Lokaliteten Finnvik ligger like nord for Tromsø. Illustrasjon: Barentswatch
Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved lokalitet 31398 Finnvik i Tromsø kommune. Lokaliteten eies og driftes av SalMar oppdrett.
SalMar oppdrett varslet Mattilsynet 3. juli om mistanke om ILA. Mistanken er basert på resultat av PCR-analyser gjennomført etter prøvetaking på lokaliteten.
Mattilsynet vil snarlig sikre uttak av prøver som sendes til Veterinærinstituttet for eventuell bekreftelse av diagnosen.
For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse, opplyser Mattilsynet.
Dersom diagnosen blir bekreftet, kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten.
Dersom diagnosen blir bekreftet, vil det om kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.
En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.
Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.
Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10–20 kilometer fra lokaliteter med ILA.
Martin Rasmussen er administrerende direktør i Andfjord Salmon. (Foto: Steve Hernes)
Nye, tydeligere regler for landbasert oppdrett kan bidra til å redusere usikkerhet og styrke kapitaltilgangen, mener Andfjord Salmon-sjef Martin Rasmussen.
Etter over to års søknadsstopp har regjeringen nå gjenåpnet for behandling av nye tillatelser til landbasert lakseoppdrett og innfører nye og tydeligere regler for næringen.
Endringene innebærer blant annet presiseringer av hva som regnes som oppdrett på land, og krav om desinfisering av inntaksvann fra risikoutsatte ferskvannskilder.
– Vi velger å se fremover. Det er bra for oppdrettsnæringen at det nå igjen åpnes for nye søknader, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon, til iLaks.
Planlegger smoltutsett i september Andfjord Salmon har hatt nødvendige tillatelser på plass hele veien, og søknadsstoppen har ikke hatt direkte konsekvenser for selskapets Kvalnes-prosjekt.
– Vi har allerede produksjonslisens på Kvalnes. Utbyggingen under denne lisensen har vært hovedfokuset vårt de seneste årene, og vil være hovedfokuset de neste årene. Vi planlegger å påbegynne neste smoltutsett fra september i år, sier Rasmussen.
Likevel ser han positivt på at regelverket er blitt tydeligere – og at fleksibiliteten beholdes for eksisterende aktører.
– Vi er glade for presiseringen om at de nye reglene i utgangspunktet ikke gjelder for eksisterende anlegg. I tillegg er det bra at den nye forskriften avklarer nærmere hva som defineres å være «på land». Desinfisering av inntaksvann er praktisk mulig, og vi har tilpasset vårt design for å tilfredsstille kravet.
Kvalnes. Foto: Andfjord Salmon
Selskapet har også tatt høyde for mulige fremtidige endringer:
– Vi har tatt høyde for installasjon av desinfiseringsenheter på innløp og utløpet til alle våre bassenger for å ivareta en fremtidig fleksibilitet for tilpasninger.
Foreløpig er fokuset rettet mot ferdigstilling og drift av Kvalnes, men Rasmussen holder døren åpen for flere utbygginger:
– På sikt er ambisjonen å utvikle både Breivik og Fiskenes på Andøya, samt videreutvikle Kvalnes. Når disse prosjektene har modnet ytterligere er ambisjonen å sende inn søknader for disse lokasjonene.
– Tillit fra investorene Tidligere i juni meldte Andfjord Salmon at de har hentet inn 750 millioner kroner i en ny obligasjonsemisjon. Pengene skal gå til investeringer og drift relatert til utvidelsen på Kvalnes.
Inkludert det nye obligasjonslånet har selskapet nå over to milliarder kroner i gjeld.
– Vi har langsiktige industrielle og finansielle investorer som har tro på Kvalnes-planene våre, og de har demonstrert dette ved å stille med egenkapital ved flere anledninger, sier Rasmussen.
Andfjord-sjefen mener at regulatorisk forutsigbarhet kan være avgjørende for å hente ytterligere kapital i næringen.
