Den landbserte lakseoppdretteren opplevde onsdag kveld en hendelse der sirkulasjonspumpene gikk ut av drift, noe som førte til tap av fisk.
Som forberedelse til en kommende fiskeoverføring ble en tom tank fylt i løpet av natten. På grunn av feilfungerende automatiserte ventiler ble operasjonen håndtert i manuell modus. På grunn av menneskelige feil og brudd på prosedyrer falt imidlertid nivået i tanken som ble pumpet vann av under minimumsinnstillingspunktet, noe som førte til at sirkulasjonspumpene stoppet. Etter dette falt oksygennivået i to tanker under kritiske nivåer, noe som førte til dødelighet. Nødoksygenet ble aktivert som det skulle, men ga ikke de nødvendige nivåene. Årsaken til dette undersøkes, skriver Proximar i en børsmelding.
Antall fiskedødelighet relatert til hendelsen er for tiden anslått til cirka 170.000. Fisken skulle etter planen slaktes i fjerde kvartal i år, noe som fører til en forventet reduksjon på cirka 550 tonn slaktes i kvartalet. Tapet relatert til dødeligheten utgjør cirka 12 millioner kroner.
Som beskrevet i forbindelse med første kvartalsrapporten, er flaskehalsen i produksjonen når det gjelder slaktevekt mangel på tilgjengelig tankkapasitet. Tapet av fisk vil frigjøre slik tankkapasitet fremover og tillate endringer i slakteplanen for å optimalisere produksjonen og øke gjennomsnittlig slaktevekt. I tillegg forventes det å påvirke prisoppnåelsen positivt. Foreløpige estimater fra produksjonsteamet indikerer en positiv innvirkning på slaktevolumet på 200 tonn, noe som reduserer nettoeffekten til 350 tonn. Selskapet anslår nå å slakte 3000 tonn i 2025.
Når det gjelder de siste reparasjonene av det siste biofilteret, går dette i henhold til den siste planen, og sirkulasjon og inokulering av biofilteret er planlagt til rundt 1. juni. Dette betyr at oppdrettsanlegget endelig vil kunne gjenopptas med full kapasitet innen midten av juni, opplyser Proximar.
Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 28. mai på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.
For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.
Ifølge Mattilsynet vil det innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.
En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokalitet Mikkelsøya.
Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.
Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.
Terminalsjef Per Bang-Haagensen inne på terminalens kjølelager. Foto: Mats Mørk
Rundt 215.000 tonn oppdrettslaks passerer gjennom Mowi-terminalen ved Gardermoen årlig.
Lastebilene kommer og går hele dagen. Som summende honningbier kjører de inn og ut av anlegget ved Gardermoen døgnet rundt for å levere og hente «havets gull».
Femti inn, femti ut, hver dag, seks dager i uken.
Til sammen blir hele 11 prosent av all verdens oppdrettslaks på en eller annen måte håndtert av Mowis logistikkkoordinatorer.
Mowi Logistics-terminalen ved Gardermoen. Foto: Mats Mørk
Og i likhet med honningbiene så gjelder det å være «busy» for de ansatte på terminalen.
– Alt handler om tid. For oss handler det om å få fisken vekk fra kysten, snu fisken i døren på terminalen og levere til våre kunder så fort som mulig, forteller Supply Chain Director i Mowi, Bård Høyvik, til iLaks.
– Vi har valgt denne strategien fordi vi mener det gjør at vi når markedet raskt og effektivt. Vi pakker ulike produkter av ulike størrelser langs kysten, og dette gjør at vi enklere klarer å komplimentere ulike kunders ønsker, legger han til.
Supply Chain Director i Mowi, Bård Høyvik. Foto: Mats Mørk
75 prosent av all norsk Mowi-fisk
Mowi driver fire fiskepakkerier langs Norskekysten, der laksen håndteres, slaktes og pakkes i kasser fylt med is.
Deretter blir rundt 75 prosent av denne fisken sendt til terminalen på Gardermoen for videre transport, enten den skal til Europa, Asia eller USA.
– Fisken kommer hit på trailere, og så splitter vi opp lasten basert på kunden. Noe av det går videre med bil til for eksempel Europa, mens noe av det blir sendt med fly, opplyser terminalsjef Per Bang-Haagensen.
– Vi ligger mellom 10 til 26 timer unna de ulike pakkeriene våre, så når de starter å produsere mandag morgen, så begynner det å komme inn hit rundt seks-tiden mandag kveld, og så kommer det nærmest non-stop frem til lørdag kveld, legger han til.
