I dag, tirsdag 10.juni, begraves havbrukspioneren Thorbjørn Flakstad fra Flakstadvåg kirke.
Med hans bortgang har norsk havbruksnæring mistet en pioner, en sentral foregangsmann som var opptatt av felleskapet og at havbruk skulle være en distriktsnæring.
Thorbjørn Flakstad fra Flakstadvåg på Senja var utdannet lærer. Først på 1970-tallet var bygda enda uten veiforbindelse. Flakstads foreldre hadde allerede flyttet, og han vurderte å gjøre det samme. En kveld noen gode venner var samlet, var det en som sa: – Ja, reiser du også nå, så bidrar du til fraflyttinga. Da bestemte Thorbjørn seg for å prøve noe nytt – oppdrett av fisk – for å skape ny sysselsetting i et truet lokalsamfunn.
Thorbjørn Flakstad
For å hente kunnskap besøkte han brødrene Sivert og Ove Grøntvedt, som hadde kommet i gang med gode resultater på Hitra. Sivert sto i en stige og beiset en hyttevegg da Flakstad kom. Flakstad hadde ikke samvittighet til annet enn å hjelpe til med arbeidet, mens Sivert raust delte sine kunnskaper. Han sa til en røkter at «det er en kar her fra Nord-Norge som er interessert i fiskeoppdrett. Du får vise han det som er å vise fram». Flakstad fikk også ett nyttig møte med Magnus Berg i Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske på den samme reisen.
Dermed kom de i gang med Flakstadvåg Fiskeoppdrett heime på Senja, der det var et mål at flest mulig kunne bli medeiere. Det var læreren Flakstad som sto for forarbeidet og korrespondansen med myndigheter og organisasjoner. Virksomheten skulle komme hele bygda, kommunen og regionen til gode. Mange sa seg villige til å bli med på det nye tiltaket. Flakstad Fiskeoppdrett ble stiftet som et andelslag, noe som var heller uvanlig i næringas barndom. Det var mer vanlig med personlige selskaper som etter hvert ble endret til aksjeselskaper.
Thorbjørn Flakstad
Også Flakstad og hans medarbeidere på Senja fikk høre at å drive med oppdrett av fisk så langt nord, var en risikosport. Men de sanket kunnskap der kunnskap var å finne. De satte ut fisk i sjøen forsommeren i 1973 i åttekantede merder av den typen Flakstad hadde sett på Hitra. Det ble tilsatt en røkter som ble pålagt å bruke sin egen båt, samtidig som han ble stilt i utsikt ei årslønn på om lag 30.000 kroner.
Sammen med blant andre Leonhard Hansen i Kaldfjord, John Simonsen i Hammerfest og miljøet på Universitet i Tromsø bidro Thorbjørn sterkt til etableringen av havbruk som en egen næring i nord. For Thorbjørn var en drivkraft. Tidlig så han mulighetene i havet, i en tid da få trodde at havbruk kunne bli en bærebjelke i norsk økonomi. Med klokskap, utholdenhet og et urokkelig engasjement bygde også han opp virksomheten i Flakstadvåg og delte av sin kunnskap.
Takk for ditt vesentlige bidrag til norsk havbrukshistorie, med å dele og fortelle historien om bygdeutviklingsprosjektet på Flakstadvåg, som fikk ringvirkninger for hele Nord-Norge. Det var veldig hyggelig å bli litt kjent med deg og takk for flere gode samtaler, Thorbjørn.
Gaia Salmon går inn i en ny fase som selskap, og styret har ansatt Trine Sæther Romuld som ny administrerende direktør. Hun overtar etter Erik Hernes, som har ledet den landbaserte oppdretteren siden 2022.
– Erik har gjort en meget god jobb med å bygge opp Gaia Salmon til det ledende post-smoltselskapet er i dag. På vegne av styret vil jeg takke ham for innsatsen og ønske ham lykke til videre, sier styreleder Roald Dolmen i en pressemelding.
Av familiære årsaker ønsker Erik Hernes å søke utfordringer nærmere der han bor. Trine Sæther Romuld tiltrer stillingen 24. juni. Hernes vil være en tilgjengelig ressurs for selskapet ut 2025.