– På generell basis er det positivt for bransjen at man kan fjerne regulatorisk risiko knyttet til fremtidige utbygginger, sier han.
Ber om stabile rammer Rasmussen avslutter med å understreke hva han mener må til for å sikre at Norge forblir en ledende aktør innen landbasert oppdrett:
– Vi trenger forutsigbare rammebetingelser for bransjen. Vi har noen naturbaserte fortrinn i Norge. Det er viktig at vi også tar vare på disse konkurransefortrinnene i de landbaserte konseptene.
Finefish ligger på Sandsøya på Sunnmøre. Foto: Tind Media
Finefish fikk fyr på både salget og driften.
Senhøsten 2023 fikk fiskeforedlingsbedriften Finefish i Sandsham på Sunnmøre på plass sin nye produksjonslinje for håndtering av laks.
I sitt første hele driftsår eksploderte både omsetning og inntjening. Bedriften økte omsetningen økte med hele 418,1 millioner kroner og endte på 643,2 millioner. Det er nær en tredobling.
Driftsresultatet ble på 36,6 millioner kroner, mens driftsmarginen ble 5,7 prosent. Resultat før skatt økte med 595,6 prosent til 31,3 millioner kroner.
Fortsatt ferskinger
Daglig leder Sivert Sande legger ikke skjul på at han er fornøyd med hvordan det har gått.
– Vi er fornøyd, selv om vi fortsatt er ferskinger innenfor laks, sier han til iLaks.
Sande understreker at de fremdeles tar i mot hvitfisk også.
– Det er jo litt synd at det har forsvunnet litt da, men når det kommer båter til oss, så tar vi imot. Men det er dessverre lave volum, bemerker han.
Kjekt med stabilitet
Erfaringen med laksen er uansett positiv. De har lyktes med stabil drift.
– Sammenlignet med hvitfisk kan du med laks ha mye mer forutsigbarhet og stabilitet. Og så blir det mer helårsdrift på fabrikken når vi gjør det på denne måten. Det er jo flott, slår Sande fast.
Han forteller at helårsdrift er noe de veldig gjerne vil ha. Dette lyktes de til gagns med i fjor.
– Og spesielt er det godt for de ansatte, at de vet at de har jobb. Det er fryktelig kjekt, avslutter han.
10 millioner i utbytte
452,1 millioner kroner av omsetningen til Finefish, 70,6 prosent av den omsatte fisken, gikk til gikk til norske kunder, mens 26,3 prosent av fisken ble solgt til Europa.
Fiskeforedlingsbedriften hadde en egenkapital på 37,7 millioner kroner og en totalkapital på 184,5 millioner ved utgangen av 2024. Egenkapitalandelen var på 20,4 prosent.
Selskapet, som kontrolleres 50/50 av Ole Sande og Gjermund Magne Bringsvor, sysselsatte 32 årsverk i fjor.
Eierne har tatt ut et tilleggsutbytte på ti millioner kroner.
Søren Martens fra FishPool på AqKva-konferansen. Foto: Trine Forsland
Strammer inn bruken av prisindeks.
– Den nye SISALMON-indeksen, som erstattet Nasdaq-prisen, har vært i drift i snart et år. Vi hadde en negativ trend i rapportert volum til Nasdaq-prisen de siste år. Spesielt om våren var rapportert volum ned mot kun vel 1.000 tonn rapportert.
Det forteller Søren Martens, daglig leder i Fish Pool, til iLaks.
Frustrasjon
– Kritikken mot prisen økte, flere trakk seg og vi var nede i kun ni selskap som rapporterte priser. Nasdaq levde av inntekter for handel i finansielle kontrakter og hadde et avslappet forhold til “gratispassasjerer” som brukte indeksen i kontrakter med oppdrettere og kunder uten å bidra med å rapportere priser. Frustrasjonen økte hos eksportørene som rapporterte og opplevde at konkurrenter brukte prisene i avtaler med oppdrettere og kunder uten å bidra. Vi fryktet da at vi kom til et «tipping-point» hvor flere og flere valgte å være gratispassasjerer, og kvaliteten på spotprisreferansen ble dårligere, fortsetter Martens.
