Robert Eriksson: – Dette er ikke stoltheten vi skal fortelle barnebarna våre om

Nyheter
0

Robert Eriksson mener at dagens regjering legger til rette for at verdiene i distrikts-Norge vil sentraliseres eller flyttes utenlands. 

Han er tidligere arbeids- og sosialminister under Solberg-regjeringen. I dag er han administrerende direktør for Sjømatbedriftene, hvor han nå stiller seg kritisk til hvordan lovnadene om vekst i distriktene skal fungere med dagens skattesystem.

– Det vi holder på med nå er en storstilt flyttig av makt og ressurser fra distrikt-Norge over til utenlandske eiere, sier han.

– Totalt så omsetter sjømatnæringen for 320 milliarder kroner i året, og verdiskapingen per sysselsatt er dobbelt så høy som normalen.

Utenlands arbeidskraft
Eriksson mener at næringen trenger et regelverk som legger til rette for et trygt og fleksibelt arbeidsliv, hvor man ikke legger ned forbud mot innleid arbeidskraft, som han sier kan føre til et hav av useriøse aktører fra utlandet.

Robert Eriksson. Foto: Sindre Nordeide

– Vi har et skattegrunnlag fra 2019, hvor vi bidro til finansiering tilsvarende 64.800 årlig heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Det er 97 prosent av alle plassene i hele Norge.

Han sier at den totale sysselsettingen næringen bidrar med er på 92.000 arbeidsplasser. Han frykter at fremtiden er dyster om man ikke gjør noe med skattesystemet slik det ser ut nå.

– De snakket om en moderat skatteøkning. Men den totale økningen vi ser nå, er på 31 prosent. Det kan man ikke kalle en moderat økning i skatt.

– Ikke bare det, men vi legger opp til at vi har bedrifter som skal betale en skatt, uavhengig av om de tjener penger eller ikke.

Vekst
Han mener at regjeringen må se på det som ble satt som ramme, hvor de lovet at det skulle tilrettelegges for økt vekst.

– Om det fortsetter slik som i dag, så kan jeg aldri se for meg at vi ender opp med noe annet enn seks til tolv børsnoterte selskaper som driver innen oppdrett.

Eriksson sier at Lerøy, utifra balansen de fastsetter finansene sine til, er på 8,6 milliarder kroner.  Det vil si at deres konsesjoner verdsettes av selskapet til 53 millioner kroner per konsesjon. Mens verdsetting for privateide konsesjoner skal verdsettes til cirka 250 millioner per konsesjon.

– Balansen ville vært på 23 milliarder kroner om de verdsettes likt. Men for selskaper på børs, så er det aksjeverdien til syvende og sist som settes som grunnlag for hva de betaler i skatt.

– Regjeringen sier jo de ønsker økt produksjon og bedre lønnsomhet, gjennom et skattesystem som ivaretar aktivitet. Det er ikke realiteten. Dette viser hvor nedprioritert selskaper i distriktene er.

Stolthet
Eriksson sier at av alle tillatelsene vi har i havbruksnæringen i dag, så er 70 prosent av disse gitt før 1998. Det vi sitter igjen med nå, er et tall som viser at det bare er 26 prosent av tillatelsene som er eid av ikke-børsnoterte, familieeide bedrifter langs kysten.

– Det er ikke slik at vi har masse baroner som sitter langs kysten som nekter å betale inn til felleskapet. De ønsker selvsagt å betale skatt, men da gjennom økt produksjon.

– Dette er ikke stoltheten vi skal fortelle barnebarna våre om, avslutter han.

Politisk valg. Foto: Sindre Nordeide