Den aktuelle lokaliteten hvor det er påvist infeksiøs lakseanemi er 10398 Seiskjæra i Åfjord kommune i Trøndelag, opplyser Mattilsynet. Salmar Oppdrett driver med matfiskproduksjon av laks på lokaliteten.
Det har blitt tatt ut prøver av fisk ved lokaliteten ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert den 28. april danner grunnlag for mistanke om ILA.
Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 30. mai på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.
– Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA, skriver tilsynet på sine nettsider.
En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokalitet Seiskjæra.
Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold, vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.
Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 til 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.
Bildet er et arkivbilde og kun ment som illustrasjon. Det viser ikke de aktuelle nøtene. Foto: Arkivbilde
Brukte oppdrettsnøter og fiskegarn fra Nordland har fått nytt liv – ved frontlinjen i Ukraina.
Ifølge NRK har hele 45 tonn med utrangerte nøter og fiskegarn blitt sendt til det krigsherjede landet, hvor de brukes som beskyttelse mot russiske droner.
– Norske fiskegarn er av veldig god kvalitet og fungerer godt som en fysisk barriere. I noen tilfeller er de så kraftige at de er det eneste som virker. Da når ikke dronen frem til målet, men eksploderer i garnet, sier Roman Zherebko til NRK.
Han leder den ukrainske foreningen i Bodø, og jobber tett med den frivillige organisasjonen Norwegian Volunteer Aid (NoVA) som har hjulpet med å evakuere flyktninger fra Ukraina, samt samlet inn medisinsk utstyr, penger – og nå fiskegarn.
Gråsone
Nøtene kappes opp og brukes til kamuflasjenett som legges over skyttergraver, stridsvogner og annen infrastruktur.
– Dette kan redde liv, sier Elisabeth Kolflaath Semprini, leder i NoVA, til NRK.
Å sende brukte norske oppdrettsnøter til Ukraina er imidlertid en juridisk gråsone. Norsk lov krever som hovedregel at brukte nøter og fiskegarn fra oppdrettsnæringen skal resirkuleres i Norge.
Eksport av såkalt «søppelgarn» krever samtykke fra myndighetene i Norge, Ukraina og eventuelle transittland.
Dersom det avdekkes brudd på regelverket, må eksportøren vanligvis sende avfallet tilbake til Norge. Miljødirektoratet kan også ilegge gebyrer, og i alvorlige tilfeller kan saken bli politianmeldt.
NRK har derfor valgt å anonymisere oppdrettsselskapet som har donert nøtene.
– Kan ikke vente Transporten er organisert av frivillige og ikke av norske myndigheter.
Ifølge Semprini handler det om å hjelpe i en akutt og krevende situasjon – uavhengig av byråkratiske rammer.
– Vi kan ikke vente på byråkratiske prosesser. Da går menneskeliv tapt. Det er hele poenget, sier hun.
De frivillige understreker at sikkerheten til dem som mottar utstyret er ivaretatt, og at garn og nøter blir grundig kontrollert og bearbeidet før bruk. Målet er å bidra til livsviktig beskyttelse uten å påføre noen skade.
– Dette er ikke ukomplisert, men med hjelp fra frivillige og næringslivet er det faktisk mulig å få det til, sier Zherebko.
Markedet tørker opp etter flere uker på rad med rekordhøye eksportvolumer for årstiden.
– Det er litt mer stabilitet denne uken her. Det var helligdag i går, så litt mindre slakting. Litt mer stabile priser. Dete vel kommet opp et par kroner, tenker jeg, sier en innkjøper til iLaks.
For en uke siden skrapte spotprisene for de mest omsatte vektklassene ned mot 60 kroner. Det er årets laveste notering.
– Litt mer balanse i markedet. 3-6 kg går på 62-63 kroner. 6+… det er ikke så stor forskjell. Mer press på 2-3 siden det er en del slakt av småfisk. Jeg hører 55 kroner for 2-3. 7+ er kanskje lavere enn 6-7.
Fakta
iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.
– Er det egentlig en 3+ pris?
– Ja, egentlig. Det var det egentlig denne uken her også. Vi forventer lik pris på 3+.
Tunge kvantum
Han har fått med seg at eksportstatistikken har vist et laksesalg av over 30.000 tonn i de siste to ukene. Det betyr henimot 10.000 tonn, eller grovt sett 50 prosent, mer enn samme uker ifjor.
– Det viser at det går mye fisk ut.
