Helland Silosystem med rekordomsetning: – Et helt annet behov nå

Prosjektleder for havbruk i Helland Silosystem, Christoffer Moss. Foto: Helland Silosystem

Helland Silosystem doblet omsetningen og styrket resultatet i 2024. De peker på veksten i landbasert oppdrett som en viktig drivkraft.

– Vi har fått en god posisjon i markedet sier prosjektleder for havbruk, Christoffer Moss.

Den familieeide industribedriften, som produserer mekaniske systemer for lagring, transportering og dosering av fiskefôr, har de siste årene opplevd et tydelig taktskifte.

– Det er ikke til å stikke under en stol at vi har fått en økt oppdragsmengde på grunn av etterspørselen for landbaserte løsninger og RAS-anlegg, sier Moss til iLaks.

Les også: Norsk duo skal levere fôringssystem til landbasert oppdretter på Island

– Krver større løsninger
En av driverne til den økte etterspørselen for fôrsystemer er at flere oppdrettere nå går for en postsmolt-strategi, mener han.

– Det kommer av at fisken nå skal bli større på land før den settes i sjø, og da blir det et helt annet behov for plass-, vann- og fôrmengde, sier Moss.

Omsetningen til selskapet økte fra 38,5 til 75,2 millioner kroner i 2024, mer enn en dobling fra året før. Samtidig steg driftsresultatet (EBIT) fra 1,9 til 6,7 millioner kroner, og årsresultatet endte på 5,4 millioner kroner etter skatt.

– Det som har funket tidligere, funker ikke naturligvis nå som fisken skal opp til for eksempel halvannet kilo. Alle løsningene må bli mye større, uansett om det er pumper, filtre, kar eller fôrløsninger. Noen anlegg kan fôre opp til 100 eller 200 tonn i uka, da trenger man spesialdesignede systemer, sier Moss.

Solid egenkapitalandel
Helland Silosystem har styrket produksjonskapasiteten og doblet antallet ansatte de siste årene, og melder om flere pågående prosjekter både i Norge og internasjonalt.

– Vi har gått i fra å levere noen anlegg i året til å ha flere pågående prosjekter i både inn- og utland samtidig. Vi har også hatt fokus på kvalitet og utvikling av produkter som er egnet for fiskefôr, og det blir godt mottatt i markedet, sier Moss.

Ved årsskiftet hadde Helland Silosystem en egenkapital på 13,8 millioner kroner og en totalkapital på 43,5 millioner. Det gir en egenkapitalandel på 31,7 prosent.

Helland Silosystem 2024 2023 Endring
Omsetning 75,2 38,5 95,2 %
EBIT 6,7 1,9 252,6 %
Resultat før skatt 6,9 1,9 263,2 %
Driftsmargin 8,9 % 5,0 %
Alle tall i millioner kroner

Norges “minste” ble litt større i fjor. Havørn Sjømat la på seg noen millioner

Magnus Kjøraas er daglig leder i Havørn Sjømat. Foto: Steve Hernes

Eksportøren fra Rørvik opprettholdt solide marginer.

Havørn Sjømat markedsfører seg som “Norges minste lakseeksportør”. I fjor løftet selskapet omsetningen med 29,6 millioner kroner fra året før. Det er en vekst på 19,8 prosent.

Eksportøren klarte også å øke driftsresultatet med 20 prosent, som ble på 10,7 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på hele seks prosent.

Daglig leder Magnus Kjøraar lar det skinne igjennom at de har hatt et bra år.

– Vi er godt fornøyd med fjoråret, skriver han i en SMS til iLaks.

Resultatet bidro til at egenkapitalen bygget seg opp, og økte til 17,2 millioner kroner. Med en totalkapital på 39,6 millioner kroner gir det en egenkapitalandel på 43,4 prosent, noe som nesten er dobling fra 2023.

I fjor sysselsatte Havørn Sjømat to årsverk. Selv om året var bra har ikke eksportselskapets styre har foreslått å utbetale utbytte.

Magnus Kjøraas eier Havørn Sjømat via selskapet ett Havørn Invest. Havørn Invest er Kjøraas også største aksjonær i Abelvær Filetfabrikk, der selskapet eier 66 prosent av aksjene.