– Lederskiftet gjennomføres raskt og på en ryddig måte. Vi er svært glade for å få Trine med på laget. Hun har en sterk strategisk og operasjonell forståelse, og vil være en viktig drivkraft i videreutviklingen av Gaia Salmon som en ledende produsent av post-smolt. Vårt produksjonsanlegg på Træna vil være et sentralt satsingsområde fremover, sier Dolmen.
Trine Sæther Romuld kommer fra stillingen som CFO i SalMar Aker Ocean, og har tidligere hatt samme rolle i SalMar og Marine Harvest (nå Mowi). Hun har også vært partner og leder for KPMG Stavanger, og før det hatt en rekke lederstillinger blant annet i Aker-konsernet. Trine Sæther Romuld er utdannet fra NHH (master regnskap og revisjon) og har lang erfaring fra styrearbeid hovedsaklig i børsnoterte selskap.
– Vi er trygg på at Trine bringer med seg verdifull erfaring og kompetanse inn i rollen som leder av Gaia Salmon, sier Dolmen.
Foredlingsanlegget har to fileteringslinjer produsert av Baader med en kapasitet på henholdsvis 25 og 20 fisk i minuttet. Det er kun en av de to fileteringslinjene som går når iLaks er på besøk. Foto: Mats Mørk
Odd Mehus er daglig leder for CFT Solutions, som eier Skagerak Processing. Foto: Mats Mørk
Foredlingsfabrikken Skagerak Processing ønsker å etablere seg som et av de viktigste stoppestedene for norsk laks på vei til Europa. – Man kan stoppe bilen her, og noen timer senere dra videre til Europa med ferdig filetert fisk, forteller daglig leder Odd Medhus.
Det er til tider vanskelig å høre hva Medhus sier når han forteller om den strategisk plasserte fabrikken i Hirtshals havn. Produksjonslinjene durer og går, og støynivået er høyt.
– Linja begynner her med hodekapperen! roper han ut.
Opptil 43.000 tonn i året Hvert minutt går 20 til 25 laks gjennom en av de to fileteringslinjene på fabrikken, etter å ha ankommet fabrikken med lastebil. Kassene fulle av sløyet fisk blir tømt over på linja, der de går videre en, etter en.
Fabrikken er også utstyrt med en linje for å skjære porsjoner av fisk, men den går ikke dagen iLaks er på besøk. Anlegget har også mulighet til å fryse og pakke fisken.
Medhus forklarer at produksjonsvolumet på fabrikken kan variere stort ut ifra hva de enkelte kundene ønsker.
– Produksjonen vår varierer, det kommer veldig an på sesong og ønsker fra forskjellige kunder. Noen ordre er mer resurskrevende enn andre. Maks produksjon vil være på opptil 43.000 tonn i året.
Mens vi står der går en laks på rundt fire kilo over på produksjonsbåndet. Skjellene på fisken har blitt fjernet, etter spesielt ønske fra kunden fabrikken produserer for akkurat i dag. Nettopp slike spesialordre er en av Skagerak Processing sine sterke sider, forteller Medhus.
– Vi er ganske unike i at vi er flinke på å rette oss etter kundens ønsker. Hvis de har spesielle ordre så klarer vi å fikse det. På lignende fabrikker i Norge skal det gå veldig fort og det er produksjonsmengden som teller mest. Her kan vi gjøre det meste, så lenge kunden er villig til å betale for det.
Hodet på fisken blir kappet av, før den går videre på produksjonslinjen. Foto: Mats Mørk
Leieproduksjon Skagerak Processing er etablert av CFT Solutions, et joint venture mellom det norske selskapet Trient, som eies av Bård Sekkingstad, og det indiske selskapet Captain Fresh. CFT driver også Koral-anlegget i Polen, som spesialiserer seg på røyking av laks. Etter planen skal flere selskaper legges inn under CFT Solutions i fremtiden, forteller Mehus.
– CFT ble etablert i slutten av 2023, men det var først i slutten av fjoråret og starten i år at vi har begynt å bli operative som et selskap. Det har vært veldig spennende så langt, sier han.
– Eierne våre er veldig offensive. Captain Fresh har siden 2020 blitt en betydelig aktør innen sjømat. De opererer i India, USA og Europa, med fokus på innkjøp, bearbeiding og distribusjon av sjømat av flere arter gjennom en B2B-forsyningskjede.
Skagerak Processing har tidligere vært knyttet til Skagerak Salmon og Sekkingstad. Det forholdet blir nå endret til å skulle bli mer er «kunde og leverandør» forhold, sier han.
