Pukkellaks har seilet opp til å være den dominerende laksearten i Nord-Norge i oddetallsår, når den kommer til elvene for å gyte. Foto: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet
Blir det ny fangstrekord i år?
Det meldes nå om pukkellaksfangster i så å si hele Troms. Ifølge Facebook-siden «Pukkellaks i Troms og Finnmark» er det også tatt fisk flere steder på Kvaløya de siste dagene.
Like før helga dro Morten Bergland fra Sørstraumen i Nordreisa 21 pukkellaks på under to timer. Snittvekten var rundt to kilo.
– Det er fin matfisk. Jeg har skåret filet, og røykt en del. Et parti skal brukes til grilling. Pukkelen er ikke så feit som vanlig laks, og holder seg greit i halvt år i fryseren hvis man vakuumerer den, sier Bergland til Nordlys.
I et mobilopptak gjort i Storvika i Reisafjorden anslår Dag Henning Henrikse at det kan ha vært flere hundre laks i flaket han filmet.
Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og gyter derfor bare i annethvert år, nemlig oddetallsår. Dette skyldes at pukkellaksen dør etter gyting.
Forrige invasjon av pukkellaks i Norge var i 2023. Da ble et fanget eller observert over 481.000 fisk ifølge NINA.
Daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde. Foto: Mats Mørk
Sørsmolt kjører sitt eget løp i smoltproduksjon. – Man må la naturen gå sin gang, selv om det tar lenger tid, mener daglig leder Stein Helge Skjelde.
Mens store deler av oppdrettsnæringen investerer tungt i RAS-anlegg, hurtigvoksende postsmolt og kunstig oppvarming, har det lille smoltanlegget i Kragerø en litt annerledes strategi.
For Sørsmolt handler det ikke om å presse frem vekst i rekordfart, men om å bygge robust fisk gjennom tålmodighet og naturnære forhold.
– Vi har smolten lenge i ferskvann og i kalde temperaturer. Det er i ferskvann immunforsvaret til fisken bygger seg opp, sånn at den skal være robust når den puttes i sjøen. Det tar lenger tid, men fisken vår har vist lavere dødelighet i sjø sammenlignet med annen fisk, sier Skjelde til iLaks.
Smolten fra Kragerø bruker lenger tid på å vokse opp, og blir satt ut med en lavere snittvekt enn det som er vanlig for annen settefisk. Foto: Mats Mørk
– Vokser raskere i sjø Sørsmolt har som filosofi å etterligne villaksens naturlige oppvekst. Det betyr lav tetthet, lave temperaturer og lang tid i ferskvann. Smolten som sendes fra anlegget er ofte 16 til 24 måneder gammel og veier mellom 120 og 150 gram.
– Det er kanskje en litt gammeldags måte å gjøre det på, men jeg mener det er en god måte, sier Skjelde.
I tillegg til bedre fiskehelse og vekst, hevder 53-åringen at metoden hans gir lavere strømforbruk og mer effektiv drift:
– Vi bruker ikke energi på å varme opp eller kjøle ned vannet. Alt vi gjør, gjør vi med naturlig temperaturregulering. Det holder kostnadene nede og gir samtidig et mer naturlig vekstmiljø.
Selv om smolten til Sørsmolt kan være liten ved utsett, vokser den hurtig i sjøen, hevder Skjelde.
– En annen produsent har kanskje postsmolt på 700 gram, og etter ti måneder er den på rundt fem kilo. Vår smolt er 55 gram og når samme vekt på like lang tid. Jo lenger fisken er i ferskvann, dess hurtigere vokser den.
Skjelde står fjellstøtt i valget sitt.
– Det er mange veier til Rom, men jeg har den beste, spøker han.
Kjølebrønd-anlegget var opprinnelig en gammel gård og ørretfarm. Foto: Mats Mørk
Ser tilbake Skjelde har lang fartstid i oppdrettsnæringen. Han mener at man har mye å lære av oppdretterne på 80- og 90-tallet.
– På 80- og 90-tallet eksisterte ikke nullåringer, man satt ut fisk på våren og ventet til neste vår. I enkelte anlegg fikk du ikke alltid solgt all fisken, og da beholdt man fisken i et år til. Oppe i Skogstadvatnet satt de ut to-åringer med snittvekt på 180 gram. Den brukte åtte måneder på å nå seks kilo.
