Kåre Flataukan (81) har tegnet skrog som fortsatt preger norske oppdrettsbåter over ti år etter at han gikk av med pensjon.

Fra verkstedet på Smøla bidro han til å forme en viktig del av arbeidsflåten i norsk havbruk. På 1990-tallet sto han midt i et nybrottsarbeid i en bransje som vokste raskt, forteller han.

– Vi var ganske aktive i begynnelsen av det derre såkalte «oppdrettseventyret», sier Flataukan når han ser tilbake på 80- og 90-tallets oppdrettsboom.

Les også: Promek har sikret seg kontrakter for bygging av seks nye båter

– Alt gikk rett vest
Historien hans er tett sammenvevd med framveksten av den moderne oppdrettsnæringen. I 1989 etablerte han båtverftet Promek Industrier, og startet med utstyr til fiskeindustrien.

– Jeg startet Promek i 1989. Vi drev med bygging av komponenter og utstyr for fiskeindustrien, som transportører, slakteanlegg og litt forskjellig annet. Men konkurransen ble ganske hard etter hvert, og da begynte vi blant annet med båtreparasjoner.

Men ikke alt gikk etter planen. Ett oppdrag skulle vise seg å få store konsekvenser.

– Vi tok på oss forlengingen av en fiskebåt i aluminium fra Sunnmøre. Da leide vi en båtslipp for nettopp det prosjektet. Men det vi ikke var klar over var at denne slippen var bare vrak. Så når vi skar båten i to, så veltet hele greia! Du kan tenke deg hvordan det endte. Alt gikk rett vest, og firmaet gikk konkurs, sier Flataukan.

– Nærmer seg båt nummer 250
Promek Industrier på Smøla ble slått konkurs våren 2001, etter at morselskapet Promek Boat i Molde havnet i økonomiske vansker. Den forsinkete båtleveransen var utslagsgivende for problemene, og da Molde-selskapet ikke kunne betale gjelden, gikk også verftet på Smøla over ende.

Kort tid etter ble Promek etablert, med flere tidligere ansatte og lokale investorer i ryggen. Den nye bedriften tok over både lokalene og utstyret – og videreførte produksjonen av aluminiumsbåter.

– Det var i 1991, og vi begynte umiddelbart med bygging av båter, hovedsakelig til oppdrettsnæringen. Vi begynte med to enkle små katamaraner til Stolt Sea Farm: «Stolt Virgo» og «Stolt Lion,» som begge ble levert i 1992. Begge disse båtene ble bygget med runde, valsede skrog, forklarer Flataukan.

Designet viste seg å være en fulltreffer og er fremdeles i bruk den dag i dag.

– Disse båtene ble bygget i et stort antall og i flere størrelser, cirka 50 stykker til sammen. Parallelt med disse ble det bygget katamaraner med knekkspant-skrog i flere størrelser. Promek nærmer seg vel bygg nummer 250 i disse dager.

Les også: Promek trosset usikre rammevilkår. Nå er de utsolgt frem til neste år

– Designet båter for en rekke verft
Rundt år 2000 ga Flataukan seg i Promek, men ikke i båtbransjen. Et nytt kapittel startet – denne gangen bak tegnebordet.

– Deretter startet jeg ProMarin sammen med Dick Ångman fra Sverige. Vi designet båter for en rekke verft langs kysten. Blant annet for Jakobsen Mekaniske Verksted på Helgeland, Promek på Smøla, Sletta Verft i Aure på Nordmøre og Moen Marin i Trøndelag.

Samarbeidet med Ångman varte noen år.

– Dick Ångman sluttet etter hvert og flyttet tilbake til Sverige, og min sønn, Odd Arne, tok over hans part. Vi drev ProMarin sammen til jeg gikk av med pensjon som 70-åring i 2014. Promek tok da over min part, før Promarin ble lagt ned i 2024.

Etter nyetableringen på starten av 2000-tallet har Promek reist seg til å bli en betydelig aktør i markedet for servicebåter til havbruksnæringen. I 2023 omsatte selskapet for over 110 millioner kroner og leverte seks nybygg til oppdrettsaktører langs kysten.

Flataukans to sønner jobber i dag i Promek, mens 81-åringen bedriver sine dager med båtturer og fiske.

– Nå gjør jeg akkurat det som jeg vil gjøre, ler han.

Lakseprisene tester nye bunnivåer.

– De går ned på 2-5 kilo og litt opp på på 5+, sier en eksportør til iLaks.

