Driften gikk så bra at eierne tok ut utbytte.

I fjor vår ble filetfabrikken i Nærøysund kommune, nord for det beryktede havstykket Folda, utsatt for en voldsom brann i en av bygningene sine. Årsregnskapet fra i fjpr viser at etter et år preget av renovasjonsarbeider i 2023 fikk selskapet, på tross av brannen, sving på sakene.

Fabrikken omsatte for 51,7 millioner kroner og fikk et driftsresultat på 5,7 millioner kroner. Driftsmarginen endte på 11,2 prosent. Styreleder Magnus Kjøraas legger ikke skjul på at han er en lettet mann.

– Vi er veldig godt fornøyd med fjoråret, som på tross av utfordringer med brann, både ga god forbedring på topp- og bunnlinje, uttaler han til iLaks.

Les også: – Begynnelsen på året var litt humpete. Men etter det har det vært fullt kjør

Som følge av det gode resultatet kunne selskapet bygge opp egenkapitalen sin. Ved årsskiftet var den på 4,8 millioner kroner. Med en totalkapital på 15,5 millioner ga det en egenkapitalandel på 31 prosent. Året før var denne på 11,1 prosent.

Filefabrikken, som i fjor sysselsatte 39 årsverk, eies av Magnus Kjøraas sitt selskap Havørn Invest, samt Teft Eiendomsutvikling, med henholdsvis 66 og 34 prosent av aksjene. Kjøraas står også bak eksportørselskapet Havørn Sjømat.

Styret i Abelvær Filetfabrikk har foreslått at eierne skal få utbetalt et utbytte på en million kroner.

Det er rettet en henvendelse til Magnus Kjøraas, som er styreleder for filetfabrikken.

Alexander Mørchs masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser at man ved enkle midler kan skape gode oksygennivåer for fisken også ved bruk av luseskjørt. Dette gjelder spesielt når temperaturen er høy, men også vinterstid når oksygenverdiene i sjøen i utgangspunktet er gunstige.

Mørch går nå videre inn i fast stilling hos Bio Marine, hvor han skal fortsette å utvikle løsninger for et godt merdmiljø. 

– Vi er svært opptatt av at ny kunnskap skal flyte helt inn i vår produktutvikling, sier Nils Hovden i Bio Marine i en pressemelding. 

– Når vi samarbeider tett med forskningsmiljøer og erfarne oppdrettere, sikrer vi at løsningene våre både bygger på oppdatert faglig innsikt og blir testet under reelle driftsforhold. Det gjør at produktene våre ikke bare utvikles, men også dokumenteres slik at oppdretterne vet at de fungerer i praksis. Med Mørch inn på laget får vi samtidig styrket den faglige tyngden i selskapet, og står enda bedre rustet til å kombinere praktisk erfaring med forskningsbasert utvikling, sier han videre.

Maneter og algeoppblomstringer
– Det er motiverende å se at resultatene fra oppgaven allerede skaper interesse, og det gir et godt grunnlag for å fortsette arbeidet med vannkvalitet, sirkulasjon og beredskap i havbruk, sier Mørch, som særlig trekker fram behovet for proaktivt arbeid mot akutte utfordringer som innsig av maneter og algeoppblomstringer. 

– Når oksygenet synker og naturen plutselig snur, bør man være klar til å handle. Det handler ikke bare om utstyr, men om å være forberedt. Jeg ser frem til å bidra videre med utvikling og implementering av løsninger som gir næringen flere effektive verktøy til å håndtere utfordringene i hverdagen, sier han. 

Selv om store deler av prøvetakingen ble gjennomført på vinterstid – en periode der oksygenverdiene i sjøen allerede er høye – viser forskningen at bruk av Turbolift likevel tydelige forbedringer i vannkvaliteten bak skjørtet. Det understreker at teknologien har effekt selv under brukbare forhold, og gir grunn til økt forventning til effekten i de mer krevende sommermånedene. 

Mørch skal videre sammenligne hvordan Turbolift og Midt-Norsk Ring presterer opp mot hverandre, og målinger viser nå tidlig på sommeren at forskjellen blir stadig større og Turbolift vedlikeholder et jevnere oksygen nivå med mindre svingninger i forhold til Midt-Norsk ring.  

Akuttberedskap
– På lokaliteten hvor datainnsamlingen ble gjennomført, har oppdretter kunnet beholde skjørtet på én måned lengre enn vanlig – uten noen indikasjoner på at det må tas av med det første. 

