral del av leiargruppa.

Molvik kjem frå stillinga som Senior Vice President Technical i Norwegian Electric Systems (NES), der ho har vore divisjonsleiar teknisk for fire avdelingar. Ho har solid bakgrunn som industrirørlegger, rør- og sveiseingeniør, og har ein Executive Master of Management med spesialisering i strategisk leiing og styrekompetanse. I tillegg har ho over ti års erfaring som dagleg leiar og eigar av eige selskap.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark sier det er for tidlig å vite hvor mye pukkellaks som kommer til Norge i år, men de utelukker ikke at 2025 kan bli et nytt rekordår – slik som i 2023.

– Vi har registrert at pukkellaksen er på vei inn i mange fjorder, særlig i Troms, men de har også dukket opp i Finnmark, sier fiskeforvalter Eirik Frøiland, til iLaks.

Les også: Nå koker det av pukkellaks i fjordene i nord

– Ingen vet hvor mye som kommer
2023 ble et rekordår for pukkellaks, og det ble registrert over 481.000 individer i norske elver. Hvor mange pukkellaks som faktisk vil komme til Norge i år, er det ingen som vet.

– Det finnes ingen overvåkning ute i havet som kan gi oss en indikasjon på dette. Vi kan slettes ikke utelukke at vi kan se et nytt rekordår for pukkellaks, slik vi så i 2023. Men det vil vi ikke vite før kanskje slutten av juli, sier Frøiland.

Han forklarer at pukkellaksen har en fast, toårig livssyklus:

– Pukkellaksen lever i to år, og alle av dem dør etter de har gytt. Det betyr at den laksen som er gytemoden i parttallsår aldri vil blande gener med de som gyter i oddetallsår.

Det er pukkellaksen som gyter i oddetallsår som ser ut til å dominere i norske elver:

– Pukkellaksen som gyter i oddetallsår ser ut til å ha lykkes bedre med å danne store bestander i vårt miljø. Laksen som blir født i oddetallsår er også mer dominant i sitt naturlige miljø, så dette er ikke uvanlig, men det finnes også eksempler der partallsbestanden er større, presiserer han.

Statlig innsats i over 60 elver
Frøiland forteller at hovedtiltaket for å hindre pukkellaksen i å spre seg i norske elver er fiskefeller som plasseres ved elvemunningene. Her sorteres all fisk i fangstbur.

– Dette suppleres med blant annet garn, noter og harpunfangst, men fiskefellene er vårt viktigste tiltak.

I flere elver samarbeider Statsforvalteren med lokale fiskerforeninger for å forsøke å stoppe oppgangen. Men foreløpig er det for mye vann i elvene til å sette ut fiskefeller, opplyser Frøiland.

I år setter Miljødirektoratet inn tiltak i 63 elver – mer enn dobbelt så mange som i 2023. I 53 av disse vil det bli brukt fiskefeller. I tillegg planlegges bruk av noter og sortering i fisketrapper.

– De fleste statlig finansierte fellene var effektive under pukkellaksinvasjonen i 2023, og lokale frivillige stoppet opp mot hundre prosent av pukkellaksen i mange av elvene, sa direktør Hilde Singsaas tidligere denne måneden.

I Reisaelva i Nordreisa bygges det nå en 100 meter bred flyteristfelle, etter at nær 10.000 pukkellaks svømte opp elva i 2023. Det blir også testet ut bruken av kunstig intelligens for automatisk artsgjenkjenning i tre elver.

Miljødirektoratet advarer likevel om at naturlige forhold, som flom og snøsmelting, kan hindre både montering og effektiv drift av fellene.

iLaks har tidligere skrevet om en fisker i Nordreisa som dro inn 21 pukkellaks på under to timer. Ifølge Facebook-siden «Pukkellaks i Troms og Finnmark» er det også tatt fisk flere steder på Kvaløya de siste dagene.

Farlig for økosystem og villfisk
Pukkellaksen hører naturlig hjemme i Stillehavet, men ble introdusert til Kolahalvøya i Russland på 1960-tallet. Derfra har den spredt seg til norske elver, spesielt i Troms og Finnmark, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Arten gyter i august, og både hanner og hunner dør etter gyting. Arten vurderes som høyrisiko på Artsdatabankens liste over fremmede arter.