Skjelde hevder også at erfaringene med avlusning viser hvor viktig biologisk kvalitet er:
– Vi har levert smolt til avlusning fire ganger, og da døde rundt 3,5 tonn. En annen produsent leverte nullåringer som var «kokt frem» til 180 gram. Da døde 40 tonn i løpet av fire avlusninger.
Inntaksvannet blir ikke varmet opp eller nedkjølt. I stedet reguleres temperaturen ved å senke eller heve inntakene i vannsøylen. Foto: Mats Mørk
Kritisk til dagens utvikling Skjelde er kritisk til dagens laksenæring, som han mener fokuserer for mye på hurtig vekst, i stedet for robust laks med lav dødelighet. Selv om han er positiv til nye løsninger, mener han at man må legge fokuset på fiskens biologi.
– Alle snakker om ny teknologi, men så glemmer de biologien. Det er helt galt. Jeg er selvsagt for nye teknologiske løsninger, men biologien må komme først.
Han mener også at bransjen trenger strengere reguleringer for å sikre bedre fiskevelferd:
– Hvis myndighetene ønsker en mer bærekraftig næring med bedre fiskevelferd, så må de sette strengere krav. Det er det eneste oppdretterne forstår. Sett en dødelighetsgrense på fem prosent, går man over det så får man nedtrekk. Punktum finale.
Skjelde er en av oppdretterne som er positiv til mange av forslagene i den foreslåtte Havbruksmeldingen.
– Jeg synes at en avgift på dødfisk er en veldig god idé, det samme gjelder lusekvoter. Det tror jeg vil funke.
Det hele begynte med “Tauranga”, som fikk kontrakt med Marine Harvest, nå Mowi, sitt slakteri på Hjelmeland, like utenfor Stavanger. Det var en ombygget brønnbåt, bygget i 2001, som den første med skyveskott.
Nå har Napier helt andre dimensjoner. Lønnsomt er det også.
Fornøyd
– Selskapet hadde i 2024 en omsetning på 204 millioner kroner, med en EBITDA på 105 millioner kroner. Dette tilsvarer en EBITDA-margin på 51 prosent, noe som reflekterer en solid lønnsomhet og effektiv drift gjennom året. Selv om vi stadig er på jakt etter forbedringer, er vi svært fornøyd med tallene, sier Napier-topp Kjetil Tufteland til iLaks.
Her bløgges fisken om bord på “Tauroa”. Foto: Aslak Berge
Napier er et pionérselskap innen bløggebåt-kategorien, og fikk nylig overlevert sitt siste tilskudd til stammen, 70 meter lange “Tauroa”. I tillegg kommer båtene med de karakteristiske navnene “Tauranga”, “Taupo”, “Taumar”, “Tauriko”, “Taupiri” og “Taupiki”.
– Utsiktene for 2025 er svært gode. Selskapet har langsiktige kontrakter som sikrer stabil inntekt, og både omsetning og EBITDA forventes å øke ytterligere i løpet av året. I juni ble den nye båten “Tauroa” levert, og den vil umiddelbart settes inn på en langtidskontrakt for Mowi, noe som bidrar til ytterligere styrking av inntektsgrunnlaget, forteller Tufteland.
Laveste kostnader
Napier er heleid av Napier Holding. Dette er i sin tur eid av 85,6 prosent eid av West Coast Holdco.
Laksekjempen Mowi er Napiers største kunde. Mowis toppsjef, Ivan Vindheim, var klar i talen da har nylig forklarerte hvorfor Mowi satser på bløggebåter:
– Det er rett og slett for da får en til syvende og sist de laveste slaktekostnadene – hvis du hensyntar svinn på slakteriet, sa Vindheim.
“Tauroa” på tur gjennom Karmsund på vei til Bømlo. Foto. Morten Vika
I disse karene har smolten en gjenomsnittsvekt på cirka 30 til 50 gram. Foto: Mats Mørk
Denne smolten fra Kragerø får bruke lang tid på å vokse i ferskvann, men daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde, mener ventetiden er verdt det.
– Dette fører til en robust laks som har vist svært god tilvekst i hav, har god helse og lav dødelighet, sier han.
På en gammel gård og ørretfarm på Kjølebrønd i Kragerø kommune produserer Skjelde og tre andre ansatte rundt to millioner smolt årlig, basert på gamle prinsipper.
