Erik Osland etterlyser en diskusjon om god drift, lønnsomhet og konkurransekraft i lys av Havbruksmeldingen.

Forventningene til hvilke tiltak og løsninger som presenteres i Havbruksmeldingen er høye. Fremskrittspartiets næringspolitiker Sivert Bjørnstad håper at meldingen gir startskuddet til en ny kurs, som kan skape mer vekst og mindre byråkrati for havbruksnæringen. Oppdretter Sondre Eide mener en må være lønnsomt å investere i nullutslippsløsninger.

Erik Osland er tredje generasjons eier av Osland Havbruk, som holder til i Høyanger på sørsiden av Sognefjorden. Selv om han er helt enig i fokuset på bærekraft, understreker han at man ikke må glemme at en sunn og veldrevet næring også skal være lønnsom.

– Målsettingen med Havbruksmeldingen må også være å legge til rette for mer effektiv og lønnsom drift, sier han til iLaks.

Les også: – Da sikrer det også lønnsom sysselsetting og aktivitet langs kysten

Må ikke tvinges inn
Ørretoppdretteren er kjent med å være tidlig ute med å satse på lukkede merdløsninger. Høsten 2022 opplevde han et havari i Sognefjorden, like før merden skulle fylles med fisk. Dette har han tapt et tresifret millionbeløp på. Heldigvis ble det ikke tap av fisk eller skade på personell etter det som skjedde.

Med den dramatiske hendelsen i Sognefjorden friskt i minne mener han det er viktig at man har en edruelig tilnærming, når man skal stake ut en ny kurs for næringen.

– Drifter du godt med åpne merder, kan ikke Havbruksmeldingen medføre at man skal tvinges inn i nye usikker driftsform bare for å tilfredsstille politikere og forvaltning, sier Osland, og utdyper:

– Alt kan bli feil dersom nye tiltak blir innrettet slik at god lønnsom drift med dagens modell med åpne merder blir politisk ukorrekt, og man blir tvunget inn i nye usikre teknologiske løsninger. Da blir resultatet fort enda mer usikker dyrevelferd og lav lønnsomhet.

Dynamisk drift
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) påpekte nylig at siste trafikklysrapportering viste at det bare var tre områder som var farget grønt. Dette bekymrer Osland.

– Fiskeriministeren peker på noe svært urovekkende, og det er at det nesten ikke er igjen grønne produksjonsområder langs kysten, sier han.

Han tror at veien ut av dette uføret ikke dreier seg om tvang.

– De foreslåtte tiltakene i Havbruksmeldingen bør heller legge til rette for dynamisk drift, der det blir mindre byråkratisk å legge om til en driftsform som forbedrer dagens utfordring på de forskjellige lokalitetene og produksjonsområdene, mener oppdretteren.

Bred tilslutning
Osland mener det er avgjørende at det legges til rette for langsiktige og stabile rammevilkår. Han er derfor enig med oppdretterkollega Sondre Eide i at det er svært viktig at politikken i kjølvannet av Havbruksmeldingen får bred politisk ryggdekning.

– Eide har et viktig poeng i at Havbruksmeldingen må innrettes slik at den får bred politisk tilslutning i Stortinget. Det vil gi et tydelig signal til næringen om at ny driftsform og investering kan være langsiktig, sier han.

– Dette vil gi større sjanser for at målsettingene kan nås, og ikke minst gi lønnsom drift, tror Osland.

Lakseprisene har stabilisert seg på et noe lavere nivå denne vinteren enn hva tilfellet var ifjor. Billigere produkter åpner for bygging av nye markeder og varestrømmer.

Danskene har nært halvert importen av norsk laks i år. Ifjor på denne tiden hadde Danmark importert 12.048 tonn laks fra Norge. Så langt i 2025 har de nøyd seg med om lag halvparten av dette, nærmere bestemt 6.268 tonn.

Det viser eksportstatistikk fra Norges sjømatråd.

