Fôrlager. Skrettings avdeling Stokmarknes. Illustrasjonsfoto: Steve Hernes
Vil revidere alle konsern og kjeder som produserer fôrblandinger.
I 2025 vil Mattilsynet blant annet sjekke hygieniske forhold hos et utvalg produsenter og transportører av fôr. Det kommer frem i en pressemelding, der Mattilsynet kunngjør sine hovedprioriteringer innen fôr fremover.
“Tidligere tilsynsresultat viser at noen produsenter av fôrblanding og transportører av fôr har utfordringer med fôrhygienen,” skriver Mattilsynet. De presiserer ikke om problemet er størst innen fôr til husdyr eller fisk, men skriver at de vil gjøre revisjoner hos alle konsern eller kjeder som produserer fôrblandinger – både til dyr på land og i vann/sjø.
Verifikasjonstilsyn vil gjøres ved utvalgte fabrikker. Hovedfokuset i tilsynene vil være på renhold, skadedyrkontroll og forutsetninger for god fôrhygiene.
Mattilsynet skal til enhver tid prioritere ressursene sine der de mener der er størst sjanse for regelbrudd – med påfølgende store konsekvenser. Hvert år velger de derfor ut noen områder der de skal gjøre tilsyn og fokusere sitt veiledningsarbeid. Mattilsynet har også pågående revisjoner med oppdrettsselskaper, som de startet med i 2024.
Men biomassehoppet kaster lange skygger over prisdannelsen til andre halvår.
– Denne uken har det gått greit. Det har vært balanse mellom tilbud og etterspørsel. Eksportørene har kommet seg gjennom uken uten å tape penger, sier en eksportør til iLaks.
– Noen snakker om et par kroner opp på 2-5 kilo. 5+ er stabilt. Det er mye storfisk tilgjengelig. Det tetter seg igjen, det gapet på vektstørrelsene.
Fakta
iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.
Mindre differanse
Han ramser deretter opp følgende priser, til oppdretter, for den kommende uke:
2-3 kg 78 kroner
3-4 kg 84-85 kroner
4-5 kg 87-88 kroner
5-6 kg 90-92 kroner
6+ kg 95 kroner
– Du får ikke mer enn et par kroner i differanse mellom størrelsene. Og det er jo det som er vanlig. Og så har det sikkert vært slaktet litt mindre denne uken her.
Han har merket seg hoppet i biomassen, som iLaks rapporterte torsdag. Der fremgikk det at den stående laksebiomassen ved utgangen av januar var 894.551 tonn, sammenlignet med 824.030 tonn samme måned i 2024. Det gir en oppgang på hele 8,6 prosent på årsbasis.
– Biologien er betydelig bedre i år enn i fjor. Det er fantastisk tilvekst i sjøen, sier han.
Økt biomasse
En oppdretter bekrefter bildet med stigende laksepriser for den kommende uke.
– Det er imponerende priser, hensyntatt 30 prosent økning i fôrsalget og økt biomasse. Det er ikke noe problem med etterspørselen, men det kan bli en del supply, medgir han.
– Det har vært en uke der det har vært mulig å få igjen bidrag. Slik det skal være. Med en tiltakende tøffhet mot sluttuke, sier en eksportør.
Også han ser økte priser.
Få kontrakter
– Det er en til to kroner, men det er utrolig at prisene ikke er høyere. En har vært forsiktige med kontraktsinngåelser, det er mer spotfisk i markedet, og det bidratt til den ubalansen vi har sett i de første to månedene.
– Vi ser ikke mer enn en krone, sier en annen innkjøper. – Vi har gått ut med stabile priser sammenlignet med sist uke.
Han lister deretter opp følgende priser til oppdretter: – 83, 85, 89 og 93 kroner på 3-4, 4-5, 5-6 og 6+.
– Denne uken har ikke gått helt som en hadde trodd, og en sitter igjen med en del fisk nå på slutten. Risikoen for neste uke føles større enn for denne uken, mener han.
Kun tre grønne områder Statsråden understreker at veksten i næringen har gitt nye utfordringer som ikke kan tas lett på.
– Havbruksnæringen har hatt en sterk utvikling og vekst. Med veksten har det fulgt utfordringer knyttet til miljø, biosikkerhet og fiskevelferd, sier hun videre.
– Siste vurdering fra ekspertgruppen for trafikklyssystemet viser at det det nå kun er tre grønne områder, av 13, påpeker hun.
Etter hennes oppfatning underbygger dette viktigheten av bærekraftsfokuset.
– Dette illustrerer tydelig et behov for en omlegging til en mer bærekraftig regulering av havbruksnæringen, sier Næss.
Verdiskapning i vid forstand
Nå bereder Marianne Sivertsen Næss grunnen for den nye Havbruksmeldingen. Selv om hun ikke vil si noe om det konkrete innholdet, legger hun ikke skjul på hva som må bli hovedtemaet.