Gjennom arbeidet i Bio Marine skal Mørch nå jobbe videre med blant annet Turbolift-teknologi og tiltak for akuttberedskap mot hendelser som algeoppblomstring og manetforekomster. Basert på erfaringene og innsikten fra det omfattende arbeidet med vannkvalitet i merder med skjørt, ønsker han å bidra til å styrke både fiskevelferden og den operative beredskapen i næringen.  

Nå posisjonerer selskapet seg for å selge mer fisk til dette markedet.

Settefiskprodusenten drifter de to anleggene Aunvågen og Sagosen på Smøla og i Aure kommuner. Der har de satset på å produsere større smolt.

I fjor omsatte selskapet for 125,7 millioner kroner i fjor. Det er en økning på 17,5 millioner kroner. Driftsresultatet endte på 13,1 millioner kroner, og driftsmarginen ble 10,4 prosent. Det er en liten nedgang sammenlignet med året før.

Påbegynt utvidelse
Daglig leder Christian Wikan legger ikke skjul på at de tilfreds med det de oppnådde i fjor.

– Vi er fornøyd med resultatene både økonomisk og biologisk i fjor. Vi fortsetter arbeidet med kontinuerlig forbedring og har i tillegg påbegynt utvidelse av lokalitet Aunvågen i Smøla Kommune, skriver han i en SMS til iLaks.

Selskapets egenkapital var på 62 millioner kroner og totalkapitalen var på 127,5 millioner ved årsskiftet. Egenkapitalandelen var på 48,6 prosent.

Økt fokus
I styrets årsmelding fremgår det at markedet har vært villig til å betale tilfredsstillende priser for større smolt.

“Markedet for smolt har vært stabilt de siste årene. Dette kombinert med fri adgang til å etablere landbasert virksomhet, gjør at selskapet forventer at det generelt sett vil bli økt fokus på større smolt og at det vil kunne føre til større etterspørsel etter smolt over 200 gram”, opplyses det.

Nekton Settefisk, som sysselsatte 20 årsverk i fjor, er en del av Nekton-konsernet, som kontrolleres av Eines-familien.

På under ett år fra kontraktsignering til ferdigstilt anlegg og fisk i kar, er det nye landbaserte oppdrettsanlegget til Baring Farsund nå offisielt åpnet ved Lundevågen i Farsund.

Milepælen ble markert med en offisiell åpning, hvor Knut Nikolai Ugland, majoritetseier i Baring Group gjennom Ugland Seafood, klippet snoren. 

Dette skjer kun få uker etter at de første OptiRAS-modulene ble levert sjøveien fra verftet hos Leirvik til Farsund. Prosjektet satte spaden i jorden og gikk fra byggestart sommeren 2024 til ferdigstilt i vår. Produksjonen er allerede i gang – og anlegget har vært i full drift siden slutten av mai.

– Dette har vært et prosjekt i rekordfart – det har krevd både mot, presisjon og godt samarbeid. Nå er vi i gang, og det er fantastisk å se fiskene trives i anlegget, sier Kjell Rege, administrerende direktør i Baring Farsund i en pressemelding. 

Baring Farsund vaalgte OptiRAS etter grundige vurderinger av tekniske, biologiske og finansielle faktorer. Teknologien er utviklet med fokus på energieffektivitet, vannkvalitet, fiskevelferd og driftssikkerhet, og bygger blant annet på erfaringer fra pilotprosjektet hos Bremnes Seashore. 

Hver modul fungerer som en selvstendig RAS-enhet, som muliggjør trinnvis utbygging med rask vei fra investering til produksjonsstart.

– OptiRAS gir våre kunder fleksible og effektive løsninger for landbasert oppdrett – med lav teknisk og biologisk risiko, og med en unik leveransemodell som gir rask vei til produksjon. Samarbeidet med Baring Farsund har vist hva som er mulig når kompetanse og visjon møtes, sier Asle Lygre, administrerende direktør i Optiras. 

Det første byggetrinnet i Farsund vil produsere 1.200 tonn postsmolt årlig, og anlegget er dimensjonert for videre modulbasert utbygging. Målet er en samlet produksjonskapasitet på 24.000 tonn postsmolt og matfisk ved full drift.

Med det offisielle startskuddet går prosjektet nå inn i neste fase – med fokus på stabil drift og god fiskevelferd. 

Etter nesten to og et halvt år med søknadsstopp for nye tillatelser til landbasert oppdrett, etterlyser nå aktørene tydelighet og fremdrift fra myndighetene.

