Stabilt overskudd for Erviks Laks og Ørret – deler ut 85 millioner i utbytte

Erviks laks & ørret sin lokalitet Raskjæran. Foto: Ronny Teigås

Oppdrettsselskapet fra Dyrvik på Frøya hadde et resultat før skatt på 212,2 millioner kroner i 2024.

«Det er styrets oppfatning at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat», heter det i årsberetningen.

Selskapet har tre matfisk-konsesjoner for oppdrett av laks og ørret på Frøya i Trøndelag med en samlet maksimal tillatt biomasse (MTB) på 3.440 tonn.

Les også: Gåsø kjøper en tredjedel av Erviks Laks og Ørret

Redusert utbytte – økt egenkapital
Ifølge selskapets årsregnskap var driftsinntektene i 2024 på 504,8 millioner kroner, opp fra 488,8 millioner året før.

Driftsresultatet ble 202,5 millioner kroner, mot 224,7 millioner i 2023, mens resultat før skatt endte på 212,2 millioner kroner. Årsresultatet er på 141 millioner, omtrent på samme nivå som i 2023.

Styret har vedtatt å ta ut 85 millioner kroner i utbytte – langt lavere enn fjorårets utbetaling på 240,5 millioner kroner. I tillegg er det gitt 10,5 millioner i konsernbidrag.

Egenkapitalen er styrket og utgjorde ved årsskiftet 390 millioner kroner, opp fra 344 millioner året før. Samtidig har selskapet en betydelig kontantbeholdning på 83,7 millioner kroner.

Høyt investeringsnivå og stabile rammevilkår
Blant eiendelene utgjør investeringer i konsesjoner og patenter 142,7 millioner kroner.

«Styret anser det som viktig å videreføre dagens drift i selskapet og opprettholde arbeidsplasser i distriktene», skriver selskapet i årsberetningen.

De peker også på at «framtidig inntjening vil i stor grad være avhengig av prisutvikling på laks og oppdrettsfisk, samt kostnadsnivå og etterspørsel i markedet».

Selskapet er heleid av familien Ervik og hadde 18 ansatte i 2024.

iLaks har forsøkt å kontakte Ervik Laks og Ørret for en kommentar.

Solid, men moderat vekst
Mens topplinjen og lønnskostnadene har økt – sistnevnte med mer enn fem millioner kroner – har også investeringene økt, blant annet i skip og flytende installasjoner som har vokst fra 12 til 36 millioner kroner.

Selskapet konkluderer med at «forutsetningene for fortsatt drift er til stede», og ser ingen vesentlige usikkerhetsmomenter for kommende regnskapsår.

Erviks Laks og Ørret 2024 2023 Endring
Omsetning 504,7 488,7 3,3 %
EBIT 202,5 224,7 -9,9 %
Resultat før skatt 212,2 238,3 -11,0 %
Driftsmargin 40,1 % 46,0 %
Alle tall i millioner kroner

340 millioner kroner i Lingalaks-utbytte

Lingalaks' kontrollrom. Foto: Lingalaks

Men årsresultatet for 2024 var ikke tilfredsstillende.

Hardangeroppdretteren noterte seg for et resultat før skatt på 69,3 millioner kroner – en nedgang på 61,4 prosent fra 2023. Lingalaks solgte 12.076 tonn laks i 2024. Fisken ble hentet fra selskapets 10,6 konsesjoner, som er fordelt på lokaliteter i Kvam, Kvinnherad, Radøy, Karmøy og Bømlo.

– Svakere enn ønsket produksjon i første halvår preger resultatet. Det vil si vi kom i slakting etter nedgangen i prisene. Bra produksjon andre halvår, men svake priser, kommenterer styreleder Erlend Haugarvoll til iLaks.

Erlend Haugarvoll i Lingalaks. Foto: Trine Forsland

Ikke fornøyd
“Selskapet hadde gode produksjonstall i 2024, med særlig god produksjon i andre halvår. Mye av slaktevolumet var i andre halvår, der prisene var lavere enn i første halvår. Det resulterte i lønnsomhet på et nivå som en ikke er helt fornøyd med. Selskapet slaktet mer laks i 2024 enn i 2023. Driftsresultatet er påvirket av lavere gjennomsnittlig prisoppnåelse og høyere produksjonskostnader, særlig høyere fôrpris og økning i andre driftskostnader”, fremgår det av styrets årsberetning.

