Regjeringen skal legge frem en handlingsplan mot resistens og Mattilsynet har fått i oppgave å levere et forslag for å få dette på plass.
– Det er åpenbart at man ikke kan fortsette på denne måten som han har gjort nå, ved å basere lusebekjempelsen på medikamentell behandling. Det er litt opp til oppdrettsnæringen hvor raskt de klarer å legge om fra medikamentell til ikke-medikamentell behandling, mener seniorrådgiver, Paul Negård i Mattilsynet.
Mener det er viktig å utvikle medikamentelle metoder også
Michael Niesar, i Sulefisk påpeker, i en tidligere artikkel på iLaks, at det er risikofullt å si kategorisk nei til medisinbruk og utvikling av nye medikamenter mot lakselus, samtidig som alt fokus er på å utvikle ikke-medikamentelle metoder.
Les også: – Å si kategorisk nei til medisinbruk og utvikling mot lakselus kan fort bli et mareritt
Negård er ikke helt enig.
– I all hovedsak tror jeg at næringen må belage seg på ikke-medikamentelle metoder, men blir det helt ute av kontroll, må man bruke medikamenter. Da er det en fordel at man har medikamenter som fungerer. Sånn som jeg ser det er det ikke lakselusen i seg selv som er problemet, men det at den er resistent. Man har ikke noe effektivt middel, og skal næringen vokse, så må de over på ikke-medikamentelle metoder, mener Negård.
Han påpeker at dette også er noe bransjeorganisasjonen Sjømat Norge mener, og at de er klar på at næringen må legge om. Helst til metoder som ikke medfører håndtering.
Større fokus på fiskevelferd
I en annen artikkel på iLaks, hevder Sitg Nilsen i Lerøy, at Mattilsynet bare holder seg til de politiske vedtatte lusegrensene, og har lite blikk for «føre var» tiltak knyttet til dyrevelferd.
– Der kan Nilsen absolutt ha et poeng. Det er klart at det er flere hensyn som må tas, og til dels motstridende hensyn. Ved medikamentell behandling er det å ha lave lusenivåer, kontra det å ikke øke risikoen for resistens, direkte motsettende. Det er derfor godt mulig at lakselusgrensa har vært et for overskyggende hensyn, i forhold til både resistensutviklingen og fiskevelferd. Der må vi nok justere noe. Vi tenker nok litt for ensidig på lakselusbekjempelse fordi trøkket mot villakshensyn har vært ganske formidabel. Av den grunn er kanskje lakselus litt overvurdert som hensyn, sier Negård til iLaks.
Les også: Seks millionar rognkjeks klar for innsats
Martin Binde i Mattilsynet sier seg enig med Negård.
– Vi ser problemstillingen rundt fiskevelferden, og det har også vært interne innspill i litt i samme retning som Nilsen påpeker. Vi har en målkonflikt mellom hensyn til miljø og villfisk og med å holde lave lusegrenser, samtidig som man skal ha forsvarlig medisinbruk og god fiskevelferd, sier Binde til iLaks.
Han innser at det er vanskelige krav å kombinere.
– Vi ser at vi er inne i en vanskelig situasjon, spesielt når det gjelder fiskevelferd og resistens. Fiskevelferden har blitt en salderingspost i flere tilfeller i lusebekjempelsen. Det dør for mye fisk hos enkelte ved behandling av fisk mot lus. Noen metoder er risikable, og vi har erfart at det kan gå galt. Vi må derfor lage en handlingsplan hvor vi skal unngå resistens, og det å legge større vekt på fiskevelferd er absolutt nødvendig, sier Binde.
– Betyr det at man må man prioritere annerledes eller endre på noe?
– Det er opp til politiske myndigheter, når det oppstår en målkonflikt, å vurdere hva som bør prioriteres.
Men han innrømmer at det i praksis er vanskelig å ta hensyn til alle faktorer samtidig.
– Det er vanskelig for oppdrettsaktørene, for fiskehelsepersonell og det er også vanskelig for Mattilsynet som sitter med forvaltningsansvaret, sier Binde.
Alle metoder er verdt å prøve
I en kronikk på iLaks påpeker tidligere distrikstveterinær i Fusa, Hans Olav Djupvik, på viktigheten av å ha tilgang på effektive lusemidler. Han mener derfor man da ikke vil komme utenom å få opp kunnskapsgrunnlaget eller en forvaltningsmodell som gjør det mulig å ha tilgang til et refugiepopulasjoner av lakselus i oppdrettsanleggene som sikrer en forsvarlig fortynning av den medikamentbruken en til en hver tid er avhengig av.
Les også: Lakselus og medisinbruk
Dette er noe både Negård og Binde er enig i vil være verdt å vurdere.
– Alle metoder er verdt å prøve. Noen viser seg å kanskje kunne oppskaleres til et kommersielt nivå og bli effektive, men uansett må det være en kombinasjon. Det vil ikke være kun ett middel, en vaksine eller en metode som vil løse problemet. Noen få klarer seg med veldig få behandlinger, så det går an, understreker Negård.
Politisk satt lusegrense
Lusegrensa som har blitt satt til 0,5 lus har også vært diskutert den siste tiden. Senest under Sjømat Norge sin generalforsamling i april, ble den gjenstand for debatt. Medlemmene ville ha svar fra fiskeriminister, Per Sandberg, på hva den faglige begrunnelsen til at det ble nettopp denne lusegrensen. Dette kunne ikke Sandberg svare på der og da.
– Den er ikke satt på et faglig grunnlag, men er en politisk beslutning ut fra føre-vár-hensyn, sier Negård.
Han påpeker at det allerede med den første luseforskriften som kom i 2000, var satt en tiltaksgrense på 0,5 lus. Siden dette, har den gradvis blitt justert og strammet inn. Videre mener han at det ikke er lusegrensa i seg selv som er problemet.
– Er man avhengig av medikamenter, så vil du få resistensutvikling uansett hvilket grensenivå man legger seg på. Dessuten tror jeg at fordi vi har hatt en lav grense, har ført til et ganske stort trykk på næringen mot å utvikle nye metoder. Uten dette, ville kanskje utviklingen ikke gått like raskt, understreker Negård.
Men han understreker at det nå pågår en enorm teknologiutvikling på alternative metoder.
– Jeg tror man vil komme i mål, og i hovedsak kontrollere lakselus, uten bruk av medikamenter. Det er dit man må komme. Målet må være null voksne hunnlus og dermed null eggproduksjon, avslutter Negård.
