Den siste måneden har oppdrettere u Vesterålen blitt rammet av en rekke påvisninger av infeksiøs lakseanemi (ILA). Tre av lokalitetene, nærmere bestemt Skatleia, Stretarneset og Mikkelsøya, er eid og drevet av Egil Kristoffersen & Sønner.
Selskapet har så langt slaktet ut 400.000 fisk fra lokaliteten Skatleia. Fisken i lokalitetene som er rammet har gjennomgående lav snittvekt.
– Den fisken var av en størrelse som det gikk an å slakte. Vi har to enheter igjen som vi skal få slakta ut i løpet av juni. Fisken fra lokaliteten Mikkelsøya blir destruert, sier Eva Kristoffersen, administrerende direktør i Egil Kristoffersen & Sønner, til Bladet Vesterålen.
– Men den aller største sosiale konsekvensen er at alle ansatte i slakteriet er fri for jobb ut resten av året. Nå har vi heldigvis klart å finne muligheter for arbeid til de aller fleste. Det er hos Primex, Alsvåg Lakseslakteri og i Astafjord, sier Kristoffersen videre.
Egil Kristoffersen & Sønner har sitt slakteri på Jennskaret i Bø kommune.
Odfjell Partners Holding og Odfjell Land ervervet 6. juni henholdsvis totalt 1.900.000 og 3.002.745 tegningsretter i Biofish Holding. Odfjell Land og Odfjell Partners Holding er nærstående parter av primærinsider og kapitalforvalter Kjetil Grønskag.
Etter denne transaksjonen eier Odfjell Land og Odfjell Partners Holding totalt 16.169.479 aksjer og 7.507.853 tegningsretter i Biofish.
Odfjell Land har forhåndsakseptert oppkjøpsbudet fra Langøylaks, og forhåndsakseptene omfatter også aksjene og tegningsrettene som Odfjell Land og Odfjell Partners Holding har sikret seg etter at tilbudet ble kunngjort.
Innsidekjøpene har ikke rikket aksjekursen i BioFish, som fortsatt vaker rundt 1,70 kroner – syv øre under budet fra Langøylaks Holding 2.
Odd Mehus er daglig leder for CFT Solutions, som eier Skagerak Processing. Foto: Mats Mørk
Å opprettholde mattryggheten er noe av det viktigste man gjør når man produserer spiseklar mat. Da gjelder det å ha rutinene på plass.
– Det å klare å være effektiv mens man samtidig skal produsere trygg mat er en balansegang. Det er akkurat som om du skal lage mat på kjøkkenet ditt hjemme. Hvis det er veldig rotete og du ikke har tilstrekkelige rutiner, så bruker du også mer tid på å lage maten. Men hvis det er rent og ryddig så klarer du å jobbe mer effektivt, det samme er det på en fabrikk, forteller Odd Medhus.
Medhus er daglig leder for CFT Solutions, som eier foredlingsanlegget Skagerak Processing i Hirtshals. Vi har slått av en prat på kontoret hans, men nå skal han ta oss med inn på “kjøkkenet”.
Renholdsrutiner er ikke nok, man må også bygge opp en arbeidskultur rundt mattrygghet, mener Medhus. Foto: Mats Mørk
Hårnett og håndvask Før vi kan gå inn i selve produksjonsområdet er det mye som må gjøres: Smykker og ringer må tas av, sammen med yttersko. Hårnett (og skjeggnett for undertegnede) må puttes på, sammen med en hvit frakk og et par vernesko.
På vei inn i anlegget blir vi møtt med et sperrekors. For å kunne passere må man plassere hendene inn i en boks som automatisk sprayer dem med håndsprit. Bak sperringen står en rad med vasker, som man aktiverer med kneet.
Etter en grundig håndvask (og nok en dæsj med håndsprit), går man over en maskin som børster av skoene dine, og desinfiserer hendene dine en tredje og siste gang før man får passere. Etter å ha tatt på et par hansker og noen ørepropper får vi endelig gå inn i produksjonen.
Rene hender er et must på fabrikken. Foto: Mats Mørk
– Handler om rutiner – Mattrygghet er noe vi har veldig høyt fokus på her. Det er en kultur som er viktig å ivareta, alt handler om rutiner. Jeg har aldri vært på en fabrikk som har vært renere enn denne, sier Medhus inne i produksjonsområdet.
