For fire år siden var det festbord på Hitra. Vi markerte at det var 50 år siden havbruksnæringen ble etablert. Æresgjestene var de som la de første byggesteinene eller rettere sagt de første nøtene og merdene som næringen er bygd på. De trosset corona og reiste ned til øya, hvor det hele startet. En av hovedgjestene var Thorbjørn Flakstad.
Mannen som kan tilskrives en stor del av æren for at vi har ei havbruksnæring i Nord-Norge. Jeg har vært så heldig å få møtt han en del ganger gjennom livet, og har fått høre hans fortelling om starten på det norske havbrukseventyret. Nå har Thorbjørn dessverre forlatt oss.
Det norske havbrukseventyret startet omtrent samtidig som den norske oljenæringen. De fikk svært ulik fødsel. Olje var storindustri, staten og internasjonalt eierskap. Havbruket ble bygd opp av folk som minnet om Reodor Felgen og som bodde langs kysten. Praktikere med erfaring fra småbruk, fiske og livet langs kysten. Det var ikke pengene som var drivkraften, men det å bygge ei ny næring og skape aktivitet i bygda. Ikke minst det å skape grunnlag for fortsatt bosetting langs kysten.
En av disse var den unge læreren Thorbjørn Flakstad fra bygda Flakstadvåg på Senja. Hans foreldre hatt flyttet fra bygda, og den unge læreren telte også på knappene. Skulle også han reise? På en fest med vennene hjemme ble han overtalt til å bli, for hvis også han flyttet ville bygda dø ut. Skulle han bli, så måtte det skapes arbeidsplasser! På festen kom ideen om å starte med lakseoppdrett. Det hadde de lyktes med i Trøndelag. Han reiste til Hitra for å lære, og tok med seg rogn hjem til Flakstadvåg. I et gammelt badekar i kjelleren vokste den første smolten opp. Til meg omtalte Thorbjørn om badekaret, som kan sies å være et av verdens første gjennomstrømmingsanlegg.
I 1975 ble den første laksen slaktet. Det var stikk i strid med rådene mange forskere ga. De trodde ikke det skulle være mulig å drive oppdrett av laks nord for Vestfjorden.
Thorbjørn var av den typen som delte av sin visdom. Slik var næringen skrudd sammen. Ildsjeler som ville noe helt nytt, og som måtte lære av hverandres feil. Han var aktiv i fiskeoppdretterlaget, og en mann som brant for kystsamfunnene langs kysten.
Vi minnes han som en samfunnsbygger, en som brant for å bygge ei ny næring, ei næring som skulle bygge samfunn langs kysten av landet. Det lyktes han og de andre pionerene med. I dag er havbruket Norges nest største eksportnæring, en viktig nasjonal industri. Den skaper stadig flere arbeidsplasser langs kysten. Attraktiv er næringa også blitt. Det gjør at det skapes bolyst og blilyst i mange norske kystsamfunn. Jeg er derfor glad for Thorbjørn ikke flyttet fra Flakstadvåg. Det at han valgte å bli, bidro til at det ble bygd arbeidsplasser. For næringen, kysten og for Senja er hans navn av stor betydning.
Erling Sande (Sp) er godt fornøyd med forliket om den fremtidige havbrukspolitikken.
Næringskomitéen hadde ansvaret for komme lose Havbruksmeldingen, som Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) la frem før påske, gjennom Stortinget. Den 5. juni ble det kjent at det var inngått et forlik mellom Ap, Sp, FRP, SV, V og H.
Næringskomitéens leder Erling Sande (Sp) er glad for at det ble et bredt forlik.
– Jeg håper at vi har klart å balansere ulike hensyn, og både sikret vekst i næringen på bærekraftige premisser, og adressert viktige miljøutfordringer som vi kan jobbe med videre, sier han til iLaks.
Gode miljøløsninger
Senterpartipolitikeren trekker særlig frem at de har klart å bli enige om rundere ordlyd som kan virke samlende.
– Konklusjonene er ikke like bastante som det Regjeringen hadde. Vi har en åpning for at ny kunnskap kan lede til andre løsninger, understreker han.
Sande legger til:
– Og så har vi samtidig lagt tungt inn miljøaspektet og næringens miljøavtrykk. Jeg opplever også at næringen er bevisst dette, og de har fått på plass gode mekanismer for at dem som ønsker å starte arbeide med nye miljøløsninger.
