Oppdrettsselskapets egenkapital er halvert i forkant av eierskiftet.
I 2023 omorganiserte Wilsgård-konsernet virksomheten sin. Wilsgård Fiskeoppdrett fisjonerte ut oppdrettsaktiviteten til Wilsgård Farming.
I fjor omsatte selskapet for 643,4 millioner kroner. Det er så og si samme nivå som året før. Men driftsresultatet falt betydelig og endte på 128,5 millioner kroner. Driftsmarginen 20 ble prosent.
Ok som helhet
Daglig leder Fredd-Jarle Wilsgård synes det gikk greit i fjor.
– Wilsgård Farming er i dag oppdrettsdelen og Wilsgård Fiskeoppdrett er slakteri med mer.Selskapene var tidligere Wilsgård Fiskeoppdrett, og kan i de fleste sammenhenger sees under et.2024 som helhet ble ok, skriver han i en SMS til iLaks.
Ved årsskiftet hadde Wilsgård Farming, som sysselsatte 4,6 årsverk i fjor, en kontantbeholdning på 318 millioner kroner. Styret i selskapet har foreslått å betale ut et utbytte på 200 millioner kroner.
Stort utbytte
Men selv om det tas ut mye penger, har selskapet en egenkapital på 276,8 millioner kroner. Totalkapitalen var på 771,7 millioner kroner og egenkapitalandelen var på 35,9 prosent. I 2023 var andelen 68,2 prosent. Egenkapitalen er dermed blitt halvert.
AquaGen har selektert for resistens mot CMS – også kjent som hjertesprekk – i nesten 15 år. Det langsiktige arbeidet gir nå tydelige resultater: En stadig større andel fisk er tilnærmet fri for virus etter smittetester. Dette markerer et viktig gjennombrudd i kampen mot en av næringens mest alvorlige virussykdommer.
CMS forårsakes av piscint myokardittvirus (PMCV). Viruset som angriper hjertemuskelen og kan føre til plutselig og omfattende dødelighet, ofte sent i produksjonssyklusen. Sykdommen har lenge vært en utfordring for oppdrettere, med store økonomiske konsekvenser.
I 2018 tok AquaGen i bruk genomisk seleksjon i arbeidet med CMS-resistens. Metoden innebærer avlesing av over 70.000 DNA-markører i laksegenomet, og gir mulighet til å velge ut stamfisk basert på genetisk likhet med resistent fisk. I denne prosessen ble det identifisert en QTL på kromosom 23 med svært stor effekt på CMS-resistens.
“Da QTL-en først ble identifisert av AquaGen i 2018, markerte det starten på et langsiktig og målrettet avlsarbeid. Siden den gang har også andre aktører i fagmiljøet rapportert om den samme QTL-en. Det som skiller AquaGen i dag, er at vi har klart å øke frekvensen av den gunstige genvarianten til et nivå som muliggjør kommersiell utnyttelse – og gir betydelig relevans for næringen”, skriver AquaGen i en pressemelding.
En QTL (Quantitative Trait Locus) er et gen med ekstra stor effekt på en egenskap, i dette tilfellet CMS. Resistens mot CMS kan måles i smittetest. I en slik test smitter man fisken med PMCV og måler virusmengde med PCR 9 uker etter smitte. Mer enn halvparten av variasjonen i virusmengden skyldes fiskens gener, noe som gjør CMS-resistens til en svært arvelig egenskap. Den aktuelle QTL-en på kromosom 23 står alene for over 70 prosent av denne arvbarheten i AquaGens laksestamme. Det betyr at denne QTL-en i stor grad bestemmer hvor motstandsdyktig hver enkelt fisk er – og gjør den til en nøkkelfaktor i det genetiske resistensarbeidet.
