Det regjeringen foreslår i Havbruksmeldingen kan føre til at verdier for milliarder av kroner forsvinner, advarer tidligere statssekretær og næringspolitisk leder i Sjømat Norge, Peder Egseth.

Egseth, som nå er partner i PR-byrået Tinde Advise, kommer med krass kritikk av regjeringens forslag til ny havbrukspolitikk. Han mener forslaget vil skape stor usikkerhet og potensielt påføre havbruksnæringen betydelige tap.

Les også: Her er hovedpunktene i den nye Havbruksmeldingen

Kritisk til lusekvoter og tap av konsesjoner
– Det regjeringen foreslår i havbruksmeldingen er blant annet å inndra MTB-tillatelsene og erstatte dem med et system for lusekvoter som ingen vet hva er, hvordan vil se ut, eller hvordan skal fungere. Tillatelser som er kjøpt for milliarder av kroner skriver regjeringen rett ut at næringen må «finne seg i» at kan forsvinne, sier Egseth til iLaks.

– Det er en uholdbar behandling av Norges viktigste næring og minner litt om Trumps behandling av Equinors havvindprosjekt i New York, fortsetter han.

Equinors havvindprosjekt Empire Wind utenfor New York ble midlertidig stanset av Trump-administrasjonen i april. Stansen truet tusenvis av arbeidsplasser og påførte Equinor store økonomiske tap, men etter omfattende dialog med amerikanske myndigheter – og med støtte fra blant andre Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre – ble stoppordren hevet. Equinor har nå fått grønt lys til å gjenoppta utbyggingen.

Han viser til at det i fjor ble kjøpt tillatelser for cirka 5,4 milliarder kroner, og rundt 18 milliarder kroner siden 2018.

– Dagens konsesjoner er også evigvarende, mens regjeringen diskuterer i Havbruksmeldingen om lusekvotene skal være tidsbegrenset, noe som også er en forringelse av verdiene som man har opparbeidet seg, eller kjøpt fra staten til markedspris. I bunn og grunn vil en tidsbegrenset lusekvote som selges på auksjon være enda en grunnrenteskatt på havbruksnæringen, sier Egseth.

Økt politisk risiko for næringen
– Jeg mener konsekvensene for selskapene er at de kan risikere å tape store verdier og at den politiske usikkerheten øker. Dette kommer på toppen av at regjeringen foreslo en lakseskatt på over 50 prosent, med tilbakevirkende kraft, en dobling av produksjonsavgiften og en økt arbeidsgiveravgift. De har også doblet eierbeskatningen, noe som rammer havbruksnæringen som har et sterkt innslag av norsk, privat eierskap.

Etterlyser bedre konsekvensutredning
– Jeg mener at man må ha et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn det som er presentert i Havbruksmeldingen, og man trenger bedre konsekvensutredning av regjeringens forslag. Jeg støtter fullt ut Fiskeridirektoratets vurdering om at dette vil kunne få store og potensielt utilsiktede konsekvenser for akvakulturnæringen og forvaltningen.

Som en del av vurderingsgrunnlaget til Havbruksmeldingen avla Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet rapporten «Lakselusregulering – Svar på oppdrag om å utrede virkemidler for lakselusregulering» 1. april.

I rapporten skrev Fiskeridirektoratet at de «ikke har et tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne gi en forsvarlig anbefaling.» Det mener Egseth burde vært en oppvekker for regjeringen.

Truer norske eierskap og investeringer
– Summen av de politiske forslagene som har kommet de siste årene har økt den politiske risikoen med å drive næring i Norge, inndratt sårt tiltrengt investeringskapital og gjort det vanskeligere å være norsk eier i Norge. Havbruk er en kapitalintensiv næring med høy biologisk risiko og man må kunne forvente at den behandles på en mer forsvarlig og forutsigbar måte.

Egseth frykter for at endringene kan føre til at færre investorer tør å satse på norsk havbruk.