Totalt håndterer Mowi Logistics 24 000 trailere årlig. 75 % av dem går via terminalen på Gardermoen. I fjor håndterte terminalen cirka 215.000 tonn laks. Foto: Mats Mørk
Jobber døgnet rundt
120 ansatte, fordelt på rundt 75 årsverk jobber døgnet rundt fra mandag morgen til lørdag ettermiddag for å ta imot, prosessere og videresende fisken.
Pallene med fisk fra slakteriene, som veier rundt 650 til 800 kilo, basert på slaktevekt, blir losset av på terminalens vestside. Noe av det blir midlertidig lagret i det 10.000 kvadrameter store kjølelageret.
Men det meste av fisken skal videre så fort som mulig, klokka tikker tross alt.
Noen av lastebilene går rett ut igjen, mens andre blir avlosset og fisken blir fordelt på flere leveranser.
Biltransport til Europa Til sammen er det rundt 200 lastebiler fylt med Mowi-laks i bevegelse til alle døgnets tider.
Lastebilene trenger kanskje nye bremseskiver, eller nye trailere. Men ikke minst trenger de uthvilte sjåfører.
– Mange av sjåførene er akkurat innenfor kjøre- og hviletiden når de ankommer, og rekker såvidt å sette av vogna ved lasterampen og kjøre inn på parkeringsplassen før de ikke kan jobbe lenger og må ta pause i åtte timer. Derfor bruker vi ofte en trekkvogn for å flytte på vognene, sier Bang-Haagensen.
Lastet og klare kjører lastebilene så videre ut i Europa.
– Alt som sendes til Europa sendes med bil, mens alt utover det går på fly. Så de lengste transportetappene våre er på rundt fire til fem dager, forteller Høyvik.
Økende etterspørsel
I likhet med andre oppdrettere opplever Mowi en økende etterspørsel etter laks i utenlandske markeder, men spesielt et land skiller seg ut, sier Høyvik.
– Vi opplever en voldsom vekst i etterspørsel blant annet i Kina, noe som gjør at mer av fisken vår nå blir transportert med fly.
Før fisken skal lastes på et fly må den bygges om, opplyser Bang-Haagensen.
– Hvis det skal på fly, så bygger vi om disse pallene fra trailerne over til brett som lastes på flyet. Vi får seks paller på hvert brett, som veier rundt 3.500 til 4.000 kilo. Det varierer selvsagt en del basert på slaktevekten på fisken.
Her pakkes fiskekassene for flytransport. Foto: Mats Mørk
Må klareres av Luftfartstilsynet
Det er mange regler man må forholde seg til når man driver med flytransport, forklarer han.
– Vi har en lukket forsyningskjede, helt fra fisken blir pakket på boks til den leveres på den flyplassen den skal til. Det er for å opprettholde sikkerhetsstatusen på varene slik at de kan bli lastet rett inn på flyet, uten at de må screenes eller noe lignende først. Så alle som jobber her må ha klarert bakgrunnssjekk fra luftfartstilsynet.
Når fisken skal sendes til utlandet, må den også tollklareres, og ulike land har ulike regler, krav og rutiner for hva som må dokumenteres.
– Man har et generelt helsesertifikat, men i land som for eksempel Australia eller Kina krever de mer detaljert informasjon. Da må vi spesialbestille sertifikatene fra Mattilsynet, sier Bang-Haagensen.
Når fisken er klarert i tollen og de rette papirene er klare, blir de fire tonn tunge brettene kjørt over til rullebanen og lastet inn på et lastefly, eller i lasterommet til et vanlig passasjerfly.
Deretter går turen videre til utlandet, enten det er til Tokyo, New York, Shanghai eller et annet sted.
Logistikkoperatørene på terminalen jobber døgnet rundt, seks dager i uken. Foto: Mats Mørk
Nova Sea intensiverer arbeidet med prosjekter som gir grønn verdiskapning og arbeidsplasser. Bare i 2024 økte de mengdene redskap sendt til gjenvinning med 230 prosent fra det foregående året.
Oppdrettsnæringen er én av fem næringer som bruker mest plast med lang levetid, ifølge en rapport fra Systemiq og Handelens Miljøfond. Rapporten slår også fast at de blå næringene ligger best an blant disse til å bli sirkulære innen 2040.