– Bedre tilvekst i sjø
Mens brorparten av settefiskprodusenter satser på rask vekst og hurtig utsett i sjø, går Sørsmolt motstrøms når det kommer til smoltproduksjon. Sakte, men sikkert, er nøkkelordene her, forklarer Skjelde.
Ved å holde lave temperaturer og lav tetthet i karene skal Sørsmolt etterligne laksens naturlige oppvekstforhold. Dette fører til at smolten vokser sakte, og når en lavere snittvekt når den er leveringsklar.
– Når vi leverer smolten vil den ligge på rundt 120 til 150 gram, når den er mellom 16 til 24 måneder gammel. Hadde den blitt produsert i et RAS-anlegg, ville den vært fire ganger så stor.
Daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde. Foto: Mats Mørk
Til gjengjeld vokser den såkalte “gammelsmolten” hurtigere, og har et bedre immunsystem enn annen settefisk, hevder Skjelde:
– Det folk ikke forstår er at i løpet av ti måneder i sjø tar fisken min igjen den større smolten. Den har mye bedre tilvekst, og har opparbeidet seg et bedre immunsystem etter all tiden i ferskvann.
– Alt er naturlig
Gjennomstrømmingsanlegget ligger strategisk plassert i Kjølebrønd-vassdraget, og henter vannet sitt fra innsjøen Mørlandstjenna like ved.
– Inntaksrørene ligger langt ute på innsjøen der. Vi kan senke inntakene til den dybden vi ønsker, og dermed variere temperaturen på vannet vi tar inn i anlegget. Vi varmer ikke opp, eller kjøler ned vannet. Alt her er naturlig.
– Dette holder produksjonskostnadene nede, og fører til et mye lavere strømforbruk. Det handler om bærekraft, forklarer Skjelde.
Hele anlegget er konstruert på en slik måte at en person kan drive mesteparten av produksjonen på egenhånd, hvis det skulle være nødvendig, forteller han.
Startfôringsavdelingen består av 38 kar fordelt på tre bygninger. Foto: Mats Mørk
– Pirkearbeid
Klekkeriet består av ti klekkeskap med 16 skuffer. Her blir det foretatt klekking tre ganger i året. Klekkeskapene er tomme når iLaks besøker anlegget, men om en måned vil anlegget motta 1,5 millioner rogn fra Tveitvågen Bergen, som vil klekke i løpet av to måneder.
– Når eggene klekker, detter yngelen ned i bunnen av skuffene, og ligger på disse knappene. Det er fordi den ikke er svømmedyktig ennå. Så må du selvsagt inspisere dem og plukke ut død yngel med pinsett. Det er et skikkelig pirkearbeid, smiler Skjelde.
Startfôringsavdelingen består av 14 kar på 18 kubikk og 20 kar på fire kubikk. I tillegg har Sørsmolt bygget en ny avdeling som rommer 14 nye kar, men disse er ennå ikke tatt i bruk.
Smolten vokser til en størrelse på to til fire gram, før de flyttes videre til en avdeling med større kar. Ved en snittvekt på cirka 15 gram blir smolten deretter flyttet til vekstavdelingen ved hjelp av rør lagt under bakken.
Klekkeskapene i klekkeriet. Foto: Mats Mørk
Opptil to år gammel
I veksthallen yrer det av liv. Rundt 600.000 smolt svømmer rundt i låven til den gamle Kjølebrøndgården, fordelt på fire kar.
Smolten forblir i vekstavdelingen i et par måneder frem til den når en vekt på 30 til 50 gram. Deretter sorteres smolten etter størrelse og blir pumpet ned til den siste delen av anlegget.
Nede ved sjøen ligger fem store kar på 600 kubikk. Etter rundt et og et halvt til to år har smolten vokst til en størrelse på opptil 150 gram, og er endelig klar for å settes ut i sjø.
Smolten blir så pumpet gjennom et rør ut i den nærliggende Kjølebrøndskilen, der en brønnbåt kan hente den og frakte den videre til et settefiskanlegg.
Veksthallen på Sørsmolt rommer fire kar på 385 kubikkmeter. Foto: Mats Mørk
Anlegget består av en fôrplattform, designet av offshore-selskapet Sevan SSP, og et antall merder som er koblet til plattformen via en umbilical-kabel. Kun fôrbøyen er synlig i overflaten under normal drift, forteller Hylin. Foto: Subfarm
Norge står på flere terskler til en ny æra for havbruksnæringen. Med Nærings- og fiskeridepartementets ferske høringsforslag om endringer i laksetildelingsforskriften, legges det nå til rette for at havbruk til havs kan utvikles i industriell skala. Dette er et nødvendig og etterlengtet steg for å realisere potensialet i våre enorme havområder – men det er fortsatt et stykke vei igjen før næringen kan trykke på den store grønne investeringsknappen.
