Nordmenn spiser nå tre kilo mindre fisk årlig enn for ti år siden. Likevel er det fortsatt flere sjømatfavoritter som står sterkt på norske middagsbord, viser Sjømatrådets ferske rapport «Fiskemarked».

– Sjømat er en viktig del av kostholdet, og de fleste nordmenn kunne med fordel spist mer av det, sier Sjømatrådets Norden-direktør, Trym Eidem Gundersen, i en pressemelding.

Den nye rapporten tar for seg hva som er årsakene til at konsumet faller, og hva som skal til for å få mer sjømat tilbake på norske tallerkener.

– Forbrukernes valg påvirkes av flere faktorer, men prisøkningen er den viktigste grunnen til at konsumet har en nedadgående trend. Samtidig viser undersøkelser at syv av ti nordmenn ønsker å spise mer sjømat. Det betyr at trenden kan snus, ifølge Gundersen.

Les også: 40 år med norsk laksesushi

Så mye sjømat spiser nordmenn
I 2015 spiste vi i snitt 21,5 kilo fisk og skalldyr per person i løpet av året. I 2024 var mengden litt over 18 kilo per person.

Det betyr at nordmenn nå spiser over tre kilo mindre enn for ti år siden, noe som er en nedgang på nesten 16 prosent.

Tallene er basert på innkjøp fra dagligvarekjedene og storhusholdningsmarkedet, og er utarbeidet av Flesland Markedsinformasjoner.

Til tross for nedgangen ligger nordmenn likevel helt i verdenstoppen når det gjelder sjømatkonsum. Det viser statistikk fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

FAO beregner konsumet i alle verdens land ut fra import-tall og landenes egenproduksjon i rundvekt (hel fisk). Dette gjør at FAOs tall er helt annerledes enn Fleslandtallene. Ut fra denne regnemåten spiser hver nordmann i snitt cirka 50 kilo sjømat i året.

Med det havner vi på en 12. plass, bare slått av land som Island, Portugal, Maldivene og Korea. FAOs statistikk viser også den samme trenden som i Norge: Nedadgående sjømatkonsum er heller regelen enn unntaket for svært mange nasjoner.

Sterk prisøkning på fisk og skalldyr
Parallelt med at det norske sjømatkonsumet faller, går prisene på sjømat opp. Ifølge konsumprisindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB) økte sjømatprisene med 63 prosent mellom 2015 og 2024. Det er kun kategorien oljer og fett som har økt mer i denne perioden (66,6 prosent), mens kjøttprisen steg med 36,3 prosent.

Nederst på tabellen ligger sukker og sukkerholdige varer som sjokolade, honning og syltetøy med 16,5 prosent.

Slik forklarer Trym Eidem grunnen til sjømatens store prisøkning:

– Norsk sjømat eksporteres til over 100 land. Prisnivået på sjømat i Norge påvirkes derfor av den internasjonale etterspørselen etter norsk fisk og skalldyr.

Prisen på fisk og skalldyr er altså konkurranseutsatt på en helt annen måte enn for eksempel kjøtt. I tillegg forsterkes prisøkningen når kronekursen er lav.

Les også: Kina leder an: Norsk laks tar nye jafs

Sjømat vi spiser mindre av
Prisveksten kan i stor grad forklare hvorfor det selges mindre av enkelte arter og produkter, og hvorfor konsumet går ned.

Siden 2018 har prisene på spesielt ferske fileter gjort et stort byks. Det har bidratt til en tydelig dreining i butikksalget av ferske eller naturelle sjømatprodukter til mer bearbeidede produkter og ferdigretter.

I perioden 2018 til 2024 steg prisen på:

• Fersk ørretfilet med 76 prosent.
• Fersk torskefilet med 60 prosent.
• Fersk laksefilet med 45 prosent.

Siden laks i utgangspunktet utgjør en stor del av det norske sjømatkonsumet, merkes prishoppet og salgsnedgangen på laks ekstra godt på totalsalget i norske butikker.

Sjømaten vi spiser mest av
Siden 2018 har altså prisøkningen spesielt påvirket konsumet av ferske produkter som laksefilet, torskefilet og ørretfilet.

