Havbruk er Norges nest farligste yrke, men HMS og nullvisjonen for dødsulykker var knapt nevnt i regjeringens Havbruksmelding. Norsk Sjøoffisersforbund og Høyre mener sikkerhet må høyere opp på dagsordenen.

– Meldingen slik den ble lagt frem manglet en systematisk tilnærming til HMS. Den tok ikke i tilstrekkelig grad inn over seg den høye risikoen mange ansatte i næringen står i til daglig. Vi mener det trengs en sterkere forankring av HMS som et gjennomgående premiss for videre vekst og regulering,

Det sier leder for politikk og samfunnskontakt i Norsk Sjøoffiserforbund, Endre Borgen Mæland, til iLaks.

Stortinget har, etter innspill fra blant andre Norsk Sjøoffisersforbund og LO, bedt regjeringen vurdere hvordan HMS og nullvisjonen om hardt skadde eller omkomne til havs skal følges opp i havbruket.

Les også: Om Havbruksmeldingen: – Det er mange veier til Rom

– Et tydelig faresignal
Havbruk er den nest farligste næringen i Norge basert på yrkesskader og dødsrate, og fra 2012 til 2020 har det i gjennomsnitt vært én dødsulykke årlig i havbruksnæringen. Mange av dødsulykkene skjer på fartøy, særlig under risikoutsatte operasjoner med kran og nokke, som dødfiskhåndtering og avlusning.

SINTEFs rapport HMS i havbruk 2023 avdekker en rekke alvorlige utfordringer. 62 prosent av de spurte har opplevd nestenulykker de siste to årene, mens 29 prosent mener produksjon prioriteres over sikkerhet, og 22,7 prosent føler seg noen ganger presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten.

– Det er et tydelig faresignal. Når over halvparten rapporterer nestenulykker, viser det at det er systematiske svakheter i HMS-arbeidet. Det trengs både bedre forebygging, mer involvering av ansatte og sterkere prioritering av sikkerhet i hele verdikjeden, sier Mæland.

Rapporten peker også på store utfordringer knyttet til bemanning, stress og helserisiko. Over 28 prosent oppgir at de ofte opplever stress på jobb, og nesten 40 prosent rapporterer brudd på hviletidsbestemmelser.

Mæland mener at slike arbeidsforhold kan være belastende også før det skjer noe alvorlig:

– Det å jobbe under forutsetninger der det ofte nesten skjer ulykker er belastende i seg selv, fortalte han til næringskomiteen under høringen om havbruksmeldingen i mai.

– Må stilles tydelige krav til sikkerhet
Mæland understreker at regjeringens nullvisjon om ingen dødsulykker til sjøs også må gjelde for havbruksnæringen.

– Nullvisjonen må konkretiseres med målbare krav, og følges opp med tiltak innen regulering, opplæring, teknologi og tilsyn. Det må også stilles tydelige krav til sikkerhet ved utvikling av nye teknologier og produksjonsformer, slik at sikkerhet ikke havner i skyggen av effektivitet, sier han.

Han trekker også frem behovet for et forpliktende trepartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger – og trekker frem sikkerhetsforum i petroleumsnæringen som et eksempel:

– Et trepartssamarbeid bør involvere myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i felles dialog om HMS-standarder, risikovurderinger og kompetansekrav. Det er viktig for felles virkelighetsforståelse og avgjørende for å bygge en sterk sikkerhetskultur.

– Vi er i denne forbindelse glad for at regjeringen har signalisert en mulighet for å få til et samarbeids- og sikkerhetsforum for havbruk til havs, etter initiativ fra Biomarint Forum. En slik arena vil på en svært god måte kunne bidra til å utvikle en ny industri og næring i tråd med best practice HMS. Potensialet for synergieffekter til resten av havbruksnæringen vil da være stort, fortsetter han.

Les mer: Her er det politiske forliket om Havbruksmeldingen

– Skuffende
Også Høyre har reagert på fraværet av HMS i meldingen. Olve Grotle (H), medlem av Stortingets næringskomité, sier det var «skuffende at det ikke sto et eneste ord i havbruksmeldingen om nullvisjonen eller helse, miljø, sikkerhet eller velferd til de som arbeider i havbruksnæringen».