Foredlingsanlegget produserer både ferske og frosne produkter av laks og ørret, og både fileterer, posjonerer og pakker fisken, alt etter ønske fra kunden.
– Tanken er at vi skal være «mid-stream» i forsyningskjeden, en frittstående enhet som driver med leieproduksjon som lakseprodusenter kan benytte seg av. Vi kommer aldri til å eie, kjøpe, eller selge fisk. Men vi stiller med folk, utstyr og lokaliteter, og så lager vi det kunden ønsker, forklarer Medhus.
– En jobb få kan gjøre
På produksjonsbåndet ruller laksen videre. Filetene på hver side av fisken separeres fra ryggraden, før en fileteringsrobot scanner og trimmer fileten til ønsket kvalitet og størrelse.
Hver enkelt filet blir scannet og avbildet av en avansert maskin som trimmer den etter ønske fra kunden. Foto: Mats Mørk
Fire slakterimedarbeider inspiserer så hver enkel filet med øyne og hender, før de effektiv og nøyaktig skjærer av uønskede biter som maskinen kan ha oversett.
– Det er veldig få her som kan gjøre akkurat den jobben. De må vite akkurat hvor de skal kutte og være raske og presise, forklarer Medhus.
Filetene går så gjennom en maskin som fjerner pinnebeinene. Lengre nede på linjen står flere fabrikkarbeidere klare med tenger, som de bruker til å fjerne restrerende fiskebein fra laksen som maskinen ikke klarte å fjerne.
Å fjerne fiskebein er møysommelig arbeid. Foto: Mats Mørk
– Strategisk plassering – Vi ligger strategisk plassert i porten fra Norge og inn til Europa. Det kommer mye lastebiler forbi, og det er da naturlig å stoppe her og videreforedle fisken, før du sender den videre ned i Europa. Det er også veldig gunstig for oss å ha Koral nede i Polen, sier Medhus.
– Til Hirtshals kommer det også båter fra både Norge, Færøyene, Island og Storbritannia, og vi har full mulighet til å håndtere flere importører. Men det er hovedsakelig norsk fisk som kommer selvsagt. Hav Line ligger også bare noen hundre meter nede i gaten, så de har vi et godt samarbeid med.
Bård Sekkingstad eier 50 prosent av selskapet Hav Line, som driver slaktebåten «Norwegian Gannet». Båten leverer ofte fisk til Skagerak Processing, og ligger til kai noen hundre meter fra anlegget når iLaks besøker.
På produksjonslinjen blir to laksefileter tilfeldig utvalgt for kvalitetstest. Filetene blir testet for temperatur og farge, og inspisert for gjenværende fiskbein.
De fleste kunder ønsker at laksens farge skal ligge på rundt 27 eller 28 på denne fargeskalaen, forklarer kvalitetstesteren. Foto: Mats Mørk
Kvaliteten på fisken er tilfredstillende, og laksefiletene fortsetter ned linjen til siste del av produksjonen, der de blir pakket over i kasser. Dagens fisk skal til USA, og kassene blir derfor fylt med tørris.
Kassene blir så satt på fabrikkens lager, før de blir videre transportert med lastebil til Europa, eller flytransport til Asia, eller Amerika. Under iLaks sitt besøk er lageret ganske tomt, noe Medhus er glad for.
– Hadde det vært veldig fult her, hadde jeg vært litt bekymra. Fisk skal jo ikke stå lenge, så det er bra at den går rett ut igjen, sier Medhus smilende.
Kassene med laksefiletene blir lastet med tørris når de skal transporteres med fly. Foto: Mats Mørk
Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 10505 Dragnes i Hadsel kommune i Nordland. Lokaliteten drives av Nordlaks Havbruk.
Det melder Mattilsynet.
Selskapet varslet Mattilsynet 5. juni om mistanke om ILA etter histopatologiske funn, positiv immunohistokjemi og PCR-analyser.
For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.
Dersom diagnosen blir bekreftet, kan Mattilsynet pålegge tømming av hele eller deler av lokaliteten. Lokalitet Dragnes ligger i overvåkningssonen for ILA i Hadsel kommune. Ved en eventuell bekreftelse vil det bli opprettet en ny restriksjonssone rundt lokaliteten.
