– Her trengs det en opprydning

Nyheter
756

En ny rapport som tar for seg metodevurdering for registrering rømt oppdrettslaks er snart klar for publisering, men deler av resultatene ble presentert på tirsdag. Mandatet til panelet som har utarbeidet rapporten har vært å gå inn i tematikken knyttet til de metodene som benyttes i dag for å registrere og dokumentere innslag av rømt laks i vassdrag, i tillegg til den genetisk påvirkning av villaks fra oppdrettslaks.

Fakta

Spesifikt anbefaler panelet følgende kombinerte metode for overvåkning av laksebestander i norske laksevassdrag:
  • Antall fisket villaks og oppdrettslaks registreres av fiskere gjennom fiskesesongen og observasjonene bekreftes i ettertid ved analyser av skjellprøver
  • Drivtelling gjennomføres etter fiskesesongen, men før gytesesongen. Antall villaks og oppdrettslaks registreres, og den identifiserte oppdrettslaksen avlives. Skjellprøver fra avlivet laks benyttes for å bekrefte opphav i ettertid.
  • Mer avansert overvåkning av bestander i utvalgte elver gjennomføres ved bruk av metoder som registrerer all oppvandrende fisk, for eksempel heldekkende fiskefeller eller videoovervåking. Data fra denne type overvåking kan sammenlignes med data.
Andre anbefalinger:
  •  Rydd opp i inkonsekvent beregning av konfidensintervaller hvis årsprosenten fortsatt skal brukes
  • Ta hensyn til flere kilder til usikkerhet
  • Bruk konfidensintervaller i en føre-var-tilnærming (hypotesetesting)
  • Betydelig flere prøver (for eksempel ved hjelp av drivtelling)
Panelet har bestått av Yngvar Olsen (NTNU), Stig W. Omholt (NTNU), Anders Løland (Norsk regnesentral), Anders Lamberg (Skandinavisk naturovervåking AS), Torstein Kristensen (INAQ AS) og Henning Andre Urke (INAQ AS, sekretariat). Arbeidet er finansiert av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF)
Panelet har ikke vurdert eventuelle atferdsmessige/økologiske konsekvenser av innslag av rømt laks i elvene eller konsekvenser av genetisk introgresjon.

For få fisk
Det pekes på at årsprosenten på ti prosent ikke en prosent men en indeks. Samtidig brukes den i stadig større grad som et mål på hvordan tilstanden er i de ulike lakseelvene i landet. I rapporten meldes det om at middelverdien for årsprosenten fremkommer normalt fra det utvalget av laks som tas ut i sports- og høstfisket i hvert enkelt vassdrag (to primærkilder). Den sanne verdien på andelen rømt oppdrettslaks, som er den viktige parameteren for måloppnåelse i overvåkingen, finnes i 95 prosent av konfidensintervallene som beregnes dersom man henter ut mange utvalg i samme elv.

– Problemet er at det med dagens praksis bare trekkes ett utvalg med for få fisk i hver elv. En kan derfor ikke forholde seg til middelverdien som grunnlag for forvaltning, sier Anders Løland i Norsk Regnesentral.

Han mener derfor at metoden har en svakhet i de brede konfidensintervallene som reflekterer stor usikkerhet til estimatene.

– Data fra høstfisket er sensitivt for om laksen tas ut fra hele eller bare deler av elvestrekningen, av tidspunktet for uttak, av størrelse av utvalget og av redskapen som anvendes for fangst. Sportsfisket gir vanligvis et større utvalg enn høstfisket, men det kan stilles spørsmål med representativiteten, sier Løland, til iLaks.

Videre forteller han at det både for sportsfisket og høstfisket er knyttet en stor usikkerhet til at det brukes fangstmetoder som kan gi stor forskjell i fangbarhet for villaks og oppdrettslaks. Samtidig er det usikkerhet knyttet til at rapporteringen fra fiskere har svakheter i alle ledd, der spesielt et økende omfang av fang & slipp-fiske representerer et metodisk problem.

– Med alle usikkerhetsmomentene genererer metoden data med lav presisjon, brede konfidensintervaller omkring middelverdien for årsprosenten og skjeve resultater slik den normalt beregnes, sier Løland.

En mer enhetlig beregningsmetode
– Først og fremst vil det være viktig å gjøre disse primærkildene mer enhetlig, slik at man i større grad kan sammenligne høstfisket opp mot sportsfisket. Man må få tilpasset formler kan si noe mer om hva høstfisket skal bety dersom man har estimater på sportsfisket, og motsatt, sier Løland.

Som et eksempel sier han at dersom man har et høstfiske på 40 fisk skal det tilsvare 200 fisk fra sportsfiske.

Anders Løland i Norsk regnesentral. Foto: Norsk Regnesentral

– I dag er begge kilder like mye verdt. Det betyr at dersom man ender opp med at rømt oppdrettsfisk utgjør 20 prosent i sportsfisket og 10 prosent i høstfisket, er snittet på 15 prosent. Jeg skjønner argumentasjonen, men her blir det beregnet uavhengig av hvor mye fisk som ligger bak. Man kan selvsagt si at det er slik, men dersom man ser hvor usikre disse estimatene blir, så blir det nærmest umulig å si noe om hvordan tilstanden egentlig er, sier Løland.

Høyere usikkerhet enn det som rapporteres
Rapporten slår foreløpig fast at anslag for årsprosenten i norske lakseelver viser at tiltaksgrensen på ti prosent oppdrettslaks ligger innenfor det tilhørende konfidensintervallet i de fleste elvene, dette selv om middelverdien som oftest er lavere enn ti prosent. Den reelle usikkerheten i årsprosenten er i mange tilfeller høyere enn det gis inntrykk av. Videre er metodikken for beregning avkonfidensintervallene inkonsekvent.

– Prøvetakingen er ikke nødvendigvis tilfeldig. Det jobbes med at høstfisket skal bli bedre på dette, men sportsfisket er ikke representativt slik det er i dag. Fiskerne fisker der de får mest mulig fisk, eller der man har fiskerett. Dette skaper mange kilder til skjevhet og usikkerhet som tilsier at den reelle usikkerheten er enda større enn det som rapporteres, sier Løland.

Han mener derfor at middelverdien alene ikke kan danne grunnlag for beslutninger om tiltak.

– Konfidensintervallene bør inngå i en føre-var-tilnærming, hvor en planlegger/iverksetter tiltak hvis konfidensintervallene inkluderer grenseverdien eller i helhet ligger over denne. Et krav til signifikansnivå på fem prosent er vanlig for å trekke sikre konklusjoner i naturvitenskapen, og dette bør ikke enkelt fravikes i forbindelse med estimering av årsprosent, konkluderer rapporten.

Vanskelig å trekke sikre konklusjoner
– De brede konfidensintervallene for årsprosenten umuliggjør signifikante konklusjoner for tilstanden til nesten alle elvene. Denne situasjonen er i utakt med ønsket om å utøve en forsvarligvitenskapelig basert forvaltning. Det eneste alternativet for å sikre et faglig forsvarlig beslutningsgrunnlag for tiltak, er å gjennomføre undersøkelsene med metoder (statistiske metoder så vel som datainnsamlings-metoder) som gir smalere konfidensintervall, mener Løland.

Panelet foreslår ut fra disse vurderingene at drivtelling i kombinasjon med sportsfiskemetoden vil kunne gi pålitelige data for innslag av oppdrettslaks i elvene. Metodene sikrer at utvalget som registreres blir stort, i flere tilfeller tilnærmet hele laksebestanden, og samtidig reduseres antallet mulig gytende oppdrettslaks.