“Gjennom systematisk bruk av genomisk seleksjon og målrettet avl har AquaGen tatt et viktig steg i arbeidet med å redusere konsekvensene av CMS i norsk lakseoppdrett. Den dokumenterte effekten av QTL-en på kromosom 23 gir et solid genetisk fundament for videre forbedring av både fiskehelse og produksjonsresultater. Med økende forekomst av den gunstige genvarianten i avlsmaterialet, ligger alt til rette for at denne kunnskapen kan komme hele næringen til gode i løpet av kort tid,” skriver AquaGen.
Aqualoop har inngått en strategisk samarbeidsavtale med den italienske offshoregiganten Saipem for å utvikle og bygge nedsenkbare laksemerder til havs.
Aqualoop har siden 2017 arbeidet med utvikling av “Big Dipper”, en nedsenkbar merd med kapasitet på opptil 20.000 tonn laks årlig.
I 2024 gjennomførte selskapet vellykkede tester av en fullskalamodell i SINTEFs havlaboratorium i Trondheim, hvor konstruksjonen ble utsatt for ekstreme bølgeforhold.
– Valideringen av Aqualoop Big Dipper i havlaboratoriet til SINTEF Ocean i 2024 var meget vellykket, og dette var en stor og meget viktig milepæl for oss, sier Håvard Wollan, styreleder i Aqualoop, til iLaks.
– I kjølvannet av denne milepælen har vi ønsket å etablere et strategisk samarbeid med en global aktør som kan bidra med solid gjennomføringskapasitet i leveranser.Dette ble Saipem, og det er vi veldig fornøyd med. Nå venter vi litt utålmodig på at de norske myndighetene skal ta de neste stegene på veien mot å åpne for havbruk til havs i Norge, fortsetter han.
Saipem har sitt hovedkontor i Milano og er en global leder innen prosjektering og konstruksjon av store prosjekter for energi- og infrastruktursektoren, både offshore og onshore. Selskapet er notert på Milano-børsen, er til stede i mer enn 50 land rundt om i verden og har rundt 30.000 arbeidere.
Saipem vil ha ansvar for bygging av merdene, som kan senkes til 20 meter eller mer under havoverflaten.Dette gir bedre beskyttelse mot røffe værforhold og reduserer belastningen på konstruksjonen.Aqualoop har tidligere fått støtte fra Innovasjon Norge i et teknologiutviklings-prosjekt hvor SINTEF, Moss Maritime og Cermaq også deltok.
Jon Åge Stakvik-Løvås, automasjonsingeniør i Salmon Evolution. Foto: Aslak Berge
Salmon Evolutions laksefabrikk legger til rette for rikelig av muligheter for dataanalyser.
– Vi fant ut fra dag én at vi måtte satse på data. Vi har en mye mer kompleks produksjon enn den du ser på sjøen, sier Jon Åge Stakvik-Løvås, automasjonsingeniør i Salmon Evolution.
Oppdrettsselskapet i Romsdal bærer ledertrøyen i utviklingen av landbasert lakseproduksjon, både nasjonalt og internasjonalt. Anlegget på Indre Harøy, som er under utbygging, har et produksjonspotensiale på 36.000 tonn laks når det blir ferdigstilt.
Datapunkter
Det krever mange oppdrettskar og millioner av fiskeindivider som må følges opp. Et verktøy til dette er kunstig intelligens (KI).
Eksempel fra overvåkning av fôringsanlegget i Clarify.
Stakvik-Løvås bedyrer at han ikke er noen KI-ekspert, men forteller at selskapet bruker et system kalt Salmolytics, som driver data-drevet optimering.
– Daglig samler vi inn mer enn 40 millioner datapunkter, sier Stakvik-Løvås under et KI-seminar på Clarion Bergen Airport Hotel onsdag.
Datapunktene hentes inn gjennom sensorer i hver enkelt oppdrettskar. De måler blant annet temperatur, oksygen, påvekst (vekt) og såkalte alarmdata.
Strukturert informasjon
Salmon Evolution er også engasjert i et FHF-prosjekt kalt Salmosense, hvor målsetningen er å øke produksjonseffektivitet og styrke fiskehelse. Dette gjøres ved å utvikle en standardisert metode for å bruke data.