En slik sone består av en vernesone og en overvåkingssone, og medfører blant annet restriksjoner på ferdsel og aktivitet i havområdet. Restriksjonssonen vil ha en utstrekning på om lag 10 til 20 kilometer, basert på lokale strøm- og avstandsforhold.
Tre lokaliteter i området har fått påvist ILA, mens det er mistanke om utbrudd av sykdomen ved tre ytterligere lokaliteter i nærheten.
Lakseprisen får seg en real og etterlengtet luftetur.
– Det må jeg si. Du hører prisene på 80 kroner i Oslo, men det vi har betalt nå på slutten er basert på 75 kroner til oppdretter. 3-6 pakket idag, sier en innkjøper til iLaks.
Det betyr en ganske voldsom oppgang.
Fakta
iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.
– Det er jo 12 kroner opp. Det er en vanvittig oppgang. 6+ har vært enda høyere betalt, 77-78 kroner.
Fri på mandag
Han er klar på hva som er driverne bak prisløftet:
– Firedagers uke neste uke. En slakter mindre fisk denne uken. Algene har ført til at folk har fått mer biomasse å bygge på. Markedet er ikke her. Men skal vi ha fisk, må vi betale prisen. Det er ikke til å legge skjul på. Så får vi håpe det holder neste uke. Vi blir jo alltids litt nervøse, medgir han.
– En tier, sånn det ser ut. Rundt der, sier en trader. – 3+ på 73 kroner, 65-66 kroner på 2-3. De store har hatt litt mindre denne uken her, og så er det forventinger til rød dag på mandag. Jeg har ikke tro det holder ut neste uke. Det holder mandag og tirsdag, men ikke onsdag pluss, sier han.
Differensierer
– Det har vært en god uke, men det betyr ikke at det blir det samme neste uke, istemmer en eksportør. – Markedet betaler ikke hva som helst. Vi har generasjonsskifte, så det er en del 3-4 i omløp. Vi differensierer mellom 3-4 og 4+ for at vi skal betale 72 kroner på 3-4 og 75 kroner på 4-5. 65 kroner på 2-3 og så er det ikke så veldig mye 6+.
– Er dette et blaff?
– Ja, for fisken er der. Noen begynner å bygge biomasse, men det kommer om 2-3 uker. Og da blir det en megakorreksjon i markedet. Det er bedre å holde oss på dette nivået lenge. Jeg tror på 72-73 kroner går det greit, men ikke 80 kroner. Pluss, som du vet, når det er høye priser vil flere slakte, sier hun.
En oppdretter bekrefter at det er stor spredning i feltet rent prisemessig.
– I dag har det roet seg, men det er 78-79 kroner. Og vi er klar over om vi hadde 800 tonn mer å selge, måtte vi nok ned på 75-76 kroner.
– Men når det er så kraftig prisoppgang så blir det ofte en lang fredag. Det er firedagers uke og generasjonsskifte. Men det kan si litt at den underliggende etterspørselen er sterk, når det er 8-10.000 tonn mer i uken og en del på frys som nå er tømt. Dette spises jo. Hvis dette holder, er vi på samme pris som ifjor, påpeker han.
Grytåga Settefisk ligger ved Mosjøen i Nordland. Foto: Grytåga Settefisk
Arbeidsretten har i en nylig avsagt dom mot Grytåga Settefisk kommet med en viktig påminnelse til oppdrettsnæringen om arbeidstidsreglene ved bruk av beredskapsvakter.
Oppdrettsvirksomhet drives ofte på steder som ligger utilgjengelig, og har normalt behov for en viss kontinuerlig bemanning. For å dekke arbeidsbehovet er det derfor vanlig med turnusordninger, og bruk av beredskapsvakter der de ansatte må være tilgjengelig for å utføre arbeidsoppgaver ved behov. For arbeidsgiver kan bruk av beredskapsvakter gi store besparelser ettersom lønnskostnadene kan være mye lavere sammenlignet med en vanlig turnusordning. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at hele vaktperioden kan måtte regnes som arbeidstid, avhengig av hvordan vakten er organisert.
Arbeidstid er i arbeidsmiljøloven definert som «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Dette innebærer at den ansatte må være underlagt arbeidsgivers styrings- og instruksjonsrett. Ved fritid kan den ansatte derimot disponere tiden sin fritt uten forpliktelser overfor arbeidsgiver. Her er det viktig å ha med seg at en periode alltid skal regnes som enten arbeidstid eller fritid, og at det ikke finnes noen «mellomkategorier».