– Det verste
Lederen for næringskomitéen understreker viktigheten av at de seks partiene klarte å enes om en felles politisk plattform.
– Det er viktig for næringen. For på vei inn i endring må man ha noe å styre etter. Og noe av det verste her hadde vært om vi endte opp med tre forskjellige mindretall som pekte i ulike retninger, sier han.
Erling Sande er derfor glad for utfallet.
– Nå har vi samlet oss i en bred allianse, der vi sier noe om kursen fremover, retningen, og samtidig har vi prøvd å lytte til næringen, på den måten at det ligger mer fleksibilitet inne, avslutter komitélederen.
Olve Grotle (H) ved akterenden av den historiske "Holvikejekta". Han deltok på åpningen av jektens nye formidlings- og vernebygg på Sandane i Nordfjord 6. juni. Foto: Kjartan Aa Berge
Ifølge Olve Grotle (H) var det særlig ett tema som mange ville vite mer om. Det krever kunnskapsutvikling.
Det endte med et bredt forlik om Havbruksmeldingen på Stortinget i forrige uke. Høyres fiskeri- og havbrukspolitiske talsperson, Olve Grotle, mener at det gikk som forventet.
– Det gikk slik jeg tenkte at det måtte gå, og at det ikke var mulig å gjøre noe vedtak om noe nytt regime. Det var ikke tilstrekkelig utredet for det, sier han til iLaks.
Sikre utvikling på kort sikt
I forbindelse med prosessen med havbruksmeldingen har det også vært knyttet store forventninger til håndteringen av miljøteknologiordningen. Grotle påpeker at det var viktig for ham og Høyre å sikre at utviklingen i havbruket ikke stopper opp.
– Det viktige er at dette ikke stopper opp, i påvente av at en eventuell ny ordning kommer om et år. Det har vi gjort alt det vi kan for å påskynde, slik at det ligger incentiver til å starte nå, sier han og legger til:
– For det må være slik at uansett hvilket system man kan komme til å velge i fremtiden, må dette bli belønnet i det lange løp.
Grotle tror at veien videre innebærer en mosaikk av nye teknologiske løsninger.
– Alle er enige om at man må få en næring er mer miljøvennlig, og som har bedre kontroll på luseutfordringene. Det betyr at noen må gå i lukket (merd), noen må gå i semilukket eller nedsenkbare. Det er et vell av null- og lavutslippsløsninger.
Faktisk og relativ villakspåvirkning Ifølge Høyrepolitikeren var det særlig ett tema som skilte seg ut i forbindelse med høringsuttalselse i forkant av næringskomitéens behandling av Havbruksmeldingen. Det var havbrukets påvirkning på villaksen.
– Faktisk har mer enn halvparten av de skriftlige innspillene bedt om å få vite mer om lakselusa, og både den faktiske og relative påvirkningen på villaksen, og hvilke andre utfordringer villaksen har, opplyser Grotle.
Han mener at behovet for å berede grunnen for mer kunnskapsutvikling derfor var det eneste man hadde anledning til å gjøre.
– Dermed måtte vi lande på det eneste forsvarlige, som hensyntar det Havbruksutvalget har foreslått i NOU’en, Havbruksmeldingens modell, og et forbedret eksisterende rammeverk, forklarer han.
Eva Maria Kristoffersen er daglig leder og hovedeier i Egil Kristoffersen & Sønner. Foto: Marius Fiskum, Sjømatrådet
Vintersår og lakselus dro ned. Og det ser ut til at det kan bli krevende i år også.
I fjor opplevde oppdrettsselskapet fra Bø i Nordland det et omsetningsfall på 74 millioner kroner i fjor og omsatte for 497,2 millioner kroner. Driftsresultatet endte på beskjedne 27,6 millioner kroner. Det er en reduksjon på 111,6 millioner kroner sammenlignet med året før. Driftsmarginen ble på kun 5,6 prosent.
“2024 har vært et godt år med god etterspørsel og for gjennomsnittspris i markedet. Vi hadde en del utfordringer med vintersår i første halvdel av året og nedklassing av produksjonsfisk i gruppene som ble slaktet ut i denne perioden”, opplyser styret i sin årsberetning.
“Meget utfordrende”
I tillegg til vintersårutfordringen, ble selskapet også rammet av den voldsomme lakselustilveksten i fjor høst.