– Sånn vi ser det: I nord 55-57 kroner for 3-4 og 4-5. 5-6 kanskje 62 kroner. 6-7 lever sitt eget liv, vi hører forskjellige priser. Flymarkedet er bedre, men markedet på isopor (lastebil) er ikke så spenstig. 6+ på 70 kroner er det jeg hører. På flymarkedet kan det være realistisk.

Prisleiet gjentas fra flere hold.

– Kundene tilbys 3-4 på 5,40 euro DDP (duty delivery paid – red. anm.) – tilsvarende 59 kroner anlegg i nord, kommenterer en eksportør.

Mye fisk
– Jeg tror prisene ender på 57-58 kroner for 3-4, 58-59 kroner for 4-5, 5-6 på 63-65 kroner og 6+ på 70 kroner. Det er sånn jeg ser det. Og så er jeg livredd for den største fisken neste uke. Jeg tror ikke den holder seg. Og de store [oppdretterne] har mye fisk, påpeker en trader.

Eksportvolumene holder seg fortsatt på årets høyeste nivåer, noe som er uvanlig for årstiden.

– Prisene er litt ned på småfisken, men det holder seg stabilt på 5+. Det er klart det er roligere ute i Europa og vi pakker samme volum i Norge. Vi tar det rolig, kan ikke risikere å ha usolgt fisk, sier en eksportør.

Han ser følgende priser til oppdretter (i Nord-Norge) for fisk som skal leveres den kommende uke:

• 2-3 kg 47 kroner
• 3-4 kg 54-55 kroner
• 4-5 kg 56-57 kroner
• 5-6 kg 60-61 kroner
• 6+ kg 65 kroner

Sliter
– Det er klart det er et tøft marked. Vi får kjøpe på 5,20 euro ute i markedet. Det er litt stillere ute i Europa, men vi kjører stort sett samme volumet. Det må vi gjøre, vi fôrer jo ganske bra. Vi ligger på en biomasse som er 7-8 prosent høyere enn i fjor. Fisken går jo ut, det er bare snakk om prisen, forklarer han.

Det er en god del oppdrettere som sliter med lønnsomheten på disse prisene.

– Ja, det er nok det. Ikke alle tjener penger. Det vil komme opp om et tidspunkt. Men det vil ta litt tid, sier han.

Andre ser noe høyere priser.

– Stabilt. Med et utgangspunkt på 62-63 kroner fra sist fredag – jeg tipper det ender idag på 62-65 kroner på tre til seks kilo. Det er stabilt – til en justering opp. Det er jo aldri helt stabilt. 6+ har en liten oppside for de som har den, sier en eksportør.

Det ligger likevel en forventning om en ytterligere styrking av prisnivået utover sommeren. Fish Pools fremtidskontrakt for tredje kvartal ligger for tiden på 5.750 euro per tonn, eller 68,05 kroner per kilo.

– Jeg vil si det har vært et ultramaraton, sier Kristian Melgård.

46-åringen kom til jobben som daglig leder i Vital Rørvik for snart 11 år siden, etter flere år i Aftenposten Logistikk i Oslo og deretter som CEO i Norge for in-night satsingen på bildelelogistikk i Jetpak.

– Det hadde vært en tøff «fødsel» og fabrikken sto litt fast i startgropa når jeg startet her for snart 11 år siden. Sammen med flotte og dedikerte ansatte har vi bygd opp og stabilisert til kontinuerlig drift en flott fabrikk for prossesering av biprodukter fra lakseindustrien til mel og olje. Vi har jobba med feilretting, prosessendring, utbygging og optimalisering nesten sammenhengende i 11 år. 

Og samtidig produsert for full musikk. Naturligvis.

Kan ikke stå stille
– Vi kan ikke stå stille. Det slaktes mye fisk i regionen og vi håndterer daglig omkring 120 tonn slakteavfall og biprodukter fra filetproduksjon. Det må prosesseres fortløpende for å ivareta den gode kvaliteten. 

– Vi har gjennomført en prosessmessig og teknisk «total makeover». Bygningsmassen har økt fra 670 til nesten 2.000 kvadratmeter. Koke- og separeringstrinn er skiftet helt, kapasiteten er økt betraktelig. Samtidig har vi hatt fokus på å bygge gode back-up løsninger slik at vi er produksjonsdyktig 24/7, 365 dager i året. Det har vært en omfattende prosess. Og enormt lærerikt. Se for dere et topp moderne meieri. Men for fiskeslo, forklarer han.

