Krill Science Hub lanseres med fagfellevurderte og publiserte studier om det antarktiske økosystemet, og gjør viktig vitenskap tilgjengelig for et bredere publikum.

Aker Qrill Company lanserer i dag Krill Science Hub, verdens første omfattende digitale plattform dedikert til forskning på antarktisk krill og økosystemet rundt. Dette fremgår i en pressemelding fra selskapet.

Initiativet gjør 20 år med fagfellevurdert vitenskapelig litteratur tilgjengelig for forskere, beslutningstakere og allmennheten gjennom én samlet og kuratert ressurs.

Fagfellevurdert antarktisk forskning
Antarktis og dets økosystem er blant de viktigste områdene på jorda. Inntil nå har det ikke eksistert noen sentralisert plattform for å samle den spredte, men betydningsfulle forskningen på dette viktige økosystemet. Krill Science Hub dekker dette behovet ved systematisk å samle og presentere fagfellevurderte studier fra 2005–2025, med fokus på  krillbiomasse, økosystem og påvirkning fra fiskeri.

«Ved å samle fagfellevurdert antarktisk forskning i et tilgjengelig format dekker man et viktig behov innen polarvitenskap. Initiativer som dette vil være til stor nytte både for forskningsmiljøer og for allmennheten, nettopp ved å gjøre to tiår med grundig økosystemforskning lett tilgjengelig for dem som trenger det mest», sier Bjørn Krafft, professor ved Havforskningsinstituttet.

Plattformen lanseres med 50 fagfellevurderte artikler fra ledende akademiske tidsskrifter, der hver presenteres med sammendrag og nøkkelfunn for å gjøre forskningen mer tilgjengelig for ulike målgrupper. Denne tilnærmingen gjenspeiler plattformens ambisjoner om å opprettholde høy akademisk standard, samtidig som kompleks forskning blir forståelig for publikum.

Uavhengig plattform
Krill Science Hub drives som en uavhengig plattform som vil kontinuerlig utvikles, og den vil være åpen for innspill og forslag til nye studier og publikasjoner. Initiativet er i tråd med et større mål om å demokratisere tilgangen til vitenskapelig forskning og byggebro mellom akademiske funn og den offentlige samtalen.

«Antarktis spiller en grunnleggende rolle i de globale havsystemene, men adgangen til helhetlig forskning på krill og økosystemet rundt har vært. fragmentert og utilgjengeligl», sier Pål Skogrand, VP Policy and Impact i Aker QRILL Company.

«Krill Science Hub representerer flere tiår med grundig antarktisk forskning samlet og tilgjengelig på ett sted.»

Smoltprodusenten opprettholdt inntjeningen, takket være gode finansinntekter.

Ilsvåg Holding sitter på konsesjoner, eiendommer og fisk. Søsterselskapet Ilsvåg Fisk er et rent salgsselskap. Fra sitt vel seksti år gamle gjennomstrømningsanlegg ved Skigelstrandsvegen i Ilsvågen, noen kilometer vest for Sandeid, leverer de smolt.

Ilsvåg Holding omsatte for 37,2 millioner kroner i fjor. Det er en økning på én million kroner. Søsterselskapet økte på sin side omsetningen med 1,2 millioner kroner til 37,9 millioner.

Mens inntjeningen i Ilsvåg Fisk var relativt beskjeden, resultat før skatt var på 0,9 millioner kroner, klarte Ilsvåg Holding et resultat før skatt på 9,9 millioner kroner. Holdings resultat var på samme nivå som i 2023.

Riktignok ble driftsresultatet halvert, sammenlignet med året før. Driftsmarginen endte på 12,9 prosent. Men netto finansinntekter på fire millioner kroner sikret resultatet i fjor.

Ilsvåg Holding og Ilsvåg Fisk har egenkapitalandeler på henholdsvis 80,7 og 55,9 prosent.

Ifjor sysselsatte Ilsvåg Holding ti årsverk, mens Ilsvåg Fisk ikke hadde ansatte.

Begge selskapene eies brødrene Ove og Roald Kaldheim, med en halvdel hver, via deres respektive holdingselskaper. Ifjor tok de to eierne ut et tilleggsutbytte på 0,8 millioner kroner fra Ilsvåg Holding.

iLaks har rettet en henvendelse til styreleder Ove Kaldheim for en kommentar.

Ragna Heggebø er ansatt som ny seniorrådgiver. Hun vil tiltre stillingen 1. august. 

