Finnøy Fisk holder til på Finnøy. Her er kommunesenteret Judaberg. Foto: Aslak Berge
Oppdretteren opplevde et fall i resultat før skatt på over 60 millioner kroner.
Det lille oppdrettsselskapet på Finnøy, like nord for Stavanger, er kjent for sine voldsomme marginer. Fjoråret viste seg å være et avvik. Da omsatte selskapet for 123,6 millioner kroner. Det er 22,2 millioner kroner lavere enn i 2023.
Driftsresultatet ble hele 63,6 millioner kroner lavere enn året før. Dermed ble det en mer “normal” driftsmargin på 39,2 prosent. Resultatet før skatt endte på 47,4 millioner kroner.
To utbytter
Virksomheten hadde per 31. desember en egenkapital på 98,2 millioner kroner og en totalkapital på 285,8 millioner. De ga en egenkapitalandel på 34,4 prosent. Ved årsskiftet hadde selskapet balanseførte konsesjonsverdier på 29,3 millioner kroner.
Styret har foreslått å betale ut et utbytte til eierne på 26 millioner kroner. Dette kommer på toppen av tilleggsutbyttet på 26 millioner kroner, som eierne tok ut i fjor.
Lave lønnskostnader
Oppdrettsselskapet har Mowi som hovedaksjonær. De har en aksjepost på 45 prosent. Nåden-familien på Finnøy eier også 45 prosent, fordelt på to aksjeposter, mens Gro Helen Flesjå eier de siste ti prosentene.
Selskapet har ikke oppført at de hadde noen årsverk i fjor og lønnskostnaden er på kun 57.150 kroner.
iLaks har prøvd å komme i kontakt med daglig leder Ketil Nåden for en kommentar.
Familiebedriften i Austevoll sikret seg både økt omsetning og økt lønnsomhet.
Servicebåtrederiet har sin base i Torangsvåg i Austevoll. Derfra driver selskapet fartøyene “Seiholm”, “Seines”, “Seifjord”, “Seiskjer og “Seiboen”.
I fjor økte virksomheten omsetningen sin med 32,7 millioner kroner til 114,8 millioner. I 2022 omsatte selskapet på 67,9 millioner kroner. Det betyr at de nesten har doblet omsetningen på tre år.
Driftsresultatet endte ble på 15,6 millioner kroner, nærmere en dobling fra 2023. Driftsmarginen endte på 13,6 prosent.
Selskapet hadde ved årsskiftet en egenkapital på 55,3 millioner kroner og en totalkapital på 154,1 millioner. Det ga en egenkapitalandel på 35,9 prosent.
Styret har foreslått et utbytte på åtte millioner kroner.
Br. Bakke eier datterselskapene Seivik og Norhav, som driver med henholdsvis service- og vedlikeholdsoppdrag til oppdrettsnæringen og utleie av næringseiendom.
Selskapet, som sysselsatte 49 årsverk i fjor, eies av Bakke-familien via morselskapet Br. Bakke Holding. Familiebedriften ble grunnlagt i 1995 av Hans Bakke, da han sammen med foreldrene kjøpte båten “Seihav”. I 2000 ble brødrene Tore, Arne og Edvard også en del av selskapet.
iLaks har vært i kontakt med daglig leder Arne Bakke. Han hadde ingen en kommentar til regnskapet.
COO og leder for slam i Pelagia, Knut Antonsen. Foto: Pelagia
Pelagia trapper opp satsingen på slamhåndtering i havbruket og har sikret avtaler tilsvarende 10.000 tonn slam. – Slam kan gå fra å være en miljøutfordring til å bli en verdikomponent i en sirkulær næring, sier COO Knut Antonsen.
– Slam er i utgangspunktet et avfallsprodukt, men det inneholder både energi og næringsstoffer som gir betydelig potensial for ressursutnyttelse. Vårt overordnede mål er å etablere en sirkulær modell der slammet ikke bare håndteres, men foredles til produkter som aktivt bidrar tilbake i verdikjeden, forteller Antonsen til iLaks.
Etter overtakelsen av Fjord Solutions tidligere i år, har Pelagia økt kapasiteten og styrket sin posisjon innen slam fra både landbasert og sjøbasert oppdrett. Nå melder selskapet at volumene skyter i været.
