Høgre har sidan Havbruksmeldinga blei lagt fram i april, hatt fleire utspel. Alle desse har nå blitt ein del av forliket på Stortinget. Arbeidet med meldinga har òg gitt andre viktige og nødvendige avklaringar. Det har avhjelpt den usikre situasjonen regjeringa har ført havbruket opp i, men næringa hadde fortent langt betre rammevilkår.
Høgre var tidleg ute og konstaterte at Havbruksmeldinga ikkje gav ei breitt og godt nok kunnskapsgrunnlag til å fastsette det framtidige rammeverket, her medrekna regjeringa sitt forslag om lusekvoter. Vidare at dette, og ei rekke andre ting, måtte utgreiast meir.
Les også: Her er det politiske forliket om Havbruksmeldingen
Nye utgreiingar om framtidige rammeverk
I forliket på Stortinget er det nå slått fast at både havbruksmeldinga sin modell, havbruksutvalet sin modell og dagens modell må utgreiast meir, før Stortinget kan gjere endeleg vedtak.
Dermed har det ikkje skjedd som mange frykta, at Stortinget skulle fastsett eit nytt rammeverk utan tilstrekkeleg kunnskap og på nokre veker før sommaren. Det er likevel uheldig at næringa i åra framover må leve med den uvissa dette utgreiingsarbeidet gir, men det ansvar må regjerings bere åleine.
Sterkare og grundigare kunnskapsgrunnlag om lakselusa
Havbruksmeldinga slo fast at havbruksnæringa både har eit stor potensiale for berekraftig vekst, men at den òg har utfordringar med lakselus sin påverknad på villaksen.
Dette har Høgre sagt seg samd i. Men vi har òg tatt til orde for at det er nødvendig med meir kunnskap om lakselusa si faktiske og relative påverknad på villaksen, og at eit slikt arbeid må gjerast av eit bredt samansett utval av forskarar og fagfolk.
Dette utspelet fekk enorm respons, både frå næringa, ulike fag- og forskarmiljø, og er nå blitt ein del av forliket. Stortinget gir derfor nå regjeringa i oppdrag å gjennomføre eit slikt arbeid, og har fastsett ei viktig og omfattande kravsliste.
Dialog og samspel. Nytt Fiskeri- og havbruksdirektoratet
For å skape betre dialog og samspel, har Høgre òg tatt til orde for at det bør opprettast eit fast utval der relevante aktørar får næringa, HI, Fiskeridirektoratet og andre kan delta. Regjeringa blir nå bedt om å vurdere dette, og vi har vist til fiskeria og Fagleg utval for ressursforsking (FUR) som ein døme til inspirasjon.
I forliket frå Stortinget er det nå lagt opp til at Fiskeridirektoratet skal det overordna ansvaret for koordinering av havbruksforvaltninga. Vidare at dette kan samlast i eit Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndigheit til lokalitetsavklaringar og -tildelingar m.m. Alt dette for å få ei betre og raskare behandling av havbrukssaker.
Faktisk og målbar miljøpåverknad
I havbruksutvalet blei det tatt til orde for ei meir individuell vurdering av miljøpåverkinga, og dette har blitt godt mottatt i næringa. I forliket heiter det derfor nå at framtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåverknad og vere innretta med individuelle insentiv for havbruksselskapa, òg for å nå fastsette målsetting om betre fiskevelferd og redusert dødelegheit.
Miljøteknologiordning. Null og lågutslepp for å få tilbake nedtrekk
Solberg-regjeringa si miljøteknologiordning blei ikkje behandla av Støreregjeringa i det heile. Heller ikkje Miljøfleksordninga som Stortinget vedtok i fjor vår etter initiativ frå Høgre har blitt følgt opp skikkeleg. I forliket blir det nå tatt tak i dette. Det blir både gjort vedtak om null- og lågutsleppsordningar for å få tilbake nedtrekt kapasitet, samt ei generell ordning som skal gjelde for heile landet.
Når det gjeld dette temaet, kunne eg gjerne tenkt meg at vi var i stand til både å vere meir offensive og få ting realisert raskare, men dette er først og fremst noko regjeringa må få på plass.
Nullvisjonen, HMS og artsavgrensinga
Då Havbruksmeldinga kom i april, etterlyste Høgre ei satsing på HMS og nullvisjonen om at ingen skal omkomme på sjøen. Nå vil Stortinget fastsette at dette tema skal vere med i arbeidet framover, herunder og i dei utgreiingane som skal gjerast.
Havbruksmeldinga inneheld mange andre tema, og det er òg gjort gode vedtak om Havbruksfondet, at arts-avgrensinga i konsesjonar ikkje skal fjernast og at det skal satsast på auke produksjon av lågtrofisk akvakultur.
Havbruket treng betre og meir stabile rammevilkår
Det er Støre-regjeringa som har lagt fram Havbruksmeldinga, og den stilte fleire spørsmål enn den gav svar på. Stortinget har nå behandla meldinga, og etter mitt syn gjort fleire viktige avklaringar og positive vedtak.
Eg skulle likevel gjerne at sett at vi kunne ha gjort meir. For Havbruksnæringa hadde fortent å få meir stabile, langsiktige og gode rammevilkår enn det Støreregjeringa har gitt ei av dei viktigaste næringane dei siste snart 4 åra, og det Stortinget har vore i stand til å gi i meldinga.