Styret i den Hardanger-baserte settefiskprodusenten Biofish Holding anbefaler det frivillige budet fra Langøylaks Holding 2 om å kjøpe alle utestående aksjer og warrants i selskapet for 1,77 kroner per aksje og 0,47 kroner per warrant.
Det fremgår av en melding mandag.
Langøylaks Holding 2 er morselskapet til Austevoll-oppdretter Langøylaks.
– Etter en omfattende evaluering av BioFish er Langøylaks overbevist om at dette partnerskapet representerer en utmerket strategisk match. Vi ser et sterkt potensial for gjensidig vekst, med betydelige synergier på tvers av både produksjon og ekspertise. Dette samarbeidet vil styrke begge selskapene og skape spennende muligheter fremover, sier Johannes Møgster, administrerende direktør i Langøylaks.
Styret og ledelsen enstemmig anbefaler og støtter tilbudet. 52,42 prosent av aksjonærene har gitt forhåndsaksept og har forpliktet seg til å akseptere tilbudet.
– Styret har gjennomført en grundig strategisk gjennomgang som har involvert diskusjoner med et bredt spekter av interessenter og har vurdert ulike tilbud fra strategiske og finansielle aktører. Styret er overbevist om at tilbudsprisen representerer en rettferdig refleksjon av dagens verdier og tro på at Langøylaks vil være gode eiere og partnere for BioFish. Vi anbefaler enstemmig at aksjonærene aksepterer det foreslåtte tilbudet, sier styreleder Thorbjørn Gjelsvik.
Budet, som skal gjøres opp kontant, representerer et totalt vederlag til aksjonærene i Biofish på rundt 230 millioner kroner, som fordeles på totalt 111.978.666 aksjer og 67.521.334 warrants.
Budet er ti øre over siste omsetningskurs i BioFish. Tilbyder har sikret tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre transaksjonen, og tilbudet er ikke underlagt noen finansieringsbetingelser.
Tony Chen i samtale med kronpris Haakon Magnus. Foto: Anne-Kristine Øen, Norges sjømatråd
Det er ganske tydelig at den nye havbruksmeldingen, hvis den blir gjennomført slik den står i dag, vil føre til reelle endringer i hvordan næringen blir styrt framover.
Målet er å oppnå bedre biologiske resultater med mindre påvirkning på villaksen. Men hva dette i praksis vil bety for den enkelte aktøren er fortsatt uklart, spesielt for mindre produsenter, selskaper med regionalt fokus og de som planlegger langsiktige investeringer.
Som Dag Sletmo påpekte i iLaks forrige uke:“Det er mye bra i meldingen. Utfordringen er at det er mange punkter som ikke er klare ennå, slik at utfallsrommet blir så enormt stort.”
“Det veldig lett å tegne noen bilder som kan se veldig skumle ut for Vestlandet,” sa han videre.
Hvem er mest utsatt? For å bidra til en mer faktabasert diskusjon har vi i Manolin gjennomført to analyser:
En nasjonal kartlegging av selskapers strukturelle eksponering, basert på plassering i produksjonsområde
Simuleringer av mulige utfall, ved bruk av de to reguleringsmodellene som omtales i meldingen: ROC-metoden og VPS-metoden
Vi så på hvordan biomassen til hvert selskap er fordelt på produksjonssoner, med fokus på strukturell eksponering og ikke på biologisk ytelse. Tabellen under viser hvilke selskaper som har størst andel av biomassen sin i røde eller gule soner, og som derfor er mest utsatt for mulige reduksjoner.
Tallene sier ikke noe om hvor godt det enkelte selskapet presterer på lakselus, men viser hvor stor andel av biomassen deres som ligger i soner som kan bli rammet av reduksjon.
Bolaks: Hva skjer i praksis? For å forstå hva det nye regelverket kan bety i praksis, samarbeidet Bolaks med Manolin for å modellere utfallet basert på egne tillatelser, lokalitetsstruktur og selskapets egne resultater på lakselus.
