Ny havbruksstrategi er under arbeid. Mange peker på at lukket merdteknologi eller landbasert oppdrett er det eneste rette for en bærekraftig utvikling. – Vi må aldri glemme våre komparative fortrinn, mener Tor Anders Elvegård, styreleder i NCE-akvakultur.
Under gårsdagens nettmøte om den nye havstrategien var det miljøvernorganisasjoner og interesseorganisasjoner som Norske Lakseelver, Natur og Ungdom og Fremtiden i våre hender som talte sine hjertesaker.
Lukket teknologi og landbasert oppdrett var det som ble tatt opp av samtlige talere. Det var stor enighet i om at dersom havbruksnæringen skal kunne vokse, må det skje i lukkede, semilukkede eller landanlegg. Spørsmålet er om det er den eneste løsningen som skal gjøre havbruket bærekraftig inn i fremtiden.
Må utnytte naturgitte forhold
Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, påpeker overfor iLaks at Norsk havbruksnæring ikke hadde vært der den er i dag dersom det ikke hadde vært for merdbasert oppdrett.
– Vi har benyttet oss av våre naturgitte fortrinn som har gitt oss muligheten til å produsere laks på en energibesparende og kostnadslett måte. Merdteknologien har heller ikke stått stille, men utviklet seg i takt med næringen. Det har kommet mange gode løsninger, spesielt innen fôringsteknologi som gjør at vi kan bruke langt mindre fôr nå enn før. Merdene har blitt mer robuste slik at man enklere kan ta i bruk lokaliteter på eksponerte områder. Dette bør fortsatt være kjernen i norsk havbruk, sier Ystmark til iLaks.
– Det å si at norsk laks ikke skal fortsette å produseres i åpne merder blir å brenne ned bæreposisjonen. Det er viktig å ta mede seg i debatten om en ny havbruksstrategi, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.– Vi må aldri glemme våre komparative fortrinn
Ystmark får også god støtte fra Tor Anders Elvegård i NCE-akvakultur. Han holdt et innlegg under dagens nettmøte med departementet om den nye havstrategien. Der vektlegger han at en av utfordringene er hvordan man skal behold de norske fortrinnene samtidig som man skal bevare forventningene til en bærekraftig utvikling.
– Vi må aldri glemme våre komparative fortrinn. Det er dette som har gjort oss til en mektig havbruksnasjon. Markedet er hele verden og de siste årene har vi i tillegg hatt en superprofitt. Dette legges merke til. Når etterspørselen etter laks øker, vekkes lysten til å ta del i laksefesten. Da snakker vi om land som både har lavere lønnskostnader og produksjonskostnader enn Norge. Vi snakker om land som ligger langt nærmere markedene enn det vi gjør, sier Elvegård.
Han peker videre på at superprofitten kommer til å forsvinne.
– Dersom man i tillegg tar fra oss de naturgitte fortrinnene vil vi etter hvert bukke under i konkurransen. Det er derfor farlig å styre næringen inn på ett spesielt teknologispor. Her er det viktig med teknologinøytralitet. Slik situasjonen er i dag, er det alt for tidlig å si at fremtiden er på land, havs eller i lukket system, mener Elvegård.
Må ha med forvaltningen
Forvaltning og rammevilkår er trolig nøkkelord for fremtidig havbruk. Næringen er i utgangspunktet teknologipositiv. Det er det viktig at også forvaltningen er.
– Vi ser at forvaltningen har endret seg og ikke lenger er så ensartet som vi skulle ønske. Noen deler er veldig pragmatisk og løsningsorientert, mens andre deler er sterkt preget av et bestemt syn. Da kan man miste helheten eller tilknytningen til de målsetningene næringen har, påpeker Elvegård.
Teknologibølge
Teknologi er også en driver i oppdrett, og den tar stadig nye elementer i bruk.
– Vi er inne i en digitaliseringsbølge som vil endre næringen stort. Men selv med dette vil vi fortsatt være avhengig av våre naturgitte forhold og komparative fortrinn, sier Elvegård.
Også Ystmark påpeker viktigheten av ny teknologi og fortsatt teknologiutvikling.
– Selv om åpne merder er grunnpilaren, betyr det ikke at vi ikke ønsker nye løsninger velkommen.
Dette viser også næringen selv med alle nye utviklingskonsesjoner som har kommet på plass, samt antall selskaper som ønsker å produsere laks på land.
– Vi skal ikke bare produsere på en måte, men på ulike måter. Ikke minst vil ny teknologi, om det er lukket, semilukket eller på land, kunne bidra at vi kan oppdrette laks på områder som i dag ikke er egnet for åpne merder. Men det å si at norsk laks ikke skal fortsette å produseres i åpne merder blir å brenne ned bæreposisjonen. Det er viktig å ta mede seg i debatten om en ny havbruksstrategi, sier Ystmark til iLaks.
Til slutt understreker han atman må huske på at andre produksjonsmetoder, ut fra et klimaperspektiv, heller ikke er uten fotavtrykk.
– Klimaavtrykk settes i all produksjon. Det gjelder vel så mye ved åpne merder som ved å bygge nye installasjoner til havs eller på land. I tillegg skal fiskehelsen ivaretas. Jeg utelukker ikke at lukkede systemer skaper utfordringer for fiskehelse, energibruk, bruk av ferskvann og ikke minst vil oppdrett på land gjøre store inngrep i naturen. Det er med andre ord ingen ingen qiuck fix, avslutter Ystmark.
