ILA-utbruddene i Nordland og Troms: – En alvorlig situasjon

av
Mats Mørk
-
Laks med bleke gjeller, mørk lever og blødninger i indre organer forårsaket av ILA-virus. Foto Johanna Hol Fosse.

Utbruddene og mistankene om infeksiøs lakseanemi (ILA) i Nordland og Troms bekymrer både Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

– Vi ser alvorlig på at det er så mange utbrudd på en plass, sier Geir Arne Ystmark, regionleder i avdeling nord i Mattilsynet.

Torfinn Moldal, fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet, forteller at sykdommen kan ha spredt seg mellom loakalitetene i området.

– Det er en alvorlig situasjon i Vesterålen nå, med flere rammede lokaliteter i et relativt lite område. På flere av dem er det påvist samme virusvariant, noe som tyder på smittespredning mellom lokalitetene, sier han til iLaks.

Les også: Holmøy Havbruk har fått påvist ILA i Sortland

Grafikk: Barenswatch

Fem bekreftede utbrudd
 Egil Kristoffersen & Sønner har hatt påvisninger ved lokalitetene Skatleia og Mikkelsøya i Bø kommune, og har begynt utslakting og destruering av fisk.

Nordlaks Havbruk fikk 6. juni stadfestet ILA ved lokaliteten Dragnes i Hadsel kommune.

Holmøy Havbruk fikk påvist smitte på lokaliteten Stretarneset i Hadsel i mai, og 13. juni ble sykdommen påvist ved lokaliteten Holand i Sortland kommune.

Den siste påvisningen i Sortland medfører at en tredje restriksjonssone vil bli etablert i regionen, forteller Moldal.

I tillegg er det meldt om mistanke ved flere lokaliteter i regionen.

– Lokalitetene ligger relativt nærme hverandre og vi vet at to av dem har en felles landbase. Det har også blitt flyttet fisk mellom to av lokalitetene i området. Men vi vet ikke akkurat hvordan viruset ble introdusert i området, sier Moldal.

Mistanke på Senja
I Troms er det mistanke om ILA ved SalMar Oppdrett sin lokalitet Trettevik i Senja kommune. Mistanken ble meldt 10. juni og prøver er sendt til Veterinærinstituttet for analyse.

– Smitten har nok vært i området i en tid, noe som betyr at det kan være flere lokaliteter som kan ha smitte, enn de som vi har oppdaget frem til nå, sier Moldal.

Med fem bekreftede tilfeller i Vesterålen, samt mistanke i Bø og Senja, er det totalt syv bekreftede utbrudd, eller mistanker om utbrudd i Nordland og Troms. I tillegg er det to utbrudd i Finnmark som ble bekreftet i mars, opplyser Moldal.

Veterinærinstituttet rapporterer også om tre påviste tilfeller lenger sør, på Nord-Møre og i Trøndelag.

Roser oppdretterne
Mattilsynet har etablert to restriksjonssoner i Vesterålen og det ventes at en tredje vil bli opprettet på Holand i Sortland.

– Nå er det opprettet to restriksjonssoner i Vesterålen og det vil bli opprettet en tredje etter påvisningen av smitte på lokaliteten på Holand i Sortland. Det medfører at det vil være regemessig overvåkning av lokalitetene i området, noe som er viktig for å oppdage smitte tidlig, sier Moldal.

Han roser oppdretterne i området for å ha handlet raskt for å bekjempe ytterligere spredning av viruset.

– De ulike selskapene har handlet raskt og tømt lokalitetene med utslakt eller destruksjon. Det tenker jeg er en god ting for å hindre videre smittespredning.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom som rammer laks og er meldepliktig til Mattilsynet. Sykdommen kan føre til stor skade på fisken og krever omfattende tiltak for å hindre smittespredning.

Les også: ILA påvist hos Nordlaks

Påvisning av ILA hos SalMar i Nærøysund

av
Kjartan Aa Berge
-
Grafikk: Barentswatch

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 45032 Ytterflesa i Nærøysund kommune i Trøndelag fylke.

Ifølge Mattilsynet er det Salmar Oppdrett som driver med matfiskproduksjon av laks på lokaliteten.

Det har blitt tatt ut prøver på lokaliteten ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert 27. mai ga grunnlag for mistanke om ILA.

Salmar Oppdrett varslet Mattilsynet 27. mai om mistanke om ILA.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 13. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA. En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Hva er det Rødt, MDG og DN ser – som kysten ikke gjør?

av
Aslak Berge
-
Partner i PR-byrået Tinde Advise, Peder Egseth, har tidligere vært statssekretær for Erna Solberg og næringspolitisk leder i Sjømat Norge. Foto: Privat.