Havørn Sjømat 2024 2023 Endring
Omsetning 179,0 149,4 19,8 %
EBIT 10,7 8.9 20,2 %
Resultat før skatt 10,7 10,0 7,0 %
Driftsmargin 6,0 % 6,0 %
Alle tall i millioner kroner

 

Bravo Seafood løftet omsetningen med 194 millioner kroner og markerte ny toppnotering

Karl Petter Myklebust, Bravo Seafood. Foto: Kjartan Aa Berge

Eksportøren klarte også å opprettholde marginene sine.

Den Florø-baserte lakseeksportøren omsatte for 2.377,3 millioner kroner i fjor. Det er en økning på 194 millioner kroner fra året før.

Driftsresultatet endte på 29,2 millioner kroner. Det er en marginal økning fra 2023. Dermed ble driftsmarginen 1,2 prosent.

Vekst på ti prosent
“Markedet for laks og ørret har i 2024 vært preget av sterk etterspørsel, og høyt prisnivå til oppdretter, spesielt første halvår. Eksportvolumet av norsk laks var omtrent på linje med året før. Den norske kronen i EUR og USD har vært mindre påvirket prismessig når en ser året under ett”, forklarer styret i sin årsberetning.

Selskapet omsatte for nærmere 30.000 tonn fisk i fjor. Det er en økning på ti prosent.

“Vi er fornøyd med økt volum, samt at vi har klart å omsette volumet til et tilfredsstillende økonomisk resultat”, slår styret fast.

– Vil bygge marked
Daglig leder Karl Petter Myklebust god tro årets salg, men innrømmer at det er blitt noe annerledes enn forventet.

– På starten av året var vi veldig optimistiske. Da så vi nok ikke for oss den prisnedgangen som har vært i første halvår. Men det lave prisnivået vil bygge marked, og det vil oppdretterne få igjen høsten og vinteren, sier han til iLaks.

Ved utgangen av året var egenkapitalen i selskapet på 70 millioner kroner. Med en totalkapital på 341,1 millioner kroner ga det en egenkapitalandel på 20,5 prosent.

Styret har foreslått å betale ut 12 millioner kroner til eierne.

Selskapet hadde 11 ansatte ved utgangen av fjoråret.

Bravo Seafood 2024 2023 Endring
Omsetning 2.377,3 2.183,3 8,9 %
EBIT 29,2 28,8 1,4 %
Resultat før skatt 28,3 25,9 9,3 %
Driftsmargin 1,2 % 1,3 %
Alle tall i millioner kroner

 

Valutadrevet prisrekyl: – Kjøperne har mindre kontrakter og er dermed mer aktive i spotmarkedet

Trangt om plassen ved Mowis slakteri på Strendur. "Rinka" er Mowis varemerke på atlantisk laks fra Færøyene som går til det amerikanske markedet. Foto: Kjartan Aa Berge

Opptur for lakseprisen – etter nedturen sist fredag.

– Prisene har gått opp litt denne uken her. De store [oppdretterne] sitter på løsning og svar. De har kanskje tatt ned volumene. Jeg vet ikke, sier en trader til iLaks.

– Prisene har gått opp 3-4 kroner – over hele linjen egentlig. Det vi hører, (til oppdretter) i sør, er: 64 kroner på 3-4, 65 kroner på 4-5 og 66 kroner på 5-6.

Fakta

iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.

I tillegg har valutautviklingen bidratt positivt.

– Valutaen har hjulpet oss. Euroen ligger på 11,77. Den lå under 11,50 på det laveste. Det utgjør litt det også. Det er fortsatt fornuftige priser. Vi bygger helt sikkert marked med de prisene, sier han.

Oppgang
Flere aktører kjenner seg igjen i en oppgang på 3-4 kroner.

– Ja, det er det. Men det kommer an på hva en betalte sist fredag. Det var en del som betalte mye sist, og da er det kanskje bare to kroner [oppgang], sier en innkjøper.

– Vi ser priser på 3-4 på 62-63 kroner, 4-5 på 63-64 kroner og 64-65 kroner på 5-6, legger han til.

– Så er jeg litt usikker storfisken, en del av de store har en del av den. Og dermed kan det bli vanskelig å få rett pris. For de store går ut med lav pris på Asia med storfisken. Og så blir det kamp om prisen der.

