Raskt økende interesse for nedfrysning av rognkallmelke

Nyheter
1281

Å fryse ned sperm fra storfe er big business. Har du en genetisk sterk okse er det mye penger å tjene. De edle dråpene fryses ned på 200 minusgrader i flytende nitrogen, og kan lagres i årevis.

Nå ønsker Cryogenetics å gjøre det samme på fisk. På laks har det allerede blitt gjort en stund, men rognkjeks er det nye stjerneskuddet hvor dens genetiske materiale er på full fart inn i fryseren.

På Hamar, langt fra havet, ligger hovedkontoret og produksjonslaboratoriet til Cryogenetics. Det er avlsselskapet Geno, som er et samvirkeforetak og eid av 9.300 norske storfebønder, som er hovedaksjonær. Resten eies av Cryo Invest og Investinor.

Man har lykkes med oppdrett av rognkjeks. Nå er det et voksende marked å fryse ned spermien for å skape mer forutsigbarhet for den nye oppdrettsarten. FOTO: HENRIK MUNDAL ANDREASSEN

Et enormt kompetent miljø
Hamar er heller ingen dårlig plassering. Området innehar trolig et av Norges mest kompetente miljø på avl og genetikk. I Cryogenetics er det personer i Norge som jobber dedikert med fisk. I tillegg har de kontor i Canada, USA, Skottland og Chile. Totalt er de 20 ansatte.

– Den kjente teknologien med å fryse ned spermier fra okse, ble tilpasset til å kunne benyttes på fisk for flere år siden og er blitt mer eller mindre en standard innenfor lakseoppdrett. Det nye er at metoden nå også er utviklet for rognkall, og blir stadig mer populær også innenfor denne arten.

Selve fryseprosessen er ikke så ulik det som ble gjort på okse, men det er stor forskjell på spermiene.

– Mens spermier fra okse er aktiv fra den hentes ut, aktiveres ikke spermiene fra fisk før den kommer i kontakt med vann. Når fiskespermiene først er aktivert er de kun i live fra 30 sekunder til et par minutter, noe som gir et svært kort vindu for befruktning sammenlignet med okse og andre pattedyr hvor spermiene er i live i flere timer, forteller administrerende direktør for Cryogenetics Chile, Ragnhild Bleken Rud til iLaks.

Tilgang på melke av kjent kvalitet til enhver tid
Den videre prosessen etter at melke er hentet ut, er at kvaliteten sjekkes. I tillegg må man være sikker på at prøvene ikke er forurenset. Deretter fortynnes den ut i forhold til konsentrasjonen og gjøres klar til nedfrysning.

– Det er viktig å tilsette et frysemedium som gjør at spermien tåler å bli fryst ned i flytende nitrogen, forteller Karolina Bergstrøm, som jobber som forretningsutvikler ved Cryogenetics til iLaks.

Det legges videre vekt på at den store fordelen med nedfrysing er at man får utnyttet all melken i fisken, samtidig som man kan ha den tilgjengelig ved behov på et senere tidspunkt. En annen svært gunstig faktor er at man har mulighet for å ha tilgang på melke av kjent kvalitet til enhver tid da det er fullt mulig å sykdomstestemelken før nedfrysing.

– Har man behov for å teste for nye sykdommer etter at melken er fryst ned, anbefaler Cryogenetics å fryse ned noen strå med et mindre volum melke til dette formålet. Mindre går til spille, og spesielt dersom man benytter seg av det vi kaller for gonadeekstraksjon. Det betyr at man ved avliving av hannen tar ut hele gonaden og fryser ned melka som hentes ut, forteller Bergstrøm videre.

Spermien fryses ned i flytende nitrogen. Foto: Cryogenetics

En hann har gått fra å kunne befrukte 20 til 120 hunner
Effektiviteten og utnyttelsesgraden går betydelig opp ved å fryse melken ned.

– Tradisjonelt kunne man bruke en hann på 20 hunner. Ved å benytte Cryogenetics metode for gonadeekstraksjon og fortynning får man tilgang på et mye høyere og mer konsentrert volum melke. Dersom man fryser ned denne melken kan en hann befrukte godt over 120 hunner. Prosessen gjør med andre ord at man får ut mer melke med topp genetisk materiale, som kan brukes på flere hunnfisk, forklarer Inger Synnøve Grevle, som er FoU-ansvarlig ved Cryogenetics.

Stor og variert kundegruppe
Videre forteller Bleken Rud at dette for laks allerede er en kjent teknologi, som de aller fleste store avlsselskaper benytter seg av. Men hun opplyser også om at både små og store oppdrettsaktører benytter seg av nedfrysning.

– Det som er det nyeste nå er at rognkjeksprodusenter har vist en enorm interesse for dette. Det er et voksende marked, og rognkjeks er en ny art i oppdrett. Vi har samarbeidet med Nofima med å lage protokoll for uttak, kvalitetssjekk og transport av melke, og den første melken fra en rognkjeksprdusent ble nedfryst i fjor, forteller Bleken Rud.

Hun tror at den vesle rensefisken, som er så viktig for oppdrettsnæringen, vil kunne få en langt mer forutsigbar levering, dersom man til enhver tid har melke tilgjengelig.

– Man skal treffe med kjønnsmodning, og når hunnen er klar, er det ikke alltid hannen er klar, og motsatt. Det som skjer i dag er at mye melke kastes, fordi man ikke har bruk for alt. Da vil det være bedre å fryse det ned, slik at det kan hentes fram ved behov, mener Bleken Rud.

Hun påpeker videre at spermieutbyttet per rognkall vil være mange ganger høyere enn ved ordinær stryking, dersom man velger å benytte seg av gonadeekstraksjon.