Risikoen reduseres for lakseaksjene.

Det er bred oppgang blant sjømataksjer på Oslo Børs fredag etter at det torsdag ettermiddag ble kjent at dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt.

Kursoppgangen ledes an av SalMar, som legger på seg med 3,7 prosent. Mowi stiger 2,4 prosent, mens Lerøy og Grieg øker med henholdsvis 2,7 og 2,3 prosent. Oslo Børs’ totalindeks nøyer seg med en oppgang på 0,2 prosent fredag formiddag.

“Vi ser på dette som nøytralt til svakt positivt. Få analytikere har justert tilbudsanslagene basert på det foreløpige reguleringsforslaget på grunn av den høye graden av usikkerhet, og en utsettelse er derfor i tråd med anslagene. På den positive siden viser det en forsiktig tilnærming til regulatoriske endringer i stedet for å hoppe hodestups inn i en ganske ukjent regulering. Implementeringstiden er også noe lengre enn vi forventet. Gitt dagens trafikklyssystem ser vi begrenset kapasitetsvekst i løpet av 2025–2027,” skriver DNB Carnegie i et notat til sine kunder.

“Vi applauderer presset for en faktabasert debatt og argumenterer videre for at redusert «regulatorisk overheng» bør være beskjedent positivt for sektorens verdsettelse”, skriver Pareto Securities i en oppdatering.

ABG Sundal Collier skriver videre at lakseprisene sannsynligvis vil stige til 76-77 kroner per kilo neste uke, og viser til markedsaktører.

iLaks vil som vanlig rapportere neste ukes laksepriser etter lunsj fredag.

Tror nye produkt tar av.

Med en rekordomsetning i fjor og at Jaras Gruppen nå har fullt eierskap i utstyrsprodusent Meox, sikter Namsos-selskapet mot nye høyder. Med nær 40 millioner kroner i omsetning i fjor ligger årets budsjett på 48 millioner kroner.

– Med det første halvåret snart bak oss vil jeg si vi ligger spot on til å nå det og kanskje litt over. Vi har også en del nye produkter i år som vi har veldig trua på, sier daglig leder Kristian Hjertvik til iLaks. Målet er å doble det, minst.

– Vi har jo en vekstrategi, så målet vårt er å nå 100 millioner kroner i løpet av fem år. Da må vi nok ha større lokaler enn det vi har i dag. Å etablere oss med produksjon i utlandet står ikke på strategiplanen. Vi produserer på Spillum, sier han.

– Men strategiplanen er jo under revidering nå, så det skal ikke utelukkes. Det må være et marked der. Erfaringene våre fra Chile viser at det er enklere å ha en importør enn å ha egne ansatte. Det kreves mer oppfølging hos oss her, sier Hjertvik.

Les også: Jaras Gruppen har blitt eneeier i Meox

Skal bidra til salgsvekst
Selskapets nyvinning er en Meox Multiflex. En ROV med avtagbare skids som monteres under maskinen. Den har de såpass stor tro på at de forventer at den kommer til å utgjøre en firedel av selskapets omsetning.

– Multiflex-navnet kommer av at det er et multiverktøy. Kan brukes på not både på sjø og land, men også på andre konstruksjoner som kaianlegg, offshore-installasjoner og ikke minst på skipsskrog, sier han.

– Skrogvasking var egentlig en av hovedgrunnene til at Jaras Gruppen gikk inn som medeier for to år siden. Skrogvasking kommer for fullt. Det blir større krav fra myndigheter verden over om å gjennomføre slik vask. Ikke minst for å hindre uheldig spredning av arter, men ikke minst gevinsten en får ved lavere drivstoffbruk, mener Hjertvik.

Så langt er det gått et par av denne til Andfjord Salmon, men det er også solgt en til en underleverandør til det franske forsvaret. En er sendt til Chile der importøren er i gang med å starte opp salg der nede. Med en prislapp på i underkant av én million kroner finnes det også helt andre muligheter her, forteller han.

– Hadde jeg vært fri og frank, hadde kjøpt meg en Ford Transit, investert i en slik vasker og reist langs norskekysten og vasket fergeskrog. Her er det mange som kan skape sin egen arbeidsplass, og få en god butikk, smiler Hjertvik.

Meox’ Petter Smart
En annen nyvinning er en inspeksjons-ROV som har fått navnet Vision. Her har Sigurd Ytterdahl vært selskapets Petter Smart. Han har vært med i Meox og sju år og med det den som har lengst fartstid av de ansatte.

– Denne er en svært robust ROV med mulighet for vaskeverktøy og gripeklo. Ja, egentlig muligheter for det aller meste, forklarer han og omtaler det som sin baby.

– Den er bygd for å være så enkel som mulig å arbeide med. Kan vel kalle det min baby fordi jeg har brukt ganske mye tid på denne. Har nok helt sikkert brukt et års tid til ferdig produkt, sier Ytterdahl.

Den ble ferdigstilt og klar for markedet i februar, og siden da har det gått ut fem eksemplarer av denne, og som skal bidra til at Meox skal nå sitt hårete mål om 100 millioner kroner i omsetning innen fem år.

