Det kinesiske oppdrettsskipet «Su Hai No. 1» skal operere i Gulehavet og produsere laks i lukkede, AI-styrte kamre, uten behov for fast lokalitet.

Det skriver det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

Fartøyet ble overlevert 26. juni ved en havn i Nansha i Guangdong-provinsen sør i Kina, ifølge den statlige skipsbyggeren China State Shipbuilding Corporation (CSSC).

Skipet opereres av Joint Venture-selskapet Jiangsu Lianshen Marine Technology, og er ifølge Xinhua et stort steg i Kinas satsing på moderne, havbasert akvakultur.

Prøvetur i Sørkinahavet
iLaks omtalte tidligere i år at «Su Hai No. 1» ble sjøsatt fra verftet Guangzhou Huangpu Wenchong utenfor Shanghai i april, før den ble sendt ut på prøvetur i Sørkinahavet.

Les også: 130.000-tonner sjøsatt i Kina. Den skal oppdrette laks i Gulehavet

Skipet har siden gjennomgått omfattende testing og forberedelser før det nå er ferdigstilt og klar for oppstart av kommersiell drift i Gulehavet til høsten.

Fartøyet markerer en viktig milepæl i Kinas strategi for å bygge opp en egen lakseproduksjon, i takt med et raskt voksende innenlands konsum. Over 80 prosent av laksen som spises i Kina er i dag importert – i stor grad fra Norge.

Ambisjonen er nå å redusere importbehovet gjennom høyteknologiske offshore- og landbaserte løsninger, med «Su Hai No. 1» som et signalprosjekt.

Kan flyttes ved behov
Det 132.000 tonn tunge skipet er 249,8 meter langt og 45 meter bredt. Ombord er det 15 lukkede oppdrettskamre med et samlet vannvolum på 83.000 kubikkmeter. Anlegget skal kunne produsere opptil 8.000 tonn laks årlig.

I stedet for tradisjonelle merder i sjø, foregår oppdretten i isolerte og AI-styrte kamre der vannstrøm, oksygen, lys, fôring og avfallsbehandling kontrolleres kontinuerlig.

Xinhua skriver at skipet kan flytte seg ved behov – for eksempel ved tyfoner eller algeoppblomstring. Dette skal også gjøre det mulig å følge optimale vanntemperaturer gjennom året.

Planen er at fartøyet skal operere i kaldtvannsområder i Gulehavet, ifølge nyhetsbyrået.

Les også: Kina leder an: Norsk laks tar nye jafs
«Su Hai No. 1» har ikke bare oppdrettsanlegg, men også eget foredlingsanlegg om bord. Laksen kan dermed slaktes og prosesseres direkte på skipet, med levering til kinesiske markeder innen 24 timer, ifølge CSSC.

Fartøyet har fire hovedgeneratorer på 2.800 kilowatt hver, en marsjfart på 10,3 knop og rekkevidde på 20.000 nautiske mil.

Skipet kan oppholde seg til havs i opptil 90 dager, og har plass til et mannskap på 50 personer.

CSSC uttaler til Xinhua at skipet representerer et stort steg i retning av å redusere Kinas avhengighet av importert laks. Med helårlig drift og mulighet for jevn produksjon og levering, mener de også at risiko knyttet til prisvolatilitet i markedet reduseres betydelig.

Gjenåpningen for nye søknader om landbasert oppdrett gir et viktig signal til næringen, mener Salmon Evolution-sjef Trond Håkon Schaug-Pettersen.

– Prosessen har tatt unødvendig lang tid. Dette har vært etterlengtet, og gir etter vårt syn et viktig rammeverk for videre utvikling av næringen. Vi tror at satsing og videreutvikling av den landbaserte oppdrettsnæringen vil være avgjørende for at Norge fortsatt kan ha en betydelig oppdrettsnæring langs kysten, sier Schaug-Pettersen til iLaks.

Salmon Evolution har allerede nødvendige tillatelser på plass for utbyggingen på Indre Harøy. Derfor har ikke den langvarige stansen hatt direkte konsekvenser for deres virksomhet, men Schaug-Pettersen peker på hvor viktig det er for bransjen som helhet å få stabile rammer:

– Kapitalmarkedet er veldig opptatt av forutsigbare rammevilkår. Dette gjelder i særlig grad for landbasert oppdrett som krever store investeringer.

Les også: Norwegian Mountain Salmon: – Nå har vi et klart rammeverk som reduserer regulatorisk risiko

Forutsigbarhet og konkurransekraft
Mot slutten av første kvartal neste år planlegges første smoltutsett i fase to på Indre Harøy, og selskapet ligger godt an til å nå målet om en samlet produksjonskapasitet på 36.000 tonn laks i året, forteller Schaug-Pettersen.

– Vi er godt fornøyd med det nye regelverket og mener dette gir næringen den nødvendige forutsigbarheten fremover.

Satsing på landbasert er avgjørende for å videreutvikle Norges komparative fortrinn innen oppdrett, mener han.

– Norge har fantastiske muligheter innenfor landbasert gitt den enestående posisjonen man allerede har i konvensjonell oppdrett, med en verdensledende og svært effektiv verdikjede samt tilgang på høykompetent personell. Dette gir landbasert i Norge et unikt fortrinn i konkurranse med andre markeder som vi bør utnytte, sier Schaug-Pettersen.