Kilde: Norges sjømatråd
Færre slaktedager
Flere kilder bekrefter det overnevnte prisleiet.
– Ja, det er der omkring. De store integrerte har store mengder og styrer markedet, sier en trader. – Opp 2-3 kroner, legger han kjapt til.
– Ja, istemmer en annen. – 2-3 kg 55, 3-6 kg 62-63 kroner og 6+ 59-60 kroner, sier han til iLaks.
– Prisene er opp, sier en oppdretter. – Vi har egentlig ikke solgt noe, men kunder av oss blir tilbudt 68-69 kroner (tilbakeregnet til slakteri, FOB-pris). Men det er også priser på midten av 60-tallet. Mange mener det er litt tørt nå siden det er færre slaktedager, men det skal inn i en full uke før det går inn i en ny firedagersuke.
Perlesnormanetfellen ble lansert 27. mai. Foto: Brisk Aqua Supply
Brisk Aqua Supply lanserer sin patenterte perlesnormanetfelle – en ny løsning for å beskytte oppdrettslaks mot den skadelige perlesnormaneten (Apolemia).
Maneten har de siste årene forårsaket store tap i norsk oppdrett, og løsningen gir nå næringen et nytt verktøy i kampen mot denne trusselen.
– Målet har vært å utvikle en barriere som stopper maneten før den når merdene. Teknologien vår er resultatet av ett års utvikling og testing, og vi er stolte av å lansere en løsning som kan beskytte fisken døgnet rundt uten å forstyrre driften, sier Truls Henning Malm, daglig leder i Brisk Aqua Supply, i en pressemelding.
SINTEF inspiserte fellene med undervannsdrone. Foto: SINTEF
Første installasjon gjennomført
Den første fullskala installasjonen av perlesnormanetfellen er nå ferdigstilt på lokaliteten Olaneset i Loppa kommune i Finnmark.
Grieg Seafood Finnmark har vært en sentral samarbeidspartner i prosjektet, og har bidratt med lokal kompetanse og ressurser for å teste løsningen under reelle forhold.
– Vi ønsker å bidra til løsninger som styrker biosikkerheten og fiskevelferden. Denne typen samarbeid kan løfte hele næringen, sier regiondirektør Vidar Nikolaisen i Grieg Seafood Finnmark.
Perlesnormanetfellen består av moduler på 60 meter med dobbel børstebarriere som fanger opp både store kolonier og små brennende fragmenter av maneten. Børstene er montert i kassetter på tre ganger åtte meter og kan enkelt heises opp for rengjøring – som utføres på land, noe som fjerner manetene permanent fra sjøen.
Løsningen kan tilpasses strømforhold og topografi, og brukes både permanent og sesongvis. Den gir kontinuerlig beskyttelse – i motsetning til tiltak som først aktiveres etter at maneter er observert.
Fra øverst til venstre: Rolf Harry Sætrum, Jim Isaksen, Robert Falcenberg og Kim Jøran Wilhelmsen fra Grieg Seafood Finnmark. Fra nederst til venstre: Truls Malm (Brisk Aqua Supply AS), Jens Volden og Benn-Levi Thomassen fra Grieg Seafood Finnmark. Foto: Brisk Aqua Supply
– Solid samarbeid og støtte Preplast Industrier har stått for produksjon og konstruksjon, mens Selstad har utført alle forankringsanalyser og er en sentral partner i arbeidet med å etablere distribusjon av teknologien.
– De grundige analysene i prosjektet bidrar til en stabil felle som tåler naturens krefter godt. Aktørene i dette prosjektet har alle vært langt fremme i skoene, forteller Rune Vamråk, divisjonsleder for Akvakultur i Selstad.
Marius Holtermann Andersen ved SINTEF Ocean bidrar med dokumentasjon gjennom JellySafe-prosjektet, blant annet med undervannsfilm fra en fjernstyrt undervannsdrone (ROV).
Foto: SINTEF
Innovasjon Norge, avdeling Finnmark, har også vært en partner og støttespiller underveis.
Prosjektet er støttet økonomisk av Innovasjon Norge Arktis. Brisk Aqua Supply har gjennom hele utviklingsperioden også fått bistand fra Siva-inkubatoren Orinor, blant annet med IP-rådgivning, finansiering og praktisk tilrettelegging.
Brisk Aqua Supply er medlem av Leverandørklynge Havbruk Arktis og har i dette forumet delt framgangen i innovasjonsprosjektet.
