Tester ut ny perlesnormanetfelle

Perlesnormanetfellen ble lansert 27. mai. Foto: Brisk Aqua Supply

Brisk Aqua Supply lanserer sin patenterte perlesnormanetfelle – en ny løsning for å beskytte oppdrettslaks mot den skadelige perlesnormaneten (Apolemia).

Maneten har de siste årene forårsaket store tap i norsk oppdrett, og løsningen gir nå næringen et nytt verktøy i kampen mot denne trusselen.

– Målet har vært å utvikle en barriere som stopper maneten før den når merdene. Teknologien vår er resultatet av ett års utvikling og testing, og vi er stolte av å lansere en løsning som kan beskytte fisken døgnet rundt uten å forstyrre driften, sier Truls Henning Malm, daglig leder i Brisk Aqua Supply, i en pressemelding.

Den nye fellen ble lansert 27. mai.

Les også: Perlesnormanet observert nær 900 ganger i 2024

SINTEF inspiserte fellene med undervannsdrone. Foto: Brisk Aqua Supply

Første installasjon gjennomført
Den første fullskala installasjonen av perlesnormanetfellen er nå ferdigstilt på lokaliteten Olaneset i Loppa kommune i Finnmark.

Grieg Seafood Finnmark har vært en sentral samarbeidspartner i prosjektet, og har bidratt med lokal kompetanse og ressurser for å teste løsningen under reelle forhold.

– Vi ønsker å bidra til løsninger som styrker biosikkerheten og fiskevelferden. Denne typen samarbeid kan løfte hele næringen, sier regiondirektør Vidar Nikolaisen i Grieg Seafood Finnmark.

Perlesnormanetfellen består av moduler på 60 meter med dobbel børstebarriere som fanger opp både store kolonier og små brennende fragmenter av maneten. Børstene er montert i kassetter på tre ganger åtte meter og kan enkelt heises opp for rengjøring – som utføres på land, noe som fjerner manetene permanent fra sjøen.

Løsningen kan tilpasses strømforhold og topografi, og brukes både permanent og sesongvis. Den gir kontinuerlig beskyttelse – i motsetning til tiltak som først aktiveres etter at maneter er observert.

Foto: Brisk Aqua Supply

– Solid samarbeid og støtte
Preplast Industrier har stått for produksjon og konstruksjon, mens Selstad har utført alle forankringsanalyser og er en sentral partner i arbeidet med å etablere distribusjon av teknologien.

– De grundige analysene i prosjektet bidrar til en stabil felle som tåler naturens krefter godt. Aktørene i dette prosjektet har alle vært langt fremme i skoene, forteller Rune Vamråk, divisjonsleder for Akvakultur i Selstad.

Marius Holtermann Andersen ved SINTEF Ocean bidrar med dokumentasjon gjennom JellySafe-prosjektet, blant annet med undervannsfilm fra en fjernstyrt undervannsdrone (ROV).

Innovasjon Norge, avdeling Finnmark, har også vært en partner og støttespiller underveis.

Prosjektet er støttet økonomisk av Innovasjon Norge Arktis. Brisk Aqua Supply har gjennom hele utviklingsperioden også fått bistand fra Siva-inkubatoren Orinor, blant annet med IP-rådgivning, finansiering og praktisk tilrettelegging.

Brisk Aqua Supply er medlem av Leverandørklynge Havbruk Arktis og har i dette forumet delt framgangen i innovasjonsprosjektet.

– Med støtte fra en fremoverlent aktør som Grieg Seafood Finnmark – og verdifulle bidrag fra våre industripartnere og Innovasjon Norge – har vi klart å gå fra idé til realisering av en løsning som kan komme hele næringen til gode, avslutter Malm.

Les også: Utsatte laks for perlesnormanet: – Null skader

Går fra Sjømatrådet til Seaborn

Gunvar Wie (46). Foto: Norges Sjømatråd

Etter snart ti år i ulike roller i Norges sjømatråd takker Gunvar Wie (46) for seg. 1. august begynner han som markedsdirektør i Seaborn. 

Det skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.

Wie har vært sjømatutsending til Japan og Sør-Korea, og deretter til Italia. Han er i dag manager på globale operasjoner i Sjømatrådet, hvor han også har det overordnede ansvaret for konvensjonell sektor.