– Jeg mener at hovedmålet for akvakulturnæringen må være at den skal gi størst mulig verdiskaping innenfor økonomiske, miljømessige og dyrevelferdsmessig bærekraftige rammer, sier hun.
Næss legger til:
– Da sikrer den også lønnsom sysselsetting og aktivitet langs kysten.
Jens Stoltenberg (Ap) tok over stafettpinnen fra tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum etter Sp-exiten. Foto: Gøril Furu / DIO
Den tidligere NATO-toppen og statsministeren – nå fersk finansminister – ble raskt stilt til veggs om grunnrenteskatten.
I starten av februar stod statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for månedens nasjonalpolitiske snakkis, med god hjelp fra sin gamle sjef og ski-kamerat Jens Stoltenberg (Ap). Da Støre presenterte sin ferdiglagte, nye regjeringskabal foran slottet, ble det klart at Stoltenberg er Norges nye finansminister.
Han fikk knapt en uke i finansminister-stolen, før Linda Hofstad Helleland (H) ville vite hva han mener om den mye omdiskuterte grunnrenteskatten på havbruk.
Svekket mulighetene for vekst
– Regjeringens innføring av grunnrenteskatt på havbruk har ikke bare svekket oppdrettsnæringen, men også hele verdikjeden, særlig leverandørindustrien. Dette har ført til stans i investeringer og svekket mulighetene for vekst i en av Norges viktigste eksportnæringer, skriver Helleland i et spørsmål til Stoltenberg datert 13. februar, og spør:
– Mener finansministeren i lys av dette at havbruksnæringen er egnet for grunnrenteskatt, og at den har en riktig innretning?
Linda Hofstad Helleland sitter på Stortinget for Høyre. Foto: Kjartan Aa Berge
Nå har hun fått svar. Stoltenberg innleder med å påpeke at havbruk er en av de mest lønnsomme næringene i Norge – med tillatelse til å utnytte felles naturressurser som har gitt opphav til noen av landets største private formuer. Videre skriver han at grunnrenten i havbruksnæringen, ifølge en SSB-rapport, er beregnet til om lag 20 milliarder kroner årlig i perioden 2017-2022, med en topp på 28 milliarder kroner i 2022.
Naturlig usikkerhet Grunnrenteskatten på havbruk ble innført i mai 2023, med en skattesats på 25 prosent etter at Venstre og Pasientfokus inngikk forlik med regjeringen. Skatten har møtt mye motstand fra næringen, og flere leverandører har gått over ende som følge av lavere investeringsvilje fra oppdrettsselskapene. Investeringsviljen har siden begynt å ta seg opp igjen.
Stoltenberg uttrykker forståelse for at skatten har ført til uro i næringen.
– At det kan oppleves noe usikkerhet ved innføring av nye skatter, er ikke unaturlig, svarer han, og fortsetter:
– Aktiviteten i havbruksnæringen ser ut til å ha tatt seg opp igjen, med nye investeringer og oppkjøp. Flere store oppdrettsselskaper har vist til rekordresultater i 2023 og 2024. Høye priser i auksjonen av nye oppdrettstillatelser sommeren 2024 viser også at oppdrettsselskapene fortsatt ønsker å utvikle denne næringen videre.
Verftet Heim Maritime er blant selskapene som har kreditert grunnrenteskatt-effekten for at de gikk konkurs – i tillegg til pandemien. Foto: Heim Maritime
Trekker frem tradisjonen
Stoltenberg mener imidlertid at “den norske modellen”, der fellesskapet får en andel av overskuddet fra bruk av felles naturressurser, har vært vellykket.
– Grunnrenteskatt på petroleum har vært avgjørende for oppbyggingen av Statens pensjonsfond. Grunnrenteskatt har også gjort det mulig å omfordele mer av overskuddet fra vannkraftnæringen. Ved å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen med virkning fra 2023 og på vindkraft på land fra 2024, har vi videreført denne tradisjonen, hvor det er mulig å skape arbeidsplasser og tjene penger, samtidig som lokalsamfunn og felleskapet får en del av verdiene, skriver Stoltenberg.
Den ferske finansministeren forsvarer med andre ord grunnrenteskatt på havbruk, men svarer ikke direkte på om han mener at skatten har en god innretning.
Andreas Kvame, konsernsjef i Grieg Seafood. Foto: Eivind Senneset
Vekter seg opp.
Konsernsjef Andreas Kvame har, ifølge en børsmelding fra selskapet, kjøpt 2.800 aksjer i Grieg Seafood. Handelen er gjort til kurs 50 kroner per aksje på fredag 21. februar.
Etter den siste tidens kursfall utgjør denne transaksjonen totalt 140.000 kroner.
