Alsaker-konsernet, som er konsernselskapet til Alsaker Fjordbruk, fekk eit driftsresultat på 1.015. millionar kroner i 2024. Med ein omsetnad på 3.026 millionar kroner gir dette ein driftsmargin på 33,6 prosent.

“Betre biologi i 2024 førte til at konsernet auka produksjonen av laks til 38.400 tonn i året. Slaktevolumet var også opp samanlikna med året før. Ved utgangen av 2024 var det 273 tilsette i Alsaker-konsernet. Konsernet har godt kvalifiserte og motiverte personar i alle ledd i organisasjonen. Dyktige medarbeidarar er ein viktig suksessfaktor for Alsaker-konsernet,” skriv selskapet i ei melding.

Bokført eigenkapital i konsernet var ved utgangen av året 2.102 millionar kroner – noko som gir ein eigenkapitalandel på 57 prosent.

Alsaker er eit vertikalintegrert oppdrettskonsern med produksjon av laks. Konsernet dreiv i 2024 fire smoltanlegg, 24 matfiskkonsesjonar, slakteri, reinsefiskanlegg og eit havbrukssenter. Konsernet har også eigen brønnbåt og ein stor flåte av servicebåtar.

Produksjonen i konsernet skjer i 14 kommunar: Alver (Meland), Bjørnafjorden (Fusa), Bømlo, Etne, Kvam, Kvinnherad, Sveio og Tysnes i Hordaland, samt Haugesund (Røvær), Stavanger (Rennesøy), Sandnes, Suldal, Tysvær og Vindafjord i Rogaland.

Brønnbåt Nord fikk et resultat før skatt på hele 123,6 millioner kroner i 2024 – en kraftig økning fra 23,6 millioner året før.

Selskapet er et samarbeid mellom Salaks, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm, og driver brønnbåtene “Grotanger” og Caspian”.

96,5 millioner kroner i salgsgevinst av brønnbåten “Lifjell” er hovedårsaken til “fantastiske” resultatet, opplyser selskapet. Årsresultatet viser at skipet ble solgt for 192,5 millioner kroner.

– Resultatet er etter budsjett og forventinger. Vi er fornøyd med at vi har opprettholdt forutsigbarhet i 2024, sier daglig leder Per Harald Olsen, til iLaks.

Les også: I dag tok Brønnbåt Nord over nybygget “Caspian”

Tredoblet driftsresultatet
Driftsinntektene økte fra 161,7 til 270,2 millioner kroner. Veksten bidro til at driftsresultatet ble mer enn tredoblet til 134,9 millioner.

Etter skatt satt selskapet igjen med et årsresultat på 96,4 millioner kroner.

“Konkurransen i bransjen forventes å være stor. Omsetningen av brønnbåt-tjenester forventes å få en betydelig økning i 2025 til 2026, sammenlignet med 2024”, skriver selskapet i årsberetningen.

Tre millioner i utbytte
Styret foreslår å dele ut tre millioner kroner i utbytte, mens resten overføres til egenkapital.

Selskapet eies av Erling Lundbergs Holding, Magne Arvesen & Sonner og Salaks Holding, som hver eier en tredjedel av aksjene.

Eierne er også blant kundene selskapet betjener med brønnbåttjenester i Nord-Norge.

Selskapet er lokalisert på Engenes, Salangsverket og Harstad, og har ingen faste ansatte. All arbeidskraft blir leid inn, ifølge årsberetningen.

Styrket egenkapitalen
Brønnbåt Nord har gjennom året gjort investeringer i skip og anlegg, og balansen viser at selskapet ved utgangen av 2024 hadde over 794 millioner kroner bokført i varige driftsmidler – opp fra 624 millioner året før.

Egenkapitalen er styrket med nær 100 millioner kroner til 389 millioner kroner, og egenkapitalandelen er nå på over 38 prosent. Selskapet har samtidig mer enn åtteganget bankinnskuddene til 156,5 millioner kroner.

Pengene skal akselerere utrullingen av selskapets autonome rengjøringsrobot, som kombinerer automatisert notvask med AI-basert inspeksjon. 

Kapitalrunden ble ledet av tyske Hatch Blue gjennom deres Blue Revolution Fund, med sterk deltakelse fra eksisterende aksjonærer, herunder Grieg Kapital, Momentum, Artec Holding og Frøy Kapital.