Foredling av laks er en grisete affære. Langs hele produksjonslinjen renner slam, fiskerester og avfallsvann ned på gulvet, eller ned i slukene. Derfor er det spesielt viktig at hele anlegget blir grundig vasket etter hver produksjonsdag, forteller han.
Det blir mye graps når man skal produsere laks. Foto: Mats Mørk
– Laks er en matvare man skal være spesielt forsiktig med, ettersom man ofte spiser det uten å varmebehandle det først.
Han peker blant annet på Listeriabakterien, som kan finnes overalt i miljøet, og som kan forårsake infeksjonssykdommen listeriose hos mennesker med svekket immunsystem, gravide og barn.
– Laksen kan bli smittet i sjøen, og ta med seg bakterier inn på fabrikken, eller så kan den kontamineres når den går gjennom et anlegg som ikke er skikkelig rent. I verste fall så kan bakterien ende opp i sluttprodukter som kaldrøkt laks, eller sushi og lignende.
Et nytt EU-reglement, som trer i kraft i juli 2026, vil stramme inn reglene for forekomsten av listeria i spiseklare matvarer og holde matvareprodusentene mer ansvarlige for utbrudd. Medhus forteller at de er godt rustet for å opprettholde de strengere kravene.
– Det gjør at lakseindustrien nå vil bli tvunget til å ha strengere kontroller på fabrikkene sine. Vi er ikke bekymret, ettersom mye av produksjonen vår går til USA, der de allerede har en nulltoleranse for Listeria i laks, sier Medhus.
Alle de ansatte er kledd topp til tå med hårnett, hansker og rene arbeidsklær. Foto: Mats Mørk
– Handler om tillit
Medhus mener det hjelper fint lite med en flott ny fabrikk, hvis ikke skikkelige rutiner er på plass.
– Hvis du flytter fra en gammel fabrikk til en ny en, kan man tro at tidligere problemer med Listeria og lignende forsvinner. Men hvis rutinene og kulturen på arbeidsplassen fremdeles er de samme, så hjelper det ikke. Det hjelper ikke å bygge et nytt kjøkken, hvis du fremdeles har det like rotete.
Fabrikksjef Henrik Pedersen kommer med et konkret eksempel på hvor lett matvarene kan bli kontaminerte:
Fabrikksjef Henrik Pedersen. Foto: Mats Mørk.
– En gang skulle vi produsere sushi til en kunde, og vi hadde en god produksjon, men sluttproduktet hadde blitt kontaminert. Vi kunne ikke forstå hva som hadde skjedd! Men så sjekket vi kameraene. Det viste seg at en person tok på en kasse som stod på gulvet, og deretter på produksjonslinja, uten å vaske hendene. Det var alt som skulle til.
Til syvende og sist ønsker produsentene være sikre på at laksen deres blir håndtert på en sikker og forsvarlig måte, sier Medhus.
– Som i alle andre næringer så er det noen i lakseindustrien som er veldig gode på mattrygghet, og noen som ikke er det. Noen kommer alltid til å prøve å ta snarveier, eller utfordre ting mer enn andre. Det gjør vi ikke her, vi skal være noen man kan stole på til å produsere trygg mat. Det handler om hvem man har lyst til å levere fisken sin til.
– Spesielt blant amerikanske kunder handler det om tillit, hvis de vet at de kan stole på deg så vil de komme tilbake. Mens i Europa handler det mer om kroner og ører, avslutter Pedersen.
Erling Sande (Sp) er godt fornøyd med forliket om den fremtidige havbrukspolitikken.
Næringskomitéen hadde ansvaret for komme lose Havbruksmeldingen, som Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) la frem før påske, gjennom Stortinget. Den 5. juni ble det kjent at det var inngått et forlik mellom Ap, Sp, FRP, SV, V og H.
Næringskomitéens leder Erling Sande (Sp) er glad for at det ble et bredt forlik.
– Jeg håper at vi har klart å balansere ulike hensyn, og både sikret vekst i næringen på bærekraftige premisser, og adressert viktige miljøutfordringer som vi kan jobbe med videre, sier han til iLaks.
Gode miljøløsninger
Senterpartipolitikeren trekker særlig frem at de har klart å bli enige om rundere ordlyd som kan virke samlende.