Les også: Nye regler for landbasert oppdrett: – Positivt for bransjen

Støtter strengere krav
En av de viktigste endringene i det nye regelverket er kravet om desinfisering av inntaksvann. Det mener Salmon Evolution er en nødvendighet – ikke en utfordring.

– Vi støtter kravet om at alt inntaksvann til landbaserte akvakulturanlegg skal renses og desinfiseres. Dette er et viktig tiltak for å sikre god biosikkerhet og redusere risikoen for sykdomsutbrudd.

Selskapet har hatt gode erfaringer med vannbehandling og UV-desinfesering, forteller han.

– God vannkvalitet er oppskriften på god fiskevelferd. En av de store fordelene med å flytte laksen på land er at vi kan tilby et kontrollert og skreddersydd miljø – helt uten lakselus, sier Schaug-Pettersen.

Samtidig peker han på at fremtidig vekst også vil kreve innsats på flere fronter:

– Tilgang på strøm vil være en flaskehals fremover, så her må myndighetene på banen for å få opp kraftproduksjonen og få ned ventetider med tanke på tildeling av strøm, avslutter han.

Flere brikker må på plass for landbasert oppdrett.

– Vi rigger oss for oppstart, men det er noen faktorer vi ikke kan kontrollere. Det handler i stor grad om finansmarkedet og å få tilgang på nok strøm, sier Knut Eikeland, daglig leder i oppdrettsselskapet Bue Salmon, til Firda.

Fra den forsiktige start med pilotanlegget på Bulandet, er selskapet nå klar til å satse betydelig mer. Det nye anlegget på Lutelandet, i Fjaler kommune i Sunnfjord, vil ha en produksjonskapasitet på 50.000 tonn laks. Første byggetrinn er planlagt med en produksjon på 12.600 tonn.

Les også: Bue Salmon har fått konsesjon for 50.000 tonn i Fjaler

Lakseoppdrett på land er energiintensiv industri, og til det trenger en mye strøm. Kraft blir tildelt på et regionalt nivå og på et statlig nivå. På det regionale er det BKK som står for tildeling, og på det statlige er det Statkraft.

BKK kan tildele opp til 4,99 megawatt, men alt over er det Statnett som må handtere.

– Vi har et veldig godt samarbeid med BKK, og om vi får all kraften vi kan fra dem, er det mulighet til å starte produksjon på det første byggetrinnet. Men hos Statnett står vi i kø, og vi vet per nå ikke hvor mye strøm vi vil få derifra, eller om vi i det hele tatt vil få mer strøm. Det blir veldig avgjørende for oss, sier Eikeland til avisen.

Strøm, og dermed produksjonskapasitet, er avgjørende for verdsettelse og finansiering av selskapet. Bue Salmon har engasjert DNB for å forberede finansieringen. Fra før har selskapet drøyt 80 aksjonærer, herunder den lokale milliardær Tom Eide Knutsen.

Etter et sterkt 2023 viser årsregnskapet for 2024 at både inntekter og lønnsomhet har falt for Austevoll-oppdretteren. Resultatet før skatt endte på 50 millioner kroner.

Oppdretteren omsatte for 312,6 millioner kroner i 2024, ned fra 439,9 millioner året før. Driftsresultatet ble 44,7 millioner kroner, ned fra 86,3 millioner i 2023. Driftsmarginen falt fra 19,6 til 14,3 prosent.

Resultat før skatt endte på 50,1 millioner kroner, mot 93,5 millioner året før.

Rødt lys
Selskapet produserer laks i produksjonsområde tre og fire, begge disse områdene fikk rødt lys i trafikklysmodellen i fjor. Langøylaks fikk produskjonsløyvene sine redusert med seks prosent i august 2024 og i desember 2022.

«Disse nedtrekkene førte til lavere produksjon, redusert inntjening, svekket investeringsvilje, redusert konkurransekraft og tap av arbeidsplasser både lokalt og i hele verdikjeden,» lyder det i årsberetningen.

Regnskapet viser at også driftskostnadene har falt – fra 353 millioner til 267 millioner kroner.

Selskapet har samtidig beholdt en egenkapitalandel på 58 prosent, og disponerer ved utgangen av året 55,3 millioner kroner i egenkapital.

«Markedsutviklingen for oppdrettslaks er positiv, og selskapet har en sunn økonomisk og finansiell stilling,» skriver selskapet i årsberetningen.

Daglig leder i Langøylaks, Karsten Inge Møgster, sier at han ikke ønsker å kommentere resultatet overfor iLaks.

Les mer: Langøylaks forlenger akseptperiode nok en gang, men avviser økt bud på BioFish

Ti millioner i utbytte
Langøylaks eies av familiene Møgster og Bjånesøy på Austevoll. Det ble tatt ut et ordinært utbytte på ti millioner kroner i 2024, mot hele 100 millioner kroner året før.

Gjennom holdingselskapet Langøylaks Holding 2 har eierne av Langøylaks lagt inn bud på samtlige aksjer i den børsnoterte smoltleverandøren BioFish Holding.

Tilbudet på 1,77 kroner per aksje og 0,47 kroner per warrant har vært gjenstand for kontrovers, med protester fra flere minoritetsaksjonærer. Langøylaks har per 1. juli sikret seg over 81 prosent av aksjene i BioFish, og har forlenget akseptperioden ytterligere – men avviser å øke tilbudet.