Under Danske Banks sjømatseminar onsdag, var tonen samstemt fra Salmon Evolution, Andfjord Salmon og Gigante Salmon: Det haster med å få nye rammevilkår på plass.

Finansdirektør Trond Vadset Veibust i Salmon Evolution mente at selv om de allerede har fått innvilget tillatelser til landbasert lakseproduksjon, er det viktig at myndighetene kommer med klare og tydelige regler på hvordan dette skal gjøres i fremtiden i snar fremtid.

– Vi ønsker å investere mer og utvikle oss langs norskekysten, men da er det en forutsetning at dette kommer på plass, sa han.

Les også: Andfjord Salmon laster opp med enda mer gjeld – sikrer obligasjonslån til 750 millioner kroner

– Det stopper utviklingen
Rune Johansen, finansdirektør i Gigante Salmon, som allerede har fått innvilget tillatelser til å produsere 16.000 tonn laks på land, mente at tillatelsesstoppen stanser utviklingen i næringen.

– Det er viktig at de nye rammevilkårene kommer på plass. Det stopper utviklingen av landbasert oppdrett når flere aktører står i en spagat der de har begynt byggingen, men ikke rakk å søke om de nødvendige tillatelsene.

Han fikk støtte fra både Vadset Veibust og Martin Rasmussen i Andfjord Salmon, som også er blant aktørene som allerede har fått sine nødvendige tillatelser.

Siden desember 2022 har det vært full stopp i tildelingen av nye tillatelser til landbasert oppdrett. Regjeringen har arbeidet med et nytt regelverk siden høringen ble sendt ut i august 2024.

Når det vil bli åpnet for nye søknader er fortsatt uklart – ifølge Nærings- og fiskeridepartementet er arbeidet mer tidkrevende enn først antatt.

– En unik posisjon
Salmon Evolution er det selskapet som har kommet lengst innen landbasert oppdrett, og har allerede vært i drift i tre år. Vadset Veibust mente erfaringen gir dem et godt forsprang:

– Vi har hatt gleden av å se at pengene har kommet inn i ganske lang tid, noe som setter oss i en ganske unik posisjon. Samtidig er det ingen andre som driver landbasert oppdrett i samme skala som vi gjør.

Han var ikke bekymret over den midlertidige stoppen:

– Vi har de tillatelsene vi trenger og utvikler lokaliteten vi har. At prosessen trekker ut i tid har lite å si på kort sikt, men vi ønsker selvsagt at de nye reglene skal komme på plass så fort som mulig.

Veibust mente Norge kan bli verdensledende innenfor landbasert oppdrett:

– Vi har veldig stor tro på Norge som en lokasjon for landbasert oppdrett. Vi ligger nær verdikjedene, har tilgang på all kritisk kompetanse og har veldig mange fordeler med å drive landbasert her, fortalte han.

Les også: Gigante Salmon har slaktet ut første utsett: – Det er en milepæl

– Viktig med godt faglig grunnlag
Martin Rasmussen, toppsjef i Andfjord Salmon, var opptatt av at det nye regelverket blir faglig fundert.

– Jeg synes det er viktig at det må settes noen vilkår for hvordan fremtidig landbasert oppdrett skal se ut og at de bygger på eksisterende kunnskap. Det er bedre at det tar lang tid, men blir gjort et godt arbeid, enn at man skal stresse i gang betingelser som ikke er gunstige for næringen, sa han.

Han advarte mot et regelverk som er for rigid:

– Vi har enkelte ganger sett tendenser på at man forsøker å skape et skille mellom oppdrett på sjø og på land på en ugunstig måte. Ved for eksempel å kreve at man renser vannet inn og ut av anleggene. Det kan være en god ting i mange tilfeller, men det er veldig viktig at det tilpasses de forskjellige lokalitetene.

Vadset Veibust var tydelig på hva han mente som må til:

– For oss er det utenkelig å drive landbasert oppdrett uten å skulle rense inntak- og utslippsvannet, og vi er glade for at myndighetene ønsker dette også. Vi er godt fornøyd med at myndighetene har vært veldig tydelige på hvordan de ser for seg at landbasert akvakultur skal reguleres.

Rasmussen mente gode rammevilkår vil komme:

– Jeg har troen på at vi vil få til gode rammevilkår fremover, men det er viktig at de er godt faglig forankret, sa han.

«Gjennombrudd i 2025?»
Landbasert oppdrett har vært preget av store investeringer, høy risiko og forsinkelser. Flere selskaper har slitt med å gå med overskudd, men i 2025 ventes nye sprang i landbasert oppdrett av laks.