– Vi kommer alltid til å ha kystnært havbruk i Norge. Spørsmålet er om veksten i næringen nå kommer til å skje i utlandet, der det er mer konkurransedyktige regulatoriske forhold, eller om den vil skje her hjemme. Jeg mener at vi må ha like konkurransevilkår her hjemme som ute, både for å kunne eie bedrifter, men også for å drive havbruk i Norge, avslutter han.

Kritikken vokser
Under Stortingets høring tidligere i mai kom det krass kritikk fra næringen. Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Holmøy Eriksson, mente at forslagene var for dårlig utredet og at endringene vil skape usikkerhet og verdifall.

Næringspolitisk leder i Næringsforeningene i Norge, Tom-Christer Nilsen, mente at konsekvensene for tillatelser, leverandørindustri og havbruksfondet ikke var tilstrekkelig vurdert, og kalte meldingen «ikke en gang halvferdig.»

Kritikken er også delvis blitt tatt til etterretning av regjeringspartiene, som har varslet videre utredning og at prosessen må sikre forutsigbarhet for næringen.

Les også: – Det er mye bra i meldingen. Utfordringen er at det er mange punkter som ikke er klare ennå 

Oppdrettsselskapet klaget på vedtaket om gebyr. Nå har klagesaksenheten gjort sin endelige vurdering.

Mattilsynets klagesaksenhet har opprettholdt et regionalt vedtak om overtredelsesgebyr. Dermed må oppdretteren punge ut med 1.449.201 kroner.

Bakgrunnen for saken var at Arnøy Laks i løpet av desember 2022 og januar 2023 opplevde forøket dødelighet i en merd på lokaliteten sin Skognes. 59.000 fisk skal ha dødd.

– Vi vil det samme som Mattilsynet. Vi setter fisken i fokus og er opptatt av at fisken ikke skal lide noe overlast, sier daglig leder Håvard Høgstad hos Arnøy Laks til iLaks.

Vintersår og uvær
Han og Arnøy Laks har i forbindelse med klagesaken påpekt at Mattilsynets fremstilling av hendelsesforløpet står i sterk kontrast med hvordan de selv opplevde det som hendte.

– Dette var i januar i 2023, der næringen slet med store vintersårutfordringer. Da fikk vi en uværshendelse med påfølgende sår. Og så eksploderte det, sier Høgstad.

Den daglige lederen forteller at Mattilsynet besøkte lokaliteten da det stod på. Et av tiltakene var at all fisk ble tatt ut fra en av de andre merdene.

– Det var en drastisk avgjørelse å ta ut fisk, på to kilo, midt i produksjonen, på grunn av store sårutfordringer, sier han.

Tett og konstruktiv dialog
Håvard Høgstad forteller at de er opptatt av å ha nær og konstruktiv dialog med fiskevelferdsmyndighetene.

– Fiskehelsetjenesten var på ukentlig oppfølgning. Og vi rapporterte på velferdsparametrene til Mattilsynet hele veien. Vårt inntrykk var at det var en tett og god dialog med Mattilsynet, og følte at vi gjorde adekvate tiltak, sier han.

Den merden som Mattilsynet har bøtelagt for, var en annen enn den som ble utslaktet. Merden som ble omhandlet av overtredelsesgebyret hadde en superiorandel på 98 prosent etter endt produksjon.

To måneder etter at situasjonen var normalisert sendte Mattilsynet varsel om overtredelsesgebyr.

– Det var ingenting i prosessen som vi hadde med Mattilsynet og det som pågikk da som tilsa, slik vi oppfattet det, at det skulle ende ut i noe gebyr. Så vi ble rett og slett overrasket, både over gebyret og gebyrets størrelse, forklarer Høgstad.

Mattilsynets maksimalgebyr i slike saker er 1.672.155 kroner, eller 15 G. Arnøy Laks sitt gebyr var på 13 G.

Har forståelse
Som en følge av dette valgte Arnøy Laks å klage på vedtaket. Men det førte altså ikke frem.

– Denne saken er ikke representativ for vår måte å drive på. Vi føler at man i liten grad har tatt våre innspill til vurdering i klagesaksbehandlingen. Men nå er vi der, sier Høgstad.

Han understreker at de ikke ønsker å lage noen større diskusjon om det som har skjedd.