Ragna kommer til INAQ fra stillingen som Global R&D Manger i Grieg Seafood, og har  tidligere arbeidet med forskning og utvikling innenfor akvakultur i både offentlig og privat  sektor. Ragna Heggebø er veterinærutdannet ved Norges Veterinærhøgskole (nå NMBU) og  har doktorgrad fra samme sted innenfor veterinær patologi.

Hun har tidligere arbeidet med sykdomsdiagnostikk, forskning og laboratorieledelse ved Veterinærinstituttet. Hun har også vært engasjert i fôrutvikling gjennom flere år hos EWOS Innovation (nå Cargill), og har hatt stillingen som Group Manager Feed and Fish Performance i Mowi. 

– Jeg har fulgt med i INAQ sin aktivitet og utvikling over år, og arbeidsmåten og den tverrfaglige tilnærmingen til oppdragene finner jeg veldig interessant, sier Ragna Heggebø i en pressemelding.

– Jeg ser fram til å bli en  del av selskapets dedikerte team, og håper å bidra med min kompetanse i prosjekter for å hjelpe bedrifter å realisere ideersom bringer sjømatnæringen videre. INAQ sin styrke ligger i å sette sammen gode prosjektteam med interne ressurser, men også ved å trekke på eksterne krefter der det er naturlig. Både norske og internasjonale kunder kommer til selskapet med strategiske problemstillinger, og jeg ser frem til å samarbeide med ulike fagmiljøer og ekspertiseområder for å løse kundens behov. 

– Vi er svært glade over å få Ragna med på laget, sier Nina Santi, daglig leder i INAQ. – Hennes kompetanse, innen fiskehelse, fôrutvikling og forskning, sammen med lang erfaring fra næringen, både innenfor sentral leverandørindustri og fra de største oppdrettsaktørene, er svært etterspurt hos INAQ sine kunder. Ragna er også klar til å ta på seg styreverv og vi regner med at hennes profil er aktuell for en rekke selskap i sjømatsektoren. Med ansettelsen vil INAQ også få en fysisk tilstedeværelse i Bergen. Vi har et godt tilfang av kunder i regionen, og setter pris på muligheten til å være mer tilstede lokalt. 

INAQ leverer rådgivingstjenester til sjømatselskaper og tilstøtende virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. INAQ assisterer bedriftene med strategisk  utvikling og lederstøtte og bistår eiere og investorer ved transaksjoner innenfor sektoren, hvor  teknologivurderinger står sentralt. 

Hendelsen inntraff i forbindelse med en avlusningsmanøver.

I januar døde 21.870 laks i forbindelse med avlusing med Salmosan av en merd på Emilsen  Fisk sin lokalitet Harbakholmen. Fisken skulle samtidig flyttes til lokaliteten Kvaløya.

Dødeligheten oppstod som følge av trengning før lasting til behandligsfartøyet. Etter hendelsen avlivet oppdrettsselskapet ytterligere 2.466 fisk, og det har dessuten vært en etterdødelighet på Kvaløya på 12.660 individer.

Som følge av dette har Mattilsynet varslet et overtredelsesgebyr på 868.196 kroner til Emilsen Fisk.

Tar den på alvor
Konsernsjef Roy Emilsen bekrefter hendelsen.

– Selskapet tar hendelsen på alvor og ønsker å understreke at fiskehelse og fiskevelferd er en høy prioritet i selskapet, uttaler han i en pressemelding.

Han påpeker at oppdrettsselskapet har lang erfaring med håndtering av fisk med dokumentert god fiskevelferd.

– I dette tilfellet gikk det galt. Tiltak er iverksatt internt for å forebygge slike hendelser i fremtiden, sier Emilsen.

Uhell vil forekomme
Roy Emilsen mener at årsaken til hendelsen er sammensatt, og det inntraff flere komplikasjoner. Det medførte at operasjonen ble betydelig lenger enn planlagt.

– Mattilsynet vurderer at hendelsen ikke var gjort med forsett, noe vi er enig i. Uhell vil dessverre forekomme fra tid til annen i de fleste husdyrhold. Vårt fokus fremover er å arbeide målrettet med å forebygge og redusere konsekvens, understreker konsernsjefen.

Hensikten med ovetredelsesgebyr er å forebygge gjentakelse i fremtiden.

– I dette tilfellet oppsto det en uforutsett og komplisert situasjon som resulterte i en hendelse med betydelige konsekvenser for både fisken og selskapet, påpeker han.

Feil virkemiddelbruk?
Konsernsjefen stiller likevel spørsmål om et overtredelsesgebyr er et hensiktsmessig virkemiddel i en slik sak.

