Det børsnoterte oppdrettsselskapet har utviklet en komplett og kompakt verdikjede i øyriket i vest.

Sommervinden blåser lett, og skydekket skifter raskt på Færøyene. Ved oppdrettslokaliteten Argir like øst for Tórshavn ligger Bakkafrost sitt flaggskip «Bakkafossur». Om bord står konsernsjef Regin Jacobsen og forteller om hvordan selskapet, som er notert på Oslo Børs, driver virksomheten sin på øysamfunnet.

– Det som skiller oss fra Norge er at færøyisk laks er annerledes. Vi produserer jo bare tre prosent av verdens laks, sier han til iLaks.

Lang verdikjede
Et særlig trekk med Bakkafrost sin virksomhet på Færøyene er at det er korte avstander mellom de ulike leddene i verdikjeden. Kritisk infrastruktur er knyttet tett sammen. De har kort vei til alt fra klekking, settefisk, produksjon og distribusjon.

– Vi forsøker å fokusere på vår lange verdikjede. Der vi har sporbarhet og styrer veldig nøye hva som er en Bakkafrost-laks, forklarer Jacobsen.

Ifølge konsernsjefen er smak en viktig måte å skille seg ut på.

– Smak er noe du får i fôrblandingen. Det får vi til ved å bruke råvarer som vi får rundt Færøyene. Og så produserer vi fiskemel og olje, utdyper han.

Hemmelig blanding
På Færøyene har de hatt lange tradisjoner med å selektere ut smaker.

– Når vi velger og blander ut vår hemmelige fôrblanding, får vi en smak på fisken som er helt unik, sier han og legger til:

– Våre færøyiske råvarer gjør laksen vår annerledes.

Jacobsen fremhever også en annen viktig egenskap med fôrblandingen:

– Med en høy andel marine råvarer, som er lokalt sourcet, får vi høyere omega 3-andel, vitamin E og selen. Og dette er jo veldig positivt for folkehelsen.

Laksens hjemland
Bakkafrost sin toppsjef legger ikke skjul å at dette også gjør det enklere å markedsføre fisken.

– Dette med opprinnelse og storytelling gjør at du kan bruke det i merkevarebyggingen. Brandet vårt heter jo «Heimland». Det er hjemlandet til den atlantiske laksen, påpeker Jacobsen.

Han utdyper:

– Laksen søker ut i nord-atlanteren, i havet rundt Færøyene, der den vokser seg stor. Og så går den tilbake til elvene i Canada, Island, Norge og Sibir. Men det er rundt Færøyene den vokser seg stor.

Passer på naturen
I Norge har oppdrett møtt økende motstand. Regin Jacobsen har fått med seg dette. Han ser også at det forskjeller mellom urbane strøk og kysten.

– I Oslo har man nok med alt. Men på landet og ute ved kysten vet man at man må leve av naturen. Riktignok har det et visst miljøavtrykk. Og dette skal vi selvsagt ha fokus på å minimere, og gjøre så fornuftig som mulig, sier han.

– Nettopp dette er jo noe som vi som lever ute i naturen vet. At vi skal passe på den, presiserer Jacobsen.

Slik han har lært oppdretterne langs norskekysten å kjenne, ser han mange likhetstrekk med Færøyene.

– Jeg tror at tankegangen er ganske lik, der vi vet at vi lever av og sammen med naturen, avslutter han.

Blir det ny fangstrekord i år?

Det meldes nå om pukkellaksfangster i så å si hele Troms. Ifølge Facebook-siden «Pukkellaks i Troms og Finnmark» er det også tatt fisk flere steder på Kvaløya de siste dagene.

Like før helga dro Morten Bergland fra Sørstraumen i Nordreisa 21 pukkellaks på under to timer. Snittvekten var rundt to kilo.

– Det er fin matfisk. Jeg har skåret filet, og røykt en del. Et parti skal brukes til grilling. Pukkelen er ikke så feit som vanlig laks, og holder seg greit i halvt år i fryseren hvis man vakuumerer den, sier Bergland til Nordlys.

I et mobilopptak gjort i Storvika i Reisafjorden anslår Dag Henning Henrikse at det kan ha vært flere hundre laks i flaket han filmet.

Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og gyter derfor bare i annethvert år, nemlig oddetallsår. Dette skyldes at pukkellaksen dør etter gyting.

Forrige invasjon av pukkellaks i Norge var i 2023. Da ble et fanget eller observert over 481.000 fisk ifølge NINA.

Sørsmolt kjører sitt eget løp i smoltproduksjon. – Man må la naturen gå sin gang, selv om det tar lenger tid, mener daglig leder Stein Helge Skjelde.

Mens store deler av oppdrettsnæringen investerer tungt i RAS-anlegg, hurtigvoksende postsmolt og kunstig oppvarming, har det lille smoltanlegget i Kragerø en litt annerledes strategi.

For Sørsmolt handler det ikke om å presse frem vekst i rekordfart, men om å bygge robust fisk gjennom tålmodighet og naturnære forhold.

