CageEye: – Det går mot automatikk av fôring

Nyheter
875

Bendik S. Søvegjarto, daglig leder i CageEye, forteller at de har følt at de nesten har operert i et vakuum i mange år fordi det har skjedd lite teknologisk nyvinning når det kommer til fôring av oppdrettsfisk.

– Det har skjedd mye hos oss det siste året, det pågår en løpende utvikling hvor vi har systemer ute hos kunder langs hele kysten, sier Søvegjarto.

Selv sitter han sammen med et knippe kolleger på et kontor på Frysja i Oslo. Her utvikler de CageEye, et system som bruker sonarteknologi for å overvåke atferdsendringer til laks i oppdrettsmerder. Og på bakgrunn av det fôre fisken.

I dag har CageEye ni selskaper i kundeporteføljen. Det viktigste som står igjen før de kan kjøre ut systemet i storskala er fôringsintegrasjon hos alle fôringsystemleverandørene i Norge.

– Tre av dem er på plass. Den fjerde vi har veldig god dialog med og er snart klar, det er vel det som er den største flaskehalsen, sier Søvegjarto.

Men CageEye har ikke noe umiddelbart mål om å skalere voldsomt i første omgang.

– Selvfølgelig skal vi skalere, men vi må ta dette gradvis. Vi ønsker den perioden der vi sitter med hver kunde og lærer av hverandre, sier salgssjef Ole Fretheim.

Ole Fretheim og Bendik Søvegjarto i CageEye. FOTO: Andreas Witzøe

Vil øke kunnskapen
Søvegjarto forteller at de ønsker å få bukt med synsing hos de som fôrer og gi dem håndfaste data fra systemer istedenfor.

– Det er fortsatt for mye fôr som går til spille. Vi kan bli bedre. Informasjonen vi trenger ligger der, fisken viser det. Det handler bare om å samle den inn og presentere den på en god måte. Våre data viser alle røkterne det samme, mens med et kamera handler det mye om det lille området av merden kamerat viser, kompetansen og oppmerksomheten til den som sitter og fôrer, sier Søvegjarto og legger til:

– I første omgang lager vi et beslutningsgrunnlag og en beslutningsstøtte for best mulig fôring. Det ligger utrolig mye informasjon i de som har fôrt i alle år. Programmet viser hva de gjør og hvordan det påvirker fiskens adferd, sier Søvegjarto.

Ifølge CageEye, kan programmet hjelpe gode fôrere med større overblikk og få de opp enda et nivå.

– Man får også et felles diskusjonsgrunnlag hvor alle kan snakke om hva de faktisk ser, og sette opp felles retningslinjer etter det, sier Søvegjarto.

Neste steg
Men CageEye har ikke tenkt å gi seg med å gi besluttningstøtte.

– Hvis du ser på nettsiden våre så avslører vi oss der. Det går mot automatisk fôring, men det må være en operatør til stede for å overvåke og se hvordan det går. Det vil alltid være bruk for folk, sier Søvegjarto.

Men dette er ikke noe de tilbyr for markedet enda.

– Det er dokumentert at vi klarer det og vi har funksjonalitet til å gjør det, men det er ikke noe vi tilbyr for markedet enda, sier Søvegjarto.

Fisken må trenes opp
Søvegjarto forteller at Havforskningsinstituttet har kjørt flere runder med automatisk fôring i forskningsmerder.

– De satte på systemet og dro på ferie, med veldig restriktive terskler og mål om null fôrspill. Dette ble bekreftet med kamera, hvor kameraopptak fra alle måltid ble gjennomgått uten at en eneste pellet ble funnet. Så var spørsmålet hvilken tilvekst greide de å få med et så strengt regime. De hadde delslakt da de startet. Da var fisken 900 gram. Etter 50 dager tok de ny delslakt, da var den på 2,1 kg, sier Søvegjarto.

For at en slik automatisk fôring (Echofeeding) skal fungere må fisken trenes opp til å agere når den er sulten.

– Cluet med Echofeeding er at en lærer opp fisken til at den må komme opp når det er  mat. Hvis den ikke gjør det så får den ikke mer mat. Men da må du legge inn et fôringsregime med korte, intensive måltider slik at du får til denne atferdsendringen, sier Søvegjarto.

Denne typen fôring har også vist seg å ha en positiv bieffekt, ifølge CageEye.

– Data vi har viser at hvis man fôrer fisken på denne måten står den gjerne mer dypt i vannet under lusebeltet mellom måltidene, forteller Søvegjarto.