– Med støtte fra en fremoverlent aktør som Grieg Seafood Finnmark – og verdifulle bidrag fra våre industripartnere og Innovasjon Norge – har vi klart å gå fra idé til realisering av en løsning som kan komme hele næringen til gode, avslutter Malm.
Etter snart ti år i ulike roller i Norges sjømatråd takker Gunvar Wie (46) for seg. 1. august begynner han som markedsdirektør i Seaborn.
Det skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.
Wie har vært sjømatutsending til Japan og Sør-Korea, og deretter til Italia. Han er i dag manager på globale operasjoner i Sjømatrådet, hvor han også har det overordnede ansvaret for konvensjonell sektor.
– Jeg er utrolig stolt over min tid i Sjømatrådet. Det har vært ti spennende år i inn- og utland. Nå tar jeg med meg lærdommen fra mine flotte kolleger og erfaringene fra det tette og motiverende samarbeidet med sjømatnæringen inn i et nytt kapittel. Det er selvsagt vemodig å forlate denne flotte gjengen, men samtidig utrolig spennende å starte på ett nytt kapittel med Seaborn, sier Wie.
Etter at han kom tilbake fra stillingen som sjømatutsending til Italia i 2023, har Wie vært bosatt i Bergen. I denne perioden har han pendlet til hovedkontoret i Tromsø. Som Seaborn-ansatt blir nå Bergen også hans faste arbeidssted.
– Synd å miste en svært dyktig kollega
– Jeg går nå fra å jobbe for næringen til å jobbe i næringen. Jeg gleder meg virkelig til å bli en del av den inspirerende gjengen hos Seaborn, og ikke minst bli kjent med eierne, som er lokale familieeide oppdrettsselskaper langs kysten. Jeg må innrømme at akkurat det gjør meg ekstra motivert, forklarer Wie.
– Det er synd å miste en svært dyktig kollega. Gjennom ulike roller i Sjømatrådet har Gunvar bidratt til å styrke posisjonen til norsk sjømat i mange markeder. Det har hele næringen fått nyte godt av, ikke minst i de sju årene han har vært sjømatutsending til både Japan, Sør-Korea og Italia, sier direktør for globale operasjoner i Norges sjømatråd, Børge Grønbech.
– Norges sjømatråd bistår på reisen
Kommersiell direktør i Seaborn. Frank Yri, ser nå frem til å få Gunvar Wie med på laget.
– Det vil bidra til at Seaborn fortsetter veksten og realiserer våre målsettinger. Seaborns suksess handler om de gode relasjonene til oppdretterne, tette bånd til markedene samt kompetansen i organisasjonen, og her bistår Norges sjømatråd på reisen, sier Frank Yri.
I Sjømatrådet har Wie jobbet med pelagiske arter, skalldyr, laks og i de siste årene mot konvensjonell sektor.
– Hans nye rolle i Seaborn er ikke relatert til konvensjonelle produkter, som har vært Wies hovedprioritet de siste to årene. Vi skal likevel vurdere hvilke tiltak som kan være nødvendig ut fra konkurransehensyn, sier Grønbech.
Den landbaserte oppdretteren Gigante Salmon har levert all fisken fra selskapets første utsett og prøveproduksjon. Resultatet er et utslaktet volum på 694 tonn sløyd vekt, mot tidligere kommunisert opp mot 650 tonn.
Utslaktet fisk hadde en snittvekt på 3,8 kg rund fisk, med 91 prosent superior kvalitet, opplyser Gigante Salmon.
– Det er en milepæl å ha produsert og levert vår første fisk med godt resultat. Med et godt oppdrettsanlegg og dyktige ansatte ligger alt til rette for en god produksjon, sier gründer og CEO Kjell Lorentsen.
Utbyggingen av anlegget er nå i siste fase, med to av tre produksjonsbasseng ferdigstilt, i rute til planlagt opptrapping til full kapasitet mot 16.000 tonn årlig fra 2028.
Selskapet planlegger å sette ut 2,2 millioner smolt i løpet av tredje kvartal.
Ledelsen i sjømatteamet til DNB: Anne Hvistendahl og Dag Sletmo på toppen av DNBs hovedkontor i Bjørvika. Foto: Kjartan Aa Berge
DNBs sjømatsjefer oppfordrer til sikring av valuta og laksepris, dersom risikoen oppleves som høy.
I kjølvannet av president Donald Trumps inntreden i Det hvite hus i har det vært store svingninger i de globale kapitalmarkedene. Særlig har tolltrusler fått stor oppmerksomhet.