Åpner for nye partnere.

I slutten av mai overtok Jaras Gruppen alle aksjene i Namsos-selskapet Meox. Da kjøpte de ut gründeren Odd Ivar Mork sin eierandel på 40 prosent. Jaras overtok 60 prosent i 2023, og etter det ble Kristian Hjertvik ny leder for selskapet.

– Etter to år som medeier har vi fortsatt stor tro på videreutvikling og mer vekst i selskapet. Vi ønsker nå å videreutvikle oss det enda mer, gjøre selskapet mer robust og mer lønnsomt, sier Hjertvik til iLaks.

Det er hans kone og svoger som eier Jaras Gruppen.

Og lønnsomt er selskapet. I fjor fikk det et resultat på drøyt 9,7 millioner kroner før skatt av en omsetning på nær 39,5 millioner, som er en økning på fem millioner kroner. Eierne tok et utbytte på 1.750.000 kroner.

Hverken kjøper eller selger vil si noe om selve prisen. Gründer og selger Odd Ivar Mork forteller til iLaks at det var en fin deal, og at han nå står i sin 51-fots seilbåt «Catara» for å gjøre klar til en to år lang jordomseiling sammen med sin kone.

Mer trykk på salg
– Ved å eie 100 prosent av selskapet kan vi styre selskapet i den retningen vi ønsker. Så får vi se om vi får med andre på laget. Det kan være andre samarbeidspartnere som kan tilføre Meox nye impulser og muligheter, sier Kristian Hjertvik.

– Har dere noen i kikkerten på så måte?

– Det har vel vært noen friere opp gjennom tidene, og vi vil alltid være åpne for nye samarbeidspartnere. Vi har fortsatt en del kapasitet på produksjonssiden. Som daglig leder ønsker jeg å ta selskap i en retning der enda mer trykk på salget, sier han.

– Produktene våre har solgt seg godt selv på renommé og godt kjennskap i markedet. Men jeg er trygg på at vi kan guffe dette selskapet ganske mye mer opp om vi hadde vært mer aktive ute i markedet, mener Hjertvik.

Per i dag er han oppført som både daglig leder og salgsleder, eller potet som han velger å omtale seg selv som. Han skulle gjerne hatt flere med på laget.

– Et par selgere som er litt fremme i skoene. Noen som kjenner markedet og kundene som kunne trengt våre produkter. Men slike vokser dessverre ikke på trær, medgir han.

Fjorårets økning i omsetningen skyldes ifølge Hjertvik særlig økt salg i Chile og at de vant en del større prosjekt på hjemmemarkedet. Landbasert utgjorde en god del av forskjellen.

Les også: Meox og Sterner lander slamavtale med Andfjord Salmon

Tidligere hadde selskapet en avdeling i Chile, men den er nå erstattet med en importør for salg og service. Dette er en modell som passer Meox godt. Meox har også en salgsagent i Spania. Salget i Spania gikk noe ned i 2024.

– Det skyldes primært kapasiteten vi hadde i produksjonen her. I fjor solgte vi vanvittig med notvaskere. Samtidig hadde vi et par mann på utviklingsarbeid, forklarer han.

Han har laget nær 40 notvaskere
Ute i produksjonslokalene står fire notvaskere av typen Axuda RAY N7S, to av dem er nå klargjort og skal sendes til Chile i løpet av de neste ukene mens de to andre blir på lager frem til de får sine eiere.

To av de som produserer disse er Frank Fagerheim og Geir Tore Martinsen. Sistnevnte har vært her et par år og omtaler seg litt som en altmuligmann.

– Hovedsakelig er det nok det elektriske som er mitt hovedfelt. Det går i strømforsyninger og sensorflasker, men er med på det aller meste av produksjonen, sier han.

Fagerheim har litt lengre fartstid og jobber med det mekaniske.

– På en slik notvasker er det en rekke kabler, slanger og elektrisk  som skal plasseres korrekt slik at vasken går optimalt rundt nota, og legger til at om to mann jobber utelukkende med en slik, vil det ta knapt et par uker å ferdigstille den fra a til å, sier han.

– Den vi står ved her er en sju-skivers notvasker. Denne har vi bygd nær 40 av de siste årene, og jeg har vært med på alle sammen, sier han rimelig stolt.

Avtalen gjengis i sin helhet.

Avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre om Meld. St. 24 (2024-2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden.