Domstolene har i grensedragningstilfellene, slått fast at det avgjørende spørsmålet blir om den ansatte er underlagt begrensninger som objektivt sett og i meget betydelig omfang påvirker mulighetene til å disponere over fritiden og forfølge egne interesser.
I AR-2025-6 konkluderte Arbeidsretten med at hele beredskapsperioden til de ansatte i Grytåga Settefisk, måtte regnes som arbeidstid. Oppdrettsselskapet hadde ansatte med rullerende beredskapsvakt hele døgnet og plikt til å rykke ut til anlegget når alarmen gikk. Kravet til responstid var «så raskt som mulig», og senest innen 25 minutter. I praksis måtte de ansatte imidlertid rykke ut så raskt som mulig, ettersom driftsforstyrrelser, som for eksempel brudd i oksygentilførselen til anlegget, kunne føre til skade på fisken innen noen få minutter. Manglende adkomst fra land og dårlig mobildekning gjorde også at de ansatte ikke kunne bevege seg fritt eller forlate området, mens de var på vakt.
Arbeidsgiver hadde gjort noen tiltak for å gi mer fleksibilitet til de ansatte, herunder installert lydalarm og datamaskin i vaktboligen samt gitt de ansatte vakttelefon. Men kombinasjonen av den korte responstiden, det gjennomsnittlige antallet utrykninger, klokkeslettene for utrykningene, og andre arbeidsoppgaver som måtte utføres i beredskapstiden, gjorde at de ansatte fortsatt var underlagt så betydelige begrensninger at disse mistet muligheten til å forfølge egne interesser. Beredskapsperioden hadde dermed ikke karakter av å være fritid, og de ansatte stod i realiteten til disposisjon for arbeidsgiver i hele perioden.
Konsekvensene av dommen er at flere ansatte han ha krav på etterbetaling av lønn, overtid, feriepenger, pensjon og forsinkelsesrenter. For arbeidsgiver betyr dette at man risikerer erstatningskrav av betydelig økonomisk størrelse, og overtredelsesgebyr.
Selv om den konkrete saken gjaldt beredskapsvakter, er vår erfaring at mange arbeidsgivere bør ha mer bevissthet rundt reglene om arbeidstid. Dette gjelder særlig i tilknytning til beredskapsvakter og reisetid, men også når det for eksempel gjøres unntak fra arbeidstidsreglene ved bruk av ledende eller særlig uavhengig stilling. Som den konkrete saken også viser, kan feil bruk av arbeidstidsreglene få store konsekvenser.
Nova Sea og Folla Maritime Service har inngått avtale om bygging og levering av arbeidsfartøy av typen FollaPower 50EL, som får bygg nummer 106 hos verftet. Det er det sjette i rekken av samme type fartøy til Nova Sea.
Denne kontrakten kommer som følge av Nova Sea sin plan om utskifting av eksisterende flåte til mer miljøvennlige og bærekraftige fartøy. Nova Sea har en tydelig visjon og strategi om å drive virksomheten på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Valget av deres nye arbeidsfartøy er nok et bevis på deres forpliktelse til å redusere påvirkningen av deres operasjoner på miljøet.
– Folla Maritime og Nova Sea har hatt et tett samarbeide over lengre tid og vi er stolte og ydmyke over igjen å ha fått tilliten gjennom kontrahering av nok et fartøy fra Nova Sea. FollaPower 50EL er utviklet i tett samarbeid med Nova Sea og dette fartøyet blir det sjette i rekken av akkurat dette konseptet, for Nova Sea, så langt. Dette bekrefter et allerede tett og godt samarbeide mellom oss som verft og Nova Sea som kunde, sier daglig leder ved Folla Maritime Service, Otto Sjølien, i en pressemelding.
Fartøyet bygges som singel-skrog (15×8) med redundant (dobbel) fremdriftslinje, inkludert to el-motorer, batteripakke på 444 kWh og to elektriske thrustere. Det gir en arbeidsdag med lite støy og godt arbeidsmiljø for de ansatte. Generatoren om bord vil kunne bidra til fremdrift og lading av batteri under drift, ved behov. Fartøyet er for øvrig godt utrustet for effektiv drift av arbeidsoperasjonene det skal håndtere.