“Produksjonsvilkårene på Vestlandet er gode for produksjon av laks, og selskapet har god kvalitet og størrelse på laks som blir produsert, og lav dødelighet satt opp mot landsgjennomsnittet”.

I likhet med mange andre har Lingalaks merket effekten av inflaterte kostnader.

“Produksjonskostnadene i Lingalaks har vært økende de siste årene som følge av vesentlige prisøkninger på sentrale innsatsfaktorer. Både admistrasjonen og styret har tett oppfølging og fokus på tiltak for å holde produksjonskostnadene nede.”

Utbytte
Styret har satt av et ordinært utbytte på 42 millioner kroner og et tilleggsutbytte på 298,1 millioner kroner. Det store utbyttet er knyttet til en omorganisering av den legale strukturen i konsernet, opplyses det.

Lingalaks er heleid av familien Haugarvoll.

Selskapet hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 409,8 millioner kroner av en totalbalanse på 1.440,3 millioner kroner.

iLaks har kontaktet Lingalaks for en kommentar til årsregnskapet.

Lingalaks 2024 2023 Endring
Omsetning 953,9 958,7 -0,5 %
EBIT 110,1 200,3 -45,0 %
Resultat før skatt 69,3 179,4 -61,4 %
Driftsmargin 11,5 % 20,9 %
Alle tall i millioner kroner

Proximar varsler emisjon med kjemperabatt

Joachim Nielsen, Proximar Seafood. Foto: Trine Forsland

Proximar Seafood vil gjøre en tegningsrettsemisjon på 150 millioner kroner og en rettet emisjon på 14 millioner kroner til kurs en krone per aksje.

Siste omsetningkurs for Proximar-aksjen var 2,66 kroner, noe som indikerer en emisjonsrabatt på hele 62,4 prosent.

Like etter børsåpning onsdag stuper aksjekursen med 30,4 prosent.

Slskapet fått en forlengelse av løpetiden på det japanske syndikerte banklånet med 12 måneder og har gjort endringer i det konvertible obligasjonslånet som innebærer lavere rentekostnader og nye konverteringsvilkår, opplyses det i en melding onsdag morgen.

Emisjonen vil dekke en arbeidskapitalbuffer på minimum 70 millioner kroner, som kreves for refinansieringen av banklånet, refinansiering av et kortsiktig aksjonærlån på 30 millioner kroner og midler til generelle selskapsformål og økte arbeidskapitalbehov.

– Etter en lang prosess har vi nå på plass en finansiell løsning som sikrer økt fleksibilitet og en sterkere kapitalstruktur. Vi vil jobbe hardt for å levere driftsmessig fremgang, noe som bidrar til å løfte selskapet ytterligere. Vi vil også fortsette å søke alternativer for å refinansiere det konvertible obligasjonslånet, og dermed redusere den utvannende effekten på aksjonærene, sier administrerende direktør Joachim Nielsen.

Selskapet vil foreslå tegningsrettsemisjonen for en ekstraordinær generalforsamling i august eller september.

Biologisk cocktail senket resultatet til Blom Fiskeoppdrett

Blom Fiskeoppdrett sitt visningsanlegg. Arkivfoto: Blom Fiskeoppdrett

Nytt underskudd for Øygarden-oppdretteren.

Blom Fiskeoppdrett noterte seg for et salgsløft, fra 480,6 millioner kroner til 667 millioner kroner, fra 2023 til 2024. Men resultatet ble på ny gjort opp med negativt fortegn. Resultat før skatt endte på -47,8 millioner kroner.

“Styret er ikke fornøyd med årets resultat. Biologiske utfordringer med perlesnormanet, vintersår og ILA, samt lite slaktefisk i første halvår, har gitt høye produksjonskostnader og tap på driften”, skriver styret i sin årsberetning.

Kun ørret
Samlet kontantstrøm for operasjonelle aktiviteter var på -104 millioner kroner. De samlede investeringene var på 39 millioner kroner.

“Selskapet har lagt om til 100 prosent ørretproduksjon i 2024 grunnet utfordringene med laks i området, og ser en fin utvikling i produktivitet i Q424 og Q125. Selskapet jobber også med kostnadskutt og rasjonaliseringer for å forbedre driften.”

Styret påpeker at det er en del offentlige reguleringer som begrenser selskapets produksjon, som nedtrekket av konsesjonsvolum på totalt 18 prosent i produksjonsområde 4, der Blom har all sin produksjon.

