Magert fjerde kvartal for Nordic Aqua

Foto: Nordic Aqua Partners

Men nå har Kina-oppdretteren restartet slakt av fisk.

Nordic Aquas virksomhet i fjerde kvartal ble påvirket av håndteringen av tidligere hendelser med forhøyede geosminnivåer, og ingen kommersiell høsting ble utført. Omsetningen ble magre 1,6 millioner kroner, med et driftsresultat på -5,1 millioner kroner, fremgår det av kvartalsrapporten som ble fremlagt torsdag morgen.

Selskapet har gjenopptatt kommersiell høsting ifra midten av februar. Tilbakemeldingene fra markedet har vært gode, opplyser selskapet.

Den underliggende operasjonelle og biologiske ytelsen i kvartalet var god, med god fiskehelse og under en prosent dødelighet. Etter driftjustering og oppgraderinger av anlegget har en bevist evne til å produsere syv kilos fisk i skala uten kjønnsmodning.

Total biomasseproduksjon i kvartalet var 525 tonn, noe påvirket ved redusert fôring for å optimalisere lageret. Dermed endte total biomasse på 2.232 tonn innen utgangen av året.

– Med omfattende korrigerende tiltak nå på plass, er Ningbo-anlegget fullt optimalisert for bærekraftig lakseoppdrett av høy kvalitet. Å overvinne operasjonelle utfordringer har vist motstandskraften til Nordic Aqua-teamet og robustheten til vår forretningsmodell. Jeg er takknemlig for tilliten til våre interessenter gjennom overgangsperioden i 2024, og vi ser nå frem til et år med vekst og verdiskaping for våre aksjonærer, kommenterer administrerende direktør Ragnar Joensen.

Fôringsnivåene forventes å normalisere seg i løpet av mars, og total slakt for året er anslått til 3.500-3.700 tonn.

Andre byggetrinn er i rute, med den første slakt fra denne forventet i Q3 2026, noe som dobler kapasiteten til 8.000 tonn. Forberedelser til tredje byggetrinn, rettet mot 20.000 tonn, fortsetter, med en endelig investeringsvedtak forutsatt i 2025.

Andfjord Salmon hentet frisk kapital, men måtte nøye seg med nedre del av intervallet

Andfjord Salmons konsernsjef Martin Rasmussen. Foto: Andfjord Salmon

Eksisterende eiere bladde opp.

Like etter midnatt ble det kjent at oppdrettsselskapet Andfjord Salmon trykker 17,1 millioner nye aksjer til kurs 35 kroner. Det gir temmelig nøyaktig 600 millioner kroner i bruttoproveny.

Andfjord-aksjen endte onsdagens handel, før meldingen om emisjon, på 38,60 kroner, noe som betyr at emisjonsrabatten var på 9,4 prosent.

Onsdag gikk Andfjord ut med ambisjoner om å hente mellom 600 og 650 millioner kroner, men en nøyde seg altså med den nederste delen av dette intervallet.

Midlene skal brukes til selskapets andre byggetrinn på Kvalnes på Andøya, til optimalisering av fiskelogistikk, forberedelser for forventede reguleringsendringer og generelle selskapsformål.

Andfjords aksjekurs siste to år. Kilde: Infront

Selskapets største eier, den portugisiske supermarkedkjeden Jerónimo Martins Agro-Alimentar, tegnet seg for snaut 6,5 millioner aksjer i emisjonen. Eidsfjord Sjøfarm sikret seg 428.571 aksjer og styreleder Kim Strandenæs kjøpte 285.714 aksjer. Videre signaliserte det canadiske fiskebåtrederiet High Liner i går planer om å tegne seg for ti millioner dollar, tilsvarende 111 millioner kroner.

Selskapet vil også gjennomføre en tilleggsemisjon som vil tilbys mindre aksjonærer som ikke tegnet seg i denne emisjonen.

Onsdag ble det også kjent at Andfjord har solgt havneanlegget i Kvalnes til Asset Buyout Partners for 400 millioner kroner. 200 millioner av oppgjøret vil gå til nedbetaling av banklån.

