"Bakkafossur" ved kai i Tórshavn. Foto: Kjartan Aa Berge
Bakkafrost sin vekststrategi fører til behov for nye spesialskip for ferskvannsbehandling av fisk.
På det børsnoterte selskapets kapitalmarkedsdager på Færøyene i forrige uke kunne konsernsjef Regin Jacobsen opplyse om at det nå skal kontrahere to nye fartøy av samme type som “Bakkafossur”. De planlegger å bruke 1,5 milliarder danske kroner, eller cirka 2,4 milliarder norske kroner, til dette. Investeringene trengs for å håndtere veksten fremover.
– Med økningen i produksjonen vår er det nødvendig å tilpasse kapasiteten. En økning fra dagens nivå på 97.000 tonn til 162.000 tonn gjør at der er behov for kapasitetsutvidelse, forklarer han til iLaks.
Færøyene og Skottland Foreløpig har ikke konsernsjefen så mange detaljer om kontraheringen, utover at det ene fartøyet er like stort som «Bakkafossur» og det andre skal være større. Samt at et av dem skal operere på Færøyene og det andre skal til Skottland.
– Bakkafrost er i prosess med anbudsmateriale. Før vi har inngått kontrakt er det for tidlig å gi detaljer, sier Jacobsen.
«Bakkafossur» er ansett som en hjørnestein i Bakkafrost sin ferskvannsstrategi. Fartøyet er spesialbygd for dobbel ferskvannsbehandling og spiller en nøkkelrolle i å styrke fiskevelferd, redusere lus og gjelleproblemer, samt støtte strategien for stor smolt.
Konsernsjef Regin Jabobsen ombord på “Bakkafossur”. Bildet er tatt under Bakkafrost sine kapitalmarkedsdager på Færøyene tidligere i juni. Foto: Kjartan Aa Berge
Konsekvens av vekststrategi
I Bakkafrost sin femårige vekststrategi er målet å oppnå et slaktevolum på 162.000 tonn sløyd fisk (HOG) i 2030.
– Når forventer dere at disse to fartøyene skal bli levert?
– I slutten av femårsplanen, svarer konsernsjefen.
Teknologien ombord i “Bakkafossur” omdanner sjøvann til ferskvann og frakter opptil 10.000 kubikkmeter, noe som muliggjør skånsomme behandlinger i stor skala og høy operasjonell fleksibilitet. Bakkafrost har erfart at bruken av ferskvann reduserer fiskestress, forbedrer biologisk stabilitet og forebygger resistens.
Konsernsjef Regin Jabobsen ombord på “Bakkafossur”. Her viser han hvordan laksen som får fersvannsbehandling oppsøker lys fra mobiltelefonen. Foto: Kjartan Aa Berge
Driftssjef Odd Arne Reiersen (til venstre) og daglig leder Oddleif Wigdahl i Freyja Fleet Management. Foto: Geir Vidar Nubdal/Lykt
Den ledende utleieren av fartøyer til havbruksnæringen har skiftet navn til Freyja Fleet Management, og har ansatt Odd Arne Reiersen som driftssjef.
Freyja Fleet Management, som fram til mai var kjent som Moen Ship Management, har i en årrekke leid ut lokalitetsbåter og servicefartøyer på kortere og lengre avtaler til havbruksnæringen.
– Vi har de siste årene til enhver tid hatt et 20-talls fartøyer på utleie til kunder i Norge, Skottland, Shetland, Orknøyene, Island og Canada. Nå utvider vi porteføljen med en bløggebåt, og i mai ansatte vi Odd Arne Reiersen som driftssjef, sier daglig leder Oddleif Wigdahl i en pressemelding.
Reiersen kommer til Freyja Fleet fra stillingen som teknisk leder i Frøy. Han er allerede fullt operativ og styrker den daglige oppfølgingen av porteføljen av utleiefartøyer som spenner fra 12 til 25 meter.
– Vi har levering av en bløggebåt og to servicefartøyer i løpet av 2025. Etter planen overtar vi den nye bløggebåten i andre kvartal, sier Reiersen.
Frejya Fleet Management eies av Frøy Kapital. Selskapet omsatte i fjor for 82 millioner kroner, en dobling siden 2020.