Samtidig har butikksalget av fryste reker, fryst laksefilet og bearbeidede hvitfiskprodukter som fiskepinner og fiskekaker vært mindre påvirket. Det gjør at laks og torsk fortsatt er blant nordmenns sjømatfavoritter, i tillegg til reker.

Ser man på produktkategori og ikke enkelte arter, er det kategorien “annen fisk” som selger aller mest i norske butikker. Denne kategorien inneholder forskjellige fiskearter og produkter som er bearbeidet til ferdigretter, for eksempel fiskekaker, fiskeburgere og fiskegrateng. I 2024 stod “annen fisk” for 34 prosent av salget.

Tallene er hentet fra analyseselskapet Nielsen IQ. Tallene representerer salg i butikk gjennom dagligvarekjedenes registrering for alt som går ut av butikken. Dette gir informasjon om kategori, mengde, pris og verdi.

I 2024 toppet disse enkeltproduktene salgsstatistikken i norske butikker:

1. Fiskekaker (kategori «annen fisk»).
2. Frosne hele reker.
3. Fiskegrateng (kategori «annen fisk»).

Lavere priser og enklere tilberedning er trolig grunnen til at “annen fisk” er kategorien som selger best.

Mindre fisk og mer kylling
For nordmenn er kjøtt den mest populære proteinkilden på middagsmenyen. Dernest kommer fisk og kylling. Men kyllingen puster nå fisken i nakken, viser Sjømatrådets rapport.

I 1999 oppga nordmenn at de spiste kylling til middag cirka 40 ganger i året. I 2023 var tallet 86 ganger. I samme periode gikk antall fiskemiddager fra 95 til 89 ganger per år, ifølge markedsundersøkelser fra Ipsos.

– Nedgangen i fiskekonsumet er kanskje ikke så betydelig. Samtidig må det ses i relasjon til at kylling-konsumet har mer enn doblet seg siden 1999, sier Gundersen.

Ipsos har også sett på hvor mange som har kjøtt, fisk eller kylling til middag minst tre ganger i uken. Her kommer det fram at:

• 48 prosent sier de har kjøtt
• 18 prosent sier de har fisk
• 17 prosent sier de har kylling

Undersøkelsen viser i tillegg forskjeller mellom alder og kjønn. Det er flere menn (51 prosent) enn kvinner (45 prosent) som spiser kjøtt minst tre ganger ukentlig.
Fortsatt er det slik at det er de eldste (60 år og eldre) som spiser mest fisk. I denne gruppen sier 32 prosent at de spiser fisk minst tre ganger i uken.

Sjømat scorer høyt på megatrender
Selv om det norske sjømatkonsumet går feil vei, er det også mye som peker i positiv retning.

– Fisk og skalldyr scorer høyt på megatrender som helse, sunnhet og nytelse. Også når det gjelder lettvinthet og bærekraft ligger de fleste sjømatartene godt an, sier Eidem Gundersen.

Norges sjømatråd arbeider aktivt for å inspirere og motivere norske forbrukere til å velge sjømat på tallerkenen minst to til tre ganger i uken, noe som også er nedfelt i de nye kostholdsrådene fra regjeringen.

– På nettstedet Godfisk.no driver vi målrettet markedsarbeid gjennom oppskrifter, inspirasjon og informasjon. I tillegg markedsføres sjømat gjennom reklame og bruk av influensere, forteller han.

Ved å gi forbrukerne bedre innsikt i hvorfor og hvordan de kan inkludere mer sjømat i hverdagen, håper han å kunne bidra til en positiv utvikling i sjømatkonsumet.

I målgruppen er spesielt unge i etableringsfasen og familier med hjemmeboende barn. Unge under 34 år er en gruppe som generelt spiser lite sjømat sammenliknet med de som er eldre. Barnefamilier er viktige fordi gode kostholdsvaner legges i tidlig alder.

Stabile temperaturer og høy vannutskiftning gjør Norskerenna sør til et lovende område for havbruk til havs. Nå foreligger de første reelle målingene fra dypet.

Det skriver konsulentbyrået Blue Planet i en pressemelding.

Norskerenna sør er et av områdene som vurderes for utvikling av havbruk til havs. I 2024 samlet Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Blue Planet og Universitetet i Stavanger, inn miljødata fra området.

