– I løpet av det neste halvåret så er det ikke mye skepsis igjen mot landbasert

Nyheter
1073

– Vi var jo erklært idioter. Oppdrett på land her var det komplette galskap.

Det sier styreleder i Salmon Evolution Kristofer Reiten når iLaks møter han og daglig leder Ingjarl Skarvøy på Indre Harøy i Fræna. Det er her det skal drives, det de selv kaller sjøbasert oppdrett av laks på land.

I midten av januar ble det klart at Rofisk kjøpte seg inn i Salmon Evolution med mer enn 13 prosent. Duoen Reiten og Skarvøy har møtt mye skepsis siden oppstarten, men nå når første emisjon er gjennomført, er prosjektet enda et steg nærmere å bli realisert. I løpet av neste halvår tror de ikke det er mye skepsis igjen mot landbasert opprett.

– Hvis vi ser skepsisen da vi begynte å snakke om dette for et par år siden mot hva det er nå, så er det ingenting. Det har alltid vært slik at det er de mest etablerte som har vært de mest skeptiske til noe nytt. Rett etter krigen ble det startet skipsverft på Aukra. Da gikk gamlekarene og ristet på hodet over at det skulle bygges båter av jern, for jern flyter jo ikke, sier Reiten.

Mener de er nært markedet
Norske banker har så langt ikke sett seg villige til å finansiere landbaserte matfiskanlegg. Noen med argumenter om at de må ha en bedre oversikt over det totale risikobildet, andre argumenterer med at landbaserte matfiskanlegg må ligge nærmere de oversjøiske markedene og bør derfor ikke ligge i Norge.

– Til det kan si at 70 prosent av det som produseres i Norge eksporteres til Europa. Europa er vårt hjemmemarked. Og det er kun en lastebiltur med laks fra Midtnorge til du kommer til Europa, til foredlere i Polen, Danmark eller Frankrike. Så vi er enige at det er en fordel å være nær markedet, og vi mener vi er nær markedet, sier Skarvøy.

At fisken må fraktes er ikke noe de legger skjul på, men det må den uansett.

– Hvis du produserer 30.000 tonn laks i Paris, så må du hvert fall kjøre store deler av den til andre steder. Da må det likevel på en bil, sier Skarvøy og får støtte fra Reiten.

– Når du bygger et anlegg som er så stort at det dekker 25 prosent av USA sitt laksekonsum må den fisken flyttes den også. Eksempelvis er det omtrent like langt herfra til New York som fra New York til Seattle. Fisken må flyttes rundt i markedene uansett, sier Reiten.

Dronefoto av Indre Harøy. FOTO: Salmon Evolution

Alternativet er å frakte fôret
Noen kilometer unna Indre Harøy ligger det en videregående skole som utdanner folk til oppdrettsnæringa. I Aalesund ligger det en høyskole med fokus på maritime studier og mange av utstyrsprodusentene holder til på Sunnmøre.

– Vi har alt her. Norge er rett og slett fantastisk sted når du skal starte med landbasert oppdrett. Og det skal vi utnytte, sier Skarvøy.

Og fôrprodusenten, Skretting på Averøya, ligger kun få kilometer nord for Indre Harøy.

– Hvis vi etablerer et slikt anlegg som vi planlegger her, i Polen eller Paris, så er det mer fôr enn fisk som skal fraktes. Omtrent dobbelt så mye fôr hvis vi tenker at vi frakter fileter. Så transportkostnaden vil jo være der uansett. Her ligger vi nært en fôrfabrikk og får båter med fôr fra en logistikk som er etablert og er enkelt. Skal matfiskanlegget ligge inne i landet i Paris så må det fraktes med lastebil, sier Skarvøy.

– Næringa kommer til å ta mange veier
Skarvøy forteller at de er overbevist om at det som skjer på land skal gå hånd i hånd med det som skjer på sjøen.

– Det vi lager nå på land blir bare et supplement til næringa. Norsk havbruksnæring kommer til å ta mange veier nå de neste årene. Det er de som jobber for å få anleggene offshore og det er de som jobber for lukka anlegg inne i fjordene. Og det er fordi det er utfordringer som begrenser veksten. Det er også det som gjør at landbasert kommer opp som et veldig sterkt alternativ, sier Skarvøy.

Veien videre
Salmon Evolution kan fortelle at de er i god dialog med banker og at det er interesse og nysgjerrighet rundt prosjektet, men at det fremdeles finnes skepsis.

– Det blir finansiert både settefisk– og postsmoltanlegg, så vi tenker det at når prosjektene er gode så går det an å snakke om en delvis bankfinansiering, sier Skarvøy.

Reiten mener den kanskje største bekreftelsen på at prosjektet er godt ligger i støtten de får fra folk i næringen.

– De skal også bruke sine egne penger, og de får ikke tilbake noe før vi har betalt bankene. Hvis vi skulle stoppet å bygge næringene fordi bankene er skeptiske hadde det ikke vært mye rart her ute. De var skeptiske til sjøbasert i sin tid også, avslutter Reiten.