Driftsresultatet svingte fra minus til pluss og ble tresifret positivt i millioner kroner.

I fjor høst ble det kjent at det danske investeringsselskapet Novo Holdings kjøpte aksjemajoriteten i Stingray Marine Solutions. Fjorårets regnskapstall kan gi en pekepinn på hvorfor. Luselaserselskapet økte nemlig omsetningen sin med hele 469,1 millioner kroner til 831 millioner.

I tillegg forbedret selskapet driftsresultatet sitt med 125,6 millioner kroner, sammenlignet med 2023. Driftsresultatet ble på 112,7 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 13,6 prosent. Daglig leder John Arne Breivik legger ikke skjul på at han er fornøyd.

– Stingray har etter ti år med kommersiell drift kommet opp i en kritisk masse, med over 2.000 noder i sjøen, som bidrar til at vi nå også kan tjene penger og investere hardt videre i utvklingen av hele tjenestespekteret og bygging av en robust organisasjon for fremtiden, uttaler han til iLaks.

Nær dobling av solgte enheter
“Selskapet fortsetter sin sterke vekst og økte produksjon fra 400 enheter i 2023 til 740 enheter i 2024. Året har vært preget av skalering, rekruttering og økt markedsaksept”, skriver styret i sin årsberetning.

Selskapets egenkapital var ved årsskiftet å 128,8 millioner kroner, mens totalkapitalen vart på 594,6 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed på 21,7 prosent. Året før var den på 15,4 prosent.

Breivik påpeker:

– Fjoråret var på mange måter et taktskifte for oss etter mange år med hardt arbeid og målrettet videreutvikling av Fiskens Helsestasjon med luselaser. Vi opplever at flere større aktører i næringen nå for alvor omfavner vår løsning, siden den er skånsom for fisken og gir både bedre fiskevelferd og redusert uønsket dødelighet i sjøfasen.

Ansatte reinvesterte
I forbindelse med at Novo Holdings ble ny aksjonær i selskapet med nær 80 prosents eierandel, fikk de ansatte anledning til å reinvestere.

“Av 90 ansatte med eierskap i Stingray, reinvesterte 80 ansatte 50 prosent og sitter samlet med rundt 20% av eierskapet”, opplyser styret.

I 2024 hadde Stingray sysselsatt 177 årsverk.

– Alt i alt kan vi dermed si oss godt fornøyde med 2024, men jobber samtidig knallhardt for sterk vekst også i årene som kommer. Dette får vi til med snart 250 flinke og dedikerte kolleger i Team Stingray. Det er bare å ønske både kolleger og alle våre oppdrettspartnere en riktig god sommer, oppsummerer John Arne Breivik entusiastisk.

Å lage vaksiner krever mye arbeid, mye tid og ikke minst: strenge krav til hygiene og nøyaktighet.

– Overskrides et vist antell bakterier  inne på det renrommet, så går alarmen og tiltak må gjennomføres. Alt er under overvåkning 24 timer i døgnet, forteller Lill Aarseth, location lead på Pharmaq sitt produksjonsanlegg på Kløfta utenfor Oslo.

Hun er kledd topp til tå i beskyttende utstyr: Engangskjeledress, hårnett, vernesko, selv sokkene er nye. Men det er ikke nok for å kunne gå inn på produksjonsrommene eller renrommet hun peker på gjennom et vindu. Der inne er kravene for utstyr ennå strengere.

På Kløfta-anlegget handler alt om biosikkerhet. Det som produseres her er svært skjørt, og kan forårsake potensiell skade hvis det slippes ut i miljøet. På Kløfta produseres det nemlig virus.

Les også: – Uten våre vaksiner ville det ikke vært oppdrett i Norge

For å kunne lage en virusvaksine, må man først dyrke viruset som man skal bygge opp immunitet mot. Det er en komplisert og treg prosess.

– I vaksineproduksjon er virus en veldig viktig råvare. Viruset dyrkes i fiskeceller som vokser veldig sakte. Fra vi tar opp fiskecellene fra nitrogentankene de lagres på, til den første batchen med ferdig virus er produsert, så kan det ta mer enn seks måneder for de mest saktevoksende cellene våre. Så det er veldig mye planlegging som skal til for å få denne kabalen til å gå opp, forteller Aarseth.