“Vi fikk en meget utfordrende høst med flere uker med luseoverkridelser”, fremgår det av årsberetningen.
Selskapet, som i fjor sysselsatte 57,5 årsverk, inngår i et konsern med to datterselskaper. I Bø kommune driver de med lakseoppdrett og slakt, og i Meløy kommune har de smoltproduksjon via det heleide datterselskapet Nordland Akva.
Utbytte til å dekke formuesskatt?
Etter at skatten var trukket fra satt selskapet igjen med et årsresultatet på 31,8 millioner kroner. Egenkapitalen var på 855,1 millioner kroner og totalkapitalen på 1.053,9 millioner ved årsskiftet. Egenkapitalandelen ble på 81,1 prosent.
Eva Maria Kristoffersen eier 60 prosent av aksjene i selskapet, mens Anna Kristoffersen eier 40 prosent. Styret har foreslått et utbytte til eierne på 16 millioner kroner. Året før var utbyttet på 20 millioner kroner.
Det er sendt en henvendelse til daglig leder Eva Marie Kristoffersen for en kommentar til regnskapet.
Wiig har vært en sentral del av konsernet siden 2019 og har det siste året hatt rollen som Group Chief Digital Officer (CDO) – en rolle han vil fortsette i parallelt med sin nye lederrolle for softwaredivisjonen.
Han overtar rollen etter Jon Arild Tørresdal, som har valgt å søke andre nye utfordringer og med det fratre sin stilling og ansettelse i selskapet.
– Thomas har vist sterk forståelse for både teknologi og næringens behov. Han kjenner konsernet og softwaredivisjonen godt, og er en viktig pådriver i arbeidet med å realisere vår digitale konsernstrategi. At han kombinerer rollen som CEO for software med funksjonen som CDO i konsernet, vil sikre god koordinering og gjennomføringsevne på tvers av hele konsernet, sier konsernsjef Audun S. Fjeldvær i en pressemelding.
Softwaredivisjonen består i dag av rundt 43 ansatte og fem konsulenter fordelt på Bergen og Florø, samt kontorer i Vietnam, Canada og Chile. De utvikler digitale verktøy og plattformer for biologisk kontroll, planlegging og innsikt i hele produksjonssyklusen innen havbruk. Dette kommer i tillegg til 35 utvklere som jobber med utstyrssoftware i ScaleAQ Seabased, Maskon og Moen Marin. Selskapet leverer i dag softwareløsninger til kunder globalt, og satser videre på datadrevne tjenester og integrasjoner med både eget og tredjepartsutstyr.
– For at våre kunder skal lykkes med sin digitale strategi, må dataflyten være åpen – både mellom våre egne applikasjoner og ScaleAQ-utstyr, men også mot tredjepartsleverandører som støtter dette. Innsikt og beslutningsstøtte må kunne hentes ut uavhengig av leverandør – enten det gjelder sensordata, fôrforbruk eller biologiske resultater. I tillegg må man ha høy datakvalitet. Her har ScaleAQ investert tungt over mange år, og vi har nå etablert et teknologisk forsprang i markedet. Dette er avgjørende for en enda mer effektiv og bærekraftig produksjon fremover, sier Wiig.
Skaleringen av konsernets digitale satsing er en del av en større strategi som også inkluderer økt bruk av kunstig intelligens, innsiktsverktøy og datadrevet beslutningsstøtte på tvers av våre divisjoner – inkludert data fra vaksinemaskinene i Maskon, som benyttes i smoltproduksjon på land. ScaleAQ har stor tro på å følge fisken gjennom hele livssyklusen.
– Vi har svært kompetente team med stor gjennomføringsevne i hele konsernet. Jeg gleder meg til å jobbe tettere sammen med både kolleger og kunder for å skape verdi fremover, avslutter Wiig.
«Grow-out»-avdelingen på Skagen Salmon. Foto: Mats Mørk
Skagen Salmon produserer rundt 3.600 tonn laks årlig, helt uten lakselus.
Det blåser godt på Danmarks nordligste punkt og Skagerrak bruser kraftig. Men været spiller ingen rolle for laksen som svømmer rundt på Skagen Salmon, kun 500 meter fra havet, den har nemlig tak over hodet.
Fisken her lever hele sitt liv innendørs, totalt uvitende om at det finnes en verden utenfor det landbaserte RAS-anlegget som ligger midt mellom Skagerrak og Kattegat. I løpet av 24 måneder vokser den fra rogn til slakteklar fisk, uten noen gang å se dagens lys.