Mørenot-eier kjøper not- og tauprodusent i India

Produksjonen i Kohinoor, India. Foto: Kohinoor

Det islandske selskapet Hampidjan Group, som eier Mørenot Aquaculture, har kjøpt 75 prosent av Kohinoor Ropes. Dette er en strategisk investering for å styrke deres posisjon som en ledende leverandør av teknologi til det globale akvakulturmarkedet.

Hampidjan Groups oppkjøp av Kohinoor Ropes beskrives i en pressemelding som en milepæl i selskapets historie og markerer en ny æra av vekst og innovasjon. Med denne strategiske investeringen er Hampidjan Group i stand til å tilby enda bedre løsninger og produkter til sine kunder, samtidig som de styrker sin konkurranseevne på globalt nivå.

Hjörtur Erlendsson, administrerende direktør i Hampidjan Group, uttaler at oppkjøpet av majoritetsandelen i Kohinoor Ropes vil styrke selskapets konkurranseevne.

Fortrinn
– Dette vil gi oss et fortrinn i årene som kommer, ettersom vi raskt kan realisere optimaliseringer som gir oss et konkurransefortrinn, sier han.

– Dette er en naturlig ekspansjon for konsernet for å sikre vår posisjon som en ledende leverandør av utstyr og teknologi til akvakulturmarkedet i Norge og internasjonalt, sier Thomas Myrvold, leder av Mørenot Aquaculture.

Thomas Myrvold, CEO Mørenot Aquaculture

Videre forklarer han at Mørenot Aquaculture har fått eiere som er villige til å posisjonere seg som en ledende leverandør til akvakultur industrien. Oppkjøpet av Fiizk Protection i 2024 og nå Kohinoor, sikrer Mørenot Aquaculture tilgang til produksjon og teknologi tilrettelagt for dagens behov, samtidig som det åpner muligheter for videre utvikling av ny teknologi som markedet etterspør.

Strategisk samarbeid
Mørenot Aquaculture og Kohinoor Ropes har hatt et strategisk samarbeid over en lengre periode på tau og not, og har de siste årene også utviklet en komplett portefølje av HDPE-baserte nøter.

Denne satsningen viser selskapets forpliktelse til å være en pålitelig partner for sine kunder, samt vilje til å investere i fremtidens teknologi. Med et sterkt fokus på kundeorientering og kontinuerlig utvikling, er Hampidjan og Mørenot Aquaculture godt rustet til å møte stadig skiftende behov i markedet. 

Teknologiavdelingen til Mørenot Aquaculture jobber i dag tett med de øvrige selskapene i Hampidjan-gruppen og andre strategiske partnere med utvikling av nye løsninger som skal bidra til å løse viktige utfordringer i bransjen. Mørenot gjennomfører for tiden pilottester sammen med utvalgte kunder og jobber mot full kommersialisering av flere nye produkter i løpet av 2025 og 2026. 

Fleksible
Mørenot Aquaculture skal være tett på kundene via syv strategisk lokaliserte servicestasjoner og vil nå kunne tilby fleksible løsninger som møter alt fra akutte behov til strategiske innkjøp innenfor notsegmentet, og introduserer tre nivåer av leveranser på not.

– For hasteleveranser til kunder med akutte behov i Norge, er det kort leveringstid gjennom lokal produksjon på Vevang, mens kunder med noe mer fleksible tidsrammer har tilgang til konkurransedyktig produksjon i Europa. For langsiktige innkjøp og strategisk sourcing tilbys kostnadseffektiv produksjon fra India. Denne strategien styrker Mørenots posisjon som en ledende leverandør til akvakultursektoren, med økt kapasitet, avansert teknologi og løsninger tilpasset kundenes behov, sier Thomas Myrvold. 

– Mørenot Aquaculture har vært en av de ledende leverandørene av utstyr og tjenester til oppdrettsnæringen fra tidlig 70-tallet, og selskapet har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av oppdrettsnæringen. Denne posisjonen skal vi fortsatt ivareta fremover, sier Myrvold. 