Les også: – Mattrygghet handler om rutiner og arbeidskultur

– Viktig å ha kontroll
Renrommene er helt sterile, og det er kun de som er opplært og har en jobb å gjøre som får være der inne. Rommene har glatte overflater som er enkle å vaske, og voktes med argusøyne.

– Det viktigste er å ikke ta med seg noe uønsket inn og at vi har kontroll på råvarene, og ikke minst menneskene, som skal inn dit.

Alt utstyret som skal fraktes inn må desinfiseres før det for komme inn i produksjonsområdet. For å komme inn på renrommene må det gå gjennom spesialiserte sluser som bruker gass til å drepe alle uønskede bakterier som kan ha sneket seg med.

– Vi er en såkalt «single use site», noe som betyr at vi bruker mye engangsutstyr. Det er for at vi skal kunne sikre at det er sterilt, og at vi kan bytte raskt mellom produksjonen av forskjellige virus mest mulig effektivt, sier Aarseth.

Selv om anlegget produserer fiskevirus, er reglene akkurat de samme som om man skulle produsert humane virus, forklarer hun.

– Vi forholder oss til EUs GMP-retningslinjer, som er det samme regelverket som man bruker når man produserer legemidler til mennesker.

Les også: På Færøyene bruker ikke Mowi brønnbåt: – Dette fungerer veldig bra

Strenge sikkerhetskrav
Fabrikken er delt inn i to hovedavdelinger: celleenheten og virusenheten. I celleenheten starter prosessen med at små mengder celler, hentet fra frosne ampuller lagret i nitrogentanker, dyrkes opp og skaleres gradvis opp til store cellefabrikker.

Etter at cellene ekspandert i tilstrekkelig antall, noe som kan ta opp til 12 uker, er de klare for å benyttes til virusproduksjon.  Cellene infiseres med ønskede viruset, før det høstes og filtreres.

Deretter tilsettes formaldehyd, som inaktiverer viruset ved å drepe det – en avgjørende prosess for å sikre at vaksinen ikke gir sykdom, men fortsatt gir immunrespons.

Det ferdige produktet, som nå er en virusbase til fiskevaksiner, fylles deretter på en pose. Etter at analyser har bekreftet at viruset er dødt sendes posene til Pharmaqs anlegg i Overhalla. Der inngår det i produksjonen av vaksiner som brukes på oppdrettslaks over hele verden.

Anlegget driver en aseptisk produksjon, som betyr at alt som produseres er sterilt og ikke kan sluttsteriliseres.

I alt produserte Pharmaq 2,3 milliarder virusdoser på Kløfta i fjor, noe som resulterte i rundt 1,5 milliarder virusvaksiner, som produseres på Pharmaqs fabrikk på Overhalla i Nord-Trøndelag.

– Vi må være veldig nøye med hvordan vi jobber helt fra starten av produksjonen. Det stiller veldig strenge krav til rommene og utstyret, i tillegg til de som jobber her, avslutter Aarseth.

Vaksinasjon er et av de viktigste verktøyene i kampen mot fiskesykdommer. En dag kan vaksiner kanskje hjelpe å bekjempe oppdrettsnæringens største fiende: Lakselusen, mener administrerende direktør i Pharmaq, Bernt Martinsen.

Totalt ble det laget 2,3 milliarder vaksinedoser på Pharmaqs vaksinefabrikk på Overhalla i fjor, og over 450 millioner norske laks ble vaksinert mot sykdommer som infeksiøs lakseanemi (ILA), pankreassykdom (PD).

– I Norge vaksineres all oppdrettsfisk med minst én vaksine fra oss, og i 2024 ble rundt 460 til 470 millioner fisk gitt en av basisvaksinene våre, forteller Martinsen til iLaks.

Fiskevaksiner fungerer ved å stimulere fiskens immunforsvar til å gjenkjenne og bekjempe sykdomsfremkallende virus eller bakterier, uten at fisken blir syk. Det gjør at fisken raskt kan bekjempe infeksjonen dersom den senere blir utsatt for smittestoffet. Dette bidrar til bedre fiskehelse og velferd, sier han.

– Disse vaksinene fungerer på samme måte som for eksempel COVID-vaksinene vi alle er kjent med. De forhindrer ikke smitte, men gir et mye lettere sykdomsforløp, lavere dødelighet og fisken blir raskere frisk igjen.