– Konklusjonene er ikke like bastante som det Regjeringen hadde. Vi har en åpning for at ny kunnskap kan lede til andre løsninger, understreker han.
Sande legger til:
– Og så har vi samtidig lagt tungt inn miljøaspektet og næringens miljøavtrykk. Jeg opplever også at næringen er bevisst dette, og de har fått på plass gode mekanismer for at dem som ønsker å starte arbeide med nye miljøløsninger.
– Det verste
Lederen for næringskomitéen understreker viktigheten av at de seks partiene klarte å enes om en felles politisk plattform.
– Det er viktig for næringen. For på vei inn i endring må man ha noe å styre etter. Og noe av det verste her hadde vært om vi endte opp med tre forskjellige mindretall som pekte i ulike retninger, sier han.
Erling Sande er derfor glad for utfallet.
– Nå har vi samlet oss i en bred allianse, der vi sier noe om kursen fremover, retningen, og samtidig har vi prøvd å lytte til næringen, på den måten at det ligger mer fleksibilitet inne, avslutter komitélederen.
For fire år siden var det festbord på Hitra. Vi markerte at det var 50 år siden havbruksnæringen ble etablert. Æresgjestene var de som la de første byggesteinene eller rettere sagt de første nøtene og merdene som næringen er bygd på. De trosset corona og reiste ned til øya, hvor det hele startet. En av hovedgjestene var Thorbjørn Flakstad.
Mannen som kan tilskrives en stor del av æren for at vi har ei havbruksnæring i Nord-Norge. Jeg har vært så heldig å få møtt han en del ganger gjennom livet, og har fått høre hans fortelling om starten på det norske havbrukseventyret. Nå har Thorbjørn dessverre forlatt oss.
Det norske havbrukseventyret startet omtrent samtidig som den norske oljenæringen. De fikk svært ulik fødsel. Olje var storindustri, staten og internasjonalt eierskap. Havbruket ble bygd opp av folk som minnet om Reodor Felgen og som bodde langs kysten. Praktikere med erfaring fra småbruk, fiske og livet langs kysten. Det var ikke pengene som var drivkraften, men det å bygge ei ny næring og skape aktivitet i bygda. Ikke minst det å skape grunnlag for fortsatt bosetting langs kysten.
En av disse var den unge læreren Thorbjørn Flakstad fra bygda Flakstadvåg på Senja. Hans foreldre hatt flyttet fra bygda, og den unge læreren telte også på knappene. Skulle også han reise? På en fest med vennene hjemme ble han overtalt til å bli, for hvis også han flyttet ville bygda dø ut. Skulle han bli, så måtte det skapes arbeidsplasser! På festen kom ideen om å starte med lakseoppdrett. Det hadde de lyktes med i Trøndelag. Han reiste til Hitra for å lære, og tok med seg rogn hjem til Flakstadvåg. I et gammelt badekar i kjelleren vokste den første smolten opp. Til meg omtalte Thorbjørn om badekaret, som kan sies å være et av verdens første gjennomstrømmingsanlegg.
I 1975 ble den første laksen slaktet. Det var stikk i strid med rådene mange forskere ga. De trodde ikke det skulle være mulig å drive oppdrett av laks nord for Vestfjorden.
Thorbjørn var av den typen som delte av sin visdom. Slik var næringen skrudd sammen. Ildsjeler som ville noe helt nytt, og som måtte lære av hverandres feil. Han var aktiv i fiskeoppdretterlaget, og en mann som brant for kystsamfunnene langs kysten.
Vi minnes han som en samfunnsbygger, en som brant for å bygge ei ny næring, ei næring som skulle bygge samfunn langs kysten av landet. Det lyktes han og de andre pionerene med. I dag er havbruket Norges nest største eksportnæring, en viktig nasjonal industri. Den skaper stadig flere arbeidsplasser langs kysten. Attraktiv er næringa også blitt. Det gjør at det skapes bolyst og blilyst i mange norske kystsamfunn. Jeg er derfor glad for Thorbjørn ikke flyttet fra Flakstadvåg. Det at han valgte å bli, bidro til at det ble bygd arbeidsplasser. For næringen, kysten og for Senja er hans navn av stor betydning.
Olve Grotle (H) ved akterenden av den historiske "Holvikejekta". Han deltok på åpningen av jektens nye formidlings- og vernebygg på Sandane i Nordfjord 6. juni. Foto: Kjartan Aa Berge
Ifølge Olve Grotle (H) var det særlig ett tema som mange ville vite mer om. Det krever kunnskapsutvikling.