Bare i 2024 sendte de 151.286 kilo redskap til gjenvinning gjennom Nofir, hvorav alt ble materialgjenvunnet og får nytt liv i nye produkter. På Nova Seas initiativ skal det etableres en plastterminal på Hemnesberget med formål om å resirkulere gamle plastmerder til nye.
Gode resultat
– Vi spiller på lag med mange gode aktører for å oppnå målene vi har satt oss på bærekraft og sirkularitet, i tillegg til det arbeidet vi gjør selv. Resultatet er at vi ligger godt an i forhold til mange ulike målsetninger, fra ressursutnyttelse til energiforbruk, forteller leder Fôr og Bærekraft i Nova Sea, Silje Fiskum Rinø.
Silje Fiskum Rinø. Foto: Nova Sea
Hun løfter fram den nevnte terminalen hvor selskapet skal ta imot og foredle opp mot 3.000 tonn plastavfall i året. På lokaliteten Varpet har de sjøsatt den første sirkulære merden sammen AKVA Group.
Også på detaljnivå kan arbeidet med gjenvinning synes: på de nåværende kontorene på Salmon Center i Bodø har de gulvteppe fra gjenvunnet materiale som leveres av partnerselskapet Nofir, i samme bygg. 2024 var også det første året hvor Nova Sea sendte mer av det generelle avfallet sitt til materialgjenvinning, enn til energigjenvinning.
– De ansatte er rå i innsatsen med å kildesortere, og regionen vår får flere fraksjoner som kan materialgjenvinnes, sier bærekraftssjefen.
Fra valg av fôr til valg av redskap Oppdrettsselskapene kommer ofte høyt ut på internasjonale bærekraftsrangeringer, og Fiskum Rinø sier at det handler om å implementere en bærekraftig tilnærming i alle ledd.
– Som innkjøper kan vi ta aktive valg om hvilke materialer eller redskap vi benytter oss av. Som oppdretter kan vi velge å investere i eller benytte oss av nye, sirkulære innovasjoner eller velge å levere avfallet vårt til aktører som materialgjenvinner dette. I tillegg må vi satse på egne løsninger slik vi nå gjør i Hemnes, og har gjort på Varpet, sier hun, og legger til:
– Det bidrar også til nye former for verdiskaping. Der redskap tidligere ble til avfall kan det nå bli til en ny ressurs som kan omforedles til noe helt nytt. Det bidrar til nye arbeidsplasser i mange ulike ledd, og vekker behovet både for folk på bakken, men også teknologer og forretningsutviklere.
Laksen har et komparativt fortrinn i at CO2-utslippene er langt lavere enn ved produksjon av andre typer animalsk protein. Likevel kan fotavtrykket reduseres betraktelig: særlig i verdikjeden for fôrproduksjon som står for ca. 80 prosent av de totale klimagassutslippene.
– Løser man disse utfordringene, vil det være en stor fortjeneste både for bunnlinjen, klima og miljø i lengden, sier hen og legger til at det både er penger å spare på sikt, men også potensielt tjene, i å sette i gang egne grønne prosjekt.
– Vi blir mer selvforsynte samtidig som vi begrenser fotavtrykket vårt. Et eksempel er fôr eller elektrifisering. Oppsummert handler det om å ha de samme langsiktige tankene i hodet gjennom alt vi gjør. Det er ikke en one-off-løsning eller ett enkelttiltak som tar oss hele veien i mål, avslutter hun.
– Sjømatnæringen kan lede an
Handelens Miljøfond sine tall viser at havbruket kan bli 81 prosent sirkulært innen 2040. Det innebærer at produkter samles inn, gjenvinnes og gjenbrukes.
Fondet har delt ut penger til en rekke blågrønne prosjekt, deriblant til gjenvinning av fôrslanger gjennom Arges, kartlegging av plastavfall på havbunnen gjennom Skarv Technologies og Nofirs prosjekt med å gjøre fiskenett om til ulike typer nett i blant annet industri og idrett.
Daglig leder, Cecilie Lind, sier det er viktig at de blå næringene leder an, og at de ligger i en posisjon til å gjøre nettopp dette.
– På grunn av nærheten til naturen har fiskeri- og oppdrettsnæringen et særskilt ansvar. Vi finansierer også mange ryddeprosjekter langs norskekysten, og finner dessverre fortsatt for mye redskap som har havnet i havet, sier Lind, og understreker at forebygging er avgjørende for å stoppe plastforsøplingen.
