Det er ganske tydelig at den nye havbruksmeldingen, hvis den blir gjennomført slik den står i dag, vil føre til reelle endringer i hvordan næringen blir styrt framover.
Målet er å oppnå bedre biologiske resultater med mindre påvirkning på villaksen. Men hva dette i praksis vil bety for den enkelte aktøren er fortsatt uklart, spesielt for mindre produsenter, selskaper med regionalt fokus og de som planlegger langsiktige investeringer.
Som Dag Sletmo påpekte i iLaks forrige uke: “Det er mye bra i meldingen. Utfordringen er at det er mange punkter som ikke er klare ennå, slik at utfallsrommet blir så enormt stort.”
“Det veldig lett å tegne noen bilder som kan se veldig skumle ut for Vestlandet,” sa han videre.
Hvem er mest utsatt?
For å bidra til en mer faktabasert diskusjon har vi i Manolin gjennomført to analyser:
- En nasjonal kartlegging av selskapers strukturelle eksponering, basert på plassering i produksjonsområde
- Simuleringer av mulige utfall, ved bruk av de to reguleringsmodellene som omtales i meldingen: ROC-metoden og VPS-metoden
Vi så på hvordan biomassen til hvert selskap er fordelt på produksjonssoner, med fokus på strukturell eksponering og ikke på biologisk ytelse. Tabellen under viser hvilke selskaper som har størst andel av biomassen sin i røde eller gule soner, og som derfor er mest utsatt for mulige reduksjoner.
Tallene sier ikke noe om hvor godt det enkelte selskapet presterer på lakselus, men viser hvor stor andel av biomassen deres som ligger i soner som kan bli rammet av reduksjon.
Bolaks: Hva skjer i praksis?
For å forstå hva det nye regelverket kan bety i praksis, samarbeidet Bolaks med Manolin for å modellere utfallet basert på egne tillatelser, lokalitetsstruktur og selskapets egne resultater på lakselus.
Dette ga innsikt i:
- En estimert konvertert laksegrense for Bolaks, basert på forutsetningene i ROC- og VPS-modellen
- Hvor mye av Bolaks’ totale biomasse som måtte justeres, avhengig av soneplassering og modellforutsetningene
- Simuleringer av hvordan ulike kombinasjoner av lokaliteter og biomasse vil prestere under de nye terskelverdiene
“Denne analysen gir oss et viktig utgangspunkt,” sier Samuel Anderson, ESG- og markedsdirektør i Bolaks.
“Selv om det fortsatt er tidlig, hjelper det oss å se hvilke tilpasninger som kan bli nødvendige. Det handler ikke bare om risiko, det handler også om å være forberedt.”
Veien videre krever klarhet
Når så mye fortsatt er uklart, er det viktig å forstå hvordan ulike scenarier kan utvikle seg, både for å kunne forberede seg og bidra konstruktivt i det videre arbeidet.
Fjerningen av MTB-tillatelser kan få store konsekvenser, noe mange allerede har påpekt. Det kan gjøre det vanskeligere å verdsette selskapene, noe som igjen kan svekke investeringsviljen og påvirke tilgangen på kapital, spesielt for selskaper med eksterne eiere og langsiktige planer.
Noen selskaper må kanskje investere i ny teknologi, mens andre må vurdere lokalitetsstruktur eller finansiering på nytt. Jo bedre næringen forstår hvor endringene faktisk kan treffe, jo bedre er den rustet til å møte dem med fakta i stedet for antakelser.
Fra usikkerhet til informerte beslutninger
Havbruksmeldingen legger opp til et nytt rammeverk for bærekraftig forvaltning. Men når kompleksiteten øker og utfallet kan variere, trengs det mer enn gode intensjoner. Det trengs åpenhet, grundige analyser og verktøy som gir næringen innsikt i hva som faktisk står på spill.
Nasjonale eksponeringsanalyser og selskapsmodelleringer, som samarbeidet med Bolaks, fjerner ikke usikkerheten. Men de kan bidra til å redusere den, og legge grunnlaget for mer kunnskapsbaserte beslutninger.
Som Dag Sletmo sa: “Utfallsrommet blir så enormt stort.”
Å forstå disse variasjonene er første steg videre og et viktig grunnlag for en bedre og mer konstruktiv diskusjon.