Euronext/Fish Pool engasjerte Sitagri som er en EU-godkjent indeksoperatør til å overta indeksen. Det er en profesjonell aktør som lever av å produsere indekser og prisinformasjon.
– Vi har jobbet godt sammen og det er nå 17 selskap som er contributors, sier Martens.
Indeksen er Sitagris eiendom, og de har alle rettigheter til bruken.
Økt volum
– Euronext/Fish Pool betaler for driften av indeksen og for at spotprisene skal være tilgjengelig for våre finansielle kontrakter og som informasjon til oppdrettere, eksportører og kjøpere av laks. Volumet er kraftig økt og vi får positive tilbakemeldinger på at prisen nå er klart mer solid, med om lag en dobling i rapportert ukentlig volum, sier han.
Men det er nå slutt for «gratispassasjerene».
– Eksportører som ikke bidrar med priser, er informert om at de ikke lengre kan bruke SISALMON-prisene i kontrakter med oppdrettere eller kunder. Dersom en av de per nå 17 selskaper som er contributor enten er kjøper eller selger i en leveringsavtale, kan SISALMON-index brukes. Contributors har alle rettigheter. Alle andre får gratis tilgang til de ukentlige spotprisene til bruk i eget selskap. Men kan ikke bruke prisene til å kjøpe eller selge laks, hvis de ikke ønsker å bidra, sier Martens.
Turister handler laks på Fisketorget i Bergen. Foto: Aslak Berge
Selskapet, som omsatte for nesten 3,3 milliarder kroner i fjor, forbedret årsresultatet med 36,5 millioner.
North Sea Seafood er kanskje mest kjent for å være eierne av restauranter og fiskeutsalg på Fisketorget i Bergen. Men det meste av salget deres kommer fra grossistmarkedet og fiskeeksport.
I fjor omsatte eksportbedriften, med aner fra Osterøy, nord for Bergen, for 3.291,2 millioner kroner. Det er 441,1 millioner lavere enn i 2023. Hele 2.523,2 millioner, eller 76,7 prosent, ble skapt ved salg til det europeiske markedet.
Driftsresultatet endte på 16,0 millioner kroner og driftsmarginen ble dermed på en halv prosent. Året før hadde selskapet et negativt driftsresultat å 18,6 millioner kroner.
– Krevende år
Daglig leder Kenneth Fjellskål legger ikke skjul på at det var tøffe tak i fjor.
– 2024 var også ett krevende år for oss, men det ble lagt ned mye arbeid av teamet vårt her for å få marginene på rett side, skriver han i en SMS til iLaks.
Årsresultatet ble på 7,2 millioner kroner. Det er 36,5 millioner kroner bedre enn det foregående året. Fjellskål er glad for det de klarte å oppnå.
– Alt i alt er vi fornøyd med resultatet, selv om det kunne vært bedre. Konkurransen er hard i bransjen vår og marginene små, så vi må stå på for hver eneste krone, påpeker han.
Høy andel kortsiktig gjeld
Selskapet hadde samlede omløpsmidler til en verdi på 598,2 millioner kroner ved årsskiftet, herunder 34,3 millioner i kontanter og 448,4 millioner i fordringer.
Per 31. desember hadde North Sea Seafood en egenkapital på 87,6 millioner kriner og en totalkapital på 672,2 millioner. Egenkapitalandelen var på 13 prosent. Den kortsiktige gjelden var samtidig på 584,6 millioner kroner, noe som representerer 86,6 prosent av totalkapitalen.
Selskapet sysselsatte 27,5 årsverk i fjor, og er i sin helhet eid av Fjellskål-familien.