Fra enkeltlokaliteter til industriell storskala utvikling Kjernen i forslaget innebærer et paradigmeskifte: I stedet for å tildele enkeltlokaliteter, skal det nå gis “områdetilsagn” – en eksklusiv rett og plikt til å utarbeide en helhetlig områdeplan for utbygging, drift og avvikling av havbruk til havs. Dette gir aktørene forutsigbarhet og mulighet til å planlegge og investere i nødvendig infrastruktur, samtidig som myndighetene får et styringsverktøy for å sikre biosikkerhet, miljø og HMS fra første dag. Modellen er inspirert av petroleumssektoren, med krav til kompetanse, finansiell styrke og prosjektstyring på linje med det vi kjenner fra offshore-industrien.
Thomas Andreassen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette.
Investeringsvilje forutsetter politisk gjennomføringskraft Det er ingen tvil om at forslaget kan utløse betydelige investeringer. Men det krever at myndighetene følger opp med reell fremdrift og tydelig etableringsønske. Aktørene får nå ansvar for å utvikle områdeplaner og gjennomføre omfattende konsekvensutredninger, men uten at myndighetene leverer på tidsfrister, veiledning og godkjenning, vil usikkerheten vedvare. Det er avgjørende at staten viser at dette ikke bare er en skrivebordsøvelse, men et reelt industriløft. Samspill mellom næring og myndigheter vil fortsatt være viktig for å lykkes.
Grunnrenteskatt – en joker for investeringsklimaet Et sentralt apropos er spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk til havs. Høringsnotatet berører naturlig nok ikke dette direkte, men usikkerheten rundt skatteregimet er en betydelig bremsekloss for investeringsviljen. Dersom havbruk til havs skal bli en realitet, må myndighetene avklare om – og eventuelt hvordan – grunnrenteskatt skal innføres for denne delen av næringen. Uten forutsigbare rammevilkår vil selv de beste regelverksendringer ikke være nok til å utløse kapital og innovasjon.
Veien videre – samspill og kompetanse Forslaget legger opp til tett dialog mellom aktører og myndigheter, og stiller strenge krav til kompetanse, styringssystemer og finansiell kapasitet. Dette vil sette ytterligere krav til profesjonalisering i næringen og bidra til at kun de mest seriøse aktørene får slippe til. Samtidig må det utvikles veiledere og rutiner som sikrer effektiv saksbehandling og fremdrift, slik at ikke byråkratiske flaskehalser stopper utviklingen. Mange har ventet i årevis, og er utålmodige med å komme i gang.
Endringene i laksetildelingsforskriften er et viktig steg mot å realisere havbruk til havs som ny og viktig industri for Norge og som gir økt norsk tilstedeværelse i våre havområder. For å utløse investeringene og innovasjonen som trengs, må myndighetene vise handlekraft og forutsigbarhet – både i regelverksutvikling, saksbehandling og ikke minst i avklaringen av skatteregimet.
Nærings- og fiskeridepartementet sender i dag ut en høring av endringer i laksetildelingsforskriften, for å legge til rette for havbruk til havs.
Endringene åpner for tildeling av større områder, sammen med en plikt til å utarbeide en plan for etablering, utvikling, drift og avvikling av havbruk til havs innenfor områdene som tildeles.
– Dette skal sørge for en biosikker og bærekraftig utvikling av områdene som åpnes for den nye aktiviteten. Ved å tildele større områder legger vi også til rette for en industriell utvikling og grunnlag for etablering av infrastruktur for havbruk til havs, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.
Større områder
Regelverket slik det er i dag, åpner for tildeling av enkeltlokaliteter. Endringene som nå foreslås, gjør det mulig å tildele større områder, som aktørene får ansvar for å utvikle med et mer langsiktig perspektiv.
Innenfor hvert område som tildeles, skal aktørene lage helhetlige planer med gode lokalitetsstrukturer, først og fremst for å ivareta en biosikker drift av områdene.