Over 1.000 ulike aktører har fått støtte fra miljøfondet som har brukt om lag 2 milliarder kroner på ulike miljøprosjekter.
– Ved å demonstrere at kassert redskap er en ressurs, og ikke avfall, er håpet at flere selskap følger eksemplene til selskap som Nova Sea og Nofir ved å systematisere innsamling, resirkulering og ombruk av kassert redskap som fortsatt kan leve et langt liv i kretsløpet. Verden trenger flere grønne løsninger, og plast fra havbruksnæringa er en kjemperessurs når den ikke havner på avveie, sier Lind.
Mattilsynet har fått varsel om mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved oppdrettslokaliteten Ytterflesa i Nærøysund kommune i Trøndelag.
Lokaliteten drives av SalMar Oppdrett, som varslet Mattilsynet 27. mai etter at det ble påvist mulige sykdomstegn under en rutinemessig prøvetaking.
Prøvesvarene ga grunnlag for mistanke om ILA, og Mattilsynet opplyser at det nå vil gjennomføres en inspeksjon for å ta ut nye prøver til videre analyse hos Veterinærinstituttet.
Mistanken er basert på prøvesvar datert 27. mai, heter det i en pressemelding fra Mattilsynet.
For å forhindre potensiell smittespredning er lokaliteten nå ilagt restriksjoner. Dette innebærer blant annet forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse. Dersom mistanken blir bekreftet, kan Mattilsynet pålegge full eller delvis tømming av anlegget.
I tillegg vil det i så fall bli opprettet en restriksjonssone rundt lokaliteten, bestående av en vernesone og en overvåkingssone. Slik soneføring medfører blant annet begrensninger i trafikk og aktivitet i havområdene rundt.
Ifølge Mattilsynet vil restriksjonssonen får en utstrekning på mellom 10 og 20 kilometer, avhengig av strømforhold og avstand til nærliggende lokaliteter.
Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i området, og aktører som driver med fiskeoppdrett, til å vise aktsomhet for å hindre eventuell smittespredning.
Audun Sivertsen Fjeldvær, konsernsjef i ScaleAQ. Foto: Pressebilde
Utstysleverandøren Scale Aquaculture Group (ScaleAQ) leverte kraftig inntektsvekst og resultatforbedring i 2024 med sine løsninger for oppdrett og fiskevelferd. Året ble avsluttet med tidenes største ordrereserve.
ScaleAQ, med hovedkontor i Trondheim, så driftsinntektene ende på 3.724 millioner kroner – opp fra 3.318 millioner i 2023. Dette tilsvarer en inntektsøkning på 12 prosent. Selskapet leverte et driftsresultat på 254 millioner kroner, tilsvarende en margin på 6,8 prosent.
Selskapet hadde ved utgangen av 2024 en rekordhøy ordrereserve på 2.840 millioner kroner, noe som sikrer selskapet en svært god inngang i 2025.
– Dette er resultat av lagarbeid blant våre over 900 ansatte, som hver dag jobber for å løse utfordringene som havbruksnæringen står overfor. Det dreier seg om bedre fiskevelferd, økende produksjonskostnader og hvordan rammebetingelsene endres. ScaleAQ skal være en innovativ samarbeidspartner som kommer med løsningene, sier konsernsjef Audun Sivertsen Fjeldvær i en pressemelding.
Fem divisjoner
ScaleAQ tilbyr et omfattende utvalg av produkter, tjenester og teknologi langs hele verdikjeden til den internasjonale havbruksnæringen, fra rogn til slakting. Disse leveres fra konsernets fem divisjoner – Seabased, Chile, Software, Moen Marin og Maskon.
Ved utgangen av 2024 hadde selskapet 965 ansatte i Norge, Chile, Vietnam, Canada, Oceania, UK, Polen og Island.
Grieg-flåten til Strand vgs. Foto: ScaleAQ
– Fiskevelverd og miljø er avgjørende for industrien, og det er sentralt at vi ligger i forkant av utviklingen med nye produkter og tjenester, slik vi har gjort det siste året, sier Fjeldvær.