Generasjonsskifte
Han ser flere drivere bak prisløftet.

– Det er vel litt mindre fisk hos en del. Og så har du kommet til et generasjonsskifte, ikke det voldsomme press på 5+. Og så har noen begynt på ferieavvikling, resonnerer han.

– Og så har en begynt på andre halvår. Kjøperne har mindre kontrakter og er dermed mer aktive i spotmarkedet.

Prisleiet, rundt midten av 60-tallet, bekreftes av flere andre markedsaktører.

– Ja, det ligger der omkring på 3-6 kilo. Storfisken er noe høyere, sier en trader.

Mattilsynet avdekket avvik hos Cermaq

Brønnbåten "Dønnland", ved Cermag Steigen. (Foto: Steve Hernes).

Tilsynet har gjennomført systemrevisjon hos oppdrettsselskapet. I tillegg til avvikene er det også avdekket to forbedringspunkter.

Det fremgår av revisjonsrapporten at Cermaq har forbedringspunkt knyttet til planer og tiltak for å nå overordnede mål, samt til tilhørende konkrete og evaluerbare delmål.

Videre har Mattilsynet påpekt forbedringsmuligheter knyttet til systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Avvikene er relatert til risikovurdering, planer og tiltak, samt avvikshåndtering.

Risikoredusering og lusetiltak
Det første avviket som Mattilsynet avdekket beskriver at Cermaq har mangler knyttet til hvordan planer og tiltak utarbeides for å redusere risikoforholdene.

Mattilsynet mener at det uklart hvordan selskapet prioriterer og iverksetter tiltak for å redusere kartlagte risikoforhold og ivareta god fiskehelse og -velferd. De mener også at det er uklart hvordan tiltak kommuniseres ut, og hvor godt de gjenspeiles i prosedyrer.

Gjentagende hendelser knyttet til fiskehelse og -velferd, som selskapet hadde tilstrekkelig kunnskap til å kunne forebygge, kan tyde på at fiskehelse- og velferdshensyn ikke er gitt nødvendig prioritet, påpekes det.

Mattilsynet har følgende eksempler på observasjoner som underbygger avviket:

  • Cermaq hadde et høyt antall luseoverskridelser høsten 2024. En av årsakene skal ha vært forsinket iverksetting av tiltak.
  • Oppdrettsselskapet har utvidet sin behandlingskapasitet med én ny brønnbåt, og økt antall luselasere, men har ikke dokumentere hvilke konkrete endringer som er innført for å sikre raskere respons og iverksetting av tiltak.

Synliggjøring av læring
Avvik nummer to var knyttet nettopp mot avvikshåndtering.

“Selskapet kan ikke vise hvordan avvik benyttes systematisk i selskapets forbedringsarbeid, inkludert rotårsaksanalyser og læring på tvers”, grunngir tilsynet.

Som eksempler har Mattilsynet trukket frem følgende forhold:

  • Analysene bærer preg av å være beskrivelser av hendelsesforløpet, fremfor en vurdering av årsaksforhold.
  • Rotårsak velges blant ulike samlekategorier («Nivå»), som for eksempel «Infeksjonssykdommer/sopp/parasitter» eller «Miljø». Det er uklart hvordan denne inndelingen muliggjør riktig identifisering, aggregering og trendanalyse av de ulike årsakene.
  • Cermaq har hatt flere tilnærmet like hendelser i 2024-2025. Det fremkommer ikke hvordan avvikene er blitt systematisk behandlet for kontinuerlig forbedring.
  • Generasjonsevalueringer har ikke ført til nødvendige forbedringstiltak for kommende utsett, selv om rotårsak fremstår som identifisert (Ytre Koven G22-G24).

Produksjonsfisk
Bakgrunnen for Mattilsynets systemrevisjoner er at det i fjor døde 57,8 millioner laks i norske oppdrettsanlegg. Av det totale antallet slaktet laks i fjor ble 17,5 prosent nedklassifisert til produksjonsfisk. Dette er en økning på 12,3 prosentpoeng siden målingen startet i 2018. Produksjonsfisk er fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil.