NINA påpeker at de største utfordringene med pukkellaks er knyttet til konkurranse med lokal laks, sjøørret og sjørøye. Pukkellaksen kan fortrenge disse artene i gyteområder, forstyrre adferd, og spre sykdommer. Når store mengder pukkellaks dør etter gyting, kan det føre til næringsoverskudd i elvene, forråtnelse og forstyrrelser i hele økosystemet.

Pukkellaksen kan også spre sykdommer til oppdrettsfisk i anlegg i sjø.

Havbruksteknologiselskapet Ocein har fullført en omfattende finansieringsrunde på 34 millioner kroner bestående av egenkapital fra eksisterende investorer, tilskudd og lån fra Innovasjon Norge, samt lån fra Sparebank 1 Nordmøre.

Emisjonen møtte betydelig interesse fra selskapets nåværende aksjonærer, hvor etterspørselen oversteg antallet tilgjengelige aksjer. Alle eksisterende eiere valgte å øke sine eierandeler. Selskapet vil også kanalisere alt driftsoverskudd direkte inn i produktutviklingsprogrammet.

Ved årsskiftet hadde Ocein en bokført egenkapital på syv millioner kroner og en gjeld til kredittinstitusjoner på 35,7 millioner kroner.

Les også: – Vi har hatt en ordentlig fin snuoperasjon

Teknologisk utvikling
Den nye kapitalen legger grunnlaget for lansering av flere innovative produkter gjennom 2025. Porteføljen inkluderer to avanserte notvaskersystemer, autonome teknologiløsninger og neste generasjons ROV-utstyr. Satsingen styrker Oceins ledende markedsposisjon innen notvaskteknologi, samtidig som selskapet etablerer seg som en betydelig aktør innen ROV-systemer for havbruk, fremgår det av en pressemelding.

Thomas Aas, daglig leder i Ocein, understreker betydningen av finansieringen:

– Havbruksindustrien står overfor fundamental teknologisk utvikling, og denne finansieringen posisjonerer oss til å levere løsninger som adresserer både dagens og morgendagens markedsbehov. Den sterke responsen fra våre investorer med betydelig etterspørsel etter å få delta i kapitaforhøyelsen reflekterer tilliten til vår strategiske retning.

Finansieringspakken består blant annet av støtte fra Innovasjon Norges bioøkonomiordning, samt lån under Vekstgarantiordningen – et samarbeid mellom Innovasjon Norge og Det europeiske investeringsfondet (EIF).

– Ocein utvikler løsninger med høy innovasjonsgrad, betydelig miljøeffekt, som igjen gir bedret fiskehelse. Derfor er det helt naturlig at vi bidrar til dette prosjektet gjennom våre ordninger, sier Amund Bjerkholt, Innovasjon Norge.

Vekstbane
Sparebank 1 Nordmøre har vært Oceins bankpartner siden selskapets etablering og utgjør en sentral del av finansieringsløsningen.

– Vi har fulgt selskapet siden oppstarten og anser dem som en nøkkelaktør i en næring med sterk vekstbane. Det er motiverende å støtte virksomheter som kombinerer langsiktig visjon med solid fagkompetanse, uttaler Martin Hoem fra Sparebank 1 Nordmøre.

Med sin etablerte posisjon som markedsleder innen notvasketeknologi, identifiserer Ocein nå betydelige vekstmuligheter innen ROV-segmentet.

– Markedslederskap medfører ansvar for kontinuerlig innovasjon. Våre ambisjoner strekker seg mot å definere neste generasjons standarder for både notvask- og ROV-teknologi. Siden teknologiutviklingen accelererer, sikrer vi vår posisjon i fronten, forklarer Thomas Aas.

I 2025 markeres 40-årsjubileet for det norske lakseeventyret, en historie som startet med en dristig sushi-idé og gjorde norsk laks til en global favoritt.

Sushi i Asia og kan spores helt tilbake til 400 år før Kristus. I Japan ble tradisjonen med å spise rå fisk stadig mer utbredt på 1800-tallet, men rå laks var det ingen som spiste.

