Bakkafrost sitt hovedkontor og distribusjonssenter på Glyvrar på Færøyene. Foto: Kjartan Aa Berge
Sender ut negativt resultatvarsel.
Tirsdag kveld sender Bakkafrost ut en såkalt “profit warning”, der det fremgår at selskapet tar store tap i den utsatte virksomheten i Skottland.
“Foreløpige resultater fra det ureviderte konsoliderte regnskapet for andre kvartal 2025 indikerer et lavere operasjonelt driftsresultat enn forventet for Bakkafrost-konsernet. De foreløpige resultatene indikerer et operasjonelt driftsresultat på rundt 65 millioner danske kroner for konsernet og følgende resultater per segment:”
Segment
Millioner danske kroner
Fôr- og fiskemel
89
Ferskvann Færøyene
85
Ferskvann Skottland
-72
Oppdrett Færøyene
4
Oppdrett Skottland
-127
Services
17
Salg og andre aktiviteter
97
“Svake laksepriser i kvartalet skadet de samlede resultatene. På Færøyene var den biologiske ytelsen sterk i kvartalet, mens de skotske oppdretts- og ferskvannssegmentene hadde noen utfordringer med sykdommer, som fortsatte inn i juli. Følgelig er det bokført ekstraordinære dødelighetskostnader på 93 millioner danske kroner i de skotske oppdretts- og ferskvannssegmentene, inkludert en nedskrivning av dødeligheten i juli relatert til de samme sykdomshendelsene”, heter det i meldingen etter som kom etter børsslutt ifra Bakkafrost.
Finansmarkedet er fornøyd. Mowis aksjekurs sendes opp 4,3 prosent i livlig handel. Og samtidig løftes konkurrentene SalMar, Lerøy og Grieg med henholdsvis 3,8 prosent, 2,7 prosent og 1,8 prosent.
Avvik
En del av forklaringen til Mowis resultathopp var det faktum at selskapet slaktet mer fisk enn opprinnelig planlagt. I forbindelse med presentasjonen av resultatene for første kvartal estimerte Mowi et totalt slaktevolum på 130.000 tonn for andre kvartal. Fasit viser 133.000 tonn. 3.000 tonn, eller tre millioner kilo, mer fisk å selge. Til priser (levert Oslo) som i andre kvartal i snitt var komfortable 73 kroner kiloet.
Aslak Berge. Foto: Athina Forsland Berge
At Mowi produserer og slakter mer fisk enn tidligere spådd, bør ikke være noen stor overraskelse. Markedslederen speiler den norske lakseeksporten, og den har lagt på seg med 20,8 prosent så langt i år.
Veksten vil da heller ikke stoppe med det første. Fôrsalget, som er en ledende indikator for slaktevolumene, har ifølge Akvafakta økt med 22 prosent i år. Den norske laksebiomassen, varelageret i merdene, var ved siste opptelling 8,1 prosent høyere enn nivået 12 måneder før. Det blir rikelig av fisk å selge ut over høsten og vinteren.
Og hva betyr dette?
Halvert
Først og fremst betyr det at utbudet av fisk er, og vil fortsatt være, høyere enn etterspørselen. Handelen klareres på lavere priser. En god del fisk vil nok også bli fryst inn. Fra første nyttårsdag og frem til idag er lakseprisen mer enn halvert.
Og nettopp dette retter fokus på produksjonskostnader. Mowi fremhever i dagens oppdatering sin kostnadseffektivitet som en sentral driver bak de oppløftende Q2-tallene, og oppgir samtidig en produksjonskostnad på 63,81 kroner per kilo.
De siste tre uker har spotprisen for laks lagt under det nivået.
Mowi har, som markedsleder, tradisjonelt sett vært en gjennomsnittelig god oppdretter. Ikke den mest effektive, men heller ikke blant de svakeste.
Rundjuling
Høykost-oppdretterne merker særlig godt de svake prisene. Fabrikkprodusert laks, altså landbasert oppdrett, har over tid fremvist betydelig høyere produksjonskostnader enn de klassiske sjømerdene. Det kan en da også se reflektert i aksjekursene til de landbaserte lakseoppdretterne.
