– Gjenbruk av rensefisk kan raskt bli ris til egen bak

Nyheter
1039

– Snakker man om bruk og kast på sikt, er jeg ikke sikker på at å spare noen individer nå, vil være lønnsom på sikt, mener professor Espen Rimstad ved Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU).

Ut fra et bærekraftsperspektiv vil det kunne være hensiktsmessig å gjenbruke rensefisken etter en endt produksjonssyklus. Det har vært et ønske fra næringen å få til en slik ordning på sikt.

I 2016 ble det, ifølge Lusedata.no, fanget 22 millioner leppefisk i Norge. Den vesle lusespiseren har vært gjenstand for diskusjoner hvor bekymringen har vært at det massive fisket etter den, kan true bestandene rundt kysten. Gjenbruk vil kunne redusere bruken og fangsten av leppefisk. I tillegg til villfanget leppefisk har oppdrett på rognkjeks eksplodert de siste årene.

I dag må all rensefisk som overlever en produksjonssyklus på laks destrueres. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte i desember en stor rapport, på oppdrag av Mattilsynet, på de ulike risikofaktorene gjenbruk av rensefisk kan føre til.

Lovedring – en lang prosess
Odd Brimsøe ved Mattilsynet presiserer overfor iLaks at en eventuell lovendring som vil omfatte gjenbruk av rensefisk er noe det har blitt jobbet med siden 2012. Dette er en lang affære som ikke vil bli avklart med det første.

– Denne saken ligger fremdeles hos departementet.  Den nye rapporten fra VKM, er derfor ikke noe som direkte er lagt til grunn i det videre arbeidet. Ønsket og behovet fra næringen kan også ha endret seg fra 2012, påpeker Brimsøe.

Berggylten er den av rensefiskartene som egner seg best til gjenbruk. Foto: Eivind Nordvik Hauge / Privat

Mange rensefisk overlever
Lingalaks er en av mange oppdrettere som benytter rensefisk for å fjerne lus på fisken. Daglig leder Erlend Haugarvoll, forteller til iLaks at han synes det ville være en bra ting for miljøet å kunne gjenbruke rensefisken.

– Vi har en god mengde som overlever etter at lokaliteten er tømt for laks. Disse må vi i dag destruere. Gjenbruk ville ført til at vi bruker mindre fisk, i tillegg til at det det er trist å destruere fisk som kunne ha blitt brukt lenger, sier Haugarvoll.

Men han mener at biosikkerhet er første prioritet, både for laksen og for rensefisken.

Oppdrett av rensefisk gir mindre risiko
Dersom vi dykker ned i rapporten er det en kompetent ekspertgruppe som har sett på problemstillingen rundt gjenbruk.

I følge rapporten er det leppefiskartene berggylt og rødnebb som er de mest aktuelle å drive gjenbruk på. Andre arter er ikke like robuste.

– Risikoen ved gjenbruk har en stor sammenheng med hvor leppefisken kommer fra. Dersom den er villfanget, vil det alltid være usikkerhet rundt hva den kan ha med seg av patogener. Risikoen vil bli mindre, dersom den er oppdrettet, forklarer professor Espen Rimstad ved NMBU, og som også har ledet prosjektet til VKM.

Han påpeker videre at dersom man klarer å oppnå en lukket syklus på rensefisk, slik man har hos laks, vil man ha en vesentlig redusert risiko og større kontroll på agens.

– Rapporten gir derfor ikke noe klart ja eller nei svar på spørsmålet om man i større grad burde drive gjenbruk av rensefisk, sier Rimstad.

Det han derimot er helt krystallklar på, er at man ikke skal drive noe gjenbruk som fører til at det flyttes rensefisk fra en sone med alvorlig sykdom inn i en sone hvor sykdommen ikke finnes.

– Dette er noe vi fraråder på det sterkeste, understreker professoren.

Få bukt med bruk og kast mentaliteten
Det som veier for å drive gjenbruk, er ut fra et miljømessig og økonomisk perspektiv. Med dagens regelverk kan det raskt føre til en bruk og kast mentalitet.

– Dette gir trolig i dag til en merkostnad for oppdretterne, ved at man må bruke flere fisk. I tillegg må man hele tiden overvåke fangstene, slik at det ikke går utover villbestandene.

Vi vet allerede at rensefisken kan være bærer av flere sykdommer som kan overføres til laksen. Dette gjelder blant annet sykdommene VHS (viral hemoragisk septikemi) og AGD (amøbegjellesykdom).

– Det er sikkert også andre sykdommer de kan være bærere av, men som vi ikke vet om ennå. Derfor kan rensefisk utgjøre en smitterisiko for laks. Gjenbruk av rensefisk vil i tillegg bryte med biosikkerhetstiltaket som man bruker på laks, hvor det skal være en brakklegging på to måneder mellom innsettene. Det er derfor en markant ting å gjenbruke rensefisk, samtidig som man er pålagt å brakklegge for laksen, sier Rimstad.

Rognkjeks som er klar for å jobb i ei laksemerd. FOTO: Kari Johanna Tveit

Størst risiko for rensefisken
Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende, er at man gjennom disse undersøkelsene viser at risikoen ved gjenbruk ikke er størst for laksen, men for rensefisken selv. De fleste tenker i størst grad på laksen, men man har like fullt et ansvar for å påse at fiskevelferden også overholdes for rensefisken.

– Dersom man ikke gjennomfører en brakkleggingsperiode for disse, så er det en svært stor risiko for at man på sikt vil fremkalle sykdommer hos rensefisken. Jeg mener derfor at gjenbruk raskt kan bli ris til egen bak. Man sparer sikkert noen kroner på gjenbruk ved at færre antall fisk kan brukes, men på sikt tror vi det vil være uheldig dersom vi går bort fra biosikkerheten med brakklegging.

Samtidig synes han det er vanskelig å fraråde gjenbruk siden man ennå ikke har oppdaget de sykdommene som kan oppstå hos rensefisken.

– Vi har derfor i første omgang tatt for oss de ulike faremomentene og forsøkt å måle hvor store de ulike risikofaktorene er. Utover dette er det, med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, vanskelig å si noe eksakt om når og hvor alvorlig disse sykdommene vil ramme. Det vi vet, er at de vil komme, sier Rimstad.

Alvorlige sykdommer på rensefisk vil være utfordrende
Professoren påpeker at skrekkscenariet er at man ved gjenbruk på sikt vil kunne utvikle alvorlige sykdommer hos rensefisk.

– Dersom man skulle få alvorlige smittsomme sykdommer hos rensefisken, har man et stort problem. Uten brudd i bruken av rensefisk, får man en kontinuerlig prosess hvor sykdom kan bli en kontinuerlig prosess. En slik situasjon må håndteres for rensefiskens del, selv om ikke laksen blir skadelidende. På sikt tror vi derfor gjenbruk av rensefisk utgjør størst risiko for rensefiskens velferd, mer enn for laksen. Snakker man om bruk og kast på sikt, er jeg ikke sikker på at å spare noen individer nå, vil være lønnsom på sikt, understreker Rimstad.

Forskeren mener at det bare er spørsmål om tid før sykdommer på rensefisken vil komme.

– Skal man drive stor produksjon av rensefisk med høy tetthet, slik man gjør hos laks, er det oppskriften på å etablere sykdommer. Ved gjenbruk blir det vanskeligere å kontrollere situasjonen. Sykdommene kan godt være artsspesifikke eller krysse over mellom rensefiskartene, men i tillegg kan det kan det også krysse over til laks, avslutter Rimstad.