Les også: Forlik i Stortinget: Regjeringens forslag om endring i havbruksforvaltningen settes på vent

Partiene er enige om følgende grunnlag for avtalen:

• Norge skal ha en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring, som skaper verdier for kystsamfunn, nasjonal økonomi og global matforsyning slik meldingen peker på. Dette innebærer at politikken skal bygge opp under en konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring.
• I lys av vurderingene fra FN og FAO skal Norge legge til rette for økt produksjon innenfor kunnskapsbaserte miljøkrav. Akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø. Påvirkningen fra lakselus må reduseres til et nivå i tråd med målsettingen som er omtalt i meldinga.
• Partiene har hatt gode og konstruktive samtaler i arbeidet med behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) om fremtidig regulering av havbruksnæringen. Partiene anerkjenner og har respekt for hverandres primærstandpunkter, og er enige om at disse kan komme til uttrykk i komiteens innstilling. 
• Med hensyn til aktivitet i lokalsamfunn langs hele kysten, havbruksnæringens utvikling, fiskevelferd og miljøhensyn har alle partier vist vilje til å strekke seg for å oppnå en enighet om en balansert og fremtidsrettet retning for reguleringen av næringen. 
• Partiene er enige om å ikke fremme alternative flertall i forslag eller merknader som utfordrer enigheten i denne avtalen. 
• Der det er nødvendig med romertallsvedtak, i henhold til denne avtalen, vil disse partiene stå sammen om dem i innstilling og avstemning

Partiene slutter seg til Meld. St. 24 (2024–2025) med følgende prinsipper og endringer: 

1. Mål og retning for havbruksnæringen

• Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, også for å nå fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet. 
• Modellen i Meld. St. 24, Havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk skal utredes før Stortinget fatter endelig vedtak. 

2. Overgang til nytt system

• Overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk forankret.
• Dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt, men med insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykk i form av miljøteknologiordning.
• Det skal utredes en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av kvoter basert på selskaps-MTB. Konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering ved eventuell oppheving av MTB må utredes før endelig beslutning.
• Det nye reguleringssystemet skal legge til rette for rammevilkår som også ivaretar de små og mellomstore aktørene, og være strukturnøytralt.
• Hensynet bak særtillatelser skal videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan disse kan inkluderes i ny innretning.
• Systemet skal utredes og høres i tråd med utredningsinstruksen, og fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026 før innføring.
• Ny regulering skal tre i kraft i løpet av 2–4 år.

3. Miljøteknologiordning

• Det er viktig for partene at det innenfor dagens system stimuleres til teknologiutvikling for å bidra til omstillingen i et fremtidig nytt system.
• Stortinget støtter etableringen av en teknologinøytral miljøteknologiordning der nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp av lakselus. Ordningen skal tre i kraft høsten 2025. 
• Ordningen skal så raskt som mulig utvides til også å omfatte lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet, og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.
• Stortinget ber regjeringen om å utvide ordningen, hvis hensiktsmessig, til en generell ordning i tråd med regjeringens forslag og Stortingets enstemmige anmodningsvedtak 606 i 2024. 

4. Forvaltning og areal

• Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.
• Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ha ansvaret for kunnskapsbygging og regulering av lakseluspåvirkning.
• Det støttes at statlige planretningslinjer utvikles til også å dekke kystnære sjøarealer og at mer av vilkårene for etablering og drift fastsettes i forskrift og ikke i tillatelsesvilkår, for å bidra til mer samordnet og effektiv arealforvaltning. Kommunene er planmyndighet.
• En slik omlegging, med statlige planretningslinjer og at mer fastsettes i forskrift, skal bidra til raskere og mer enhetlig behandling av lokalitetssøknader. Tilgangen på tilstrekkelig areal er en viktig forutsetning for utvikling og vekst i næringen.
• Havbruksfondet skal videreføres og videreutvikles for å sikre og opprettholde forutsigbare og stabile inntekter til vertskommuner og lokalsamfunn.

5. Kunnskapsgrunnlag, datagrunnlag og teknologi

• Det skal utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og fortsatt skal det være åpenhet om metoder og modeller.
• Regjeringen bes styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning. Kostnadene knyttet til innsamling av et godt datagrunnlag kan være høye, og regjeringen bes vurdere mulighetene for å styrke dette gjennom å samordne med og anvende data fra private aktører langs kysten.
• Erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av eventuelt ny regulering, blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mm, forsterkes.
• Det skal satses på bedre overvåkning av lakselus, utslipp og fiskevelferd gjennom bruk av ny teknologi og tilgjengelige data, herunder automatisk overføring av relevante data fra oppdretter til tilsynsmyndighet.

6. Andre enighetspunkt

Fiskevelferd

• Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsetningen satt i Dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet ned mot 5%. 

Slam

• Regjeringen skal i løpet av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket. 

Lavtrofisk

• Stortinget ber regjeringen legge til rett for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.

Arter

• Artsbegrensing i akvakulturtillatelser skal bestå. 

Rune Støstad, Arbeiderpartiet 

Olve Grotle, Høyre

Erling Sande, Senterpartiet 

Sivert Bjørnstad, Fremskrittspartiet

Kari Elisabeth Kaski, Sosialistisk Venstreparti

Alfred Bjørlo, Venstre

Partiene kjøper seg mer tid.

Regjeringen (Ap) har sammen med Høyre, Sp, Frp, SV og Venstre kommet til enighet om å utsette oppdrettsendringer i påvente av nye utredninger.

Systemendringer skal eventuelt fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026, med mål om innføring i løpet av 2–4 år, skriver E24.

– Overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk
forankret, står det i avtalen.

I avtalen ber partiene også regjeringen «iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i Dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet ned mot fem prosent».