Uendret utbytte Omsetningen endte på 64,1 millioner kroner – et fall på 13 prosent sammenlignet med 2023, da inntektene var 73,7 millioner. Nedgangen forklares blant annet med lavere salgsvolum.
Nesfossen har holdt utbyttenivået uendret: Styret foreslår å overføre ni millioner kroner som konsernbidrag, det samme som i fjor, mens de resterende 7,8 millionene settes av til egenkapital.
Nesfossen Smolt eies av familiene Marøy, Holsen og Haugland, med en tredel hver, gjennom selskapene Marona, Ibø Holding og Erko Seafood.
iLaks har forsøkt å kontakte daglig leder Ronald Marøy for en kommentar til årsregnskapet.
Høy egenkapitalandel Virksomheten sysselsatte ni årsverk i fjor og holder til på Hundvin i Alver kommune.
Ved utgangen av året satt selskapet med 34,9 millioner kroner i bankinnskudd – mer enn en tredobling fra 2023. Samtidig har selskapet redusert gjelden betydelig, fra 29,6 til 18,5 millioner kroner.
Egenkapitalandelen er nå på nær 79 prosent, opp fra 67 prosent i fjor, noe som gir Nesfossen en sterk finansiell posisjon for videre drift og eventuelle investeringer.
En mann fra Nordmøre er tiltalt i en omfattende bedragerisak, skriver TV 2.
Ifølge tiltalen skal mannen i 50-årene ha fått utbetalt et lån på 1,2 millioner kroner fra Witzøe, gjennom firmaet Kvarv.
Dette skal ha skjedd over en toårs periode. Pengene skulle tilbakebetales ved hjelp av forsikringspenger som den nå tiltalte mannen ventet på, går det fram av tiltalen som er tatt ut av statsadvokat Magne Nyborg i Møre og Romsdal.
Mannen som er tiltalt nekter straffskyld. Han ble pågrepet av politiet i januar 2024, og er varetektsfengslet.
Gustav Witzøe er gründer, styreleder og største eier i oppdrettsgiganten SalMar. Han er også en av landets rikeste personer.
I fengslingskjennelsen fra Frostating lagmannsrett kommer det fram at påtalemyndigheten mente det var viktig med fortsatt fengsling på grunn av fare for bevisforspillelse.
– Politiets etterforskning så langt har ikke avdekket at dette er korrekt. Fallhøyden hans anses å være stor og det anses sannsynlig at han ved løslatelse vil ta kontakt med vitner i saken og søke å bygge opp dette bildet på nytt og forsøke å overtale de fornærmede til å tro på ham, begrunnet politiadvokaten til TV 2.
I tillegg til å ha svindlet Witzøe, skal mannen også være tiltalt for ytterligere tre tilfeller av grovt bedrageri.
Fiskeeksportøren i jugendbyen noterte seg for et fall i resultatet etter skatt.
Aalesundfisk fikk et resultat før skatt som endte på 3,4 millioner kroner, ned fra 6,3 millioner i 2023.
Aalesundfisk hadde i 2024 samlede driftsinntekter på 441,7 millioner kroner – en nedgang fra 480,6 millioner kroner året før. Varekostnadene økte kraftig til 373,7 millioner kroner, noe som har spist opp mye av driftsmarginene.
I tillegg kom lønnskostnader på 13,9 millioner kroner og andre driftskostnader på nær 50 millioner kroner.
Konsernbidrag på fire millioner kroner Aalesundfisk er 99,1 prosent eid av Aalesundfisk Holding, hvor Hydrotech-gründer Leif Inge Karlsen er største eier, med 59,8 prosent av aksjene.
Aalesundfisk holding er er en del av L.K. Holding konsernet, der L.K. Holding er morsselskapet.
Samtidig ble det utbetalt et konsernbidrag på fire millioner kroner. Det er ikke foreslått ordinært utbytte, men konsernbidraget kan sees i sammenheng med intern omstrukturering.
iLaks har ikke lykkes i å få en kommentar fra Aalesundfisk om årsresultatet.
Egenkapital på 30 millioner
Ved årsskiftet hadde Aalesundfisk en bokført egenkapital på 30 millioner kroner, av en totalbalanse på nær 48 millioner. Det er ingen langsiktig gjeld i selskapet, og kontantbeholdningen var på 7,4 millioner kroner.
Erviks laks & ørret sin lokalitet Raskjæran. Foto: Ronny Teigås
Oppdrettsselskapet fra Dyrvik på Frøya hadde et resultat før skatt på 212,2 millioner kroner i 2024.