Kvames totale aksjebeholdning etter dette aksjekjøpet er 47.172 aksjer.
Magnus Johannesen, nyansatt finansdirektør i Grieg Seafood, har samtidig kjøpt 5.650 aksjer i Grieg Seafood til samme kurs. Johannesen eide ikke Grieg-aksjer fra før.
Kursutvikling for større lakseoppdrettere på Oslo Børs siste 12 måneder. Kilde: Infront
Blant eiendelene som vurderes solgt er storsmoltanlegget i Adamselv i Finnmark. I tillegg vil selskapet hente inntil to milliarder kroner i hybridobligasjoner.
Delte
Grieg-aksjen fikk rundjuling etter fremleggelsen av kvartalsrapporten torsdag. Fredag morgen handles aksjen rundt kurs 50 kroner.
Meglerhusene er delte i sitt syn på fremtidsutsiktene til Grieg Seafood. Pareto Securities nedgraderer Grieg Seafood til hold fra kjøp, mens Carnegie og Danske Bank oppgraderer til hold fra selg. Det fremgår av analyser fredag ifølge TDN Direkt.
Pareto og Carnegie nedjusterer sine kursmål til henholdsvis 50 kroner fra 68 kroner, og til 54 kroner fra 57 kroner. Danske Bank oppjusterer sitt kursmål til 53 kroner fra 50 kroner.
Kursutvikling for større lakseoppdrettere på Oslo Børs siste 12 måneder. Kilde: Infront
Carnegie oppgraderer ettersom det meste av de viktigste katalysatorene for meglerhusets selg-case har spilt seg ut. Det pekes videre på at ledelsen avkreftet spekulasjoner om salg av de norske eiendelene.
“Derfor mener vi de mest optimistiske investorene i denne aksjen er nå skylt ut, og vi sitter igjen med en aksjonærbase som er opptatt av å realisere de langsiktige verdiene i selskapet. Belåningen er imidlertid fortsatt høy, og egenkapitalrisikoen økte akkurat med hybridobligasjonsemisjonen vi mener derfor en holdanbefaling er berettiget”, skriver meglerhuset.
Opsjonalitet
Danske Bank mener at kostnaden for opsjonalitet i Canada vil legge en demper på aksjekurspotensialet fremover, og oppgraderer hovedsakelig på grunn av det nylige aksjekursfallet.
Pareto finner det nå mindre sannsynlig at selskapet vil klare å krystallisere underliggende verdier på kort sikt, med en hybridobligasjon som bare presser problemet lenger ut i tid. Meglerhuset peker videre på en kraftig risikovektet verdivurdering av de norske eiendelene og ingen verdi tilordnet Canada, og nedgraderer derfor aksjen ettersom de ser bedre risk/reward i andre steder i sektoren.
DNB Markets og ABG Sundal Collier nedjusterer sine kursmål på aksjen til henholdsvis 50 kroner fra 79 kroner, og 55 kroner fra 71 kroner. Begge meglerhus gjentar sine holdanbefalinger, ifølge oppdateringer torsdag kveld.
DNB Markets påpeker at selv om det kortsiktige likviditetsproblemet er dekket har ingen av de langsiktige utfordringene blitt adressert. ABG ser økt estimatrisiko knyttet til den kanadiske virksomheten, og forventer at usikkerheten rundt balansen vil vedvare.
Stortingsmeldingen om havbruk blir etter all sannsynlighet behandlet i Statsråd og publisert enten fredag 4. april eller i uken etter. Dette er sannsynlig fordi meldingen må være ferdig behandlet i regjeringen før påske dersom den skal bli behandlet i Stortinget før sommeren – og før stortingsvalget til høsten. Høringen i Stortinget vil bli svært viktig og den innstillingen som Stortingets næringskomite skal skrive etter høringen kan bli det viktigste juridiske og politiske styringsdokumentet for havbruksnæringen de neste 10 årene.
Innholdet i stortingsmeldingen er spennende – særlig dersom man ser på det store bildet. Norske myndigheter hadde fram til introduksjonen av utviklingstillatelsene i 2015 et offensivt ønske om å bidra til vekst og utvikling i akvakulturnæringen. I løpet av de siste 10 årene har dette endret seg fullstendig, og realiteten er i dag at myndighetene på en lang rekke områder arbeider for å begrense eller stanse næringens utvikling. Mange signaler i forkant tyder på at stortingsmeldingen vil inneholde nye negative signaler for næringens videre utvikling. Samtidig har vi en internasjonal utvikling som tilsier at vi bør satse på å bygge sterke norske næringer, vi har en «ny» arbeiderpartiregjering som forstår den internasjonale situasjonen og som har et sterkt behov for å gi positive signaler til velgerne langs kysten. I tillegg har vi en økende erkjennelse av at det ikke er oppdrettsnæringens vekst som truer villaksen samtidig som vi vet at næringen har utfordringer som trenger utvikling av gode løsninger. Vi får snart svaret på hvordan dette bildet påvirker stortingsmeldingens innhold.