Idéen om laks som sushi skulle komme fra et kaldt land langt nord over 150 år senere. Idéen la også grunnlaget for en enorm vekst i den norske lakseeksporten. I dag eksporterer Norge laks til 113 land. I 2024 utgjorde lakseeksporten nesten 1,3 millioner tonn til en verdi av 123 milliarder kroner, skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.

40 år siden Prosjekt Japan
I 1985 reiste fiskeriminister Thor Listau og hans delegasjon til Japan for å sondere terrenget for norsk sjømat. Målet var å doble den norske sjømateksporten til Japan, som på den tiden måtte importere stadig mer sjømat på grunn av overfiske i eget farvann. Med til historien hører også at det var manko på japanernes foretrukne sushitopping – tunfisk.

Det skulle ta ti år med strev før norsk laks fikk innpass på det japanske sushi-markedet. Senere, da sushibølgen begynte å skylle over land etter land rundt om i verden, ble den norske laksen med på reisen.

Bjørn Eirik Olsen var en av de som ble ansatt i Prosjekt Japan på 80-tallet. Han var ansvarlig for markedsanalyse og strategi, og var overbevist om at norsk laks passet ypperlig som sushitopping. Det var ikke japanerne.

– Fargen var feil, konsistensen var feil, lukten var feil, utseendet på fisken var feil og til og med laksens hodeform var feil. I tillegg var japanerne livredde for parasitter i fisken, forteller han.

De ansatte i Prosjekt Japan var nær ved å gi opp flere ganger i løpet av årene som gikk. Laksen ble ikke solgt, og i 1991 gikk Fiskeoppdretternes salgslag (FOS) konkurs. Et lakseberg på 30.000 tonn frossen laks ble liggende på lager i Norge, noe som ødela prisene på den løpende produksjonen. Nå var det om å gjøre å få solgt unna overskuddet.

Gjennombruddet
Bjørn Eirik Olsen plukker ut én særskilt hendelse han mener var en viktig utløsende faktor for den kommende suksessen: Gjennom relasjonsbygging fikk de et stort japansk selskap til å ta imot noen tonn av den frosne laksen.

– Avtalen var at selskapet skulle få kjøpe 5.000 tonn laks til en rimelig penge. Til gjengjeld skulle kjeden markedsføre den som sushifisk i supermarkedene, sier Olsen.

Og da var det noe som skjedde. Det at store supermarkeder kunne gå god for den norske laksen, fikk folk til å begynne å kjøpe den og bruke den som sushitopping.

I 1995, året etter at han hadde avsluttet sitt engasjement i Prosjekt Japan, var Olsen tilbake i Japan. Mens han slentret gatelangs i Tokyo fikk han øye på en plastikkutstilling med norsk laksesushi i et restaurantvindu. Han husker det frydefulle øyeblikket som om det var i går.

– For det var først da det gikk opp for meg at vi endelig hadde lyktes, forteller Olsen.

Den globale sushibølgen
På 1990-tallet begynte sushi så smått å spre seg utenfor Japans genser, først til USA og deretter til resten av verden.

– Når japanske kokker dro ut i verden med sine sushi-kunster, var det mye lettere å få tak i fersk norsk laks enn japansk fersk fisk, takket være god distribusjon, forteller Sjømatrådets utsending i Japan, Johan Kvalheim.

På begynnelsen av 2000-tallet var den globale sushibølgen et faktum.

Norsk laks var blitt en selvfølgelig del av sushi-menyene på restauranter i land i øst og vest, nord og sør, også her hjemme. 20 år etter at Norge fikk sin første sushirestaurant ble de første sushi-bitene solgt over disk i butikk. Det ble laget sushi hjemme på kjøkkenet, bestilt sushi på døren og butikkjeden Deli de Luca droppet pølsene til fordel for sushi. Bare i perioden 2010-2013 steg Norges sushi-konsum med 95 prosent.

Rundt 30 prosent av den norske laksen går til rått konsum som sushi og nigiri. Dersom man lager en lang rekke nigiri av ett års produksjon av dette, ville rekken strekke seg sju ganger til månen eller 67 ganger rundt jorden.