Les også: – Mattrygghet handler om rutiner og arbeidskultur

– Ingen vaksiner, ingen oppdrett
Siden 2020 har vaksiner som retter seg mot spesifikke sykdommer blitt stadig mer brukt i oppdrettsnæringen, sier han.

– I 2022 kom vi med en vaksine for sårsykdommen Moritella. Næringen begynte å ta den i bruk for fullt i 2024, og nå blir så å si all norsk oppdrettsfisk vaksinert med den. Vi har allerede sett en bedring etter Moritella-vaksinen, men mesteparten av fisken som har mottatt den står fremdeles i sjøen og har ikke blitt slaktet ennå. Så det blir spesielt spennende neste år, når vi virkelig får se resultatene.

Bruken av vaksiner mot ILA har også økt kraftig i omfang, forteller Martinsen.

– Vi ser en økt etterspørsel for ILA-vaksinen. Vi solgte 200 millioner av den i fjor, og vi forventer en liten økning også nå i 2025. I tillegg lager vi også vaksiner mot PD og ERM, som begge blir mye brukt.

Martinsen trekker frem vaksinene som en av de viktigste årsakene til at oppdrettsnæringen i det hele tatt eksisterer i Norge i dag:

– På 80- og 90-tallet ble det brukt veldig mye antibiotika i fiskeoppdrett, mens nå brukes det veldig lite. Norge har noe av det laveste forbruket av antibiotika i matproduksjon i hele Europa, og det brukes enda mindre i havbruket enn i landbruket.

– Hadde det ikke vært for fiskevaksinene som ble introdusert tidlig på 90-tallet, så hadde det ikke vært noen norsk oppdrettsnæring, konstaterer han.

Lang prosess
Alle vaksiner som produseres må grundig testes før de kan selges på markedet.

– Mye av det viruset som produseres her på Kløfta nå skal brukes i vaksiner som skal produseres i første halvdel av 2026. Det går omtrent tre måneder fra at viruset produseres her, til at det blir laget en vaksine i Overhalla. I tillegg må vi vente tre måneder til før vi får lov til å selge den, fordi hver batch må testes grundig.

Å produsere en vaksine kan ta flere måneder, men å utvikle den tar årevis, forklarer Martinsen.

– Hvis vi vet hvilken bakterie eller virus vi skal bruke, så tar det fremdeles fire til fem år å utvikle en ny vaksine. I tillegg kan det ta lang tid før man har valgt det riktige viruset eller bakterien, før man kan begynne utviklingen. Vi har for eksempel forsøkt å lage en vaksine mot sykdommen tenacibaculose som vi begynte med i 2011. Vi har fremdeles ikke klart å utvikle en, fordi det er så vanskelig å klare å dyrke bakterien på et nivå som gir god respons hos fisken.

Martinsen sier at Pharmaq er forberedt på å fortsette å forsyne næringen verden over, også om den skulle vokse seg enda større.

– Vi har investert for å ta høyde for det nåværende behovet for fiskevaksiner. Hvis markedet vokser videre er ambisjonen vår å fortsatt kunne forsyne hele næringen. Da må det nye investeringer til. Vi vet hvor mye våre produkter betyr for næringen, og vi er vårt ansvar bevisst og tar det på største alvor.

Les også: – Mattrygghet handler om rutiner og arbeidskultur

Har troen på lusevaksine
I tillegg til å lage vaksiner til atlantisk laks produserer Pharmaq også vaksiner til sjøabbor i Middelhavet, tilapia i Latin-Amerika og haimalle i Vietnam. Men de to verdensledende lakseprodusentene Norge og Chile er fremdeles de viktigste markedene, forteller Martinsen.

– Norge er det viktigste markedet vårt når det kommer til mengde vaksiner solgt, men rent økonomisk har Norge og Chile historisk vært nesten like viktige. Eksport er veldig viktig for oss, per nå står det for cirka 40 til 45 prosent av inntekten vår.

Derfor har Pharmaq også en stor avdeling i Puerto Montt i Chile med cirka 50 ansatte som driver med analyser og salg, forklarer han.

Det er fremdeles ingen som har klart å få bukt med oppdrettsnæringens største problem: Lakselus. Men Martinsen har et håp om at vaksiner nok en gang kan bli en del av løsningen.

– Vi skulle veldig gjerne produsert en vaksine mot lakselus, og vi jobber faktisk med å utvikle en. Men å lage en vaksine mot en parasitt er veldig, veldig vanskelig. Jeg tror vi kan få det til, men vi er ikke der riktig ennå, avslutter han.

