Teknologiutvikling på fiskens premisser?

I januar 2023 ble RASforsk offisielt åpnet i Skulgambukt ved Havbruksstasjonen på Ringvassøy. I en nybygget hall på 1350 kvadratmeter er det etablert et utdannings- og forskningsanlegg som skal bidra til økt kunnskap om landbasert oppdrett.

Nye teknologier og metoder som tas i bruk skal ikke være til skade for fiskens ve og vel. Men hvordan sikrer man det? Det skal forskere finne ut av i prosjektet VELDOK. – Vi har allerede fått noen innspill fra næringen og ønsker flere, sier prosjektleder René Alvestad.

Utvikling av ny teknologi og nye produksjonsmetoder er nødvendig for å forbedre fiskevelferd i havbruksnæringen. Likevel har nyere norsk oppdrettshistorie vist flere eksempler på metoder og tekniske løsninger som, til tross for gode intensjoner, har hatt negativ effekt på fiskens velferd. Eksempler på det er lite skånsomme avlusningsmetoder og produksjonssystemer, samt bruken av triploid fisk. 

Mange spørsmål rundt dagens praksis
Dyrevelferdsloven sier at alle nye metoder må testes grundig før de brukes på fisk. Men i dag er det uklart hvordan slike tester bør gjøres. Det gjør det vanskelig både for de som lager ny teknologi og de som skal godkjenne den.

Det å teste og dokumentere nye løsninger en utfordrende oppgave som krever mye kunnskap – om alt fra biologi og velferdsvurderinger til vitenskapelig metode og relevant regelverk. Hva bør man for eksempel måle for å vurdere om fisken tåler en spesifikk avlusningsmetode, eller om den har det bra i et nytt produksjonssystem? Og hvordan skal man gjøre dette?

Problemet forverres av at det finnes få klare krav og retningslinjer for hvordan dokumentasjonsarbeidet skal gjøres for ulike teknologier og metoder. Dette kan skape usikkerhet og unødvendige barrierer for de som utvikler teknologien, utfører dokumenteringen, og de som evaluerer resultatene, mener de som står bak prosjektet:

− Det vi utvikler i VELDOK er ment å gi klare retningslinjer som igjen gir større forutsigbarhet og mer målrettet utprøving, sier René Alvestad fra Nofima, som er prosjektets leder, i en pressemelding. 

Nofima har med seg SINTEF Ocean, Åkerblå, DNV, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo i prosjektet. Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) som finansierer VELDOK, og det avsluttes i 2026.

Systematisk tilnærming til teknologi
Teknologikvalifisering er en systematisk tilnærming til testing og dokumentasjon av ny teknologi. Den sørger for at nye løsninger oppfyller bestemte betingelser – vanligvis knyttet til sikkerhet og påvirkning på miljøet. Prinsippene for teknologikvalifisering kan også brukes i fiskeoppdrett, hvor god velferd er en betingelse som må oppfylles.

− Ved hjelp av teknologikvalifisering kan man identifisere mulige negative effekter av nye teknologier. Da er man i stand til å utvikle strategier for å minimere disse. Dette er avgjørende for å sikre at ny teknologi gir bedre dyrevelferd, i stedet for å forringe den. En slik tilnærming gjør oss i stand til å lage et veikart med klare anbefalinger for hvordan man tester og dokumenterer nye løsninger, og det er noe av det vi vil levere i dette prosjektet, sier Alvestad. 

Ønsker innspill fra næringen
Veikartet må ha støtte og forankring både hos næringsaktørene og forvaltningsaktørene. Derfor møttes disse aktørene og forskerne til dialogmøte i VELDOK i november og desember i fjor.

Noen av innspillene som kom inn er at:

  • Vi må ha tydeligere retningslinjer og definisjoner for hva som regnes som ny og udokumentert teknologi. 
  • Vi må vite hvilken type dokumentasjon som kreves for ulike teknologier
  • Testing må ikke bli for dyrt eller komplisert.
  • Anbefalingene må være tydelige og passe for både små og store bedrifter.
  • Testingen må bruke færrest mulig forsøksdyr.

Målet er å bidra til innovasjon og teknologiutvikling som kan bedre vilkårene for god fiskevelferd i akvakultur. 