– Takket være et målrettet fokus og systematisk arbeid har slamvolumene økt betydelig det siste året. Spesielt det siste halvåret har vi hatt høy aktivitet, med sterk innsats både kommersielt og operasjonelt for å skalere opp volumene. Fra noen hundre tonn i 2024 har vi nå signert slamavtaler som til sammen utgjør rundt 10.000 tonn, sier Antonsen.
– Dette viser at markedet er i ferd med å modnes, og at vår satsing treffer et reelt behov i næringen, legger han til.
Fiskegjødsel i form av slam. Mattilsynet mener at fiskeslam kan bli en viktig kilde til fosfor i jordbruket, dersom det kan fraktes til steder der det er behov. Illustrasjonsfoto: SINTEF Ocean
– Fra slam til fôr, tilbake til fisk Pelagia satser tungt på at slam ikke bare skal håndteres, men inngå som en ressurs i havbruksnæringens kretsløp.
– På denne måten kan energiutnyttelse av slam redusere bruken av fossile energikilder og CO₂-kvotepliktige utslipp, samtidig som den styrker bærekraften i havbrukets egen ressursstrøm. Målet er å skape en mest mulig lukket og effektiv kretsgang – fra slam til fôr, tilbake til fisk, sier Antonsen.
Pelagia samler inn slam fra både landbaserte og sjøbaserte oppdrettsanlegg. På land brukes en egen bilflåte for transport og mellomlagring, mens til sjøs benyttes godkjente slambåter. Selskapet planlegger nå å bygge opp en mer omfattende logistikkstruktur til sjøs, i takt med at etterspørselen øker, forteller han.
BioCollector-systemet er utviklet av Fjord Solutions som ble kjøpt opp av Pelagia tidligere i år. Foto: Pelagia
– Styrket av Fjord Solutions-oppkjøp En viktig komponent i den sjøbaserte løsningen er BioCollector-systemet, utviklet av Fjord Solutions – som nå er en del av Pelagia. Systemet installeres uten inngrep i hovednota og samler opp slam separat fra dødfisk. Slammet pumpes deretter skånsomt videre til lagring og transport, forklarer Antonsen.
I dag går slammet hovedsakelig til produksjon av biogass eller forbrenning. Parallelt tester Pelagia ut flere alternative nedstrømsløsninger.
– Et konkret eksempel er bruk av slam som råstoff til biobrensel, som kan benyttes i produksjon av fiskemel – en sentral ingrediens i fôr til oppdrettsfisk. Pelagia er i dag en ledende produsent av fiskemel, og har dermed både mulighet og insentiv til å knytte slamverdikjeden tettere inn i egen virksomhet, sier Antonsen.
– Store volumer er avgjørende
Pelagia understreker at stabile og store volumer er avgjørende for å bygge opp en lønnsom verdikjede til sjøs. Høye transportkostnader og utfordringer med saltinnhold i sjøslam gjør det krevende å utvikle effektive løsninger uten koordinering og stordrift.
– For å utvikle en komplett og lønnsom verdikjede for slamhåndtering til sjøs, er det avgjørende med store og stabile slamvolumer. Uten tilstrekkelig mengde slam blir både transport og behandling kostbart og lite skalerbart, sier Antonsen.
– I dette landskapet tar Pelagia en etterspurt rolle som en solid aktør med langsiktig horisont, bred teknologisk plattform og økonomiske muskler til å stå løpet ut. Vi tar en større del av verdikjeden i et fragmentert marked preget av mange små aktører som ofte kun ser deler av bildet. For å realisere potensialet i sjøbasert slamhåndtering trengs det mer enn teknologi, det kreves koordinering, skalering og en industriell tilnærming. Her ønsker vi å gå foran, legger han til.
Ifølge Antonsen er håndteringen av slam en viktig del av havbruksnæringens grønne omstilling.
– Fremtidens havbruk krever at vi tar ansvar for hele verdikjeden – også for reststrømmene. En strukturert og dokumentert slamhåndtering er avgjørende for å redusere utslipp, møte strengere miljøkrav og hente ut verdier av det vi i dag ofte slipper rett i sjøen.
Lokaliteten Finnvik ligger like nord for Tromsø. Illustrasjon: Barentswatch
Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved lokalitet 31398 Finnvik i Tromsø kommune. Lokaliteten eies og driftes av SalMar oppdrett.
SalMar oppdrett varslet Mattilsynet 3. juli om mistanke om ILA. Mistanken er basert på resultat av PCR-analyser gjennomført etter prøvetaking på lokaliteten.