– Jeg vil trekke fram både egne ansatte og underleverandører. Det er en fin miks med god teknisk kompetanse, stor stå-på-vilje, og etter hvert svært verdifull kunnskap om fiskemelsprosesser. Vi har omtrent ikke nedetid. Prosesstrinn kobles opp og legges om på ny PLS-styring «live». Det er utrolig hva vi har klart her ute!

I fjor omsatte selskapet for 151 millioner kroner. Resultat før skatt endte på 27,6 millioner kroner.

– Den tradisjonelle fiskemel- og olje industrien er gammel og hadde stor utstrekning langs kysten før i tiden. På 80-tallet startet en konsolidering og nå er det bare fem produsenter igjen for pelagiske arter. Island og Danmark er for så vidt også store. Jeg har besøkt de fleste og blitt kjent med mange og må si det er veldig givende å få lov til å drøfte problemstillinger med folk som har både 40 og 50 års erfaring bak seg, fortsetter han.

– Vi har skalert prosessen her for slakteavfall fra laks og produserer flotte ingredienser til fõrbransjen. Melet går til super premium produsenter av hunde- og kattemat i Europa, USA og Canada. Oljen selges til produsenter av fiskefõr i Middelhavsregionen.

Store volum
12.000 tonn ferdigvare skipes årlig fra Stakkskardet like nord for Rørvik. I hovedsak sjøveien. Tankbåtoperasjonen har blitt veldig effektiv, sist med etablering av et stort tanklager som sto ferdig sommeren 2023.

– Vi er veldig produksjonsrettet i tankegangen og det meste av fokus er innover i fabrikken. Vi har en krevende råvaresammensetning og «må være på jobb», for å si det slik. Det er ingen rett fram prosess. Så vi har hatt skoene på, og blitt god på optimalisering og på å produsere billig. Det har kastet veldig bra av seg!

– Resultatmessig har det vært en veldig fin utvikling, og omtrent all investering er båret av driften. Samtidig har vi klart å levere fin avkastning til eierne, sier Melgård.

De siste fem år har Vital Rørvik gitt et akkumulert utbytte på 135 millioner kroner.

Melgård har ikke bestemt seg for veien videre.

– Jeg har nok kommet til en korsvei nå. Det er mange muligheter her i regionen, så jeg får se hva det blir til. Jeg må benytte anledningen til å takke for mange gode bekjentskaper og for alle mulighetene vi har klart å skape her på Vital Rørvik, sier han.

Har kontroll på 50 prosjekter samtidig.

Ved den ytterste brygga på Marøya industriområde, Rørvik Marina, møter vi arbeidsstokken på fire fra Moen Marin. Her har de for øyeblikket åtte båter som skal klargjøres og skipes ut til sine rettmessige eiere.

I det vi skal ombord for å inspisere et av fartøyene, kommer en av selskapets stoltheter, «AQS Heimdal», sakte men sikkert glidende forbi i bakgrunnen.

– Det er det største servicefartøyet vi hittil har levert. En av få i denne størrelsen er bygget i aluminium som går langs kysten. «AQS Heimdal» ruver godt med sin tydelige grønnfarge og størrelse, smiler Frode Nergård, og legger til at fartøyet ankom ved årsskiftet 2023/24 og ble overlevert selveste 17. mai året etter.

Venter på skotske inspektører
Han er en av fire teknikere og ingeniører som klargjør fartøyene som er fortøyd på Marøya. De to andre er Tony Westvik og Odd Arne Kongensøy. Fjerdemann er på byggeverft for å inspisere prosessen med bygging av nok et fartøy.

– I starten hadde vi gjerne bare et par båter liggende inne samtidig, mens normalen nå er rundt sju-åtte. På det meste tror jeg vi har hatt 11 stykker samtidig ved kaia for levering til kunde, forteller Odd Arne Kongensøy til iLaks.

For tiden er det fartøyet «Jessie T» det jobbes mest med, da det snarlig kommer inspektører for å godkjenne båten før den skal leveres til kunde Skottland.

– Vi har måttet gjøre noen modifikasjoner knyttet til at det er litt annerledes regelverk i Skottland enn her hjemme. Noen punkter er de strengere på, og noen er de mindre streng på, forteller Kongensøy. – I utgangspunktet var den rigget for norske farvann, men som alle båtene vi bygger tilpasser vi dem for også å kunne leveres til andre markeder.

