Selskapet, som omsatte for nesten 3,3 milliarder kroner i fjor, forbedret årsresultatet med 36,5 millioner.

North Sea Seafood er kanskje mest kjent for å være eierne av restauranter og fiskeutsalg på Fisketorget i Bergen. Men det meste av salget deres kommer fra grossistmarkedet og fiskeeksport.

I fjor omsatte eksportbedriften, med aner fra Osterøy, nord for Bergen, for 3.291,2 millioner kroner. Det er 441,1 millioner lavere enn i 2023. Hele 2.523,2 millioner, eller 76,7 prosent, ble skapt ved salg til det europeiske markedet.

Driftsresultatet endte på 16,0 millioner kroner og driftsmarginen ble dermed på en halv prosent. Året før hadde selskapet et negativt driftsresultat å 18,6 millioner kroner.

– Krevende år
Daglig leder Kenneth Fjellskål legger ikke skjul på at det var tøffe tak i fjor.

– 2024 var også ett krevende år for oss, men det ble lagt ned mye arbeid av teamet vårt her for å få marginene på rett side, skriver han i en SMS til iLaks.

Årsresultatet ble på 7,2 millioner kroner. Det er 36,5 millioner kroner bedre enn det foregående året. Fjellskål er glad for det de klarte å oppnå.

– Alt i alt er vi fornøyd med resultatet, selv om det kunne vært bedre. Konkurransen er hard i bransjen vår og marginene små, så vi må stå på for hver eneste krone, påpeker han.

Høy andel kortsiktig gjeld
Selskapet hadde samlede omløpsmidler til en verdi på 598,2 millioner kroner ved årsskiftet, herunder 34,3 millioner i kontanter og 448,4 millioner i fordringer.

Per 31. desember hadde North Sea Seafood en egenkapital på 87,6 millioner kriner og en totalkapital på 672,2 millioner. Egenkapitalandelen var på 13 prosent. Den kortsiktige gjelden var samtidig på 584,6 millioner kroner, noe som representerer 86,6 prosent av totalkapitalen.

Selskapet sysselsatte 27,5 årsverk i fjor, og er i sin helhet eid av Fjellskål-familien.

Et lavt driftsresultat ble trukket under null som følge av finanskostnadene.

Mortenlaks har et konsesjonsvolum på 2.608 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse). Så sent som i 2022 kjøpte selskapet den siste tillatelsen på 1.000 tonn MTB.

I januar i år ble det kjent at eierne av Lødingen-selskapet, Ytterstad-familien, hadde inngått avtale om å selge alle aksjene sine til Holmøy Havbruk.

Ifjor omsatte Mortenlaks for 237,2 millioner kroner, og økte dermed salget med 59,1 millioner kroner i forhold til i 2023. Driftsresultatet ble på beskjedne 11,1 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 4,7 prosent.

Les også: Mortenlaks-salget: – Blitt tyngre og tyngre å drive små selskap

Biologisk cocktail
Negative netto finanskostnader på 13,5 millioner kroner dro resultatet før skatt ned til minus 2,4 millioner. Årsresultatet endte på 2,3 millioner kroner.

“Årsresultatet gjenspeiler at selskapet hadde biologiske utfordringer i Q1 og Q2. Dette resulterte i at fisken måtte tas ut med en snittvekt på cirka to kilo under planlagt/normal størrelse og derav høy produksjonskostnad. Biologiske utfordringer som. HSMB, vintersår og perlesnormanet var noe av utfordringene. Vi hadde samme utfordringer i Q4 på årets utsett og måtte ta ut fisk med samme lave snittvekt til høy produksjonskostnad”, forklarer styret i sin årsberetning.

Mange pantstillelser
Ved årsskiftet hadde selskapet, som i fjor sysselsatte 29 årsverk, registrert 12 pantstillelser utenom balansen.

Ved utgangen av fjoråret hadde selskapet en egenkapital på 164,4 millioner kroner og en totalkapital på 466 millioner. Egenkapitalandelen var på 35,3 prosent. Selskapets langsiktige gjeld var på 110,4 millioner kroner.

iLaks har prøvd å få en kommentar om årsregnskapet av daglig leder Tom Jarle Bjørkly.

