ScaleAQ med kommersiell satsing på gjenbruk av flytekrager

Formålet med prosjektet er minske bruken av PE plast betydelig.

Det er formiddag og morgendisen har nettopp lettet fra fjorden. Gradestokken har for lengst falt under negativen her på Bømlo, men fire unge karer smiler i det de trer innpå ny stålkonstruksjon på en 160 meters flytekrage.

– Lag på lag med ull er viktig, humrer en de mest frittalende guttene.

Vi er på ScaleAQ sitt hovedkontor i sør, hvor de nå har tatt en gammel flytekrage på land for å gi den nytt liv. En spesiallaget rampe er provisorisk laget til en sen fredag, hvor de også i fremtiden skal dra opp flere flytekrager.

Kragene som blir slept i land blir snittet og strekt ut, rustne klammere tatt av og stablet på en lang rekke. De er allerede solgt til resirkulering for en liten slant, men miljøregnskapet har fått seg en klekkelig opptur. Rørene renses, inspiseres og ny stålkonstruksjon blir installert før den fylles opp på nytt av den gamle og gjenbrukte isoporen, før den blir sveist sammen for et nytt liv.

Bærekraft
Hanne Digre er bærekraftsdirektør i utstyrsleverandøren ScaleAQ og har flydd inn fra Trondheim for å fortelle om bærekraftsprosjektet. Hun forteller til iLaks at de lenge har jobbet med levetidsforlengelse for produktene sine, og at resirkulering av flytekragene er et av de første kommersielle prosjektet de gjør.

Prosjektet går ut på at de bruker om igjen de gamle flytekragene, som de renser opp, men bytter ut alt av stålkonstruksjon.

– Vi tenker litt helhetlig rundt det med levetid, men også det med resirkulering. Vi har laget vannfôringsslanger med 95 prosent resirkulering, men også mye annet, sier hun.

– Først må man alltid se på om det er mulig å reparere utstyret før vi kjøper nytt.

Hun sier at de jobber tett opp mot EU sine bærekraftsmål for at produktene skal kunne sertifiseres og at de skal kunne dokumentere overfor kundene sine hvilke avtrykk utstyret deres har.

– Vi har veldig god kvalitet når vi har kontroll på verdikjeden tilbake til oss. Vi tenker hele tiden økt bærekraft og hva som er gunstig for miljøet. Vi jobber med miljødokumentasjon og analyser av produktene våre.

Samarbeid
Njål Tvedt er regionsjef Sør hos ScaleAQ og leder prosjektet. Han forteller til iLaks at de nå samarbeider med flere aktører som er interessert i å lære mer om, og ikke minst, ta del i prosjektet.

– Det kom en henvendelse fra Bremnes Seashore som utfordret oss til å se på mulighetene for gjenbruk av de gamle flytekragene deres.

– De så at flere av flytekragene deres var modne for utskifting, så de ønsket at vi kom med en løsning som både var besparende økonomisk og bærekraftig.

Tvedt forklarer at det ofte er et spørsmål om kostnad når det kommer til å velge mellom å reparere eller å kjøpe nytt.

– Vi snakker gjerne en besparelse på opp mot 40 prosent. Så ideen kom jo på et ideelt tidspunkt i forhold til de raskt stigende råvareprisene i Europa. Hvor det faktisk, for mange, vil være for dyrt å bytte ut utstyret sitt.

– Det er for gale å kassere godt utstyr er vel hovedpoenget her.

Vektlegger
ScaleAQ ligger strategisk plassert i forhold til sin samarbeidspartner Bremnes Seashore, som begge holder til på Serklau på Bømlo, nord for Haugesund. Bærekraftssjef hos Bremnes, Andreas Moe Larsen, sier at de har økt fokus på bærekraft når de velger sine samarbeidspartnere.

Larsen forteller at de har satt det som et krav overfor sine leverandører, at de kan rapportere klimaavtrykket sitt.

– Vi vekter det i anbudsrundene, at de kan fortelle hva de gjør for å nå sine mål innen klima og bærekraft, sier han.

– Vi er veldig fornøyd med at Scale hoppet på dette initiativet så kjapt. Momentet vi er opptatt av med prosjektet, er sirkulæritet. Sammelignet med å lage en ny merd, så svarer dette på en del av målene våre. Resursene kan brukes lenger og så sparer man mye Co2-utslipp.

Her får han støtte fra Tvedt, som forteller at de har begynt å sette opp miljøregnskap for kundene sine.

– Når vi lager et tradisjonelt tilbud til en kunde, så setter vi opp kost på produktet. Men nå kommer miljøregnskapet først til kunden, slik at de kan se hva de sparer miljøet.

18 tonn
Nøyaktig hvor mye plast som kan spares på å rense og gjenbruke de gamle flytekragene, er Tvedt usikker på, men sier at prosjektet i seg selv er en viktig del av selskapets bærekraftsstrategi.

– Hver av flytekragene på en 160 meters ring er cirka 18 tonn med plast. Tidligere ville man byttet ut hele ringer, men vi ser at det som oftest er utslitt, er klammene. Kragene har en mye lenger levetid.

– Tidligere har vi også utført generasjonskontroller på flytekragene vi leverer, hvor vi ofte har byttet ut en og en klammer når det trengs. Men dette blir det første kommersielle vi gjør av sitt slag, hvor dette også blir den mest bærekraftige løsningen.

Tvedt forteller at de gjennom å resirkulere også får nye sertifikater på flytekragene.

– Alt blir sertifisert på nytt. Plasten har en antatt levetid på cirka 20 år, men produktet i seg selv er nesten ikke 20 år gammelt, så vi ser nå at de har en mye lenger levetid enn først antatt.

Lingalaks
Flytekragen som nå ligger på land for å få et nytt liv, er den første som skal leveres til Varde Fiskeoppdrett, som er deleid av Tombre og Lingalaks. De er en av de første kundene som har fattet interesse for den nye bærekraftige løsningen.

Päivi Teivainen-Lædre er nyansatt bærekraftsdirektør i Lingalaks. Hun sier hun er overbegeistret for arbeidet som nå blir gjort.

– Det er viktig å se hele verdikjeden. Å se resurser fra start til slutt. Det er de store perspektivene i de små tingene, men det er helheten vi må tenke på.

– Hvor starter bærekraft egentlig? spør hun.

Hun sier at uten samarbeid vil ikke næringen utvikle seg raskt nok i forhold til å nå bærekraftsmålene.

– Vi er med for å lære hvor vi kan spare resurser og skape nye muligheter. Vi må se på hvordan vi kan samarbeide mer sammen i næringen. Og det med gjenbruk er en viktig del av det. Så kan vi dele med hverandre, avslutter hun.