– I og med at de har andre krav enn oss, fikk vi en smørbrødliste med ting som må gjøres før den er seilingsklar der borte. Det har tatt oss rundt en måneds tid, og i løpet av kort tid håper vi å få den på frakt over til de britiske øyer, legger Nergård til.

Et unikt baugdesign
Tony Westvik har ansvaret for det aller meste av elektriske arbeider om bord i båtene. Alt fra lensepumper til lanterner.

– Uansett om båtene er ti eller 15 meter, så er mye av det grunnleggende likt for det vi klargjør her på Marøya før levering. En av de mer spesielle båtene vi har liggende her nå er en båt med et ganske spesielt skrogdesign, sier han og forklarer ivrig.

– Her har vi bygget et unikt, nytt baugdesign på båten. Her er det laget en slags vinge som fører til at båten blir langt mer energieffektiv sammenliknet med et tradisjonelt skrogdesign. Vi bygde to like båter, en med tradisjonelt bauparti og en med dette designet, for å sammenligne og måle forbruket på de to opp mot hverandre.

– Vi ser at samme type båt uten denne «vingen» bruker nesten 40 prosent mer energi på samme forflytning i sjøen som denne. Konseptet heter FlowBow, og er utviklet av det norske selskapet RMD. Dette er den første båten som er bygget med dette konseptet, sier han.

– Det er en stor avrundet plate eller en «spoiler» lengst fremme i baugen på båten som avstives opp mot skroget. Designet gjør at når båten kommer opp i en viss fart, så får den et løft som skaper mindre motstand i sjøen, og presser vannet under båten i stedet for ut til sidene, forklarer Nergård.

Ved siden av ligger en NabCat 1585 Hybrid, bygd i stål med en 65 tonn-meter kran, snart klar for ny kunde.

– En veldig sjødyktig katamaran som tåler mye last og har god oppdrift. Den er særlig god på værutsatte lokaliteter, forklarer arbeidslaget til Moen Marin. Til nå har de sendt fra seg tre slike til oppdrettere i regionen, forteller Frode Nergård.

Holder øye med 50 prosjekter samtidig
Mens fire av Moen Marins stab i Rørvik stort sett er nede på brygga, holder de seks andre hus i bygget med det kledelige navnet Havet. En av dem er prosjektdirektør Trude Vareide-Giskås, som har ansvaret for produksjonsavdelingen.

Hun leder blant annet et eget team med ansvar for selskapets integrerte automasjonssystem (IAS), som gir mannskapet en samlet oversikt og kontroll over fartøyet og dets utstyr om bord.

– Det er et ansvar for båtene både før og etter de kommer hit. Hele byggefasen, fra planlegging til levering. Sammen med meg har jeg prosjektledere som er delt i tre ulike team. En av lederne sitter her mens andre holder til i Trondheim, forteller hun.

Prosjektteamene styrer byggeprosjektene på fartøy fra 12 til 30 meter. Variasjonen er stor fra lokalitetsbåter, servicebåter, bløggebåter og fiskebåter. Produksjonsland er Kina, Kroatia og Norge.

Seks nye båter på vei inn
Det er to år siden Vareide-Giskås kom til Moen Marin, og hun trengte ikke å reise langt fra sin forrige jobb med resirkulering av plast ved Oceanize, som ligger rett utenfor Rørvik sentrum.

– Jeg har jobbet mye med prosjekt og ledelse innenfor min karriere. Jeg er født og oppvokst i Rørvik, og etter flere år i trønderhovedstaden flyttet jeg hjem til havbrukshovedstaden Nærøysund. Det er en spennende næring med mange muligheter og aktører i kommunen. Derfor valgte jeg å flytte hjem hit, sier Vareide-Giskås.

– Det er mange prosjekter hele tiden. Min rolle er å se på muligheter for å jobbe mer effektivt og optimalt. Ofte blir jeg koblet på om det er behov for å eskalere et prosjekt opp. For tida har vi rundt 50 ulike prosjekter gående, så det er høy aktivitet og mye å holde på med, sier hun.

Før det ble sommerferie rakk de å klargjøre ni båter her fra brygga i Marøya i år. Etter sommeren kommer det seks nye servicefartøy som skal klargjøres og ut til kunde, når året er omme håper de å nå rundt tjue båter, som er normalen på et år.

– Her er det en veldig kompetent gjeng som har stort eierskap til prosjektene, båtene og kundene våre. Alle vil veldig gjerne gjøre sitt for at kunden blir fornøyd. Dette er ikke bare en vanlig jobb fra åtte til klokka slår fire, avslutter Trude Vareide-Giskås.

