– Det er viktig å lære elevene kritisk tenkning

Nyheter
0

Debatten rundt grunnrenteskatten splitter store deler av landet. Men på skolebenken skal ikke elevene formes på noen måte. 

Rektor ved Havbruksakademiet Nord, Trond Ketil Jørgensen, sier til iLaks at det er viktig for skolen at elevene får et nyansert blikk på debatten. Uansett hvilke syn de selv måtte ha på saken.

– Vi skal ikke komme med våre meninger overfor elevene, sier han bestemt.

Det han derimot er opptatt av, er å lære de unge voksne å tenke på et større bilde i enhver debatt, det å være kritisk til den infomasjonen man får servert.

– Skolen skal være forsiktig med å drive politikk. Selv om det er en privat skole, som jobber opp mot havbruksnæringen, så er det til slutt elevene selv som skal danne et bilde utifra den informasjon de klarer å ta inn over seg.

Han forteller at elevene selvsagt har fått med seg debatten som foregår innenfor havbruk, men at skolen har vært forsiktig med peile elevene inn på noen som helst retning.

– De har jo forstått at det kan bli konsekvenser for næringen, men det er vanskelig å ta in over seg det store bildet. Og da er det viktig at vi ikke styrer dem på noen måte.

Større bilde
Jørgensen sier han selv forsøker å vri hodet sitt rundt temaet, og hvorvidt politikerne skjønner at de små stedene rundt norskekysten faktisk er avhengige av å beholde de få menneskene de har beholde.

Trond Ketil Jørgensen, rektor ved Havbruksakademiet Nord.

– For å være helt ærlig, så er grunnrenteskatten en musefis i kosmos, sier han.

– Om det er slik som det fremstår, at de er ute etter bare navngitte rikinger, så må de skjønne det som stopper opp, ikke er såkalte rikinger, men næringene rundt.

Han undrer seg over hvem som skal ta regningen for de små kommunene om bedrifter går under.

– Skal det å være prinsippfast på grunnrenteskatten gå på bekostning av de små kommunene? spør han.

Han er tydelig på at skatter og avgifter skal betales slik at alle kan dra lasset sammen, men ønsker at løsningen blir slik at man betaler skatt når man først har et overskudd. Ikke slik det ligger an nå, hvor bedrifter kan risikere å betale over hundre prosent skatt.

– Se på Flakstad kommune, hvor Nordlaks har satt store investeringer på vent. Det er investeringer vi på ingen måte vet om nå vil bli realisert. Da er det Flakstad kommune som kommer til tape. Ikke de store konsernene.

Sommerdager
Jørgensen ber nå om at politikerne ser på det historiske bildet rundt oppdrettsnæringen, ikke bare slik det har vært de siste årene, hvor store penger har vært tjent for enkelte.

– Det er ikke slik at næringen bare har hatt sommerdager.

– Det er familier som har satset hardt, med både hus og hjem som innsats, for å få til noe de har hatt troen på. Og ja, det har vært gode år også.

Han sier at han selvsagt er litt farget av å jobbe opp mot havbruksnæringen, men at han etter bare et år som rektor i den privateide skolen, hvor Nordly Holding er en av eierne, har fått enorm respekt for de som driver med oppdrett.

– Det som er tydelig, er at oppdretterne virkelig gir uttrykk for at de ønsker å bidra. Gjerne mer enn de gjør i dag også. De ønsker å være en ressurs. Men ting må gjøres med klare regler for hvordan ting skal driftes fremover.

Han peker på at det første som stopper opp når næringen blir usikker, er innovasjon.

– De som driver med oppdrett er fornuftige mennesker, og når risikoen er for stor, da stopper det selvsagt opp. Selv om inntjeningen er stor for mange til tider, så skal man være rustet for vinternetter også, avslutter han.