Her var ikke lakselus et problem for tre år siden – nå øker utfordringene

Nyheter
1275

Lakselusa må ta en stor del av skylden for at svinnprosenten er på vei oppover. Vestlandet har over tre ganger så høyt svinn som de nordligste fylkene, men lakselusa kryper nordover.

Svinn er og blir en utfordring for oppdrettsnæringen. Det jobbes med å få ned svinnet, men fra å ha kommet seg ned i 38 millioner døde fisk i 2013, er dette igjen stigende.  I 2017 endte antall døde fisk på 58 millioner fisk. Samtidig har produksjonen holdt seg relativt stabilt. Svinnprosenten har økt med tre prosent på fire år. Tallene er hentet fra Fiskehelserapporten fra 2017, skrevet av Veterinærinstituttet.

Tallene i rapporten er kun tatt fra fisken settes i sjøen, og frem til den slaktes. Det totale svinnet vil derfor bli høyere, siden perioden for beregning er lengere enn ett år.

Lakselus får store deler av skylden for at svinnet har økt de siste årene. Spesielt påpekes det at nye mekaniske og fysiske metoder mot lakselus er årsaken. I tillegg har økt antall med badebehandlinger mot lus og gjelleamøber trolig en påvirkning.

Det er ikke alle områder i Norge som har like høyt svinn. Tapet av fisk varierer kraftig med hvilken landsdel fisken er produsert i.

Svinnet er over tre ganger høyere på Vestlandet enn i nord
De to største oppdrettsfylkene i landet, som er Hordaland og Nordland, ligger milevis fra hverandre når det gjelder svinn. Nordland har et årlig svinn på seks prosent, mens Hordaland endte på 22,5 prosent. Også Troms ligger svært lavt med en svinnprosent på 6,5 prosent. Men det merkes at lakselusa kryper nordover.

- I Finnmark spesielt er det vinterutfordringene som står i fokus, og disse vil bli en utfordring også i årene fremover, sier Per Anton Sæther i Marin Helse. Foto: Marin Helse
Per Anton Sæther i Marin Helse. Foto: Pressefoto

– Dødelighet knyttet til avlusninger ser ut til å kunne bli en av de store utfordringene i årene fremover og vil, hvis vi ikke får endret våre bekjempelsesmetoder mot lakselus og skottelus, føre til økt svinn og redusert velferd for fisken vår. For tre år siden var disse utfordringene ikke-eksisterende i våre ansvarsområder, forteller faglig leder i Marin Helse Per Anton Sæther til iLaks.

Sæther forteller videre at man i nord allerede ser en økende utfordring og dødelighet knyttet til avlusninger av laks.

– Det gjøres nå større grep for ikke å gå i fotsporene til våre kolleger lengre sør, om mulig, for å ikke havne der i lusekampen hvor de står i dag, påpeker Sæther.

Færre smittsomme sykdommer
Marin Helse har ansvar for helseoppfølgingen av rundt 70 matfisklokaliteter og 20 smoltanlegg i Troms og Finnmark. På bakgrunn av de erfaringene de har med disse, forklarer Sæther forskjellene i svinn mellom landsdelene med at områdene de opererer i har få alvorlige sykdommer som smitter raskt i sjø mellom lokalitetene.

– Vi har så langt ingen utfordringer knyttet til pankreassykdom (PD) og heller ikke de store gjelleutfordringene som vi ser lengre sør. Mye av dette er basert på atskillig høyere sjøtemperaturer i disse områdene. Amøbegjellesykdom (AGD) er en av disse gjellerelaterte utfordringene som vi ikke har oppe i nord. Når vi så i tillegg tar i betraktning at luseutfordringene så langt ikke er like store som i Midt- og Sør-Norge, og at disse har betydd mye for svinnet i disse områdene så langt, begrunner dette trolig det meste av de forskjellene vi ser i svinn mellom landsdelene, sier Sæther.

I tillegg påpeker han at det er betydelig lengre mellom lokalitetene i Troms og Finnmark enn helt sør i landet.

Prosent svinn i produksjonen av laks og regnbueørret i 2017 fordelt på fylker. Prosent svinn er beregnet som antall fisk meldt som svinn per måned i forhold til beholdning av fisk meldt inn samme måned. tallene for 2017 er foreløpige tall fra Fiskeridirektoratet per februar 2018.

Nok av utfordringer
-Utover lusa, så er det utfordringer knyttet til hudhelse vinterstid som fremdeles vil ha et fokus og da tenker vi spesielt på sykdommene vintersår og snutesår. I Finnmark spesielt er det vinterutfordringene som står i fokus og disse vil bli en utfordring også i årene fremover. I tillegg så er den parasittære sykdommen Parvicapsulose et stort problem i Finnmark for fisk satt ut i perioden august september spesielt, forklarer Sæther.

Han påpeker også at det nå har blitt slik at hjertelidelsene hjerte og skjelett muskel-betennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS) stadig utgjør en stor del av svinnet i sjøen.

– Når vi ser på disse virussykdommene har de tre nordligste fylkene i løpet av de siste ti årene tatt over rollen som «ledende», hva utbrudd og svinn knyttet til disse to sykdommene angår. Denne «ledelsen» ønsker vi å kvitte oss med, og her håper vi at, fokus på smoltens bærersituasjon, nye vaksiner og styrket ernæring kan bidra til redusert svinn.

Så om ikke lakselusa har etablert seg skikkelig ennå, mener han at det likevel er utfordringer nok, som skaper vanskeligheter med å holde svinnet nede.