Denne uken vedtok et bredt flertall i Stortinget sin innstilling til hvordan Havbruksmeldingen skal følges opp av regjeringen. Allerede har innstillingen møtt motstand fra et trekløver bestående av Rødt, MDG og Dagens Næringsliv, hvorpå sistnevnte i sin lederartikkel 11. juni beskriver innstillingen som en «politisk fiskepudding» og mener forslagene fra regjeringen var et «samfunnsøkonomisk genitrekk».

Hva er det Rødt, MDG og Dagens Næringsliv har forstått som næringslivet utenfor Ring 3 ikke har fanget opp?

  1. Mener Rødt, MDG og Dagens Næringsliv det er klokt å fjerne mengdebegrensningene i akvakulturtillatelsene kjøpt av staten for milliarder av kroner, nærmest med et pennestrøk, slik Havbruksmeldingen foreslo? Med DNs eksemplariske dekningen av Trumps behandling av Equinors vindkraftprosjekt utenfor New York, Empire Wind, skulle man tro svaret var nei.
  2. Mener Rødt, MDG og Dagens Næringsliv at det er fornuftig å erstatte mengdebegrensningen (MTB) med mengdebegrensninger i antall lus, uten å presentere et konkret forslag til hvordan dette systemet skal utformes, eller hvilken konverteringsnøkkel som skal ligge til grunn?

Mener Dagens Næringsliv og Rødt at flertallet på Stortinget burde sett bort fra Fiskeridirektoratets sterke advarsler mot regjeringens forslag?

I en utredning i forbindelse med arbeidet med Havbruksmeldingen skriver Fiskeridirektoratet blant annet:

«Alternativ 2 vil innebære en stor omlegging av forvaltningssystemet, særlig i form av at tillatelses-MTB her erstattes av lusekvoter på PO-nivå som overordnet produksjonsbegrensning. Dette vil kunne få store – og potensielt også utilsiktede – konsekvenser for både akvakulturnæringen og forvaltningen, men disse konsekvensene er ikke omfattet av oppdraget som ligger til grunn for denne utredningen. Eksempler på konsekvenser som ikke er utredet her er innfasing og drift av det nye kvotesystemet, næringens finansiering- og pantsettelsesmuligheter, Havbruksfondet og annen miljøpåvirkning fra akvakultur enn lakselus.»?

Regjeringen burde presentert en mer gjennomarbeidet havbruksmelding. Meldingen foreslo dyptgående og radikale endringer i tillatelsessystemet for havbruk uten å ha gjort nødvendige konsekvensutredninger. Heldigvis har Stortinget gjort en stor og viktig ryddejobb. Det fortjener de skryt for. Nå gjenstår det å se hva regjeringen kommer tilbake til Stortinget med.

Fortsatt høyt utbud kombinert med valutaknekk senker lakseprisen

av
Aslak Berge
-
Skagerak Processing / C.F.T Solutions Hirtshals. Foto: Mats Mørk

Forrige ukes luftetur ble et blaff. 

For en uke siden skjøt lakseprisen opp hele 15 kroner, høyt opp på 70-tallet. Men fortsatt høyt utbud, parret med dempet kjøpeiver, betyr fallende spotpris inn i neste uke. 

Fakta

iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.

– Det er vanskelig å si. Vi vet ikke hvor mye de store har, men vi har mye problemer. Iran stenger luftrommet. Det er mye filet som sendes til Israel. Det er to kroner ned bare på valutaen på dollar’en. Polen stenger ned med helligdag torsdag, kommenterer en innkjøper til iLaks.

– Vi har gått ut med tilbud på slutten av 60-tallet og opp mot 75 kroner, men har ikke fått kjøpt noe ennå.

I et avventende marked er det foreløpig gjort få handler. Det rapporteres et klart skille i prisforventninger mellom de mest omsatte vektklassene og storlaks.

Volum
– Todelt. Storfisken går bra, og så er det litt verre for alt under fem kilo. Sør for 70 kroner på 5-, 75 kroner på 73-74, 77-78 kroner på 6+, sier en eksportør.

– Det er nok en del som har tapt en god del penger denne uken her, legger han til.

– Hva er driverne bak prisfallet?

– Volum, i hovedsak. Mer fisk. Prisen ble hausset opp sist fredag. Full produksjonsuke og en rød dag i Polen på torsdag. Og de store har fortsatt mye fisk. De kontrollerer fortsatt alt.

Slakteriene kjører doble skift. Ved utgangen av forrige uke hadde Norges lakseeksport passert 600.000 tonn, omregnet til rund vekt. Det er drøyt 100.000 tonn mer enn på samme tid ifjor, viser eksportstatistikk fra Norges sjømatråd.