Ny emisjon for Andfjord Salmon. Skal hente inntil 650 millioner kroner

Foto: Andfjord Salmon

Ny runde med pengeinnhenting for det landbaserte oppdrettsselskapet.

Andfjord Salmon skal hente inn mellom 600 til 650 millioner kroner i en emisjon, fremgår det av en børsmelding.

Pengene som skal hentes inn er skal benyttes i selskapets fase to i utbyggingen på Kvalnes. I tillegg opplyser selskapet at den nye likviditeten skal gå til optimalisering av fiskelogistikk for forbedret produksjonseffektive, samt til forberedelse til overholdelse av forventede forskriftsendringer og andre bedriftsformål.

Selskapets største aksjonær, Jeronimo Martins Agro-Alimentar, har forhåndtstegnet seg for 225 millioner kroner i emisjonen, mens canadiske High Liner har tegnet seg for aksjer til en verdi av om lag 111 millioner kroner. I tillegg har Jan Heggelund tegnet seg for aksjer til 25 millioner kroner.

Selskapet har engasjert ABG Sundal Collier, Arctic Securities og Sparebanken1 Markets til å bistå i kapitalinnhentingen.

Ny ILA-mistanke hos Cermaq i Finnmark

Grafikk: Barentswatch

Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten Olderfjord i Hammerfest kommune i Finnmark fylke.

Det er Cermaq Norway Salmon som driver med oppdrett av laks på lokaliteten, melder Mattilsynet. Denne mistanken kommer dagen etter at det var opplyst om ILA-mistanke på nabolokaliteten Storholmen.

Cermaq varslet Mattilsynet 26. februar om funn forenelig med ILA på fisk ved lokalitet 10790 Olderfjord.

Mistanken er basert på positive analyseresultater (PCR) etter prøvetaking av fisk ved lokaliteten.

Mattilsynet planlegger snarlig inspeksjon i anlegget for å ta ut oppfølgende prøver som sendes til Veterinærinstituttet for en eventuell stadfesting av sykdommen ILA.

For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Dersom mistanken blir bekreftet kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten. Ved en bekreftelse av mistanken vil det om kort tid opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og vil medføre restriksjoner blant annet på trafikk i området omkring lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra antall lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 km fra lokaliteter med ILA.

En hyllest til kvinner og menn i norsk havbruksnæring

Foto: Steve Hernes

Takk til dere som hver eneste dag står på, natt og dag, i all slags vær, i alle typer situasjoner for å bygge landet vårt mot noe som er bedre enn det det var i går. Takk for at dere alle er overbærende med oss som sitter på ulike kontorer og har meninger om det meste dere gjør. Det er ikke «flaks» at norsk havbruksnæring er der den er i dag. Det er hardt og målrettet arbeid. Og det er dere der ute som er drivkraften. Takk.

Det er ikke tilfeldig at flere medier i morges/formiddag ender opp med overskrifter og ingresser som inneholder begrepet «flaks» om utviklingen av norsk havbruksnæring. Måten enkelte institusjoner og forskere bruker begrepet på i en seriøs beskrivelse av utfordringer i norsk havbruksnæring, tegner på en mangel på respekt for de mange kvinner og menn som hver dag står på for å bygge verdier for landet vårt. Bruken av begrepet virker ikke tilfeldig, og det bør bekymre flere. 

Det kom et skifte i perioden 2010/2012 i utviklingen av norsk havbruksnæring. Skiftet var ikke nødvendigvis særskilt for havbruksnæringen, men det fikk stor innvirkning. Staten, og flere statlige institusjoner, tok i større grad over styringen av havbruksnæringen. Nye regler, ny forskning, nye innfallsvinkler, oftest teoretiske, ble hverdagen. Praktisk tilnærming til det å løse både korte og lange utfordringer, ble fortrengt av regler på regler og en tro på at modeller og modelleringer ville løse alle utfordringer. Det vi ser nå, 10-15 år senere, er bildet av en utvikling som ikke løser noen av de utfordringene en har i norsk havbruksnæring. Men dette er ikke nødvendigvis den største nedsiden. Den ligger i at norske politikere og norske byråkrater ikke evner å gripe fatt i utfordringene.