Kursutvikling landbaserte lakseoppdrettere så langt i 2025. Kilde: Infront
Fire av seks selskaper har falt i kurs i løpet av året. Flere av dem har fått skikkelig rundjuling.
Så kan en anføre at majoriteten av disse aktørene har lav produksjon og ditto slaktevolum, noen har knapt produksjon i det hele tatt.
Men de er likevel avhengige av å holde aksjekursene oppe.
Hvorfor?
Fordi de alle har et betydelig investeringsprogram foran seg og er avhengige av finansiering. Lån eller egenkapital. Til en prising som bør være mest mulig konkurransedyktig – for å unngå utvanning av verdiene til dagens investorer.
– Med disse fartøyene styrker vi vår posisjon som en fremtidsrettet og miljøbevisst aktør i havbruksnæringen. Det handler ikke bare om fartøy, men om å levere tryggere, mer effektive og bærekraftige tjenester til våre kunder, sier Victor Jensen, CEO i Kristiansund-rederiet Abyss, i en pressemelding.
De to nye fartøyene er en del av Abyss sin langsiktige strategi for å modernisere flåten og redusere selskapets miljøavtrykk. Selskapet har satt seg et mål om å redusere CO₂-utslippene med 20 prosent innen 2030, og investering i hybridteknologi er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet.
– Vi bygger en flåte for fremtiden – og vi gjør det med partnere som deler vårt syn på kvalitet, innovasjon og miljøansvar. Disse fartøyene gjør oss enda bedre rustet til å møte kundenes behov og fremtidens krav, sier Jensen.
Hybridfartøyene vil bidra til lavere utslipp, mindre støy og høyere energieffektivitet. Samtidig får Abyss økt fleksibilitet og kapasitet til døgnkontinuerlig drift – spesielt viktig i en næring med stadig høyere krav til presisjon, bærekraft og pålitelighet.
Fartøyene, byggnummer 160 og 162, er utviklet i samarbeid med Progreen. Skrogene bygges i Polen og utrustes ved Vaaglands verft på Nordmøre.
– Vi er svært glade for å få tilliten til å bygge disse fartøyene for Abyss. Det er en kunde med høye ambisjoner og tydelige krav. Med vår overbygde dokk og bruk av lokale leverandører skal vi levere fartøy med høy kvalitet og lavt miljøavtrykk, sier Gunnar Arnold Norbø, CEO i Vaagland Båtbyggeri.
Stålkutting starter etter planen i august, med levering i første kvartal 2027.
Mørenot sitt anlegg i Gangstøvika, Ålesund. FOTO: Mørenot
Mørenot Aquaculture tapte 183 millioner kroner før skatt i 2024. Dermed har selskapet levert underskudd på nær en kvart milliard kroner på to år.
Selskapet omsatte for 532,6 millioner kroner, mot 634,7 millioner året før – en nedgang på 16 prosent. Samtidig bedret driftsresultatet seg noe, fra minus 38,9 til minus 24,6 millioner. Driftsmarginen landet på -4,6 prosent i 2024, opp fra -6,1 prosent året før.
Kraftig svekket egenkapital I resultatet for 2024 er det inkludert en nedskrivning på 133,9 millioner kroner knyttet til aksjene selskapet eier i Mørenot Danmark. Justert for denne nedskrivningen, var resultat før skatt minus 49,3 millioner kroner.
– Disse tallene viser kun en del av Mørenot Aquaculture sitt totale regnskap. En større omstrukturering av selskapet har pågått de siste to årene og pågår fortsatt i 2025. Denne omstruktureringen fører til engangskostnader utover normal drift som reflekteres i tallene for den norske delen av selskapet for 2024, sier daglig leder i Mørenot Aquaculture, Thomas Myrvold.
– Nedgangen i omsetning i Norge skyldes hovedsakelig omstrukturering internt i selskapet, vår eksterne omsetning har hatt en økning sammenlignet med 2023 og vi oppnår en bærekraftig fortjeneste på salg av nye produkter og for våre service tjenester, avslutter han.