– Vi kan derfor ikke se den store preventive effekten av overtredelsesgebyr, sier han og legger til:

– Vi mener derfor at bruk av overtredelsesgebyr som virkemiddel ikke er ikke i denne saken. Vi har ikke tatt stilling til om vi kommer til å påklage vedtaket.

Det ble med andre ord god butikk for oppdrettsselskapene som eier rederiet. 

Brønnbåtsekonsernet Hordalaks, som har base på Austevoll, er organisert i de to skipseiene selskapene Hordalaksp og og Hordalaks Pioneer. Sjøpersonellet er ansatt i Hordalaks Sjø. Gjennom disse driftes brønnbåtene “Hordagut” og “Horda Pioneer”.

I fjor omsatte konsernet for 302,8 millioner kroner, og oppnådde et driftsresultat på 113,9 millioner. Driftsmarginen endte på 37,6 prosent. Konsernets årsresultat ble på 88,4 millioner kroner.

Per 31. desember hadde konsernet en egenkapital på 222 millioner kroner og en totalkapital på 780,7 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed 28,4 prosent.

Hordalaks-konsernet sysselsatte 41 årsverk i fjor. Ved årsskiftet hadde konsernet balanseførte skipsverdier for 622,1 millioner kroner.

Via morselskapet Hordalaks Holding fikk eierne fikk utbetalt et tilleggsutbytte i fjor på 60 milioner kroner. I tillegg har styret foreslått å ta ut ytterligere 60 millioner kroner i utbytte. 2024 ble dermed et innbringende år for eierne, som kan cashe inn hele 120 millioner kroner.

Hordalaks Holding eies av Blom Fiskeoppdrett, Haugland Gruppen, Kobbevik og Furuholmen med 25 prosent hver av aksjene, samt Engesund Fiskeoppdrett, Fremskridt Laks og Fylkesnes Fisk, som har tre likelydende poster på 8,3 prosent.

iLaks har sendt en henvendelse til daglig leder Ingebrikt Landa for en kommentar.

(*) – konserntall

Virksomhetens omfang utfordret dem på å finne alternative løsninger.

På Færøyene driver Mowi oppdrett av laks på tre lokaliteter. I nord og nordvest har oppdrettsgiganten lokalitetene Fossá-Haldórsvík og Oyndarfjørður-Hellurnar, mens de i sør drifter 11 merder i Sandsvág ved Sandoy.

I likhet med det familieeide oppdrettsselskapet Hiddenfjord benytter ikke Mowi brønnbåt, hverken til smoltutsett eller innhøsting. Ifølge Mowis sjef på Færøyene, Hans Jakub Mikkelsen, har de ikke nok aktivitet til å forsvare en slik investering.

– Vi har kun tre sjølokaliteter. Det er derfor for lite mengde til det, og den vil dermed ligge ved kai i det meste av tiden, forklarer han til iLaks.

Les også: Mowi har temmet sin tøffeste lokalitet på Færøyene

Mobilt bløggeanlegg
Løsningen har dermed blitt å velge et mobilt konsept.

– Vi har funnet et konsept der vi har et mobilt bløggeanlegg som vi kjører ut til lokaliteten, sier Mikkelsen.

Dette mobile bløggeanlegget blir koblet på en merd i den ene enden, hvor fisken hentes opp fra en spesialmerd via et rør. Da er fisken blitt slept inn i en merd fra lokaliteten og koblet på spesialmerden.

– Vi tauer vi fisken inn og pumper den inn i bløggeanlegget. Deretter får de stå å blø ut før de blir overført til bilen der de blir lagt i slush-is. Og så kjøres de til slakteriet på Strendur til RSW-kjøling (kjøling i sjøvannstanker) og slakt, forteller Mowis mann på Færøyene.

– Og dette fungerer veldig bra, slår han fast.

Skånsomt
De benytter også biler når de skal frakte smolt ut fra smoltanlegget sitt Laxá. Når de kommer frem til lokaliteten, lar de vekt og høydeforskjell gjøre jobben.

– Vi har en slange fra veien og hele strekningen ut til merden. Da bruker vi tyngdekraften. Bilen står litt høyt, og så renner fisken ut, opp til en kilometer, forklarer Mikkelsen.

Selv om han gjerne skulle hatt brønnbåt er han tilfreds med denne løsningen.

– Dette er veldig skånsomt, og vi kan fôre fisken med det samme, sier han og legger til:

– Dette er slike løsninger man finner når man ikke har brønnbåt.