Et lavt driftsresultat ble trukket under null som følge av finanskostnadene.
Mortenlaks har et konsesjonsvolum på 2.608 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse). Så sent som i 2022 kjøpte selskapet den siste tillatelsen på 1.000 tonn MTB.
Ifjor omsatte Mortenlaks for 237,2 millioner kroner, og økte dermed salget med 59,1 millioner kroner i forhold til i 2023. Driftsresultatet ble på beskjedne 11,1 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 4,7 prosent.
Biologisk cocktail
Negative netto finanskostnader på 13,5 millioner kroner dro resultatet før skatt ned til minus 2,4 millioner. Årsresultatet endte på 2,3 millioner kroner.
“Årsresultatet gjenspeiler at selskapet hadde biologiske utfordringer i Q1 og Q2. Dette resulterte i at fisken måtte tas ut med en snittvekt på cirka to kilo under planlagt/normal størrelse og derav høy produksjonskostnad. Biologiske utfordringer som. HSMB, vintersår og perlesnormanet var noe av utfordringene. Vi hadde samme utfordringer i Q4 på årets utsett og måtte ta ut fisk med samme lave snittvekt til høy produksjonskostnad”, forklarer styret i sin årsberetning.
Mange pantstillelser
Ved årsskiftet hadde selskapet, som i fjor sysselsatte 29 årsverk, registrert 12 pantstillelser utenom balansen.
Ved utgangen av fjoråret hadde selskapet en egenkapital på 164,4 millioner kroner og en totalkapital på 466 millioner. Egenkapitalandelen var på 35,3 prosent. Selskapets langsiktige gjeld var på 110,4 millioner kroner.
iLaks har prøvd å få en kommentar om årsregnskapet av Tom Jarle Bjørkly, som undertegnet som daglig leder for Mortenlaks ved årsskiftet.
På bakgrunn av dette slo lagmannsretten enstemmig fast at If kunne si opp avtaleforholdet med de to smoltselskapene. Villa Smolt og Setran Settefisk er uenige i dommen, og vil anke den til Høyesterett.
To milliarder norske kroner
Det fremgår av domspapirene at den mangeårige toppsjefen i Russlands største oppdrettsselskap, Ilya Sosnov, ga vitneforklaring i saken.
Bakgrunnen for at Sosnov vitnet var knyttet til at lagmannsretten ville undersøke fremlagte opplysninger om den sentrale personen bak Inarctica, Maxim Vorobyov. Frem til 2022 var Vorobyov hovedaksjonær og styreleder i Inarctica, som er notert på Moskva-børsen. I desember 2022 skal han ha overdratt en eierandel på nesten 23 prosent til Sosnov.
“Hans svar på spørsmål om kjøpet av aksjene fra Vorobyov, som er opplyst å ha en verdi på opp mot to milliarder norske kroner, ga etter lagmannsrettens syn klare indikasjoner på at heller ikke denne overdragelsen er reell”, skriver dommerne i Borgarting lagmannsrett.
Etter at Russland gikk til storskalakrig mot Ukraina i 2022, ble Vorobyov personlig sanksjonslistet grunnet nære forbindelser til sentrale personer i det russiske maktapparatet.
I en artikkel publisert 14. juni 2022 på nettstedet OCCRP – Organized Crime and Corruption Reporting Project – er det opplyst at Vorobyov-familien har nære bånd til Sergei Shoigu, som har hatt sentrale posisjoner i den øverste politiske ledelsen i Russland.
Sosnov vil forbli hos Inarctica som rådgiver, med fokus på å utvide selskapets innenlandske klekkeri- og fôrvirksomhet. Han beholder en eierandel på 17,5 prosent i virksomheten, opplyser nettavisen Salmon Business.
Limarenko, som begynte i selskapet sent i 2024, hadde tidligere ledende stillinger i United Wagon Company, TransContainer og Bank of Moscow.