Samtidig kan saksbehandlingen i Stortinget være viktigere for den politiske og juridiske utviklingen av akvakulturnæringen enn innholdet i selve stortingsmeldingen. Når meldingen er lagt fram vil det bli gjennomført høring i Stortinget – både en muntlig høring der sentrale aktører får møter med Næringskomiteen og en skriftlig høring der alle kan sende inn sine synspunkter til komitebehandlingen.
Når jeg mener dette er 10-årets viktigste høring er det fordi denne høringen leder fram til et politisk og juridisk styringsdokument som vil være særdeles viktig uansett hvem som sitter i regjeringen etter valget. Dette dokumentet er den innstillingen som Næringskomiteen utarbeider før behandlingen i plenum i Stortinget. Innstillingen vil inneholde komiteens kommentarer til stortingsmeldingen og disse kommentarene har større politisk og juridisk betydning enn det som står i selve stortingsmeldingen – særlig kommentarer som er støttet av hele komiteen eller av partier som har flertall på Stortinget.
Juridisk sett har kommentarene i denne innstillingen så stor betydning fordi lovgivningen overfor akvakulturnæringen stort sett skjer ved hjelp av forskrifter – og både ved utformingen og tolkningen av forskriftene kan uttalelsene i Næringskomiteens innstilling få avgjørende betydning.
Både organisasjoner og enkeltaktører i næringen bør derfor være aktive i Stortingets høring om Havbruksmeldingen. Oppgaven er å bidra til at Næringskomiteens innstilling gir de styringssignaler som trenges for å bringe akvakulturnæringen framover.
Oppdretter Sondre Eide mener en sentral pillar i en ny og langsiktig politikk må være at det er lønnsomt å investere i nullutslippsløsninger.
– Jeg håper partiene legger bort markeringer og spill, og sørger for en kraftig og sterk ordning som gjør det lønnsømt å investere i nullutslipp. Dette er en forutsetning for videre vekst i næringen, sier han til iLaks.
Bra for villaksen
Men selv om Eide oppfordrer til å legge bort politiske partiføringer, er han enig med Bjørnstad om to ting.
– Jeg er også helt enig med Sivert Bjørnstad i behovet for bærekraftig vekst og mindre byråkrati. Prinsippet må være at du kan produsere så mye du vil, men ikke forurense så mye du vil, sier han.
Det som har kommet av informasjon om miljøfleksibilitetsordningen gjør Eide optimistisk. Han opplever at det har kommet indikasjoner som peker i retning av at det blir mulig med stor vekst for aktører som produserer uten lus, samtidig som slamoppsamling og andre objektive kriterier blir oppfylt.
– Dette er svært gode signaler, og en ordning som vil stimulere til massiv innovasjon og vekst for både oppdrettsnæringen og leverandørindustrien, samtidig som situasjonen for villaksen og fiskevelferden vil bli bedre, mener Eide.
Krysser fingrene
Vestlandsoppdretteren er spent på hva som kommer i Havbruksmeldingen. Han er optimist.
– Nå kommer det positive signaler fra svært mange partier på Stortinget, og da er det ekstra viktig at vi i næringen ikke tåkelegger og problematiserer situasjonen, understreker han og legger til:
– Det vi trenger for å vokse kraftig, er sterke insentiver for å løse luse- og dyrevelferdsproblemene. Da må vi bytte ut åpne merder med lukkede nullutslippsteknologier som faktisk løser utfordringene.
Nå krysser Eide fingrene for at stortingspolitikerne i kjølvannet av Havbruksmeldingen kan enes om en bred og stabil politisk plattform for næringen.
– Dersom regjeringen leverer i Havbruksmeldingen, håper jeg det blir et bredt flertall på Stortinget for en forutsigbar og framtidsrettet politikk, avslutter han.
Hofseth Biocare (HBC) har inngått et strategisk partnerskap med den tyske leverandøren Symrise, som vil støtte byggingen av et andre enzymhydrolyseanlegg i Berkåk med et lån på fem millioner euro.
Provenyet fra lånet vil bli brukt til å konvertere Berkåk-anlegget til et moderne anlegg som vil tredoble HBCs nåværende produksjon, opplyses det i en melding fredag.
Inkludert i partnerskapet er også en eksklusiv avtale om å distribuere HBC-merkede ingredienser inn i fire Symrise globale nøkkelkontoer.
Selskapet forventer at alle tillatelser for utbygging av anlegget vil bli godkjent innen andre kvartal 2025, og at utvidelsen av et nytt anlegg vil starte umiddelbart etter dette. Foreløpig oppstart av produksjonen er planlagt til andre kvartal 2027.