Ilya Sosnov uttalte seg om verdsettelse av Inarctica-aksjer. 

Borgarting lagmannsrett avsa 30. juni dom i tvisten mellom If Skadeforsikring og smoltselskapene Villa Smolt og Setran Settefisk. Der ga retten If medhold i at forsikringsselskapet ikke kan oppfylle sin plikt til kundekjennskap til smoltselskapene, etter hvitvaskingslovens paragraf 13.

På bakgrunn av dette slo lagmannsretten enstemmig fast at If kunne si opp avtaleforholdet med de to smoltselskapene. Villa Smolt og Setran Settefisk er uenige i dommen, og vil anke den til Høyesterett.

To milliarder norske kroner
Det fremgår av domspapirene at den mangeårige toppsjefen i Russlands største oppdrettsselskap, Ilya Sosnov, ga vitneforklaring i saken.

Bakgrunnen for at Sosnov vitnet var knyttet til at lagmannsretten ville undersøke fremlagte opplysninger om den sentrale personen bak Inarctica, Maxim Vorobyov. Frem til 2022 var  Vorobyov hovedaksjonær og styreleder i Inarctica, som er notert på Moskva-børsen. I desember 2022 skal han ha overdratt en eierandel på nesten 23 prosent til Sosnov.

Etter at Russland gikk til storskalakrig mot Ukraina i 2022, ble Vorobyov personlig sanksjonslistet grunnet nære forbindelser til sentrale personer i det russiske maktapparatet.

I en artikkel publisert 14. juni 2022 på nettstedet OCCRP – Organized Crime and Corruption Reporting Project – er det opplyst at Vorobyov-familien har nære bånd til Sergei Shoigu, som har hatt sentrale posisjoner i den øverste politiske ledelsen i Russland.

Les også: Russlands største oppdretter eier to smoltanlegg i Norge. Og har nære bånd til Kreml

Sjefsbytte
Sosnov gikk av som toppsjef i Inarctica 1. juli etter ti år som toppsjef. Han ble erstattet av viseadministrerende direktør Sergey Limarenko.

Sosnov vil forbli hos Inarctica som rådgiver, med fokus på å utvide selskapets innenlandske klekkeri- og fôrvirksomhet. Han beholder en eierandel på 17,5 prosent i virksomheten, opplyser nettavisen Salmon Business.

Limarenko, som begynte i selskapet sent i 2024, hadde tidligere ledende stillinger i United Wagon Company, TransContainer og Bank of Moscow.

Blant de største aksjonærene er Swinin & Partners (24,99 prosent) og Maxim Vorobyev (22,96 prosent).

I 2024 produserte Inarctica 25.700 tonn laks og ørret, noe som skal ha generert en omsetning på 31,5 milliarder rubler (rundt regnet 4 milliarder norske kroner). Ifølge Salmon Business har Inarctica planer om å doble produksjonen til 60 000 tonn på mellomlang sikt.

Etterspørselen etter spesialfôr vokser år for år – fôrprodusenten Skretting forventer at veksten vil akselerere i 2025 og 2026.

Skretting, som er verdens største produsent av oppdrettsfôr, har lenge utviklet fôr til bruk i lukkede og landbaserte anlegg, og ser nå at volumene virkelig begynner å ta av.

– Etter en lang periode med planlegging og konstruksjon ser vi at flere anlegg nå går i produksjon og volumene øker raskt. Vi venter en enda større økning relativt til volum i 2025 og 2026. Nå er vi på det punktet hvor hockeysticken for alvor peker oppover, sier bærekraftsansvarlig Leif Kjetil Skjæveland til iLaks.

Han mener selskapet ligger i en god posisjon til å dekke det økte behovet for spesialfôr.

– Dette har skjedd gjennom investering, strategiske partnerskap, utvikling av fôr og serviceprodukter. Vi har sett et stort potensial i dette segmentet som ser ut til å forløses nå.

Utvider produksjonen
Skretting ruster seg for videre vekst ved å gjenopprette en ubrukt produksjonslinje ved fabrikken på Averøy. Selskapet sier at dette tilsvarer ett års markedsvekst for fôr og skal sikre levering til selskapets eksisterende kunder.