– Jeg er utrolig stolt over min tid i Sjømatrådet. Det har vært ti spennende år i inn- og utland. Nå tar jeg med meg lærdommen fra mine flotte kolleger og erfaringene fra det tette og motiverende samarbeidet med sjømatnæringen inn i et nytt kapittel. Det er selvsagt vemodig å forlate denne flotte gjengen, men samtidig utrolig spennende å starte på ett nytt kapittel med Seaborn, sier Wie.

Etter at han kom tilbake fra stillingen som sjømatutsending til Italia i 2023, har Wie vært bosatt i Bergen. I denne perioden har han pendlet til hovedkontoret i Tromsø. Som Seaborn-ansatt blir nå Bergen også hans faste arbeidssted.

– Synd å miste en svært dyktig kollega
– Jeg går nå fra å jobbe for næringen til å jobbe næringen. Jeg gleder meg virkelig til å bli en del av den inspirerende gjengen hos Seaborn, og ikke minst bli kjent med eierne, som er lokale familieeide oppdrettsselskaper langs kysten. Jeg må innrømme at akkurat det gjør meg ekstra motivert, forklarer Wie.

– Det er synd å miste en svært dyktig kollega. Gjennom ulike roller i Sjømatrådet har Gunvar bidratt til å styrke posisjonen til norsk sjømat i mange markeder. Det har hele næringen fått nyte godt av, ikke minst i de sju årene han har vært sjømatutsending til både Japan, Sør-Korea og Italia, sier direktør for globale operasjoner i Norges sjømatråd, Børge Grønbech.

– Norges sjømatråd bistår på reisen
Kommersiell direktør i Seaborn. Frank Yri, ser nå frem til å få Gunvar Wie med på laget.

– Det vil bidra til at Seaborn fortsetter veksten og realiserer våre målsettinger. Seaborns suksess handler om de gode relasjonene til oppdretterne, tette bånd til markedene samt kompetansen i organisasjonen, og her bistår Norges sjømatråd på reisen, sier Frank Yri.

I Sjømatrådet har Wie jobbet med pelagiske arter, skalldyr, laks og i de siste årene mot konvensjonell sektor.

– Hans nye rolle i Seaborn er ikke relatert til konvensjonelle produkter, som har vært Wies hovedprioritet de siste to årene. Vi skal likevel vurdere hvilke tiltak som kan være nødvendig ut fra konkurransehensyn, sier Grønbech.

Les også: Even Matre Ellingsen går av som EQVA-sjef

Gigante Salmon har slaktet ut første utsett: – Det er en milepæl

Fra Gigantes første slakt. Foto: Gigante Salmon

Slaktet mer enn tidligere kommunisert.

Den landbaserte oppdretteren Gigante Salmon har levert all fisken fra selskapets første utsett og prøveproduksjon. Resultatet er et utslaktet volum på 694 tonn sløyd vekt, mot tidligere kommunisert opp mot 650 tonn.

Utslaktet fisk hadde en snittvekt på 3,8 kg rund fisk, med 91 prosent superior kvalitet, opplyser Gigante Salmon.

– Det er en milepæl å ha produsert og levert vår første fisk med godt resultat. Med et godt oppdrettsanlegg og dyktige ansatte ligger alt til rette for en god produksjon, sier gründer og CEO Kjell Lorentsen.

Utbyggingen av anlegget er nå i siste fase, med to av tre produksjonsbasseng ferdigstilt, i rute til planlagt opptrapping til full kapasitet mot 16.000 tonn årlig fra 2028.

Selskapet planlegger å sette ut 2,2 millioner smolt i løpet av tredje kvartal.

Foto: Gigante Salmon

Mener at bankens kunder bør fokusere på valuta heller enn toll

Ledelsen i sjømatteamet til DNB: Anne Hvistendahl og Dag Sletmo på toppen av DNBs hovedkontor i Bjørvika. Foto: Kjartan Aa Berge

DNBs sjømatsjefer oppfordrer til sikring av valuta og laksepris, dersom risikoen oppleves som høy.