Norskerenna er en undersjøisk fordypning, opptil 100 kilometer bred, som følger kystlinjen fra utløpet av Oslofjorden til Stad i Vestland.

Prosjektet ble finansiert av Ulla-Førrefondet med støtte fra Fiskeridirektoratet, og gir verdifull kunnskap for videre utvikling av havbruk til havs.

Les også: Satte opp rigger i havbruk til havs-område: – Formålet er å hente ut spesielt relevante miljødata

Gunstige forhold for laksen
I januar 2024 ble tre bunnforankrede målerigger plassert på tvers av Norskerenna, på dybder av henholdsvis 261, 274 og 283 meter. Riggene målte strøm, temperatur, saltholdighet og oksygen, og ble hentet opp igjen i januar 2025. Dataene gir et solid grunnlag for å analysere sesongvariasjoner i miljøforholdene.

Resultatene viser at forholdene i Norskerenna sør er gunstige for god fiskevelferd. Temperaturene på typisk 5 til 15 celsius er mer stabile enn i tradisjonelt oppdrett nær kysten, og den store vannutskiftningen sikrer gode oksygenforhold.

Strømforholdene er ikke for høye for laksens svømmekapasitet, men det kan forekomme perioder med lav strømhastighet. Derfor har prosjektet også undersøkt hvordan oksygenforholdene påvirkes i merder ved slike forhold.

En viktig observasjon er at strømhastigheten varierer med dybden. Foreløpige resultater tyder på at én dybde kan ha oksygenmangel, mens en annen samtidig har tilstrekkelig strøm og oksygen.

Dette aktualiserer bruk av dynamisk dybdejustering av merder, eller design av dype merder som gir fisken mulighet til å velge svømmedybde etter behov.

Tester med ulike merdstørrelser
Det er også gjennomført analyser med ulike fisketettheter og strømhastigheter i konvensjonelle merder med diameter på 50 meter, samt sammenligninger med merder på 110 og 150 meter.

Som forventet krever både høyere fisketetthet og større merdstørrelse økt minimumstrøm for å unngå hypoksi (oksygenmangel). Foreløpige resultater viser at en merd med diameter på 150 meter krever relativt høy strømhastighet for å unngå hypoksi. Dette gir viktige føringer for design av merder til havs, og understreker at de høye strømhastighetene i Norskerenna sør er en nøkkelfaktor for god fiskevelferd.

Tidligere fantes det kun simulerte vær- og strømdata for Nordsjøen. De nye, nøyaktige målingene gir et langt bedre beslutningsgrunnlag for utvikling av havbruk til havs. Dataene er avgjørende for modellering av merddesign, størrelse og plassering.

– Nå vet vi hvordan forholdene er ved merdkanten gjennom hele året, når det gjelder oksygen, temperatur og strøm, sier forsker Øystein Skagseth, som har hatt ansvar for målingene.

Les også: – Kunnskapsgrunnlaget som er brukt for konsekvensvurdering av havbruk til havs er for svakt

Kan doble produksjonen i Rogaland
I «Mulighetsstudie for Norskerenna sør» fra 2023 ble det estimert at en utbygging av havbruk til havs i området kan doble produksjonen av oppdrettsfisk i Rogaland, med en økning på ca. 100.000 tonn.

Studien var et samarbeid mellom Blue Planet og Universitetet i Stavanger, støttet av Ulla-Førrefondet.

Rogaland er i omstilling fra en petroleumsdrevet økonomi, og havnæringene representerer det største potensialet for ny industriell vekst og verdiskaping. Regionen bygger videre på sine sterke tradisjoner innen fiskeri, maritim sektor og olje- og gassindustrien.

Alle måledataene fra Norskerenna sør er tilgjengelige for nedlasting via nettsiden til Stiim Aqua Cluster.

Selskapet opplevde heftig vekst både i omsetning og resultat i fjor. Da drypper det penger til eierne også.

Oppdretternes Miljøservice, med base i Rørvik i Nærøysund, driver med utleie av brønnbåter til utkjøring av smolt, avlusing og innkøring av laks til slakteri. I tillegg driver selskapet med strandrydding, samt salg av oksygen og vaskemidler.