Salmosense legger til rette for å bruke KI. Ved å bruke Clarify og Gemini har teamet i Salmon Evolution blant annet utfordret KI til å analysere temperaturvariasjoner, noe som er avgjørende for fiskens tilvekst, mellom de forskjellige karene.
– Vi er ikke en organisasjon som bruker mye KI, men vi ser at strukturert informasjon er en nøkkel for å utløse potensialet i KI, sier Stakvik-Løvås.
– Du bør ikke kaste millioner av datapunkter på KI og å forvente at det fungerer, påpeker han.
Stakvik-Løvås bemerker at at data må transfomeres fra rådata og tillegges kontekst for å muliggjøre informasjon og innsikt. Videre må sensordata knyttes sammen til fiskegrupper og brukes for å identifisere hendelser som muliggjør bruk av KI på et helt annet nivå enn vi ser i dag.
Anretning for tilførsel av ekstra oksygen i et av karene til Salmon Evolution. Foto: Kjartan Aa Berge
Wilsgård Fiskeoppdrett sitt anlegg i Torsken. Foto: Google Street View
Det store uttaket må trolig sees i sammenheng med omorganisering av virksomheten.
I april ble det kjent at SalMar overtok Wilsgård. Årsregnskapet til Wilsgård Fiskeoppdrett, som er eid av Wilsgård, viser at Torsken-selskapet omsatte for 391,9 millioner kroner. Året før var omsetningen 72,8 millioner høyere. Selv om driftsresultatet endte på beskjedne 23 millioner kroner, er dette en betydelig forbedring fra året før.
En viktig årsak til utviklingen er også at Wilsgård Fiskeoppdrett er blitt omorganisert.
“Nedgangen i omsetningen har sin forklaring i at en vesentlig del av virksomheten er fisjonert ut i 2023”, forklarer styret i sin årsberetning.
Utleid oppdrett
Mesteparten av omsetningen til selskapet i fjor er relatert til salg av varer og tjenester, samt utleie til oppdrettsvirksomheten i Wilsgård Farming.
Salgsinntektene fra slakteriet hadde en nedgang på 15,4 prosent i fjor.
“Skyldes i hovedsak nedgang i ekstern slakting og naturlige variasjoner i slakting av konsernets egen fisk”, opplyser styret.
Den 31. desember i fjor hadde selskapet en kontantbeholdning på 151,5 millioner kroner og en egenkapital på 215,7 millioner kroner. Egenkapitalandelen var på 40,7 prosent.
Styret i selskapet har foreslått å betale ut et utbytte på 100 millioner kroner. Året før tok ikke eierne ut noe.
Nedskrivninger etter stenging
Ved årsskiftet var det holdingselskapet Wilsgård som eide alle aksjene i oppdrettsselskapet. Dette selskapet var i sin tur eid av Fredd-Jarle Wilsgårds selskap Frewi med 25 prosent, Wilsgård Sea Service med 37,5 prosent, samt SalMar med de øvrige aksjene. Bak Wilsgård Sea Service stod Kristian Paulsen Wilsgård og Vidkun Wilsgård.
Daglig leder Fredd-Jarle Wilsgård sier dette om regnskapet:
– Slakter-virksomheten fikk cirka 10.000 tonn mindre fisk i 2024 enn vi har hatt før, noe som, sammen med større avskrivninger etter nedstengningen av Skardalen Settefisk, er årsaken til det negative resultatet.
Daglig leder Hildegunn Fure Osmundsvåg, Star Seafood. Foto: Kjartan Aa Berge
Måløyeksportøren trosset fallende omsetning og økte inntjeningen.
Star Seafood omsatte for 1.941 millioner kroner i fjor. Det er 339,8 millioner lavere enn omsetningsrekorden fra 2023. Samtidig klarte eksportøren å jekke opp driftsresultatet sitt til 28,7 millioner, noe som er en økning på 4,4 prosent. Dermed oppnådde de en driftsmargin på 1,5 prosent.