Men takket være solide finansinntekter ble resultatet nesten på samme nivå som året før. Fremover skal de også fintune driften.
Den Bodø-baserte lakseeksportøren oppnådde en omsetning på 1.338,8 millioner kroner i fjor. Det er en nedgang på 64,6 millioner kroner sammenlignet med 2023. Dermed fortsatte fallet fra 2022, da selskapet omsatte for 1.416,8 millioner kroner.
Eksportselskapets resultat før skatt ble likevel nesten på samme nivå som i 2023. Forklaringen på dette er at netto finansinntekter veide opp for noe av det tapte.
To nye fabrikker
– Dette har vært et byggeår for Fram Seafood, med to fabrikker oppe og går, 1814 Salmon og Glea Salmon. Det har mye jobb med litt endring i kjøpsmønster, uttaler daglig leder Ole Kristian Kjellbakk til iLaks.
På tross av et par år med utfordringer, ser han lyst på utviklingen, særlig med de nye fabrikkene, fremover.
– Vi har et ungt team som er meget bra. Det kommer til å bli bedre og bedre, ettersom vi får tunet fabrikker, mannskap og detaljer, sier han.
Økt egenkapitalandel
Selskapets egenkapital var ved årsskiftet på 75,9 millioner kroner og totalkapitalen var på 284,3 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed på 26,7 prosent. Dette er høyere enn i 2023, da den var på 23,7 prosent.
Styret hos lakseeksportøren har ikke foreslått å betale noe utbytte på bakgrunn av fjorårets resultater.
Fram Seafood kontrolleres av Sivertsen-familien, samt daglig leder Ole Kristian Kjellbakk. På eiersiden finner man også de lokale oppdretterne Kvarøy Fiskeoppdrett, Ellingsen Seafood og Salaks.
Trident Aqua Services har utnevnt Arild Aasmyr som ny administrerende direktør. Han tar over etter Ole-Peter Brandal, som har hatt en sentral rolle i å utvikle selskapet som er verdens første globale leverandør av alle typer fartøyer til oppdrettsnæringen.
Det nye firmanavnet Trident Aqua Services ble lansert i mai som et resultat av fusjonen mellom Intership, Aquaship og FSV Group. Med virksomhet på tre kontinenter, en samlet flåte på over 60 fartøy og 1000 ansatte, er Trident nå verdens nest største maritime tjenesteleverandør i havbrukssektoren.
– Jeg ønsker å takke Ole-Peter Brandal for hans lederskap og engasjement i etableringen av Trident. Under hans ledelse har Trident lagt et solid grunnlag for fremtiden. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med både Ole-Peter og Arild i arbeidet med å bygge en ledende leverandør i denne industrien, sier Alex Schukin, styreleder i Trident Aqua Services og partner i American Industrial Partners, i en pressemelding.
Arild Aasmyr har vært administrerende direktør i FSV Group de siste syv årene, og har ledet selskapet gjennom en periode preget av sterk vekst og betydelig profesjonalisering.
– Å få lede et selskap som forener den beste kompetansen i bransjen med en helhetlig tjenestemodell, er en stor mulighet som motiverer meg enormt. Vi har et sterkt team, moderne fartøy og en tydelig visjon om å sikre bærekraftig sjømatproduksjon, sier Aasmyr.
Brandal har ledet Intership siden oppstarten, og vil fortsatt være aktiv i Trident Aqua Services gjennom sin rolle som styremedlem og rådgiver.
– Det er med stolthet at jeg nå gir stafettpinnen videre. Vi har brukt de siste månedene på å bygge relasjoner, dele erfaringer og etablere et felles fundament. Nå er tiden inne for å ta neste steg, og jeg er trygg på at Arild er rett person for å lede Trident videre, sier Ole-Peter Brandal.
Veksten kom i det norske markedet for fiskehelseselskapet.
Fiskehelseselskapet er særlig kjent for sin PD-vaksine. De leverer også bedøvelsesmidler som brukes i forbindelse med håndtering av fisk.
I fjor omsatte MSD Animal Health Norge for 725,6 millioner kroner. Det er en økning på hele 212,8 millioner kroner. Driftsresultatet endte på 18,5 millioner kroner, og driftsmarginen ble på 2,5 prosent.
