– Den mest krevende behandlingsprosessen vi noen gang har hatt

Nyheter
530

Seks måneder etter at man kunne søke om utviklingstillatelser er det kun SalMar som har fått tildeling. Denne prosessen gikk raskt fordi deler av prosjektet var godt kjent for Fiskeridirektoratet fra før.

Potensielt kunne man med utviklingstillatelser få en raus vekst i næringen innen rimelig tid, men de som håper på en rask behandlingsprosess, vil trolig bli skuffet. Fiskeridirektoratet har begrensede ressurser til å behandle alle søknadene som kommer inn, og det er en omfattende prosess.

Umulig å si hvor lang tid det vil ta
– Det er umulig å gi prognoser for hvor lang tid det vil ta med behandlingen av de ulike søknadene. Det har sammenheng med at søknadene er veldig forskjellige, både med hva de har som ide og hvor bearbeidet den ideen er, sier Jens Christian Holm, direktør for kyst og havbruksavdelingen ved Fiskeridirektoratet.

Han forklarer at de har lagt opp til en behandling som består av flere faser.

– Vi skal ha en innledende fase, for å se om søknaden er innenfor selve ordningen og tilfredsstiller grunnleggende kriterier. Så skal vi gjennom en omfattende dialog med søker for å bli enige om «kontrakten» eller hvordan prosjektet skal gjennomføres, i den perioden som tillatelsen gjelder. Avhengig av om de fyller «kontrakten» til prosjektet (målkriteriene) så vil de eventuelt kunne søke om å få konvertere dette til kommersielle tillatelser. Konverteringen er for å ta ned risikoen for selskapet som starter opp med prosjektet, forteller Holm.

Får aldri nok ressurser
Fordi det er innovasjon og nye konsept, har det krevd en helt annen måte å arbeide med søknader på sammenlignet med mer tradisjonelle tildelingsrunder. Nå har de omdisponert ressurser internt i direktoratet, men de kan aldri få nok ressurser.

– Oppdrett er kanskje Norges mest ekspansive og dynamiske næring. For å følge med, følge opp og ta fatt i alle de utfordringene som vi ser fra vårt ståsted, vil vi aldri få nok ressurser. Vi er nå i en tilstand hvor vi må gjøre ganske harde prioriteringer, sier Holm.

Han mener at behandlingsprosessen kunne gått raskere om de hadde mer ressurser, men han påpeker at det ikke er noen «quick fix» å bevilge mer penger.

– Skulle vi fått mer penger og ressurser vil det likevel ta tid å ansette folk og lære dem opp, understreker Holm.

Ikke overrasket
– Summen av antall omsøkte tillatelser sett opp mot kapasiteten i dagens oppdretts-Norge ligger på omtrent 20 prosent. Det er klart at det er et visst trykk, samtidig som det er en krevende behandlingsmåte som har kommet i kjølvannet av dette, sier Holm.

Han bekrefter, overfor iLaks, at det er den mest krevende måten å behandle søknader på som de noen gang har vært borte i.

– Om det er overraskende mye eller lite søknader kommer an på i hvilket perspektiv det vurderes. At det er stor interesse for denne ordningen, kommer ikke som noen overraskelse på oss, sier Holm.

Mange gode søknader
– Søknadene kan både være godt skrevet og godt gjennomtenkt. Vi må likevel gå inn og gjøre de vurderingene som følger av regelverket, før vi kan si noe om det vil kunne bli realiteter.

Han minner på om at det er viktig å huske på at også forvaltningen lærer i takt med behandlingsprosessen. Den typen vurderinger som må tas er langt mer teknisk kompetansekrevende enn de vi vanligvis har måttet gjøre før.

– Personer med teknologisk kompetanse er ikke de vi har flest av i Fiskeridirektoratet, sier Holm, som samtidig opplyser at Fiskeridirektoratet søker etter mer ingeniørkompetanse.

Flere utfordringer i horisonten
Holm påpeker viktigheten av det gjøres en skikkelig jobb.

– Hvis vi i forvaltningen ikke gjør det, vil ikke ordningen fylle sin hensikt. En sak er tildelingen, men siden det ôg skal være en prosjektperiode med omfattende testing og rapporteringer, så vil tilsynsarbeidet mens arbeidet pågår bli minst like krevende.

– Foreløpig har vi fokusert på kapasiteten for å kunne gjennomføre tildelingene, men etter hvert vil det også tilsynskapasiteten bli utfordrende. Men det vil på et tidspunkt kreve ressurser for å dekke begge disse behovene. Prosjektene kan ha en varighet på inntil 15 år, så det betyr at vi har en lang vei foran oss før de som er søkere nå, er ferdig med prøveperioden, sier Holm.

Taktskifte
Holm synes, på tross av at det er en krevende prosess, at det er en veldig spennende utvikling de nå ser.

– Her skal fiskerimyndighetene skape reelle endringer ved å ta i bruk et svært kraftig innovasjonsverktøy, og det er veldig spennende. Hvis vi klarer å sikre at ordningen fyller formålene og hensikten, så kan det bety et kjempemessig taktskifte, avslutter Holm.