Pharmaq ble etablert i 2004, og startet virusproduksjon ved Folkehelseinstituttet (FHI) i 2011. FHI hadde den gang produksjonslokaler for vaksiner, og Pharmaq leide fire av de åtte rommene. Avdelingen ble lagt ned i 2017, og Pharmaq flyttet virusproduksjonen til en nytt anlegg på Kløfta utenfor Oslo samme år.

Pharmaq ble kjøpt opp av farmasigiganten Zoetis i 2015, men selskapet fikk lov til å beholde det opprinnelige navnet.

Bakkafrost sin vekststrategi fører til behov for nye spesialskip for ferskvannsbehandling av fisk.

På det børsnoterte selskapets kapitalmarkedsdager på Færøyene i forrige uke kunne konsernsjef Regin Jacobsen opplyse om at det nå skal kontrahere to nye fartøy av samme type som “Bakkafossur”. De planlegger å bruke 1,5 milliarder danske kroner, eller cirka 2,4 milliarder norske kroner, til dette. Investeringene trengs for å håndtere veksten fremover.

– Med økningen i produksjonen vår er det nødvendig å tilpasse kapasiteten. En økning fra dagens nivå på 97.000 tonn til 162.000 tonn gjør at der er behov for kapasitetsutvidelse, forklarer han til iLaks.

Les også: Slik differensierer Bakkafrost laksen sin fra konkurrentene  

Færøyene og Skottland
Foreløpig har ikke konsernsjefen så mange detaljer om kontraheringen, utover at det ene fartøyet er like stort som «Bakkafossur» og det andre skal være større. Samt at et av dem skal operere på Færøyene og det andre skal til Skottland.

– Bakkafrost er i prosess med anbudsmateriale. Før vi har inngått kontrakt er det for tidlig å gi detaljer, sier Jacobsen.

«Bakkafossur» er ansett som en hjørnestein i Bakkafrost sin ferskvannsstrategi. Fartøyet er spesialbygd for dobbel ferskvannsbehandling og spiller en nøkkelrolle i å styrke fiskevelferd, redusere lus og gjelleproblemer, samt støtte strategien for stor smolt.

Les også: Herfra fôrer Bakkafrost 11 millioner fisk – godt hjulpet av kunstig intelligens

Konsekvens av vekststrategi
I Bakkafrost sin femårige vekststrategi er målet å oppnå et slaktevolum på 162.000 tonn sløyd fisk (HOG) i 2030.

– Når forventer dere at disse to fartøyene skal bli levert?

– I slutten av femårsplanen, svarer konsernsjefen.

Teknologien ombord i “Bakkafossur” omdanner sjøvann til ferskvann og frakter opptil 10.000 kubikkmeter, noe som muliggjør skånsomme behandlinger i stor skala og høy operasjonell fleksibilitet. Bakkafrost har erfart at bruken av ferskvann reduserer fiskestress, forbedrer biologisk stabilitet og forebygger resistens. 

Les også: Fôrfabrikk ekspanderer: Investerer 800 millioner kroner

Den ledende utleieren av fartøyer til havbruksnæringen har skiftet navn til Freyja Fleet Management, og har ansatt Odd Arne Reiersen som driftssjef.

Freyja Fleet Management, som fram til mai var kjent som Moen Ship Management, har i en årrekke leid ut lokalitetsbåter og servicefartøyer på kortere og lengre avtaler til havbruksnæringen. 

– Vi har de siste årene til enhver tid hatt et 20-talls fartøyer på utleie til kunder i Norge, Skottland, Shetland, Orknøyene, Island og Canada. Nå utvider vi porteføljen med en bløggebåt, og i mai ansatte vi Odd Arne Reiersen som driftssjef, sier daglig leder Oddleif Wigdahl i en pressemelding. 

Reiersen kommer til Freyja Fleet fra stillingen som teknisk leder i Frøy. Han er allerede fullt operativ og styrker den daglige oppfølgingen av porteføljen av utleiefartøyer som spenner fra 12 til 25 meter.

– Vi har levering av en bløggebåt og to servicefartøyer i løpet av 2025. Etter planen overtar vi den nye bløggebåten i andre kvartal, sier Reiersen. 

Frejya Fleet Management eies av Frøy Kapital. Selskapet omsatte i fjor for 82 millioner kroner, en dobling siden 2020.