Dette ga innsikt i:
En estimert konvertert laksegrense for Bolaks, basert på forutsetningene i ROC- og VPS-modellen
Hvor mye av Bolaks’ totale biomasse som måtte justeres, avhengig av soneplassering og modellforutsetningene
Simuleringer av hvordan ulike kombinasjoner av lokaliteter og biomasse vil prestere under de nye terskelverdiene
“Denne analysen gir oss et viktig utgangspunkt,” sier Samuel Anderson, ESG- og markedsdirektør i Bolaks.
“Selv om det fortsatt er tidlig, hjelper det oss å se hvilke tilpasninger som kan bli nødvendige. Det handler ikke bare om risiko, det handler også om å være forberedt.”
Veien videre krever klarhet Når så mye fortsatt er uklart, er det viktig å forstå hvordan ulike scenarier kan utvikle seg, både for å kunne forberede seg og bidra konstruktivt i det videre arbeidet.
Fjerningen av MTB-tillatelser kan få store konsekvenser, noe mange allerede har påpekt. Det kan gjøre det vanskeligere å verdsette selskapene, noe som igjen kan svekke investeringsviljen og påvirke tilgangen på kapital, spesielt for selskaper med eksterne eiere og langsiktige planer.
Noen selskaper må kanskje investere i ny teknologi, mens andre må vurdere lokalitetsstruktur eller finansiering på nytt. Jo bedre næringen forstår hvor endringene faktisk kan treffe, jo bedre er den rustet til å møte dem med fakta i stedet for antakelser.
Fra usikkerhet til informerte beslutninger Havbruksmeldingen legger opp til et nytt rammeverk for bærekraftig forvaltning. Men når kompleksiteten øker og utfallet kan variere, trengs det mer enn gode intensjoner. Det trengs åpenhet, grundige analyser og verktøy som gir næringen innsikt i hva som faktisk står på spill.
Nasjonale eksponeringsanalyser og selskapsmodelleringer, som samarbeidet med Bolaks, fjerner ikke usikkerheten. Men de kan bidra til å redusere den, og legge grunnlaget for mer kunnskapsbaserte beslutninger.
Som Dag Sletmo sa: “Utfallsrommet blir så enormt stort.”
Å forstå disse variasjonene er første steg videre og et viktig grunnlag for en bedre og mer konstruktiv diskusjon.
Styret i Litus Akva har ansatt Tone Tomassen som ny CEO i selskapet. Hun kommer fra rollen som Chief Commercial Officer i Axess Technologies – et teknologidrevet selskap som tilbyr avanserte løfteløsninger og tjenester til energisektoren globalt. Tomassen har mer enn 25 års erfaring fra ulike teknologibedrifter, hvor hun har hatt sentrale roller innen kommersielt arbeid og ledelse.
– Tone vil bringe med seg kompetanse og kunnskap i vår videre utvikling av Litus Akva, sier styrets leder Odd Magne Rødseth, i en pressemelding.
– Hennes omfattende erfaring fra bedrifter som leverer krevende teknologiprosjekter innen energibransjen, er nyttig for oss i prosjektering og levering av landbaserte oppdrettsanlegg, sier han videre.
– Litus Akva er et spennende selskap, som har utviklet seg fra en gründerbedrift til en aktør med kapasitet for større prosjekter, sier Tomassen.
– Jeg ser et betydelig vekstpotensiale og gleder meg til å bidra til videreutviklingen av selskapets fremtidsrettede og bærekraftige teknologi. Det er motiverende å kunne spille en rolle i et selskap og en næring som både bidrar til matproduksjon og miljøansvar. Jeg ser frem til å ta fatt på oppgavene sammen med teamet i Litus Akva.
Tone Tomassen starter i stilling 1. sepmteber. Dagens leder, Jan Fossberg, vil fortsette frem til da, og bistå i en overgangsfase.