Even Søfteland. Foto: Trine Forsland

Tar en bort fleksibiliteten i en næring, da tar en bort livsnerven, evnen til å sette i verk nødvendige tiltak for faktisk å bygge næringen for fremtiden. 

Tidligere i dag gikk forsvarssjef E. Kristoffersen ut og sa at opprustingen av det militære Norge går for sakte. Han ville kutte i regler og byråkrati, for å få fart på investeringene. Underforstått: vi øker vår sårbarhet om vi ikke raskere klarer å omsette planer og vedtak til aktiv og målbar handling. Slike tanker hører vi ikke fra de som leder dagens utvikling av norsk havbruksnæring. 

De siste årene har det vært et rally i å prate ned norsk havbruksnæring. Alle har sluppet til, over alt, og jeg har til gode og se noen gjøre seg noen reflekterende tanker om de mange, negative beskrivelsene. Det meste i samfunnet løses ikke av elendighetsbeskrivelse, men det fører til at de som beskriver elendigheten får mer ressurser til å fortsette sitt arbeid. Den spiralen er det vanskelig å komme seg ut av, og det viste dagens bruk av begrepet «flaks».

Vi må tilbake på et vinnerspor. Det er mye som ikke er optimalt i norsk havbruksnæring. Det som er sikkert, er at mer byråkrati/mer teori/mer regler ikke får oss ut av dagens spiral. Er det da på tide å tenke nytt? 

Så til dere som bygger næring, verdiskaping og et bedre miljø fra dag til dag: Det er ikke flaks at vi har norsk havbruksnæring. Det er ikke flaks at vi har den gode, underliggende utviklingen. Det er takket være dere der ute! Så stå på, bruk det lange blikket, og se igjennom de ulike topper og bunner. Bry dere minst mulig om oss på kontoret. Det er slik fremtiden bygges, og der er dere alle helt sentrale.

Mistanke om BKD hos Mowi i Trøndelag

Bilde: Barentswatch

Det er mistanke om bakteriell nyresyke (BKD) ved Tranøya i Ørland kommune i Trøndelag fylke.

Mowi driver med stamfiskproduksjon av laks på lokaliteten, opplyser Mattilsynet.

Mowi varslet Mattilsynet 25. februar om mistanke om BKD.

Bakgrunnen for mistanken er prøver tatt ut ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar 25. februar ga grunnlag for mistanke om BKD på én fisk.

Mattilsynet vil sikre uttak av prøver som sendes til Veterinærinstituttet for eventuell verifisering og stadfesting av diagnosen.

“Anlegg i området må være særlig oppmerksomme på BKD ved alle helsekontroller. Det er viktig å forebygge videre spredning mellom anlegg eller til villfisk gjennom fisk, utstyr og båter”, oppfordrer tilsynet og legger til:

“Utstyr, båter og mannskap skal ikke deles mellom flere akvakulturanlegg. Dersom dette likevel ikke kan unngås skal det være rutiner for rengjøring og desinfeksjon”.

“Egget”-gründeren: – Havbruksmeldingen må være så tydelig på at det blir et før og etter

Cato Lyngøy, Hauge Aqua. Foto: Trine Forsland

Cato Lyngøy mener at næringen står ved et tidsskille.

Havbruksmeldingen skal etter planen offentliggjøres i vår. Forventningene til at denne skal danne grunnlaget for nye stabile rammevilkår for næringen er høye. Sondre forventer at det kommer på en kraftig og sterk ordning som gjør det lønnsomt å investere i nullutslipp, mens Erik Osland har etterlyst diskusjon om god drift, lønnsomhet og konkurransekraft.

«Egget»-gründer Cato Lyngøy har merket seg utspillene til Eide og Osland. Han mener at meldingen må markere et tidsskille for næringen.

– Havbruksmeldingen må være så tydelig på at det blir et før og etter, uttaler Lyngøy til iLaks.