Byggestart er satt til høsten, med ferdigstillelse i 2027.

– Dette er den siste lavthengende frukten for å øke produksjonen, sa Skretting-sjef Håvard Walde i slutten av april.

Salget av tørrfôr til laks og ørret har økt betydelig så langt i 2025.

Ifølge ferske tall fra Sjømat Norge er det solgt 837.000 tonn tørrfôr hittil i år, sammenlignet med 696.000 tonn på samme tid i fjor – en økning på 20 prosent. Økningen gjelder både for laks og ørret.

Les også: Skretting varsler vekst på Averøy: – Lavt hengende frukt | iLaks

Ny teknologi gir nye behov
Skretting bruker begrepet CAS – Closed Aquaculture Systems – i stedet for RAS (Recirculating Aquaculture Systems). Årsaken er at det i hjemmemarkedene – Norge, Island, Færøyene og Sverige – i økende grad bygges andre typer lukkede systemer som gjennomstrømming, hybridanlegg og lukkede sjøanlegg.

– RAS-teknologi er det dominerende i nye produksjonsområder mens i hjemmemarkedet vårt er det andre teknologier som øker mest, forklarer Skjæveland.

Å utvikle spesialfôr for slike systemer stiller helt andre krav enn for tradisjonelle sjøanlegg, opplyser han.

– Det er flere grunner til det. Det viktigste er god fysisk kvalitet på fôret og stabil avføringskvalitet for å sikre god vannkvalitet. Grunnere anlegg krever fôr med lavere synkehastighet, noe som er mye viktigere her enn i tradisjonelle sjøanlegg.

– Større fokus på utslipp gjør at vi får mer fokus på hva som kommer ut med avføring og fordøyeligheten. Har man RAS-anlegg med biofilter må man tenke på at reststoffer fra fôr og avføring også er mat for biofilter som må styres.

Les også: Åpner for søknader om fiskeoppdrett på land igjen

Nye produkter og økt etterspørsel
Skretting har hatt egne RAS-produkter i over 15 år, men porteføljen har nylig blitt utvidet.

– Vi har tidligere lansert Altra RCX som er postsmolt-fôret vårt. Dette er nylig bygd videre til full grow-out nå med Optimax RC og RCX. Vi har også lansert Nutra Terra som i større grad fokuserer på å redusere utslipp gjennom å forbedre fordøyeligheten på råvarer, sier Skjæveland.

– Produksjon i ulike CAS-systemer tror vi vil være et viktig supplement for å sikre vekst i næringen vår. Både gjennom full produksjon i landbaserte og lukkede sjøanlegg, men også ved produksjon av post-smolt.

Les også: Helland Silosystem med rekordomsetning: – Et helt annet behov nå

Retten mener at det er tvil om nordmannen Arne Geirulv er reell rettighetshaver til Villa Smolt og Setran Settefisk. Smoltselskapene vil anke dommen til Høyesterett.

I en fersk dom har Borgarting lagmannsrett konkludert med at If Skadeforsikring har rett til å si opp og avvikle forsikringene til de to smoltselskapene Villa Smolt og Setran Settefisk. Lagmannsretten mener at det er bevist at forsikringsselskapet ikke kan oppfylle sin plikt til kundekjennskap til smoltselskapene, etter hvitvaskingslovens paragraf 13.

«If er berettiget til å anse at foretaket ikke kan oppfylle sine plikter til kundekjennskap til smoltselskapene, og skal derfor avvikle smoltselskapenes kundeforhold», fremgår det i dommen.

De to settefiskselskapene er også dømt til å betale erstatning til If for prosessene i tingretten og lagmannsretten. Dette vil koste selskapene 352.000 kroner.

Les også: Rettsak om hvitvasking: If vil terminere kundeforhold med leverandør av smolt til Russland

Terskel settes for lavt
Villa Smolt og Setran Settefisk er uenige i lagmannsrettens faktiske og rettslige vurderinger, og vil anke dommen til Høyesterett. Selskapenes advokat er Roger Sporsheim i Advokatfirmaet Sporsheim.