I løpet av prosjektet skal det være flere dialogmøter og intervjuer med blant annet nærings- og forvaltningsaktører, men Alvestad oppfordrer andre som vil delta eller gi innspill til å ta kontakt. 

 

To kinesiske entreprenører er silt ut av anbudskonkurranse om Stad Skipstunnel

FOTO: Stad skipstunnel

Seks entreprenører meldte seg til å bli prekvalifisert for å kunne bygge Stad Skipstunnel. Nå er fire av dem kvalifisert til å gi tilbud.

– Vi har gjort grundige vurderinger av de interesserte tilbyderne og er glade for at vi nå kan ta med oss fire solide entreprenør-grupperinger videre i konkurransen om å få bygge verdens første skipstunnel. Med fire tilbydere er vi trolig sikret god konkurranse, noe som vil få innvirkning både på pris og kvalitet, sier kystdirektør Einar Vik Arset i en pressemelding.

Arbeidet med Stad skipstunnel er lyst ut som totalentreprise med prekvalifisering og forhandlinger. Kystverket mottok seks forespørsler om deltakelse i konkurransen. Disse er blitt evaluert opp mot kvalifikasjonskravene som er angitt i konkurransegrunnlaget, blant annet tekniske og faglige kvalifikasjoner. Fire entreprenører er nå vurdert som kvalifisert, og invitert med videre til å inngi tilbud.

Entreprenørene (tilbyderne) som er med videre er:

  • Arbeidsfellesskap: Skanska Norge og Vassbakk og Stol (Norge)
  • AF Gruppen Norge (Norge)
  • Eiffage Genie Civil (Frankrike)
  • Arbeidsfellesskap: Acciona Construccion og Bertelsen og Garpestad (Spania/Norge)

Det betyr at to kinesiske arbeidsfellesskap er ute av konkurransen.

Absolutte krav
– Kvalifikasjonskravene er absolutte. For entreprenørene handlet denne runden om å synliggjøre tekniske og faglige kvalifikasjoner, blant annet gjennom referanseprosjekter. De fire tilbyderne som er med videre har svart godt ut på dette, mens de to ekskluderte tilbyderne har kvalitative mangler, sier prosjektsjef for Stad skipstunnel, Harald Inge Johnsen.

Dersom tilbydernes skriftlige dokumentasjon ikke svarer ut kvalifikasjonskravene skal de avvises, i henhold til anskaffelsesregelverket.

– Kystverkets vurdering er at de to ekskluderte tilbyderne ikke har dokumentert tilstrekkelig erfaring av relevant art og vanskelighetsgrad, blant annet fra arbeid med injeksjon i svært hardt fjell samt prosjektering og utførelse av vann- og frostsikring, sier Johnsen.

Ved siden av tekniske og faglige kvalifikasjoner, er tilbyderne også evaluert i forhold til finansielle og etiske krav, og at de har alt av sertifikater i orden.

Samling på Stad i mars – tilbudsfase
De fire kvalifiserte tilbyderne er invitert med på en samling på Stadlandet 10. og 11. mars. Der vil de få mer informasjon om prosjektet, inkludert en synfaring i områdene rundt skipstunnelen.

– Målet med samlingen er å få vist fram tunnelområdene, få belyst utfordringer og risikomomenter og svare på spørsmål, for å gjøre tilbyderne i best mulig stand til å gi gode tilbud på å bygge skipstunnelen, sier Johnsen.

Videre prosess
De første tilbudene skal leveres innen 1. juni. Tilbudene blir så evaluert og forhandlet om, gjerne i flere runder, før det beste tilbudet ut fra tildelingskriteriene velges ut.

Målet er kontraktsignering høsten 2025 og byggestart i 2026. Dette betinger at man oppnår tilbud innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Byggetiden har Kystverket estimert til omtrent fem år.

Målsettingen med prosjekt Stad skipstunnel er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi Stad, trolig det mest værutsatte og farligste havstykket langs norskekysten.

Skipstunnelen skal bygges der Stad-halvøya er på det smaleste, mellom Moldefjorden og Kjødepollen, i Vanylvsfjorden. Tunnelen blir 1,7 kilometer lang (2,2 kilometer med entringsområder), 50 meter høy og med en bredde på 36 meter − som betyr at fartøy opp til størrelsen på Kystruten/ Hurtigruten vil kunne få en sikker seilas forbi Stadlandet.