Samtidig har Kina til en viss grad dekket opp for danskene. Kina har handlet inn 7.999 tonn flybåren fersk laks – opp fra 5.106 tonn i 2024. Det representerer en vekst på astronomiske 56,7 prosent. Kina er nå Norges sjette største laksekunde.

Foredlings- og transittlandet Nederland er også store på flyfrakt av fersk laks til Asia, over Schipol-flyplassen utenfor Amsterdam. Nederland har så langt i år importert 10.432 tonn, og passerer med det både Danmark og Frankrike på eksportstatistikken.

Foredlingsgiganten Polen er fortsatt klart største kjøper av norsk laks, selv om importvolumene har falt til dels betydelig i år. Polen har handlet inn 11.963 tonn, som en en nedgang fra 14.306 tonn i samme periode i 2024.

Totalt sett har Norge eksportert 161.080 tonn laks, omregnet til rund vekt, i løpet av de første syv ukene av 2025. Det er en oppgang fra 157.395 tonn i samme periode i 2024.

Kina er trapper opp sine oppdrettsambisjoner offshore med “Guoxin 2-1”, et 150.000 tonns “smart oppdrettsfartøy”, som for tiden er under bygging i havnebyen Qingdao. Oppdrettsskipet, utviklet av Guoxin China Shipbuilding Qingdao Marine Technology, forventes å være i drift i løpet av 2025.

“Guoxin 2-1” måler 245 meter i lengde og 45 meter i bredde, og er det største akvakulturfartøyet som noen gang er bygget. Det rommer 15 tanker, hver større enn to standard svømmebassenger. Fartøyet er en oppgradert versjon av “Guoxin 1”, verdens første storskala oppdrettsskip, som har vært i drift siden 2022.

Les også: Kina sjøsatte 250 meter langt tankskip, som skal fylles med oppdrettsfisk

Forbedret
“Guoxin 1” har fungert som et “proof of concept”, etter å ha seilt 14.000 nautiske mil over Gulehavet, Øst-Kinahavet og Sør-Kinahavet siden sjøsettingen. Fartøyet har produsert 2.700 tonn av den lokale fiskearten yellow croaker, ved å utnytte evnen til å navigere i forskjellige farvann for å matche optimale temperaturforhold for fiskeoppdrett, rapporterer  avisen Bastille Post Global.

Med utgangspunkt i denne erfaringen introduserer “Guoxin 2-1″ et forbedret leveringssystem for fiskeyngel.

– Mens vi har beholdt heisemetoden, har vi brukt en sideinngangsmetode som gjør at fiskeyngel kan transporteres direkte inn i oppdrettstankene gjennom nye skrogåpninger,” sier Tian Neidong, prosjektdirektør ved Guoxin China Shipbuilding Qingdao Marine Technology. – Dette øker effektiviteten betydelig og reduserer skadefrekvensen.

Fartøyet er utstyrt med et integrert kontrollsystem, med mer enn 2.000 sensorer som overvåker vanntemperatur, kvalitet og oksygennivåer i sanntid. Data overføres til både skipets overvåkingsrom ombord og et landbasert kontrollsenter, noe som muliggjør fjernstyring og operasjonelle justeringer.

Høy tetthet
Fisketettheten i “Guoxin 2-1” sine lukkede tanker er rapportert å være fire til seks ganger høyere enn tradisjonelle merder, mens akvakultursyklusen er redusert med 30 prosent. Selskapet hevder også at fartøyet øker fiskens overlevelsesrater og veksteffektivitet, og forbedrer det totale produksjonsutbyttet.

Guoxin sine flytende farmer er en del av Kinas bredere strategi for å industrialisere offshore akvakultur, med planer om å bygge 50 slike fartøy i løpet av de neste fem årene. Modellen har vakt internasjonal oppmerksomhet, spesielt fra europeiske firmaer som utforsker tankbasert lakseoppdrett, som et alternativ til landbaserte resirkulerende akvakultursystemer (RAS) og tradisjonelt kystnært oppdrett.

“Guoxin 2-1” forventes å bli levert i slutten av 2025, med flere fartøyer, inkludert de som er designet for kaldtvannsarter som atlantisk laks, som for tiden er under utvikling.