Les også: Statssekretær om miljøteknologi-rensekrav: – Det er viktig at forslaget gir minst mulig ekstra miljøpåvirkning

Lyngøy og selskapet Ovum er i designfasen for «Egget» i fullskala, men har opplevd at markedet den senere tiden har vært svært krevende for nyvinningen. Han legger til grunn at det er fiskevelferden som må være det bærende for næringen fremover.

– Nå er det laksens tur og insentivene som det varsles om må prioritere laksens velferd, påpeker han.

Klargjøring av to versjoner av “Egget” på Romsdalsfjorden. Foto: Ovum

Cato Lyngøy har lang fartstid i næringen. Etter hans oppfatning har utviklingen i næringen gått feil vei.

– Det er merkevaren Norsk Laks som står på spill, sier han og legger til:

– Derfor hviler det et stort ansvar på politikerne.

«Egget»-grunderen har kjent på kroppen hvordan det er å jobbe med å utvikle nye tekniske løsninger for havbruksnæringen. Nylig måtte Ovums datterselskap Herde kompositt på Ølve, der Lyngøy var styreleder, gå til skifteretten og 60 personer mistet jobben.

Les også: – Da sikrer vi også lønnsom sysselsetting og aktivitet langs kysten

Den første versjonen av “Egget” ved Herde Kompositts anlegg. Foto: Trine Forsland

– Da fester ikke lusen seg

En lakselus setter seg fast på lakseskjell ved hjelp av filamentet, som står ut av hodet på lusa. Fremst på filamentet er en plate som er viktig for festeevnen, og som forskerne ser at kan endres eller ødelegges ved hjelp av genregulering. Foto: Lakselussenteret

Selv resistente lakseluslarver klarer ikke å feste seg på laks som har fått fôrbasert lusemiddel med emamektin benzoate.

Resistens mot legemidler mot lakselus har vært et problem for oppdrettsnæringen i mange år. Lakselus har gjennom gjentatte behandlinger utviklet nedsatt følsomhet eller resistens mot de fleste typer medisin som er tilgjengelige.

Oppdrettere har likevel erfart redusert påslag og antall lus i anlegget ved bruk av emamektin benzoat (EMB) (Slice vet.) Lakseluslarvene (copepoditten) har ikke klart å feste seg til laksen. Den påslagshemmende effekten har blitt et sterkt argument for å benytte EMB til tross for økt resistens. Effekten av EMB på copepoditter er tidligere ikke undersøkt eller vist før nå.

Les også: Lakselusforsker: – Kjenn din fiende godt. Da har man sjans til å vinne krigen.

– Vi har i høst gjennomført bioassay (laboratorieforsøk) der vi har testet ulike konsentrasjoner av  EMB og undersøkt effekten på lakseluslarver. Resultatene er tydelige; EMB har effekt på copepoditter selv ved lave konsentrasjoner og dette kan forklare den påslagshemmende effekten, forteller Sigmund Sevatdal i VESO.

Sevatdal er en av Norges fremste ekspert på bioassa-y med lakselus, som også var tema på doktorgraden han tok i 2005. I forsøket i høst benyttet han og teamet hans to ulike lusestammer – en hentet fra oppdrettsanlegg med nedsatt følsomhet for EMB, og en stamme med naturlig følsomhet. 

Sevatdal ble engasjert av legemiddelkonsernet MSD Animal Health, som er produsent av det emamektin benzoatet som er testet.

– Vi ønsket å få belyst tydelig den påslagshemmende effekten. Dette er viktig for næringen, fordi bruk av lusemidler både gir bedre fiskevelferd og kan utsette og redusere mekanisk lusebehandling, sier veterinær Lene Høgset, leder for kundeservice i MSD Animal Health.

Hun forteller at resultatene vil bli presentert på Frisk Fisk konferansen 11.mars, samt at det i tillegg vil bli gjennomført to eller tre fagseminarer for fiskehelsepersonell, der gjennomføring av testmetodikken for bioassay med luselarver og EMB vil bli gjennomgått.