“Myndighetenes innføring av grunnrente på produksjon i sjø er også en betydelig offentlig regulering som vil påvirke selskapets kontantstrøm, inntjening og investerings- og utbyttekapasitet fremover når selskapet kommer i grunnrenteposisjon”, skriver styret.

Bokført egenkapital var 189,1 millioner kroner ved årsskiftet. Totalbalansen beløp seg til 727,4 millioner kroner.

Likviditet
“Vi har en god dialog med vår bankforbindelse og våre eiere, slik at vi har tilstrekkelig likviditet til den løpende driften”.

Oppdrettslokalitetene ligger i Alver, Austrheim, Masfjorden, Kinn og Øygarden kommuner.

Selskapet solgte i desember 2024 selskapets 50 prosents andel av ThermoService, som eier og driver slaktebåtene “Hordabas” og “Hordafjell”. Blom eier også 25 prosent av rederiet Hordalaks Holding, som eier og driver et brønnbåtrederi gjennom de 100 prosent skipseiende datterselskapene Hordlaks og Horda Pioneer.

Det er ikke satt av utbytte etter regnskapsåret. Blom Fiskeoppdrett er 66 prosent eid av Blom Gruppen og 34 prosent av Coast Seafood.

iLaks har kontaktet daglig leder Øyvind Blom for en kommentar til årsregnskapet.

Blom Fiskeoppdrett 2024 2023 Endring
Omsetning 667,0 480,6 38,8 %
EBIT -72,0 -15,4 367,5 %
Resultat før skatt -47,8 -36,9 29,5 %
Driftsmargin -10,8 % -3,2 %
Alle tall i millioner kroner

Snittvekten er doblet fra ifjor, og prisoppnåelsen var høyere i andre enn i første kvartal

Pedro Courard, CEO i Atlantic Sapphire. Foto: Atlantic Sapphire

Atlantic Sapphire rapporterer driftsmessig fremgang.

Florida-oppdretter Atlantic Sapphire slaktet et totalt volum på 1.167 tonn sløyd laks i løpet av andre kvartal. Det var en volummessig nedgang fra første kvartal, som ga 1.319 tonn laks.

I samme periode oppnådde selskapet en netto biomasseøkning på 1.697 tonn (levende vekt). Stående biomasse ved utgangen av perioden var 3.235 tonn – opp fra 2.997 tonn i første kvartal.

“I løpet av andre kvartal var driftsytelsen og den biologiske situasjonen tilfredsstillende. Realisert gjennomsnittlig slaktevekt i kvartalet var 3,1 kg”, skriver selskapet i en trading oppdatering.

Til sammenligning var slaktevekten i første kvartal 2,6 kg, mens den i store deler av 2024 lå mellom 1,4 og 1,5 kg.

Den realiserte salgsprisen i kvartalet var 9,27 dollar (93,62 kroner) per kg – opp fra 8,30 dollar (83,83 kroner) i første kvartal.

Islandske Laxey henter inn ytterligere 28 millioner euro i aksjeemisjon

Smoltanlegget og kontorene ligger innerst i innseilingen på Heimaey. Foto: Laxey

Kapitalen skal gå til videre bygging av fase to av det landbaserte anlegget i Vestmannaeyjar på Island. 

Det skriver selskapet i en pressemelding.

Beløpet tilsvarer rundt 330 millioner norske kroner. Dette er den andre delen av en større emisjonsrunde, og bringer den samlede egenkapitalinnhentingen i 2025 opp til 63 millioner euro, tilsvarende 745,5 millioner kroner.

Rundt halvparten av beløpet kommer fra nye investorer. Ifølge selskapet ble emisjonen kraftig overtegnet, noe som førte til at volumet ble utvidet utover opprinnelig plan.

1,5 milliarder kroner i egenkapital og gjeldsfinansiering
I mai meldte Laxey at selskapet hadde sikret seg 35 millioner euro i ny egenkapital.

Foto: Laxey

Les også: Laxey sikrer seg 1,5 milliarder kroner i egenkapital- og gjeldsfinansiering

Samtidig ble det inngått en langsiktig avtale med Arion Bank om både refinansiering av fase én og ny gjeldsfinansiering for den videre utbyggingen.

