Forrige ukes luftetur ble et blaff. 

For en uke siden skjøt lakseprisen opp hele 15 kroner, høyt opp på 70-tallet. Men fortsatt høyt utbud, parret med dempet kjøpeiver, betyr fallende spotpris inn i neste uke. 

– Det er vanskelig å si. Vi vet ikke hvor mye de store har, men vi har mye problemer. Iran stenger luftrommet. Det er mye filet som sendes til Israel. Det er to kroner ned bare på valutaen på dollar’en. Polen stenger ned med helligdag torsdag, kommenterer en innkjøper til iLaks.

– Vi har gått ut med tilbud på slutten av 60-tallet og opp mot 75 kroner, men har ikke fått kjøpt noe ennå.

I et avventende marked er det foreløpig gjort få handler. Det rapporteres et klart skille i prisforventninger mellom de mest omsatte vektklassene og storlaks.

Volum
– Todelt. Storfisken går bra, og så er det litt verre for alt under fem kilo. Sør for 70 kroner på 5-, 75 kroner på 73-74, 77-78 kroner på 6+, sier en eksportør.

– Det er nok en del som har tapt en god del penger denne uken her, legger han til.

– Hva er driverne bak prisfallet?

– Volum, i hovedsak. Mer fisk. Prisen ble hausset opp sist fredag. Full produksjonsuke og en rød dag i Polen på torsdag. Og de store har fortsatt mye fisk. De kontrollerer fortsatt alt.

Slakteriene kjører doble skift. Ved utgangen av forrige uke hadde Norges lakseeksport passert 600.000 tonn, omregnet til rund vekt. Det er drøyt 100.000 tonn mer enn på samme tid ifjor, viser eksportstatistikk fra Norges sjømatråd.

– Er det utfordringer for logistikk mot Asia etter krigshandlingene i Midt-Østen?

– Det kan bli det, men foreløpig vet vi ikke helt. Det må vi bare se.

Stenger
Flere kilder kjenner seg igjen i et prisnivå nær 70 kroner på 3-5 og 75 kroner på storlaks.

– Ja, det stemmer stort sett. Ideelt sett burde 3-5 har vært plassert under 70 kroner, men det har vi ikke fått til ennå, sier en trader.

– Nå er det ned igjen. Det er nesten like mye ned som det gikk opp. Det er helligdag i Polen neste torsdag og mange fabrikker stenger fredag også. Og da trenger de lite fisk, sier en eksportør.

– Allerede nå er prisen 67-68 kroner i Oslo, men vi forventer videre fall. Vi må ned der for å tjene penger. 5+ er litt bedre betalt. 5-6 på 68-70 kroner, 6+ på 75 kroner – for flymarkedet er lite granne sterkere. 2-3 er på 53-54 kroner.

Samtidig merkes effekten av stengte luftrom i en rekke land i Midt-Østen etter krigshandlingene i Iran og Israel.

– Det er krig og det påvirker etterspørselen. Kronen har styrket seg ganske kraftig. Dollaren er 9,90 og euroen er 11,40. Så det er et par kroner der også. Det er tid for å ta det rolig, og kjøpe back-to-back (kjøp med fast ordre om salg – red. anm.). Vi går inn i en tøff periode prismessig, det er ikke til å legge skjul på, sier han.

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokalitet 10505 Dragnes i Hadsel kommune i Nordland fylke.

Lokaliteten drives av Nordlaks Havbruk, opplyser Mattilsynet.

Nordlaks Havbruk varslet Mattilsynet 5. juni om mistanke om ILA på lokalitet Dragnes. Mistanken er basert på histopatologiske funn, positiv immunohistokjemi og PCR analyser gjennomført etter prøvetaking av fisk ved lokaliteten.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 6. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

Lokalitet Dragnes ligger i overvåkningssonen i restriksjonssoneforskriften for ILA i Hadsel kommune i Nordland fylke (lovdata.no).

– Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA, informerer tilsynet.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Selskapet barberte egenkapitalen etter et vanskelig år.

Leverandøren av det lukkede flytende merdløsningen “Egget” økte omsetningen med 60,5 millioner kroner til 94,5 millioner i fjor. Det er omtrent en tredobling fra året før.

Men driftsresultatet gikk motsatt vei og endte på minus 37,1 millioner kroner. Resultat før skatt ble enda verre, og ble på minus 52,6 millioner kroner. En viktig årsak til det svake resultatet er konkursene i Ovum Composites, Herde Kompositt og Herde Group Eiendom i vinter.

“Ovum hadde på konkurstidspunktet utestående lån i selskapene, som i sin helhet er tapsavsatt i regnskapet”, fremgår det av notene til regnskapet.

Les også: Her svømmer fisken inne i “Egget”: – Sprenger alle tabeller for tilvekst, fôrfaktor og dødelighet

Inngikk samarbeidsavtaler på slutten av året
Selv om selskapet preges av Herde-konkursen sikret selskapet seg noen spennende kontrakter på tampen av fjoråret. Da signerte Ovum en samarbeidsavtale med Hauge Aqua Innovation og Hofseth International.

