«NRK tabloidiserer forskning om hydrogenperoksid»

Meninger
839

Biolog Jan Rune Nordhagen i Chemco er kritisk til ny forskning om hydrogenperoksid.

Journ. anm.: Chemco er Norges leiande leverandør av hydrogenperoksid til oppdrettsnæringa. Dette innlegget er eit svar til NRK si sak om hydrogenperoksid som måndag vart debattert og sitert i fleire ulike medier.

Nå er det slik at det er jeg som har gått ut og sagt at hydrogenperoksid har fått et ufortjent dårlig rykte. I etterkant av min uttalelse til iLaks, kom IRIS ut med resultater fra en ikke-ferdigstilt rapport som hevder det motsatte.

Det at NRK Trøndelag tabloidiserer forskning slik som de gjør her, er beklagelig. De konkluderer også i sin overskrift basert på upublisert forskning, noe jeg finner høyst tendensiøst.

Det er på sin plass å spørre IRIS om de finner det riktig å komme med delresultater fra en studie, hvor det verken finnes en forsøksprotokoll, eller publiserte data som kan diskuteres? Dette gjør at en ikke har mulighet til å diskutere hvordan selve forsøkene har blitt gjennomført, og om selve forsøksoppsettet har påvirket resultatene. Jeg kommer tilbake til nettopp dette. IRIS sitt innlegg i saken blir derfor mer et politisk innlegg enn et naturvitenskaplig innlegg. Når det er sagt må jeg samtidig si at jeg ikke tviler på at observasjonene slik de kommer frem i reportasjen stemmer. Jeg er sikkert på at de har klart å drepe reker i forsøk med hydrogenperoksid.

Min argumentasjon er kun basert på de små fragmentene som kommer frem i NRK sin reportasje. Det er som Ketil Rykhus sier: «At middelet er dødelig på skalldyr er ikke overraskende i seg selv, siden hydrogenperoksid er dødelig på lakselus, og vil virke tilsvarende på reker. Det som er interessant her, er effekten og konsentrasjonen over tid». Ketil har et veldig godt poeng her, IRIS bør se på resultatene nettopp ut fra realistiske konsentrasjoner og tid med eksponering!

Her følger årsakene til at jeg mener IRIS sine konklusjoner om giftigheten til H2O2 blir feil:

Det første punktet går på stabiliteten av hydrogenperoksid. Det er riktig at hydrogenperoksid er et stabilt stoff. Men det er kun stabilt om det ikke har noe å reagere med. Hydrogenperoksid er svært reaktivt med organisk materiale. I en fjord vil det derfor reagere og bli til vann og oksygen svært raskt. Dette vil skje fordi det i havet til enhver tid finnes masse organisk materiale stoffet kan oksidere med. I de stabilitetsstudiene som refereres til i artikkelen tar en ikke høyde for dette fundamentale punktet. Om man tilsetter en mengde hydrogenperoksid i et vann uten utskifting, vil det organiske materiale raskt bli oksidert. Etter at H2O2 er ferdig oksidert vil det aktive stoffet som er igjen være stabilt. Men hvor relevant er det for å beskrive nedbrytingen i havet? I havet vil det alltid være tilgang på nytt organisk materiale. Alternativet vil være at IRIS mener og tror at vann med hydrogenperoksid beveger seg i vannmassen som «en pakke» upåvirket at ytre miljø, for så å påvirke reker flere kilometer fra behandlingen. Så er selvsagt ikke tilfelle. Dermed vil lab studier aldri fange opp i seg det som skjer i det virkelige miljø.

Jeg vil likevel unnskylde IRIS da dette er en faktor som heller ikke Akvaplan Niva har tatt med i sine modelleringer. Her har Hydrogenperoksid kun blitt modellert som et passivt sporstoff med en temperaturavhengig nedbrytningsrate, også det ganske upresist.
Den andre punktet går på fortynningseffekten. Her behøver man ikke være forsker for å forstå at den er enorm. For hver gang radiusen fra merden dobles, vil fortynningseffekten øke enormt. Dette har Aqua Kompetanse vist i praksis. De skriver i sin rapport at «Resultatene viser at behandlingsløsningen fortynnes raskt utenfor behandlingsvolumet, både i avstand fra behandlingsvolumet og tid».

I disse studiene finner man at kun 15 meter fra strømretningen vil det bli tilnærmet normale nivåer av Hydrogenperoksid i vannet. Etter elementær fysikk, vil forskningen fra IRIS (slik den kommer frem i reportasjen), ikke gi et realistisk bilde av hvordan hydrogenperoksid oppfører seg i naturen. Selv en så lav konsentrasjon som en 1000 gangers fortynning vil man ikke finne igjen, i hvert fall ikke flere kilometer unna behandlingen. Dette er viktig da en som en naturviter alltid bør sette reelle observasjoner over modelleringer.

Som et siste punkt kan jeg referere til at studiene som Aqua Kompetanse har gjort er i merdbehandling. I dag utføres flere og flere av behandlingene i brønnbåt. Her er mengden peroksid som brukes langt lavere enn i åpen merd som har et større volum. Utpumping av «brukt» hydrogenperoksid foregår da over en lengre tid og normalt mens båten er i bevegelse. Uttynningen blir dermed enda bedre enn ved en merdbehandling. Vi har også i andre undersøkelser prøvd å finne igjen reststoff fra slike behandlinger, uten å lykkes. Dette er imidlertid data som på linje med IRIS sin forskning ikke er publisert.

Vi kan selvsagt ikke bestride at utslipp av Hydrogenperoksid i åpne vannmasser har en mulig effekt på rekedyr som befinner seg i umiddelbar nærhet til merd/båt (vi snakker om noen meter), men i praksis vil altså effekten være svært, svært liten og trolig helt uten betydning for rekearter spesielt og for økosystemet generelt.