Mattilsynet vil snarlig sikre uttak av prøver som sendes til Veterinærinstituttet for eventuell bekreftelse av diagnosen.
For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse, opplyser Mattilsynet.
Dersom diagnosen blir bekreftet, kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten.
Dersom diagnosen blir bekreftet, vil det om kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.
En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.
Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.
Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10–20 kilometer fra lokaliteter med ILA.
Martin Rasmussen er administrerende direktør i Andfjord Salmon. (Foto: Steve Hernes)
Nye, tydeligere regler for landbasert oppdrett kan bidra til å redusere usikkerhet og styrke kapitaltilgangen, mener Andfjord Salmon-sjef Martin Rasmussen.
Etter over to års søknadsstopp har regjeringen nå gjenåpnet for behandling av nye tillatelser til landbasert lakseoppdrett og innfører nye og tydeligere regler for næringen.
Endringene innebærer blant annet presiseringer av hva som regnes som oppdrett på land, og krav om desinfisering av inntaksvann fra risikoutsatte ferskvannskilder.
– Vi velger å se fremover. Det er bra for oppdrettsnæringen at det nå igjen åpnes for nye søknader, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon, til iLaks.
Planlegger smoltutsett i september Andfjord Salmon har hatt nødvendige tillatelser på plass hele veien, og søknadsstoppen har ikke hatt direkte konsekvenser for selskapets Kvalnes-prosjekt.
– Vi har allerede produksjonslisens på Kvalnes. Utbyggingen under denne lisensen har vært hovedfokuset vårt de seneste årene, og vil være hovedfokuset de neste årene. Vi planlegger å påbegynne neste smoltutsett fra september i år, sier Rasmussen.
Likevel ser han positivt på at regelverket er blitt tydeligere – og at fleksibiliteten beholdes for eksisterende aktører.
– Vi er glade for presiseringen om at de nye reglene i utgangspunktet ikke gjelder for eksisterende anlegg. I tillegg er det bra at den nye forskriften avklarer nærmere hva som defineres å være «på land». Desinfisering av inntaksvann er praktisk mulig, og vi har tilpasset vårt design for å tilfredsstille kravet.
Kvalnes. Foto: Andfjord Salmon
Selskapet har også tatt høyde for mulige fremtidige endringer:
– Vi har tatt høyde for installasjon av desinfiseringsenheter på innløp og utløpet til alle våre bassenger for å ivareta en fremtidig fleksibilitet for tilpasninger.
Foreløpig er fokuset rettet mot ferdigstilling og drift av Kvalnes, men Rasmussen holder døren åpen for flere utbygginger:
– På sikt er ambisjonen å utvikle både Breivik og Fiskenes på Andøya, samt videreutvikle Kvalnes. Når disse prosjektene har modnet ytterligere er ambisjonen å sende inn søknader for disse lokasjonene.
– Tillit fra investorene Tidligere i juni meldte Andfjord Salmon at de har hentet inn 750 millioner kroner i en ny obligasjonsemisjon. Pengene skal gå til investeringer og drift relatert til utvidelsen på Kvalnes.
Inkludert det nye obligasjonslånet har selskapet nå over to milliarder kroner i gjeld.
– Vi har langsiktige industrielle og finansielle investorer som har tro på Kvalnes-planene våre, og de har demonstrert dette ved å stille med egenkapital ved flere anledninger, sier Rasmussen.
Andfjord-sjefen mener at regulatorisk forutsigbarhet kan være avgjørende for å hente ytterligere kapital i næringen.
– På generell basis er det positivt for bransjen at man kan fjerne regulatorisk risiko knyttet til fremtidige utbygginger, sier han.
Ber om stabile rammer Rasmussen avslutter med å understreke hva han mener må til for å sikre at Norge forblir en ledende aktør innen landbasert oppdrett:
– Vi trenger forutsigbare rammebetingelser for bransjen. Vi har noen naturbaserte fortrinn i Norge. Det er viktig at vi også tar vare på disse konkurransefortrinnene i de landbaserte konseptene.
Finefish ligger på Sandsøya på Sunnmøre. Foto: Tind Media
Finefish fikk fyr på både salget og driften.
Senhøsten 2023 fikk fiskeforedlingsbedriften Finefish i Sandsham på Sunnmøre på plass sin nye produksjonslinje for håndtering av laks.