«Det er styrets oppfatning at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat», heter det i årsberetningen.
Selskapet har tre matfisk-konsesjoner for oppdrett av laks og ørret på Frøya i Trøndelag med en samlet maksimal tillatt biomasse (MTB) på 3.440 tonn.
Redusert utbytte – økt egenkapital Ifølge selskapets årsregnskap var driftsinntektene i 2024 på 504,8 millioner kroner, opp fra 488,8 millioner året før.
Driftsresultatet ble 202,5 millioner kroner, mot 224,7 millioner i 2023, mens resultat før skatt endte på 212,2 millioner kroner. Årsresultatet er på 141 millioner, omtrent på samme nivå som i 2023.
Styret har vedtatt å ta ut 85 millioner kroner i utbytte – langt lavere enn fjorårets utbetaling på 240,5 millioner kroner. I tillegg er det gitt 10,5 millioner i konsernbidrag.
Egenkapitalen er styrket og utgjorde ved årsskiftet 390 millioner kroner, opp fra 344 millioner året før. Samtidig har selskapet en betydelig kontantbeholdning på 83,7 millioner kroner.
Høyt investeringsnivå og stabile rammevilkår Blant eiendelene utgjør investeringer i konsesjoner og patenter 142,7 millioner kroner.
«Styret anser det som viktig å videreføre dagens drift i selskapet og opprettholde arbeidsplasser i distriktene», skriver selskapet i årsberetningen.
De peker også på at «framtidig inntjening vil i stor grad være avhengig av prisutvikling på laks og oppdrettsfisk, samt kostnadsnivå og etterspørsel i markedet».
Selskapet er heleid av familien Ervik og hadde 18 ansatte i 2024.
iLaks har forsøkt å kontakte Ervik Laks og Ørret for en kommentar.
Solid, men moderat vekst Mens topplinjen og lønnskostnadene har økt – sistnevnte med mer enn fem millioner kroner – har også investeringene økt, blant annet i skip og flytende installasjoner som har vokst fra 12 til 36 millioner kroner.
Selskapet konkluderer med at «forutsetningene for fortsatt drift er til stede», og ser ingen vesentlige usikkerhetsmomenter for kommende regnskapsår.
Men årsresultatet for 2024 var ikke tilfredsstillende.
Hardangeroppdretteren noterte seg for et resultat før skatt på 69,3 millioner kroner – en nedgang på 61,4 prosent fra 2023. Lingalaks solgte 12.076 tonn laks i 2024. Fisken ble hentet fra selskapets 10,6 konsesjoner, som er fordelt på lokaliteter i Kvam, Kvinnherad, Radøy, Karmøy og Bømlo.
– Svakere enn ønsket produksjon i første halvår preger resultatet. Det vil si vi kom i slakting etter nedgangen i prisene. Bra produksjon andre halvår, men svake priser, kommenterer styreleder Erlend Haugarvoll til iLaks.
Erlend Haugarvoll i Lingalaks. Foto: Trine Forsland
Ikke fornøyd
“Selskapet hadde gode produksjonstall i 2024, med særlig god produksjon i andre halvår. Mye av slaktevolumet var i andre halvår, der prisene var lavere enn i første halvår. Det resulterte i lønnsomhet på et nivå som en ikke er helt fornøyd med. Selskapet slaktet mer laks i 2024 enn i 2023. Driftsresultatet er påvirket av lavere gjennomsnittlig prisoppnåelse og høyere produksjonskostnader, særlig høyere fôrpris og økning i andre driftskostnader”, fremgår det av styrets årsberetning.
“Produksjonsvilkårene på Vestlandet er gode for produksjon av laks, og selskapet har god kvalitet og størrelse på laks som blir produsert, og lav dødelighet satt opp mot landsgjennomsnittet”.
I likhet med mange andre har Lingalaks merket effekten av inflaterte kostnader.
“Produksjonskostnadene i Lingalaks har vært økende de siste årene som følge av vesentlige prisøkninger på sentrale innsatsfaktorer. Både admistrasjonen og styret har tett oppfølging og fokus på tiltak for å holde produksjonskostnadene nede.”
Utbytte
Styret har satt av et ordinært utbytte på 42 millioner kroner og et tilleggsutbytte på 298,1 millioner kroner. Det store utbyttet er knyttet til en omorganisering av den legale strukturen i konsernet, opplyses det.
Lingalaks er heleid av familien Haugarvoll.