Daglig leder Hildegunn Fure Omsundssvåg er tilfreds med det selskapet oppnådde i fjor.
– Vi er fornøyde med resultatet for 2024, spesielt Q4 ble et meget godt kvartal for Star Seafood, skriver hun i en SMS til iLaks.
– Vi er heldige som har et dyktig og ungt salgsteam som står på hver uke og som tenker langsiktig for hvordan vi gjør salget, sier hun og skyter inn:
– I tillegg ser vi at ved at våre faste leverandører er med oss ut i markedet og ser verdien av et godt partnerskap kommer dette til nytte for alle parter. Dette med flere prosjekter bygger vi videre på i 2025.
Doblet utbyttet
Ved årsskiftet hadde selskapet en egenkapital på 44 millioner kroner og en totalkapital på 234,2 millioner, noe som ga en egenkapitalandel på 18,8 prosent. Styret har foreslått et utbytte til eierne på 21,8 millioner kroner. Året før betalte selskapet ut ti millioner kroner i utbytte.
Eksportselskapet sysselsatte 15 årsverk i fjor. Største eiere er Star Seafood Holding med 75 prosent og Brothers med 14 prosent. I tillegg har Fjord Marin Invest, Skibenes & Søn og Gamma Finans mindre akjesposter.
Norge eksporterte sjømat for 13,6 milliarder kroner i mai. Det er en nedgang på 267 millioner kroner, eller to prosent, sammenlignet med mai i fjor.
Etter ti strake måneder med vekst i sjømateksporten, ble det en nedgang i sjømateksporten i mai måned.
– Økt lakseproduksjon i Norge og globalt gir lavere pris og en litt lavere totalverdi for mai. Dette er hovedårsaken til nedgangen i eksportverdien for norsk sjømat i mai måned. Reduserte volum for klippfisk, sammen med en noe styrket krone mot amerikanske dollar, bidro også til nedgangen, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.
De største markedene for norsk sjømateksport i mai var USA, Polen og Storbritannia. Det ble eksportert sjømat til totalt 106 land i mai. Dette er like mange som i mai i fjor.
USA største vekstmarked – Det store bildet er likevel at norsk sjømat fortsatt gjør det godt i en urolig verden. Til tross for Trump-toll på ti prosent i hele mai, var det USA, som for femte måned på rad, hadde størst verdivekst, sier Chramer.
Totalt eksporterte Norge sjømat for 1,4 milliarder kroner til USA i mai. Det er en økning på 386 millioner kroner, eller 40 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– I tillegg til laks, gjør snøkrabben det bra i USA. Totalt sett var det rekordhøy eksport av snøkrabbe i mai, med en eksportverdi på 221 millioner kroner, hvor 59 prosent gikk til USA. I år har ny regulering ført til en lengre sesong og høye landinger også i april og mai, sier Chramer.
Dette var de tre største artene målt i verdi som ble eksportert til USA i mai:
Laks: 983 millioner kroner (+32 %)
Snøkrabbe: 129 millioner kroner (+351 %)
Ørret:109 millioner kroner (+19 %)
Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 72 milliarder kroner. Det er en verdivekst på 3,6 milliarder kroner, eller fem prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
De største markedene for norsk sjømateksport hittil i år var USA (7,7 mrd), Polen (6,4 mrd) og Danmark (4,6 mrd)
De største vekstmarkedene for norsk sjømateksport hittil i år var USA (+2,4 mrd), Kina (+1 mrd) og Storbritannia (+0,8 mrd)
De tre største artene eksportert hittil i år var laks (48,8 mrd), torsk (5,8 mrd) og ørret (2,9 mrd)
Lakseeksporten ned en prosent Norge eksporterte 112 846 tonn laks til en verdi av 9,8 milliarder kroner i mai. Verdien falt med 145 millioner kroner, eller en prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er en vekst i volum på 38 prosent. Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i mai. USA og Kina var de største vekstmarkedene for laks i mai. USA og Kina hadde begge en verdivekst på 241 millioner kroner i mai.