Det endte med et bredt forlik om Havbruksmeldingen på Stortinget i forrige uke. Høyres fiskeri- og havbrukspolitiske talsperson, Olve Grotle, mener at det gikk som forventet.
– Det gikk slik jeg tenkte at det måtte gå, og at det ikke var mulig å gjøre noe vedtak om noe nytt regime. Det var ikke tilstrekkelig utredet for det, sier han til iLaks.
Sikre utvikling på kort sikt
I forbindelse med prosessen med havbruksmeldingen har det også vært knyttet store forventninger til håndteringen av miljøteknologiordningen. Grotle påpeker at det var viktig for ham og Høyre å sikre at utviklingen i havbruket ikke stopper opp.
– Det viktige er at dette ikke stopper opp, i påvente av at en eventuell ny ordning kommer om et år. Det har vi gjort alt det vi kan for å påskynde, slik at det ligger incentiver til å starte nå, sier han og legger til:
– For det må være slik at uansett hvilket system man kan komme til å velge i fremtiden, må dette bli belønnet i det lange løp.
Grotle tror at veien videre innebærer en mosaikk av nye teknologiske løsninger.
– Alle er enige om at man må få en næring er mer miljøvennlig, og som har bedre kontroll på luseutfordringene. Det betyr at noen må gå i lukket (merd), noen må gå i semilukket eller nedsenkbare. Det er et vell av null- og lavutslippsløsninger.
Faktisk og relativ villakspåvirkning Ifølge Høyrepolitikeren var det særlig ett tema som skilte seg ut i forbindelse med høringsuttalselse i forkant av næringskomitéens behandling av Havbruksmeldingen. Det var havbrukets påvirkning på villaksen.
– Faktisk har mer enn halvparten av de skriftlige innspillene bedt om å få vite mer om lakselusa, og både den faktiske og relative påvirkningen på villaksen, og hvilke andre utfordringer villaksen har, opplyser Grotle.
Han mener at behovet for å berede grunnen for mer kunnskapsutvikling derfor var det eneste man hadde anledning til å gjøre.
– Dermed måtte vi lande på det eneste forsvarlige, som hensyntar det Havbruksutvalget har foreslått i NOU’en, Havbruksmeldingens modell, og et forbedret eksisterende rammeverk, forklarer han.
Eva Maria Kristoffersen er daglig leder og hovedeier i Egil Kristoffersen & Sønner. Foto: Marius Fiskum, Sjømatrådet
Vintersår og lakselus dro ned. Og det ser ut til at det kan bli krevende i år også.
I fjor opplevde oppdrettsselskapet fra Bø i Nordland det et omsetningsfall på 74 millioner kroner i fjor og omsatte for 497,2 millioner kroner. Driftsresultatet endte på beskjedne 27,6 millioner kroner. Det er en reduksjon på 111,6 millioner kroner sammenlignet med året før. Driftsmarginen ble på kun 5,6 prosent.
“2024 har vært et godt år med god etterspørsel og for gjennomsnittspris i markedet. Vi hadde en del utfordringer med vintersår i første halvdel av året og nedklassing av produksjonsfisk i gruppene som ble slaktet ut i denne perioden”, opplyser styret i sin årsberetning.
“Meget utfordrende”
I tillegg til vintersårutfordringen, ble selskapet også rammet av den voldsomme lakselustilveksten i fjor høst.
“Vi fikk en meget utfordrende høst med flere uker med luseoverkridelser”, fremgår det av årsberetningen.
Selskapet, som i fjor sysselsatte 57,5 årsverk, inngår i et konsern med to datterselskaper. I Bø kommune driver de med lakseoppdrett og slakt, og i Meløy kommune har de smoltproduksjon via det heleide datterselskapet Nordland Akva.
Utbytte til å dekke formuesskatt?
Etter at skatten var trukket fra satt selskapet igjen med et årsresultatet på 31,8 millioner kroner. Egenkapitalen var på 855,1 millioner kroner og totalkapitalen på 1.053,9 millioner ved årsskiftet. Egenkapitalandelen ble på 81,1 prosent.