I kjølvannet av president Donald Trumps inntreden i Det hvite hus i har det vært store svingninger i de globale kapitalmarkedene. Særlig har tolltrusler fått stor oppmerksomhet.

Selv om økte tollsatser ikke er gunstig for global handel, er ikke DNBs ledere for sjømatsegmentet, Anne Hvistendahl og Dag Sletmo, så redde for disse.

– Vi tror at valuta kan ha større effekt enn tollmurer, med mindre tollsatsene skulle ende opp mye høyere enn de nivåene det nå er snakk om, sier Hvistendahl til iLaks.

Les også: DNB-toppene om lakseprisen: – Med det prisbildet vi har nå, er det vanskelig å se for seg at noen kan tjene penger på land

Må følge med
Hun får støtte fra sin nærmeste medarbeider, Dag Sletmo.

– Trumps agenda har også ført til økte svingninger i valutamarkedene. Dollaren har falt med 12 prosent mot norske kroner siden han ble innsatt som president i slutten av januar. Det er mer enn den nåværende tollsatsen, sier han og legger til:

– Og dersom det skulle bli en resesjon i de aktuelle internasjonale markedene, er det dette som våre kunder er redde for. Men samtidig er mat og laks veldig robust, også i nedgangstider sammenlignet med de fleste andre varer. Og DNB sitt makroteam tror vi unngår resesjon, selv om toll og usikkerhet er negativt for den økonomiske veksten.

– Dere er mer opptatt av valuta enn toll?

– Vi tenker at kundene våre bør være det. Og så kan de jo sikre både valuta og laksepris, svarer Hvistendahl.

Prissikring til besvær
Riktignok har prissikring av lakseprisen ikke vært så enkelt de siste par årene. Innføringen av grunnrenteskatt og normpris skapte usikkerhet knyttet til skattekonsekvensene av å sikre lakseprisen finansielt gjennom børs.

Markedet fikk deretter en utfordring i fjor i forbindelse med at 2025-kontrakten ikke ble tilgjengelig før i oktober, noe som gjorde at det i en lang periode ikke var mulig å sikre prisen særlig langt frem.

– Årsaken var FishPool sin overgang fra Nasdaq-plattformen til Euronext. Men alt dette er nå i orden, påpeker Sletmo.

Den 9. april i år ble første handel for 2026 gjennomført hos FishPool.

– Handelen har tatt seg opp igjen. Men det er jo fortsatt forbausende lite likvid i forhold til totalstørrelsen på laksemarkedet. Vi håper Euronext klarer å få fart på sakene, slik de har klart i for eksempel futuresmarkedet for hvete, avslutter han.

Les også: – Det er mye bra i meldingen. Utfordringen er at det er mange punkter som ikke er klare ennå

Proximar tapte 170.000 fisk etter “menneskelige feil og brudd på prosedyrer”

Foto: Proximar Seafood

Den landbserte lakseoppdretteren opplevde onsdag kveld en hendelse der sirkulasjonspumpene gikk ut av drift, noe som førte til tap av fisk.

Som forberedelse til en kommende fiskeoverføring ble en tom tank fylt i løpet av natten. På grunn av feilfungerende automatiserte ventiler ble operasjonen håndtert i manuell modus. På grunn av menneskelige feil og brudd på prosedyrer falt imidlertid nivået i tanken som ble pumpet vann av under minimumsinnstillingspunktet, noe som førte til at sirkulasjonspumpene stoppet. Etter dette falt oksygennivået i to tanker under kritiske nivåer, noe som førte til dødelighet. Nødoksygenet ble aktivert som det skulle, men ga ikke de nødvendige nivåene. Årsaken til dette undersøkes, skriver Proximar i en børsmelding.

Antall fiskedødelighet relatert til hendelsen er for tiden anslått til cirka 170.000. Fisken skulle etter planen slaktes i fjerde kvartal i år, noe som fører til en forventet reduksjon på cirka 550 tonn slaktes i kvartalet. Tapet relatert til dødeligheten utgjør cirka 12 millioner kroner.