Samlet egenkapital var på 308,6 millioner, ned fra 481,1 millioner i 2023. Egenkapitalen består i hovedsak av innskutt egenkapital.
Mørenot Aquaculture er heleid av Mørenot Holding, som igjen er eid av det islandske selskapet Hampidjan Group. Selskapet er lokalisert på Moa i Ålesund.
Høy gjeldsbelastning
Ved utgangen av 2024 hadde selskapet en samlet gjeld på 416 millioner kroner. Av dette var 198 millioner kroner langsiktig gjeld, mens kortsiktig gjeld utgjorde 217,5 millioner.
Blant annet hadde selskapet 133,3 millioner i gjeld til kredittinstitusjoner og 69,8 millioner i kortsiktig konserngjeld.
Renter og finanskostnader knyttet til denne gjelden veide tungt på bunnlinjen i fjor, og utgjorde totalt 164,7 millioner kroner – nesten én tredel av selskapets samlede inntekter.
Dette har fått flere aksjonærer til å kaste kortene.
Tirsdag morgen melder BioFish at byderen har mottatt aksepter for totalt 99,6 millioner aksjer og 64,8 millioner warrants, som representerer omtrent 91,63 prosent av aksjene (på en fullstendig utvannet basis) av smoltleverandøren BioFish.
“Tilbyder vil være i stand til å beslutte en tvangsinnløsning av de resterende aksjene i
Selskapet i samsvar med § 4-26 i aksjeloven”, heter det i en børsmelding.
Etter beslutningen om fusjon mellom Wilsgård og SalMar har det vært dialog mellom SalMar og Fredd Wilsgård for å finne en optimal løsning for alle virksomhetsområdene i Wilsgård-konsernet.
Det er nå oppnådd enighet om at Fredd Wilsgård overtar all annen virksomhet i Wilsgård-konsernet utover matfisk- og settefiskvirksomheten.
– Dette er en løsning som vil styrke både Torsken og Senja kommune, presiserer Fredd Wilsgård og SalMars konsernsjef Frode Arntsen i en felles pressemelding.
Begge presiserer at partene har lagt stor vekt på å trygge arbeidsplassene, og sier at alle ansatte skal ha en jobb å gå til etter fusjonen og den etterfølgende transaksjonen.
Kontorlokalene til Wilsgård på Senja. Foto: Wilsgård Fiskeoppdrett
F.v. Viachaslau og Alexander Leonchenko. Foto: Aslak Berge
Deler ut 52,5 millioner kroner til eierne.
Lakse- og ørreteksportøren Ice Seafood så salget bli løftet med 30,7 prosent, til 1.390,7 millioner kroner, fra 2023 til 2024. Samtidig økte driftsresultatet fra 24,2 millioner til 39,2 millioner kroner.
Selskapet, som holder til i Breiviken i Bergen, selger all fisken på det europeiske markedet. Tradisjonelt sett har selskapet vært særlig sterk i Øst-Europa, særlig Ukraina og Belarus, samt Russland før importforbudet i 2014.
Ice Seafood hadde ved årsskiftet en kontantbeholdning på 119,3 millioner kroner. Styret har satt av 52,5 millioner kroner i utbytte etter regnskapsåret 2024.
Ved årets utgang hadde selskapet en bokført egenkapital på 11 millioner kroner av en totalbalanse på 150,8 millioner kroner.
Selskapet er heleid av holdingselskapet Leofish, som igjen er 78 prosent eid av de to hviterussiske brødrene Alexander og Viachaslau Leonchenko. Det resterende er eid av styreleder Odd Magnar Grande.
iLaks har kontaktet Alexander Leonchenko for en kommentar til årsregnskapet.
Laksekjempen tjente mer enn ventet i andre kvartal.
Driftsresultatet for konsernet var cirka 189 millioner euro (2.206 millioner kroner) i andre kvartal 2025, basert på sterk kostnadsytelse. Kostnadene for oppdrett var 5,39 euro (63,81 kroner) per kg i kvartalet, ned fra 5,84 euro i andre kvartal 2024 og 5,89 euro i første kvartal 2025.
Det fremgår av selskapets trading oppdatering som ble fremlagt tirsdag morgen.
