Lerøy har store forventinger til nytt lukket anlegg

Nyheter
2159

Preline har bygget det første presmoltanlegget i sitt slag som skal benyttes i sjøen. Anlegget vil bli skipet fra Bamble i Telemark til Lerøy Vest sin lokalitet i Samnanger så snart langtidsværforholdene blir stabile.

I følge selskapet ØDP, som har stått for byggingen, skal anlegget være verdens største plastkonstruksjon i polyetylene.

– Det er en enorm enhet så det er ikke noen enkel operasjon å flytte det, sier Stig Nilsen i Lerøy til iLaks. Den skal fraktes langt og det er en del tøffe havstrekninger det må gjennom, så vi har valgt å foreta forflytningen rolig og ta den tiden som trengs.

Anlegget skal flyttes på en lekter og det antas at det tar noen dager å få det til lokaliteten.

Lerøy Vest sitt nye postsmoltanlegg er verdens største plastkonstruksjon i polyetylene. Illustrasjon: Lerøy

Første i sitt slag
Anlegget som i realiteten er et stort rør, formet som en elipse er på 50 meter og i enden er det plassert propeller som skal lager naturlig strøm, slik at fisken svømmer motstrøms. Strømstyrken vil være på mellom 20-40 cm per sekund.
– Når det ankommer Samnanger vil vi fortøye det skikkelig slik fortøyningsanalysene for anlegget er beregnet, og i tråd med Nytek-standarden 9415. Deretter vil det utarbeides et anleggssertifikat for anlegget, som foreløpig er det første i sitt slag, sier Nilsen.

– Det har kostet tid og penger
Nilsen ønsker ikke å kommentere hva anlegget har kostet, men han understreket at det har gått med både tid og penger på å utvikle anlegget.

Lerøy har vært tungt inne i prosjektet fra tegnebrettet til ferdigstilt anlegg. De har vært med på selve utformingen og med på teamet som har tegnet og dimensjonert anlegget slik det skal være. I dag er de svært fornøyd med resultatet

Nilsen mener likevel at næringen i fremtiden vil vokse gjennom bruk av teknologi, basert på dagens åpne merder, men understreker at den teknologien må utvikles videre. Både teknisk med tanke på rømmingsikring, men også med tanke på en mer effektiv biologisk produksjon.

Beskytter smolten
Ideen bak anlegget er å kunne beskytte smolten mot de naturlige utfordringene smolten i åpen merd møter. Vannet vil bli pumpet opp fra 30 meters dyp og man vil derfor unngå patogener og lakselus som vanligvis befinner seg i de øverste vannlagene.

– På den måten får smolten en god start på livet, og forhåpentligvis bli mer robust til den skal settes i sjøen. Oppholdstiden i tradisjonell mær blir redusert og omløpstiden på hele produksjonen kortes ned.

En luke på toppen anlegget gir godt innsyn på fisken, og det skal være fullt mulig å plassere kameraer på innsiden for overvåking. Fisken vil være på mellom 80-100 gram når de settes ut.

– Vi vil deretter ta en vurdering av hvor lenge de skal stå i røret, men alt fra 500 gram til en kilo er aktuelt, sier Nilsen.

– Innen 2016 vil vi ta en vurdering om vi skal bygge flere, sier Stig Nilsen i Lerøy.

Mange fordeler
Ved siden av at smolten blir mer beskyttet mot lus og patogener, er det flere fordeler med et lukket postsmolt anlegg i sjøen i forhold til å ha det på land.

Nilsen peker først å fremst på at det er svært energibesparende. Anlegget skal være svært energigjerrig og derfor rimelig å drifte. Andre fordeler er at det er arealeffektivt og at man ikke behøver å gjøre noen inngrep på land. Med andre ord er det en miljøvennlig måte å drive havbruk på.

– Flytter vi anlegget vil det ikke være spor av virksomhet der anlegget lå. I tillegg vil et lukket merdsystem i sjøen være en gunstig å benytte i fjordene, sier Nilsen.

Han mener likevel at postsmolt på land er et godt bidrag for å beskytte smolten og miljøet, men at det er mer kapitalkrevende å drifte.

Avfallshåndtering
Det som kommer ut av anlegget kan behandles på ulike måter.

-Noen områder er havområdet svært fattig på næringssalter, og her vil det kanskje være naturlig å la naturen få nyttiggjøre seg av næringssaltene. I andre tilfeller bør det samles opp, sier Nilsen.

Lerøy driver nå og tester ut ulike slamfeller for oppsamling av næringsstoffer hvor dette kan brukes til andre ting som gjødsling på land eller til energi. I tillegg vil næringssaltene være godt egnet til bruk i et integrert havbrukskonsept hvor anlegget kan styres opp mot annen produksjon i havet, som alger, tare og skjell.

– Vil vurdere å bygge flere
Først vil Lerøy teste ut anlegget uten fisk for å forsikre seg om at alt fungerer som det skal. Deretter skal det settes ut fisk. Selskapet regner med å kunne sette ut den første fisken i mars.

– Vi vil nå bruke dette året på å bestemme oss for om vi ønsker å bygge flere, sier Nilsen. Det skal testes ut og vi vil vurdere om det bør foretas tekniske justeringer for å optimalisere anlegget ytterligere. Her vil det kreves høy kompetanse på biologi, drift og teknologi. Noe av kompetansen har vi selv, andre vil vi hente inn eksternt, forteller Nilsen.

– Innen 2016 vil vi ta en vurdering om vi skal bygge flere, avslutter Nilsen.