Alsaker dro inn ein milliard i driftsresultat i fjor

Gerhard Alsaker. Foto: Aslak Berge

Alsaker-konsernet, som er konsernselskapet til Alsaker Fjordbruk, fekk eit driftsresultat på 1.015. millionar kroner i 2024. Med ein omsetnad på 3.026 millionar kroner gir dette ein driftsmargin på 33,6 prosent.

“Betre biologi i 2024 førte til at konsernet auka produksjonen av laks til 38.400 tonn i året. Slaktevolumet var også opp samanlikna med året før. Ved utgangen av 2024 var det 273 tilsette i Alsaker-konsernet. Konsernet har godt kvalifiserte og motiverte personar i alle ledd i organisasjonen. Dyktige medarbeidarar er ein viktig suksessfaktor for Alsaker-konsernet,” skriv selskapet i ei melding.

Bokført eigenkapital i konsernet var ved utgangen av året 2.102 millionar kroner – noko som gir ein eigenkapitalandel på 57 prosent.

Alsaker er eit vertikalintegrert oppdrettskonsern med produksjon av laks. Konsernet dreiv i 2024 fire smoltanlegg, 24 matfiskkonsesjonar, slakteri, reinsefiskanlegg og eit havbrukssenter. Konsernet har også eigen brønnbåt og ein stor flåte av servicebåtar.

Produksjonen i konsernet skjer i 14 kommunar: Alver (Meland), Bjørnafjorden (Fusa), Bømlo, Etne, Kvam, Kvinnherad, Sveio og Tysnes i Hordaland, samt Haugesund (Røvær), Stavanger (Rennesøy), Sandnes, Suldal, Tysvær og Vindafjord i Rogaland.

Gudmor Malene Kristine Alsaker gjør seg klar til å døpe brønnbåten “Kristoffer Tronds”. Foto: Aslak Berge

Chris Guldberg blir sjef for Campus BLÅ 

Chris Guldberg. Foto: Campus BLÅ

52-åringen fra Trondheim er ansatt som ny daglig leder i Campus BLÅ etter Rikke Sivertsen Dahl. Guldberg er i dag driftsdirektør (COO) i torskeoppdretteren Norcod. Han starter i nyjobben i løpet av høsten.

– Jeg er stolt, gira og ydmyk over å få denne muligheten, og gleder meg stort til å få jobbe med så mange dyktige og dedikerte folk som jeg vet finnes i og rundt Campus BLÅ. Havbruks- og sjømatnæringen trenger kompetanse og enda flere fagfolk fremover. Det har jeg virkelig lyst til å bidra til at den får, sammen med resten av teamet i Campus BLÅ. Jeg gleder meg veldig, sier Guldberg i en pressemelding.

Vil tilføre mye
Han kjenner sjømatnæringen godt og har de senere årene hatt sentrale lederjobber i Norges Sjømatråd, Norsk Helsenett og Sintef.

Fakta

Campus BLÅ
  • Kompetanse- og utdanningsaktør, som har spesialisert seg på «blå utdanninger».
  • Består av Campus BLÅ videregående skole, Campus BLÅ fagskole og Campus BLÅ kurs og videreutdanning.
  • Tilbyr også digitale utdanninger og kurstilbud.
  • Har konkrete planer om å etablere Campus BLÅ folkehøgskole.
  • Holder til på Toft utenfor Brønnøysund.
  • Etablert i 2017. De første elevene startet i 2018.
  • Eid av Torghatten Aqua.

Styreleder i Campus BLÅ, Frode Blakstad, er veldig fornøyd med å få Guldberg om bord i Campus BLÅ-skuta.

– Guldberg har en imponerende CV og erfaring, og er en ledertype som vil tilføre oss mye. Jeg er sikker på at han vil bidra til å løfte Campus BLÅ ytterligere. Vi gleder oss til han begynner, sier Blakstad.

Selger kompetanse
Campus BLÅ har siden oppstarten i 2017 blitt en veldig populær videregående skole og fagskole. Aldri før har flere søkt skoleplass på Campus BLÅ videregående enn før skoleåret 2025/2026, og skolen har nesten ikke frafall.

De siste årene har Campus BLÅ investert mye i digitale løsninger og plattformer, i tillegg til det fysiske utdanningstilbudet på Toft i Brønnøy.

– Vi ønsker å være den fortrukne leverandøren av utdanning og kompetanse til sjømatnæringen. En av de viktigste oppgavene til Guldberg blir å få havbruk- og fiskeriaktørene til å oppdage og bruke alt vi har å tilby dem, sier Blakstad.