Mattilsynet mener at det er rimelig å anta at fisk som blir klassifisert som produksjonsfisk har hatt dårlig velferd. Behandling og sykdom er to bakenforliggende årsaker til velferdsutfordringer og et høyt antall produksjonsfisk.

Revisjon av oppdrettsselskapene på systemnivå er ett av verktøyene Mattilsynet benytter for å påse at regelverket etterleves i havbruksnæringen. Etter planen skal 12 selskap revideres i løpet  i år.

Produksjonsfisk (prosent) i perioden uke 1, 2018 til og med uke 21, 2025 for Cermaq Norway og Cermaq Norway Salmon. Kilde: Mattilsynets datagrunnlag for innrapporterte slaktemeldinger. Grafikk: Mattilsynet

Cermaqs kommunikasjonssjef Astrid Vik Aam sier dette om revisjonen:

– Mattilsynets systemrevisjon var nyttig og konstruktiv, og er et godt verktøy inn i vårt videre forbedringsarbeid med styringssystem og internkontroll. Vi fikk mange gode spørsmål og innspill som vi tar til etterretning. Vi har notert oss konkrete momenter vi skal løfte oss ytterligere på og jobbe systematisk videre med. Fiskehelse og fiskevelferd er står alltid sentralt i våre beslutninger, og revisjoner er en god måte å få verifisert hva vi allerede gjør bra, og hvilke områder vi kan bli bedre på. Det er viktig både for fisken, for oss og for kundene våre.

Emilsen Fisk går for nok et solkraftverk fra Alotta: – Dieselaggregatet har knapt vært i bruk

Flytende solkraftverk fra Alotta. Foto: Alotta

Etter kun noen ukers drift er resultatene så gode for verdens nordligste flytende solkraftverk at Emilsen Fisk nå bestiller sitt andre anlegg fra Ålesund-baserte Alotta.

Løsningen har i perioden gjort det mulig å dekke 90 prosent av strømforbruket med solenergi og batteri alene.

Det skriver Alotta og Emilsen Fisk i en pressemelding.

– Vi var spente på hva solkraft kunne levere i praksis – og svaret kom raskt. Dieselaggregatet har nærmest stått stille. Det er stille på anlegget, på den aller beste måten. Vi får både lavere kostnader, mindre utslipp og en bedre arbeidshverdag. Derfor bestiller vi nå anlegg nummer to, sier Roy Emilsen, daglig leder i Emilsen Fisk.

Les også: Emilsen Fisk fikk gevinst på 61 millioner kroner etter salg av SalMar-aksjer

Grønn energi til havbruk
Alotta utvikler og leverer grønne energisystemer, med spesialisering innen flytende solkraft. Med teknologi utviklet for maritime forhold og driftssikre løsninger som kombinerer sol og batteri, leverer selskapet strøm til fôrflåten – uten behov for landstrøm eller kontinuerlig dieseldrift.

Kari-Elin Korsnes Hildre, CEO i Alotta. Foto: Alotta

– Dette er et tydelig tegn på hva som nå skjer i havbruksnæringen. Vi ser en ny energihverdag vokse frem. På steder der diesel pleide å dominere, leveres det nå stillegående, fornybar energi fra sol og batteri, sier Kari-Elin Hildre, CEO i Alotta.

– Når en kunde som Emilsen Fisk bestiller et nytt anlegg etter bare noen ukers drift, handler det ikke om teknologi alene. Det handler om tillit, ambisjon og en felles vilje til å drive havbruket inn i en ny tid. Det er når teknologi og ambisjon møtes, at endring virkelig skjer.

Enova-støtte utløser investeringer
Anleggene til Emilsen er delvis finansiert med støtte fra Enova. Alotta ser at dette er viktig for å få fart på energiomstillingen i næringen.

– Støtteordningene gjør at stadig flere tar steget – både oppdrettere uten landstrøm og de som allerede har batterihybrid, men ønsker å hente ren energi fra sol. Vi bistår med hele søknadsprosessen, og gjør det enkelt for kundene å komme i gang, sier Egil Hjelmeland, salgsdirektør i Alotta.

Teknologidirektør Erik Rongved i Alotta er ikke overrasket over resultatene.

– Vi ser det gang på gang: Med riktig systemdesign leverer sol og batteri det meste av strømmen – og dieselaggregatet får stå i fred. Det gir lavere driftskostnader, mindre vedlikehold og en ny arbeidshverdag for de ansatte.