– Havbruk til havs er en stor mulighet for bærekraftig matproduksjon i norske havområder, og det krever en god del regelverksutvikling for å legge til rette for dette. Forslaget er enda en milepæl i dette arbeidet, og jeg er veldig glad for å kunne sende nye signaler til aktørene som jeg vet arbeider strategisk og målrettet for å være med på denne nye muligheten i havområdene våre, sier Sivertsen Næss.
Utvikling av havbruk til havs vil kreve etablering av en helt ny infrastruktur; fra smoltproduksjon, brønnbåter eller andre dedikerte fartøy for å betjene driften til havs, til egnet anleggsteknologi og transport av slaktefisk. Gjennom å tildele større områder, får aktørene rom til å planlegge langsiktig for en trinnvis utvikling, samtidig som utviklingen må vise at prosjektene er bærekraftige. Dette skal organiseres gjennom en områdeplan hvor aktøren må ta inn alle relevante myndighetskrav etter hvert som prosjektet modnes.
Kunnskap som innhentes gjennom prosjektene skal inkluderes i planene og gi grunnlag for en god lokalitetsstruktur, som også tar hensyn til sameksistens med annen aktivitet i havet. På denne måten vil områdeplanene gi et solid grunnlag for dialog og kunnskapsutveksling med myndighetene, og med andre aktører som driver virksomhet til havs.
Kompetansekrav
Havbruk til havs vil kreve et høyt nivå av kompetanse. Derfor vil det i denne høringen foreslås noen tematisk overordnede kompetansekrav som må være oppfylt før en aktør får være med i konkurransen om tildeling av et område. Kravene skal konkretiseres mer i forskriften som oppstiller regelverket for konkurransen. Departementet har startet utredningen av en områdetildelingsforskrift, som vil bli neste milepæl i arbeidet med tildelingsregelverket for havbruk til havs.
– Høringen er åpen for alle og jeg håper vi får inn mange gode høringsinnspill, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Eines kjøpte "Viktoria Lady" fra Ocean Farm Services i 2024. Foto: Cermaq
Nå er dette knyttet spenning til nyanskaffelsen “Victoria Lady” sine bidrag fremover.
Rederiet på Smøla, som har spesialisert seg på avlusingsoperasjoner, halverte omsetningen sin i fjor, sammenlignet med året før. De omsatte for 44,1 millioner kroner. Driftsresultatet endte på minus 11 millioner kroner. Det er 21,2 millioner kroner svakere enn i 2023.
Storinvestering
“Selskapet har brukt betydelige ressurser på kompetansebygging og å posisjoner seg for videre vekst”, skriver styret i sin årsberetning.
Det fremgår av regnskapet at virksomheten investerte 160 millioner i fjor. Mesteparten av dette gikk til brønnbåten «Viktoria Lady», som Eines kjøpte fra det britiske rederiet Ocean Farm Services. Brønnbåten gikk rett inn i en to-årsavtale med Frøy.
I tillegg til “Victoria Lady” drifter Eines fartøyene “Smøla Våg” og “Lautus”, samt avluserflåten “Viking Sea”.
Avlusingsfartøyet “Lautus”. Foto: Eines
Lokale eiere
Ved årsskiftet hadde selskapet en egenkapital på 48,6 millioner kroner og en totalkapital på 236,5 millioner kroner. Det ga en egenkapitalandel på 20,5 prosent. Året før var den på 31,5 prosent.
Rederiet kontrolleres av Nekton, som eier 77,5 prosent av aksjene. I fjor sysselsatte selskapet 28 årsverk.
iLaks har vært i kontakt med daglig leder Jan Eirik Nordset.
Skagen Salmon har egen vindmølle og solceller montert på taket av smoltavdelingen. Foto: Skagen Salmon
Når man driver med landbasert oppdrett, er det avgjørende å hente energi der man kan. Danske Skagen Salmon ser til grønne løsninger for å få bukt med anleggets enorme energibehov.
Til tross for at det kan ha flere fordeler har landbasert oppdrett en åpenbar Achilleshæl: Det krever energi, mye energi.
Tusenvis av liter med vann må pumpes inn i anlegget for å operere de resirkulerende vannsystemene (RAS). Vannet må kjøles ned på sommerhalvåret, og det må renses både på vei inn, og ut av anlegget.
Skagen Salmon bruker rundt 18 millioner kilowattimer årlig for å produsere 3.600 tonn laks, noe som tilsvarer seks kilowattimer per kilo fisk. Da gjelder det å finne smarte løsninger på energiproblemet for å holde produksjonskostnadene nede.