Eva Maria Kristoffersen eier 60 prosent av aksjene i selskapet, mens Anna Kristoffersen eier 40 prosent. Styret har foreslått et utbytte til eierne på 16 millioner kroner. Året før var utbyttet på 20 millioner kroner.
Det er sendt en henvendelse til daglig leder Eva Marie Kristoffersen for en kommentar til regnskapet.
Wiig har vært en sentral del av konsernet siden 2019 og har det siste året hatt rollen som Group Chief Digital Officer (CDO) – en rolle han vil fortsette i parallelt med sin nye lederrolle for softwaredivisjonen.
Han overtar rollen etter Jon Arild Tørresdal, som har valgt å søke andre nye utfordringer og med det fratre sin stilling og ansettelse i selskapet.
– Thomas har vist sterk forståelse for både teknologi og næringens behov. Han kjenner konsernet og softwaredivisjonen godt, og er en viktig pådriver i arbeidet med å realisere vår digitale konsernstrategi. At han kombinerer rollen som CEO for software med funksjonen som CDO i konsernet, vil sikre god koordinering og gjennomføringsevne på tvers av hele konsernet, sier konsernsjef Audun S. Fjeldvær i en pressemelding.
Softwaredivisjonen består i dag av rundt 43 ansatte og fem konsulenter fordelt på Bergen og Florø, samt kontorer i Vietnam, Canada og Chile. De utvikler digitale verktøy og plattformer for biologisk kontroll, planlegging og innsikt i hele produksjonssyklusen innen havbruk. Dette kommer i tillegg til 35 utvklere som jobber med utstyrssoftware i ScaleAQ Seabased, Maskon og Moen Marin. Selskapet leverer i dag softwareløsninger til kunder globalt, og satser videre på datadrevne tjenester og integrasjoner med både eget og tredjepartsutstyr.
– For at våre kunder skal lykkes med sin digitale strategi, må dataflyten være åpen – både mellom våre egne applikasjoner og ScaleAQ-utstyr, men også mot tredjepartsleverandører som støtter dette. Innsikt og beslutningsstøtte må kunne hentes ut uavhengig av leverandør – enten det gjelder sensordata, fôrforbruk eller biologiske resultater. I tillegg må man ha høy datakvalitet. Her har ScaleAQ investert tungt over mange år, og vi har nå etablert et teknologisk forsprang i markedet. Dette er avgjørende for en enda mer effektiv og bærekraftig produksjon fremover, sier Wiig.
Skaleringen av konsernets digitale satsing er en del av en større strategi som også inkluderer økt bruk av kunstig intelligens, innsiktsverktøy og datadrevet beslutningsstøtte på tvers av våre divisjoner – inkludert data fra vaksinemaskinene i Maskon, som benyttes i smoltproduksjon på land. ScaleAQ har stor tro på å følge fisken gjennom hele livssyklusen.
– Vi har svært kompetente team med stor gjennomføringsevne i hele konsernet. Jeg gleder meg til å jobbe tettere sammen med både kolleger og kunder for å skape verdi fremover, avslutter Wiig.
«Grow-out»-avdelingen på Skagen Salmon. Foto: Mats Mørk
Skagen Salmon produserer rundt 3.600 tonn laks årlig, helt uten lakselus.
Det blåser godt på Danmarks nordligste punkt og Skagerrak bruser kraftig. Men været spiller ingen rolle for laksen som svømmer rundt på Skagen Salmon, kun 500 meter fra havet, den har nemlig tak over hodet.
Fisken her lever hele sitt liv innendørs, totalt uvitende om at det finnes en verden utenfor det landbaserte RAS-anlegget som ligger midt mellom Skagerrak og Kattegat. I løpet av 24 måneder vokser den fra rogn til slakteklar fisk, uten noen gang å se dagens lys.
Salg- og markedsføringsansvarlig i Skagen Salmon, Mathilde Kongerslev. Foto: Mats Mørk
Til tross for høye produksjonskostnader, er Skagen Salmon sikre på at dette er veien å gå.
– Vi har tro på at dette er fremtiden, sier Salg- og markedsføringsansvarlig, Mathilde Kongerslev.
1.260.000 egg i måneden Fire ganger i året ankommer 315.000 egg klekkeriet på anlegget nordlige side og blir plassert i skuffer i klekkeskap på et mørkt rom.
Oppdretteren forventer at en batch på 315.000 rogn blir rundt 265.000 slakteklar fisk, opplyser Kongerslev.