Den aktuelle lokaliteten hvor det er påvist infeksiøs lakseanemi er 10398 Seiskjæra i Åfjord kommune i Trøndelag, opplyser Mattilsynet. Salmar Oppdrett driver med matfiskproduksjon av laks på lokaliteten.
Det har blitt tatt ut prøver av fisk ved lokaliteten ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert den 28. april danner grunnlag for mistanke om ILA.
Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 30. mai på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.
– Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA, skriver tilsynet på sine nettsider.
En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokalitet Seiskjæra.
Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold, vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.
Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 til 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.
Bildet er et arkivbilde og kun ment som illustrasjon. Det viser ikke de aktuelle nøtene. Foto: Arkivbilde
Brukte oppdrettsnøter og fiskegarn fra Nordland har fått nytt liv – ved frontlinjen i Ukraina.
Ifølge NRK har hele 45 tonn med utrangerte nøter og fiskegarn blitt sendt til det krigsherjede landet, hvor de brukes som beskyttelse mot russiske droner.
– Norske fiskegarn er av veldig god kvalitet og fungerer godt som en fysisk barriere. I noen tilfeller er de så kraftige at de er det eneste som virker. Da når ikke dronen frem til målet, men eksploderer i garnet, sier Roman Zherebko til NRK.
Han leder den ukrainske foreningen i Bodø, og jobber tett med den frivillige organisasjonen Norwegian Volunteer Aid (NoVA) som har hjulpet med å evakuere flyktninger fra Ukraina, samt samlet inn medisinsk utstyr, penger – og nå fiskegarn.
Gråsone
Nøtene kappes opp og brukes til kamuflasjenett som legges over skyttergraver, stridsvogner og annen infrastruktur.
– Dette kan redde liv, sier Elisabeth Kolflaath Semprini, leder i NoVA, til NRK.
Å sende brukte norske oppdrettsnøter til Ukraina er imidlertid en juridisk gråsone. Norsk lov krever som hovedregel at brukte nøter og fiskegarn fra oppdrettsnæringen skal resirkuleres i Norge.
Eksport av såkalt «søppelgarn» krever samtykke fra myndighetene i Norge, Ukraina og eventuelle transittland.
Dersom det avdekkes brudd på regelverket, må eksportøren vanligvis sende avfallet tilbake til Norge. Miljødirektoratet kan også ilegge gebyrer, og i alvorlige tilfeller kan saken bli politianmeldt.
NRK har derfor valgt å anonymisere oppdrettsselskapet som har donert nøtene.
– Kan ikke vente Transporten er organisert av frivillige og ikke av norske myndigheter.
Ifølge Semprini handler det om å hjelpe i en akutt og krevende situasjon – uavhengig av byråkratiske rammer.
– Vi kan ikke vente på byråkratiske prosesser. Da går menneskeliv tapt. Det er hele poenget, sier hun.
De frivillige understreker at sikkerheten til dem som mottar utstyret er ivaretatt, og at garn og nøter blir grundig kontrollert og bearbeidet før bruk. Målet er å bidra til livsviktig beskyttelse uten å påføre noen skade.
– Dette er ikke ukomplisert, men med hjelp fra frivillige og næringslivet er det faktisk mulig å få det til, sier Zherebko.
Markedet tørker opp etter flere uker på rad med rekordhøye eksportvolumer for årstiden.
– Det er litt mer stabilitet denne uken her. Det var helligdag i går, så litt mindre slakting. Litt mer stabile priser. Dete vel kommet opp et par kroner, tenker jeg, sier en innkjøper til iLaks.
For en uke siden skrapte spotprisene for de mest omsatte vektklassene ned mot 60 kroner. Det er årets laveste notering.
– Litt mer balanse i markedet. 3-6 kg går på 62-63 kroner. 6+… det er ikke så stor forskjell. Mer press på 2-3 siden det er en del slakt av småfisk. Jeg hører 55 kroner for 2-3. 7+ er kanskje lavere enn 6-7.
Fakta
iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.
– Er det egentlig en 3+ pris?