Som beskrevet i forbindelse med første kvartalsrapporten, er flaskehalsen i produksjonen når det gjelder slaktevekt mangel på tilgjengelig tankkapasitet. Tapet av fisk vil frigjøre slik tankkapasitet fremover og tillate endringer i slakteplanen for å optimalisere produksjonen og øke gjennomsnittlig slaktevekt. I tillegg forventes det å påvirke prisoppnåelsen positivt. Foreløpige estimater fra produksjonsteamet indikerer en positiv innvirkning på slaktevolumet på 200 tonn, noe som reduserer nettoeffekten til 350 tonn. Selskapet anslår nå å slakte 3000 tonn i 2025.

Når det gjelder de siste reparasjonene av det siste biofilteret, går dette i henhold til den siste planen, og sirkulasjon og inokulering av biofilteret er planlagt til rundt 1. juni. Dette betyr at oppdrettsanlegget endelig vil kunne gjenopptas med full kapasitet innen midten av juni, opplyser Proximar.

I februar 2024 tapte Proximar 50.000 fisk etter at et kar kollapset.

Gründerne bak Lofoten Hydraulikk selger seg ut – men fortsetter i selskapet

Per Hovde og Jon Nybø, gründerne av Lofoten Hydraulikk. Foto: Lofoten Hydraulikk

I 2011 etablerte gründerne Per Hovde og Jon Nybø Lofoten Hydraulikk, som driver med skipsreparasjoner, produksjon og salg av mekanisk og hydraulisk utstyr i Svolvær. Fra 2. mai har Avcll Holding, som eies av Christian Bye, kjøpt 100 prosent av aksjene i Lofoten Hydraulikk.

– Det er selvsagt er vemodig å selge seg ut samtidig som vi er stolte over det vi har skapt og det å kunne overlate ei skute som går godt. Men det har vært intensjonen hele tiden når det kom flere med på laget i 2022. Og vi er veldig glade for at Christian viderefører det vi har skapt sammen, sier Per Hovde i en pressemelding.

Avcll Holding eide fra før 24 prosent av aksjene i Lofoten Hydraulikk.

“Per, Jon, Stian og Christian fortsetter i sine respektive jobber så kundene vil ikke merke noe som helst til at navnene på eierne har endret,” heter det i meldingen.

Christian Bye sier det er ei ære å overta roret og gleder seg til fortsettelsen.

– Vi har mange planer fremover og føler at vi er fremoverlente og på. Per nå bygger vi om i verkstedet og lager nye garderober. Vi jobber også med flere nyansettelser, og nå som vi begynner å bli en større bedrift så må vi jobbe med å effektiviserre oranisasjonen. Vi er jo veldig heldig som har mange flotte og flinke arbeidere som står på for bedriften. De er vi helt avhengige av i hverdagen, sier Bye.

Lofoten Hydraulikk omsatte for 47,4 millioner kroner, og fikk et resultat før skatt på 3,4 millioner kroner i siste avlagte regnskapsår, 2023.

Even Matre Ellingsen går av som EQVA-sjef

Even Matre Ellingsen er konsernsjef i EQVA. Foto: LinkedIn

Styret i EQVA har utnevnt Tore Thorkildsen til midlertidig administrerende direktør, med virkning fra 30. mai. Thorkildsen erstatter Even Matre Ellingsen, som forlater konsernet.

– Dette er et logisk tidspunkt for meg å trekke meg som administrerende direktør. Jeg har hatt den store gleden av å være involvert i reformasjonen av det som en gang var kjent som Havyard Group, og utviklingen og implementeringen av EQVAs nåværende strategi. Jeg er takknemlig for EQVA-teamet og stolt av de mange viktige operasjonelle og strategiske milepælene vi har oppnådd sammen. Jeg ser frem til å følge EQVAs spennende vekstreise fremover, sier Even Matre Ellingsen i en børsmelding fredag morgen.

Les også: Holdingselskapet til EQVAs toppsjef melder oppbud etter “betydelige tap”

Tore Thorkildsen har jobbet i selskapet siden 1987, sist som salgs- og kalkulasjonssjef og administrerende direktør i datterselskapet BKS Industri. Han eier 8.729.739 aksjer (10,78 prosent av alle utestående aksjer) i EQVA, gjennom sitt selskap Nintor.