Politiet har aksjonært mot Seløy Sjøfarm, etter anmeldelse fra Mattilsynet.

Det var onsdag morgen politiet slo til. Flere politibiler og en politibåt var engasjert i aksjonen som rettet seg mot en av Seløy Sjøfarms lokaliteter, skriver Helgelands Blad.

– Politiet kan bekrefte at vi på bakgrunn av en anmeldelse fra Mattilsynet knyttet til mistanke om feilrapportering av fiskehelse, gjennomførte en aksjon på et fiskeoppdrettsanlegg på Helgeland, skriver politiadvokat In Hangås i en epost til avisen.

– Politiet har i forbindelse med aksjonen tatt en rekke beslag og har gjennomført en rekke avhør, skriver Hangås og legger til at etterforskningen er i en innledende fase.

Daglig leder i Seløy Sjøfarm, Jan Erik Jakobsen, har etterspurt dokumentasjon og opplysninger knyttet til rapporteringsgrunnlaget, men vil ikke kommentere saken utover dette.

Oppdrettsselskapet drifter fire lokaliteter. Tre av dem er i samdrift med Salmo Innovation.

Daglig leder i Salmo Innovation, Bjørn-Inge Rikardsen, bekrefter at han har vært avhørt og har status som vitne i saken.

Men biomassehoppet kaster lange skygger over prisdannelsen til andre halvår.

– Denne uken har det gått greit. Det har vært balanse mellom tilbud og etterspørsel. Eksportørene har kommet seg gjennom uken uten å tape penger, sier en eksportør til iLaks.

– Noen snakker om et par kroner opp på 2-5 kilo. 5+ er stabilt. Det er mye storfisk tilgjengelig. Det tetter seg igjen, det gapet på vektstørrelsene.

Mindre differanse
Han ramser deretter opp følgende priser, til oppdretter, for den kommende uke:

• 2-3 kg 78 kroner
• 3-4 kg 84-85 kroner
• 4-5 kg 87-88 kroner
• 5-6 kg 90-92 kroner
• 6+ kg 95 kroner

– Du får ikke mer enn et par kroner i differanse mellom størrelsene. Og det er jo det som er vanlig. Og så har det sikkert vært slaktet litt mindre denne uken her.

Han har merket seg hoppet i biomassen, som iLaks rapporterte torsdag. Der fremgikk det at den stående laksebiomassen ved utgangen av januar var 894.551 tonn, sammenlignet med 824.030 tonn samme måned i 2024. Det gir en oppgang på hele 8,6 prosent på årsbasis.

– Biologien er betydelig bedre i år enn i fjor. Det er fantastisk tilvekst i sjøen, sier han.

Økt biomasse
En oppdretter bekrefter bildet med stigende laksepriser for den kommende uke.

– Det er imponerende priser, hensyntatt 30 prosent økning i fôrsalget og økt biomasse. Det er ikke noe problem med etterspørselen, men det kan bli en del supply, medgir han.

– Det har vært en uke der det har vært mulig å få igjen bidrag. Slik det skal være. Med en tiltakende tøffhet mot sluttuke, sier en eksportør.

Også han ser økte priser.

Få kontrakter
– Det er en til to kroner, men det er utrolig at prisene ikke er høyere. En har vært forsiktige med kontraktsinngåelser, det er mer spotfisk i markedet, og det bidratt til den ubalansen vi har sett i de første to månedene.

– Vi ser ikke mer enn en krone, sier en annen innkjøper. – Vi har gått ut med stabile priser sammenlignet med sist uke.

Han lister deretter opp følgende priser til oppdretter: – 83, 85, 89 og 93 kroner på 3-4, 4-5, 5-6 og 6+.

– Denne uken har ikke gått helt som en hadde trodd, og en sitter igjen med en del fisk nå på slutten. Risikoen for neste uke føles større enn for denne uken, mener han.

Den tidligere NATO-toppen og statsministeren – nå fersk finansminister – ble raskt stilt til veggs om grunnrenteskatten.