Unikt miljø
Guldberg vil som sin forgjenger Rikke Sivertsen Dahl ha kontorbase Trondheim. Han er samtidig klar på at han vil være mye på Toft.

– Miljøet på Toft er unikt, og jeg gleder meg til å bli en del av det i løpet av høsten, og vil prioritere å bruke mye tid der, sier Chris Guldberg.

Brønnbåt Nord firedoblet resultatet

Brønnbåten "Lifjell" ble solgt i 2024: FOTO: Brønnbåt Nord

Brønnbåt Nord fikk et resultat før skatt på hele 123,6 millioner kroner i 2024 – en kraftig økning fra 23,6 millioner året før.

Selskapet er et samarbeid mellom Salaks, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm, og driver brønnbåtene “Grotanger” og Caspian”.

96,5 millioner kroner i salgsgevinst av brønnbåten “Lifjell” er hovedårsaken til “fantastiske” resultatet, opplyser selskapet. Årsresultatet viser at skipet ble solgt for 192,5 millioner kroner.

– Resultatet er etter budsjett og forventinger. Vi er fornøyd med at vi har opprettholdt forutsigbarhet i 2024, sier daglig leder Per Harald Olsen, til iLaks.

Les også: I dag tok Brønnbåt Nord over nybygget “Caspian”

Tredoblet driftsresultatet
Driftsinntektene økte fra 161,7 til 270,2 millioner kroner. Veksten bidro til at driftsresultatet ble mer enn tredoblet til 134,9 millioner.

Etter skatt satt selskapet igjen med et årsresultat på 96,4 millioner kroner.

“Konkurransen i bransjen forventes å være stor. Omsetningen av brønnbåt-tjenester forventes å få en betydelig økning i 2025 til 2026, sammenlignet med 2024”, skriver selskapet i årsberetningen.

Tre millioner i utbytte
Styret foreslår å dele ut tre millioner kroner i utbytte, mens resten overføres til egenkapital.

Selskapet eies av Erling Lundbergs Holding, Magne Arvesen & Sonner og Salaks Holding, som hver eier en tredjedel av aksjene.

Eierne er også blant kundene selskapet betjener med brønnbåttjenester i Nord-Norge.

Selskapet er lokalisert på Engenes, Salangsverket og Harstad, og har ingen faste ansatte. All arbeidskraft blir leid inn, ifølge årsberetningen.

Styrket egenkapitalen
Brønnbåt Nord har gjennom året gjort investeringer i skip og anlegg, og balansen viser at selskapet ved utgangen av 2024 hadde over 794 millioner kroner bokført i varige driftsmidler – opp fra 624 millioner året før.

Egenkapitalen er styrket med nær 100 millioner kroner til 389 millioner kroner, og egenkapitalandelen er nå på over 38 prosent. Selskapet har samtidig mer enn åtteganget bankinnskuddene til 156,5 millioner kroner.

Brønnbåt Nord 2024 2023 Endring
Omsetning 270,2 161,6 67,2 %
EBIT 134,9 35,4 281,1 %
Resultat før skatt 123,6 23,6 423,7 %
Driftsmargin 49,9 % 21,9 %
Alle tall i millioner kroner

Remora Robotics henter 164 millioner kroner i ny emisjon

Foto: Remora Robotics

Pengene skal akselerere utrullingen av selskapets autonome rengjøringsrobot, som kombinerer automatisert notvask med AI-basert inspeksjon. 

Kapitalrunden ble ledet av tyske Hatch Blue gjennom deres Blue Revolution Fund, med sterk deltakelse fra eksisterende aksjonærer, herunder Grieg Kapital, Momentum, Artec Holding og Frøy Kapital.

– Remora Robotics kombinerer teknologi, fiskevelferd og operasjonell effektivitet på en måte som direkte svarer på behovene til oppdretterne – og styrker bærekraften i næringen. Vi er svært glade for å samarbeide med Remora-teamet og støtte veksten deres i det norske laksemarkedet og internasjonalt, sier Georg Baunach, daglig leder og Managing Partner i Hatch Blue, i en pressemelding. 

I løpet av det siste året har Remora oppnådd et kommersielt gjennombrudd, med installasjoner hos  flere av verdens ledende havbruksselskaper. Etterspørselen er økende, og store deler av selskapets produksjonskapasitet for de neste seks månedene er allerede utsolgt. Fremover er fokuset å levere høy servicekvalitet og langsiktig kundeverdi gjennom Remora-plattformen. 