Salg- og markedsføringsansvarlig i Skagen Salmon, Mathilde Kongerslev. Foto: Mats Mørk
Til tross for høye produksjonskostnader, er Skagen Salmon sikre på at dette er veien å gå.
– Vi har tro på at dette er fremtiden, sier Salg- og markedsføringsansvarlig, Mathilde Kongerslev.
1.260.000 egg i måneden Fire ganger i året ankommer 315.000 egg klekkeriet på anlegget nordlige side og blir plassert i skuffer i klekkeskap på et mørkt rom.
Oppdretteren forventer at en batch på 315.000 rogn blir rundt 265.000 slakteklar fisk, opplyser Kongerslev.
Rognen blir nøye inspisert med hodelykt. Foto: Mats Mørk
Etter 70 dager klekker eggene, og ti dager senere blir de overført til et av de åtte ferskvannskarene i startfôringsavdelingen. Dette er den eneste gangen fisken blir flyttet manuelt.
Etter startfôring går de videre til yngelavdelingene der den får vokse videre. Her blir den også vaksinert, en fisk om gangen. Yngelen lever sine første 12 til 14 måneder i ferskvann, før den smoltifiseres ved at saltmengden i vannet gradvis økes.
Automatiske fôrautomater sprer fôr over karene, og størrelsen på pelletsene varierer basert på størrelsen på fisken.
– Slammet og avfallet blir samlet opp og omgjort til biogass i et anlegg over veien, forteller Kongerslev.
Anlegget henter vann fra det nærliggende havet, som blir filtrert og UV-behandlet for å sikre at det ikke inneholder parasitter eller andre ting som kan være skadelige for fisken.
Fisken blir flyttet ved hjelp av store slanger som går mellom de ulike karene og avdelingene. Den blir også sortert etter størrelse, for å forsikre at fisken i karene er omtrent like store. Foto: Mats Mørk
– Redusert fettprosent
Etter smoltifisering flyttes fisken til en avdeling kalt «pre-grow-out». De åtte karene er på 122 kubikk med saltvann, med en temperatur på 12 til 13 grader. Her får fisken vokse til den er på omtrent 250 gram, før den pumpes gjennom gulvet til «grow-out»-avdelingen.
Enorme mengder vann blir pumpet inn i karene hvert sekund, noe som skaper en sterk strøm. Laksen svømmer instinktivt mot strømmen.
– Det gir den god trening, fører til fastere kjøtt og reduserer fettprosenten i fisken, hevder Kongerslev.
Den første delen av «grow-out»-avdelingen består av 18 kar på 750 kubikk. Foto: Mats Mørk
«Grow-out»-avdelingen består av to deler. Fisken blir puttet i «grow-out» en til tre når den er 15 måneder gammel. Etter tre måneder går de deretter inn i «grow-out» fire, fem og seks. De 12 karene rommer 1.100 kubikk med saltvann og er de største på anlegget.
I ytterligere seks måneder får laksen vokse seg stor og feit i denne avdelingen frem til den når en gjennomsnittsvekt på rundt fire kilo.
Deretter blir fisken flyttet for siste gang over til en av de seks såkalte «purgingtankene», der temperaturen i vannet gradvis senkes til syv til åtte grader. Dette er for å starte nedkjølingen av fisken tidlig, noe som øker holdbarheten. Foringen blir også stanset på dette stadiet.
Eget Slakteri Anlegget har nylig bygget et eget slakteri, der fisken blir sløyet, før den leveres som såkalt «head on, gutted»-fisk. Når man har fullstendig kontroll over økosystemet laksen vokser opp, er ikke vær og vind lenger en faktor når det er tid for slakting, sier Kongerslev.
Derfor kan Skagen Salmon slakte fire dager i uken, og når anlegget kjører full kapasitet slakter de cirka 20.000 laks hver uke. Til sammen skal Skagen Salmon produsere rundt 3.600 tonn laks i året.
Selskapet eier også tomten på vestsiden av bygget, og Kongerslev forteller at de har planer om å ekspandere driften i fremtiden.
Landbasert oppdrett byr på flere utfordringer. Produksjonen krever enorme investeringer i infrastruktur og energibruk og mange anlegg har slitt med tekniske problemer som vannkvalitet, filtrering og sykdomskontroll.
