Fisken går fra 100 gram til fire kilo på to runder i bassenget til Fredrikstad Seafoods

Nyheter
745

Anlegget er tomt i dag, men den første fisken skal være slakteklar om litt over et år.

Sola skinner fra blå himmel og gradestokken strekker seg til fem plussgrader. Våren nærmer seg med stormskritt langs Glommas bredder på Øra Industriområde i Fredrikstad.

Konsernsjef Bernt-Olav Røttingsnes og økonomisjef Lars Henrik Haaland i Nordic Aquafarms er ikke så opptatt av de tidlige vårtegnene, nå er det business som gjelder. Om ikke lenge åpner de det som blir Norges første landbaserte oppdrettsanlegg for matfisk. Det er innendørs det store skjer for duoen, og der styrer de klimaet selv.

– Muligheten til å detaljstyre alt fra hvordan lyset skal være til saltinnhold og temperatur i vannet er den store fordelen vi har kontra konvensjonell oppdrett, sier Røttingsnes.

Enkelte ting gjenstår, men den første fisken skal settes i vannet i midten av mars.

Smolten settes ut i den innerste av de to ringene. FOTO: Andreas Witzøe

To runder
Landanlegget består av to ringkar i betong, hvor den største ringen har en diameter på 43 meter. I midten ligger biofilteret til RAS-anlegget.

– Der borte skal fisken settes ut, sier Røttingsnes og peker på et punkt i den indre ringen.

Hver av de to ringkarene har seks skillevegger som Fredrikstad Seafoods skal bruke til å flytte fisken etter hvert som den vokser seg større. Det er på den måten lagt opp til at fisken skal gjennom seks stasjoner i hver ring. Omtrent en måned i hver stasjon, eller et halvt år i hver ring. Når den er ferdig i første ring pumpes den over i den neste.

– Men det er fisk vi snakker om her, de vil vokse ujevnt så vi kommer til å gjøre tilpasninger og vurderinger på fisken underveis, sier Røttingsnes.

Etter et år med to runder i bassenget skal fisken etter planen ha vokst seg fra 100 gram ved innsett, til fire kilo ved slakting. Total kapasitet ved anlegget er 2.000 tonn laks i året.

En sirkel har ingen ende, men her vil enden være for fisken som settes inn. Når fisken er klar for slakt åpnes denne porten og sluser fisken ut av anlegget. FOTO: Andreas Witzøe

Eget fôringssystem
Inne i anlegget haster arbeidere frem og tilbake. Noen kobler ledninger, andre gjør målinger. I taket mellom ledninger og rør henger det lamper som gir et blått lys. Langs rekkverkene er det festet noe som ved første øyekast kan se ut som gjennomsiktige ballonger. Dette er en del av fôringssystemet på anlegget.

– Vi har fått dette designet spesielt til oss da det ikke finnes noen standardløsning som passet. Vi kommer trolig til å benytte oss av det samme designet på landanlegget i Maine også, sier Røttingsnes.

Vannet i anlegget vil holde en temperatur på 12-13 grader og ha saltinnhold på 13 promille.

– Tesen vår er at dette vil være det mest ideelle, men det er også noe vi enkelt kan endre på underveis. Nå må vi varme opp vannet, men når fisken kommer så vil den avgi så mye energi at vi faktisk må kjøle ned vannet for å nå de temperaturene, sier Røttingsnes.

Fôringssystemet er spesialdesignet for anlegget. FOTO: Andreas Witzøe

95 prosent gjenbruk
På tvers av inngangen ligger hjertet av Fredrikstad Seafoods. Gjennom seks ulike filtre og en gjennomstråling sikrer de at vannkvaliteten er som den skal. Det er ingen fisk her, men dersom resirkuleringen svikter går det meste galt.

Seks meter rett ned er vanninntaket. FOTO: Andreas Witzøe

Vannet er en blanding mellom saltvann og ferskvann, begge deler er hentet fra Glomma. Fredrikstad Seafoods har bygd en nedgravd inntakskum rett ved elva for å hente vann etter gravitasjonsprinsippet. Ferskvannet hentes rett ved inntakskummen på seks meters dybde. Saltvannet hentes 700 meter lengre opp i elva. Ja du leste riktig, opp i elva.

– Jeg måtte dobbeltsjekke det jeg også. Men det kommer av at elva er mye dypere lengre opp, saltvannet hentes på omtrent 24 meters dybde, sier Røttingsnes.

Bare én prosent nytt vann fra elva skal tilføres anlegget per time. Resten renses på stedet, noe som gir 95 prosent gjenbruk av vannet.

– Når vi slipper vannet ut igjen er det faktisk renere enn når vi tok det inn, avslutter Røttingsnes.

Konsernsjef Bernt-Olav Røttingsnes og økonomisjef Lars Henrik Haaland i Nordic Aquafarms inspiserer saltvannsinntaket. FOTO: Andreas Witzøe