Aktor ber om fengsel på livstid for den norske veterinæren

Janne Puhakka. Foto: Privat/Instagram

Nordmannen er tiltalt for å ha skutt og drept realitydeltaker og hockeyspiller Janne Puhakka (29).

Janne Puhakka ble søndag 13. oktober i fjor funnet død i en leilighet i byen Hettaa, sør i Finland. På stedet arresterte politiet en mann i midten av 60-årene, mistenkt for drapet. Han ble senere tiltalt for ugjerningen.

Den tiltalte er norsk statsborger fra Midt-Norge og har i mange år arbeidet i ledende stillinger i havbruksnæringenIfølge NRK, som siterer den finske avisen Iltalehti, har aktor bedt om at nordmannen får en livstidsdom i fengsel.

– Politiet mistenker at offeret kort tid etter han kom ble skutt to ganger i brystet med et skytevåpen, har kriminalinspektør Matti Högman tidligere uttalt.

Nordmannen var tidligere kjæreste med den finske ishockeyspilleren. Forholdet skal ha tatt slutt kort tid før drapet. Ifølge politiet skal samlivsbruddet være foranledningen for drapet.

– Basert på avhøret var motivet for lovbruddet slutten på forholdet, har finsk politi opplyst om i en pressemelding.

Janne Puhakka var tidligere ishockeyspiller og har blant annet spilt for finske Espoo Blues og franske Rapaces de Gap.

Han ble for alvor kjent i 2019 da han i et intervju med Helsingin Sanomat åpnet opp om å være homofil. Han var da den første spilleren i SM-ligaen, som er den finske toppdivisjonen, som snakket offentlig om å være homofil.

Puhakka var også aktuell i realityprogrammet «Petolliset», som er den finske utgaven av «Forræder».

Saken skal opp i Vestre Nyland tingrett 13. mars.

OptoScale forsterker: Fra dødfisk og merdkant til AI og teknologi

PÅ PLASS I OPTOSCALE: Hedda Hagerup Johnsrud og Marte Lund Myran. Foto: Karoline Pettersen

– Vi styrker teamet på salg- og marked med to utrolig dyktige damer som begge kommer med en passion og erfaring fra næringa som kundene kommer til å merke, forteller en entusiastisk Kristian Henriksen, CCO i OptoScale. 

Marte Lund Myran (41) og Hedda Hagerup Johnsrud (25) har begge en felles lidenskap for teknologi og fiskeoppdrett, og forteller at de nå har funnet sin plass i et spennende krysningspunkt mellom disse to feltene.

– Vi er godt i gang, og har allerede fått hilst på utrolig mange herlige kunder, forteller Marte Lund Myran. 

Myran har over syv års erfaring fra oppdrettsnæringen, hvor hun har hatt lederroller innen salg, marked og prosjektledelse – senest som Head of Projects i ScanBio. Når hun nå tar steget inn i OptoScale, er det med en klar visjon:

Engasjement
– Jeg har et brennende engasjement for hvordan man bruker teknologi for å få presise data som igjen skaper verdi for fisk og mennesker. Mitt mål er å være brobygger mellom utviklere og oppdrettere for å optimalisere teknologien slik at den utnyttes til sitt fulle potensial.

Hedda Hagerup Jonsrud har erfaring fra servicebåt og røkter fra Bjørøya, samt Forretningsutvikler hos Ocean Access. I likhet med Myran, har hun en klar visjon med jobben i OptoScale:

Hedda Hagerup Johnsrud

– Jeg har selv både fått opplevd og kjent på hvor viktig det er å dokumentere fiskens velferd på en presis måte og hvordan det gir verdifull innsikt. Her i OptoScale får jeg muligheten til å samarbeide med oppdrettere for å forenkle hverdagen deres – noe som er en perfekt match.

Kristian Henriksen, CCO i Optoscale

Bedre rustet
Kristian Henriksen presiserer at de ser et stadig økende behov for OptoScales teknologi fra selskaper verden rundt. Kombinasjonen av økt innsikt i fiskens velferd, vektutvikling, og ikke minst automatisert lusetelling, gir muligheter for å skape store verdier for kundene.

– Nettopp derfor styrker vi nå kompetansen ut mot kundene med Marte og Hedda. De er teknologisk sterke og har solid erfaring fra oppdrettsbransjen – noe som gjør oss enda bedre rustet i krysningspunktet mellom teknologi og kundebehov i tidens som kommer, sier han.