– Er det utfordringer for logistikk mot Asia etter krigshandlingene i Midt-Østen?

– Det kan bli det, men foreløpig vet vi ikke helt. Det må vi bare se.

Stenger
Flere kilder kjenner seg igjen i et prisnivå nær 70 kroner på 3-5 og 75 kroner på storlaks.

– Ja, det stemmer stort sett. Ideelt sett burde 3-5 har vært plassert under 70 kroner, men det har vi ikke fått til ennå, sier en trader.

– Nå er det ned igjen. Det er nesten like mye ned som det gikk opp. Det er helligdag i Polen neste torsdag og mange fabrikker stenger fredag også. Og da trenger de lite fisk, sier en eksportør.

– Allerede nå er prisen 67-68 kroner i Oslo, men vi forventer videre fall. Vi må ned der for å tjene penger. 5+ er litt bedre betalt. 5-6 på 68-70 kroner, 6+ på 75 kroner – for flymarkedet er lite granne sterkere. 2-3 er på 53-54 kroner.

Samtidig merkes effekten av stengte luftrom i en rekke land i Midt-Østen etter krigshandlingene i Iran og Israel.

– Det er krig og det påvirker etterspørselen. Kronen har styrket seg ganske kraftig. Dollaren er 9,90 og euroen er 11,40. Så det er et par kroner der også. Det er tid for å ta det rolig, og kjøpe back-to-back (kjøp med fast ordre om salg – red. anm.). Vi går inn i en tøff periode prismessig, det er ikke til å legge skjul på, sier han.

Holmøy Havbruk har fått påvist ILA i Sortland

av
Kjartan Aa Berge
-
Grafikk: Barenswatch

Det er påvist om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 45010 Holand i Sortland kommune i Nordland fylke.

Holmøy Havbruk og Nordland fylkeskommune driver med matfiskproduksjon av laks på lokaliteten, følge Mattilsynet.

Holmøy Havbruk varslet Mattilsynet 28. mai om mistanke om ILA. Mistanken var basert på kliniske funn.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 13. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA. En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Mistanke om ILA hos SalMar ved Senja

av
Kjartan Aa Berge
-
Grafikk: Barentswatch

Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokalitet 17077 Trettevik i Senja kommune i Troms fylke.

Mattilsynet opplyser at Lokaliteten drives av Salmar Oppdrett.

Salmar Oppdrett varslet Mattilsynet 10. juni om mistanke om ILA på Trettevik. Mistanken er basert på kliniske funn.

Mattilsynet sikrer uttak av prøver som sendes til Veterinærinstituttet for eventuell bekreftelse av diagnosen.

For å forhindre eventuell smittespredning er lokaliteten pålagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Dersom diagnosen blir bekreftet kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten.-Dersom diagnosen blir bekreftet vil det om kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA, informerer tilsynet,

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

– Vi har hatt en ordentlig fin snuoperasjon

av
Kjartan Aa Berge
-
Foto: Ocein

Ocein har snudd minus til pluss i løpet av et år. Nå skal de bygge egenkapital og vokse videre.

Det Kristiansund-baserte teknologiselskapet er kjent for sin notvasker Stealth Cleaner og ROV. I fjor omsatte selskapet for 99,5 millioner kroner. Det er en økning på 10,8 millioner kroner fra 2023.

Driftsresultatet endte på 6,3 millioner kroner, noe som er en forbedring på 9,2 millioner sammenlignet med året før. Thomas Aas startet som daglig leder 11. mars i år. Han er glad for det de har oppnådd.

– Vi når vår budsjetterte omsetning på rundt hundre millioner kroner. Og vi har hatt en ordentlig fin snuoperasjon. Så vi er ok fornøyd. Nå skal vi vokse videre, sier han til iLaks.

Stealth Cleaner. Foto: Ocein

Selskapets egenkapital var ved årsskiftet på beskjedne syv millioner kroner, mens totalkapitalen var på 60,3 millioner kroner. Dermed ble egenkapitalandelen på 11,6 prosent. Selv om dette ikke er mye, er det nesten det dobbelte av andelen året før. Da var andelen på 6,4 prosent.

I fjor sysselsatte selskapet, som blant annet har Mowi, Abyss og Frøy på kundelisten, 23,9 årsverk.

Ocein eies av Oceans Innovations Group, som kontrolleres av Abyss-sjef Victor Jan Jensen.

Ocein 2024 2023 Endring
Omsetning 99,5 88,7 12,2 %
EBIT 6,3 – 2,9 – 317,2 %
Resultat før skatt 1,4 – 8,7 – 116,1 %
Driftsmargin 6,3 % – 3,3 %
Alle tall i millioner kroner

 

ILA påvist hos Nordlaks

av
Kjartan Aa Berge
-
Grafikk: Barentswatch

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokalitet 10505 Dragnes i Hadsel kommune i Nordland fylke.