Skal dekke 23 prosent av energien selv En av hovedaksjonærene bak Skagen Salmon er danske Jens Petri Petersen, som selv har bakgrunn fra vindmølleindustrien. Det preger den grønne satsingen på anlegget, sier Mathilde Kongerslev, salgs- og markedsføringsansvarlig i selskapet.
Mathilde Kongerslev, salgs- og markedsføringsansvarlig i Skagen Salmon. Foto: Mats Mørk
– Bærekraftige initiativer er konstant under utvikling her på Skagen Salmon, det er en stor drivfaktor for oss, forteller Kongerslev.
Derfor har anlegget en egen vindmølle og solceller montert på taket av smoltavdelingen, noe som til sammen skal produsere rundt 4 millioner kilowattimer årlig når alt er ferdig.
– Foreløpig har vi bare solceller på smoltavdelingen, men når de er installert på resten av anlegget vil de til sammen produsere rundt to millioner kilowattimer strøm årlig.
– Vi har også egen vindmølle, og til sammen produserer det rundt fire millioner kilowattimer, eller 23 prosent av vårt totale energiforbruk, forklarer Kongerslev.
Resten av strømmen kjøpes inn med grønne sertifikater, noe som garanterer at den kommer fra fornybare kilder, opplyser hun.
Skal varme opp 900 husstander En sentral del av bærekraftssatsningen handler også om å utnytte overskuddsvarmen fra anlegget, forteller Kongerslev.
Om sommeren må havvannet som pumpes inn i karene nedkjøles til rundt 12 grader – noe som genererer store mengder overskuddsvarme.
– Vi har inngått en avtale med Skagen Fjernvarmeforsyning om å levere overskuddsvarmen videre til oppvarming av boliger. Dette tilsvarer det årlige varmebehovet til rundt 900 husstander i Skagen, sier hun.
Per juni 2025 er arbeidet i gang med å legge rør under bakken fra anlegget til det lokale fjernvarmeverket som ligger et par hundre meter unna oppdrettsanlegget.
Vannet må kjøles ned om sommeren for at fisken skal trives. Foto: Mats Mørk
Biogass fra slam Et annet tiltak er å utnytte slammet fra fiskeproduksjonen. Slammet sendes direkte over veien til det kommunale renseanlegget, hvor det brukes i produksjon av biogass.
– Slammet fra fisken blir samlet opp og går over til rensningsanlegget på andre siden av veien, der det blir gjort om til biogass. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan prosessen skjer, men vet at energien går tilbake til driften av anlegget der, sier Kongerslev.
Slammet vil produsere rundt 1,9 millioner kilowattimer med strøm årlig, noe som vil være nok til å varme opp 105 danske husstander, opplyser hun.
Slammet fra Skagen Salmon blir omgjort til biogass i et anlegg like over veien. Foto: Mats Mørk
Akvasafe holder til i Blomsterdalen, like ved Bergen Lufthavn Flesland. Foto: Google Street View
Sertifiserings- og inspeksjonsspesialisten oppnådde likevel ikke den samme inntjeningen som året før.
Rådgivningsbedriften i Blomsterdalen løftet omsetningen til 37,1 millioner kroner i fjor. Det er en økning på seks prosent. Driftsresultatet endte på 3,1 millioner kroner, noe som er en million kroner lavere enn året før. Driftsmarginen ble på 8,4 prosent. Året før var den på 11,7 prosent.
Selv om inntjeningen svekket seg, henger ikke daglig leder Ingve Karlsen med hodet.
– Vi er tilfreds med det selskapet fikk til i fjor. Vi er spesielt fornøyd med vår vekst innen våre miljøtjenester. Vi har mange flinke folk som leverer kvalitet til rett tid, skriver han i en SMS til iLaks.
Per 31. desember i fjor hadde selskapet en kontantbeholdning på 12,7 millioner kroner og en egenkapital på 10,6 prosent. Egenkapitalandelen var på 35,8 prosent.
Hovedeier i selskapet er Akvasafe Invest, med 65,3 prosent av aksjene. Det er investeringsfondet Bluefront Equity som står bak dette eierselskapet. Ingve Karlsen og styreleder John Knudsen eier 16,8 prosent hver.
Akvasafe, som i fjor sysselsatte 21 årsverk, tilbyr et bredt tjenestespekter. De leverer alt fra teknisk inspeksjon og sertifisering til miljøsertifisering.
