– Det norske oppdrettseventyret er akkurat det – et eventyr

Meninger
1204

Oppdrett av fisk til mat er genialt. Det kan være en bærekraftig måte å produsere mat på; klimautslippene er forholdsvis lave, avfall kan tas vare på og fosfor resirkuleres, fisken er sunn, arbeidsplassen er desentralisert og det er tydeligvis mye penger å hente.

Men, det norske oppdrettseventyret er akkurat det – et eventyr. Og i eventyr er det som vi vet alltid et troll som helten skal bekjempe. I oppdrettsaskeladdens eventyr er han selv helten, og det mangehodete trollet er en tøff motstander. Det har hoder som heter villaks og sjøørret, kystfiskere, rekefiskere og miljøorganisasjoner. I tillegg har trollet mange solide fjell å sette beina sine på. Disse fjellene har navn som havforskere, villaksforskere, mattilsynet og veterinærer. Oppdrettsaskeladden kan ikke ture fram som han har gjort til nå, det tåler ikke villaksen og miljøet, står det skrevet i disse fjellene.

Aha, har oppdrettsaskeladden tenkt. Trollet er sterkt når det lener seg på grunnfjellet. Om vi fjerner fjellet, blir det nok bedre. Da har ikke trollet noen fakta å støtte seg på lenger. Så, som sagt så gjort. Gjennom oppdrettsaskeladdens organisasjoner legges en plan for å så tvil om fjellet. «Dovre skal felles», lyder det i korridorene. Strategien låner oppdrettsaskeladden fra andre som har gått samme løypa før; tobakks-, våpen-, olje- og sukkerindustrien. Strategien er enkel. Angrip grunnfjellet med alle metoder. Bruk advokater og bind opp ressurser. Om trollet snakker, så si at munnen stinker og skulle hatt en kule – istedenfor å lytte til hva som sies. Ignorer fjellene, benekt det som står skrevet og la egne grushauger innta rollen som nye fjell i oppdrettsbygda Gjøvika.

Noen politikere lar seg blende. Men oppdrettsaskeladden er ikke fornøyd. Det store flertallet av politikerne har lyttet til riksrevisjonens knusende kritikk fra 2012 og bestemt seg for å regulere askeladdens industrieventyr slik at det fortsatt kan vokse, men denne gangen bærekraftig. Det liker oppdrettsaskeladden dårlig, så han blånekter på alt og fortsetter å hevde at industrien hans ikke utgjør noe problem – det er alle de andre som tar feil, fortsetter han å rope.

Problemene er jo alle andre steder, sier oppdrettsaskeladden. «Se så dumme de er i lakseelvene, de fisker jo opp villaksen. Se så mye jordbruket forurenser – mye mer enn oss. Se så mye kraftindustrien har ødelagt», skriker Askeladden. Og han fortsetter å forsøke å knuse trollets grunnfjell og bytte det ut med grushauger. Og noen politikere fortsetter å tro på ham fordi de har kjøpt aksjer i Askeladden AS. Offentlige pensjoner strekker tydeligvis ikke til.
Men oppdrettsaskeladden har nok forlest seg på eventyrene. Han tror at de trollene han kjemper mot skal sprekke i sola slik at han kan fortsette å bygge sin industri på sviktende grushauger. Men trollene han kjemper mot er ikke troll. Oppdrettsaskeladden er forblindet. Avkastningen har hopet seg opp og skygger for speilet som kunne fått ham til innse at han selv er draugen som kommer opp av havet. Han vil være den som sprekker når sola kommer.