Han trekker særlig frem selskapets nedsenkbare produksjonsløsning, hvor noten er senket slik at fisken befinner seg under vannmassen med lakselus, samt det semilukkede Vortex-systemet. Selskapet har også videreutviklet mSky – en dataplattform som muliggjør bedre innsikt for oppdretteren basert på data om den enkelte fisk
Økte investeringer
– Vi forventer at investeringene vil øke fra oppdretterne, i nye produksjonskonsepter inkludert undervanns-, semi-lukkede og lukkede systemer. I tillegg ser vi interesse for nye konsepter for oppdrett på mer eksponerte steder. Disse forventingene er basert på at ny teknologi vil gi bedre fiskevelferd og dermed lavere kostnader for oppdretteren.
2024 ble også et svært godt år for datterselskapet Moen Marin, som leverte en inntektsvekst på 344 millioner fra 2023 til 986 millioner kroner. Moen Marin er en av landets største leverandører av spesialfartøy, og selskapets hybridløsning har vist seg å være spesielt populær blant oppdrettere som ønsker redusert drivstofforbruk og lavere utslipp kombinert med en stillegående og behagelig arbeidsplattform for ansatte.
– Det ble lagt ned en imponerende jobb med utgangspunkt i en betydelig ordrereserve ved inngangen til 2024. Kommersielt gjennombrudd for vår nedsenkbare produksjonsløsning, betydelig salg av servicebåter og generelt høy aktivitet i markedet gjennom fjoråret sikret en rekordhøy ordrereserve ved utgangen av 2024.
Jan Erik Kvingedal, administrerende direktør hos FiiZK. Foto: Kjartan Aa Berge
FiiZKs toppsjef tror leverandørselskapet har kommet styrket ut av en vanskelig periode. Nå er de klare for å konkurrere om nye muligheter.
For to år siden gjennomgikk FiiZK en krise. Flere uheldige omstendigheter gjorde at utstyrsleverandøren var i ferd med å bukke under. Deler av konsernet ble slått konkurs.
Løsningen ble en betydelig omstrukturering og nye eiere. Jan Erik Kvingedal ble ansatt som administrerende direktør for det nye FiiZK-konsernet.
– Jeg føler at vi har klart å ta lærdom av den bumpy roaden som vi har hatt, og tatt inn det som noe positivt. Ikke minst har den erfaringen vi har fått lagt grunnlaget for vårt nye oppgraderte lukkede merdkonsept, Protectus, sier han til iLaks.
Nye eiere og samarbeidspartnere
En sentral brikke i den nye eierstrukturen har vært det børsnoterte selskapet Nekkar sin inntreden. De har bidratt med både teknisk kompetanse og finansiering.
– I tillegg har vi også fått samarbeidet med noen av selskapene i Nekkar-sfæren. Det har vært positivt, sier direktøren.
Ifølge Kvingedal har de nye medeierne hatt en viktig rolle i det nye selskapsoppsettet.
– De er jo vant med havkonstruksjoner, og kom inn med god kompetanse på den siden. Jeg føler at også det har bidratt til å gjøre oss sterkere, forteller han.
Ser muligheter fremover Nå bereder FiiZK grunnen for å bli en viktig leverandør inn mot de store endringene som ventes å komme i kjølvannet av Havbruksmeldingen.
– Overordnet for oss er at innretningen på meldingen er positiv, selv om det er en del elementer i meldingen som er oppdretterrelatert, sier Kvingedal.
FiiZK-sjefen ser store muligheter.
– Vi ser det som et faktum at det blir sterkere reguleringer på lus, samt mål om mindre dødelighet, rømming og tapt fisk. Da føler vi at vi har et produkt som imøtekommer det, sier han.
Selv om han erkjenner at det fortsatt vil ta tid før den foreslåtte tiltakene vil kunne gi effekt, håper Kvingedal at næringsaktørene inntar en offensiv rolle.
– Vi mener at miljøfleksordningen kan være en god start, både for oss som utvikler teknologi, og for kundene, påpeker han.
Viktig å komme i gang
Han er overbevist om at det er viktig at næringen kommer i gang tidlig med å bruke ny teknologi.
– Dermed må forslaget som kom 20. desember (i fjor), der oppdretterne som har fått nedtrukket kapasitet kan få lov å bruke denne i nullutslippsløsninger, vedtas nå, sier han.
Samtidig tror han at det er et godt trekk at denne utvides, slik at oppdretterne i tillegg kan kjøpe vekst i gule soner, og får mulighet til å kjøpe ytterligere vekst i grønne soner ved å benytte seg av nullutslipps- og lavutslippsteknologi.