– Vi har fått levert flere hybride fartøy fra verftet, og vi har flere under produksjon. Nova Sea inngikk en rammeavtale med Folla Maritime tilbake i 2022. Denne kontrakten bekrefter vårt gode samarbeid med Folla Maritime. Vi har satt en investeringsplan for fornying av flåten, med fokus på bærekraftige og innovative løsninger. Vi i Nova Sea holder fast ved våre gode samarbeidspartnere og utviklingsplaner, sier Bjørn Helge Hjartåker, Produksjonsdirektør/COO i Nova Sea.
Folla Maritime Service er et verft lokalisert i Flatanger, som produserer nybygg og utfører service på fartøy til havbruksnæringen. Verftet, som har moderne produksjons- og serviceanlegg, bygger arbeids- og personellfartøy i aluminium, samt utfører service, reparasjoner, og oppgraderinger på eksisterende flåte. I tillegg har verftet en avdeling som driver megling/formidling av brukte fartøy for havbruksnæringen.
Folla Maritime Service annonserte i april at det nederlandske verftskonsernet Damen Shipyards Group kom inn som majoritetseier i selskapet.
Det er bred oppgang blant sjømataksjer på Oslo Børs fredag etter at det torsdag ettermiddag ble kjent at dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt.
Kursoppgangen ledes an av SalMar, som legger på seg med 3,7 prosent. Mowi stiger 2,4 prosent, mens Lerøy og Grieg øker med henholdsvis 2,7 og 2,3 prosent. Oslo Børs’ totalindeks nøyer seg med en oppgang på 0,2 prosent fredag formiddag.
“Vi ser på dette som nøytralt til svakt positivt. Få analytikere har justert tilbudsanslagene basert på det foreløpige reguleringsforslaget på grunn av den høye graden av usikkerhet, og en utsettelse er derfor i tråd med anslagene. På den positive siden viser det en forsiktig tilnærming til regulatoriske endringer i stedet for å hoppe hodestups inn i en ganske ukjent regulering. Implementeringstiden er også noe lengre enn vi forventet. Gitt dagens trafikklyssystem ser vi begrenset kapasitetsvekst i løpet av 2025–2027,” skriver DNB Carnegie i et notat til sine kunder.
Kursutvikling lakseaksjer hittil i år. Kilde: Infront
“Vi applauderer presset for en faktabasert debatt og argumenterer videre for at redusert «regulatorisk overheng» bør være beskjedent positivt for sektorens verdsettelse”, skriver Pareto Securities i en oppdatering.
ABG Sundal Collier skriver videre at lakseprisene sannsynligvis vil stige til 76-77 kroner per kilo neste uke, og viser til markedsaktører.
iLaks vil som vanlig rapportere neste ukes laksepriser etter lunsj fredag.
Kontorene til Aquastructures i Trondheim. Foto: Aquastructures.
Men selskapet ønsker å holde en lav profil.
Det Trondheimsbaserte teknologi- og akkrediteringsselskapet Aquastructures omsatte for 47,4 millioner kroner i fjor. Det er kun en liten oppjustering fra året før.
Men driftsresultatet var det mer schwung over. Det økte med 4,7 millioner kroner til 14,8 millioner. Dermed hoppet driftsmarginen med over ni prosentpoeng til 26,8 prosent.
All time high
Resultat før skatt var på 14,2 millioner kroner. Dette er det høyeste resultatet selskapet noensinne har oppnådd.
Ved årsskiftet hadde selskapet 25,3 millioner kroner på bok. Egenkapitalen var på 36,8 millioner kroner og totalkapitalen var på 53 millioner kroner. Egenkapitalandelen ble dermed 69,4 prosent.
Aquastructures, som sysselsatte 27 årsverk i fjor, kontrolleres av Aber Holding med 65,3 prosent, og Backhe & Co med 24,6 prosent. De øvrige aksjene eies av ansatte og selskapet selv.
Ordknapt
Styret har foreslått et utbytte på 5,7 millioner kroner til aksjonærene.
Aquastructures ble etablert i 2002 av tre ny-utskrevne PhD-studenter fra NTH (NTNU) i Trondheim. De hadde en idé om å bruke sin kompetanse innenfor marinteknologi ut mot akvakultur. Kombinert med sine datakunnskaper, laget de programvaren AquaSim, verktøy for analyse av fleksible konstruksjoner.
iLaks har vært i kontakt med daglig leder Marit Opheim. Hun ønsker ikke å uttale seg.