Blant de største aksjonærene er Swinin & Partners (24,99 prosent) og Maxim Vorobyev (22,96 prosent).
I 2024 produserte Inarctica 25.700 tonn laks og ørret, noe som skal ha generert en omsetning på 31,5 milliarder rubler (rundt regnet 4 milliarder norske kroner). Ifølge Salmon Business har Inarctica planer om å doble produksjonen til 60 000 tonn på mellomlang sikt.
Sergey Limarenko tiltrådte som toppsjef i Inarctica 1. juli i år. Foto: Inarctica
Det første halvåret av 2025 ble tidenes beste for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat til en verdi av rekordhøye 85 milliarder kroner. Dette tilsvarer et volum på 36 millioner måltider hver eneste dag.
– Det første halvåret viser at norsk sjømateksport står sterkt, selv i møte med krevende markedsforhold og økende handelshindre. At vi ser vekst i eksportverdien til sentrale markeder som USA, Kina og Storbritannia, bekrefter den høye tilliten til norske sjømatprodukter. Dette understreker robustheten i verdikjeden og verdien av effektiv markedsadgang og sjømatselskapenes langsiktige innsats i prioriterte markeder, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd, i en pressemelding.
– I et halvår preget av uro og usikkerhet, så er det ekstra gledelig å se at eksporten av norsk sjømat ikke bare står støtt, men også vokser. Det viser hvor dyktig næringa er til å levere bærekraftig sjømat av høy kvalitet som folk over hele verden vil ha. Jeg skal fortsette det viktige arbeidet for å sikre gode rammevilkår for eksporten av norsk sjømat, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Sterk verdivekst for viktige arter – Eksportlokomotivet, den norske laksen, har økt med tre prosent i verdi, målt mot fjoråret, og drar med det opp verdien for første halvår. I tillegg har ørreteksporten vokst kraftig, sammen med langt mer verdifull makrell-, sild- og snøkrabbeeksport enn samme periode i fjor, fortsetter Chramer.
Sjømateksporten i første halvår viste en økning på 4,6 milliarder kroner, eller 6 prosent, fra første halvår i fjor. De største markedene for norsk sjømateksport i første halvår var USA, Polen og Kina. USA hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 2 394 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til USA endte på 66 299 tonn, noe som er 29 prosent høyere enn første halvår i fjor. Det ble eksportert sjømat til totalt 151 land i første halvår. Dette er 10 flere enn første halvår i fjor.
Eksportverdien i juni endte på 13,2 milliarder. Dette er en økning på 1 milliarder kroner, eller 9 prosent, fra samme måned i fjor.
Dette var de 10 største importørene av norsk sjømat målt i verdi
USA: 8,7 milliarder kroner (+38%)
Polen: 7,6 milliarder kroner (+4%)
Kina: 5,6 milliarder kroner (+35%)
Danmark: 5,4 milliarder kroner (-26%)
Storbritannia: 5,1 milliarder kroner (+20%)
Nederland: 4,9 milliarder kroner (-1%)
Frankrike: 4,8 milliarder kroner (-4%)
Spania: 4,5 milliarder kroner (0%)
Italia: 3,5 milliarder kroner (-6%)
Portugal: 3,1 milliarder kroner (+10%)
Dette var de 10 største artene målt i verdi
Laks: 57,8 milliarder kroner (+3%)
Torsk: 6,8 milliarder kroner (-0%)
Ørret: 3,5 milliarder kroner (+20%)
Makrell: 2,3 milliarder kroner (+56%)
Sei: 2,2 milliarder kroner (+17%)
Sild: 2 milliarder kroner (+16%)
Snøkrabbe: 1,4 milliarder kroner (+100%)
Hyse: 1,2 milliarder kroner (+17%)
Reker: 964 millioner kroner (+28%)
Kongekrabbe: 583 millioner kroner (+70%)
Kvartalsutviklingen i første halvår
kvartal: 44,2 milliarder kroner (+9.3%)
kvartal: 40,8 milliarder kroner (+2.2%)
Utviklingen i eksport fra havbruk i første halvår
Verdien fra havbruk utgjør 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 50 prosent
I første halvår eksporterte Norge 658 000 tonn sjømat fra havbruk
Verdien var 61,9 milliarder kroner
Det er en vekst i volum på 22,7 prosent
Verdien økte med 2,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med 2024
Utviklingen i eksport fra fiskeriene i første halvår
Verdien fra fiskeri utgjør 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 50 prosent
I første halvår eksporterte Norge 668 000 tonn sjømat fra fiskeri
Verdien var 22,7 milliarder kroner
Volumet falt med 9,2 prosent
Verdien økte med 2,2 milliarder kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med 2024
Laks Norge eksporterte 609 946 tonn laks til en verdi av 57,8 milliarder kroner i første halvår. Verdien økte med 1,6 milliarder kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Det er en vekst i volum på 22 prosent. Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i første halvår.