– Ja, egentlig. Det var det egentlig denne uken her også. Vi forventer lik pris på 3+.
Tunge kvantum
Han har fått med seg at eksportstatistikken har vist et laksesalg av over 30.000 tonn i de siste to ukene. Det betyr henimot 10.000 tonn, eller grovt sett 50 prosent, mer enn samme uker ifjor.
– Det viser at det går mye fisk ut.
Kilde: Norges sjømatråd
Færre slaktedager
Flere kilder bekrefter det overnevnte prisleiet.
– Ja, det er der omkring. De store integrerte har store mengder og styrer markedet, sier en trader. – Opp 2-3 kroner, legger han kjapt til.
– Ja, istemmer en annen. – 2-3 kg 55, 3-6 kg 62-63 kroner og 6+ 59-60 kroner, sier han til iLaks.
– Prisene er opp, sier en oppdretter. – Vi har egentlig ikke solgt noe, men kunder av oss blir tilbudt 68-69 kroner (tilbakeregnet til slakteri, FOB-pris). Men det er også priser på midten av 60-tallet. Mange mener det er litt tørt nå siden det er færre slaktedager, men det skal inn i en full uke før det går inn i en ny firedagersuke.
Perlesnormanetfellen ble lansert 27. mai. Foto: Brisk Aqua Supply
Brisk Aqua Supply lanserer sin patenterte perlesnormanetfelle – en ny løsning for å beskytte oppdrettslaks mot den skadelige perlesnormaneten (Apolemia).
Maneten har de siste årene forårsaket store tap i norsk oppdrett, og løsningen gir nå næringen et nytt verktøy i kampen mot denne trusselen.
– Målet har vært å utvikle en barriere som stopper maneten før den når merdene. Teknologien vår er resultatet av ett års utvikling og testing, og vi er stolte av å lansere en løsning som kan beskytte fisken døgnet rundt uten å forstyrre driften, sier Truls Henning Malm, daglig leder i Brisk Aqua Supply, i en pressemelding.
SINTEF inspiserte fellene med undervannsdrone. Foto: SINTEF
Første installasjon gjennomført
Den første fullskala installasjonen av perlesnormanetfellen er nå ferdigstilt på lokaliteten Olaneset i Loppa kommune i Finnmark.
Grieg Seafood Finnmark har vært en sentral samarbeidspartner i prosjektet, og har bidratt med lokal kompetanse og ressurser for å teste løsningen under reelle forhold.
– Vi ønsker å bidra til løsninger som styrker biosikkerheten og fiskevelferden. Denne typen samarbeid kan løfte hele næringen, sier regiondirektør Vidar Nikolaisen i Grieg Seafood Finnmark.
Perlesnormanetfellen består av moduler på 60 meter med dobbel børstebarriere som fanger opp både store kolonier og små brennende fragmenter av maneten. Børstene er montert i kassetter på tre ganger åtte meter og kan enkelt heises opp for rengjøring – som utføres på land, noe som fjerner manetene permanent fra sjøen.
Løsningen kan tilpasses strømforhold og topografi, og brukes både permanent og sesongvis. Den gir kontinuerlig beskyttelse – i motsetning til tiltak som først aktiveres etter at maneter er observert.
Fra øverst til venstre: Rolf Harry Sætrum, Jim Isaksen, Robert Falcenberg og Kim Jøran Wilhelmsen fra Grieg Seafood Finnmark. Fra nederst til venstre: Truls Malm (Brisk Aqua Supply AS), Jens Volden og Benn-Levi Thomassen fra Grieg Seafood Finnmark. Foto: Brisk Aqua Supply
– Solid samarbeid og støtte Preplast Industrier har stått for produksjon og konstruksjon, mens Selstad har utført alle forankringsanalyser og er en sentral partner i arbeidet med å etablere distribusjon av teknologien.
– De grundige analysene i prosjektet bidrar til en stabil felle som tåler naturens krefter godt. Aktørene i dette prosjektet har alle vært langt fremme i skoene, forteller Rune Vamråk, divisjonsleder for Akvakultur i Selstad.