Totalt tilsvarte den samlede kapitaltilførselen i mai 130 millioner euro – rundt 1,5 milliarder kroner – fordelt på egenkapital og lånefinansiering.

Ifølge selskapet har institusjonelle og strategiske investorer vist stor tillit til Laxeys langsiktige vekstplaner. Familien til gründer Sigurjón Óskarsson beholdt også etter denne emisjonen sin posisjon som største aksjonær.

Pensjonsfondene inn på eiersiden
Blant nye aksjonærer finner man nå Islands tre største pensjonsfond: LSR (Statens pensjonsfond), LIVE (Handelens pensjonsfond) og Gildi. I tillegg deltok flere profilerte private investorer.

Etter emisjonen eier familien til gründer Sigurjón Óskarsson fortsatt 38 prosent av selskapet. Internasjonale investorer kontrollerer rundt 21 prosent, mens de islandske pensjonsfondene samlet sitter på omtrent 20 prosent av aksjene.

Les også: Nå svømmer den første Laxey-laksen i påveksttankene

Skal bygge nytt smoltanlegg
Kapitalinnhentingen skal blant annet finansiere et nytt smoltanlegg ved Viðlagafjara. Det nye anlegget får åtte lukkede kar på 1.100 kubikkmeter hver, og vil motta 100-grams smolt fra selskapets allerede eksisterende smoltanlegg. Målet er å sikre bedre biosikkerhet, effektiv drift og full kapasitetsutnyttelse, skriver selskapet.

Selskapet melder om god fremgang i produksjonen. Første generasjon rogn ble klekket i november 2023 og satt i vekstbasseng i november 2024.

Fisken har nå nådd en snittvekt på to kilo, og planlegges slaktet til høsten når fisken når fire til fem kilo.

Påvekstanlegget til Laxey i 2025. Foto: Laxey

Eget slakteri
Byggingen av Laxeys foredlingsanlegg er allerede i gang, og ventes å stå ferdig til bruk i løpet av høsten. Anlegget skal sikre at hele verdikjeden – fra rogn til ferdig produkt – er under selskapets egen kontroll.

Arbeidet med fase 2 av påvekstanlegget er også i gang, med ytterveggene på første kar allerede reist. Utvidelsen skal øke produksjonskapasiteten og styrke infrastrukturen i anlegget.

– Denne vellykkede kapitalinnhentingen viser tillit til vår visjon og gir oss mulighet til å utvikle selskapet videre på en ansvarlig og bærekraftig måte, sier styreleder Lárus Ásgeirsson i pressemeldingen.

Arion Bank var tilrettelegger for emisjonen, mens Mar Advisors fungerte som finansiell rådgiver.

«Su Hai No. 1» klar for drift – skal produsere 8.000 tonn laks i året

Det kinesiske oppdrettsskipet «Su Hai No. 1» skal operere i Gulehavet og produsere laks i lukkede, AI-styrte kamre, uten behov for fast lokalitet.

Det skriver det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

Fartøyet ble overlevert 26. juni ved en havn i Nansha i Guangdong-provinsen sør i Kina, ifølge den statlige skipsbyggeren China State Shipbuilding Corporation (CSSC).

Skipet opereres av Joint Venture-selskapet Jiangsu Lianshen Marine Technology, og er ifølge Xinhua et stort steg i Kinas satsing på moderne, havbasert akvakultur.

Prøvetur i Sørkinahavet
iLaks omtalte tidligere i år at «Su Hai No. 1» ble sjøsatt fra verftet Guangzhou Huangpu Wenchong utenfor Shanghai i april, før den ble sendt ut på prøvetur i Sørkinahavet.

Les også: 130.000-tonner sjøsatt i Kina. Den skal oppdrette laks i Gulehavet

Skipet har siden gjennomgått omfattende testing og forberedelser før det nå er ferdigstilt og klar for oppstart av kommersiell drift i Gulehavet til høsten.

Fartøyet markerer en viktig milepæl i Kinas strategi for å bygge opp en egen lakseproduksjon, i takt med et raskt voksende innenlands konsum. Over 80 prosent av laksen som spises i Kina er i dag importert – i stor grad fra Norge.

Ambisjonen er nå å redusere importbehovet gjennom høyteknologiske offshore- og landbaserte løsninger, med «Su Hai No. 1» som et signalprosjekt.

