HI-rapporten avslører dårlig velferd hos rensefisk: – Det er uheldig

Nyheter
695

Dødeligheten på laks er på vei i riktig retning, men det gjenstår fortsatt mye arbeid for å få dødeligheten på rensefisk ned. 

Rapporten fra Havforskningsinstituttet som legges ut mandag, viser at 14 prosent av laksen som ble satt ut i 2016, og som nå har gjennomført perioden sjø til slakt, døde.

– Sammenlignet med tidligere år er en dødelighet på 14 prosent en utvikling i riktig retning, forteller fagsjef helse og miljø i Sjømat Norge, Ketil Rykhus, til iLaks.

Selv om tallene er for høye, blir det nærmest for en bagatell å regne sammenlignet med dødeligheten av rensefisken, som har den viktige oppgaven å spise lakselus.

Fagsjef helse og miljø i Sjømat Norge, Ketil Rykhus. Foto: Sjømat Norge

Nesten all rensefisk dør
Over 30 millioner oppdrettet rensefisk blir satt ut hvert eneste år, og det tilkommer rundt 20 millioner villfanget fisk. Av disse dør så godt som alle.

Rykhus er tydelig på at behovet for økt kunnskap står sterkt:

– Det er klart at det er uheldig, men det jobbes med at rensefisken skal ha det best mulig når de gjør en så viktig jobb. Vi jobber hele tiden med å optimalisere skjulemuligheter og godt fór, i tillegg til et viktig avlsarbeid. Vi jobber bredt her, det er klart at det må forbedres ytterligere. Målet er å ta vare på flere rensefisk enn det vi gjør i dag, og for å kunne gjøre det må vi lære mer om hva som er bra for fisken. Det er helt klart behov for økt kunnskap, og det jobber vi med å få på plass, sier han til iLaks.

I HI-rapporten står det at risikoen for dårlig velferd hos rognkjeks vurderes i rapporten som høy. Høye temperaturer, sterk vannstrøm og særlig sykdom er viktige risikofaktorer. På lokaliteter med mindre strøm og lavere temperatur, og der det er satt ut tilstrekkelig med skjul og flater de kan feste seg på, kan velferden være bedre.

På samme måte som for rognkjeks, blir velferden til leppefisk vurdert som dårlig. For leppefisk er sykdom en viktig risikofaktor, men i tillegg har de ofte dårlige forutsetninger for å håndtere miljøforholdene i merdene, og ingen av de andre påvirkningsfaktorene vurderes som gode.

God til moderat laksevelferd kysten over
Risikovurderingen viser at velferd til laks i merd vurderes som moderat for produksjonsområdene Ryfylke, Karmøy til Sotra, Nordhordland til Stadt, Stadt til Hustadvika, samt Vest- og Øst-Finnmark.

– Utfordringene i nord er først og fremst knyttet til lave temperaturer og bakterielle sårinfeksjoner, mens Vestlandet har store utfordringer med PD og stress og skader i forbindelse med hyppige avlusingsoperasjoner, heter det i rapporten.

I Nord-Norge kan tiltak som prioritet av vårutsett, altså kun én vinter i sjø, være gunstig for oppdrettslaksens velferd. Utvikling av en vellykket PD-vaksine vil kunne forbedre forholdene på Vestlandet betydelig. Det samme vil forebyggende tiltak mot lakselus, eller nye, mer skånsomme behandlingsformer som i liten grad stresser eller skader fisken, særlig om man i tillegg fjerner behovet for bruk av rensefisk.

Risikovurderingen viser at velferd til laks i merd vurderes som god for produksjonsområde 6-11, altså strekningen fra Nord-Møre til Loppa.

Figur 1.3 Den geografiske avgrensingen av de 13 produksjonsområdene fra Svenskegrensen til Øst-Finnmark (PO1–13). Kart: Hi.no

Laks vil fortsatt være på topp
Norge eksporterte i 2018 1,1 millioner tonn oppdrettslaks og 46.400 tonn ørret av en verdi på henholdsvis 67,8 og 3 milliarder norske kroner, og utgjorde 72 prosent av den samlede eksportverdien av sjømat på 99 milliarder kroner, viser tall fra Norsk Sjømatråd.

Les også: Sjømateksporten passerer 100 milliarder kroner

Siden 2012 har oppdrettsproduksjonen ligget på rundt 1,2–1,3 millioner tonn i året, og også for 2018 var produksjonen på samme nivå.

– Produksjon av regnbueørret var på 66.723 tonn i 2018, en økning på rundt 5.000 tonn fra 2017. Selv om det arbeides aktivt med andre arter og nye produksjonsformer, vil sannsynligvis laks fortsette å være den viktigste oppdrettsarten i mange år, står det i rapporten.

Moderat til høy risiko for miljøeffekter som følge av bruk av villfanget leppefisk
Risikovurderingen viser at det i de sonene hvor det fiskes og benyttes villfanget leppefisk som rensefisk, er moderat til høy risiko for at det vil forekomme miljøeffekter som følge av denne bruken. HI konkluderer derfor med at dersom dagens praksis med bruk av villfanget leppefisk opprettholdes, må det forventes at uønskede hendelser som smittespredning og genetisk endring vil forekomme. I tillegg må det forventes uønskede effekter som følge av selve fisket etter leppefisk.

– Målet for fremtiden bør være å redusere risikoen for uønskede miljøeffekter ved bruk av villfanget leppefisk som rensefisk, står det i rapporten.

Lav risiko for regionale miljøeffekter
Rapporten viser at risikoen for regionale miljøeffekter, eutrofiering, som følge av økt næringssalttilførsel fra fiskeoppdrett, vurderes som lav i alle produksjonsområder langs kysten. Ettersom vurderingen er basert på miljødata eller veiledere i Vannforskriften, samt beregninger av effekten av utslipp av løste næringssalter, er det imidlertid høy usikkerhet med slike beregninger. Rapporten opplyser at en bedre vurdering kan gjøres ved at man utvikler bedre modeller for spredning, og effekt av næringssaltutslipp på en større skala.

Produksjonsområde 3 Karmøy til Sotra, er det området i landet som har høyest utslipp av løste næringssalter per sjøareal, men de har gode sjødata slik at tilstanden kan vurderes som god med god kunnskapsstyrke.