– Kina hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 1 494 millioner kroner, eller 62 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 42 224 tonn, noe som er 122 prosent høyere enn første halvår i fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.
– Veksttrenden til Kina fortsatte i juni. Også denne måneden var Kina største vekstmarked for norsk laks, med 321 millioner kroner i økning, eller 84 prosent. Veksten ses i sammenheng med sterk økning i etterspørselen i Kina, forklarer Aandahl.
Nye salgskanaler drar opp farten i Kina – Det er summen av nye og ulike salgskanaler som bidrar til den massive veksten av laks til Kina, forklarer sjømatutsending til Kina, Sigmund Bjørgo.
Foto: Sigmund Bjørgo
– Promosjonen og salget skjer i online-kanaler og på sosiale medier, hvor særlig TikTok dominerer. Samtidig smitter dette over i de tradisjonelle salgskanalene, som skaper hybride varianter, med online butikk og restaurant i ett. Disse selger til forbipasserende, besøkende som sitter ned og via leveringsapper, sier Bjørgo.
Så langt i år er Kina Norges sjette største laksemarked, målt i verdi, etter Polen, USA, Frankrike, Spania og Nederland.
– Polen er fortsatt Norges største laksemarked, til tross for at verdien, til tross for nullvekst i verdi sammenlignet med første halvår i fjor, sier Aandahl. Nedbygging av varelager i årets fire første måneder preget direkteeksporten i disse månedene, men en sterk mai og juni førte til at verdien nå er på samme nivå som i fjor, sier Aandahl.
– Eksporten til USA økte sterkt i årets fem første måneder, men trenden snudde i juni, med et fall på ti prosent i verdi. Utviklingen må ses i lys av den globale etterspørselen, en tøff konkurransesituasjon og tilgangen på fisk i rett størrelse, sier Aandahl.
Slik var eksporten av laks i juni:
Norge eksporterte 110 000 tonn laks til en verdi av 9,2 milliarder kroner i juni
Verdien økte med 428 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med juni i fjor
Det er en vekst i volum på 19 prosent
Ørret Norge eksporterte 39 505 tonn ørret til en verdi av 3,5 milliarder kroner i første halvår. Verdien økte med 579 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Det er en vekst i volum på 34 prosent. Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i første halvår.
– Polen hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 154 millioner kroner, eller 150 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 3 239 tonn, noe som er 157 prosent høyere enn første halvår i fjor. Ørreten blir i stor grad videreforedlet for eksport, sier Paul Aandahl.
– Så langt i år er den største veksten fra Polen fersk filet til det tyske markedet, sier Aandahl.
Slik var eksporten av ørret i juni:
Norge eksporterte 6 800 tonn ørret til en verdi av 549 millioner kroner i juni
Verdien økte med 54 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med juni i fjor
Skretting sitt anlegg i Stokmarknes. Foto: Skretting
Etterspørselen etter spesialfôr vokser år for år – fôrprodusenten Skretting forventer at veksten vil akselerere i 2025 og 2026.