Selv om økte tollsatser ikke er gunstig for global handel, er ikke DNBs ledere for sjømatsegmentet, Anne Hvistendahl og Dag Sletmo, så redde for disse.
– Vi tror at valuta kan ha større effekt enn tollmurer, med mindre tollsatsene skulle ende opp mye høyere enn de nivåene det nå er snakk om, sier Hvistendahl til iLaks.
Må følge med
Hun får støtte fra sin nærmeste medarbeider, Dag Sletmo.
– Trumps agenda har også ført til økte svingninger i valutamarkedene. Dollaren har falt med 12 prosent mot norske kroner siden han ble innsatt som president i slutten av januar. Det er mer enn den nåværende tollsatsen, sier han og legger til:
– Og dersom det skulle bli en resesjon i de aktuelle internasjonale markedene, er det dette som våre kunder er redde for. Men samtidig er mat og laks veldig robust, også i nedgangstider sammenlignet med de fleste andre varer. Og DNB sitt makroteam tror vi unngår resesjon, selv om toll og usikkerhet er negativt for den økonomiske veksten.
– Dere er mer opptatt av valuta enn toll?
– Vi tenker at kundene våre bør være det. Og så kan de jo sikre både valuta og laksepris, svarer Hvistendahl.
Prissikring til besvær
Riktignok har prissikring av lakseprisen ikke vært så enkelt de siste par årene. Innføringen av grunnrenteskatt og normpris skapte usikkerhet knyttet til skattekonsekvensene av å sikre lakseprisen finansielt gjennom børs.
Markedet fikk deretter en utfordring i fjor i forbindelse med at 2025-kontrakten ikke ble tilgjengelig før i oktober, noe som gjorde at det i en lang periode ikke var mulig å sikre prisen særlig langt frem.
– Årsaken var FishPool sin overgang fra Nasdaq-plattformen til Euronext. Men alt dette er nå i orden, påpeker Sletmo.
– Handelen har tatt seg opp igjen. Men det er jo fortsatt forbausende lite likvid i forhold til totalstørrelsen på laksemarkedet. Vi håper Euronext klarer å få fart på sakene, slik de har klart i for eksempel futuresmarkedet for hvete, avslutter han.
Den landbserte lakseoppdretteren opplevde onsdag kveld en hendelse der sirkulasjonspumpene gikk ut av drift, noe som førte til tap av fisk.
Som forberedelse til en kommende fiskeoverføring ble en tom tank fylt i løpet av natten. På grunn av feilfungerende automatiserte ventiler ble operasjonen håndtert i manuell modus. På grunn av menneskelige feil og brudd på prosedyrer falt imidlertid nivået i tanken som ble pumpet vann av under minimumsinnstillingspunktet, noe som førte til at sirkulasjonspumpene stoppet. Etter dette falt oksygennivået i to tanker under kritiske nivåer, noe som førte til dødelighet. Nødoksygenet ble aktivert som det skulle, men ga ikke de nødvendige nivåene. Årsaken til dette undersøkes, skriver Proximar i en børsmelding.
Antall fiskedødelighet relatert til hendelsen er for tiden anslått til cirka 170.000. Fisken skulle etter planen slaktes i fjerde kvartal i år, noe som fører til en forventet reduksjon på cirka 550 tonn slaktes i kvartalet. Tapet relatert til dødeligheten utgjør cirka 12 millioner kroner.
Som beskrevet i forbindelse med første kvartalsrapporten, er flaskehalsen i produksjonen når det gjelder slaktevekt mangel på tilgjengelig tankkapasitet. Tapet av fisk vil frigjøre slik tankkapasitet fremover og tillate endringer i slakteplanen for å optimalisere produksjonen og øke gjennomsnittlig slaktevekt. I tillegg forventes det å påvirke prisoppnåelsen positivt. Foreløpige estimater fra produksjonsteamet indikerer en positiv innvirkning på slaktevolumet på 200 tonn, noe som reduserer nettoeffekten til 350 tonn. Selskapet anslår nå å slakte 3000 tonn i 2025.
Når det gjelder de siste reparasjonene av det siste biofilteret, går dette i henhold til den siste planen, og sirkulasjon og inokulering av biofilteret er planlagt til rundt 1. juni. Dette betyr at oppdrettsanlegget endelig vil kunne gjenopptas med full kapasitet innen midten av juni, opplyser Proximar.