FishGLOBE-sjefen: – Det bør legges til rette for gode insentiver for å ta i bruk nullutslippsløsninger

Tor Hellestøl, daglig leder i FishGLOBE. Foto: FishGLOBE

Forventningene til tiltakene som må komme i kjølvannet av Havbruksmeldingen er høye.

Regjeringen har i dyrevelferdsmeldingen påpekt at det viktigste forebyggende tiltaket mot lusesmitte vil være å skille laksen fra lakselusen. I går offentliggjorde Havforskningsinstituttet (HI) årets risikorapport for norsk fiskeoppdrett. HI opprettholder der at lakselus og dårlig dyrevelferd er de største utfordringene.

Nå har næringen blikket rettet mot Havbruksmeldingen. Forventningene er høye. En av dem som venter i spenning er daglig leder i merd-teknologi-selskapet FishGLOBE, Tor Hellestøl. Han vil ha fremdrift i prosessen, slik at meldingen blir stortingsbehandlet før sommeren.

– Vi forventer at det legges fram en offensiv havbruksmelding som er framtidsrettet og forutsigbar, uttaler han til iLaks.

Les også: «Egget»-gründeren: – Havbruksmeldingen må våre så tydelig på at det blir et før og etter

Mer enn bare PO3 og PO4
Hellestøl forventer også at det i meldingen legges til rette for en helhetlig miljøfleksibilitetsordning, som bygger på det enstemmige anmodningsvedtaket i Stortinget fra mai i fjor.

– Hovedlinjene i forslaget som kom rett før jul er ett skritt i rett retning og denne må implementeres før sommeren. Men Havbruksmeldingen må i tillegg legge til rette for en utvidet ordning som gjelder i alle produksjonsområder, og ikke bare i PO3 og PO4, sier han.

Den daglige lederen legger ikke skjul på at han mener at rammevilkårene må gjøre det attraktivt å velge nullustlippsløsninger.

– Det bør legges til rette for gode insentiver for å ta i bruk nullutslippsløsninger, for eksempel en konverteringsordning som flere aktører har foreslått, mener Hellestøl.

Les også: – Viktig at vi i næringen ikke tåkelegger og problematiserer situasjonen

FishGLOBE 3.5K som i dag produserer postsmolt ved Oanes/Lysefjorden. Foto: FishGLOBE

Må unngå politisk spill
FishGLOBE har utviklet flere versjoner at sin lukkede løsning, med en kapasitet på 3.500 til 30.000 kubikkmeter. Tor Hellestøl innser at det i Havbruksmeldingen er flere hensyn som må balanseres.

– Vi trenger en havbruksmelding som stimulerer til innovasjon og vekst for oppdrettere og for oss i leverandørindustrien, samtidig som vi får økt fiskevelferd og gode forhold for villaksen. Derfor forventer jeg at det ikke blir et politisk spill, men et bredt flertall i Stortinget som legger på plass gode rammebetingelser for en av Norges viktigste næringer, sier han.

– I tillegg til en helhetlig miljøfleksibilitetsordning bør Havbruksmeldingen legge til rette for bruk av ulike teknologier for oppdrett av laks og ørret, avslutter Hellestøl.

Les også: Har tapt tresifret millionbeløp på ny teknologi. Advarer mot at åpne merder blir «politisk ukorrekt»

FishGlobe V5 løftes til sjø. Foto: FishGLOBE

Mørenot-eier kjøper not- og tauprodusent i India

Produksjonen i Kohinoor, India. Foto: Kohinoor

Det islandske selskapet Hampidjan Group, som eier Mørenot Aquaculture, har kjøpt 75 prosent av Kohinoor Ropes. Dette er en strategisk investering for å styrke deres posisjon som en ledende leverandør av teknologi til det globale akvakulturmarkedet.

Hampidjan Groups oppkjøp av Kohinoor Ropes beskrives i en pressemelding som en milepæl i selskapets historie og markerer en ny æra av vekst og innovasjon. Med denne strategiske investeringen er Hampidjan Group i stand til å tilby enda bedre løsninger og produkter til sine kunder, samtidig som de styrker sin konkurranseevne på globalt nivå.