– Tore Thorkildsens mangfoldige bakgrunn i EQVA og hans omfattende erfaring innen salg og forretningsutvikling i industrisektoren, gjør ham svært kvalifisert til å ta på seg rollen som midlertidig administrerende direktør, sier Ellen Hanetho, styreleder i EQVA, på vegne av styret.

– Jeg ser frem til å fortsette å utvikle våre konsernselskaper i min nye rolle. EQVA har en imponerende industriell merittliste, med våre ledere og ansatte som har vist stort talent for å bygge sterke og lønnsomme virksomheter. Med BKS som presterer svært godt, og med integreringen av IMTAS ​​og Austevoll Rørteknikk i konsernet, er EQVA bedre posisjonert enn noen gang før til å forfølge nye markedsmuligheter og drive videre vekst, kommenterer Tore Thorkildsen.

I løpet av de siste årene, med Even Matre Ellingsen som hovedaksjonær, styreleder og sist som administrerende direktør, har EQVA fokusert sin strategi og transformert seg til et kunnskapsbasert vekstselskap. Det er en aktiv eier av industritjenesteselskaper som leverer løsninger til energiintensive industrier, landbaserte industrier, akvakultur, forsvar, maritim og offshore sektorer.

– EQVA skaper aksjonærverdi ved å støtte og inspirere til lønnsom vekst i sine porteføljeselskaper og ved å identifisere og forfølge nye forretningsmuligheter og potensielle oppkjøpskandidater. På vegne av styret vil jeg uttrykke vår takknemlighet til Ellingsen for hans bidrag til EQVA, sier Ellen Hanetho.

ILA påvist hos Egil Kristoffersen & Sønner i Nordland

Grafikk: Barentswatch

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 34277 Mikkelsøya i Bø kommune.

Lokaliteten eies og driftes av Egil Kristoffersen & Sønner, opplyser Mattilsynet.

Det har blitt tatt ut prøver på lokalitetene ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert 16. mai ga grunnlag for mistanke om ILA.

Oppdrettsselskapet varslet Mattilsynet 16. mai om mistanke om ILA.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 28. mai på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Ifølge Mattilsynet vil det innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokalitet Mikkelsøya.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Her håndteres 11 prosent av all verdens oppdrettslaks

Terminalsjef Per Bang-Haagensen inne på terminalens kjølelager. Foto: Mats Mørk

Rundt 215.000 tonn oppdrettslaks passerer gjennom Mowi-terminalen ved Gardermoen årlig.

Lastebilene kommer og går hele dagen. Som summende honningbier kjører de inn og ut av anlegget ved Gardermoen døgnet rundt for å levere og hente «havets gull».

Femti inn, femti ut, hver dag, seks dager i uken.

Til sammen blir hele 11 prosent av all verdens oppdrettslaks på en eller annen måte håndtert av Mowis logistikkkoordinatorer.

Mowi Logistics-terminalen ved Gardermoen. Foto: Mats Mørk

Og i likhet med honningbiene så gjelder det å være «busy» for de ansatte på terminalen.

– Alt handler om tid. For oss handler det om å få fisken vekk fra kysten, snu fisken i døren på terminalen og levere til våre kunder så fort som mulig, forteller Supply Chain Director i Mowi, Bård Høyvik, til iLaks.

– Vi har valgt denne strategien fordi vi mener det gjør at vi når markedet raskt og effektivt. Vi pakker ulike produkter av ulike størrelser langs kysten, og dette gjør at vi enklere klarer å komplimentere ulike kunders ønsker, legger han til.

Les også: – Jeg tror dette er den største investeringen på landsiden i Austevoll noensinne

Supply Chain Director i Mowi, Bård Høyvik. Foto: Mats Mørk

75 prosent av all norsk Mowi-fisk
Mowi driver fire fiskepakkerier langs Norskekysten, der laksen håndteres, slaktes og pakkes i kasser fylt med is.

Deretter blir rundt 75 prosent av denne fisken sendt til terminalen på Gardermoen for videre transport, enten den skal til Europa, Asia eller USA.

– Fisken kommer hit på trailere, og så splitter vi opp lasten basert på kunden. Noe av det går videre med bil til for eksempel Europa, mens noe av det blir sendt med fly, opplyser terminalsjef Per Bang-Haagensen.

