DNB: – Vi har nyansert tenkningen vår i forhold til det vi sa om landbasert i Norge

Nyheter
644

I dag ser Anne Hvistendahl, sjef for sjømat i DNB, og hennes kompanjong Dag Sletmo potensiale for landbasert i Norge på tre fronter.

– Før la vi som kriteria at landbasert matfiskproduksjon måtte gjøres utenlands, langt borte fra Norge. Det å ha flyfrakt-kostnadsbufferen ved å produsere nært markedene så vi som helt avgjørende. Tenkningen er noe mer nyansert i dag, sier Hvistendahl.

De to andre kriteriene står ved lag for å få DNB med på laget. Man må ha en teknologi som man har godt grunnlag for å tro at vil fungere, og aktørene må være av en industriell karakter. Og ha nødvendig kunnskap.

– Transportbufferen får du ikke ved å produsere i Norge. Men industrielle aktører er like viktige, og de har vi her i landet. Selv om vi ikke har noen velprøvd teknologi for landbasert på matfisk enda, er det mer og mer som blir testet på smolt, så man vet jo nå at det fungere til en viss grad. Og det finnes en del aktører allerede som produserer full sykel på land, men med svært lave volumer. Å kjøre ting i stor skala er alltid mye mer krevende, sier Hvistendahl.

Teknologisenter
At Norge kan brukes som et teknologisenter for utvikling er den første potensielle spennende muligheten DNB i dag ser på landbasert matfisk.

– Da tenker jeg for eksempel på det vi nå ser i Fredrikstad. At man prøver ut noe i mindre skala kan være formålstjenelig, sier Hvistendahl.

Det andre er å bygge et «påhengsanlegg» til et allerede eksisterende storsmoltanlegg, hvor man lar en del av fisken vokse seg til slakteklar størrelse for å kunne utnytte en nisje i markedet.

Gjennomstrømningsanlegg
Den tredje interessante fronten DNB ser for seg for landbasert er bruken av gjennomstrømningsanlegg, som utnytter nærhet til sjøen.

– Det at man utnytter noe av fordelen med å være i Norge vil være viktig, også på land. Uansett vil det aller viktigste være at kostnadene på lang sikt er lave. Men hvis en lisens i sjøen koster 150-200 millioner, og hvis du kan ha et gjennomstrømmingsanlegg hvor du slipper lisenskostanden, og også slipper en del av sykdomskostnaden i sjø, så kan det være relevant, sier Hvistendahl.

Hun mener det aller viktigste er å ha et prosjekt som på lang sikt vil ha konkurransedyktige kostnader sammenlignet med produksjon i sjø.

– Det gjøres mye investeringer i Norge nå for å øke volumet, men mindre for å redusere kostnader. På lang sikt tenker jeg at marginene ikke kommer til være som i dag, og da må du vite at det fortsatt går rundt, sier Hvistendahl.

Kommer til å lykkes
I Emiratene har de akkurat slaktet sin første landbasert oppdrettede laks og flere små anlegg er på trappene, blant annet i Fredrikstad. DNB er ikke inne i noen av disse, men de har bidratt med ekstern finansiering til det første virkelig store landanlegget, Atlantic Sapphire i USA.

– Vi tenker at før eller siden så vil noen lykkes også i stor skala. Atlantic Sapphire har hatt problemer i Danmark, men de har holdt på i sju år og vist at det de gjør har fungert i betydelig grad. De har testet og lært systematisk. Prosjektet i USA har noen ting ved seg som korrigerer for problemene selskapet har hatt i Danmark, og som gjorde at vi mente de viste nok til at vi ville være med på laget, sier Hvistendahl.

DNB har det siste året har mottatt et titalls forespørsler om finansiering til landbaserte matfiskanlegg. Foreløpig er det altså kun Atlantic Sapphire som har fått finansiering av banken.

– Det er flere spennende prosjekter med gjennomstrømningsanlegg som vi følger med på, sier Hvistendahl.

Svanen har vokst, men langt ifra voksen
– De anleggene som er små er ingen «gamechanger». Vi pleide å si at landbasert var en sort svane til industrien. Nå har denne svanen vokst noe, men ikke slik at vi er bekymret for den norske industrien, sier Hvistendahl, som ikke tror en eventuell suksess med landbasert matfisk vil være enden på visa for det norske oppdrettseventyret:

– Det er så store fordeler i sjø, blant annet på grunn av energibesparelser. Og den relativt raske eksporten til Europa, som tross alt er det store markedet for norsk laks, gjør at sjø fortsatt kommer til å stå sterkt. Men samtidig er det viktig å få bukt med de biologiske problemene som man kanskje i noen grad kan unngå på land, sier Hvistendahl.