Eksportvolumet til USA endte på 7 019 tonn, noe som er 63 prosent høyere enn samme måned i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 8 273 tonn, noe som er økning på 181 prosent fra mai i fjor.
I mai var gjennomsnittsprisen for en kilo fersk hel laks på 75,78 kroner, et prisfall på 35 prosent fra samme måned i fjor. I fjor i samme måned var gjennomsnittsprisen 116,68 per kilo, som var den tredje høyeste snittprisen registrert for en måned. Prisfallet på 40,88 mot samme måned året før, er det største fallet som noensinne er registrert.
– Rekordstort eksportvolum for mai måned, som følge av bedre produksjonsforhold har ført til rekordstor svekkelse av lakseprisen i år sammenlignet med fjoråret, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
– Mesteparten av volumveksten har gått ut som fersk hel laks. I mai økte eksporten av fersk hel laks med 53 prosent. For filet var det en volumvekst på 21 prosent til 7 147 tonn, mens eksporten av fersk filet gikk tilbake med to prosent, sier Aandahl.
– God tilgang på stor hel laks, endrede konkurranseforhold og økt etterspørsel har ført til en vridning i vareflyten fra Europa til oversjøiske markeder. Målt i verdi gikk 67 prosent av laksen til Europa. I fjor var andelen 71 prosent. 21 prosent av laksen gikk til Asia, opp fra 19 prosent, mens 11 prosent gikk til Nord-Amerika, opp fra åtte prosent, sier Aandahl.
Økt markedsandel for norsk laks i Kina Norge eksporterte 8 273 tonn laks til Kina for en verdi av 241 millioner kroner i mai. Volumet økte med 181 prosent til 8 273 tonn. Hittil i år har Norge eksportert 33 870 tonn laks til Kina til en verdi av 3,2 milliarder kroner. Verdien av lakseeksporten til Kina har økte med 58 prosent hittil i år, mens volumet har økt med 123 prosent. Prisnedgangen var på 29 prosent. Eksporten av fersk hel laks var spesielt sterk med 7 890 tonn, noe som utgjør en vekst på 210 prosent.
Laksekategorien i Kina er i sterk vekst. Nyeste tall for import er fra april viser at importen av laks til Kina har vokst med 33 prosent, og for fersk laks var veksten 38 prosent. April var en spesielt sterk måned med en importvekst på hele 47 prosent.
– Konkurransedyktige priser er en viktig drivkraft til veksten, sammen med en underliggende vekst spesielt i nye fremvoksende digitale salgskanaler. På toppen av det har Norges markedsandeler økt betydelig de siste månedene. I april var Norges markedsandel 67 prosent. Vi må rundt 15 år tilbake i tid for å finne tilsvarende høye markedsandeler for norsk laks i Kina, sier Sjømatrådets utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.
Veksttrenden for laks fortsetter i USA Norge eksporterte 7 019 tonn laks til USA for en verdi av 241 millioner kroner i mai. Hittil i år har Norge eksportert 36 000 tonn laks til USA til en verdi av 5,4 milliarder kroner. Verdien av lakseeksporten til USA har økte med 40 prosent hittil i år, mens volumet har økt med 56 prosent.
– I et marked som er relativt stabilt, er det gledelig å se at norsk laks sin veksttrend fortsetter, sier Sjømatrådets påtroppende utsending i USA, Karine Rød Haraldsson.
– Siste tilgjengelige data for importen til USA er fra første kvartal og viser at norsk laks sin importandel øker fra 17 prosent til 23 prosent. Legger vi til laksen som kommer via EU kan vi nok legge på 5 prosentpoeng, sier Haraldsson.
Ørreten øker til EU Norge eksporterte 7 305 tonn ørret til en verdi av 589 millioner kroner i mai. Verdien økte med 10 millioner kroner, eller to prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er en vekst i volum på 35 prosent. USA, Ukraina og Thailand var de største markedene for ørret i mai.
Polen hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 30 millioner kroner, eller 219 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 606 tonn, noe som er 339 prosent høyere enn samme måned i fjor.