I 2024 tapte selskapet 49,2 millioner danske kroner, tilsvarende over 76 millioner norske kroner, ifølge regnskapstall.
Skagen-anlegget har en egen vindmølle og har installert solcellepaneler på taket for å kompensere for de høye energikostnadene.
– Den resterende strømmen kjøpes med sertifikat fra fornybar energi, forteller Kongerslev.
Grafikk av Skagen Salmons Oppdrettsanlegg. Klekkeriet og smoltproduksjonen ligger i bygningen helt til høyre, mens settefisken holder til midt i anlegget. Matfisken vokser opp i karene til venstre, mens slakteriet ligger ved siden av, helt på enden. Grafikk: Skagen Salmon.
I dag, tirsdag 10.juni, begraves havbrukspioneren Thorbjørn Flakstad fra Flakstadvåg kirke.
Med hans bortgang har norsk havbruksnæring mistet en pioner, en sentral foregangsmann som var opptatt av felleskapet og at havbruk skulle være en distriktsnæring.
Thorbjørn Flakstad fra Flakstadvåg på Senja var utdannet lærer. Først på 1970-tallet var bygda enda uten veiforbindelse. Flakstads foreldre hadde allerede flyttet, og han vurderte å gjøre det samme. En kveld noen gode venner var samlet, var det en som sa: – Ja, reiser du også nå, så bidrar du til fraflyttinga. Da bestemte Thorbjørn seg for å prøve noe nytt – oppdrett av fisk – for å skape ny sysselsetting i et truet lokalsamfunn.
Thorbjørn Flakstad
For å hente kunnskap besøkte han brødrene Sivert og Ove Grøntvedt, som hadde kommet i gang med gode resultater på Hitra. Sivert sto i en stige og beiset en hyttevegg da Flakstad kom. Flakstad hadde ikke samvittighet til annet enn å hjelpe til med arbeidet, mens Sivert raust delte sine kunnskaper. Han sa til en røkter at «det er en kar her fra Nord-Norge som er interessert i fiskeoppdrett. Du får vise han det som er å vise fram». Flakstad fikk også ett nyttig møte med Magnus Berg i Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske på den samme reisen.
Dermed kom de i gang med Flakstadvåg Fiskeoppdrett heime på Senja, der det var et mål at flest mulig kunne bli medeiere. Det var læreren Flakstad som sto for forarbeidet og korrespondansen med myndigheter og organisasjoner. Virksomheten skulle komme hele bygda, kommunen og regionen til gode. Mange sa seg villige til å bli med på det nye tiltaket. Flakstad Fiskeoppdrett ble stiftet som et andelslag, noe som var heller uvanlig i næringas barndom. Det var mer vanlig med personlige selskaper som etter hvert ble endret til aksjeselskaper.
Thorbjørn Flakstad
Også Flakstad og hans medarbeidere på Senja fikk høre at å drive med oppdrett av fisk så langt nord, var en risikosport. Men de sanket kunnskap der kunnskap var å finne. De satte ut fisk i sjøen forsommeren i 1973 i åttekantede merder av den typen Flakstad hadde sett på Hitra. Det ble tilsatt en røkter som ble pålagt å bruke sin egen båt, samtidig som han ble stilt i utsikt ei årslønn på om lag 30.000 kroner.
Sammen med blant andre Leonhard Hansen i Kaldfjord, John Simonsen i Hammerfest og miljøet på Universitet i Tromsø bidro Thorbjørn sterkt til etableringen av havbruk som en egen næring i nord. For Thorbjørn var en drivkraft. Tidlig så han mulighetene i havet, i en tid da få trodde at havbruk kunne bli en bærebjelke i norsk økonomi. Med klokskap, utholdenhet og et urokkelig engasjement bygde også han opp virksomheten i Flakstadvåg og delte av sin kunnskap.
Takk for ditt vesentlige bidrag til norsk havbrukshistorie, med å dele og fortelle historien om bygdeutviklingsprosjektet på Flakstadvåg, som fikk ringvirkninger for hele Nord-Norge. Det var veldig hyggelig å bli litt kjent med deg og takk for flere gode samtaler, Thorbjørn.
Gaia Salmon går inn i en ny fase som selskap, og styret har ansatt Trine Sæther Romuld som ny administrerende direktør. Hun overtar etter Erik Hernes, som har ledet den landbaserte oppdretteren siden 2022.