Grotle forteller at Høyre tok saken inn i forhandlingene og fikk gjennomslag for et vedtak om at HMS og nullvisjonen skal vurderes i det videre arbeidet:

– Nå mener jeg vi har lagt til rette for at det fremover både vil bli fokus på og gjort utredningsarbeid knyttet til dette viktige tema.

Han legger til:

– Vi må gjøre enda mer, og en viktig del av dette er å få til grunnleggende endringer i holdningene og tankesettet vårt når det gjelder ulykker på sjøen. Skal vi lykkes med det, må HMS få sin naturlige plass i fremtidige meldinger, som for eksempel Havbruksmeldingen.

– Systematisk HMS-arbeid er helt avgjørende
Havbruksmeldingen ble til slutt vedtatt etter et bredt politisk forlik mellom Ap, Høyre, Sp, Frp, SV og Venstre. Flere av de foreslåtte endringene er satt på vent i påvente av nye utredninger.

Mæland mener det er et skritt i riktig retning, men advarer mot at dette ikke må bli liggende i en skuff.

– Nå er det viktig med operasjonalisering i det videre arbeidet. Havbruksnæringen er avgjørende for norsk verdiskaping, matsikkerhet, beredskap og samlet konkurransekraft. Et sterkt og systematisk HMS-arbeid er helt avgjørende for at næringen kan vokse videre på en bærekraftig måte, avslutter han.

Satser på tre arter: Laks, torsk og sei.

Filetbedriften på Myre i Nordland har gått med tap hvert bidige år siden 2011. Fjoråret var intet unntak, med et underskudd på 7,6 millioner kroner. Selskapet har lenge drevet for kreditorenes regning med negativ egenkapital.

For fem år siden fikk Primex et næringslån på fem millioner kroner fra hjemkommunen. Det har så langt reddet driften.

I år håper selskapet å produsere over 9.000 tonn. Av det står laks for 88 prosent, to prosent oppdrettstorsk og resten er sei og torsk.

– Vi må ha flere bein å stå på. At vi fikk godkjenning for å produsere laks har vært redninga, men vi har ikke veldig god kontroll på råvaretilgangen. Derfor har vi søkt om å få leie konsesjoner for å produsere vårt eget råstoff. Vi håper også å få inn mer oppdrettstorsk, sier styreleder Eirik Sørdahl til Bladet Vesterålen.

Sørdahl sier han er “nokså sikker” på at Primex skal klare et overskudd på ti millioner kroner i 2025, men at overskuddet på sikt bør ligge på 20-30 millioner kroner årlig, slik at det blir rom for reinvesteringer.

Det er 110 årsverk ved bedriften, og sykefraværet er lavt. I 2024 var det på 3,8 prosent. 80 prosent av arbeidstakerne ved Primex er utenlandske, men mange har bosatt seg i kommunen.

Oppdrettsselskapet jakter stadige driftsforbedringer for sin største utgiftspost.

I et anonymt hus på veien mellom Strond og Klaksvik på Færøyene ligger Bakkafrost sin fôringssentral for sin nordlige region. I vinter gjennomførte oppdrettsgiganten en omfattende oppgradering av sentralen.

– Fra den fôrer vi nå ut 11 millioner fisk. Der sitter det fire personer til envher tid og fôrer fisken, forklarer Bjarni Larsen på klingende nordnorsk.

Les også: Slik differensierer Bakkafrost laksen sin fra konkurrentene

Kunstig intelligens
Larsen, som har en master i fiskeri og havbruk fra Universitet i Tromsø, og tiltrådte 1. mai som sjef for hele Bakkafrost sin oppdrettsaktivitet på Færøyene.

– Vi bruker kunstig intelligens og bruker pelletsdetektor på alle den 190 merdene som vi har i vi har i sjøen på Færøyene.

At de satser på ny teknologi er ikke så rart. Fôr er både kostbart og viktig.

– I år vil vi bruke godt over én milliard danske kroner i fôr på Færøyene. Det er jo også den største kostnadsposten innenfor oppdrett hos oss, påpeker han.

– Hva bruker dere kunstig intelligens til?

– Det meste vi bruker den til er pelletdeteksjon. Vi ser på fôret og hvor mye fôr som kommer ned til kameraet. Og vi bruker det til å gjenkjenne adferd på fisken. Dette er noe vi holder på med å etablere og utvikle nå, sammen med leverandøren vår, svarer Larsen.