I sitt første hele driftsår eksploderte både omsetning og inntjening. Bedriften økte omsetningen økte med hele 418,1 millioner kroner og endte på 643,2 millioner. Det er nær en tredobling.
Driftsresultatet ble på 36,6 millioner kroner, mens driftsmarginen ble 5,7 prosent. Resultat før skatt økte med 595,6 prosent til 31,3 millioner kroner.
Fortsatt ferskinger
Daglig leder Sivert Sande legger ikke skjul på at han er fornøyd med hvordan det har gått.
– Vi er fornøyd, selv om vi fortsatt er ferskinger innenfor laks, sier han til iLaks.
Sande understreker at de fremdeles tar i mot hvitfisk også.
– Det er jo litt synd at det har forsvunnet litt da, men når det kommer båter til oss, så tar vi imot. Men det er dessverre lave volum, bemerker han.
Kjekt med stabilitet
Erfaringen med laksen er uansett positiv. De har lyktes med stabil drift.
– Sammenlignet med hvitfisk kan du med laks ha mye mer forutsigbarhet og stabilitet. Og så blir det mer helårsdrift på fabrikken når vi gjør det på denne måten. Det er jo flott, slår Sande fast.
Han forteller at helårsdrift er noe de veldig gjerne vil ha. Dette lyktes de til gagns med i fjor.
– Og spesielt er det godt for de ansatte, at de vet at de har jobb. Det er fryktelig kjekt, avslutter han.
10 millioner i utbytte
452,1 millioner kroner av omsetningen til Finefish, 70,6 prosent av den omsatte fisken, gikk til gikk til norske kunder, mens 26,3 prosent av fisken ble solgt til Europa.
Fiskeforedlingsbedriften hadde en egenkapital på 37,7 millioner kroner og en totalkapital på 184,5 millioner ved utgangen av 2024. Egenkapitalandelen var på 20,4 prosent.
Selskapet, som kontrolleres 50/50 av Ole Sande og Gjermund Magne Bringsvor, sysselsatte 32 årsverk i fjor.
Eierne har tatt ut et tilleggsutbytte på ti millioner kroner.
Søren Martens fra FishPool på AqKva-konferansen. Foto: Trine Forsland
Strammer inn bruken av prisindeks.
– Den nye SISALMON-indeksen, som erstattet Nasdaq-prisen, har vært i drift i snart et år. Vi hadde en negativ trend i rapportert volum til Nasdaq-prisen de siste år. Spesielt om våren var rapportert volum ned mot kun vel 1.000 tonn rapportert.
Det forteller Søren Martens, daglig leder i Fish Pool, til iLaks.
Frustrasjon
– Kritikken mot prisen økte, flere trakk seg og vi var nede i kun ni selskap som rapporterte priser. Nasdaq levde av inntekter for handel i finansielle kontrakter og hadde et avslappet forhold til “gratispassasjerer” som brukte indeksen i kontrakter med oppdrettere og kunder uten å bidra med å rapportere priser. Frustrasjonen økte hos eksportørene som rapporterte og opplevde at konkurrenter brukte prisene i avtaler med oppdrettere og kunder uten å bidra. Vi fryktet da at vi kom til et «tipping-point» hvor flere og flere valgte å være gratispassasjerer, og kvaliteten på spotprisreferansen ble dårligere, fortsetter Martens.
Euronext/Fish Pool engasjerte Sitagri som er en EU-godkjent indeksoperatør til å overta indeksen. Det er en profesjonell aktør som lever av å produsere indekser og prisinformasjon.
– Vi har jobbet godt sammen og det er nå 17 selskap som er contributors, sier Martens.
Indeksen er Sitagris eiendom, og de har alle rettigheter til bruken.
Økt volum
– Euronext/Fish Pool betaler for driften av indeksen og for at spotprisene skal være tilgjengelig for våre finansielle kontrakter og som informasjon til oppdrettere, eksportører og kjøpere av laks. Volumet er kraftig økt og vi får positive tilbakemeldinger på at prisen nå er klart mer solid, med om lag en dobling i rapportert ukentlig volum, sier han.
Men det er nå slutt for «gratispassasjerene».