Som iLaks-redaktør Aslak Berge skrev tidligere i år, har selskaper som Salmon Evolution og Andfjord Salmon nå bevist at det er mulig å tjene penger på laks på land, med høy kvalitet og lavt svinn.

Ifølge en iLaks-kartlegging foreligger det i dag prosjekter som kan løse ut ny landbasert produksjonskapasitet på 3,5 millioner tonn laks på verdensbasis – men bare en brøkdel er så langt realisert.

Les også: Ligger fremtiden på land? Landbaserte prosjekter sikter på 3,5 millioner tonn laks

Utstyrsleverandøren ser store muligheter, basert på RAS-teknologi, for både postsmolt og matfisk på land.

AKVA group har de siste årene gjennomført investeringer på 300 millioner kroner og endret organisasjonen innen landbasert produksjon av laks. 250 ansatte leverte en omsetning på 618 millioner kroner i 2024. Divisjonen er todelt mellom postsmolt og matfisk på land. Omsetningen er nokså likt fordelt mellom de to segmentene.

– Vi har 1,4 milliarder kroner i ordrebok. Vi er velposisjonert til å vokse i et vekstmarked, sier Johan Fredrik Gjesdal, COO Land based i AKVA group, under kapitalmarkedsdagen på Klepp på Jæren torsdag.

Les også: Slik vil AKVA group doble omsetningen – på fem år

Rent vann
AKVA group har i en årrekke satset på resirkuleringsteknologi, RAS, med høy grad av vannrensning, i sine produksjonsmoduler.

– Som vi vet, er laks “clean water species”. Eksepsjonelt rent vann samtidig som en har operasjonell fleksibiltet. Vi er den eneste “tier one” RAS-leverandøren som kan sies å være en global aktør, sier Gjesdal, og viser til leveranser kunder i Chile, Australia, Canada, Færøyene, Island, Kina, Sør-Korea, Japan og Norge.

– Postsmolt er et av de viktigste verktøy for å å vokse i denne bransjen. Det reduserer tid i sjøen, færre lusebehandlinger og lavere dødelighet. Vi ser postsmolt som en viktig vekstfaktor med forbedret ytelse som utnytter konsesjonene bedre, sier han.

Gjesdal ser at postsmolt får mer og mer støtte, også utenfor Norge og Færøyene, som lenge har ledet an. Spesifikt er interessen stigende i Chile. Men enn så lenge er det Norge som står for den klart sterkeste volumveksten.

– Vi forventer en stabil økning i antall smolt i Norge, men vi vil se en betydelig økning i smoltstørrelsen, fra 210 gram i 2024 til 375 gram i 2030. Dette vil effektivt doble smoltbiomassen på kort tid, påpeker han.

Utfordringer
Det andre segmentet, matfisk på land, har lenge hatt et visst venture-preg.

– Det har tatt noe tid å utføre denne “sporten”. Det har gått på størrelse, greenfield-utvikling, kombinasjon av teknologier, samt å introdusere et nytt lakseprodukt i markedet. Når en konkurrerer med sjøprodusert laks, må en investere mye i markedsføring.

– Vi har også hatt utfordringer underveis. Som dere vet, har vår kunde Nordic Aqua (NOAP) i Kina opplevd smaksutfordringer med geosmin. Dette problemet er nå løst, av oss sammen med Nordic Aqua.

Verdens produksjon av laks på land var grovt sett 25.000 tonn i 2024, i vesentlig grad drevet av RAS.

– Volumene er ventet å bli tredoblet innen 2027, sier Gjesdal. – Vår største kontrakt er Laxey på Island. Vi begynte byggingen der i 2022, og har begynt på den andre modulen. Seks påvekst-seksjoner skal gi 36.000 tonn, ventet fullt utbygget i 2030. Innen AKVA er Laxey definitivt et flaggskip-prosjekt, understreker han.

Den andre nøkkelkunden på landbasert matfisk er tidligere nevnte NOAP, med en teoretisk kapasitet på 20.000 tonn.

– Vi har avtale om å bygge det ut, men den ligger ikke i ordrebøkene våre, siden NOAP må sikre finansiering til dette, forklarer Gjesdal.

NOAPs produksjonsanlegg ligger utenfor millionbyen Ningbo i Kina.

– Som det største sjømatmarkedet i verden er definitivt Kina et interessant marked å være til stede i. Mye av fisken importeres og det er gunstig å være lokalt representert. Og dette markedet er ventet å bli doblet innen fem år. NOAP er vårt “proof of concept”, men vi har også bygget anlegg i Sør-Korea og Japan.