Redusert produksjon grunnet en brann på Elkem Salten Verk førte til nok et tungt år for smoltprodusenten på Straumen i Sørfold kommune.

Sisomar endte 2024 med et negativt resultat før skatt på 3,9 millioner kroner.

Smoltprodusenten får varme og energi fra det nærliggende smelteverket, noe som vanligvis gjør at anlegget er mer energieffektivt. Men etter at en brann på Elkem sitt råvarelager førte til driftstans på smelteverket gjennom hele 2024, ble energitilgangen for Sisomar drastisk redusert.

Manglende energi førte til redusert vekst og lavere snittvekter enn planlagt. Det betegnes som hovedårsaken til at Sisomar ikke greide å nå budsjettforventningene for året.

Les også: Her bygges Sisomars nye storstue

Liten forbedring
Salgsinntektene økte til 172 millioner kroner i 2024, opp fra 150,6 millioner året før. Men driftsresultatet endte på 7,6 millioner kroner, noe som resulterte i en driftsmargin på beskjedne 4,4 prosent.

Dette er likevel en markant forbedring fra fjoråret, da driftsmarginen var 0,7 prosent.

Samlet kontantstrøm fra driften i selskapet var på 57,5 millioner kroner. Avviket mellom kontantstrømmen og driftsresultatet skyldes en “kombinasjon av avskrivninger og økt leverandørgjeld som følge av pågående investeringer,” skriver selskapet i årsberetningen.

Sisomar har tre eiere – Eidsfjord Sjøfarm og Lofoten Sjøprodukter, begge med 41,9 prosent, og Aqua med 16,3 prosent av aksjene. Majoriteten av smolten som produseres av Sisomar selges til de tre aksjonærene.

iLaks har ikke lykkes med å få en kommentar fra daglig leder Jon Meisfjord.

Bygger ny produksjonshall
De samlede investeringene i selskapet var på 305,8 millioner kroner, og knyttes i all hovedsak opp til byggingen av den nye produksjonshallen som skal ferdigstilles i år.

Den nye hallen vil medføre at de øker karvolumet med 9.600 kubikkmeter. Per i dag har smoltprodusenten et karvolum på 14.400 kubikkmeter.

“Selskapet har gjennom mange år modernisert og utvidet anlegget og har siden 2008 investert cirka 700 millioner kroner i nytt anlegg og utstyr. Anlegget fremstår i dag som et moderne og effektivt settefiskanlegg med en produksjonskapasitet etter ferdig utvidelse på 10,2 millioner smolt med en snittvekt på 250 gram,” skriver selskapet.

Alsaker-konsernet, som er konsernselskapet til Alsaker Fjordbruk, fekk eit driftsresultat på 1.015. millionar kroner i 2024. Med ein omsetnad på 3.026 millionar kroner gir dette ein driftsmargin på 33,6 prosent.

“Betre biologi i 2024 førte til at konsernet auka produksjonen av laks til 38.400 tonn i året. Slaktevolumet var også opp samanlikna med året før. Ved utgangen av 2024 var det 273 tilsette i Alsaker-konsernet. Konsernet har godt kvalifiserte og motiverte personar i alle ledd i organisasjonen. Dyktige medarbeidarar er ein viktig suksessfaktor for Alsaker-konsernet,” skriv selskapet i ei melding.

Bokført eigenkapital i konsernet var ved utgangen av året 2.102 millionar kroner – noko som gir ein eigenkapitalandel på 57 prosent.

Onarheim-baserte Alsaker er eit vertikalintegrert oppdrettskonsern med produksjon av laks. Konsernet dreiv i 2024 fire smoltanlegg, 24 matfiskkonsesjonar, slakteri, reinsefiskanlegg og eit havbrukssenter. Konsernet har også eigen brønnbåt og ein stor flåte av servicebåtar.

Produksjonen i konsernet skjer i 14 kommunar: Alver (Meland), Bjørnafjorden (Fusa), Bømlo, Etne, Kvam, Kvinnherad, Sveio og Tysnes i Hordaland, samt Haugesund (Røvær), Stavanger (Rennesøy), Sandnes, Suldal, Tysvær og Vindafjord i Rogaland.

Alsaker-konsernet er eigd 100 prosent av toppsjef Gerhard Alsaker, gjennom holdingselskapet Meidell 99.