– Vi ligger mellom 10 til 26 timer unna de ulike pakkeriene våre, så når de starter å produsere mandag morgen, så begynner det å komme inn hit rundt seks-tiden mandag kveld, og så kommer det nærmest non-stop frem til lørdag kveld, legger han til.

Totalt håndterer Mowi Logistics 24 000 trailere årlig. 75 % av dem går via terminalen på Gardermoen. I fjor håndterte terminalen cirka 215.000 tonn laks. Foto: Mats Mørk

Jobber døgnet rundt
120 ansatte, fordelt på rundt 75 årsverk jobber døgnet rundt fra mandag morgen til lørdag ettermiddag for å ta imot, prosessere og videresende fisken.

Pallene med fisk fra slakteriene, som veier rundt 650 til 800 kilo, basert på slaktevekt, blir losset av på terminalens vestside. Noe av det blir midlertidig lagret i det 10.000 kvadrameter store kjølelageret.

Men det meste av fisken skal videre så fort som mulig, klokka tikker tross alt.

Noen av lastebilene går rett ut igjen, mens andre blir avlosset og fisken blir fordelt på flere leveranser.

Biltransport til Europa
Til sammen er det rundt 200 lastebiler fylt med Mowi-laks i bevegelse til alle døgnets tider.

Lastebilene trenger kanskje nye bremseskiver, eller nye trailere. Men ikke minst trenger de uthvilte sjåfører.

– Mange av sjåførene er akkurat innenfor kjøre- og hviletiden når de ankommer, og rekker såvidt å sette av vogna ved lasterampen og kjøre inn på parkeringsplassen før de ikke kan jobbe lenger og må ta pause i åtte timer. Derfor bruker vi ofte en trekkvogn for å flytte på vognene, sier Bang-Haagensen.

Lastet og klare kjører lastebilene så videre ut i Europa.

– Alt som sendes til Europa sendes med bil, mens alt utover det går på fly. Så de lengste transportetappene våre er på rundt fire til fem dager, forteller Høyvik.

Økende etterspørsel
I likhet med andre oppdrettere opplever Mowi en økende etterspørsel etter laks i utenlandske markeder, men spesielt et land skiller seg ut, sier Høyvik.

– Vi opplever en voldsom vekst i etterspørsel blant annet i Kina, noe som gjør at mer av fisken vår nå blir transportert med fly.

Før fisken skal lastes på et fly må den bygges om, opplyser Bang-Haagensen.

– Hvis det skal på fly, så bygger vi om disse pallene fra trailerne over til brett som lastes på flyet. Vi får seks paller på hvert brett, som veier rundt 3.500 til 4.000 kilo. Det varierer selvsagt en del basert på slaktevekten på fisken.

Her pakkes fiskekassene for flytransport. Foto: Mats Mørk

Må klareres av Luftfartstilsynet
Det er mange regler man må forholde seg til når man driver med flytransport, forklarer han.

– Vi har en lukket forsyningskjede, helt fra fisken blir pakket på boks til den leveres på den flyplassen den skal til. Det er for å opprettholde sikkerhetsstatusen på varene slik at de kan bli lastet rett inn på flyet, uten at de må screenes eller noe lignende først. Så alle som jobber her må ha klarert bakgrunnssjekk fra luftfartstilsynet.

Når fisken skal sendes til utlandet, må den også tollklareres, og ulike land har ulike regler, krav og rutiner for hva som må dokumenteres.

– Man har et generelt helsesertifikat, men i land som for eksempel Australia eller Kina krever de mer detaljert informasjon. Da må vi spesialbestille sertifikatene fra Mattilsynet, sier Bang-Haagensen.

Når fisken er klarert i tollen og de rette papirene er klare, blir de fire tonn tunge brettene kjørt over til rullebanen og lastet inn på et lastefly, eller i lasterommet til et vanlig passasjerfly.

Deretter går turen videre til utlandet, enten det er til Tokyo, New York, Shanghai eller et annet sted.

Logistikkoperatørene på terminalen jobber døgnet rundt, seks dager i uken. Foto: Mats Mørk

Les også: Her svømmer fisken inne i «Egget»: – Sprenger alle tabeller for tilvekst, fôrfaktor og dødelighet