Selskapet vurderer markedet i år som lovende.
“Utsiktene for 2025 er basert på det faktum at en stabil kundebase bidrar til god salgsutvikling, men noen produkter kan svinge, som følge av myndighetenes reguleringer. Ingen større endringer er forventet fra andre rammevilkår”, skriver styret i sin årsberetning.
Selskapets tre største markeder er Norge, Færøyene og Island. I fjor økte omsetningen på Island fra 4,5 millioner kroner til 22,4 millioner. På Færøyene falt den med 21 millioner kroner til 48,3 millioner. I Norge økte omsetningen med hele 220,1 millioner kroner til 654,2 millioner.
MSD Animal Health Norge har sitt hovedkontor på Marineholmen i Bergen. Selskapet eies av den New Jersey-baserte farmasikjempen Merck.
Ved utgangen av fjoråret hadde selskapet en egenkapital på 75,9 millioner, mens totalbalansen var på 284,3 millioner kroner. Det gir en egenkapitalandel på 26,7 prosent.
Eierne tok ut ikke ut utbytte fjor. Ved årsskiftet hadde selskapet 33 ansatte.
Jamie Gaskill, CEO i canadiske Poseidon. Foto: Aslak Berge
Den canadiske utstyrsleverandøren Poseidon har planen klar for å håndtere utfordringene som oppdretterne ser stadig mer av: Alger, maneter og lus.
Rundt 1,9 millioner laks døde som følge av vårens algeoppblomstring i Nord-Norge, basert på informasjon fra oppdretterne i området. Seks år tidligere, i 2019, var det enda verre. Da døde syv millioner laks av algeangrep i samme region.
Før det må en tilbake til overgangen mellom 80- og 90-tallet, da Sør- og Vestlandet ble rammet av flere store giftige algeoppblomstringer. Verst var det forsommeren 1988, da 75 oppdrettsanlegg, på flukt fra giftalger, ble slept inn i fjordarmer i Hordaland, som omtalt i boken “Goldfinger – Historien om Mowi”.
I andre produksjonsland er algeproblemet vesentlig større enn i Norge. I hvert fall har det vært det historisk. Mest kjent er kanskje storoppblomstringen i Chile våren 2016. Da gikk 25 millioner fisk tapt i såkalt Red Tide.
Luft flytter vann
En som har jobbet mye med denne problemstillingen er Jamie Gaskill. Han var i Stolt Sea Farm Canada da Marit Solberg hentet ham til Mowi. Her ble han, som første og eneste utlending, regiondirektør i Mowi Sør. Han har også ledet Mowi Canada. Jamie Gaskill snakker fortsatt “litt norsk” etter sine tre år i Norge. Nå jobber leder han utstyrsleverandøren Poseidon Ocean Systems, i Campbell River på Vancouver Island.
– Poseidon startet i 2015 av en tidligere kollega, Matt Clark. Han forlot Mowi før meg, for å starte sitt eget selskap. De begynte å selge merder og fortøyninger, som han hadde drevet med internt i Mowi. Lavt oksygennivå og algeoppblomstring – Mowi har lang historie med å bruke skjørt, luft og oksygenering. Poseidon begynte å gjøre en god del slikt arbeid. Ikke bare for Mowi, men også Cermaq og Grieg, forteller Gaskill.
Metoden er airation – å bruke luft for å flytte vann.
– Tidligere ble det brukt kompressorer. De var ikke designet for oppdrett. De har høyt trykk, for å drive boremaskiner og verktøy. Vi flytter vann med en Flowpressor. I et smoltanlegg flyttes vann med lavt trykk, null til tre bar, mens verktøy bruker høyt trykk, syv pluss bar. Men i midten er no man’s land. Du trenger flow, ikke så høyt trykk. De utviklet en kompressor, kalt Flowpressor, som flytter mye vann med lavt trykk – med lav energi.
Flowpressoren drives av dieselmotor eller landstrøm. Utstyret bygges på en flåte ved merdene, nesten som legoklosser.