– Det vil kunne skape en start for det skiftet vi skal gjøre, og at teknologibruken kommer opp i fart til det nye regimet trer i kraft om noen år, fremhever Kvingedal.
Jan Erik Kvingedal deltok nylig på Fearnley Securities sin årskonferanse for oppdrettsnæringen. Foto: Kjartan Aa Berge
Wenche Svoren og Herman Aleksander Dahl, Nordea. Foto: Kjartan Aa Berge
Nordeas bransjeeksperter tror at storsamfunnet ønsker en ærlig og gjennomsiktig kommunikasjon om utfordringene.
Når banker formidler finansiering til oppdrettsbransjen, er de selv pålagt å rapportere på bærekraftsmål. Noen av kravene er knyttet til den såkalte EU-taksonomien, som gjør finansiering av bærekraftige løsninger rimeligere enn andre.
Nordeas analytiker Herman Aleksander Dahl og leder for låneengasjementer innenfor sjømat, Wenche Svoren, skjønner utsagnene om at næringen har utfordringer med omdømmet.
– Med de dødelighetstallene man ser, og med bildene av vintersår, er det lett å bli skeptiker, sier Dahl til iLaks.
Biologi og gjennomsiktighet
Wenche Svoren tror at oppdretterne kan gjøre mer for å sikre transparens, og formidle hvordan det går.
– Vi i banken er ekstremt opptatt av å få frem dette med bærekraft. Og vi bruker mye tid på å diskutere bærekraft med kundene våre. Dette er jo et viktig parameter for finansiering, sier hun.
Svoren tror at bransjen har alt å vinne på å være ærlig med hvordan det går. Når man jobber med levende fisk, betyr det at man aldri kan utelukke utfordringer.
– Man må bli enige om hvilke nøkkeltall som man må akseptere. Det er jo en næring som driver med biologi, der det aldri vil være 100 prosent overlevelse, sier Svoren og legger til:
– Det er viktig å få til en god diskusjon med fagmiljø og næringen om hvilken dødelighet man kan leve med.
Bærekraftsranking versus dødelighet
Riktignok har mange oppdrettsselskaper gjort seg bemerket på forskjellige kåringer for bærekraft. Dahl vet at mange jobber hardt og investerer mye i å møte storsamfunnets forventninger og krav. Men han er ikke sikker på at det alltid er tilstrekkelig.
– Det er fantastisk at man scorer høyt på bærekraftsrankinger som den mest bærekraftige proteinkilden. Men det hjelper ikke når folk hører at 16-17 prosent av fisken dør, og man ser bilder av fisk med sår, påpeker han.
Summen av det hele blir et paradoks.
– Man sliter litt med license to operate, i politisk forstand. Vi merker at folk er blitt mer skeptiske til oppdrettslaks de fem siste årene, oppsummerer Dahl.
Mens Danske Bank tror det er “lav sannsynlighet” for storsalg, anslår Arctic Securities sjansene til 50/50.
Etter siste tids kursutvikling mener Danske Bank at Grieg Seafood er overpriset. Meglerhuset fortsetter å inkludere en lav sannsynlighet for salg av selskapets norske eiendeler og nedgraderer aksjen til salg fra kjøp. Samtidig høynes kursmålet til 64 kroner, fra 61 kroner ifølge en oppdatering fra meglerhuset onsdag.
I verdsettelsen av Grieg Seafood har Danske Bank to verdsettelsesmetoder. Med en frittstående diskontert kontantstrømmetode uten et salg verdsettes selskapet til 50 kroner pr aksje, fra tidligere 46 kroner. I en summen-av-delene-verdsettelse som inkluderer et salg av virksomheten i Finnmark, verdsetter meglerhuset selskapet til 105 kroner pr aksje. I analysen er det inkludert en sannsynlighet på 25 prosent for salg avFinnmark-virksomheten, skriver TDN Direkt.
Arctic Securities anser på sin side et salg av hele selskapet som en 50/50-situasjon, ifølge en analyse publisert onsdag.
“Aksjehistorien til Grieg Seafood handler om to ting: i) om de norske eiendelene erverves til en premie, eller ii) selskapet fortsetter å operere på en frittstående basis for å fullføre en operasjonell snuoperasjon for å redusere gjeldsgraden. Vi anser et salg av hele selskapet som en 50/50-situasjon. Med tanke på hvor aksjen handles, gjentar vi vår holdanbefaling og kursmål på 60 kroner per aksje”, skriver Arctic.