– Vi forstår, i den situasjonen som næringen har vært i, at Mattilsynet har måttet ta frem kraftigere virkemidler for å sette rammer for hvordan næringen skal drive oppdrett. Det har vi full forståelse og full respekt for. Vi har alltid hatt fiskevelferd i fokus i vår produksjon, og det skal vi også ha i fortsettelsen – i god og konstruktiv dialog med Mattilsynet.

Klagesaksenheten mener at Arnøy Laks kunne ha gjort mer for å avverge situasjonen.

«I denne saken ble det tidlig oppdaget høy dødelighet, denne høye dødeligheten burde i seg selv føre til umiddelbar iverksetting av tiltak. I tillegg ble det observert sår og situasjonen er av fiskehelsepersonell beskrevet som uoversiktlig», fremgår det av Mattilsynets brev til Arnøy Laks.

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 19635 Skatleia i Bø kommune i Nordland.

Lokaliteten eies og driftes av Egil Kristoffersen & Sønner, opplyser Mattilsynet.

Det har blitt tatt ut prøver av fisk på lokaliteten ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert 16. mai ga grunnlag for mistanke om ILA.

Egil Kristoffersen & Sønner varslet Mattilsynet 16. mai om mistanke om ILA.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 2. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokalitet Skatleia.

-“Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse”, fremgår det av Mattilsynets melding.

Ifølge tilsynet må det Mattilsynet forventes at restriksjonssonen har en utstrekning på cirka  10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Skal fronte ny satsing.

Etter sterk vekst innen VVS og VA (vann og avløp), retter Heidenreich nå blikket mot nye segmenter og tar sikte på å erobre markedsandeler innen havbruk (AQ) og industri. Selskapet har mål om å bli en betydelig aktør også her.

– Resultatene i VVS og VA bekrefter at kundene liker vår strategi om å være en rendyrket teknisk rørgrossist. Nå satser vi også på havbruk og industri. Dette er etter positiv feedback og etterspørsel fra våre gode kunder. Nå er tiden inne for å vokse videre – og havbruk og industri er neste naturlige steg, sier administrerende direktør Roger Lunde i en pressemelding.

Erfaren
Som et ledd i den strategiske satsingen på havbruk og industri, ansetter Heidenreich Anders Kallerud i den nye stillingen som Salgs-, Markeds- og Kategoridirektør. Kallerud har solid og bred erfaring fra sektoren, og kommer til Heidenreich fra stillingen som CCO (Chief Commercial Officer) hos VAQ. Han har tidligere vært åtte år som Divisjonsdirektør hos BD for Havbruk og Oil & Gas, i tillegg til erfaring fra industri- og stålrørsbransjen hos Avestad Sheffield og Itochu, samt Telenor Satellite Services.

Kallerud starter i sin nye jobb 1. august.

– Med Anders Kallerud får vi en salgsorientert og erfaren industrimann, som vil være en dynamisk og drivende kraft for å utvikle vår strategi om å bli en ledende teknisk grossist innenfor industri og havbruk, sier Roger Lunde.

Nettverk
Påtroppende salgs- markeds og kategoridirektør Kallerud ser frem til å ta fatt på oppgaven:

– Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med oppgaven. Dette er et fantastisk viktig og spennende fagområde. Heidenreich har lang og god historie i Norge, og vi har alle forutsetninger for å lykkes. Strategien og fokus innen industri og AQ skal videreutvikles med konsepter, produkter og teknisk kompetanse. Vi har et nasjonalt nettverk med kompetente og hyggelige medarbeidere, som gleder seg til denne utviklingen, sier Anders Kallerud. 

Lunde understreker at selskapet er i medvind, til tross for et tøffere marked.

– Teamet vårt jobber målrettet og godt sammen. Fremgangen vi har sett i VVS og VA er et tydelig signal på at vi har en offensiv og kundeorientert organisasjon. Nå tar vi med oss den samme energien inn i havbruk og industri, sier han videre.

Selskapet firedoblet resultatet sitt før skatt.