Hjörtur Erlendsson, administrerende direktør i Hampidjan Group, uttaler at oppkjøpet av majoritetsandelen i Kohinoor Ropes vil styrke selskapets konkurranseevne.

Fortrinn
– Dette vil gi oss et fortrinn i årene som kommer, ettersom vi raskt kan realisere optimaliseringer som gir oss et konkurransefortrinn, sier han.

– Dette er en naturlig ekspansjon for konsernet for å sikre vår posisjon som en ledende leverandør av utstyr og teknologi til akvakulturmarkedet i Norge og internasjonalt, sier Thomas Myrvold, leder av Mørenot Aquaculture.

Thomas Myrvold, CEO Mørenot Aquaculture

Videre forklarer han at Mørenot Aquaculture har fått eiere som er villige til å posisjonere seg som en ledende leverandør til akvakultur industrien. Oppkjøpet av Fiizk Protection i 2024 og nå Kohinoor, sikrer Mørenot Aquaculture tilgang til produksjon og teknologi tilrettelagt for dagens behov, samtidig som det åpner muligheter for videre utvikling av ny teknologi som markedet etterspør.

Strategisk samarbeid
Mørenot Aquaculture og Kohinoor Ropes har hatt et strategisk samarbeid over en lengre periode på tau og not, og har de siste årene også utviklet en komplett portefølje av HDPE-baserte nøter.

Denne satsningen viser selskapets forpliktelse til å være en pålitelig partner for sine kunder, samt vilje til å investere i fremtidens teknologi. Med et sterkt fokus på kundeorientering og kontinuerlig utvikling, er Hampidjan og Mørenot Aquaculture godt rustet til å møte stadig skiftende behov i markedet. 

Teknologiavdelingen til Mørenot Aquaculture jobber i dag tett med de øvrige selskapene i Hampidjan-gruppen og andre strategiske partnere med utvikling av nye løsninger som skal bidra til å løse viktige utfordringer i bransjen. Mørenot gjennomfører for tiden pilottester sammen med utvalgte kunder og jobber mot full kommersialisering av flere nye produkter i løpet av 2025 og 2026. 

Fleksible
Mørenot Aquaculture skal være tett på kundene via syv strategisk lokaliserte servicestasjoner og vil nå kunne tilby fleksible løsninger som møter alt fra akutte behov til strategiske innkjøp innenfor notsegmentet, og introduserer tre nivåer av leveranser på not.

– For hasteleveranser til kunder med akutte behov i Norge, er det kort leveringstid gjennom lokal produksjon på Vevang, mens kunder med noe mer fleksible tidsrammer har tilgang til konkurransedyktig produksjon i Europa. For langsiktige innkjøp og strategisk sourcing tilbys kostnadseffektiv produksjon fra India. Denne strategien styrker Mørenots posisjon som en ledende leverandør til akvakultursektoren, med økt kapasitet, avansert teknologi og løsninger tilpasset kundenes behov, sier Thomas Myrvold. 

– Mørenot Aquaculture har vært en av de ledende leverandørene av utstyr og tjenester til oppdrettsnæringen fra tidlig 70-tallet, og selskapet har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av oppdrettsnæringen. Denne posisjonen skal vi fortsatt ivareta fremover, sier Myrvold. 

– Dette er gjennombruddskontrakten vår innen storskala, landbasert fiskeoppdrett

Børge Gjelseth er kommersiell direktør i Norwegian Greentech

Norwegian Greentech har, som underleverandør til Eyvi, blitt valgt til å levere UV- og filterbaserte vannbehandlingssystemer til Arctic Seafarms landbaserte oppdrettsanlegg på Nesna i Nordland. 

– Vi er glade for at aktivitetsnivået er på vei oppover for landbasert oppdrett i Norge, og vi er stolte av å bli valgt til å støtte Eyvis totalleveranse til Arctic Seafarm, sier Børge Gjelseth, kommersiell direktør i Norwegian Greentech, i en pressemelding.

Som del av avtalen skal Norwegian Greentech levere sin energieffektive UV- og filterbaserte vannrenseteknologi som underleverandør til Eyvi, som skal levere et komplett hybrid gjennomstrømningssystem til Arctic Seafarms landbaserte oppdrettsanlegg.

Norwegian Greentechs system skal brukes til å filtrere og desinfisere sjøvannet før det går inn oppdrettsanlegget. Selskapet skal totalt levere ni individuelle UV- og filtersystemer – ett for hver av de ni innløpene som skal forsyne oppdrettstankene med rent sjøvann.