Marius Holtermann Andersen ved SINTEF Ocean bidrar med dokumentasjon gjennom JellySafe-prosjektet, blant annet med undervannsfilm fra en fjernstyrt undervannsdrone (ROV).
Foto: SINTEF
Innovasjon Norge, avdeling Finnmark, har også vært en partner og støttespiller underveis.
Prosjektet er støttet økonomisk av Innovasjon Norge Arktis. Brisk Aqua Supply har gjennom hele utviklingsperioden også fått bistand fra Siva-inkubatoren Orinor, blant annet med IP-rådgivning, finansiering og praktisk tilrettelegging.
Brisk Aqua Supply er medlem av Leverandørklynge Havbruk Arktis og har i dette forumet delt framgangen i innovasjonsprosjektet.
– Med støtte fra en fremoverlent aktør som Grieg Seafood Finnmark – og verdifulle bidrag fra våre industripartnere og Innovasjon Norge – har vi klart å gå fra idé til realisering av en løsning som kan komme hele næringen til gode, avslutter Malm.
Etter snart ti år i ulike roller i Norges sjømatråd takker Gunvar Wie (46) for seg. 1. august begynner han som markedsdirektør i Seaborn.
Det skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.
Wie har vært sjømatutsending til Japan og Sør-Korea, og deretter til Italia. Han er i dag manager på globale operasjoner i Sjømatrådet, hvor han også har det overordnede ansvaret for konvensjonell sektor.
– Jeg er utrolig stolt over min tid i Sjømatrådet. Det har vært ti spennende år i inn- og utland. Nå tar jeg med meg lærdommen fra mine flotte kolleger og erfaringene fra det tette og motiverende samarbeidet med sjømatnæringen inn i et nytt kapittel. Det er selvsagt vemodig å forlate denne flotte gjengen, men samtidig utrolig spennende å starte på ett nytt kapittel med Seaborn, sier Wie.
Etter at han kom tilbake fra stillingen som sjømatutsending til Italia i 2023, har Wie vært bosatt i Bergen. I denne perioden har han pendlet til hovedkontoret i Tromsø. Som Seaborn-ansatt blir nå Bergen også hans faste arbeidssted.
– Synd å miste en svært dyktig kollega
– Jeg går nå fra å jobbe for næringen til å jobbe i næringen. Jeg gleder meg virkelig til å bli en del av den inspirerende gjengen hos Seaborn, og ikke minst bli kjent med eierne, som er lokale familieeide oppdrettsselskaper langs kysten. Jeg må innrømme at akkurat det gjør meg ekstra motivert, forklarer Wie.
– Det er synd å miste en svært dyktig kollega. Gjennom ulike roller i Sjømatrådet har Gunvar bidratt til å styrke posisjonen til norsk sjømat i mange markeder. Det har hele næringen fått nyte godt av, ikke minst i de sju årene han har vært sjømatutsending til både Japan, Sør-Korea og Italia, sier direktør for globale operasjoner i Norges sjømatråd, Børge Grønbech.
– Norges sjømatråd bistår på reisen
Kommersiell direktør i Seaborn. Frank Yri, ser nå frem til å få Gunvar Wie med på laget.
– Det vil bidra til at Seaborn fortsetter veksten og realiserer våre målsettinger. Seaborns suksess handler om de gode relasjonene til oppdretterne, tette bånd til markedene samt kompetansen i organisasjonen, og her bistår Norges sjømatråd på reisen, sier Frank Yri.
I Sjømatrådet har Wie jobbet med pelagiske arter, skalldyr, laks og i de siste årene mot konvensjonell sektor.
– Hans nye rolle i Seaborn er ikke relatert til konvensjonelle produkter, som har vært Wies hovedprioritet de siste to årene. Vi skal likevel vurdere hvilke tiltak som kan være nødvendig ut fra konkurransehensyn, sier Grønbech.