– Dette handler om det faktum at havet blir verre og verre. Over alt. Hele tiden. Til forskjellige grader. Så hva skal en gjøre for å vippe forholdene over til fiskens fordel, og gi oppdretteren økt grad av kontroll? spør Gaskill.
Strategisk
iLaks treffer ham på Marineholmen i Bergen, sammen med Arild Heggland, salgssjefen til samarbeidspartneren i Norge, Fjord Miljø.
– Vi gjør mye i Chile. Vi gjorde en strategisk beslutning i 2021 om å satse i Chile, så det er vårt største eksportmarked nå. Vi arbeider i New Zealand, i Tasmania. Og vi har nå bygget vår 100. Flowpressor.
Markedsmulighetene, basert på biologiske og klimatiske utfordringer, finnes i alle lakseproduserende regioner globalt.
– Forholdene blir verre og verre. Fiskevelferd er en økende bekymring i offentligheten, også i Norge. Vintersår, maneter, patogener. Vi ser trendene. Med fiskeoppdrett får en mye gratis fra naturen – temperaturer og vannstrømmer – men en får også utfordringer. Lus, maneter, alger, lavt oksygen. Det gir høy dødelighet og lav produktivitet. Dette er et fire milliard dollar problem.
En av driverne er klimaendringer.
– Bare se på Nord-Norge som ifjor, som så sommertemperaturen gå fra 13 til 17 grader, påpeker Gaskill.
Smolt yield
– Jeg mener yield per smolt er det viktigste tallet i oppdrett som ingen snakker om. Globalt gjennomsnitt er 3,5 kilo per fisk. Potensialet er høyere – minst fem kilo eller mer. Det er den ultimate mål på velferd, fordi det fanger både tilvekst og overlevelse i ett tall, sier den gamle Mowi-toppen.
– Vi ser generelt at yielden har holdt seg jevn, men smoltstørrelsen har økt. Oppdretterne investerer i smoltstørrelse for å dekke effekten av miljøet. Det er et spill på geografi. Og Færøyene har de beste betingelsene.
Poseidon har utviklet det de kaller et integrert Life Support System.
– Det trengs ikke mye yield-gevinst for å betale for teknologien. Vi har også våre egne merder, Trident, men det er ikke nødvendig for Life Support Systemet. Det vil fungere på alle merder.
– Dype skjørt ble utviklet i British Columbia for 25 år siden for å håndtere alger. Så begynte Norge med kortere skjørt for å håndtere lus. Men 6-8 meters skjørt gjør ikke jobben. Du får fortsatt lus. Men du kan bruke det skjørtet mot maneter, alger, mot en hel del ting. Men du gir da opp en del som naturen har gitt deg gratis, nemlig vannstrøm gjennom merden. Så vi bruker luft for å erstatte volum og skape turnover. Og du får gratis oksygen også for du flytter vannet, fortsetter han.
Strøm
Poseidon bruker både luft og oksygenering – med eller uten skjørt.
– Når folk snakker om RAS, landbasert og lukkede anlegg… sjømerder er ikke døde ennå. Det er mye du kan gjøre, mener han.
– Vi er 40 ansatte i Canada, 25 i Chile, og regner med en omsetning 16 millioner (canadiske) dollar i år. Vi gjorde en emisjon i 2024, på 20 millioner amerikanske dollar, for å investere i vekst. Vår viktigste investor er Ecosystem Integrity i San Fransisco.
Han legger ikke skjul på at Poseidon-systemet trenger energi.
– Du må ha dieselgenerator hvis du ikke har landstrøm. 75 prosent av verdens oppdrettsanlegg er fortsatt off the grid. Hvis fisken får 300 gram økt vekt – hva vil det si for prisoppnåelse, inntjening, fiskevelferd, energiutnyttelse? spør han ledende.
– Men tilbake til algene. Hvordan ville dere håndtere en slik giftig algeoppblomstring som vi har sett i Nord-Norge i år?
– Det første er å innse at det er et problem. Nå var det nylig en algeoppblomstring, og så var det en i 2019. Sannsynligvis er det en viss algeoppblomstring hvert år. Men de dreper ikke like mye fisk. Algene er forskjellige, noen er giftige. De dreper ikke fisken, men de skaper stress og de får gjelleskader. Og det går uten at du ser det, hvis du ikke har en plan for skadelig algemonitorering, sier Gaskill.