Selskapet hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 409,8 millioner kroner av en totalbalanse på 1.440,3 millioner kroner.
iLaks har kontaktet Lingalaks for en kommentar til årsregnskapet.
Joachim Nielsen, Proximar Seafood. Foto: Trine Forsland
Proximar Seafood vil gjøre en tegningsrettsemisjon på 150 millioner kroner og en rettet emisjon på 14 millioner kroner til kurs en krone per aksje.
Siste omsetningkurs for Proximar-aksjen var 2,66 kroner, noe som indikerer en emisjonsrabatt på hele 62,4 prosent.
Like etter børsåpning onsdag stuper aksjekursen med 30,4 prosent.
Selskapet har fått en forlengelse av løpetiden på det japanske syndikerte banklånet med 12 måneder og har gjort endringer i det konvertible obligasjonslånet som innebærer lavere rentekostnader og nye konverteringsvilkår, opplyses det i en melding onsdag morgen.
Emisjonen vil dekke en arbeidskapitalbuffer på minimum 70 millioner kroner, som kreves for refinansieringen av banklånet, refinansiering av et kortsiktig aksjonærlån på 30 millioner kroner og midler til generelle selskapsformål og økte arbeidskapitalbehov.
– Etter en lang prosess har vi nå på plass en finansiell løsning som sikrer økt fleksibilitet og en sterkere kapitalstruktur. Vi vil jobbe hardt for å levere driftsmessig fremgang, noe som bidrar til å løfte selskapet ytterligere. Vi vil også fortsette å søke alternativer for å refinansiere det konvertible obligasjonslånet, og dermed redusere den utvannende effekten på aksjonærene, sier administrerende direktør Joachim Nielsen.
Selskapet vil foreslå tegningsrettsemisjonen for en ekstraordinær generalforsamling i august eller september.
Blom Fiskeoppdrett sitt visningsanlegg. Arkivfoto: Blom Fiskeoppdrett
Nytt underskudd for Øygarden-oppdretteren.
Blom Fiskeoppdrett noterte seg for et salgsløft, fra 480,6 millioner kroner til 667 millioner kroner, fra 2023 til 2024. Men resultatet ble på ny gjort opp med negativt fortegn. Resultat før skatt endte på -47,8 millioner kroner.
“Styret er ikke fornøyd med årets resultat. Biologiske utfordringer med perlesnormanet, vintersår og ILA, samt lite slaktefisk i første halvår, har gitt høye produksjonskostnader og tap på driften”, skriver styret i sin årsberetning.
Kun ørret
Samlet kontantstrøm for operasjonelle aktiviteter var på -104 millioner kroner. De samlede investeringene var på 39 millioner kroner.
“Selskapet har lagt om til 100 prosent ørretproduksjon i 2024 grunnet utfordringene med laks i området, og ser en fin utvikling i produktivitet i Q424 og Q125. Selskapet jobber også med kostnadskutt og rasjonaliseringer for å forbedre driften.”
Styret påpeker at det er en del offentlige reguleringer som begrenser selskapets produksjon, som nedtrekket av konsesjonsvolum på totalt 18 prosent i produksjonsområde 4, der Blom har all sin produksjon.
“Myndighetenes innføring av grunnrente på produksjon i sjø er også en betydelig offentlig regulering som vil påvirke selskapets kontantstrøm, inntjening og investerings- og utbyttekapasitet fremover når selskapet kommer i grunnrenteposisjon”, skriver styret.
Bokført egenkapital var 189,1 millioner kroner ved årsskiftet. Totalbalansen beløp seg til 727,4 millioner kroner.
Likviditet
“Vi har en god dialog med vår bankforbindelse og våre eiere, slik at vi har tilstrekkelig likviditet til den løpende driften”.
Oppdrettslokalitetene ligger i Alver, Austrheim, Masfjorden, Kinn og Øygarden kommuner.
Selskapet solgte i desember 2024 selskapets 50 prosents andel av ThermoService, som eier og driver slaktebåtene “Hordabas” og “Hordafjell”. Blom eier også 25 prosent av rederiet Hordalaks Holding, som eier og driver et brønnbåtrederi gjennom de 100 prosent skipseiende datterselskapene Hordlaks og Horda Pioneer.
Det er ikke satt av utbytte etter regnskapsåret. Blom Fiskeoppdrett er 66 prosent eid av Blom Gruppen og 34 prosent av Coast Seafood.
iLaks har kontaktet daglig leder Øyvind Blom for en kommentar til årsregnskapet.
Florida-oppdretter Atlantic Sapphire slaktet et totalt volum på 1.167 tonn sløyd laks i løpet av andre kvartal. Det var en volummessig nedgang fra første kvartal, som ga 1.319 tonn laks.