– Vi har vært med på Remoras reise siden 2023, og det de nå leverer til markedet bekrefter både visjonen deres og evnen til å gjennomføre. Teknologien skaper betydelig verdi for Remoras kunder. Derfor øker vi nå vår investering, sier Thomas Grieg fra Grieg Kapital, som også trer inn i styret til Remora Robotics.

F.v. Brage Amundsen og Svein Erik Gregersen. Foto: Remora

Autonom notvask bidrar til god fiskehelse ved å holde nøtene rene, noe som gir bedre forhold for gjellehelse og reduserer stressnivået hos fisken. Samtidig reduseres de biologiske risikoene forbundet med tradisjonell høytrykkspyling og omfattende  fartøysaktivitet rundt merdene. Resultatet er bedre fiskevelferd, økt biosikkerhet, lavere dødelighet og mer bærekraftig produksjon. 

På Aqua Nor i august vil Remora lansere neste steg – en ny programvareplattform for kontinuerlig overvåking av merder, inkludert AI-drevet inspeksjon av notens integritet. 

– Vi er utrolig stolte av det teamet har fått til så langt, og det er svært motiverende å se den sterke responsen i markedet. Denne kapitalen gir oss muligheten til å videreutvikle plattformen og skape enda mer verdi for kundene våre. Det er spennende tider for Remora – og vi er bare i starten, sier  Svein Erik Gregersen, daglig leder i Remora Robotics. 

DnB Carnegie var finansiell rådgiver i transaksjonen, med juridisk bistand fra Advokatfirmaet Schjødt.

Foto: Remora

SalMar skyter inn midler for realisering av Norsk Havbruksmuseum – på én betingelse

Jørgen Fjeldvær og Frode Arntsen. Foto: SalMar

SalMar og Museene i Sør-Trøndelag er enige om en intensjonsavtale som gjør at verdens nest største oppdretter bidrar med et “betydelig økonomisk bidrag” for å få realisert et nasjonalt museum for havbruk.

– I SalMar har vi et postulat som sier at «Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går». I overført betydning så må vi forstå hvor vi kommer fra, for å vite hvor vi er i dag og hvor vi skal. Vi som selskap kommer alltid til å rette fokuset fremover, men næringen trenger også noen til å ta vare på historien og da er det fint at vi kan være med å bidra til at Norge får på plass en nasjonal historieforteller for det som har blitt en av landets viktigste næringer, sier Frode Arntsen, konsernsjef i SalMar, i en pressemelding.

– Vårt økonomiske bidrag forutsetter at også andre aktører i og rundt næringen blir med på sin del – i tillegg til fylkeskommunalt nivå, så herved er utfordringen gitt. Når skogbruk, fiskeri og olje/gass har sine egne nasjonale museer, så må også vi som havbruksnæring kunne få det til.  

Museumsdirektør Jørgen Fjeldvær er fornøyd med avtalen.

– Vi synes det er flott at en så stor aktør som SalMar ønsker å være med på laget for å realisere et nasjonalt museum for havbruk, sier Fjeldvær.

– Denne avtalen er den første i en rekke med flere, og vi vil at mange små og store aktører fra hele kysten blir med, slik at vi får på plass en nasjonal historieforteller som kan fortelle historien, men også utfordre samtiden og prege framtiden. 

Fjeldvær mener at det haster med å få realisert museumsplanene.

– Hver uke blir vi som havbruksnasjon litt fattigere, når gjenstander går tapt, bilder falmer og primærkilder dør. Det haster å få realisert et nasjonalt museum som kan jobbe dedikert med dette på heltid og på en troverdig, uavhengig måte i et langsiktig perspektiv. Staten, som også har betydelige inntekter fra havbruk, vil være viktig for nettopp å sikre museet uavhengighet og forutsigbarhet inn i fremtiden.

Museene i Sør-Trøndelag, et av landets største konsoliderte museer, skal etablere et nasjonalt museum for havbruk – Norsk Havbruksmuseum. I en innledende fase vil det viktigste arbeidet, i tillegg til å etablere en kompetent og solid organisasjon, være å bygge opp en relevant samling, bestående av gjenstander, foto/film, opptak, arkiv og modeller. Samlingen må være representativ både geografisk og i tid. Det vil gjøres i tett samarbeid med lokale og regionale museer og andre relevante aktører. MiST har allerede en solid havbrukssamling som gir et godt utgangspunkt for dette arbeidet fremover.