“Denne avtalen omfatter utvikling og utvikling av inntil fem egg av størrelsen på 20.000 kubikkmeter”, opplyser selskapet.

Første leveranse av prosjektet planlegges for levering i siste del av 2026.

Les også: – Det er mer Playstation-generasjonen enn oss gamle “auskjæra”

Tynnslitt egenkapital
Ved årsskiftet hadde Ovum en egenkapital på knappe 6,3 millioner kroner og en totalkapital på 53,9 millioner. Det ga en beskjeden egenkapitalandel på 11,7 prosent. Året får var den på 48,6 prosent.

Cato Lyngøy og Akvakulturpartner er de to største aksjonærene i Ovum. Akvakulturpartner er et selskap kontrollert at Atlantic Sapphire-grunnleggerne Johan Andreassen og Bjørn-Vegard Løvik.

Les også: Omstrukturerings-gymnastikk ga rekordresultat for idéskaperne bak “Egget”

Det er rettet en henvendelse til daglig leder Cato Lyngøy for en kommentar.

Driften gikk så bra at eierne tok ut utbytte.

I fjor vår ble filetfabrikken i Nærøysund kommune, nord for det beryktede havstykket Folda, utsatt for en voldsom brann i en av bygningene sine. Årsregnskapet fra i fjpr viser at etter et år preget av renovasjonsarbeider i 2023 fikk selskapet, på tross av brannen, sving på sakene.

Fabrikken omsatte for 51,7 millioner kroner og fikk et driftsresultat på 5,7 millioner kroner. Driftsmarginen endte på 11,2 prosent. Styreleder Magnus Kjøraas legger ikke skjul på at han er en lettet mann.

– Vi er veldig godt fornøyd med fjoråret, som på tross av utfordringer med brann, både ga god forbedring på topp- og bunnlinje, uttaler han til iLaks.

Les også: – Begynnelsen på året var litt humpete. Men etter det har det vært fullt kjør

Som følge av det gode resultatet kunne selskapet bygge opp egenkapitalen sin. Ved årsskiftet var den på 4,8 millioner kroner. Med en totalkapital på 15,5 millioner ga det en egenkapitalandel på 31 prosent. Året før var denne på 11,1 prosent.

Filefabrikken, som i fjor sysselsatte 39 årsverk, eies av Magnus Kjøraas sitt selskap Havørn Invest, samt Teft Eiendomsutvikling, med henholdsvis 66 og 34 prosent av aksjene. Kjøraas står også bak eksportørselskapet Havørn Sjømat.

Styret i Abelvær Filetfabrikk har foreslått at eierne skal få utbetalt et utbytte på en million kroner.

Det er rettet en henvendelse til Magnus Kjøraas, som er styreleder for filetfabrikken.

Alexander Mørchs masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser at man ved enkle midler kan skape gode oksygennivåer for fisken også ved bruk av luseskjørt. Dette gjelder spesielt når temperaturen er høy, men også vinterstid når oksygenverdiene i sjøen i utgangspunktet er gunstige.

Mørch går nå videre inn i fast stilling hos Bio Marine, hvor han skal fortsette å utvikle løsninger for et godt merdmiljø. 

– Vi er svært opptatt av at ny kunnskap skal flyte helt inn i vår produktutvikling, sier Nils Hovden i Bio Marine i en pressemelding. 

– Når vi samarbeider tett med forskningsmiljøer og erfarne oppdrettere, sikrer vi at løsningene våre både bygger på oppdatert faglig innsikt og blir testet under reelle driftsforhold. Det gjør at produktene våre ikke bare utvikles, men også dokumenteres slik at oppdretterne vet at de fungerer i praksis. Med Mørch inn på laget får vi samtidig styrket den faglige tyngden i selskapet, og står enda bedre rustet til å kombinere praktisk erfaring med forskningsbasert utvikling, sier han videre.

Maneter og algeoppblomstringer
– Det er motiverende å se at resultatene fra oppgaven allerede skaper interesse, og det gir et godt grunnlag for å fortsette arbeidet med vannkvalitet, sirkulasjon og beredskap i havbruk, sier Mørch, som særlig trekker fram behovet for proaktivt arbeid mot akutte utfordringer som innsig av maneter og algeoppblomstringer. 

– Når oksygenet synker og naturen plutselig snur, bør man være klar til å handle. Det handler ikke bare om utstyr, men om å være forberedt. Jeg ser frem til å bidra videre med utvikling og implementering av løsninger som gir næringen flere effektive verktøy til å håndtere utfordringene i hverdagen, sier han. 

Selv om store deler av prøvetakingen ble gjennomført på vinterstid – en periode der oksygenverdiene i sjøen allerede er høye – viser forskningen at bruk av Turbolift likevel tydelige forbedringer i vannkvaliteten bak skjørtet. Det understreker at teknologien har effekt selv under brukbare forhold, og gir grunn til økt forventning til effekten i de mer krevende sommermånedene. 