– Vi har smolten lenge i ferskvann og i kalde temperaturer. Det er i ferskvann immunforsvaret til fisken bygger seg opp, sånn at den skal være robust når den puttes i sjøen. Det tar lenger tid, men fisken vår har vist lavere dødelighet i sjø sammenlignet med annen fisk, sier Skjelde til iLaks.

Les også: Sørsmolt satser stort på saktevoksende smolt

– Vokser raskere i sjø
Sørsmolt har som filosofi å etterligne villaksens naturlige oppvekst. Det betyr lav tetthet, lave temperaturer og lang tid i ferskvann. Smolten som sendes fra anlegget er ofte 16 til 24 måneder gammel og veier mellom 120 og 150 gram.

– Det er kanskje en litt gammeldags måte å gjøre det på, men jeg mener det er en god måte, sier Skjelde.

I tillegg til bedre fiskehelse og vekst, hevder 53-åringen at metoden hans gir lavere strømforbruk og mer effektiv drift:

– Vi bruker ikke energi på å varme opp eller kjøle ned vannet. Alt vi gjør, gjør vi med naturlig temperaturregulering. Det holder kostnadene nede og gir samtidig et mer naturlig vekstmiljø.

Selv om smolten til Sørsmolt kan være liten ved utsett, vokser den hurtig i sjøen, hevder Skjelde.

– En annen produsent har kanskje postsmolt på 700 gram, og etter ti måneder er den på rundt fem kilo. Vår smolt er 55 gram og når samme vekt på like lang tid. Jo lenger fisken er i ferskvann, dess hurtigere vokser den.

Skjelde står fjellstøtt i valget sitt.

– Det er mange veier til Rom, men jeg har den beste, spøker han.

Ser tilbake
Skjelde har lang fartstid i oppdrettsnæringen. Han mener at man har mye å lære av oppdretterne på 80- og 90-tallet.

– På 80- og 90-tallet eksisterte ikke nullåringer, man satt ut fisk på våren og ventet til neste vår. I enkelte anlegg fikk du ikke alltid solgt all fisken, og da beholdt man fisken i et år til. Oppe i Skogstadvatnet satt de ut to-åringer med snittvekt på 180 gram. Den brukte åtte måneder på å nå seks kilo.

Skjelde hevder også at erfaringene med avlusning viser hvor viktig biologisk kvalitet er:

– Vi har levert smolt til avlusning fire ganger, og da døde rundt 3,5 tonn. En annen produsent leverte nullåringer som var «kokt frem» til 180 gram. Da døde 40 tonn i løpet av fire avlusninger.

Les også: – Bærekraftige initiativer er en stor drivfaktor for oss

Kritisk til dagens utvikling
Skjelde er kritisk til dagens laksenæring, som han mener fokuserer for mye på hurtig vekst, i stedet for robust laks med lav dødelighet. Selv om han er positiv til nye løsninger, mener han at man må legge fokuset på fiskens biologi.

– Alle snakker om ny teknologi, men så glemmer de biologien. Det er helt galt. Jeg er selvsagt for nye teknologiske løsninger, men biologien må komme først.

Han mener også at bransjen trenger strengere reguleringer for å sikre bedre fiskevelferd:

– Hvis myndighetene ønsker en mer bærekraftig næring med bedre fiskevelferd, så må de sette strengere krav. Det er det eneste oppdretterne forstår. Sett en dødelighetsgrense på fem prosent, går man over det så får man nedtrekk. Punktum finale.

Skjelde er en av oppdretterne som er positiv til mange av forslagene i den foreslåtte Havbruksmeldingen.

– Jeg synes at en avgift på dødfisk er en veldig god idé, det samme gjelder lusekvoter. Det tror jeg vil funke.

Bømlo-rederiet håver inn på bløggebåter.

Det hele begynte med “Tauranga”, som fikk kontrakt med Marine Harvest, nå Mowi, sitt slakteri på Hjelmeland, like utenfor Stavanger. Det var en ombygget brønnbåt, bygget i 2001, som den første med skyveskott.

Nå har Napier helt andre dimensjoner. Lønnsomt er det også.

Fornøyd
– Selskapet hadde i 2024 en omsetning på 204 millioner kroner, med en EBITDA på 105 millioner kroner. Dette tilsvarer en EBITDA-margin på 51 prosent, noe som reflekterer en solid lønnsomhet og effektiv drift gjennom året. Selv om vi stadig er på jakt etter forbedringer, er vi svært fornøyd med tallene, sier Napier-topp Kjetil Tufteland til iLaks.

Les også: Verdens største bløggebåt på visitt i Bergen: – Laster 200 tonn i timen

Napier er et pionérselskap innen bløggebåt-kategorien, og fikk nylig overlevert sitt siste tilskudd til stammen, 70 meter lange “Tauroa”. I tillegg kommer båtene med de karakteristiske navnene “Tauranga”, “Taupo”, “Taumar”, “Tauriko”, “Taupiri” og “Taupiki”.

– Utsiktene for 2025 er svært gode. Selskapet har langsiktige kontrakter som sikrer stabil inntekt, og både omsetning og EBITDA forventes å øke ytterligere i løpet av året. I juni ble den nye båten “Tauroa” levert, og den vil umiddelbart settes inn på en langtidskontrakt for Mowi, noe som bidrar til ytterligere styrking av inntektsgrunnlaget, forteller Tufteland.