– Noen steder er algeproblemene kroniske, som i British Columbia. Her går 100 prosent av staben gjennom algeopplæring og blir sertifiserte hvert eneste år. Chile også. Der kommer det opp over alt. Skottland det samme. De har en “biologisk suppe” hver sommer.
Sammenheng
– Hvis en ser at problemene er i området, et nivå som kan skade fisken, kan en bruke skjørt, hvis ikke vannstrømmen er for sterk, og luft eller oksygnering, sier han videre.
– Samme region (Nord-Norge) er rammet av ILA nå. Kanskje har det en sammenheng? Er immunforsvaret til fisken presset? spør Arild Heggland retorisk.
– Stress akkumuleres i fisken. Det bare bygger seg opp, sier Gaskill. – I min karriere har jeg hatt ansvaret for over 100 millioner laks. Og jeg har sett noen millioner dø på min vakt. Det er ingen mer hjelpeløs følelse enn å se fisken dø når du ikke har det rette verktøyet til å håndtere det hvis noe ille skjer.
– Norge har en lang kystlinje. Noen steder har fantastiske forhold og vil aldri trenge noen ting. Noen har en utfordring. Noen har en utfordring noen ganger i året. Noen har flere utfordringer flere ganger i året. Naturen vil bare fortsette å kaste curve balls, spår Gaskill.
Slik ser Baring for seg det nye anlegget. Illustrasjon: Snøhetta
Stein Ove Tveiten er ansatt som ny CEO for Baring International Holdings landbaserte oppdrettsanlegg i Shanwei i Sør-Kina. Han kommer fra stillingen som toppleder i Mowi-eide Arctic Fish på Island, hvor han har ledet selskapets vekst og utvikling siden 2017.
Tveiten skal lede utviklingen og driften av et anlegg med ambisjon om å produsere 20.000 tonn laks årlig – rett inn i et av verdens mest attraktive sjømatmarkeder.
– Stein Ove har både gjennomføringsevne og internasjonal erfaring. Han vet hvordan man bygger en verdikjede fra bunnen av, og han deler vår visjon om å bringe ekte norsk kvalitet til det kinesiske markedet, sier Lars Reme, styremedlem og en av initiativtakerne bak prosjektet, i en pressemelding.
– Dette er rett og slett et utrolig spennende prosjekt å få være med på! For meg var det en sjelden mulighet – å kunne kombinere norsk teknologi og driftskultur med kinesisk tempo og gjennomføringskraft, i et enormt marked. For landbasert matfiskproduksjon er dette riktig sted å satse, og jeg gleder meg til å være med på reisen, sier Stein Ove Tveiten.
Bak Baring International Holding står en gruppe norske eiere med solid erfaring fra sjømat og industri. Knut N. T. Ugland eier rundt 50 prosent av selskapet, mens de resterende 50 prosentene eies av et selskap kontrollert av Lars Reme og Ole Kristoffer Torsvik. Første byggetrinn på 5.000 tonn er allerede fullfinansiert, med byggestart planlagt ved årsskiftet 2025/2026. Et statlig kinesisk selskap går inn som partner, og prosjektet har stor støtte fra sentrale myndigheter i Guangdong og Shanwei.
Teamet bak satsingen inkluderer flere nøkkelpersoner:
Peder Sollie, tidligere prosjektleder for Proximar i Japan, skal lede utbyggingen. Nina Møgster, med ledererfaring fra Lerøy Sjøtroll og Lingalaks, er med som strategisk ressurs. Lars Reme og Ole Kristoffer Torsvik, som nylig satte Baring Farsund i drift, bidrar med tung kompetanse innen prosjektgjennomføring og organisasjonsbygging.
– Vi bygger ikke bare et oppdrettsanlegg – vi bygger en visjon, sier Torsvik. – Her skal vi forene norsk teknologi med kinesisk vilje og ambisjon. Vi tror dette prosjektet vil bli et nytt fyrtårn for bærekraftig sjømatproduksjon.