Mørch skal videre sammenligne hvordan Turbolift og Midt-Norsk Ring presterer opp mot hverandre, og målinger viser nå tidlig på sommeren at forskjellen blir stadig større og Turbolift vedlikeholder et jevnere oksygen nivå med mindre svingninger i forhold til Midt-Norsk ring.  

Akuttberedskap
– På lokaliteten hvor datainnsamlingen ble gjennomført, har oppdretter kunnet beholde skjørtet på én måned lengre enn vanlig – uten noen indikasjoner på at det må tas av med det første. 

Gjennom arbeidet i Bio Marine skal Mørch nå jobbe videre med blant annet Turbolift-teknologi og tiltak for akuttberedskap mot hendelser som algeoppblomstring og manetforekomster. Basert på erfaringene og innsikten fra det omfattende arbeidet med vannkvalitet i merder med skjørt, ønsker han å bidra til å styrke både fiskevelferden og den operative beredskapen i næringen.  

Nå posisjonerer selskapet seg for å selge mer fisk til dette markedet.

Settefiskprodusenten drifter de to anleggene Aunvågen og Sagosen på Smøla og i Aure kommuner. Der har de satset på å produsere større smolt.

I fjor omsatte selskapet for 125,7 millioner kroner i fjor. Det er en økning på 17,5 millioner kroner. Driftsresultatet endte på 13,1 millioner kroner, og driftsmarginen ble 10,4 prosent. Det er en liten nedgang sammenlignet med året før.

Påbegynt utvidelse
Daglig leder Christian Wikan legger ikke skjul på at de tilfreds med det de oppnådde i fjor.

– Vi er fornøyd med resultatene både økonomisk og biologisk i fjor. Vi fortsetter arbeidet med kontinuerlig forbedring og har i tillegg påbegynt utvidelse av lokalitet Aunvågen i Smøla Kommune, skriver han i en SMS til iLaks.

Selskapets egenkapital var på 62 millioner kroner og totalkapitalen var på 127,5 millioner ved årsskiftet. Egenkapitalandelen var på 48,6 prosent.

Økt fokus
I styrets årsmelding fremgår det at markedet har vært villig til å betale tilfredsstillende priser for større smolt.

“Markedet for smolt har vært stabilt de siste årene. Dette kombinert med fri adgang til å etablere landbasert virksomhet, gjør at selskapet forventer at det generelt sett vil bli økt fokus på større smolt og at det vil kunne føre til større etterspørsel etter smolt over 200 gram”, opplyses det.

Nekton Settefisk, som sysselsatte 20 årsverk i fjor, er en del av Nekton-konsernet, som kontrolleres av Eines-familien.

På under ett år fra kontraktsignering til ferdigstilt anlegg og fisk i kar, er det nye landbaserte oppdrettsanlegget til Baring Farsund nå offisielt åpnet ved Lundevågen i Farsund.

Milepælen ble markert med en offisiell åpning, hvor Knut Nikolai Ugland, majoritetseier i Baring Group gjennom Ugland Seafood, klippet snoren. 

Dette skjer kun få uker etter at de første OptiRAS-modulene ble levert sjøveien fra verftet hos Leirvik til Farsund. Prosjektet satte spaden i jorden og gikk fra byggestart sommeren 2024 til ferdigstilt i vår. Produksjonen er allerede i gang – og anlegget har vært i full drift siden slutten av mai.

– Dette har vært et prosjekt i rekordfart – det har krevd både mot, presisjon og godt samarbeid. Nå er vi i gang, og det er fantastisk å se fiskene trives i anlegget, sier Kjell Rege, administrerende direktør i Baring Farsund i en pressemelding. 

Baring Farsund vaalgte OptiRAS etter grundige vurderinger av tekniske, biologiske og finansielle faktorer. Teknologien er utviklet med fokus på energieffektivitet, vannkvalitet, fiskevelferd og driftssikkerhet, og bygger blant annet på erfaringer fra pilotprosjektet hos Bremnes Seashore. 

Hver modul fungerer som en selvstendig RAS-enhet, som muliggjør trinnvis utbygging med rask vei fra investering til produksjonsstart.

– OptiRAS gir våre kunder fleksible og effektive løsninger for landbasert oppdrett – med lav teknisk og biologisk risiko, og med en unik leveransemodell som gir rask vei til produksjon. Samarbeidet med Baring Farsund har vist hva som er mulig når kompetanse og visjon møtes, sier Asle Lygre, administrerende direktør i Optiras. 

Det første byggetrinnet i Farsund vil produsere 1.200 tonn postsmolt årlig, og anlegget er dimensjonert for videre modulbasert utbygging. Målet er en samlet produksjonskapasitet på 24.000 tonn postsmolt og matfisk ved full drift.

Med det offisielle startskuddet går prosjektet nå inn i neste fase – med fokus på stabil drift og god fiskevelferd.