– Lagmannsrettens tilnærming innebærer at terskelen for avviklingsplikt etter hvitvaskingsloven settes altfor lavt, uttaler han til iLaks og legger til:

– En så lav terskel er svært betenkelig – den både undergraver formålet med hvitvaskingsregelverket og fører til betydelige skadevirkninger for kundeforholdene som blir avviklet. Rettssikkerheten blir med dette vesentlig svekket.

De to settefiskselskapene mener at det er svakheter i dommen.

«Én av svakhetene med lagmannsrettens dom er blant annet at den har hoppet bukk over spørsmålet om overdragelsen fra russiske Inarctica North-West til norske Agaqua i desember 2022 hadde realitet. Forsikringskundene mener dette spørsmålet står sentralt i saken, og at lagmannsrettens tilnærming derfor er grunnleggende uriktig», fremgår det av en felles uttalelse fra selskapene.

Les også: If tapte omkamp om forsikringer for Geirulv-selskaper

Russiske smoltkjøpere
Det to smoltselskapene er heleide datterselskaper til Averøybaserte Agaqua, som er 100 prosent eid av Arne Geirulv. Geirulv har tidligere vært styremedlem i det russiske oppdrettsselskapet Inarctica (tidligere kjent som Russian Aquaculture), som driver med lakseoppdrett på Kola-halvøya, i områdene rundt Murmansk.

Kola-halvøya har en stor konsentrasjon av militære anlegg, og ikke minst finner vi den lukkede byen Severomorsk, som huser hovedkvarteret til den russiske Nordflåten. Noen av anleggene til Inarctica ligger like ved Severomorsk.

Inarctica ble eier av to settefiskanlegg i Norge i 2017, og ytterligere ett i 2021. Arne Geirulv var involvert i alle oppkjøpene, og da Inarctica overtok de norske selskapene, ble han satt inn som styreleder i disse.

«Etter oppkjøpene leverte de norske selskapene hele sin produksjon av smolt til Inarctica-konsernet. Det var inngått flerårige avtaler om leveransene, og Inarctica har siden oppkjøpene vært selskapenes eneste kunde», fremgår det av domsgrunnlaget.

Les også: Russlands største oppdretter eier to smoltanlegg i Norge. Og har nære bånd til Kreml

Måtte selge for å få revisor
Etter den russiske invasjonen i Ukraina i februar 2022, skapte både formelle sanksjoner og generell motvilje mot å drive forretninger med russiske selskaper problemer for Inarcticas virksomhet, herunder for de norske smoltselskapene.

En konsekvens var at Deloitte trakk seg som revisor for alle selskapene Inarctica-konsernet, og de norske selskapene hadde problemer med å skaffe seg ny revisor. I løpet av høsten 2022 var det diskusjoner om overdragelse av smoltselskapene til Geirulv med sikte på å få inn en ny revisor.

Les også: Kjøpte russisk-eide settefiskanlegg for hundrevis av millioner – uten finansiering

«I henhold til aksjesalgsavtaler datert 15. desember 2022, ble aksjene i alle de norske selskapene overdratt fra Inarctica-konsernet til et norsk holdingselskap, Agaqua AS, som Geirulv opprettet. Samme dato trådte Geirulv ut av Inarctica-styret», skriver lagmannsrettsdommerne.

Les også: Gamle «Seivåg» har blitt satt i russisk tjeneste

Reell rettighetshaver i aksjetransaksjon
Et sentralt tema i tvisten er det nærmere innholdet i Ifs plikt til å avklare hvem som er reelle rettighetshavere, altså de som er reelle eierne, av smoltselskapene. If har i den forbindelse pekt på flere forhold ved transaksjonen som formelt ble gjennomført, og også forhold etter at overdragelsen enkelte av disse.

