Oppdrettsselskapet jakter stadige driftsforbedringer for sin største utgiftspost.
I et anonymt hus på veien mellom Strond og Klaksvik ligger Bakkafrost sin fôringssentral for sin nordlige region. I vinter gjennomførte oppdrettsgiganten en omfattende oppgradering av sentralen.
– Fra den fôrer vi nå ut 11 millioner fisk. Der sitter det fire personer til envher tid og fôrer fisken, forklarer Bjarni Larsen på klingende nordnorsk.
Les også: Slik differensierer Bakkafrost laksen sin fra konkurrentene
Kunstig intelligens
Larsen, som har en master i fiskeri og havbruk fra Universitet i Tromsø, og tiltrådte 1. mai som sjef for hele Bakkafrost sin oppdrettsaktivitet på Færøyene.
– Vi bruker kunstig intelligens og bruker pelletsdetektor på alle den 190 merdene som vi har i vi har i sjøen på Færøyene.
At de satser på ny teknologi er ikke så rart. Fôr er både kostbart og viktig.
– I år vil vi bruke godt over én milliard danske kroner i fôr på Færøyene. Det er jo også den største kostnadsposten innenfor oppdrett hos oss, påpeker han.
– Hva bruker dere kunstig intelligens til?
– Det meste vi bruker den til er pelletdeteksjon. Vi ser på fôret og hvor mye fôr som kommer ned til kameraet. Og vi bruker det til å gjenkjenne adferd på fisken. Dette er noe vi holder på med å etablere og utvikle nå, sammen med leverandøren vår, svarer Larsen.

Vekstambisjoner
Oppdrettssjefen legger ikke skjul på at Bakkafrost har ønsker å vokse. I tillegg til stadige oppgraderinger på Færøyene, satser de også sterkt i Skottland.
– Vi har ganske store vekstambisjoner både på Færøyene og i Skottland. Godt samarbeid i teamet og mellom de forskjellige divisjonene vil være nøkkelen for suksess hos oss, sier han.
Larsen understreker at god organisering og tett dialog mellom de ulike organisasjonsenhetene er et suksesskriterium.
– Vi jobber veldig tett sammen, og det gjør at vi får en konkurransefordel sammenlignet med andre, sier han og utdyper:
– Vi har eksempelvis kjørt mange fôrforsøk sammen med Havsbrún for å optimalisere fôrsiden, og for å se på mulighetene for å optimalisere produksjonen av fiskemel. Og dette vil vi forhåpentligvis se igjen på fiskens prestasjoner.
Smolt og luseklipp
Med sin utdanning fra Norge har Bjarni Larsen god oversikt over forskjellene mellom færøyisk og norske regulatoriske rammevilkår.
– Mye er likt. Men den største forskjellen vil nok være den MTB’en (maksimal tillatt biomasse) som man jobber utfra i Norge. På Færøyene blir vi regulert etter antall smolt som blir satt ut. Dermed har ikke vi det taket som man har i Norge, sier han.
Systemet på Færøyene reguleres etter et slags klippekortsystem.
– Klipp blir et straffepoeng. Du får to poeng for en medikamentell behandling. I tillegg vil du også få klipp dersom du overskrider lusegrensen, forklarer Larsen.
– Dersom du har fjorten klipp eller mer, vil du få redusert antall smolt til utsett i neste årgang. Er du mellom syv og tretten, får du lo til å ha samme antall fisk. Og er du under syv vil du kunne ha muligheten til å øke, legger han til.