– Erik har gjort en meget god jobb med å bygge opp Gaia Salmon til det ledende post-smoltselskapet er i dag. På vegne av styret vil jeg takke ham for innsatsen og ønske ham lykke til videre, sier styreleder Roald Dolmen i en pressemelding.
Av familiære årsaker ønsker Erik Hernes å søke utfordringer nærmere der han bor. Trine Sæther Romuld tiltrer stillingen 24. juni. Hernes vil være en tilgjengelig ressurs for selskapet ut 2025.
– Lederskiftet gjennomføres raskt og på en ryddig måte. Vi er svært glade for å få Trine med på laget. Hun har en sterk strategisk og operasjonell forståelse, og vil være en viktig drivkraft i videreutviklingen av Gaia Salmon som en ledende produsent av post-smolt. Vårt produksjonsanlegg på Træna vil være et sentralt satsingsområde fremover, sier Dolmen.
Trine Sæther Romuld kommer fra stillingen som CFO i SalMar Aker Ocean, og har tidligere hatt samme rolle i SalMar og Marine Harvest (nå Mowi). Hun har også vært partner og leder for KPMG Stavanger, og før det hatt en rekke lederstillinger blant annet i Aker-konsernet. Trine Sæther Romuld er utdannet fra NHH (master regnskap og revisjon) og har lang erfaring fra styrearbeid hovedsaklig i børsnoterte selskap.
– Vi er trygg på at Trine bringer med seg verdifull erfaring og kompetanse inn i rollen som leder av Gaia Salmon, sier Dolmen.
Foredlingsanlegget har to fileteringslinjer produsert av Baader med en kapasitet på henholdsvis 25 og 20 fisk i minuttet. Det er kun en av de to fileteringslinjene som går når iLaks er på besøk. Foto: Mats Mørk
Odd Mehus er daglig leder for CFT Solutions, som eier Skagerak Processing. Foto: Mats Mørk
Foredlingsfabrikken Skagerak Processing ønsker å etablere seg som et av de viktigste stoppestedene for norsk laks på vei til Europa. – Man kan stoppe bilen her, og noen timer senere dra videre til Europa med ferdig filetert fisk, forteller daglig leder Odd Medhus.
Det er til tider vanskelig å høre hva Medhus sier når han forteller om den strategisk plasserte fabrikken i Hirtshals havn. Produksjonslinjene durer og går, og støynivået er høyt.
– Linja begynner her med hodekapperen! roper han ut.
Opptil 43.000 tonn i året Hvert minutt går 20 til 25 laks gjennom en av de to fileteringslinjene på fabrikken, etter å ha ankommet fabrikken med lastebil. Kassene fulle av sløyet fisk blir tømt over på linja, der de går videre en, etter en.
Fabrikken er også utstyrt med en linje for å skjære porsjoner av fisk, men den går ikke dagen iLaks er på besøk. Anlegget har også mulighet til å fryse og pakke fisken.
Medhus forklarer at produksjonsvolumet på fabrikken kan variere stort ut ifra hva de enkelte kundene ønsker.
– Produksjonen vår varierer, det kommer veldig an på sesong og ønsker fra forskjellige kunder. Noen ordre er mer resurskrevende enn andre. Maks produksjon vil være på opptil 43.000 tonn i året.
Mens vi står der går en laks på rundt fire kilo over på produksjonsbåndet. Skjellene på fisken har blitt fjernet, etter spesielt ønske fra kunden fabrikken produserer for akkurat i dag. Nettopp slike spesialordre er en av Skagerak Processing sine sterke sider, forteller Medhus.
– Vi er ganske unike i at vi er flinke på å rette oss etter kundens ønsker. Hvis de har spesielle ordre så klarer vi å fikse det. På lignende fabrikker i Norge skal det gå veldig fort og det er produksjonsmengden som teller mest. Her kan vi gjøre det meste, så lenge kunden er villig til å betale for det.
Hodet på fisken blir kappet av, før den går videre på produksjonslinjen. Foto: Mats Mørk
Leieproduksjon Skagerak Processing er etablert av CFT Solutions, et joint venture mellom det norske selskapet Trient, som eies av Bård Sekkingstad, og det indiske selskapet Captain Fresh. CFT driver også Koral-anlegget i Polen, som spesialiserer seg på røyking av laks. Etter planen skal flere selskaper legges inn under CFT Solutions i fremtiden, forteller Mehus.