– Eksportører som ikke bidrar med priser, er informert om at de ikke lengre kan bruke SISALMON-prisene i kontrakter med oppdrettere eller kunder. Dersom en av de per nå 17 selskaper som er contributor enten er kjøper eller selger i en leveringsavtale, kan SISALMON-index brukes. Contributors har alle rettigheter. Alle andre får gratis tilgang til de ukentlige spotprisene til bruk i eget selskap. Men kan ikke bruke prisene til å kjøpe eller selge laks, hvis de ikke ønsker å bidra, sier Martens.
Turister handler laks på Fisketorget i Bergen. Foto: Aslak Berge
Selskapet, som omsatte for nesten 3,3 milliarder kroner i fjor, forbedret årsresultatet med 36,5 millioner.
North Sea Seafood er kanskje mest kjent for å være eierne av restauranter og fiskeutsalg på Fisketorget i Bergen. Men det meste av salget deres kommer fra grossistmarkedet og fiskeeksport.
I fjor omsatte eksportbedriften, med aner fra Osterøy, nord for Bergen, for 3.291,2 millioner kroner. Det er 441,1 millioner lavere enn i 2023. Hele 2.523,2 millioner, eller 76,7 prosent, ble skapt ved salg til det europeiske markedet.
Driftsresultatet endte på 16,0 millioner kroner og driftsmarginen ble dermed på en halv prosent. Året før hadde selskapet et negativt driftsresultat å 18,6 millioner kroner.
– Krevende år
Daglig leder Kenneth Fjellskål legger ikke skjul på at det var tøffe tak i fjor.
– 2024 var også ett krevende år for oss, men det ble lagt ned mye arbeid av teamet vårt her for å få marginene på rett side, skriver han i en SMS til iLaks.
Årsresultatet ble på 7,2 millioner kroner. Det er 36,5 millioner kroner bedre enn det foregående året. Fjellskål er glad for det de klarte å oppnå.
– Alt i alt er vi fornøyd med resultatet, selv om det kunne vært bedre. Konkurransen er hard i bransjen vår og marginene små, så vi må stå på for hver eneste krone, påpeker han.
Høy andel kortsiktig gjeld
Selskapet hadde samlede omløpsmidler til en verdi på 598,2 millioner kroner ved årsskiftet, herunder 34,3 millioner i kontanter og 448,4 millioner i fordringer.
Per 31. desember hadde North Sea Seafood en egenkapital på 87,6 millioner kriner og en totalkapital på 672,2 millioner. Egenkapitalandelen var på 13 prosent. Den kortsiktige gjelden var samtidig på 584,6 millioner kroner, noe som representerer 86,6 prosent av totalkapitalen.
Selskapet sysselsatte 27,5 årsverk i fjor, og er i sin helhet eid av Fjellskål-familien.
Et lavt driftsresultat ble trukket under null som følge av finanskostnadene.
Mortenlaks har et konsesjonsvolum på 2.608 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse). Så sent som i 2022 kjøpte selskapet den siste tillatelsen på 1.000 tonn MTB.
Ifjor omsatte Mortenlaks for 237,2 millioner kroner, og økte dermed salget med 59,1 millioner kroner i forhold til i 2023. Driftsresultatet ble på beskjedne 11,1 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 4,7 prosent.
Biologisk cocktail
Negative netto finanskostnader på 13,5 millioner kroner dro resultatet før skatt ned til minus 2,4 millioner. Årsresultatet endte på 2,3 millioner kroner.
“Årsresultatet gjenspeiler at selskapet hadde biologiske utfordringer i Q1 og Q2. Dette resulterte i at fisken måtte tas ut med en snittvekt på cirka to kilo under planlagt/normal størrelse og derav høy produksjonskostnad. Biologiske utfordringer som. HSMB, vintersår og perlesnormanet var noe av utfordringene. Vi hadde samme utfordringer i Q4 på årets utsett og måtte ta ut fisk med samme lave snittvekt til høy produksjonskostnad”, forklarer styret i sin årsberetning.
Mange pantstillelser
Ved årsskiftet hadde selskapet, som i fjor sysselsatte 29 årsverk, registrert 12 pantstillelser utenom balansen.
Ved utgangen av fjoråret hadde selskapet en egenkapital på 164,4 millioner kroner og en totalkapital på 466 millioner. Egenkapitalandelen var på 35,3 prosent. Selskapets langsiktige gjeld var på 110,4 millioner kroner.
iLaks har prøvd å få en kommentar om årsregnskapet av Tom Jarle Bjørkly, som undertegnet som daglig leder for Mortenlaks ved årsskiftet.