NHM skal også være til støtte for de mange visningsanleggene langs kysten. Realiseringen av NHM forutsetter et spleiselag mellom staten, fylkeskommune, aktører i og rundt næringen og Museene i Sør-Trøndelag. Det er naturlig at næringen bidrar i en oppstartsfase, samtidig som det offentlige sikrer det langsiktige og uavhengige perspektivet. Slik løses oppgaven best – i felleskap. 

Driva Aquaculture sikrer seg to stamfisktillatelser for fjellørret

Drivkreftene bak og styret i Driva Aquaculture. Fra venstre Bjørn Hembre, Vidar Lund, Olav Skjøtskift og Stein Kjartan Vik. Foto: Driva Aquaculture

Driva Aquaculture, og datterselskapet Frya oppdrett, mottok 9. juli stamfisktillatelser for fjellørret på henholdsvis Sjølseng på Sunndalsøra og Frya i Gudbrandsdalen. Dette er et stort steg for selskapet i arbeidet med å bygge opp matfiskproduksjon av fjellørret på Frya.

Selskapet har fra før tillatelse for 6.000 tonn MTB for matfisk, samt en settefisktillatelse, på Frya. Stamfisk tillatelsene skal da levere rogn til denne produksjonen.

Stamfisktillatelsen på Frya er på 100 tonn MTB, og med en varighet på 15 år. Mens tillatelsen på Sjølseng er på fem tonn, og med en varighet på fem år. Selskapet har siden 2018 samarbeidet med NOFIMA på Sunndalsøra for å bygge opp en avlskjerne for for avlsprogrammet, som har fått navnet Driva Aquaculture-stammen. Driva Aquaculture-stammen bygger på åtte hurtigvoksende ørretstammer, som også vokser seg store i vill tilstand, fra forskjellige steder i Norge. Disse er et godt utgangspunkt for å bygge opp en genetikk som er godt egnet for produksjon i RAS-systemer, skriver selskapet i en pressemelding.

“Etter så mange år er det med stor glede at styret i selskapet konstaterer at i løpet av det nærmeste året kan starte prosessen med å bygge opp avlsfamilier, i tett samarbeid med fagekspertisen ved NOFIMA. Målet med avlsprogrammet er å avle fram en ørret som er spesielt godt tilpasset oppdrett i RAS-systemer, som det eneste avlsprogrammet med kun dette fokus. På sikt forventes det å kunne etablere et sykdomsfritt segment for avlsfisken, som igjen åpner dører for salg og eksport av rogn”, heter det i meldingen.

For prosjektet på Frya som helhet, jobbes det nå med en forprosjektfase, som forventes å gå inn i en prosjekteringsfase i løpet av tredje kvartal 2025. Målet for byggestart er i løpet av tredje kvartal 2026. Dette forutsetter at prosjektering og ytterligere kapitalinnhenting lykkes bra utover høsten og vinteren.

Stamfisker med vekt på mer enn seks kg. Denne fjellørreten er en del av avlsprogrammet som selskapet startet opp i 2018. Programmet sørger for den beste genetikken til oppdrett av fjellørret og tilstrekkelig med rogn til produksjonen. Foto: Driva Aquaculture

Solid lønnsomhet tross fall i inntekter for Nesfossen Smolt

FOTO: Nesfossen Smolt

Nesfossen Smolt leverte et resultat før skatt på 21,6 millioner kroner i 2024, ned fra 30,9 millioner året før. 

Driftsresultatet er på 20 millioner kroner, godt hjulpet av en positiv lagerendring på over 4,4 millioner kroner og reduserte varekostnader.

Les også: – Dagens situasjon er krevjande på mange måtar, også etisk

Uendret utbytte
Omsetningen endte på 64,1 millioner kroner – et fall på 13 prosent sammenlignet med 2023, da inntektene var 73,7 millioner. Nedgangen forklares blant annet med lavere salgsvolum.

Nesfossen har holdt utbyttenivået uendret: Styret foreslår å overføre ni millioner kroner som konsernbidrag, det samme som i fjor, mens de resterende 7,8 millionene settes av til egenkapital.

Nesfossen Smolt eies av familiene Marøy, Holsen og Haugland, med en tredel hver, gjennom selskapene Marona, Ibø Holding og Erko Seafood.

iLaks har forsøkt å kontakte daglig leder Ronald Marøy for en kommentar til årsregnskapet.