Skretting, som er verdens største produsent av oppdrettsfôr, har lenge utviklet fôr til bruk i lukkede og landbaserte anlegg, og ser nå at volumene virkelig begynner å ta av.
– Etter en lang periode med planlegging og konstruksjon ser vi at flere anlegg nå går i produksjon og volumene øker raskt. Vi venter en enda større økning relativt til volum i 2025 og 2026. Nå er vi på det punktet hvor hockeysticken for alvor peker oppover, sier bærekraftsansvarlig Leif Kjetil Skjæveland til iLaks.
Leif Kjetil Skjæveland, bærekraftsansvarlig og samfunnskontakt i Skretting. Foto: Sretting.
Han mener selskapet ligger i en god posisjon til å dekke det økte behovet for spesialfôr.
– Dette har skjedd gjennom investering, strategiske partnerskap, utvikling av fôr og serviceprodukter. Vi har sett et stort potensial i dette segmentet som ser ut til å forløses nå.
Utvider produksjonen Skretting ruster seg for videre vekst ved å gjenopprette en ubrukt produksjonslinje ved fabrikken på Averøy. Selskapet sier at dette tilsvarer ett års markedsvekst for fôr og skal sikre levering til selskapets eksisterende kunder.
Byggestart er satt til høsten, med ferdigstillelse i 2027.
– Dette er den siste lavthengende frukten for å øke produksjonen, sa Skretting-sjef Håvard Walde i slutten av april.
Salget av tørrfôr til laks og ørret har økt betydelig så langt i 2025.
Ifølge ferske tall fra Sjømat Norge er det solgt 837.000 tonn tørrfôr hittil i år, sammenlignet med 696.000 tonn på samme tid i fjor – en økning på 20 prosent. Økningen gjelder både for laks og ørret.
Ny teknologi gir nye behov Skretting bruker begrepet CAS – Closed Aquaculture Systems – i stedet for RAS (Recirculating Aquaculture Systems). Årsaken er at det i hjemmemarkedene – Norge, Island, Færøyene og Sverige – i økende grad bygges andre typer lukkede systemer som gjennomstrømming, hybridanlegg og lukkede sjøanlegg.
– RAS-teknologi er det dominerende i nye produksjonsområder mens i hjemmemarkedet vårt er det andre teknologier som øker mest, forklarer Skjæveland.
Å utvikle spesialfôr for slike systemer stiller helt andre krav enn for tradisjonelle sjøanlegg, opplyser han.
– Det er flere grunner til det. Det viktigste er god fysisk kvalitet på fôret og stabil avføringskvalitet for å sikre god vannkvalitet. Grunnere anlegg krever fôr med lavere synkehastighet, noe som er mye viktigere her enn i tradisjonelle sjøanlegg.
– Større fokus på utslipp gjør at vi får mer fokus på hva som kommer ut med avføring og fordøyeligheten. Har man RAS-anlegg med biofilter må man tenke på at reststoffer fra fôr og avføring også er mat for biofilter som må styres.
Nye produkter og økt etterspørsel Skretting har hatt egne RAS-produkter i over 15 år, men porteføljen har nylig blitt utvidet.
– Vi har tidligere lansert Altra RCX som er postsmolt-fôret vårt. Dette er nylig bygd videre til full grow-out nå med Optimax RC og RCX. Vi har også lansert Nutra Terra som i større grad fokuserer på å redusere utslipp gjennom å forbedre fordøyeligheten på råvarer, sier Skjæveland.
– Produksjon i ulike CAS-systemer tror vi vil være et viktig supplement for å sikre vekst i næringen vår. Både gjennom full produksjon i landbaserte og lukkede sjøanlegg, men også ved produksjon av post-smolt.