Det nye anlegget skal leveres i løpet av høsten, og blir det andre Alotta-anlegget i drift hos Emilsen Fisk.

– Vi bygger Alotta for å utgjøre en forskjell. For å vise at det finnes løsninger som både kutter utslipp og gjør hverdagen bedre for folk, for naturen og for næringen. Når kundene våre kommer tilbake og vil ha mer, da vet vi at vi er på rett vei, avslutter Hildre.

Les også: Rekordvekst for Stingray: Omsetningen økte med 469 millioner

Rekordvekst for Stingray: Omsetningen økte med 469 millioner

Driftsresultatet svingte fra minus til pluss og ble tresifret positivt i millioner kroner.

I fjor høst ble det kjent at det danske investeringsselskapet Novo Holdings kjøpte aksjemajoriteten i Stingray Marine Solutions. Fjorårets regnskapstall kan gi en pekepinn på hvorfor. Luselaserselskapet økte nemlig omsetningen sin med hele 469,1 millioner kroner til 831 millioner.

I tillegg forbedret selskapet driftsresultatet sitt med 125,6 millioner kroner, sammenlignet med 2023. Driftsresultatet ble på 112,7 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 13,6 prosent. Daglig leder John Arne Breivik legger ikke skjul på at han er fornøyd.

– Stingray har etter ti år med kommersiell drift kommet opp i en kritisk masse, med over 2.000 noder i sjøen, som bidrar til at vi nå også kan tjene penger og investere hardt videre i utvklingen av hele tjenestespekteret og bygging av en robust organisasjon for fremtiden, uttaler han til iLaks.

Nær dobling av solgte enheter
“Selskapet fortsetter sin sterke vekst og økte produksjon fra 400 enheter i 2023 til 740 enheter i 2024. Året har vært preget av skalering, rekruttering og økt markedsaksept”, skriver styret i sin årsberetning.

Selskapets egenkapital var ved årsskiftet å 128,8 millioner kroner, mens totalkapitalen vart på 594,6 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed på 21,7 prosent. Året før var den på 15,4 prosent.

Breivik påpeker:

– Fjoråret var på mange måter et taktskifte for oss etter mange år med hardt arbeid og målrettet videreutvikling av Fiskens Helsestasjon med luselaser. Vi opplever at flere større aktører i næringen nå for alvor omfavner vår løsning, siden den er skånsom for fisken og gir både bedre fiskevelferd og redusert uønsket dødelighet i sjøfasen.

Ansatte reinvesterte
I forbindelse med at Novo Holdings ble ny aksjonær i selskapet med nær 80 prosents eierandel, fikk de ansatte anledning til å reinvestere.

“Av 90 ansatte med eierskap i Stingray, reinvesterte 80 ansatte 50 prosent og sitter samlet med rundt 20% av eierskapet”, opplyser styret.

I 2024 hadde Stingray sysselsatt 177 årsverk.

– Alt i alt kan vi dermed si oss godt fornøyde med 2024, men jobber samtidig knallhardt for sterk vekst også i årene som kommer. Dette får vi til med snart 250 flinke og dedikerte kolleger i Team Stingray. Det er bare å ønske både kolleger og alle våre oppdrettspartnere en riktig god sommer, oppsummerer John Arne Breivik entusiastisk.

Stingray Marine Solutions 2024 2023 Endring
Omsetning 831,0 361,9 129,6 %
EBIT 112,7 – 12,9 – 973,6 %
Resultat før skatt 103,6 – 16,4 – 16,4 %
Driftsmargin 13,6 % – 3,6 %
Alle tall i millioner kroner

 

Emilsen Fisk fikk gevinst på 61 millioner kroner etter salg av SalMar-aksjer

Lokalitet Ånholmen. ARKIVFOTO: Emilsen Fisk

Men driften forøvrig var ikke like sprek.

Emilsen-konsernet, som har hovedkontor på Laukøya i Nærøysund, har organisert oppdrettsvirksomheten sin under Emilsen Fisk. I juli 2023 inngikk Emilsen Havbruk en rammeavtale med sitt morselskap, Emilsen Fisk, om drift av virksomheten. I 2024 har  Emilsen Fisk vært et driftsselskap og Emilsen Havbruk vært sjøselskap.