Arkitektkontoret Snøhetta er også engasjert som kreativ partner. Det internasjonalt anerkjente kontoret utvikler nå et signalbygg inspirert av undervannsrestauranten Under i Lindesnes. Ambisjonen er å skape et landemerke hvor nordisk design møter kinesisk matkultur – og et opplevelsessenter for fremtidens sjømat.
Aquabyte, en ledende aktør innen kamera- og AI-basert overvåking av oppdrettsfisk, styrker nå sin satsing i det chilenske markedet ved å tilføre betydelige ressurser til det lokale teamet.
Organisasjonen i Chile utvides til tolv ansatte fordelt på salg, kundestøtte, kundeinnsikt og feltoperasjoner, som skal sikre best mulig service og støtte for både
eksisterende og nye kunder.
– Etter hvert som stadig flere oppdrettere tar i bruk vår AI-baserte teknologi, forsterker vi vår lokale tilstedeværelse i Chile ytterligere. Dette er et raskt voksende marked for oss, for å støtte den videre veksten investerer vi nå betydelig i teamet vårt i Puerto Varas, sier Ignacio Oñate, Country Manager for Aquabyte Chile, i en pressemelding.
Karina Gajardo har nylig sluttet seg til Aquabyte Chile som Senior Sales Manager. Hun er veterinær med en doktorgrad i filosofi, og har tidligere hatt roller i både Skretting og BioMar.
– Jeg har fulgt Aquabyte i flere år og sett hvordan selskapet har utviklet skreddersydde løsninger spesielt for det chilenske markedet – som biomasse- og velferdsovervåking for Coho, og automatisk telling av Caligus-lus. Da denne muligheten dukket opp, var det et enkelt valg å bli med i det raskt voksende Aquabyte-teamet her i Chile, sier Karina Gajardo.
I tillegg til å styrke salgsteamet har Aquabyte Chile ansatt flere nye kolleger for å bygge opp kundestøtte- og innsiktsteamene ytterligere. Målet er å sikre at kundene opplever merverdi og får relevant beslutningsstøtte med Aquabyte-systemet fra dag én. Selskapet utvider også feltteamet, som har ansvar for installasjon av nye kundesystemer.
– Det har vært en spennende reise siden vår første chilenske medarbeider startet i 2021. Nå utvider vi teamet med ytterligere syv kolleger her i Puerto Varas, og blir en solid organisasjon på totalt tolv personer. Utvidelsen kommer på et ideelt tidspunkt og gir oss muligheten til å styrke vårt bidrag til utviklingen av akvakulturnæringen i Chile ytterligere. Ingen kunder er like, og en sterk lokal tilstedeværelse er helt avgjørende for å kunne møte hver enkelt kundes unike behov, avslutter Ignacio Oñate.
Åkerblå på tur. (Foto: Yoof Photography Krzysztof Zboralski)
Selskapet fikk en kraftig resultatvekst, men selskapet fikk også løftet topplinjen sin.
Rådgivningsselskapet, som i 2023 ble kjøpt opp av DNV, er kjent for sine ulike tjenester til oppdrettsnæringen innen for veterinær, miljø, teknisk og opplæring. I fjor omsatte selskapet for 264,4 millioner kroner. Det er en vekst på 31,7 millioner fra året før.
Selskapet klarte et driftsresultat på 22,6 millioner kroner, noe som er 18, millioner bedre enn i 2023. Driftsmargingen endte på 8,5 prosent. Resultat før skatt ble på 22,4 millioner kroner.
“Spesielle forhold som i betydelig grad har påvirket årsregnskapet er salg av fire båter i desember. Åkerblå fikk en gevinst ved salget av driftsmidlene som bidrar til økt resultat i 2024”, opplyser styret i sin årsberetning.
Ved årsskiftet i fjor hadde selskapet en egenkapital på 49,5 millioner kroner og en egenkapital på 120,2 millioner. Egenkapitalen var på 41,2 prosent.
Åkerblå, som i fjor sysselsatte 148 årsverk, er eid av selskapet Åkerblå Group, og er søsterselskap til Rådgivende Biologer og Skandinavisk Naturovervåkning. Åkerblå Group er en del av DNV Business Assurance Group.
iLaks har rettet en henvendelse til daglig leder Mads Arild Eidem for en kommentar.