Laveste kostnader
Napier er heleid av Napier Holding. Dette er i sin tur eid av 85,6 prosent eid av West Coast Holdco.

Laksekjempen Mowi er Napiers største kunde. Mowis toppsjef, Ivan Vindheim, var klar i talen da har nylig forklarerte hvorfor Mowi satser på bløggebåter:

– Det er rett og slett for da får en til syvende og sist de laveste slaktekostnadene – hvis du hensyntar svinn på slakteriet, sa Vindheim.

Denne smolten fra Kragerø får bruke lang tid på å vokse i ferskvann, men daglig leder i Sørsmolt, Stein Helge Skjelde, mener ventetiden er verdt det.

– Dette fører til en robust laks som har vist svært god tilvekst i hav, har god helse og lav dødelighet, sier han.

På en gammel gård og ørretfarm på Kjølebrønd i Kragerø kommune produserer Skjelde og tre andre ansatte rundt to millioner smolt årlig, basert på gamle prinsipper.

Les også: – Bærekraftige initiativer er en stor drivfaktor for oss

– Bedre tilvekst i sjø
Mens brorparten av settefiskprodusenter satser på rask vekst og hurtig utsett i sjø, går Sørsmolt motstrøms når det kommer til smoltproduksjon. Sakte, men sikkert, er nøkkelordene her, forklarer Skjelde.

Ved å holde lave temperaturer og lav tetthet i karene skal Sørsmolt etterligne laksens naturlige oppvekstforhold. Dette fører til at smolten vokser sakte, og når en lavere snittvekt når den er leveringsklar.

– Når vi leverer smolten vil den ligge på rundt 120 til 150 gram, når den er mellom 16 til 24 måneder gammel. Hadde den blitt produsert i et RAS-anlegg, ville den vært fire ganger så stor.

Til gjengjeld vokser den såkalte “gammelsmolten” hurtigere, og har et bedre immunsystem enn annen settefisk, hevder Skjelde:

– Det folk ikke forstår er at i løpet av ti måneder i sjø tar fisken min igjen den større smolten. Den har mye bedre tilvekst, og har opparbeidet seg et bedre immunsystem etter all tiden i ferskvann.

– Alt er naturlig
Gjennomstrømmingsanlegget ligger strategisk plassert i Kjølebrønd-vassdraget, og henter vannet sitt fra innsjøen Mørlandstjenna like ved.

– Inntaksrørene ligger langt ute på innsjøen der. Vi kan senke inntakene til den dybden vi ønsker, og dermed variere temperaturen på vannet vi tar inn i anlegget. Vi varmer ikke opp, eller kjøler ned vannet. Alt her er naturlig.

– Dette holder produksjonskostnadene nede, og fører til et mye lavere strømforbruk. Det handler om bærekraft, forklarer Skjelde.

Hele anlegget er konstruert på en slik måte at en person kan drive mesteparten av produksjonen på egenhånd, hvis det skulle være nødvendig, forteller han.

Les også: Sørsmolt økte fortjenesten med nesten fire millioner kroner

– Pirkearbeid
Klekkeriet består av ti klekkeskap med 16 skuffer. Her blir det foretatt klekking tre ganger i året. Klekkeskapene er tomme når iLaks besøker anlegget, men om en måned vil anlegget motta 1,5 millioner rogn fra Tveitvågen Bergen, som vil klekke i løpet av to måneder.

– Når eggene klekker, detter yngelen ned i bunnen av skuffene, og ligger på disse knappene. Det er fordi den ikke er svømmedyktig ennå. Så må du selvsagt inspisere dem og plukke ut død yngel med pinsett. Det er et skikkelig pirkearbeid, smiler Skjelde.

Startfôringsavdelingen består av 14 kar på 18 kubikk og 20 kar på fire kubikk. I tillegg har Sørsmolt bygget en ny avdeling som rommer 14 nye kar, men disse er ennå ikke tatt i bruk.

Smolten vokser til en størrelse på to til fire gram, før de flyttes videre til en avdeling med større kar. Ved en snittvekt på cirka 15 gram blir smolten deretter flyttet til vekstavdelingen ved hjelp av rør lagt under bakken.

Opptil to år gammel
I veksthallen yrer det av liv. Rundt 600.000 smolt svømmer rundt i låven til den gamle Kjølebrøndgården, fordelt på fire kar.

Smolten forblir i vekstavdelingen i et par måneder frem til den når en vekt på 30 til 50 gram. Deretter sorteres smolten etter størrelse og blir pumpet ned til den siste delen av anlegget.

Nede ved sjøen ligger fem store kar på 600 kubikk. Etter rundt et og et halvt til to år har smolten vokst til en størrelse på opptil 150 gram, og er endelig klar for å settes ut i sjø.

Smolten blir så pumpet gjennom et rør ut i den nærliggende Kjølebrøndskilen, der en brønnbåt kan hente den og frakte den videre til et settefiskanlegg.