– CFT ble etablert i slutten av 2023, men det var først i slutten av fjoråret og starten i år at vi har begynt å bli operative som et selskap. Det har vært veldig spennende så langt, sier han.
– Eierne våre er veldig offensive. Captain Fresh har siden 2020 blitt en betydelig aktør innen sjømat. De opererer i India, USA og Europa, med fokus på innkjøp, bearbeiding og distribusjon av sjømat av flere arter gjennom en B2B-forsyningskjede.
Skagerak Processing har tidligere vært knyttet til Skagerak Salmon og Sekkingstad. Det forholdet blir nå endret til å skulle bli mer er «kunde og leverandør» forhold, sier han.
Foredlingsanlegget produserer både ferske og frosne produkter av laks og ørret, og både fileterer, posjonerer og pakker fisken, alt etter ønske fra kunden.
– Tanken er at vi skal være «mid-stream» i forsyningskjeden, en frittstående enhet som driver med leieproduksjon som lakseprodusenter kan benytte seg av. Vi kommer aldri til å eie, kjøpe, eller selge fisk. Men vi stiller med folk, utstyr og lokaliteter, og så lager vi det kunden ønsker, forklarer Medhus.
– En jobb få kan gjøre
På produksjonsbåndet ruller laksen videre. Filetene på hver side av fisken separeres fra ryggraden, før en fileteringsrobot scanner og trimmer fileten til ønsket kvalitet og størrelse.
Hver enkelt filet blir scannet og avbildet av en avansert maskin som trimmer den etter ønske fra kunden. Foto: Mats Mørk
Fire slakterimedarbeider inspiserer så hver enkel filet med øyne og hender, før de effektiv og nøyaktig skjærer av uønskede biter som maskinen kan ha oversett.
– Det er veldig få her som kan gjøre akkurat den jobben. De må vite akkurat hvor de skal kutte og være raske og presise, forklarer Medhus.
Filetene går så gjennom en maskin som fjerner pinnebeinene. Lengre nede på linjen står flere fabrikkarbeidere klare med tenger, som de bruker til å fjerne restrerende fiskebein fra laksen som maskinen ikke klarte å fjerne.
Å fjerne fiskebein er møysommelig arbeid. Foto: Mats Mørk
– Strategisk plassering – Vi ligger strategisk plassert i porten fra Norge og inn til Europa. Det kommer mye lastebiler forbi, og det er da naturlig å stoppe her og videreforedle fisken, før du sender den videre ned i Europa. Det er også veldig gunstig for oss å ha Koral nede i Polen, sier Medhus.
– Til Hirtshals kommer det også båter fra både Norge, Færøyene, Island og Storbritannia, og vi har full mulighet til å håndtere flere importører. Men det er hovedsakelig norsk fisk som kommer selvsagt. Hav Line ligger også bare noen hundre meter nede i gaten, så de har vi et godt samarbeid med.
Bård Sekkingstad eier 50 prosent av selskapet Hav Line, som driver slaktebåten «Norwegian Gannet». Båten leverer ofte fisk til Skagerak Processing, og ligger til kai noen hundre meter fra anlegget når iLaks besøker.
På produksjonslinjen blir to laksefileter tilfeldig utvalgt for kvalitetstest. Filetene blir testet for temperatur og farge, og inspisert for gjenværende fiskbein.
De fleste kunder ønsker at laksens farge skal ligge på rundt 27 eller 28 på denne fargeskalaen, forklarer kvalitetstesteren. Foto: Mats Mørk
Kvaliteten på fisken er tilfredstillende, og laksefiletene fortsetter ned linjen til siste del av produksjonen, der de blir pakket over i kasser. Dagens fisk skal til USA, og kassene blir derfor fylt med tørris.
Kassene blir så satt på fabrikkens lager, før de blir videre transportert med lastebil til Europa, eller flytransport til Asia, eller Amerika. Under iLaks sitt besøk er lageret ganske tomt, noe Medhus er glad for.
– Hadde det vært veldig fult her, hadde jeg vært litt bekymra. Fisk skal jo ikke stå lenge, så det er bra at den går rett ut igjen, sier Medhus smilende.
Kassene med laksefiletene blir lastet med tørris når de skal transporteres med fly. Foto: Mats Mørk