– Ørreten har nytt godt av de samme gode produksjonsforholdene som laks, og relativt sett økte volumet likt mellom artene. En svekket pris sammenlignet med fjoråret, og en relativt lav pris for ørreten sammenlignet med laksen, har gjort den mer attraktivt for bearbeiding. Samtidig fungerer EU som mellomlager for eksport av ørret videre østover. Derfor går andelen av ørreteksporten til EU opp fra 17 prosent i mai i fjor til 23 prosent i mai i år, sier Paul T. Aandahl.
I sitt motsvar til meg her på iLaks i går argumenterer forskerne Karin Kroon Boxaspen og Ørjan Karlsen ved Havforskningsinstituttet for at de eldre datasettene ikke kan tas inn i trafikklysmodellen.
Personlig vil jeg, og mange forskere med meg, kalle det de beskriver dataplukking eller «cherry picking», det vil si å plukke data som støtter en ønsket konklusjon i en studie.
Slik jeg kjenner de eldre dataene vet jeg at HI’s og de andre institusjonenes dyktige modellører relativt enkelt kan inkludere de i en oppdatert trafikklysmodell.
Igjen mener jeg at politikerne må kreve at denne inkluderingen gjøres før de stemmer over det som baseres på trafikklysmodellen i havbruksmeldingen. Legg betalingen på
bordet og be de som dokumenterer seg kompetent om å ta jobben med å oppdatere modellen.
Her avslutter jeg debatten fra min side og ser frem til villaksens bidrag i sommer. Min prediksjon er mange store glis i lakseelvene, både i røde, gule og grønne områder.
Grunnen skal være at skal feil bruk eller montering av Lift-Up.
Fiskeridirektoratet har gitt et forhåndsvarsel til Grovfjord-oppdretteren Northern Lights Salmon om at de skal ilegges et overtredelsesgebyr på 237.240 kroner. Bakgrunnen for varselet er at Northern Lights Salmon, ved lokaliteten Enkeltstein, pumpet ut anslagsvis 200 kilo antatt dødfisk i sjøen.
Årsaken skal ha vært feil bruk eller montering av lift-up. Daglig leder Marianne Bendiksen bekrefter hendelsen.
– Dette gjelder en hendelse fra 2023, hvor dødfisk fra oss, med en feiltakelse, dessverre havnet i sjøen, skriver hun i en e-post til iLaks.
Manglet risikovurdering Ifølge Fiskeridirektoratet medførte denne situasjonen risiko for at levende fisk gikk i sjøen.
– Vi meldte inn saken og har siden samarbeidet tett med Fiskeridirektoratet rundt håndtering og iverksettelse av tiltak internt for å hindre lignende uhell i fremtiden, forklarer Bendiksen.
Direktoratet mener dessuten at Northern Lights Salmon hadde manglende og mangelfull risikovurdering av ekstrautstyr som brukes i og på merd, som utgjør en kjent rømmingsrisiko. De mener også at det var mangler i internkontrollen i form av risikoreduserende tiltak og planer.
Marianne Bendiksen er daglig leder for Northern Lights Salmon og Trollvika Drift. Foto: Privat
God dialog Gjennom selskapet Trollvika Drift har Northern Lights Salmon samdrift med Sørrollnesfisk. Bendiksen har også rolle som daglig leder i Trollvika Drift.
– Samdriften har god dialog med Fiskeridirektoratet vedrørende saken, og vi mener dette var et uhell som var vanskelig for oss å forutse, og vi har sendt et notat til direktoratet som fremmer vårt syn. Nå avventer vi videre behandling i saken, opplyser hun.
Northern Lights Salmon produserer matfisk og har fire kommersielle tillatelser for produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Produksjonen foregår på lokalitetene Svartskjær (kapasitet 5.400 tonn), Trollvika (kapasitet 5.900 tonn), Enkeltstein (kapasitet 5.900 tonn) og Ystevika (kapasitet 4.500 tonn).