Foto: Jiangsu Lianshen Marine Technology

Kan flyttes ved behov
Det 132.000 tonn tunge skipet er 249,8 meter langt og 45 meter bredt. Ombord er det 15 lukkede oppdrettskamre med et samlet vannvolum på 83.000 kubikkmeter. Anlegget skal kunne produsere opptil 8.000 tonn laks årlig.

I stedet for tradisjonelle merder i sjø, foregår oppdretten i isolerte og AI-styrte kamre der vannstrøm, oksygen, lys, fôring og avfallsbehandling kontrolleres kontinuerlig.

Et av de lukkede oppdrettskamrene: Foto: Jiangsu Lianshen Marine Technology.

Xinhua skriver at skipet kan flytte seg ved behov – for eksempel ved tyfoner eller algeoppblomstring. Dette skal også gjøre det mulig å følge optimale vanntemperaturer gjennom året.

Planen er at fartøyet skal operere i kaldtvannsområder i Gulehavet, ifølge nyhetsbyrået.

Les også: Kina leder an: Norsk laks tar nye jafs
«Su Hai No. 1» har ikke bare oppdrettsanlegg, men også eget foredlingsanlegg om bord. Laksen kan dermed slaktes og prosesseres direkte på skipet, med levering til kinesiske markeder innen 24 timer, ifølge CSSC.

Fartøyet har fire hovedgeneratorer på 2.800 kilowatt hver, en marsjfart på 10,3 knop og rekkevidde på 20.000 nautiske mil.

Skipet kan oppholde seg til havs i opptil 90 dager, og har plass til et mannskap på 50 personer.

CSSC uttaler til Xinhua at skipet representerer et stort steg i retning av å redusere Kinas avhengighet av importert laks. Med helårlig drift og mulighet for jevn produksjon og levering, mener de også at risiko knyttet til prisvolatilitet i markedet reduseres betydelig.

Endelig grønt lys fra staten, men utfordringene står fortsatt i kø for håpefulle landbaserte oppdrettere

Illustrasjon: Baring Farsund

Å sørge for at anleggene ligger på land – ikke i sjø – er bare ett av hindrene.

I forrige uke kom meldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet. Etter to og et halvt års pause åpnes det igjen for søknader om konsesjon for landbaserte oppdrettsanlegg. Nå blir det krav om desinfisering av inntaksvann og et klarere skille mellom anlegg på land og i sjø, opplyste departementet.

Bakgrunnen for pausen var det sistnevnte. Problemstillingen om omsøkte oppdrettsanlegg i vannkanten faktisk var i sjø eller på land ble satt på spissen i den såkalte Losna-saken. Her inndro staten konsesjonen til Losna Seafood med den begrunnelse at anlegget angivelig ikke var fullstendig landbasert. Selskapet saksøkte staten – og vant. Staten måtte levere konsesjonen tilbake, men bevilget seg deretter en lang tenkepause for å tydeliggjøre regelverket på dette punktet. Nå er dette altså oppdatert.

Hvorvidt regelverket faktisk har blitt tydeligere på akkurat dette punktet er imidlertid gjenstand for diskusjon, noe blant annet Haavind-advokat Torbjørn Gjelsvik har belyst i en kronikk.

Aslak Berge. Foto: Olaf Skjærvik

1,2 millioner tonn
Bunken av omsøkte prosjekter er høy allerede. En oversikt utarbeidet av iLaks viser at det per idag foreligger søknader om å etablere 57 matfiskanlegg på land i Norge. Disse har en samlet produksjonskapasitet på over 1,2 millioner tonn laks.

Det er et stort volum. Til sammenligning produserte Norge 1,5 millioner tonn laks i sjø i 2024.

Men det er atskillig flere utfordringer for søkerne enn å avklare hvorvidt anleggene ligger på land eller i sjø.

En viktig problemstilling er areal, særlig passende industritomter ved sjøen. Torghatten Aqua er blant dem som har måttet kjempe lenge mot forvaltningens mange krav for å godkjenne arealbruk. Foreløpig er byggeaktiviteten av oppdrettsanlegg i strandsonen begrenset. Men støynivået lokalt og regionalt kan stige raskt i takt med fremlagte byggeplaner.

Energi
En annen og minst like viktig faktor er tilgang på strøm. Både tilgjengelighet og konkurransedyktig innkjøpspris. Landbasert lakseoppdrett er energiintensiv industri. Vannet skal renses, tempereres og pumpes gjennom kilometervis av rør og kar. Fisken skal være sunn og frisk – og ha god kondis og tekstur.

