– En overkapasitet på brønnbåter

Nyheter
1663

Brønnbåtene har i dag har flere oppgaver utover det å frakte fisk. Mye av brønnbåtkapasiteten benyttes til avlusning av laksen i merdene. Etterspørselen har vært høy. Som et resultat av dette har brønnbåtkapasiteten økt betydelig de siste ti årene. Nå går derimot trenden mot en overkapasitet.

Ved å modellere tilbud og etterspørselssiden på brønnbåter, viser en ny hovedfagsoppgave ved Norges Hansdelshøyskole(NHH), at etterspørselen har vært enorm frem til 2013. Oppgaven er skrevet av Sindre Flak Stovner og Marius Skaar Strand.

– I 2013 kom det et vendepunkt som førte til at tilgangen ble høyere enn etterspørselen, forteller Stovner.

Mye av dette skyldes at flere nye, store og dyre fartøy har kommet inn i markedet. Dette har gitt en kraftig kapasitetsvekst, som vil strekke seg helt inn i 2017. Båtene blir også stadig større og mer teknisk avansert.

– På den måten vil behovet dempes fremover, og man beveger seg nå i retning av en markedsbalanse, forteller Stovner.

Brukes ikke effektivt nok
En annen utfordring som pekes ut, er at det kan stilles spørsmål til hvor effektiv bruken av brønnbåtene er.

Ved å følge båtenes ferd langs kysten i en lenger periode, er det mye som tyder på at de ikke benyttes på den mest effektive måten.

– Våre observasjoner er at brønnbåtene opererer i en rekke regioner innen en seksmåneders periode. Analysene av AIS-trackingen viser at de store brønnbåtene, individuelt sett, dekker færre regioner enn de mindre fartøyene. Det operative mønsteret av mindre fartøy, kan være effekten av at de mindre rederiene opererer i spotmarkedet. Som en konsekvens må disse båtene bevege seg mellom flere regioner, forteller Stovner.

Han har tidligere påpekt at dette mønsteret er bekymringsfullt, med tanke på spredning av sykdom og patogener mellom regionene.

Det bygges ikke brønnbåter i Norge i dag uten en langsiktig kontrakt i bunnen. Sånn sett administreres dem av lakseprodusentene selv.

En forsikring mot lus
Samtidig er det argumenter som kan forsvare at brønnbåtkapasiteten fortsatt kan økes, på tross av at det er en overkapasitet.

– Vi tror derfor kontraktene vil holde seg på det samme nivået en stund til, mener Strand.

Han påpeker at de nye reguleringene for brønnbåtene er en usikkerhetsfaktor som vil kunne utjevne overkapasiteten. Sånn sett er de fremdeles noe usikker på hvordan kapasiteten blir fremover.

– Videre vil tjenestene som leveres fra brønnbåtene sees på en forsikring for oppdretterne. På den måten kan de stå bedre rustet dersom lusepresset skulle bli for høyt. Det som også er interessant, er at verdien på en gjennomsnittlig merd har økt med 400 prosent de ti siste årene. Verdien av det å ha nok brønnbåter tilgjengelig, veier derfor opp noe av overkapasiteten, mener Strand.

God avkastning
Det er fremdeles lite som tyder på at brønnbåtnæringen blir overflødig med det første. Utregningene i oppgaven viser at det fremdeles, på tross av at markedet er i endring, er en lønnsom næring å investere i.

– De investeringene som er gjort i brønnbåtsegmentet gir en finansiell avkastning på 12,6 prosent, forteller Stovner.

Videre forventer han at det skal leveres ti nye fartøy i løpet av 2017, som vil bidra til å endre markedet for brønnbåter ytterligere.

I en tidligere artikkel på iLaks har Jan Harald Hauvik i Brønnbåteiernes Forening, anslått at brønnbåtkapasiteten vil øke med 30 prosent i 2017.

Stovner mener at man på tross av at man i 2017 går mot en balanse i markedet, kan det også raskt tippe over, og gå mot et toppnivå. Dette skyldes at de båtene som er på markedet i dag, ikke benyttes på den mest effektive måten, samtidig som en høy investeringsrate og høy avkastning er med på å drive veksten fremover.