Rognen blir nøye inspisert med hodelykt. Foto: Mats Mørk
Etter 70 dager klekker eggene, og ti dager senere blir de overført til et av de åtte ferskvannskarene i startfôringsavdelingen. Dette er den eneste gangen fisken blir flyttet manuelt.
Etter startfôring går de videre til yngelavdelingene der den får vokse videre. Her blir den også vaksinert, en fisk om gangen. Yngelen lever sine første 12 til 14 måneder i ferskvann, før den smoltifiseres ved at saltmengden i vannet gradvis økes.
Automatiske fôrautomater sprer fôr over karene, og størrelsen på pelletsene varierer basert på størrelsen på fisken.
– Slammet og avfallet blir samlet opp og omgjort til biogass i et anlegg over veien, forteller Kongerslev.
Anlegget henter vann fra det nærliggende havet, som blir filtrert og UV-behandlet for å sikre at det ikke inneholder parasitter eller andre ting som kan være skadelige for fisken.
Fisken blir flyttet ved hjelp av store slanger som går mellom de ulike karene og avdelingene. Den blir også sortert etter størrelse, for å forsikre at fisken i karene er omtrent like store. Foto: Mats Mørk
– Redusert fettprosent
Etter smoltifisering flyttes fisken til en avdeling kalt «pre-grow-out». De åtte karene er på 122 kubikk med saltvann, med en temperatur på 12 til 13 grader. Her får fisken vokse til den er på omtrent 250 gram, før den pumpes gjennom gulvet til «grow-out»-avdelingen.
Enorme mengder vann blir pumpet inn i karene hvert sekund, noe som skaper en sterk strøm. Laksen svømmer instinktivt mot strømmen.
– Det gir den god trening, fører til fastere kjøtt og reduserer fettprosenten i fisken, hevder Kongerslev.
Den første delen av «grow-out»-avdelingen består av 18 kar på 750 kubikk. Foto: Mats Mørk
«Grow-out»-avdelingen består av to deler. Fisken blir puttet i «grow-out» en til tre når den er 15 måneder gammel. Etter tre måneder går de deretter inn i «grow-out» fire, fem og seks. De 12 karene rommer 1.100 kubikk med saltvann og er de største på anlegget.
I ytterligere seks måneder får laksen vokse seg stor og feit i denne avdelingen frem til den når en gjennomsnittsvekt på rundt fire kilo.
Deretter blir fisken flyttet for siste gang over til en av de seks såkalte «purgingtankene», der temperaturen i vannet gradvis senkes til syv til åtte grader. Dette er for å starte nedkjølingen av fisken tidlig, noe som øker holdbarheten. Foringen blir også stanset på dette stadiet.
Eget Slakteri Anlegget har nylig bygget et eget slakteri, der fisken blir sløyet, før den leveres som såkalt «head on, gutted»-fisk. Når man har fullstendig kontroll over økosystemet laksen vokser opp, er ikke vær og vind lenger en faktor når det er tid for slakting, sier Kongerslev.
Derfor kan Skagen Salmon slakte fire dager i uken, og når anlegget kjører full kapasitet slakter de cirka 20.000 laks hver uke. Til sammen skal Skagen Salmon produsere rundt 3.600 tonn laks i året.
Selskapet eier også tomten på vestsiden av bygget, og Kongerslev forteller at de har planer om å ekspandere driften i fremtiden.
Landbasert oppdrett byr på flere utfordringer. Produksjonen krever enorme investeringer i infrastruktur og energibruk og mange anlegg har slitt med tekniske problemer som vannkvalitet, filtrering og sykdomskontroll.
I 2024 tapte selskapet 49,2 millioner danske kroner, tilsvarende over 76 millioner norske kroner, ifølge regnskapstall.
Skagen-anlegget har en egen vindmølle og har installert solcellepaneler på taket for å kompensere for de høye energikostnadene.
– Den resterende strømmen kjøpes med sertifikat fra fornybar energi, forteller Kongerslev.
Grafikk av Skagen Salmons Oppdrettsanlegg. Klekkeriet og smoltproduksjonen ligger i bygningen helt til høyre, mens settefisken holder til midt i anlegget. Matfisken vokser opp i karene til venstre, mens slakteriet ligger ved siden av, helt på enden. Grafikk: Skagen Salmon.
