Mer og mer plastutstyr fra oppdrettsnæringen blir nå gjenvunnet og brukt på nytt. – Det er stadig nye bruksområder for gjenbruksplast, mener Nofir.
Nofir har i 17 år samlet og hentet brukte redskaper fra servicestasjoner og avfallsanlegg over hele kysten. Fiskeri- og oppdrettsnæringen har jobbet hardt og målrettet for at stadig mer plast fra næringen finner veien tilbake inn i kretsløpet, forteller selskapet.
– Vi ser en stor økning i hvor mye plast fra oppdrettsnæringen som nå blir gjenvunnet. Det beviser at det fremdeles finnes store mengder med redskap som ikke finner veien tilbake inn i verdikjeden, sier Erlend Ingebrigtsen, kommunikasjonsleder i Nofir, til iLaks.
Han forteller at det tidligere rådet flere myter og misforståelser om hvilket utstyr som kan, eller ikke kan, gjenvinnes.
– Derfor har vi gjort mye målrettet arbeid for å opplyse om arbeidet vi gjør og hvilke redskaper og materialer som lar seg gjenvinne. Vi har sett at næringen har respondert godt på dette og sender nå mer utstyr til gjenvinning.
Les også: Resirkulert plast kan løfte oppdrettsnæringen til å nå ambisiøse EU-mål innen sirkulær økonomi
– Over 80 prosent materialgjenvinning
Nofir tar inn både nøter, tauverk, luseskjørt, presenninger og rensefiskskjul. En stor utfordring er at materialene ofte er satt sammen av ulike plasttyper eller blandet med metall.
Kommunikasjonsleder i Nofir, Erlend Ingebrigtsen. Foto: Nofir– Hvis du tar en note for eksempel, så er mye av den laget av nylon, som er lett å gjenvinne. Men den kan ha kobbertråder som løper gjennom deler av den, eller så kan bunnringen være laget av andre typer plast. Det er for komplisert å fjerne dette i de aller fleste tilfeller, og da må hele noten kasseres og gjenvinnes på et annet vis.
Likevel er resultatene gode. Ifølge Ingebrigtsen er materialgjenvinningsgraden på oppdrettsnøter nå over 80 prosent.
– Det handler mye om at man tar mer bevisste materialvalg, ved å for eksempel velge nøter laget av nylon og at redskapsprodusentene som vi samarbeider tett med vet hva vi trenger i andre deler av verdikjeden for å kunne gjenvinne disse materialene.
Gjenvunnet plast kan brukes i nytt oppdrettsutstyr, eller bli oppsirkulert og brukt til produkter som containernett og ballfangernett i idrettsanlegg.
– En av de kuleste nyvinningene er kanskje Econyl, som er en ny type nylon. Med det kan man ta et redskap fra hverandre og gjøre det om til nytt nylon som kan brukes i alt fra klær fra Norrøna eller Gucci, til bilinteriør for BMW eller Jaguar. Teppene våre på kontoret i Bodø er laget av Econyl, sier Ingebrigtsen.
Lager plastgranulat av gamle merder
Et annet prosjekt som jobber med å forlenge levetiden og gjenbruke plast i havbruksnæringen, er det statlig støttede SirkAQ-prosjektet. Bak står aktører som ScaleAQ, Hallingplast, SINTEF og OsloMet, og prosjektet er nå i sitt tredje år.
Prosjektleder i SirkAQ, Hanne Digre. Foto: ScaleAQ.– SirkAQ jobber med alt innenfor sirkulærøkonomi, gjenbruk, levetidsforlengelse og bruk av resirkulerbart materiale i utstyr til havbruk. I tillegg jobber vi med sporbarhet og miljødokumentasjon gjennom hele verdikjeden, sier prosjektleder Hanne Digre, til iLaks.
Gjennom prosjektet har ScaleAQ etablert et mottak for brukt oppdrettsutstyr som for eksempel merder. Plast som ikke kan direkte gjenbrukes, kvernes opp og brukes i nye produkter.
– Vi tar imot blant annet brukte merder. Da går vi gjennom hver enkelt komponent for å se om merden for eksempel kan direkte gjenbrukes, eller om vi må kverne det opp til plastflakes. Vi samarbeider med Hallingplast som bruker denne plasten til å lage plastgranulat som kan brukes til å produsere nye produkter, som for eksempel flytekrager, gangbaner eller fôrslanger.
Les også: Vil ha flere egne grønne satsinger
Sikter på å bli 81 prosent sirkulær
Havbruksnæringen har anslagsvis opptil 192.000 tonn plast i omløp, og mellom 16.000 og 29.000 tonn blir årlig til avfall, ifølge SirkAQ.
En rapport fra Systemiq og Handelens Miljøfond anslår at fiskeri- og oppdrettsnæringen kan bli 81 prosent sirkulær innen 2040. I dag er den ifølge Nofir cirka 35 prosent.
– Det er ingen tvil om at gjenvinning er det neste store skiftet i oppdrettsnæringen. Det er stadig nye bruksområder for gjenbruksplast, og vi gjenvinner stadig mer. Man tenker mer på gjenvinningsaspektet gjennom hele produktets levetid, sier Ingebrigtsen.
Han peker på at næringen er langt foran andre plastintensive bransjer – mye takket være tette bånd mellom produsent, oppdretter og gjenvinner.
– I dag er næringen rundt 35 prosent sirkulær, og sikter mot 81 prosent innen 2040. Det innebærer at alt må komme innenfor denne sirkulærøkonomien.
