Mandalselva: – Hit kom det lorder for å fiske

Nyheter
0

Etter å ha vært en av de beste lakseelvene i landet, ble Mandalselva erklært død på 70-tallet. Store tiltak har blitt gjort fra grunneiere og det offentlige for å vekke den lakserike elven til liv igjen. 

Ytterst i havgapet, lengst sør i landet, med utsikt mot Ryvingen, Norges sydligste fyr, åpner det seg en elvemunning. Ikke mindre enn tre laksestiger ruver majestetisk over innseilingen.

Det er tidlig juli og solen glinser lekent i bølgene. Seiler du inn fra havet, som ligger åpent helt til Danmark, får du Sjøsanden på din venstre side. Stranden som får alle jærbuer som har eid campingvogn siden 60-tallet til å bruse i sommerminner.

En stor laks hopper få meter unna to ungdommer som hopper lekent i bølgene. Dette er ikke et uvanlig syn her på denne tiden. Dette er Mandalselva.

Norges beste lakseelver
Den fiskebærende delen av Mandalselva strekker seg 48 kilometer innover i landet, fra Mandal til Kavfossen i Bjelland. Tidligere var den kjent som en av Norges beste elver for sportsfiskere og entusiaster.

Historisk bilde av lord Hamilton, utstilt på villakssenteret. Foto Sindre Nordeide

Historien forteller også om lorder som kom hit for å sikre seg den nydelige fisken, hvor rike utlendinger ofte leide store deler av elven for å dyrke hobbyen sin, sportsfiske. Det sies også at en tidligere danskekonge kun ønsket laks fisket herfra.

– Bøndene rundt her tjente gode penger på å ro rundt på lorder og overklassen, sier Olav Lauvdal, en av grunneierne i sone tre og pådriver til Mandalselva Villakssenter, til iLaks.

Senteret, som ligger i Lauvdal, åpnet i 2020 og rommer et gjennomstrømsbasseng på 250-300.000 liter vann. Her henter de inn laks og sjøørret tidlig i sesongen, som blir holdt i akvariet til de slippes ut når det nærmer seg slutten. Fisken som svømmer i akvariet varierer fra noen få kilo, helt opp til åtte-ni kilo.

– Senteret bruker ikke strøm. Alt av vann renner naturlig inn fra fossen bak og faller gjennom de syv etasjene i akvariet og renner ut i elven igjen. Det er heller ikke installert lys i tankene, så lyset man ser er naturlig dagslys.

Erklært død
Det har ikke alltid bare vært fryd for grunneierne, som måtte se den lokale laksestammen dø ut. Industrialiseringen hadde ført til sur nedbør og forurensing av vassdragene. Senteret har en utstilling som viser alt som er gjort for å redde stoltheten.

Elven ble erklært død på 70-tallet på grunn av det forsurede vannet, og laksen var sjanseløs. Det har det nå tatt seg opp igjen. Mye på grunn av kalkingsprosjektet som ble satt i gang på 80-tallet, og som fortsatt lever den dag i dag.

I 1991 ble det gjort store tiltak fra for å gjenopplive fiskebestanden og «Flerbruksplan Mandalsvassdraget» ble til.

– Det brukes mellom seks og åtte millioner kroner årlig på å kalke elven, sier han.

Laksen som tidligere svømte i elven var mye mindre enn hva dagens laks er. Lauvdal forteller at DNA-et til fisken som nå er i elven er fra rogn hentet i Bjerkreimelven. Etter at kalkingen skjer i elven, settes det samtidig ut 1,7 millioner rogn.

Det naturlige lyset lyser opp akvariet. Foto Sindre Nordeide

Laksetrapp
Olav Lauvdal ønsker å gjøre mer for elven. Han ønsker å få til en laksetrapp rundt senteret. Her ønsker han et klekkeri og ha egen smoltproduksjon.

Da han startet selskapet bak villakssenteret i 2017, fikk han med seg lokale investorer og samlet inn en halv million kroner i kapital. Støtte fra kommuner og fylkeskommuner har det også vært, samt at Agder Energi har spyttet inn betydelige midler.

– Jeg solgte inn en plan hvor jeg garanterte at de kom til å tape pengene, ler han.

Forskere har sagt at Lauvdal er sprø som tenker tanken, mens de på samme måte mener at et prosjekt ville vist nettopp det han sier, at laksen alltid vil hjem til stedet de er født.

Byvåpenet til Mandal kommune, nå Lindesnes kommune, viser at laksen lenge har vært byens stolthet.

– Det måtte være et interessant prosjekt å bruke DNA-testing eller å bruke microchip på laksen. Da kan vi registrere om det er slik at fisken faktisk vender tilbake.

Han poengterer at et slikt forsøk aldri har vært utført, men er sikker på at det ville bli en suksess.

– Det vil nok være en del feilvandring, men det er fiskens natur å gyte der de er født. Man hører om smolt som er sluppet ut i elven som kommer tilbake mange år senere, som faktisk stanger i rørene i forsøk på å svømme inn igjen der de ble sluppet ut.

Takker oppdrettsnæringen
Lauvdal er ikke i tvil om at laksenæringen er en av de viktigste næringene vi har i landet, som har bidrar til at det igjen er liv i elven.

– Som oljenasjon er vi miniputter internasjonalt, men med laksen som er vår nest største eksportvare, der er vi størst i verden. Det er nokså utrolig at man kan gå inn på kjøpesentre over hele USA og faktisk finne norsk oppdrettslaks, sier han stolt.

Han sier at oppdrettsnæringen har banet vei for fremgangen vi har i dag, men at det vil være viktig for fremtiden med lukkede merder og landbaserte anlegg. Han legger til at det fortsatt fiskes rømt oppdrettslaks i elvene, men at det er i mye mindre skala i dag.

– Laksen har spilt en stor rolle for næringen i Mandal. Om klokken ringte på Marnar Bruk kastet arbeiderne det de hadde i hendene og dro ut med nøtene. Da var det observert laks på vei inn i elven og alle man måtte trå til.

Han forteller at man kan se fra de gamle regnskapsbøkene til sagbruket at store deler av inntektene faktisk kom fra laksefisket.

Olav Lauvdal peker på den gamle klokken som tilhørte Marnar Bruk. Ved siden av er den spesiallagde masten de hadde i båtene for å se laksen på vei inn. Det henger også malerier som illustrerer fisket. Foto Sindre Nordeide