I fjor omsatte de to selskapene samlet sett for 778,8 millioner kroner. Det er en nedgang på 120,6 millioner kroner fra året før.

Driftsresultatet endte samlet på 75,8 millioner kroner og driftsmarginen ble 9,7 prosent.

Forventer produksjonsvekst i år
“Produksjonen i sjøen går fortsatt godt med gode tilveksttall. Det ble slaktet cirka 9.000 tonn i 2024, som er en reduksjon på 1.000 tonn mot 2023”, opplyser Emilsen Fisk-styret i sin årsberetning.

I år forventer Emilsen Fisk å produsere 12.400 tonn.

I forbindelse med at NTS og SalMar fusjonerte høsten 2022 fikk Emilsen Fisk omgjør deler av sine aksjer i NTS til SalMar-aksjer. I fjor realiserte selskapet disse aksjene og oppnådde en gevinst på 61 millioner kroner.

Emilsen Fisk sysselsatte 60,5 årsverk i fjor, mens Emilsen Havbruk sysselsatte fire årsverk.

Styret i Emilsen Fisk har foreslått å utdele et utbytte til eierne, Emilsen Gruppen, på 187,6 milliioner kroner.

Store bokførte verdier
Selskapene driver med oppdrett på lokaliteter i Nærøysund og Leka kommune. De slakter fisken sin på slakteriet hos Sinkaberg på Marøya.

Dersom man slår sammen egenkapitalen Emilsen Fisk hadde ved årsskiftet en egenkapital på 960,6 millioner kroner og en totalkapital på 1.360,4 millioner. Det gir en engekapitalandel på 70,6 prosent.

Tilsvarende hadde Emilsen Havbruk en egenkapital på 329,2 millioner kroner og 689,1 millioner kroner i egenkapital. Her var egenkapitalandelen på 46,5 prosent.

iLaks har vært i kontakt med konsernsjef Roy Emilsen om regnskapene. Han har ingen kommentarer til dem.

Emilsen Fisk 2024 2023 Endring
Omsetning 152,6 517,4 – 70,5 %
EBIT 70,2 250,3 – 72,0 %
Resultat før skatt 185,4 365,8 – 49,3 %
Driftsmargin 46,0 % 48,4 %
Alle tall i millioner kroner

 

Emilsen Havbruk 2024 2023 Endring
Omsetning 626,2 382,0 63,9 %
EBIT 5,6 – 12,9 – 91,3 %
Resultat før skatt 0,0 – 16,4 – 100,0 %
Driftsmargin 0,9 % 16,8 %
Alle tall i millioner kroner

 

Emilsen Fisk + Emilsen Havbruk 2024 2023 Endring
Omsetning 778,8 899,4 -13,4 %
EBIT 75,8 314,6 – 75,9 %
Resultat før skatt 185,4 422,3 – 56,1 %
Driftsmargin 9,7 % 35,0 %
Alle tall i millioner kroner

 

– Vi bruker det samme regelverket som de som produserer legemidler til mennesker

Biosikkerhet er prioritet nummer én på Pharmaqs Virusfabrikk på Kløfta. Foto: Mats Mørk

Å lage vaksiner krever mye arbeid, mye tid og ikke minst: strenge krav til hygiene og nøyaktighet.

– Overskrides et vist antell bakterier  inne på det renrommet, så går alarmen og tiltak må gjennomføres. Alt er under overvåkning 24 timer i døgnet, forteller Lill Aarseth, location lead på Pharmaq sitt produksjonsanlegg på Kløfta utenfor Oslo.

Hun er kledd topp til tå i beskyttende utstyr: Engangskjeledress, hårnett, vernesko, selv sokkene er nye. Men det er ikke nok for å kunne gå inn på produksjonsrommene eller renrommet hun peker på gjennom et vindu. Der inne er kravene for utstyr ennå strengere.

På Kløfta-anlegget handler alt om biosikkerhet. Det som produseres her er svært skjørt, og kan forårsake potensiell skade hvis det slippes ut i miljøet. På Kløfta produseres det nemlig virus.

