– Flere av løsningene kan ligge i fiskeslimet

Nyheter
726

Aller Aqua kan foreløpig vise til gode resultater ved å tilsette et næringsstoffsom gjør slimlaget til laksen sterkere, og dermed mer motstandsdyktig mot blant annet lakselus. Resultatene viser at regnbueørret ikke behøver å behandles med annet enn Aller Aqua sitt spesialfôr. Laks stående i åpen merd i 12 måneder trengte kun en medisin avlusning.

– Vi har analysert prøver for Aller Aqua, men vi har ikke noe med selve prosjektet å gjøre. Hva prøvene viser i detalj er konfidensielt, og jeg kan ikke kommentere dette direkte. Men resultatene virker lovende, bekrefter Myre overfor iLaks.

Viktig med kunnskap
Han mener at det er klart at slimlaget på fisken er noe som kanskje ikke har blitt viet nok oppmerksomhet, samtidig som det er av stor betydning for fiskehelsen.

Det Quantidoc har gjort er å utvikle en metode for å måle hvor effektivt og robust slimlaget er på fisken. For de som ikke allerede vet det, er slimlaget en del av immunforsvaret til fisken. Dette laget skal forhindre virus, bakterier og andre patogener i å trenge inn i fisken å gjøre den syk.

– Jeg har troen på at det finnes mye som kan bedre fiskens helse og velferd. Et av tiltakene ligger i å endre eller tilpasse dietten til fisken, mener Myre.

Lus er bare en av mange parasitter og patogener fisken omgir seg med hver dag.

– Det vi vet, og det vi har avdekket gjennom vårt arbeid, er at fisk med et godt slimlag generelt sett er mer robust. Har man et godt slimlag med riktig celletype, har man en mer robust fisk som er mer motstandsdyktig mot sykdom generelt sett, forteller Myre.

En cocktail av mikroorganismer
Årsaken til at fisken er så avhengig av slimlaget, er at fisken lever veldig tett i interaksjon med sitt miljø. Den svømmer mer eller mindre i en cocktail av ulike mikroorganismer.

– Særlig i saltvann er det flere sykdomsfremkallende patogener. Den tynne slimhinnen på  fisken er det eneste som skiller den fra omgivelsene. Det er klart at dersom slimet er skadet, fører det til at den første forsvarsbarrieren svekkes. Dette åpner opp for at fisken lettere blir syk.  Alt dette er dokumentert gjennom flere kontrollerte forsøk og på andre forsøk, sier Myre.

Det er langt fra ny kunnskap, men kunnskap man har vist om lenge. Spesielt peker Myre til et forsøk som ble gjennomført på fiskeristasjonen i Tromsø for 20 år siden.

– Resultater fra forsøket viser at dersom man setter ut fisk, hvor slimlaget er helt tørket bort, i vann med IPN, dør alle sammen. For frisk uvaksinert fisk, døde om lag halvparten, forklarer  Myre.

Han mener at utfordringen ikke er kunnskap, men  at problematikken ikke har blitt tatt skikkelig på alvor.

– Men det er så enkelt som at dersom man fjerner førstelinjeforsvaret, vil det kunne oppstå problemer.

Håndtering – ikke nødvendigvis skadelig
I dag håndteres fisken også mer utover det som er vanlig. Årsaken er stadig avlusning med ulike metoder som krever håndtering.

– Det er åpenbart at all håndtering utgjør en potensiell risiko for fisken. Men det er ikke så svart-hvitt at fisken og slimlaget skades bare den tas ut av vannet. Det viktige her er mer at man er mer bevist på hvordan man skal håndtere fisken. Er fisken i utgangspunktet frisk, kan den håndteres både på den ene eller andre måten. Har man en svak fisk med et allerede svekket slimlag, vil den kunne bli skadet både under, og i ettertid av en behandling, forklarer Myre.

Han mener likevel at overdrevne gjentatte behandlinger kan skade slimlaget.

Medfødt og tilpasset forsvar
– Samtidig e det er det viktig å være klar over at slimlaget er et dynamisk apparat. Det ligger ytterst ute på fisken, og er noe medfødt som faktisk gjør fisken til det den er. Med andre ord fornyes det hele tiden. Hver fisk er tilpasset det miljøet den er i. Nærmest fra egget klekkes blir den preget av mikrobiellfloraen den befinner seg i. Dette gjør den tilpasset og motstandsdyktig mot patogener i sitt nærmiljø. Jeg tror derfor ikke en behandling av frisk fisk, med for eksempel varmt vann, skader slimlaget i stor grad, forklarer Myre.

Utover dette mener han det er svært positivt at det kommer nye virkemidler, som fôr, og andre midler som går på å styrke fiskens naturlige forsvarsmekanismer.

– Det er et større fokus, og en større bevissthet som vil gagne fiskehelsen ved å gjøre slimlaget mer robust. På sikt kan enda mer kunnskap bedre driftsresultatet og føre til mindre dødelighet og lidelse. Nå har vi et verktøy som kan måle robustheten i slimlaget. Kan vi måle det, kan vi kontrollerer det, avslutter Myre.