Vekstambisjoner
Oppdrettssjefen legger ikke skjul på at Bakkafrost har ønsker å vokse. I tillegg til stadige oppgraderinger på Færøyene, satser de også sterkt i Skottland.

– Vi har ganske store vekstambisjoner både på Færøyene og i Skottland. Godt samarbeid i teamet og mellom de forskjellige divisjonene vil være nøkkelen for suksess hos oss, sier han.

Larsen understreker at god organisering og tett dialog mellom de ulike organisasjonsenhetene er et suksesskriterium.

– Vi jobber veldig tett sammen, og det gjør at vi får en konkurransefordel sammenlignet med andre, sier han og utdyper:

– Vi har eksempelvis kjørt mange fôrforsøk sammen med Havsbrún for å optimalisere fôrsiden, og for å se på mulighetene for å optimalisere produksjonen av fiskemel. Og dette vil vi forhåpentligvis se igjen på fiskens prestasjoner.

Smolt og luseklipp
Med sin utdanning fra Norge har Bjarni Larsen god oversikt over forskjellene mellom færøyisk og norske regulatoriske rammevilkår.

– Mye er likt. Men den største forskjellen vil nok være den MTB’en (maksimal tillatt biomasse) som man jobber utfra i Norge. På Færøyene blir vi regulert etter antall smolt som blir satt ut. Dermed har ikke vi det taket som man har i Norge, sier han.

Systemet på Færøyene reguleres etter et slags klippekortsystem.

– Klipp blir et straffepoeng. Du får to poeng for en medikamentell behandling. I tillegg vil du også få klipp dersom du overskrider lusegrensen, forklarer Larsen.

– Dersom du har fjorten klipp eller mer, vil du få redusert antall smolt til utsett i neste årgang. Er du mellom syv og tretten, får du lo til å ha samme antall fisk. Og er du under syv vil du kunne ha muligheten til å øke, legger han til.

Når Grieg Seafood kan kutte ned tiden fisken er i sjøanleggene fra rundt 20 måneder til godt under et år, halveres dødeligheten i merdene. Med det nye landbaserte anlegget Årdal Aqua i Hjelmeland kan oppdretteren få det til på alle anleggene sine i Rogaland.  

Anlegget til 1,2 milliarder kroner har vært under bygging siden 2022, og skal fra juni 2025 levere 6000 tonn med laks i året. Mesteparten av fisken vil være såkalt «postsmolt» på over ett kilo, som Grieg Seafood setter i sine sjøanlegg i Ryfylke.

Når oppdretteren setter den store postsmolten i sjøanleggene sine istedenfor tradisjonell smolt på 100 gram, erfarer selskapet at dødeligheten i anleggene halveres.  

– Vi har siden 2019 testet ut postsmolt på ulike størrelser. Erfaringen vår viser at når fisken som settes ut i sjøen er rundt kiloet, går dødeligheten i sjøanleggene ned til rundt ti prosent. Det er et betydelig steg i riktig retning. Med Årdal Aqua får vi nok stor postsmolt til alle anleggene våre i Rogaland, og vi tror da at vi får samme effekt på all fisken vår, sier Nina Willumsen Grieg, konsernsjef i Grieg Seafood, i en pressemelding.

Ifølge Havforskningsinstituttet ligger dødeligheten i alle oppdrettsanleggene i Ryfylke i snitt på rundt 20 prosent.

Bedre lusekontroll uten lusebehandling
Grieg Seafood Rogaland erfarer også at stor postsmolt forbedrer lusekontrollen betydelig. De siste årene har rundt 60 prosent av fisken til selskapet ikke hatt behov for lusebehandling overhodet, på grunn av bruk av stor postsmolt sammen med andre forebyggende tiltak.

– God lusekontroll er viktig både for å unngå påvirkning på villaksen og for å sikre god fiskehelse- og velferd. Vestlandet er et av de mest krevende norske områdene å produsere laks i, blant annet på grunn av lusepresset. Når vi bruker stor postsmolt sammen med andre forebyggende tiltak, ser vi imidlertid at over halvparten av fisken ikke trenger lusebehandling fordi den slaktes ut før lusepresset blir for stort, uttaler Willumsen Grieg.