Høy egenkapitalandel
Virksomheten sysselsatte ni årsverk i fjor og holder til på Hundvin i Alver kommune.

Ved utgangen av året satt selskapet med 34,9 millioner kroner i bankinnskudd – mer enn en tredobling fra 2023. Samtidig har selskapet redusert gjelden betydelig, fra 29,6 til 18,5 millioner kroner.

Egenkapitalandelen er nå på nær 79 prosent, opp fra 67 prosent i fjor, noe som gir Nesfossen en sterk finansiell posisjon for videre drift og eventuelle investeringer.

Nesfossen Smolt 2024 2023 Endring
Omsetning 64,1 73,7 -13,0 %
EBIT 19,9 30,2 -34,1 %
Resultat før skatt 21,6 30,9 -30,1 %
Driftsmargin 31,0 % 41,0 %
Alle tall i millioner kroner

Witzøe utsatt for millionbedrageri

Gustav Witzøe. FOTO: Trine Forsland

Mann i 50-årene er varetektsfengslet.

En mann fra Nordmøre er tiltalt i en omfattende bedragerisak, skriver TV 2.

Ifølge tiltalen skal mannen i 50-årene ha fått utbetalt et lån på 1,2 millioner kroner fra Witzøe, gjennom firmaet Kvarv.

Dette skal ha skjedd over en toårs periode. Pengene skulle tilbakebetales ved hjelp av forsikringspenger som den nå tiltalte mannen ventet på, går det fram av tiltalen som er tatt ut av statsadvokat Magne Nyborg i Møre og Romsdal.

Mannen som er tiltalt nekter straffskyld. Han ble pågrepet av politiet i januar 2024, og er varetektsfengslet.

Gustav Witzøe er gründer, styreleder og største eier i oppdrettsgiganten SalMar. Han er også en av landets rikeste personer.

I fengslingskjennelsen fra Frostating lagmannsrett kommer det fram at påtalemyndigheten mente det var viktig med fortsatt fengsling på grunn av fare for bevisforspillelse.

– Politiets etterforskning så langt har ikke avdekket at dette er korrekt. Fallhøyden hans anses å være stor og det anses sannsynlig at han ved løslatelse vil ta kontakt med vitner i saken og søke å bygge opp dette bildet på nytt og forsøke å overtale de fornærmede til å tro på ham, begrunnet politiadvokaten til TV 2.

I tillegg til å ha svindlet Witzøe, skal mannen også være tiltalt for ytterligere tre tilfeller av grovt bedrageri.

Aalesundfisk nær halverte resultatet

Aalesundfisk. FOTO: Lizbeth Osnes

Fiskeeksportøren i jugendbyen noterte seg for et fall i resultatet etter skatt.

Aalesundfisk fikk et resultat før skatt som endte på 3,4 millioner kroner, ned fra 6,3 millioner i 2023.

Aalesundfisk hadde i 2024 samlede driftsinntekter på 441,7 millioner kroner – en nedgang fra 480,6 millioner kroner året før. Varekostnadene økte kraftig til 373,7 millioner kroner, noe som har spist opp mye av driftsmarginene.

I tillegg kom lønnskostnader på 13,9 millioner kroner og andre driftskostnader på nær 50 millioner kroner.

Les også: Golden Atlantic og Aalesundfisk slår seg sammen

Konsernbidrag på fire millioner kroner
Aalesundfisk er 99,1 prosent eid av Aalesundfisk Holding, hvor Hydrotech-gründer Leif Inge Karlsen er største eier, med 59,8 prosent av aksjene.

Aalesundfisk holding er er en del av L.K. Holding konsernet, der L.K. Holding er morsselskapet.

Samtidig ble det utbetalt et konsernbidrag på fire millioner kroner. Det er ikke foreslått ordinært utbytte, men konsernbidraget kan sees i sammenheng med intern omstrukturering.

iLaks har ikke lykkes i å få en kommentar fra Aalesundfisk om årsresultatet.

Egenkapital på 30 millioner
Ved årsskiftet hadde Aalesundfisk en bokført egenkapital på 30 millioner kroner, av en totalbalanse på nær 48 millioner. Det er ingen langsiktig gjeld i selskapet, og kontantbeholdningen var på 7,4 millioner kroner.

Aalesundfisk 2024 2023 Endring
Omsetning 441,7 480,5 -8,1 %
EBIT 4,2 7,5 -44,0 %
Resultat før skatt 3,3 6,3 -47,6 %
Driftsmargin 1,0 % 1,6 %
Alle tall i millioner kroner