Avtalen er Norwegian Greentechs gjennombrudd innen landbasert oppdrett. Teknologien har imidlertid blitt anvendt i mange år om bord 800 fartøy hvor den desinfiserer sjøvann etter strengere myndighetskrav.

– Dette er gjennombruddskontrakten vår innen storskala, landbasert fiskeoppdrett, men teknologien vår er allerede installert på mer enn 30 brønnbåter. Vi er altså godt kjent med de teknologiske- og biologiske kravene til havbruksnæringen, legger Børge Gjelseth til.

Leveransene skal gjøres i løpet av andre halvår 2025 og tidlig i 2026.

Norwegian Greentech er leverandør av effektive vannbehandlingssystemer og andre systemer for rensing av vann som brukes i havbruksnæringen og i maritim industri. Selskapet er et datterselskap av HAV Group, som er notert på Euronext Growth Oslo.

Arctic Seafarms landbaserte oppdrettsanlegg ligger på Helgeland i Nordland. Lisensen på 15.000 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse) kan produsere opptil 25.000 tonn laks. I første fase planlegges et produksjonsvolum på rundt 10.000 tonn laks.

Illustrasjon: Arctic Seafarm

SalMar trykker nye aksjer for 400 millioner kroner

SalMar-sjef Frode Arntsen. Skjermdump webcast

Oppgjør for oppkjøp.

I forbindelse med SalMars nylige oppkjøp av av en kontrollerende eierandel i oppdrettsselskapet Knutshaugfisk ble det gjort klart at oppgjør for transaksjonen ville skje delvis kontant og delvis ved utstedelse av 716.652 nye aksjer i SalMar til en tegningskurs på 559 kroner per aksje.

“Styret har i dag besluttet å utstede vederlagsaksjene som delvis oppgjør for transaksjonen, i henhold til en styrefullmakt registrert i Foretaksregisteret 12. juni 2024”, skriver SalMar i en melding torsdag morgen.

Etter utstedelsen av vederlagsaksjene vil SalMars aksjekapital være fordelt på 132.755.572 aksjer.

Magert fjerde kvartal for Nordic Aqua

Foto: Nordic Aqua Partners

Men nå har Kina-oppdretteren restartet slakt av fisk.

Nordic Aquas virksomhet i fjerde kvartal ble påvirket av håndteringen av tidligere hendelser med forhøyede geosminnivåer, og ingen kommersiell høsting ble utført. Omsetningen ble magre 1,6 millioner kroner, med et driftsresultat på -5,1 millioner kroner, fremgår det av kvartalsrapporten som ble fremlagt torsdag morgen.

Selskapet har gjenopptatt kommersiell høsting ifra midten av februar. Tilbakemeldingene fra markedet har vært gode, opplyser selskapet.

Den underliggende operasjonelle og biologiske ytelsen i kvartalet var god, med god fiskehelse og under en prosent dødelighet. Etter driftjustering og oppgraderinger av anlegget har en bevist evne til å produsere syv kilos fisk i skala uten kjønnsmodning.

Total biomasseproduksjon i kvartalet var 525 tonn, noe påvirket ved redusert fôring for å optimalisere lageret. Dermed endte total biomasse på 2.232 tonn innen utgangen av året.

– Med omfattende korrigerende tiltak nå på plass, er Ningbo-anlegget fullt optimalisert for bærekraftig lakseoppdrett av høy kvalitet. Å overvinne operasjonelle utfordringer har vist motstandskraften til Nordic Aqua-teamet og robustheten til vår forretningsmodell. Jeg er takknemlig for tilliten til våre interessenter gjennom overgangsperioden i 2024, og vi ser nå frem til et år med vekst og verdiskaping for våre aksjonærer, kommenterer administrerende direktør Ragnar Joensen.

Fôringsnivåene forventes å normalisere seg i løpet av mars, og total slakt for året er anslått til 3.500-3.700 tonn.

Andre byggetrinn er i rute, med den første slakt fra denne forventet i Q3 2026, noe som dobler kapasiteten til 8.000 tonn. Forberedelser til tredje byggetrinn, rettet mot 20.000 tonn, fortsetter, med en endelig investeringsvedtak forutsatt i 2025.