Årdal Aqua vil skape 25 arbeidsplasser i Hjelmeland.

– Det er veldig kjekt at vi får enda flere lokale arbeidsplasser i Hjelmeland. Det betyr mye for distriktet, sier Nils Viga, daglig leder i Årdal Aqua. Anlegget er lokalisert i nærheten av post-smolt-anlegget Tytlandsvik Aqua, som også leverer 6.000 tonn med post-smolt i året, samt smoltanlegget Fister Smolt.

– Alle de tre anleggene har resirkuleringsteknologi, og vi får nå et kompetansemiljø på landbasert oppdrett som er unikt i Norge. Dette vil være med å utvikle havbruket i Norge fra Hjelmeland, uttaler Viga. 

Tester landbasert matfisk
Årdal Aqua vil også produsere noe matfisk på land. I 2026 vil 1.000 tonn landbasert laks på fem kilo slaktes ut. 

– Vi vil se om vi får til å produsere landbasert laks på en bærekraftig måte, som også fungerer økonomisk. Det blir veldig spennende, sier Viga.

Slammet fra Årdal Aqua vil i første omgang gå til biogass og gjødsel. Selskapet utforsker ulike sirkulærøkonomiske måter å bruke slammet på. 

Både Viga og Willumsen Grieg er enig i at postsmolt er en av flere løsninger på utfordringene som havbruksnæringen står overfor. Oppdrettsteknologien er i tråd med retningen Stortinget pekte ut gjennom forliket basert på havbruksmeldingen i juni. 

– I fremtidens havbruk må vi få til vekst med lavere miljøavtrykk og bedre fiskevelferd. Ny teknologi og nye oppdrettsmetoder vil bli viktig. Vi er overbevist om at postsmolt er en slik fremtidsløsning, basert på de resultatene vi har så langt, sier Willumsen Grieg.

Årdal Aqua har mulighet til å utvide anlegget til 15.000 tonn. Selskapet er eid av Omfar, Grieg Seafood Rogaland og Vest Havbruk. 

Hjulpet av høye laksepriser.

Nordlaks slaktet 49.607 tonn laks i 2024. Det er cirka 2.700 tonn mer enn året før.  

– Fjorårets sommer gav oss høye temperaturer og mye lus i sjøen. Dette har vi likevel håndtert på en god måte, blant annet ved bruk av skånsomme avlusningsmetoder som luselaser og luseskjørt. I tillegg er all fisk vaksinert mot vintersår, som vi ser gir oss en enda friskere og  sunnere laks, sier konserndirektør Eirik Welde i Nordlaks i en pressemelding. 

Driftsinntektene i 2024 var totalt i konsernet på 5,5 milliarder, som er rekordhøyt. 

Valuta
– Dette skyldes blant annet en høy laksepris, som igjen skyldes en svak norsk krone, særlig mot euro. Salgsinntekter for 2024 inneholder også gevinst fra salget av brønnbåten «Bjørg  Pauline», sier Welde. 

Årsresultatet i konsernet endte på litt over en milliard kroner. Skattekostnaden på 463 millioner er ned sammenlignet med året før, men det skyldes i all hovedsak engangseffekter på verdsettelse av beholdning ved innføring av grunnreteskatt i 2023. 

Investeringer
Nordlaks har store investeringsplaner i årene som kommer. Et nytt slakteri, «pre-rigor» filetfabrikk og administrasjonsbygg på Børøya ved Stokmarknes ble påbegynt i 2024, og skal etter plan ferdigstilles i 2027. Det bygges også ut smoltanlegg, hvor anlegget i Nusfjord vil starte produksjon i 2025. I tillegg leveres det semi lukkede anlegget «Hydra» i løpet av 2025, samt mange andre prosjekter. Nordlaks bruker overskudd fra drift til å finansiere disse investeringene, samt bankfinansiering. 

– Nordlaks bruker en del av overskuddet til å støtte prosjekter, foreninger og organisasjoner i de  områdene vi har aktivitet. I 2024 ble det gitt bidrag til 117 ulike prosjekter med tilsammen 3,2 millioner kroner. I tillegg har vi delt ut en betydelig mengde laks i sponsormidler, sier Welde.