I fjor omsatte selskapet for 332,7 millioner kroner. Dermed fikk de en økning på 193,7 millioner kroner, noe som er mer enn en dobling, sammenlignet med året før.

Driftsresultatet ble 76,8 millioner kroner høyere enn i 2023 og endte på 81,2 millioner. Driftsmarginen spratt dermed opp fra 3,2 prosent til 24,4 prosent.

Innleie av brønnbåter
I fjor leide Oppdretternes Miljøservice Sølvtrans-fartøyene “Ronja Ocean”, “Ronja Explorer” og “Ronja Nærøysund” til sin virksomhet.

“Selv om det kan være knyttet usikkerhet til enkelte markedsområder, ser vi positivt på våre fremtidige utvikling innenfor alle felt. Områder selskapet opererer i er i vekst, med økende biomasse av laks”, skriver styret i sin årsberetning.

Ved utgangen av året hadde selskapet en egenkapital på 37,2 millioner kroner og en totalkapital på 126,8 millioner. Egenkapitalen ble 29,3 prosent.

Strandrydding som sommerjobb
I fjor sysselsatte selskapet syv årsverk. I tillegg hadde de 26 personer i sommerjobb tilknyttet strandrydding.

Oppdretternes Miljøservice eies av Sinkaberg med 50 prosent, SalMar med 25,1 prosent, Emilsen fisk med 21,1 prosent og Val Skoler med 3,5 prosent.

Selskapet hadde en kontantbeholdning på 76,7 millioner kroner ved årsskiftet. Styret har foreslått å dele ut 63,7 millioner kroner til eierne.

iLaks har rettet en henvendelse til daglig leder Gudbrand Sørheim for en kommentar.

Rebekka Varne er ansatt som seniorrådgiver innen akvakultursøknader. Fra oppstart 1. juni tilfører hun tung fagkompetanse og verdifull forvaltningserfaring til et team i sterk vekst.

Varne har doktorgrad i marinbiologi og over ti års erfaring fra offentlig forvaltning og næringsutvikling. Hun kommer fra stillingen som rådgiver for akvakultur i Møre og Romsdal fylkeskommune, hvor hun har vært en sentral drivkraft i arbeidet med bærekraftig vekst i havbruksnæringen – både innen lakse- og ørretoppdrett, og spesielt i nye satsinger på torskeoppdrett.

Som prosjektleder i det fylkeskommunale nettverket for akvakulturrådgivere (FAKS) har hun opparbeidet seg en unik oversikt over regelverk, praksis og søknadsprosesser på tvers av fylkene. Dette gir Multiconsult en betydelig fordel i komplekse prosjekter der innsikt, nettverk og tverrfaglig forståelse kan være positivt avgjørende, fremgår det av en pressemelding.

I tillegg til sitt daglige virke har Varne vært sterkt engasjert i utvikling og tilrettelegging av fagseminarer rettet mot aktører i havbruksforvaltningen. Hun har hatt en sentral rolle i å skape arenaer for kunnskapsdeling og dialog mellom forvaltning og næring, med mål om å styrke forståelsen og samarbeidet på tvers av sektorer. Dette engasjementet tar hun nå med seg inn i Multiconsult, hvor hun planlegger å iverksette lignende fagseminarer i selskapets regi – med fokus på kunnskapsformidling, regelkrav og bærekraftig utvikling i akvakulturnæringen.

– Rebekka bringer med seg en gylden kombinasjon av biologisk innsikt, forvaltningskompetanse og strategisk forståelse. Hun blir en nøkkelressurs i vår forankrede strategi for satsing på akvakultur, sier Tom Rydland, seksjonsleder for akvakultur i Multiconsult.

Med Varne på laget styrker Multiconsult sin evne til å levere helhetlig rådgivning – fra søknadsprosesser og konsekvensutredninger til utvikling av lokaliteter og nye teknologier. 

– Jeg gleder meg til å bli en del av Multiconsult og bidra til å utvikle nye og bærekraftige fremtidsrettede løsninger for havbruksnæringen. Det er et stort behov for rådgivere som forstår både biologien, teknologien og samfunnsperspektivet. Jeg ser også frem til å videreføre arbeidet med fagseminarer som vil styrke dialogen og kunnskapsutvekslingen mellom forvaltning og næring, sier Rebekka Varne.