Lagmannsretten har funnet grunn til å fremheve enkelte av disse forholdene i sin drøfting:

• Kjøpesummen for aksjene skal ha bli fastsatt hovedsakelig ut fra et hensyn om at det ikke skulle utløses skatteplikt for Geirulv
• Inarctica ga en usikret rente- og avdragsfri kreditt på hele kjøpesummen frem til 2029
• Transaksjonen omfattet ikke noen form for forpliktelse for Agaqua til å fortsatte å dekke Inarcticas behov for smolt i årene fremover
• En forkjøpsrett for Inarctica som ble inntatt i aksjekjøpsavtalene ble uten videre fjernet som følge av Oslo tingretts vurderinger i den tidligere forføyningssaken
• Inarctica har, etter at overdragelsen ble gjennomført, bidratt til å finansiere Agaqua-konsernets oppkjøp av skip for betydelige beløp uten at det er klart hvordan dette er regulert i avtaler mellom partene

Les også: Slik gikk det med Arne Geirulvs russiske settefiskeksport

Advokat Torbjørn Gjelsvik er overrasket over hvordan departementet har valgt å forsøke å løse spørsmålet om hva som er sjødrift og hva som skal være oppdrett på land. 

Tirsdag kom meldingen fra staten hvor det igjen, etter tre års pause, åpnes for søknader om fiskeoppdrett på land. I pressemeldingen vektlegger Nærings- og fiskeridepartementet blant annet at det blir “krav om desinfisering av inntaksvann og et klarere skille mellom anlegg på land og i sjø”.

Bakgrunnen for at departementet stoppet søknadsprosesser for nye landbaserte anlegg var særlig knyttet til den såkalte Losna-saken. Her ble oppstartselskapet Losna Seafood tildelt en konsesjon, som deretter ble trukket tilbake grunnet uklarhet om anlegget lå på land eller i sjø. Losna Seafood saksøkte staten – og vant – høsten 2022. Dermed fikk oppdrettsselskapet tilbake konsesjonen.

Flere anlegg
Primus motor i Losna Seafood, oljeservicegründer Geir Nordahl-Pedersen, har siden søkt om to nye anlegg etter samme design som anlegget på øyen Losna i Solund kommune, helt vest i gamle Sogn og Fjordane fylke.

Staten valgte i sin tur å stoppe nye søknader til en fikk på plass et klarere regelverk for slike konsesjonstildelinger.

På land eller i sjø
Men er regelverket som nå har kommet på plass tilstrekkelig?

Haavind-advokat Torbjørn Gjelsvik er ikke overbevist om det.

– Jeg er overrasket over hvordan departementet har valgt å forsøke å løse spørsmålet om hva som er sjødrift og hva som skal være oppdrett på land. Dette gjelder særlig etter som det ble innført stans i muligheten for å søke tillatelser for oppdrett på land som følge av Losna Seafood-saken, som staten tapte. Her var jo nettopp spørsmålet om den tiltenkte produksjonen var på land eller i sjø, hvor Losna skulle drive oppdrett i flytende merder plassert i et utskutt basseng hvor bassenget var plassert på land, men under havoverflaten, sier han til iLaks.

– En skulle da kunne forvente at for eksempel den problemstillingen var klart løst i den nye forskriften, men det er den ikke, mener han.

Mange tolkninger
– Ordlyden i forskriften er følgende: “Det kan kun gis tillatelse til akvakultur på land dersom anlegget ligger på fast grunn eller utfylte masser på område som normalt ikke er dekket av vann”.

– Den viktigste kilden til forståelse av en lov eller forskrift er ordlyden selv, og den ordlyd som her er valgt kan jo åpne opp for mange tolkninger. Hva er for eksempel “anlegget”? Er det alt som trengs for å drive oppdrett, eller kun karene eller nøtene slik det var tiltenkt brukt i Losna-saken. Og det skal ligge på “fast grunn”. Tja, hva betyr det? Kan en ha flytene innretninger i et basseng, kan en lage betongkar på fast grunn på skjær i sjøen? spør Gjelsvik.

Utfordringer
– Og siste del av den nye forskriften, “utfylte masser på område som normalt ikke er dekket av vann”, gjelder det kun alternativet hvor det er “utfylte masser” eller også alternativet “anlegget ligger på fast grunn”? fortsetter han.

– Selve ordlyden kan derfor åpne opp for flere tolkninger, hvilket gjør det uklart for de som skal søke hva de egentlig kan søke om. Det er uheldig selv om intensjonene nok har vært gode, men vi får håpe at ordlyden gir mindre utfordringer i praksis, sier Torbjørn Gjelsvik videre.