– Remora Robotics kombinerer teknologi, fiskevelferd og operasjonell effektivitet på en måte som direkte svarer på behovene til oppdretterne – og styrker bærekraften i næringen. Vi er svært glade for å samarbeide med Remora-teamet og støtte veksten deres i det norske laksemarkedet og internasjonalt, sier Georg Baunach, daglig leder og Managing Partner i Hatch Blue, i en pressemelding. 

I løpet av det siste året har Remora oppnådd et kommersielt gjennombrudd, med installasjoner hos  flere av verdens ledende havbruksselskaper. Etterspørselen er økende, og store deler av selskapets produksjonskapasitet for de neste seks månedene er allerede utsolgt. Fremover er fokuset å levere høy servicekvalitet og langsiktig kundeverdi gjennom Remora-plattformen. 

– Vi har vært med på Remoras reise siden 2023, og det de nå leverer til markedet bekrefter både visjonen deres og evnen til å gjennomføre. Teknologien skaper betydelig verdi for Remoras kunder. Derfor øker vi nå vår investering, sier Thomas Grieg fra Grieg Kapital, som også trer inn i styret til Remora Robotics.

Autonom notvask bidrar til god fiskehelse ved å holde nøtene rene, noe som gir bedre forhold for gjellehelse og reduserer stressnivået hos fisken. Samtidig reduseres de biologiske risikoene forbundet med tradisjonell høytrykkspyling og omfattende  fartøysaktivitet rundt merdene. Resultatet er bedre fiskevelferd, økt biosikkerhet, lavere dødelighet og mer bærekraftig produksjon. 

På Aqua Nor i august vil Remora lansere neste steg – en ny programvareplattform for kontinuerlig overvåking av merder, inkludert AI-drevet inspeksjon av notens integritet. 

– Vi er utrolig stolte av det teamet har fått til så langt, og det er svært motiverende å se den sterke responsen i markedet. Denne kapitalen gir oss muligheten til å videreutvikle plattformen og skape enda mer verdi for kundene våre. Det er spennende tider for Remora – og vi er bare i starten, sier  Svein Erik Gregersen, daglig leder i Remora Robotics. 

DnB Carnegie var finansiell rådgiver i transaksjonen, med juridisk bistand fra Advokatfirmaet Schjødt.

SalMar og Museene i Sør-Trøndelag er enige om en intensjonsavtale som gjør at verdens nest største oppdretter bidrar med et “betydelig økonomisk bidrag” for å få realisert et nasjonalt museum for havbruk.

– I SalMar har vi et postulat som sier at «Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går». I overført betydning så må vi forstå hvor vi kommer fra, for å vite hvor vi er i dag og hvor vi skal. Vi som selskap kommer alltid til å rette fokuset fremover, men næringen trenger også noen til å ta vare på historien og da er det fint at vi kan være med å bidra til at Norge får på plass en nasjonal historieforteller for det som har blitt en av landets viktigste næringer, sier Frode Arntsen, konsernsjef i SalMar, i en pressemelding.

– Vårt økonomiske bidrag forutsetter at også andre aktører i og rundt næringen blir med på sin del – i tillegg til fylkeskommunalt nivå, så herved er utfordringen gitt. Når skogbruk, fiskeri og olje/gass har sine egne nasjonale museer, så må også vi som havbruksnæring kunne få det til.  

Museumsdirektør Jørgen Fjeldvær er fornøyd med avtalen.

– Vi synes det er flott at en så stor aktør som SalMar ønsker å være med på laget for å realisere et nasjonalt museum for havbruk, sier Fjeldvær.

– Denne avtalen er den første i en rekke med flere, og vi vil at mange små og store aktører fra hele kysten blir med, slik at vi får på plass en nasjonal historieforteller som kan fortelle historien, men også utfordre samtiden og prege framtiden. 

Fjeldvær mener at det haster med å få realisert museumsplanene.

– Hver uke blir vi som havbruksnasjon litt fattigere, når gjenstander går tapt, bilder falmer og primærkilder dør. Det haster å få realisert et nasjonalt museum som kan jobbe dedikert med dette på heltid og på en troverdig, uavhengig måte i et langsiktig perspektiv. Staten, som også har betydelige inntekter fra havbruk, vil være viktig for nettopp å sikre museet uavhengighet og forutsigbarhet inn i fremtiden.