I starten av februar stod statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for månedens nasjonalpolitiske snakkis, med god hjelp fra sin gamle sjef og ski-kamerat Jens Stoltenberg (Ap). Da Støre presenterte sin ferdiglagte, nye regjeringskabal foran slottet, ble det klart at Stoltenberg er Norges nye finansminister.

Han fikk knapt en uke i finansminister-stolen, før Linda Hofstad Helleland (H) ville vite hva han mener om den svært omdiskuterte grunnrenteskatten på havbruk.

Svekket mulighetene for vekst
– Regjeringens innføring av grunnrenteskatt på havbruk har ikke bare svekket oppdrettsnæringen, men også hele verdikjeden, særlig leverandørindustrien. Dette har ført til stans i investeringer og svekket mulighetene for vekst i en av Norges viktigste eksportnæringer, skriver Helleland i et spørsmål til Stoltenberg datert 13. februar, og fortsetter:

– Mener finansministeren i lys av dette at havbruksnæringen er egnet for grunnrenteskatt, og at den har en riktig innretning?

Les også: Ber Jens Stoltenberg om å fjerne normprisrådet: – Jeg håper dette kan få flertall så snart som mulig

Nå har hun fått svar. Stoltenberg innleder med å påpeke at havbruk er en av de mest lønnsomme næringene i Norge – med tillatelse til å utnytte felles naturressurser som har gitt opphav til noen av landets største private formuer. Videre skriver han at grunnrenten i havbruksnæringen, ifølge en SSB-rapport, er beregnet til om lag 20 milliarder kroner årlig i perioden 2017-2022, med en topp på 28 milliarder kroner i 2022.

Regjeringen forventet et proveny fra grunnrenteskatten for 2023 med 3,5 milliarder kroner, men skal ha fått inn 868 millioner kroner i inntekter fra skatten.

Les også: Spurte Vedum om avviket i grunnrenteskatteprovenyet etter første skatteår: – Veldig skuffende

Naturlig usikkerhet
Grunnrenteskatten på havbruk ble innført i mai 2023, med en skattesats på 25 prosent etter at Venstre og Pasientfokus inngikk forlik med regjeringen. Skatten har møtt mye motstand fra næringen, og flere leverandører har gått over ende som følge av lavere investeringsvilje fra oppdrettsselskapene. Investeringsviljen har siden begynt å ta seg opp igjen.

Les også: Investeringsbudsjettene begynner å øke igjen. Og de virkelig store pengene ligger i landbasert oppdrett

Stoltenberg uttrykker forståelse for at skatten har ført til uro i næringen.

– At det kan oppleves noe usikkerhet ved innføring av nye skatter, er ikke unaturlig, svarer han, og fortsetter:

– Aktiviteten i havbruksnæringen ser ut til å ha tatt seg opp igjen, med nye investeringer og oppkjøp. Flere store oppdrettsselskaper har vist til rekordresultater i 2023 og 2024. Høye priser i auksjonen av nye oppdrettstillatelser sommeren 2024 viser også at oppdrettsselskapene fortsatt ønsker å utvikle denne næringen videre.

Trekker frem tradisjonen
Stoltenberg mener imidlertid at “den norske modellen”, der fellesskapet får en andel av overskuddet fra bruk av felles naturressurser, har vært vellykket.

– Grunnrenteskatt på petroleum har vært avgjørende for oppbyggingen av Statens pensjonsfond. Grunnrenteskatt har også gjort det mulig å omfordele mer av overskuddet fra vannkraftnæringen. Ved å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen med virkning fra 2023 og på vindkraft på land fra 2024, har vi videreført denne tradisjonen, hvor det er mulig å skape arbeidsplasser og tjene penger, samtidig som lokalsamfunn og felleskapet får en del av verdiene, skriver Stoltenberg.

Den ferske finansministeren forsvarer med andre ord grunnrenteskatt på havbruk, men svarer ikke direkte på om han mener at skatten har en god innretning.

Les også: – Med innføringen av grunnrenteskatten og normprisen har vi gjort et nybrottsarbeid