– Vi er klare for å skalere opp forretningene. Etter 2027 har vi en ambisjon om å vokse 15-20 prosent årlig, sier Johan Fredrik Gjesdal.

Dypdrift, postsmolt, landbasert, foruten den gamle melkekuen med tradisjonelle sjøbaserte merdanlegg, skal løfte AKVA groups salgsinntekter til syv milliarder kroner innen 2030.

– Etter 2021 har det vært en periode med stagnasjon for industrien. Det har vært noen flaskehalser, fiskehelse sammen med regulering. Det har vært motvind. Og vår “license to operate” har møtt motbør. Og noe av kritikken har vært på sin plass, medgir Knut Nesse, konsernsjef i AKVA group.

Utstyrsleverandøren arrangerer idag kapitalmarkedsdag på hjemmebane, i kontorene i Plogfabrikkveien på Klepp på Jæren.

Dobles
– Vi tror lakseoppdrett er en del av en megatrend, den er populær og enkel å tilbrede. Vi tror den vil fortsette, sier Nesse.

– Hvordan kan den dobles? Det er fem prosent årlig vekst frem mot 2040. Vi tror det kan gjøres, men da trenger en ny teknologi. Og til teknologi trenger vi investeringer.

Disse investeringene har et politisk bakteppe. Rammeverk og reguleringer må legges til grunn, herunder teknologinøytralitet, mener AKVA-sjefen.

AKVA group ser for seg å vokse sammen med lakseindustrien globalt, fra et utgangspunkt på tre millioner tonn.

Tre segmenter
Nesse er tydelig på hvor han ser de største vekstmulighetene – særlig i tre segmenter: Dypdrift, postsmolt og landbasert oppdrett av matfisk.

– Vi tror dypdrift kan øke produksjonen rundt 15 prosent fra dagens nivå. Nedsenkede merder kan redusere lusebehandlingen med 85 prosent. Forbedret fiskevelferd vil kunne styrke den sosiale kontrakten for å drive oppdrett, mener han.

– Postsmolt reduserer perioden i sjøen fra 17-18 til 7-9 måneder. Det reduserer behovet for avlusning siden sykelen i sjøen er kortere.

– Vi estimerer 200.000 tonn i landbasert lakseproduksjon i 2030, sier Nesse. Det betyr nær en tidobling fra årets nivå.

Visbilitet
AKVA har et mål på fem milliarder kroner i omsetning, med en driftsmargin på ni prosent, i 2027. Dette mener Nesse er realistisk.

– Vi har en solid ordrebok, ikke minst på landbasert, hvor vi har mest, som gir en bra visibilitet frem mot 2027, sier Nesse. Han fremhever islandske Laxey og Nordic Aqua Partners i Kina som sentrale vekstkunder.

For 2030 er målsetningen et salg på syv milliarder kroner, med over ti prosent i driftsmargin.

– For 2030 har vi lavere visibilitet, så der er det mer en ambisjon, understreker Nesse.

– Vi forutser ikke noen M&A (fusjoner og oppkjøp) de neste 2-3 år, så vi vil ha en organisk vekst, påpeker han.

Det viktigste vilkåret i avtalen er en egenkapitalandel på 35 prosent.

Mowi har i dag signert en femårig bærekraftsrelatert kredittfasilitetsavtale på 2 600 millioner euro med DNB, Nordea, Rabobank, ABN AMRO, Danske Bank, SEB og Crédit Agricole, fremgår det av en børsmelding. Med dagens euro-kurs tilsier dette en låneramme på 30 milliarder kroner.

Fasiliteten vil bli brukt til å refinansiere eksisterende bankgjeld og til generelle bedriftsformål.

«Den viktigste finansielle betingelsen for fasiliteten er en minimum egenkapitalandel på 35 prosent, og fasiliteten inkluderer en trekkordsøkningsopsjon som gir partene fleksibilitet til å bli enige om å øke størrelsen på fasiliteten med ytterligere 400 millioner euro i løpet av fasilitetens løpetid. Fasiliteten støtter Mowis mål om 100 prosent grønn eller bærekraftig finansiering», opplyser selskapet i meldingen.

Renter på fasiliteten er knyttet til Mowis ytelse mot bærekrafts-KPI-er som er i samsvar med Mowis overordnede ESG-strategi.

Refinansieringen er underlagt vanlige sluttbetingelser.