Museene i Sør-Trøndelag, et av landets største konsoliderte museer, skal etablere et nasjonalt museum for havbruk – Norsk Havbruksmuseum. I en innledende fase vil det viktigste arbeidet, i tillegg til å etablere en kompetent og solid organisasjon, være å bygge opp en relevant samling, bestående av gjenstander, foto/film, opptak, arkiv og modeller. Samlingen må være representativ både geografisk og i tid. Det vil gjøres i tett samarbeid med lokale og regionale museer og andre relevante aktører. MiST har allerede en solid havbrukssamling som gir et godt utgangspunkt for dette arbeidet fremover.

NHM skal også være til støtte for de mange visningsanleggene langs kysten. Realiseringen av NHM forutsetter et spleiselag mellom staten, fylkeskommune, aktører i og rundt næringen og Museene i Sør-Trøndelag. Det er naturlig at næringen bidrar i en oppstartsfase, samtidig som det offentlige sikrer det langsiktige og uavhengige perspektivet. Slik løses oppgaven best – i felleskap. 

Driva Aquaculture, og datterselskapet Frya oppdrett, mottok 9. juli stamfisktillatelser for fjellørret på henholdsvis Sjølseng på Sunndalsøra og Frya i Gudbrandsdalen. Dette er et stort steg for selskapet i arbeidet med å bygge opp matfiskproduksjon av fjellørret på Frya.

Selskapet har fra før tillatelse for 6.000 tonn MTB for matfisk, samt en settefisktillatelse, på Frya. Stamfisk tillatelsene skal da levere rogn til denne produksjonen.

Stamfisktillatelsen på Frya er på 100 tonn MTB, og med en varighet på 15 år. Mens tillatelsen på Sjølseng er på fem tonn, og med en varighet på fem år. Selskapet har siden 2018 samarbeidet med NOFIMA på Sunndalsøra for å bygge opp en avlskjerne for for avlsprogrammet, som har fått navnet Driva Aquaculture-stammen. Driva Aquaculture-stammen bygger på åtte hurtigvoksende ørretstammer, som også vokser seg store i vill tilstand, fra forskjellige steder i Norge. Disse er et godt utgangspunkt for å bygge opp en genetikk som er godt egnet for produksjon i RAS-systemer, skriver selskapet i en pressemelding.

“Etter så mange år er det med stor glede at styret i selskapet konstaterer at i løpet av det nærmeste året kan starte prosessen med å bygge opp avlsfamilier, i tett samarbeid med fagekspertisen ved NOFIMA. Målet med avlsprogrammet er å avle fram en ørret som er spesielt godt tilpasset oppdrett i RAS-systemer, som det eneste avlsprogrammet med kun dette fokus. På sikt forventes det å kunne etablere et sykdomsfritt segment for avlsfisken, som igjen åpner dører for salg og eksport av rogn”, heter det i meldingen.

For prosjektet på Frya som helhet, jobbes det nå med en forprosjektfase, som forventes å gå inn i en prosjekteringsfase i løpet av tredje kvartal 2025. Målet for byggestart er i løpet av tredje kvartal 2026. Dette forutsetter at prosjektering og ytterligere kapitalinnhenting lykkes bra utover høsten og vinteren.

Mann i 50-årene er varetektsfengslet.

En mann fra Nordmøre er tiltalt i en omfattende bedragerisak, skriver TV 2.

Ifølge tiltalen skal mannen i 50-årene ha fått utbetalt et lån på 1,2 millioner kroner fra Witzøe, gjennom firmaet Kvarv.

Dette skal ha skjedd over en toårs periode. Pengene skulle tilbakebetales ved hjelp av forsikringspenger som den nå tiltalte mannen ventet på, går det fram av tiltalen som er tatt ut av statsadvokat Magne Nyborg i Møre og Romsdal.

Mannen som er tiltalt nekter straffskyld. Han ble pågrepet av politiet i januar 2024, og er varetektsfengslet.

Gustav Witzøe er gründer, styreleder og største eier i oppdrettsgiganten SalMar. Han er også en av landets rikeste personer.

I fengslingskjennelsen fra Frostating lagmannsrett kommer det fram at påtalemyndigheten mente det var viktig med fortsatt fengsling på grunn av fare for bevisforspillelse.

– Politiets etterforskning så langt har ikke avdekket at dette er korrekt. Fallhøyden hans anses å være stor og det anses sannsynlig at han ved løslatelse vil ta kontakt med vitner i saken og søke å bygge opp dette bildet på nytt og forsøke å overtale de fornærmede til å tro på ham, begrunnet politiadvokaten til TV 2.

I tillegg til å ha svindlet Witzøe, skal mannen også være tiltalt for ytterligere tre tilfeller av grovt bedrageri.