Les også: – Uten våre vaksiner ville det ikke vært oppdrett i Norge

For å kunne lage en virusvaksine, må man først dyrke viruset som man skal bygge opp immunitet mot. Det er en komplisert og treg prosess.

– I vaksineproduksjon er virus en veldig viktig råvare. Viruset dyrkes i fiskeceller som vokser veldig sakte. Fra vi tar opp fiskecellene fra nitrogentankene de lagres på, til den første batchen med ferdig virus er produsert, så kan det ta mer enn seks måneder for de mest saktevoksende cellene våre. Så det er veldig mye planlegging som skal til for å få denne kabalen til å gå opp, forteller Aarseth.

Les også: – Mattrygghet handler om rutiner og arbeidskultur

Lill Aarseth er site lead på Pharmaq Kløfta. Tøyet hun har på seg er et anstrekk som kun benyttes til omvisning. Det er eget tøy for de som jobber utenfor renrom og en ende mer omfattede bekledning for de som jobber inne på renrommene. Foto: Mats Mørk

– Viktig å ha kontroll
Renrommene er helt sterile, og det er kun de som er opplært og har en jobb å gjøre som får være der inne. Rommene har glatte overflater som er enkle å vaske, og voktes med argusøyne.

– Det viktigste er å ikke ta med seg noe uønsket inn og at vi har kontroll på råvarene, og ikke minst menneskene, som skal inn dit.

Alt utstyret som skal fraktes inn må desinfiseres før det for komme inn i produksjonsområdet. For å komme inn på renrommene må det gå gjennom spesialiserte sluser som bruker gass til å drepe alle uønskede bakterier som kan ha sneket seg med.

– Vi er en såkalt «single use site», noe som betyr at vi bruker mye engangsutstyr. Det er for at vi skal kunne sikre at det er sterilt, og at vi kan bytte raskt mellom produksjonen av forskjellige virus mest mulig effektivt, sier Aarseth.

Selv om anlegget produserer fiskevirus, er reglene akkurat de samme som om man skulle produsert humane virus, forklarer hun.

– Vi forholder oss til EUs GMP-retningslinjer, som er det samme regelverket som man bruker når man produserer legemidler til mennesker.

Les også: På Færøyene bruker ikke Mowi brønnbåt: – Dette fungerer veldig bra

Det blir gjort svært mange tester både før, under og etter produksjonen. Foto: Mats Mørk

Strenge sikkerhetskrav
Fabrikken er delt inn i to hovedavdelinger: celleenheten og virusenheten. I celleenheten starter prosessen med at små mengder celler, hentet fra frosne ampuller lagret i nitrogentanker, dyrkes opp og skaleres gradvis opp til store cellefabrikker.

Etter at cellene ekspandert i tilstrekkelig antall, noe som kan ta opp til 12 uker, er de klare for å benyttes til virusproduksjon.  Cellene infiseres med ønskede viruset, før det høstes og filtreres.

Deretter tilsettes formaldehyd, som inaktiverer viruset ved å drepe det – en avgjørende prosess for å sikre at vaksinen ikke gir sykdom, men fortsatt gir immunrespons.

Fiskecellene gros i cellefabrikker med 40 lag, slik som man ser på høyre og venstre side. Foto: Mats Mørk

Det ferdige produktet, som nå er en virusbase til fiskevaksiner, fylles deretter på en pose. Etter at analyser har bekreftet at viruset er dødt sendes posene til Pharmaqs anlegg i Overhalla. Der inngår det i produksjonen av vaksiner som brukes på oppdrettslaks over hele verden.

Anlegget driver en aseptisk produksjon, som betyr at alt som produseres er sterilt og ikke kan sluttsteriliseres.

I alt produserte Pharmaq 2,3 milliarder virusdoser på Kløfta i fjor, noe som resulterte i rundt 1,5 milliarder virusvaksiner, som produseres på Pharmaqs fabrikk på Overhalla i Nord-Trøndelag.

– Vi må være veldig nøye med hvordan vi jobber helt fra starten av produksjonen. Det stiller veldig strenge krav til rommene og utstyret, i tillegg til de som jobber her, avslutter Aarseth.

Det ferdige viruset blir tappet på store poser, som fraket i kasser til Pharmaqs vaksinefabrikk i Overhalla. Foto: Mats Mørk