I samme periode oppnådde selskapet en netto biomasseøkning på 1.697 tonn (levende vekt). Stående biomasse ved utgangen av perioden var 3.235 tonn – opp fra 2.997 tonn i første kvartal.
“I løpet av andre kvartal var driftsytelsen og den biologiske situasjonen tilfredsstillende. Realisert gjennomsnittlig slaktevekt i kvartalet var 3,1 kg”, skriver selskapet i en trading oppdatering.
Til sammenligning var slaktevekten i første kvartal 2,6 kg, mens den i store deler av 2024 lå mellom 1,4 og 1,5 kg.
Den realiserte salgsprisen i kvartalet var 9,27 dollar (93,62 kroner) per kg – opp fra 8,30 dollar (83,83 kroner) i første kvartal.
Smoltanlegget og kontorene ligger innerst i innseilingen på Heimaey. Foto: Laxey
Kapitalen skal gå til videre bygging av fase to av det landbaserte anlegget i Vestmannaeyjar på Island.
Det skriver selskapet i en pressemelding.
Beløpet tilsvarer rundt 330 millioner norske kroner. Dette er den andre delen av en større emisjonsrunde, og bringer den samlede egenkapitalinnhentingen i 2025 opp til 63 millioner euro, tilsvarende 745,5 millioner kroner.
Rundt halvparten av beløpet kommer fra nye investorer. Ifølge selskapet ble emisjonen kraftig overtegnet, noe som førte til at volumet ble utvidet utover opprinnelig plan.
1,5 milliarder kroner i egenkapital og gjeldsfinansiering
I mai meldte Laxey at selskapet hadde sikret seg 35 millioner euro i ny egenkapital.
Samtidig ble det inngått en langsiktig avtale med Arion Bank om både refinansiering av fase én og ny gjeldsfinansiering for den videre utbyggingen.
Totalt tilsvarte den samlede kapitaltilførselen i mai 130 millioner euro – rundt 1,5 milliarder kroner – fordelt på egenkapital og lånefinansiering.
Ifølge selskapet har institusjonelle og strategiske investorer vist stor tillit til Laxeys langsiktige vekstplaner. Familien til gründer Sigurjón Óskarsson beholdt også etter denne emisjonen sin posisjon som største aksjonær.
Pensjonsfondene inn på eiersiden Blant nye aksjonærer finner man nå Islands tre største pensjonsfond: LSR (Statens pensjonsfond), LIVE (Handelens pensjonsfond) og Gildi. I tillegg deltok flere profilerte private investorer.
Etter emisjonen eier familien til gründer Sigurjón Óskarsson fortsatt 38 prosent av selskapet. Internasjonale investorer kontrollerer rundt 21 prosent, mens de islandske pensjonsfondene samlet sitter på omtrent 20 prosent av aksjene.
Skal bygge nytt smoltanlegg Kapitalinnhentingen skal blant annet finansiere et nytt smoltanlegg ved Viðlagafjara. Det nye anlegget får åtte lukkede kar på 1.100 kubikkmeter hver, og vil motta 100-grams smolt fra selskapets allerede eksisterende smoltanlegg. Målet er å sikre bedre biosikkerhet, effektiv drift og full kapasitetsutnyttelse, skriver selskapet.
Selskapet melder om god fremgang i produksjonen. Første generasjon rogn ble klekket i november 2023 og satt i vekstbasseng i november 2024.
Fisken har nå nådd en snittvekt på to kilo, og planlegges slaktet til høsten når fisken når fire til fem kilo.
Påvekstanlegget til Laxey i 2025. Foto: Laxey
Eget slakteri Byggingen av Laxeys foredlingsanlegg er allerede i gang, og ventes å stå ferdig til bruk i løpet av høsten. Anlegget skal sikre at hele verdikjeden – fra rogn til ferdig produkt – er under selskapets egen kontroll.
Arbeidet med fase 2 av påvekstanlegget er også i gang, med ytterveggene på første kar allerede reist. Utvidelsen skal øke produksjonskapasiteten og styrke infrastrukturen i anlegget.
– Denne vellykkede kapitalinnhentingen viser tillit til vår visjon og gir oss mulighet til å utvikle selskapet videre på en ansvarlig og bærekraftig måte, sier styreleder Lárus Ásgeirsson i pressemeldingen.
Arion Bank var tilrettelegger for emisjonen, mens Mar Advisors fungerte som finansiell rådgiver.