Mowi var på forhånd ventet å fremlegge et operasjonelt driftsresultat på 165 millioner euro av en omsetning på 1.404 millioner euro for andre kvartal, viser gjennomsnittet av ni estimater Infront har hentet inn for TDN Direkt.
Total operasjonell EBIT per kg gjennom verdikjeden for andre kvartal var omtrent som følger:
Norge 1,90 euro
Skottland 1,30 euro
Chile 1,15 euro
Canada 0,25 euro
Irland 0,20 euro
Færøyene 0,90 euro
Island -2,20 euro – på svært lave slaktevolumer
Operasjonell EBIT i forbrukerprodukter var 52 millioner euro og operasjonell EBITDA i fôr var 14 millioner euro i andre kvartal.
Slaktevolumene var som følger:
Norge 72.500 tonn
Skottland 24.000 tonn
Chile 15.500 tonn
Canada 9.500 tonn
Irland 5.000 tonn
Færøyene 4.500 tonn
Island (Arctic Fish) 2.000 tonn
Totalt 133.000 tonn
I forbindelse med presentasjonen av resultatene for første kvartal estimerte Mowi et totalt slaktevolum på 130.000 tonn for andre kvartal (opp fra 110.000 tonn i andre kvartal 2024).
Netto rentebærende gjeld for konsernet var omtrent 1.895 millioner euro ved utgangen av kvartalet.
Den komplette rapporten for andre kvartal 2025 vil bli publisert 20. august.
Satelittbilde av lokaliteten Sjåneset, som Øyfisk har sammen med Kleiva Fiskefarm. Foto: Google Maps
Nordlandsoppdretteren styrket omsetningen i fjor, men fikk et svakere resultat enn året før. Økt avlusing og høyere varekostnader trakk marginene ned.
Nordlandsoppdretteren leverte et resultat før skatt på 132,3 millioner kroner i 2024. Det er en nedgang fra 142,3 millioner året før, og markerer en liten tilbakegang etter flere år med sterk lønnsomhet.
Omsetningen økte til 484,2 millioner kroner – opp 11,4 prosent fra 2023. Men samtidig falt driftsmarginen fra 34,5 til 29 prosent.
Økningen i omsetningen er primært knyttet til økt slaktevolum. Men varme sjøtemperaturer i 2024 førte til høyt lusepress, noe som gjorde at fisken måtte avluses mer enn ønsket, skriver selskapet i årsberetningen.
Større volum, lavere marginer Driftsresultatet ble på 140,3 millioner kroner, ned fra 149,8 millioner året før. Hovedårsaken er økte kostnader. Varekostnaden økte med 31 millioner kroner, og også andre driftskostnader og avskrivninger steg markant i takt med utvidet drift og investeringer.
“Selskapet forventer ikke en vesentlig økning i vår lakseproduksjon i 2025, utover normale variasjoner mellom år ut fra utsettsmønster av smolt og biologiske forutsetninger,” skriver selskapet i årsberetningen.
Det ble ikke betalt ut ordinært utbytte i 2024. I stedet ble hele overskuddet disponert som følger: 39,8 millioner kroner ble overført som konsernbidrag, mens 48,8 millioner ble satt av til annen egenkapital.
Øyfisk er et heleid datterselskap av Gunnar Klo Holding, og driver fiskeoppdrett i Øksnes i Nordland.
Daglig leder Kristian Klo ønsket ikke å kommentere årsresultatet overfor iLaks.
Selskapet har fem konsesjoner for laks- og ørretoppdrett, samt en konsesjon for oppdrett av torsk. Øyfisk hadde 17 ansatte i 2024.
Styrker balansen Ved utgangen av 2024 hadde Øyfisk en totalkapital på 780,5 millioner kroner, mot 637,2 millioner året før. Egenkapitalen var på 372,5 millioner, som gir en solid egenkapitalandel på 47,7 prosent.
Selskapet investerte tungt i fjor, og har nå over 276 millioner kroner bokført på konsesjoner alene. Økningen i langsiktig gjeld – som nå er på 316,6 millioner – skyldes økte investeringer i produksjonsanlegg og fartøy.