Etter at Norge koblet seg på det europeiske kraftmarkedet kan ikke industrien alltid nyte godt av rabatterte strømpriser – eller ubegrensede volumer. Bue Salmons planer på 50.000 tonns anlegget på Lutelandet er avhengig av strømforsyning fra BKK (lokalt) og Statkraft (nasjonalt). Bue er ikke alene om denne utfordringen. Det gjelder særlig omsøkte anlegg i Nord-Norge, hvor elektrifiseringen av oljeraffineriet på Melkøya legger beslag på store kraftressurser.

Både areal og strøm er avgjørende for produksjonskapasitet. Produksjonskapasitet er i sin tur en sentral betingelse for verdsettelse av anleggene. Og dette er et grunnleggende premiss for finansiering. Enten fremmedkapital eller egenkapital.

I diskusjonen om finansiering er det også slik at prosjektene konkurrerer om finansiering med aktører utenfor landets grenser. Pengene går til de beste prosjektene. Et tosifret antall land har allerede lagt til rette for landbasert oppdrett av laks. Noen av disse, ikke minst Island, kan skilte med rikelig areal og billig energi. Mens Norge nyter et komparativt fortrinn for egnede lokaliteter for sjøbasert oppdrett har vi ikke et konkurransefortrinn med anlegg på norsk jord.

Snittvekt
Og så var det laksemarkedet da.

2025 har gitt en halvering av lakseprisen. Det har skjedd på et halvt år. Nå ligger spotprisen under selvkost for de fleste oppdrettere i sjø – og definitvt under selvkost for oppdrettere på land.

De fleste landbaserte oppdrettere har, frivillig eller ufrivillig, produsert fisk med nokså lav snittvekt. Fokus har vært rask tilvekst og “turnover” på kapitalen. Senest idag har Salmon Evolution lagt frem sine slaktetall for andre kvartal, hvor snittvekten på fisken var beskjedne 2,9 kilo. For småfisk er prisene lavere og kostnadene per kilo høyere. Ifølge estimater fra Fearnley Securities er da også markedsleder Salmon Evolution i rute til å tape penger på EBITDA-nivå i andre kvartal.

Med produksjonskostnader på land mellom 70 og 90 kroner kiloet betinger landbasert lakseoppdrett et prisnivå som vi så i perioden 2022-2024. At lakseprisen vil holde seg i det sjiktet, og helst enda høyere, er ikke åpenbart. Særlig ikke om de mange oppdrettsprosjektene på Island, i Kina, Japan, USA, Spania, Frankrike, Canada, Kasakhstan, Belgia, Polen, Chile, Vietnam, Abu Dhabi, Tyskland, Russland, Danmark og Sveits får luft under vingene.

Atlantic Sapphires Bluehouse ligger i Homestead, Florida. Foto: Google Earth

– Fullt utstatt anlegg og en god biomassesammensetning

Illustrasjonsbilde: Inngangspartiet til Salmon Evolution sitt anlegg på Indre Harøy. Foto: Kjartan Aa Berge

Ny toppnotering for Salmon Evolutions laksebiomasse.

Salmon Evolution slaktet 1.232 tonn laks med totalprisrealisering på 72 kroner/kg i årets andre kvartal. I en driftsoppdatering tirsdag morgen kunngjør selskapet fortsatt forbedring i driftsytelsen med underliggende biomasseproduksjon på over 1.700 tonn i løpet av kvartalet.

Netto biomassevekst i andre kvartal var på 1.604 tonn etter forebyggende stans i fôring i forbindelse med sprengningsaktiviteter for vanninntaksrør i fase 2, noe som reduserte biomasseveksten med omtrent 100 tonn.

Salmon Evolution melder om fullt utsatt anlegg med en stående biomasse på 3.043 tonn per andre kvartal, i samsvar med driftsratemålet både i volum og antall individer. Videre rapporteres rekordhøy produksjon mot slutten av andre kvartal.

– Salmon Evolution fortsetter å oppleve stabil drift på tvers av anlegget og går inn i tredje kvartal med et fullt utstatt anlegg og en god biomassesammensetning, noe som lover godt for fortsatt positiv utvikling i operasjonelle KPI-er og slaktevekter i løpet av de kommende kvartalene, sier administrerende direktør i Salmon Evolution, Trond Håkon Schaug-Pettersen.