Lokaliteten drives av Nordlaks Havbruk, opplyser Mattilsynet.

Nordlaks Havbruk varslet Mattilsynet 5. juni om mistanke om ILA på lokalitet Dragnes. Mistanken er basert på histopatologiske funn, positiv immunohistokjemi og PCR analyser gjennomført etter prøvetaking av fisk ved lokaliteten.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 6. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

Lokalitet Dragnes ligger i overvåkningssonen i restriksjonssoneforskriften for ILA i Hadsel kommune i Nordland fylke (lovdata.no).

– Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA, informerer tilsynet.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Vil etablere verneområde i Antarktis for å beskytte krillbestanden

av
Mats Mørk
-
Fra venstre: Geneviève Pons, Antartica 2030; Dr. Rachel Tiller, SINTEF Ocean; Matts Johansen, Aker Biomarine; Rodolfo Werner, ASOC. Foto: Aker QRILL Company

På FNs havkonferanse i Nice offentliggjorde Aker QRILL Company og Aker BioMarine det pågående arbeidet og ambisjoner om å etablere et av verdens største marine verneområder som vil dekke 70 prosent av den antarktiske halvøy.

Dette representerer et sjeldent tilfelle der en industri frivillig går inn for reguleringer som direkte påvirker egen virksomhet, og det foreslåtte verneområdet vil beskytte nesten 70 prosent av den antarktiske halvøy.

Det skriver Aker QRILL Company i en pressemelding.

Les også: Fisker kun en brøkdel av krillressursene

Vil verne 455.957 kvadratkilometer
Selskapene forplikter seg til å lede arbeidet for nye verneområder og å samarbeide med involverte nasjoner for å oppnå enighet om et 455.957 kvadratkilometer stort marint verneområde rundt den antarktiske halvøy under høstens møte i Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR).

En vedtakelse av forslaget vil gjøre at nesten 70 prosent av området ved den antarktiske halvøy vernes, og utgjør et betydelig bidrag til FNs mål om å verne 30 prosent av havet innen 2030.

– Dette handler om å ta ansvar for fremtiden til Antarktis, sier Matts Johansen, styreleder i Aker QRILL Company og konsernsjef i Aker BioMarine.

– Vi tror at vitenskapsbasert forvaltning og reell dialog mellom nasjoner kan føre til framgang. Industrien er klar til å handle, selv når det betyr å stenge store fiskefelt som har direkte innvirkning på vår egen virksomhet. Det er nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning av Antarktis på lang sikt, fortsetter han.

Møtte kinesiske myndigheter
Industriens tilnærming har inkludert direkte diplomatisk dialog med sentrale aktører.

I april og mai møtte representanter fra Aker QRILL Company kinesiske myndigheter, forskere og industriledere for å diskutere forslaget om verneområdet, og viste at konstruktiv dialog er mulig – uavhengig av den større geopolitiske situasjonen.

– Vi mener at Kina er en nøkkelaktør vi må søke samarbeid med, og også en nasjon med store mengder vitenskapelige data om Antarktis. Som industri lytter vi til Kina, men vi utfordrer også Kina – og vi har hatt svært givende samtaler i Beijing og Qingdao som vi ønsker å bygge videre på, sier Johansen.

Utgjør mindre enn én prosent
Krill, et lite krepsdyr, blir blant annet brukt som råstoff i laksefôr. Krillfiskeriet opererer under det føre-var-baserte forvaltningssystemet etablert av CCAMLR i 1981. Dagens fangst utgjør mindre enn én prosent av den estimerte krillbiomassen på 63 millioner tonn i området rundt den antarktiske halvøy, og fangstgrensene har vært uendret siden 1991.

Siden 2019 har industrien også vist sin vilje til bevaring ved frivillig å stenge 74.000 kvadratkilometer rundt sårbare pingvinkolonier.

– Krillfisket i Antarktis har alltid hatt bevaring som førsteprioritet. Nå er vi klare til å ta neste steg – å jobbe for permanent vern av viktige områder, samtidig som vi sikrer bærekraftige, vitenskapsbaserte kvoter der fisket fortsetter, avslutter Johansen.

Møtet i CCAMLR representerer en avgjørende mulighet for å fremme både bevaring og bærekraftig bruk av havområdene i Antarktis – og med industriens støtte kan det gi det nødvendige løftet for å oppnå konsensus blant de 27 medlemslandene i kommisjonen.

123...2 947Side 1 av 2 947