Ålesund-eksportøren har slått seg opp i markedet for produskjonsfisk, også kalt “prodfisk”. Dette er fisk med sår, deformasjoner og feil, som må feilrettes i Norge før den kan eksporteres. I fjor var det rekordmengder av “prodfisk” i markedet.

Sjømatkompaniet omsatte i fjor for 756,2 millioner kroner og oppnådde et driftsresultat på 40,6 millioner kroner. Driftsmarginen ble dermed på seks prosent.

Satser på egenproduksjon og innfrysing
Konsernresultatet før skatt endte på 40,6 millioner kroner. Det er en økning på 30,3 millioner kroner sammenlignet med 2023-resultatet. Konsernet firedoblet dermed resultatet sitt før skatt.

“Det er betydelig økning fra fjoråret, hvor oppstartskostnader i Boreas belastet konsernresultatet. I tillegg har driften i Sjømatkompaniet gitt bedre marginer i 2024 enn fjoråret”, skriver styret i årsberetningen.

I tillegg til morselskapet Sjømatkompaniet innbefatter konsernet datterselskapene Boreas Seafood, Poseidon Frozen og Poseidon Frozen Eiendom.

Sjømatkompaniet eier også 57,9 prosent av Fisketorget Delikatesse og 33,3 prosent av Vest Restaurant i Ålesund. Konsernet sysselsatte 69 årsverk i fjor.

Heftig lederlønn
Ved årsskiftet hadde Sjømatkompaniet-konsernet en egenkapital på 60,2 millioner og en totalkapital på 277,7 millioner. Egenkapitalandelen var på 21,7 prosent. Ved utløpet av fjoråret hadde konsernet en kontantbeholdning på 69,4 millioner kroner.

Styret i konsernets morselskap har foreslått et utbytte til eierne på ti millioner kroner.

Sjømatkompaniet eies av Fredrik Friberg og Tore Hovland med henholdsvis 70 og 30 prosent av aksjene. Tore Hovland er daglig leder. Ifølge årsregnskapet har Hovland mottatt lønn og andre ytelser, inkludert fri bil, på cirka syv millioner kroner.

Det er rettet en henvendelse til Tore Hovland for en kommentar til regnskapet.

(*) Konserntall

Eierne av Langøylaks byr på smoltprodusenten i Tørvikbygd.

Styret i den Hardanger-baserte settefiskleverandøren Biofish Holding anbefaler det frivillige budet fra Langøylaks Holding 2 om å kjøpe alle utestående aksjer og warrants i selskapet for 1,77 kroner per aksje og 0,47 kroner per warrant.

Det fremgår av en melding mandag.

Langøylaks Holding 2 er morselskapet til Austevoll-oppdretter Langøylaks.

– Etter en omfattende evaluering av BioFish er Langøylaks overbevist om at dette partnerskapet representerer en utmerket strategisk match. Vi ser et sterkt potensial for gjensidig vekst, med betydelige synergier på tvers av både produksjon og ekspertise. Dette samarbeidet vil styrke begge selskapene og skape spennende muligheter fremover, sier Johannes Møgster, administrerende direktør i Langøylaks.

Styret og ledelsen enstemmig anbefaler og støtter tilbudet. 52,42 prosent av aksjonærene har gitt forhåndsaksept og har forpliktet seg til å akseptere tilbudet.

– Styret har gjennomført en grundig strategisk gjennomgang som har involvert diskusjoner med et bredt spekter av interessenter og har vurdert ulike tilbud fra strategiske og finansielle aktører. Styret er overbevist om at tilbudsprisen representerer en rettferdig refleksjon av dagens verdier og tro på at Langøylaks vil være gode eiere og partnere for BioFish. Vi anbefaler enstemmig at aksjonærene aksepterer det foreslåtte tilbudet, sier styreleder Thorbjørn Gjelsvik.

Budet, som skal gjøres opp kontant, representerer et totalt vederlag til aksjonærene i Biofish på rundt 230 millioner kroner, som fordeles på totalt 111.978.666 aksjer og 67.521.334 warrants.

Budet er ti øre over siste omsetningskurs i BioFish. Tilbyder har sikret tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre transaksjonen, og tilbudet er ikke underlagt noen finansieringsbetingelser.